Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Wold (FrP) [12:41:48]: (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken, Helsedepartementet og statsråden for å ha bidratt med informasjon, og alle de instanser og personer som har deltatt på høringer og gitt viktige bidrag for å forme dette til den saken vi nå skal debattere.

De foreslåtte endringene som kommer i alkoholloven, er en oppfølging av Meld. St. 30 for 2011–2012, Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, som ble behandlet i forrige stortingsperiode. Under behandlingen av denne saken sluttet en enstemmig helse- og omsorgskomité opp om utarbeidelse av nasjonale normerte krav ved brudd på alkoholloven.

Undersøkelser viser at kommunene ikke tar ut potensialet i alkoholloven. Selv om det avdekkes gjentakende brudd på loven, medfører det ikke nødvendigvis inndragning av bevilling. Manglende reaksjoner ved overtredelser fører til at useriøse aktører får et konkurransefortrinn på bekostning av sine seriøse konkurrenter. Det er derfor viktig å understreke at det er et felles mål for dette storting at alkoholloven skal håndheves.

Men det er en utfordring at kommunene praktiserer dagens regler ulikt, og at det også utøves veldig forskjellig skjønn i inndragningssaker. Målet med endringene er en bedre håndhevelse av alkoholloven samtidig som man skaper større grad av likhet, forutsigbarhet og rettssikkerhet for den enkelte bevillingshaver, uavhengig av hvilken kommune man driver næringsvirksomhet i.

Jeg vil berømme flere kommuner som har utviklet prosjekter for å begrense problemer med skjenking av alkohol, f.eks. Maks i Østfold, Salutt i Oslo og Ansvarlig alkoholservering i Kristiansand. Jeg har hatt møter med flere av disse aktørene, og det er imponerende hva de har fått til av resultater gjennom sin måte å møte utelivsbransjen på.

Jeg er opptatt av at disse prosjektene ikke skal forhindres fra videre funksjon, men at de skal få eksistere til fordel for næringen selv og for gjesters trygghet i møte med utelivet og samfunnet for øvrig. La meg være helt tydelig: Disse prosjektene er ønsket, de er hensiktsmessige, og de skal kunne videreføres også etter innføring av normerte regler for skjenking av alkohol.

Det er gledelig at vi har vært samstemte i komiteen om viktigheten av innføringen av normerte regler. Dette tydeliggjør kommunenes ansvar for å reagere ved brudd på bevillingsvilkårene og vil sikre likebehandling både innenfor den enkelte kommune og mellom kommunene samt bedre forutsigbarhet for skjenkestedene.

Selv om det er noen uenigheter i komiteen også, om graden av straffereaksjoner, er Fremskrittspartiet glad for at Stortinget i dag vil vedta endringene. For oss er det viktig at sanksjonene som blir gitt som følge av brudd på alkoholloven, altså prikkene som tildeles og eventuell inndragelse av bevillingen, skal stå i forhold til lovbruddet som begås. Samtidig er det viktig at vi ikke fratar folk levebrødet i urimelig lang tid, f.eks. som en følge av at en enkelt ansatt bryter alkoholloven, f.eks. som et resultat av at man er lurt ved bruk av falsk legitimasjon.

Jeg er derfor litt forundret over Kristelig Folkepartis forslag om å frata drivere i denne bransjen næringsgrunnlaget i inntil tre måneder ved første gangs overtredelse av bestemmelsen om skjenking av alkohol til mindreårige. Ikke nok med at Kristelig Folkeparti vil ta fra en utelivsbedrift næringsgrunnlaget i inntil 90 dager, i tillegg vil partiet at disse skjenkestedene også skal ilegges bøter. Jeg er glad dette forslaget ikke får flertall. Vi kan ikke husholdere slik med norske arbeidsplasser i en konkurranseutsatt næring. Jeg kan ikke se noen annen bransje som er utsatt for den samme risikoen for å miste næringsgrunnlaget fordi én enkelt ansatt gjør én feilvurdering.

Regjeringen har lyttet til faglige råd. Regjeringen har lyttet til bransjen. På denne bakgrunn har man økt antall prikker som resulterer i inndragning av skjenkebevillingen fra åtte til tolv, fra høringsrunden til lovforslaget, noe flertallet i komiteen stiller seg bak. Flertallet mener at forslaget om åtte prikker for første gangs salg og skjenking til mindreårige viser at dette er ett av de aller mest alvorlige bruddene som kan begås mot alkoholloven. Flertallet mener man heretter vil være bedre rustet for å gjennomføre riktige kontroller og ilegge riktige sanksjoner.

Ruth Grung (A) [12:46:34]: Denne saken handler om å gi kommunene et godt, og bedre, verktøy til å håndheve alkoholloven, slik at bevillingsordningen på en mer effektiv måte kan redusere problemer knyttet til alkoholbruk og samtidig skape større likhet, forutsigbarhet og ikke minst rettssikkerhet for den enkelte bevillingshaver, uavhengig av hvilken kommune man driver næringsvirksomhet i.

