Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn Erik Vinje, vedtatt til fremsettelse av Anders Anundsen, om endring i Grunnloven § 80 (retting av en språklig feil) ((Innst. 131 S (2014–2015), jf. Dokument 12:20 (2011–2012)))

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i Grunnloven §§ 4 og 16 (om forholdet stat/kirke), og om grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland og Rannveig Kvifte Andresen om endringer i Grunnloven §§ 2, 4 og 16 (endelig avskaffelse av statskirkeordningen) ((Innst. 21 S (2014–2015), jf. Dokument 12:8 (2011–2012) og Dokument 12:24 (2011–2012)))

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter, romertall X (forbud mot dobbeltstraff) og romertall XXIV (domstolenes prøvingsrett) ((Innst. 263 S (2014–2015), jf. Dokument 12:30 (2011–2012)))

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om endring i Grunnloven § 97 (unntak fra tilbakevirkningsforbudet for handlinger som var straffbare etter folkeretten) ((Innst. 261 S (2014–2015), jf. Dokument 12:36 (2011–2012)))

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om Telenors håndtering i VimpelCom-saken og Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse i Telenor ((Innst. 260 S (2014–2015)))

Innstilling fra næringskomiteen om endringar i lov om Enhetsregisteret m.m. (registrering av sameigarar m.m.) ((Innst. 274 L (2014–2015), jf. Prop. 87 L (2014–2015)))

Interpellasjon fra representanten Bård Vegar Solhjell til justis- og beredskapsministeren:
«I år er det 70 år siden frigjøringen av Norge, noe som skal markeres med stolthet og glede. Det er imidlertid også viktig å vie oppmerksomhet til dem som havnet på skyggesiden i den norske etterkrigstida. 55 000 nordmenn var medlemmer av NS, langt flere er barn av dem. I likhet med krigsbarna har mange av disse barna blitt utsatt for mobbing, trakassering og isolering både i barndommen og senere i livet. Mange av dem har fått psykiske helseplager og nedsatt livskvalitet. De har opplevd dette ene og alene fordi de er barn av sine foreldre. I motsetning til krigsbarna, har NS-barna aldri fått noen offisiell unnskyldning for den uretten de ble utsatt for. De ble så vidt nevnt under 50-årsjubileet for krigens slutt, men har aldri fått noen tydelig formell beklagelse.
Vil regjeringen i anledning 70-årsmarkeringen i år komme med en offisiell unnskyldning for den uretten de har lidd?»

Interpellasjon fra representanten Michael Tetzschner til justis- og beredskapsministeren:
«Ifølge oppslaget i Aftenposten den 2. mai i år er sikkerhetssituasjonen ved Oslo Sentralstasjon meget bekymringsfull. Det hevdes at politiet over lengre tid ikke har prioritert området, at det er utrygt for publikum å ferdes der og at vekterne rapporterer om daglige ran og voldsepisoder. Oslo Sentralstasjon er også et trafikknutepunkt for illegale ankomster til landet og er dessuten blitt et vanlig tilholdssted for voldelige ungdomsgjenger, særlig i helgene. Dette er nå en vanskelig situasjon for både publikum og vektere som ikke har politimyndighet.
Hvordan ser statsråden på stasjonering av politi på Oslo Sentralstasjon på varig basis?»

Interpellasjon fra representanten Jan Bøhler til justis- og beredskapsministeren:
«Både den sittende og forrige regjering har utarbeidet handlingsplaner og veiledere mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og det drives et omfattende arbeid landet rundt for å følge opp dette. Samtidig melder media at antallet personer fra Norge som er i Syria og kriger sammen med IS og andre terrorgrupper, er økende og kan ligge rundt 150. Spørsmålet er om vi har funnet arbeidsformer hvor vi når godt nok ut til de miljøene og personene som kan være mest utsatt for forsøk på rekruttering – og om vi har gode nok virkemidler når det skal settes inn tiltak. Det fins mange aktører som vil bidra, men det er også mange ting som begrenser et nært samarbeid. Det blir viktig å diskutere erfaringer og forbedringer underveis og ta utgangspunkt i hva som virker i den helt lokale og konkrete innsatsen.
Hvordan vurderer statsråden status i arbeidet og behovet for å gjøre forbedringer og sette inn nye tiltak framover?»