Arbeiderpartiet mener at et prikktildelingssystem med normerte regler vil føre til en betydelig forenkling av kommunens saksbehandling. I tillegg – og det er viktig for Arbeiderpartiet – vil prikktildelingssystemet gi økt konkurransefortrinn til de seriøse aktørene i utelivsbransjen. Vi mener at et prikktildelingssystem uten problemer lar seg kombinere med andre bransjetiltak som er basert på tverretatlig samarbeid og dialog med næringen, slik som f.eks. Salutt i Oslo, Maks i Østfold og Ansvarlig alkoholservering i Kristiansand.

I alle kommuner, og kanskje spesielt i storbyene, er det viktig at kontroll utføres av personer med god kompetanse, som er i stand til å utøve det krevende skjønnet som slike tilsyn krever. Flere kommuner har gitt god tilbakemelding på den bistanden de får fra Helsedirektoratet, og det er viktig at forskriften blir tydelig for alle parter, sånn at det også blir et godt verktøy.

Arbeiderpartiet er bekymret dersom det medfører riktighet at under halvparten av kommunene gjennomfører minstekrav til kontroll, og vi forventer at ministeren følger dette opp i evalueringen. Arbeiderpartiet har også merket seg tilbakemeldingen fra NHO om at det er problemer med bruk av falsk legitimasjon blant mindreårige. Deres erfaring er at det mangler oppfølging fra politiet når det gjelder anmeldelser av dokumentforfalskning. Vi forventer at regjeringen gir tydelige signaler, og her må politiet delta aktivt i arbeidet med å redusere både misbruk av legitimasjon og rusmisbruk.

Der Arbeiderpartiet derimot skiller seg fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er når det gjelder konsekvensene av de mest alvorlige enkeltlovbrudd, slik som skjenking av mindreårige. Arbeiderpartiet viser til de gode erfaringene fra Trondheim og Bergen, der slike brudd medfører umiddelbar inndragning av skjenkebevilling. Vi mener det foreslåtte reaksjonsnivået er for lite strengt til å gi ønsket effekt, og det er viktig med tydelige signaler om hvilket ansvar man har som bevillingshaver. Vi følger derfor opp erfaringene fra Trondheim og Bergen og det som ble faglig anbefalt for denne saken da den ble sendt ut på høring. Vi mener at grensen for inndragning bør reduseres fra tolv til åtte prikker og støtter ellers vektingen av lovbrudd og antall prikker.

Jeg fremmer forslaget som Arbeiderpartiet har sammen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [12:49:49]: Dette lovforslaget er med på å sikre likebehandling av inndragning av bevilling ved overtredelse av alkohollovens regler. Målet med endringene er en bedre håndhevelse av loven, og at bevillingsordningen skal bidra til å redusere problemer i utelivsbransjen knyttet til alkoholbruk. Statens institutt for rusmiddelforskning har vist at det er få kommuner som foretar inndragning, sett i sammenheng med antall overtredelser. Det er ulik praksis, og det kan føre til at useriøse aktører faktisk får et konkurransefortrinn, slik reglene er i dag. Det er ikke bare det at reglene praktiseres ulikt, men det er også stor skjønnsutøvelse i tolkning av reglene. Dette forslaget følger opp regler som kom i Meld. St. 30 for 2011–2012, Se meg! En helhetlig ruspolitikk. Lovforslaget inneholder et prikktildelingssystem hvor ulike brudd blir tildelt et visst antall prikker.

Det er kommunene som tildeler skjenkeløyve, og dette skal skape en mer effektiv oppfølging og ikke minst en forenkling av saksbehandling. Det er bra at flere kommuner har tatt tak i problemer knyttet til skjenking av alkohol, og har utviklet gode prosjekter. Det er også kommentert av representanter tidligere her, bl.a. det arbeidet som skjer i Oslo, Maks i Østfold og Ansvarlig alkoholservering i Kristiansand. Det er prosjekter hvor næringslivet har et godt samarbeid med aktørene, og det legges mer vekt på veiledning og informasjon til innehavere av skjenkesteder. Jeg vil spesielt framheve Kristiansand kommune, som har fått svært gode resultater ved å gjennomføre en veiledningsbasert kontroll i utelivsbransjen.

Kommuner som har disse prosjektene, er veldig opptatt av at det nye systemet ikke skal komme i veien for at de kan fortsette med denne veiledningsbaserte kontrollen. Virke og NHO Reiseliv har uttrykt bekymring for at det ikke skjer. Men nå skal dette evalueres, og det er også viktig at evalueringen ser på disse kommunene som har prosjekter med veiledningsbaserte kontroller, og hvordan dette blir fulgt opp i forhold til kontroller rettet inn mot prikktildelingssystemet.

I høringer har det kommet flere innspill om selve systemet – på opptjeningstid, på inndragning av bevilling og på antall prikker for de ulike forseelsene. Det er uenighet i komiteen om en del av dette. Men vi støtter forslaget om to års opptjeningstid for prikktildeling. Det legges opp til minst to kontroller og i snitt seks kontroller i løpet av perioden. Det vil da være mulig å se om det har skjedd en positiv utvikling på det aktuelle skjenkestedet. Vi støtter også en minstereaksjon på inndragning i én uke.

Jeg vil si at både Senterpartiets forslag til reaksjonsnivå og også Kristelig Folkepartis forslag om tre måneders inndragning ved skjenking av alkohol til mindreårige i realiteten betyr at bedriftene vil gå konkurs. Dette rammer ikke bare utelivsbransjen i store byer. Det er kanskje det minste problemet. Det største problemet er i turistdestinasjoner og distriktskommuner. Jeg vil påpeke at i Hallingdalsregionen er det en årlig omsetning på over 600 mill. kr. 33 pst. av dem som er sysselsatt, er sysselsatt i reiselivsbransjen Det er en utsatt og sårbar bransje, og det er derfor riktig å ha reaksjoner som, når de skal være like over hele landet, ikke slår beina under bransjen.

Alle vet i dag at skjenking av mindreårige er forbudt. Det er kanskje greit å minne Stortinget om at 10–15 pst. av skjenking faktisk foregår på utesteder. Det store konsum av alkohol er jo i den private sfære, og det er den som utgjør den største trusselen for folkehelsen. Mindreåriges alkoholdebut er sjelden på utesteder, men gjerne i vennegjenger.

Vi mener åtte prikker er en streng reaksjon – det er fire prikker til en mister bevilling. Det vil være skjerpende. Vi er glad for at denne loven kommer, ikke minst fordi det vil avhjelpe kommunene i avbyråkratiseringsprosjektet, og det vil sikre en lik behandling i Norge.

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:54:54]: Kristelig Folkeparti mener at innretningen med et prikksystem i lovforslaget er et system som kan bidra til at kommunene følger opp lovens intensjon om en restriktiv alkoholpolitikk, og redusere problemer og skader som er knyttet til alkoholbruk.

Det er den store gruppen med moderat alkoholforbruk som forårsaker mest skade, sykdom og jobbfravær i det norske samfunnet. Alkoholmisbruk og overforbruk har store kostnader for enkeltmenneske, samfunn og arbeidsliv.

Regjeringen har i sin folkehelsemelding sluttet opp om Verdens helseorganisasjons mål om å redusere omfanget av skadelig bruk av alkohol med 10 pst. innen 2025. Prikksystemet kan være en liten brikke i dette systemet – for å minske og å forebygge, og, ikke minst, få en folkehelseeffekt. Det er viktig at lovens intensjon om en restriktiv alkoholpolitikk håndheves. Da blir dette prikksystemet kjempesentralt – et system som i større grad vil likebehandle bevillingsinnehavere.

Undersøkelser viser at kommuner i dag ikke tar ut det potensialet som ligger i alkoholloven. Samtidig er det ganske mange kommuner som har gjort en formidabel jobb for å ha en restriktiv alkoholpolitikk. Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av at dette nye systemet, denne lovendringen, ikke må forhindre at godt fungerende systemer kan fortsette.

Så hører jeg at det er mange som reagerer på Kristelig Folkepartis standpunkt når det gjelder servering av alkohol til mindreårige og åpenbart berusede personer. Servering av alkohol til mindreårige og åpenbart berusede personer er utbredt. Vi vet at Juvente hadde en undersøkelse – nettopp som representanten Ørmen Johnsen sa. De gikk i butikker for å kjøpe alkohol, hadde med seg lovlig legitimasjon og fikk likevel kjøpe, for det ble ikke spurt etter legitimasjon. Når en vet hvor viktig det er å gjøre debutalderen høyest mulig for å regulere senere forbruk og å hindre et misbruk, er det viktig og riktig at dette håndheves på en skikkelig måte.

Derfor mener Kristelig Folkeparti at skjenking av mindreårige er en grov overtredelse. Vi reagerer på regjeringens forslag, som innebærer at noen kommuner som har bitt i det sure eplet og gjort kravene til dette strengere, i praksis nå opplever en liberalisering. Dette har man faktisk oppnådd i noen av de største byene og i de største kommunene. Kristelig Folkeparti mener oppriktig at det skal være nulltoleranse for å skjenke mindreårige. Vi mener at det er et stort ansvar å ha en skjenkebevilling. Jeg tar derfor opp forslag nr. 4, som Kristelig Folkeparti har alene, og forslagene nr. 2 og 3, som Kristelig Folkeparti har sammen med andre.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) [12:58:24]: Normerte reglar for inndraging av bevilling vart etterlyst ved behandlinga av rusmeldinga Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, i 2013, der eit samla storting bad om nasjonale krav til kommunane sine reaksjonar ved brot på alkohollova. Det er dokumentert at det er store utfordringar i kommunane knytte til overskjenking og sal til og skjenking av mindreårige, at det er til dels store variasjonar mellom kommunar, og at normerte reglar med eit prikktildelingssystem ville kunna bidra til større etterleving og handtering av alkohollova i alle kommunar. Enkelte bykommunar har allereie innført eit prikktildelingssystem, og det er gode erfaringar med dette.

Etter forslag frå Helsedirektoratet sende Helse- og omsorgsdepartementet på høyring eit forslag om normerte reglar for inndraging av bevilling ved brot på alkohollovas reglar – så langt vel og bra. Problemet er at Høgre–Framstegsparti-regjeringa har fremja eit forslag til normerte reglar for Stortinget som er endra på vesentlege punkt i forhold til høyringsutkastet. I praksis betyr det at dei største byane, som allereie har tatt i bruk eit prikktildelingssystem, no må liberalisera handhevinga betrakteleg og akseptera at næringsdrivande skal kunna overskjenka fleire og/eller skjenka alkohol til fleire mindreårige utan at det vil føra til inndraging av bevillinga som i dag. Ved å endra på det vesentlege punktet om kor mange prikkar som skal til før ein mistar bevillinga, har reaksjonsnivået vorte vesentleg lågare enn det som Helsedirektoratet meinte var rett, for heile grunnlaget for denne saka er at ein innfører eit reaksjonsnivå som er såpass høgt at det vil få konsekvensar som gjer at ein vil få ei etterleving av reglane. Vi meiner at det føreslåtte reaksjonsnivået er altfor lågt til å få ønskt effekt.

Eit forslag frå Arbeidarpartiet som Senterpartiet er med på, der vi føreslår at reaksjonsnivået for kva som skal til for å mista ei skjenkebevilling, skal setjast til åtte prikkar og ikkje tolv, som er føreslått av regjeringa. Dersom det forslaget fell – og det ser det ut som det gjer – kjem Senterpartiet til å røysta imot heile lovproposisjonen. Igjen ser vi at det er Venstre som skaper fleirtal for regjeringas alkoholliberale forslag. Lista har etter kvart begynt å verta lang.

Ei bevilling skal vera lett å mista, heiter det, og dét har vore eit godt råd å følgja ute i kommunane. No overstyrer Stortinget dei største bykommunane og pålegg kommunepolitikarar å gjera det vanskelegare å mista skjenkebevillinga – og det sjølv om det handlar om dei aller mest alvorlege brota på alkohollova, som skjenking av overstadig rusa personar og skjenking til mindreårige.

Senterpartiet meiner at skjenking til mindreårige og skjenking til overstadig rusa personar skal føra til inndraging av skjenkebevillinga – det bør vera heilt klart. Vi meiner at reaksjonsnivået må vera høgt nok til å stadfesta alvorsgraden ved brot på regelverket. Vi føreslår også ein del mindre endringar i innretninga på forslaget, bl.a. at inndraginga bør setjast til to veker og ikkje éin, og ein del andre, mindre endringar som det står om i innstillinga.

Med dette fremjar eg Senterpartiet sine forslag i saka, og som sagt: Dersom forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet fell, kjem Senterpartiet ikkje til å støtta denne lovproposisjonen.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [13:03:46]: Saken vi diskuterer i dag, har sin bakgrunn i et enstemmig storting, og det er honnør til regjeringa, som leverer et system som blir mer enhetlig over hele landet.

Når det gjelder prikksystemet og reaksjonsgrader på det, ser Venstre det som viktigst nå at dette får en bredest mulig oppslutning i alle kommuner, og at vi får en så enhetlig oppstart som mulig. Det har ikke vært noe mål for oss å gjøre det regelverket strammest mulig i en startfase. Dette er for noen kommuner en ganske stor oppgave å gå i gang med, for andre kommuner er det en ikke fullt så omfattende oppgave. Og så er det noen få, store kommuner som er i gang med noen forsøk.

For Venstre har det vært viktig ikke å skape et trippelbyråkrati som skal regulere skjenkebevillinger og inndragninger. Dette er et system som må gå seg til for kommunene de neste årene.

Senterpartiets Kjersti Toppe sier igjen at også dette er en liberalisering av alkohollovgivningen. Tvert imot, det er faktisk å etablere et nytt regime, og det er vanskelig å forstå hva som ligger i begrunnelsen for den påstanden. Ved gjentatte anledninger ramser Senterpartiet opp en lang liste. Men når en ser på de siste åtte årene og hva som virkelig skapte økt omsetning, f.eks. taxfree-salg, er det jo den storstilte etableringen på Gardermoen, som den rød-grønne regjeringa sto for. Det er lett å mene noe når en er i opposisjon, og så har en tydeligvis ikke alltid så mye innflytelse når en sitter i posisjon.

Venstre støtter forslaget, slik som regjeringa legger det fram. Det er et fleksibelt regelverk som det er mulig å stramme inn på underveis dersom behovet skulle komme for det. Det er bra med et sånt både prikk- og strikksystem at det er fleksibelt, og der ulike kommuner kan ha ulike behov de neste årene. Det viktigste er at vi nå har fått etablert et system et samlet storting har vært for, og vi ser fram til innføringen av det.

Audun Lysbakken (SV) [13:06:54]: Det er gledelig at vi får på plass denne typen nasjonalt regelverk, og jeg vil gi honnør til regjeringen for å følge opp det som Stortinget tidligere har sluttet seg til. Jeg tror vi gjennom et nasjonalt regelverk av denne typen kan få en mer effektiv håndtering av skjenkepolitikken, en mer enhetlig håndtering, og forhåpentlig også klare å slå ned på dem i bransjen som driver på en useriøs måte, på en bedre måte enn det mange kommuner har klart til nå.

SV har imidlertid vært med på å fremme noen forslag som vi mener ville gjort denne saken bedre egnet til å oppnå nettopp dette. Vi mener for det første at kriteriene for inndragning av bevilling er noe for forsiktige i regjeringens forslag. Derfor vil vi støtte forslaget om at det skal være åtte og ikke tolv prikker som skal føre til inndragning av skjenkebevillingen, og også forslaget om å øke opptjeningstiden, slik at det faktisk blir en større reell mulighet for inndragelser ved brudd på reglene. Vi er nok også redd for at med de endringene regjeringen har gjort, vil det i praksis bli mange forseelser som aldri får noen konsekvens.

Jeg husker fra min tid i lokalpolitikken at det var et ofte gjentatt mantra fra høyresiden at skjenkebevilling skulle være lett å få og lett å miste. Jeg synes for så vidt det er et greit prinsipp, men da må vi ha med «lett å miste»-biten også, og jeg mener nok at Stortinget burde strammet noe til for å sørge for at det faktisk skal være lett å miste bevillingen hvis en overtrer de reglene vi er enige om at skal gjelde.

På ett punkt har SV skilt lag fra alle de andre partiene, og det er at vi ønsker å høyne betydningen av gjentatt diskriminering i dette regelverket. Vi mener det burde utløse ikke bare to prikker, som regjeringen har foreslått, men åtte prikker. Det vil jeg gjerne forklare.

Jeg mener for det første at det er positivt at regjeringen har sørget for at diskriminering er inne i dette regelverket, og det trenger ikke være en selvfølge, for vi ser også at det ikke er i alkohollovens kjerneområde. Men det er likevel et kjerneområde for oss som politikere, for det er et viktig samfunnsspørsmål. Det er viktig ikke å undervurdere betydningen av den følelsen av avvisning som ungdom som er født og oppvokst her i landet, får når de blir avvist i døren på utesteder bare på grunn av sin hudfarge eller på grunn av sin funksjonshemning. Nettopp fordi vi mener det er så viktig, og fordi det er så få muligheter til å slå ned på den typen diskriminering, mener vi vi burde brukt denne muligheten i enda større grad. Vi skal huske på at det er gjentatte tilfeller av diskriminering vi snakker om, som vil utløse prikkbelastning. Det kan være vanskelig å dokumentere, og når det i tillegg bare vektlegges med to prikker, frykter jeg at det i praksis vil få liten konsekvens.

Så er jeg også litt bekymret for signaleffekten av at den typen forseelse skal vektes så pass mye lettere enn andre ting knyttet til skjenking, som selvfølgelig er i kjerneområdet for alkoholloven, men som i den store sammenheng kanskje er mindre alvorlig. Derfor mener vi at terskelen for å slå ned på diskriminering i dette forslaget er for høy, og fremmer forslag om at gjentatt diskriminering skal møtes med reaksjon på åtte prikker. Det ville være et effektivt og veldig viktig steg for diskrimineringsvernet i Norge.

Med det tar jeg opp det forslaget SV har satt fram i innstillingen.

Presidenten: Representanten Audun Lysbakken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bent Høie [13:11:45]: Jeg viser til en enstemmig innstilling til rusmeldingen fra 2012 der komiteen støttet utarbeidelse av nasjonale krav til kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven. Regjeringen har fulgt opp og utarbeidet et forslag til en ny bestemmelse i alkoholloven. Den hjemler nye forskriftsbestemmelser om normerte regler for inndragning av bevilling ved overtredelse av alkoholloven. Endringen skal tydeliggjøre kommunenes ansvar for å reagere ved brudd på bevillingsvilkårene og sikre likebehandling av bevillingshavere. Jeg er glad for at innstillingen viser at den enstemmigheten som var i 2012, er videreført i hovedlinjene i forslaget.

Vi foreslår å innføre et prikktildelingssystem hvor ulike brudd blir tildelt et visst antall prikker, og hvor et gitt antall prikker i løpet av to år vil føre til inndragning av bevilling i minst én uke. Et nasjonalt, obligatorisk prikktildelingssystem vil føre til mer effektiv oppfølging av regelbrudd og forenkling av kommunens saksbehandling. Klare nasjonale regler vil sikre likebehandling for skjenkestedene og føre til likere konkurranseforhold for bevillingshavere på tvers av kommunegrensene. Dette vil gi gode rammebetingelser for seriøse aktører.

Vi vet at kommunene reagerer ulikt overfor serveringssteder ved brudd på alkoholloven. Det er alvorlig når et serveringssted bryter alkoholloven, og nasjonale krav vil tydeliggjøre kommunenes ansvar for å reagere.

Lovendringen gir hjemmel for å gi forskriftsbestemmelser som innfører et prikktildelingssystem ved brudd på alkohollovens regler. Ved brudd på regler i alkoholforskriften og alkoholloven vil bevillingshaver bli tildelt et visst antall prikker. Ved opptjening av tolv prikker i løpet av en toårsperiode vil bevillingen bli inndratt i minst én uke.

Flertallet av høringsinstansene har støttet forslaget om innføring av et slikt normert system. Blant dem som ikke støtter innføring av systemet, finner vi kommuner og næringsaktører som allerede har tatt initiativ for å begrense problemer som særlig oppstår i forbindelse med skjenking av alkohol. De viser til at de har satt i gang prosjekter hvor samarbeid og dialog mellom bransje, politi og bevillingsmyndigheter står sentralt. Disse aktørene uttrykker bekymring for hvorvidt innføring av et normert system vil gjøre det mulig å fortsette med arbeidet som er satt i gang.

Jeg ser positivt på tiltak der kommuner samarbeider med politi og bransje for å redusere problemer knyttet til skjenking av alkohol. Dialogbasert samarbeid mellom de involverte aktørene er nødvendig for å skape et godt grunnlag for ansvarlig alkoholservering og et trygt uteliv. Jeg mener imidlertid at det ikke er noen motsetning mellom veiledning og dialog på den ene siden, og tydelige reaksjoner når regelverket ikke overholdes, på den andre siden. Utover kontrollene som gjennomføres i henhold til alkohollovens bestemmelser, står kommunene fritt til å gjennomføre samtaler og veiledende besøk hos skjenkestedene. I slike tilfeller vil ikke prikktildelingssystemet komme til anvendelse.

Høringsinstansene har hatt forskjellige oppfatninger av hvor mange prikker ulike brudd skal tildeles, og hvor lang opptjeningstiden bør være. Jeg mener vi har lagt oss på et fornuftig nivå. Forslaget ivaretar behovet for å sikre en ansvarlig alkoholhåndtering og hensynet til de næringsdrivende og de ansatte i næringen. Nivå og opptjeningsperiode vil fastsettes i alkoholforskriften. Det er allerede gjort endringer i alkoholforskriften som pålegger kontrollører å ta kunnskapsprøven i alkohol, og at alle skjenkekontroller må gjennomføres med to kontrollører.

Samlet mener jeg disse endringene vil gi større grad av likebehandling av de næringsdrivende og tydeliggjøre kommunens ansvar for å reagere ved brudd på alkoholloven.

Jeg vil også gi en kort kommentar til representanten Toppes innlegg, der det ble sagt at Senterpartiet vil stemme mot forslaget og nærmest framstiller det som en liberalisering av alkohollovgivningen. Det er det ikke. Selv om en her har funnet en annen avveiing mellom f.eks. prikker enn det som var i det opprinnelige forslaget, innebærer dette en større sannsynlighet for at skjenkebevillingene til aktører som ikke forholder seg til loven, kommer til å bli inndratt, og inndratt på en tydeligere måte – f.eks. knyttet til at inndragning ikke lenger legges til perioder der det uansett er lite skjenking, slik en har sett noen eksempler på fra enkelte kommuner.

Det er ingen tvil om at denne lovendringen, og oppfølgingen gjennom forskrift, vil innebære en tydeligere håndtering av en viktig lov overfor en viktig næring. Å prøve å framstille dette som en liberalisering av alkohollovgivningen, mener jeg derfor er direkte feil.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [13:16:55]: Et av målene med denne endringen er å redusere problemene knyttet til alkoholbruk. Da har vi en utfordring med at kommunene mangler kunnskap om utviklingen av rusutfordringer i ulike befolkningsgrupper, når det gjelder voldsepisoder osv. Det er lite effektivt å sette i gang tiltak når du famler i blinde og ikke vet hvordan tiltak virker og hva som er hovedutfordringen. Så spørsmålet til helseministeren er om han vil jobbe videre med å utvikle bedre indikatorer – spesielt knyttet opp til folkehelseindikatorer – slik at kommunene ser utviklingstrekkene og kan sette inn rette tiltak.

Statsråd Bent Høie [13:17:36]: Det er Folkehelseinstituttet som utarbeider folkehelseindikatorer, og som også lager årlige oversikter til kommunene som de kan bruke i sitt folkehelsearbeid – brutt ned på den enkelte kommune. Jeg er opptatt av å styrke rusforskningen og ruskompetansen i Folkehelseinstituttet, og det er derfor vi i det nylig framlagte reviderte nasjonalbudsjettet foreslår å samle rusforskningsmiljøet ved SIRUS med rusforskningsmiljøet ved Folkehelseinstituttet. Det gir et grunnlag for mer ressurser til rusforskning og knytter disse kompetansemiljøene sammen. Det kan brukes nettopp til å styrke arbeidet som Folkehelseinstituttet gjør på dette området opp mot kommunene.

Ruth Grung (A) [13:18:24]: Jeg tror det er bred enighet i Stortinget om at rus er et område som skal opprioriteres, og at mange av utfordringene er lokale. Når vi får den klare tilbakemeldingen om at dette gjennomregulerte området mangler data som kan gi oss grunnlag for å vite hvor man skal sette kreftene inn, er spørsmålet nok en gang: Vil helseministeren anmode Folkehelseinstituttet om å lage bedre folkehelseindikatorer, slik at kommunene kan følge opp nettopp rusfeltet?

Statsråd Bent Høie [13:18:54]: Hva vi kommer til å be Folkehelseinstituttet om neste år, har jeg ikke avklart ennå, så det spørsmålet må jeg få komme tilbake til.

Kjersti Toppe (Sp) [13:19:15]: I folkehelsemeldinga har regjeringa sett eit mål om å redusera omfanget av skadeleg alkoholbruk med 10 pst. innan 2025. Det er eit tydeleg mål, og det er eit ganske omfattande og vanskeleg mål å nå fordi ein hittil ikkje har klart å redusera desse skadane.

Eg merkar meg at regjeringa har levert fleire saker om alkohol til Stortinget, men det går på utviding av taxfree-kvoten og på liberalisering av Vinmonopolet sine opningstider, og forslag frå Stortinget om å skrenka inn, som innhaldsmerkinga, har vorte stemt ned. Kva slags saker vil statsråden koma med til Stortinget for at ein skal nå målet om 10 pst. reduksjon i skadeleg forbruk av alkohol?

Statsråd Bent Høie [13:20:19]: Denne saken er en av de sakene som nettopp går på å sikre en bedre oppfølging av alkohollovens bestemmelser når det gjelder skjenkesteder. Så er ikke jeg enig i representantens framstilling av de forslagene som ellers er kommet fra regjeringen på dette området. Det å ha et vinmonopol er ut fra denne regjeringens syn et avgjørende virkemiddel i alkoholpolitikken som også ligger fast i samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg mener at det å kontinuerlig modernisere Vinmonopolet er nettopp en av årsakene til at en fortsatt har en stor oppslutning om det alkoholpolitiske virkemidlet. Hadde Vinmonopolet i dag sett ut sånn som det gjorde for 20 år siden, er jeg sikker på at vi i denne sal hadde hatt en diskusjon om å avvikle Vinmonopolet.

Når det gjelder forslaget om endringen som er gjort på taxfree-området, er det knyttet opp mot et annet viktig folkehelsemål, nemlig å redusere bruken av tobakk, og forutsetningen for økningen er at en bytter inn tobakkskvoten i alkohol.

Audun Lysbakken (SV) [13:21:40]: Jeg er som sagt positiv til at statsråden har tatt inn diskriminering som én av de faktorene som kan utløse prikkbelastning, men jeg mener at terskelen i utgangspunktet er for høy og frykter at det vil få liten effekt. Jeg regner ikke med at statsråden vil snu i det spørsmålet her og nå, men det som det hadde vært fint å få et svar på, er hvordan regjeringen nå tenker å følge med på utviklingen i dette systemet, og om det vil være aktuelt for statsråden å revurdere vektingen mellom de ulike prikkgrunnlagene hvis det f.eks. viser seg at dette med diskriminering får lite å si i praksis for dem som blir tatt for gjentatt diskriminering.

Statsråd Bent Høie [13:22:25]: Formelt sett beslutter Stortinget i dag hjemmelsgrunnlaget for forskriften. Så er det regjeringen som fastsetter innholdet i forskriften og dermed prikknivået bl.a. Men vi syntes det var riktig – siden det er første gang det skjer – at forskriften, prikksystemet og alt det andre ble grundig beskrevet i proposisjonen, sånn at en fikk en god diskusjon også i Stortinget om det og signaler tilbake om dette. Når dette ligger i en forskrift, er det selvfølgelig alltid muligheter for den til enhver tid sittende regjering å gjøre vurderinger underveis av vektingen, ut ifra de erfaringene man får. Men jeg tror det er lurt å høste erfaringer over en viss tid før en gjør justeringer, og at dette blir et system som folk har tillit til over tid.

Når det gjelder spørsmålet om diskriminering, var representanten selv inne på avveiningen i sitt innlegg. Dette er ikke i kjernen av alkohollovens bestemmelser, men det er allikevel et viktig samfunnsspørsmål. Jeg har tro på at når man nå innfører en reaksjon på dette – som i realiteten ikke har vært så tydelig før – vil det ha en god effekt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [13:23:46]: Eg har behov for ei oppklaring. Representanten frå Venstre, Kjenseth, seier at dei ikkje ønskjer å gå inn for normerte reglar som er så stramme som mogleg, i ein startfase. Sånn som eg oppfattar det, er det ikkje det denne saka handlar om – det er nærmast omvendt – fordi dei store byane som i dag har erfaring med løyvingssystemet, opplever at dei må liberalisera regelverket sitt og løysa opp. Det er det eg reagerer på. Andre kan meina at det er motsett, men eg meiner og fastheld at dette er ei liberalisering.

Eg vert òg imøtegått på at dei alkoholsakene vi har hatt i Stortinget, ikkje er ei liberalisering. Men då er vi altså ueinige. Eg meiner at å auka taxfree-kvotane er ei liberalisering. Når ein aukar og utvidar opningstidene for Vinmonopolet, meiner eg at det er ei liberalisering. Når Stortinget røystar imot innhaldsmerking av alkohol, meiner eg det ikkje er positivt. Når ein òg røystar imot at Vinmonopolet skal overta taxfree-ordninga, er det òg ei negativ sak for å oppnå det som er alkohollovas formål, nemleg å redusera skadelege verknader av alkohol og redusera forbruket i befolkninga.

Eg kan òg forstå at enkelte reagerer på at Senterpartiet røystar imot heile lovproposisjonen, men det er vi veldig bevisste på. Vi var ein pådrivar for denne saka då vi sat i regjering, for det er eit utruleg viktig verkemiddel. Og desto meir skuffa vart vi då denne saka kom frå regjeringa, for når ein endrar på vesentlege punkt, og når ein senkar reaksjonsnivået og hevar grensa for talet på prikkar, vert reaksjonsnivået så lågt at forslaget undergrev sjølve formålet med å innføra normerte reglar for inndraging av løyve, og det bygger ikkje opp under alkohollovas formål. Eg registrerer at det heller ikkje var vilje i komiteen til å forhandla om dette, fordi ein har støtte frå Venstre.

Ketil Kjenseth (V) [13:26:42]: Til siste innlegg fra Kjersti Toppe: Når det gjelder de store byene, så er jo flere av dem inne i pågående prosjekter som ligner på det vi innfører nå, og de har bedt om at de, i den siste fasen av det, ikke nødvendigvis pålegges et nytt – og dermed får tre systemer å forholde seg til. Det har jeg respekt for, at de skal få gjennomføre de prosjektene de er i gang med. Det vil også være en gevinst for dem som skal i gang, for om de ikke er helt like, så er det ganske like verktøy de benytter seg av. Og det med dialog er et av de viktige verktøyene her, og det er en ny tilnærming til å gjennomføre reaksjoner, også straffereaksjoner.

Når det gjelder alkoholkonsumet i Norge: Det vi helt sikkert vet, er at Vinmonopolets omsetning går ned. Og så vet vi ikke, så altfor godt, om denne nedgangen blir erstattet hundre prosent av den enorme veksten vi har hatt på Gardermoen knyttet til taxfree-salget, som den rød-grønne regjeringa la til rette for der. Vi kommer ikke utenom at det er det store volumet som har overtatt – eller i hvert fall som har vokst fram. Det andre er alkoholomsetningen i Sverige, grensehandelen. Og så har vi fortsatt en del smugling. Dette er sammensatt. Det som gjenstår å se, er om åpningstider vil gjøre noe med den totale omsetningen og det totale forbruket. Det gjenstår å se. Og det jo blir spennende, hvis alkoholomsetningen på Vinmonopolet går ned – til tross for utvidede åpningstider. Da har vi bare gitt Vinmonopolet, og kundene, totalt sett et bedre servicetilbud – og det er en litt annen debatt.

Det er mange virkemidler å diskutere framover, men jeg synes at Senterpartiet i hvert fall bør forholde seg til det de har vært med på å legge til rette for selv. Det vi gjør i dag, er på initiativ fra Senterpartiet i forrige regjering, og da synes jeg det er merkelig at en ikke støtter opp om å innføre et slikt system, litt uavhengig av straffereaksjonene.

Olaug V. Bollestad (KrF) [13:29:32]: Jeg har bare lyst til å klargjøre noe, for det ble sagt fra talerstolen at Kristelig Folkeparti sier «tre måneder». Vi sier: «inntil tre måneder». Det vil være differensiert, ut fra alvorlighetsgraden.

Så kan jeg gi en stemmeforklaring på hvorfor Kristelig Folkeparti likevel velger å stemme for denne saken: Vi har vært enstemmige om å få et prikksystem. Så er vi uenig i antall prikker, og det er fordi, som vi også har hørt fra denne talerstolen, at de byene som har sine prosjekter, skal få lov til å fortsette. Det betyr at da kan en faktisk beholde den muligheten som ligger i de store byene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.