Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:05:36]: (ordfører for saken): Da jeg var liten, tok min far meg med på søndagstur og viste meg lokket over Bergen. Giftlokket over Bergen, stort, fælt og gult, lå der på kalde vinterdager. Lokket er der fortsatt og sprer dårlig helse for alle innbyggerne i Bergen. Nå bor jeg i Oslo, og jeg skal jammen meg ta med meg min datter for å vise henne lokket over Oslo, for på tross av at det er i Bergen oppmerksomheten rundt lokket over byen er størst, er det i Oslo at helseeffektene er de største.

Svevestøv er et stort problem. Lokal luftforurensning av svevestøv og NO_x, som er nitrogenoksider, er helseskadelig. Giftig byluft kan gi oss luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft. Særlig sårbare grupper er barn, diabetikere, overvektige samt mennesker med dårlig råd. Folk med allergi, astma og luftveislidelser får ekstra helseplager. Hjertesyke mennesker blir sykere og kan dø for tidlig. I en stor europeisk studie finner en sammenheng mellom lungebetennelse hos barn og langvarig luftforurensning. En finner også sammenheng mellom luftforurensning og lav fødselsvekt hos barn. Miljødirektoratet anslår at omtrent 1 500 mennesker dør hvert år i Norge på grunn av luftforurensning. Det er langt flere mennesker som påføres ekstra helseplager. Kort oppsummert går det an å si: Folk blir syke av luftforurensning, syke blir sykere, og de som er sykest, dør av luftforurensning.

Utslippene som kommer fra nitrogenoksider, kommer særlig fra dieselbiler. Tunge, særlig eldre, kjøretøy er store utslippskilder. Utslipp fra båter i havner bidrar også, og utslipp av svevestøv kommer særlig fra slitasje på vei på grunn av piggdekk og fra vedfyring i gamle ovner. Noen steder er utslipp fra industri et problem. Det finnes ingen trygg nedre grense for svevestøv, og helsemyndighetene har derfor anbefalt at grensene skjerpes inn. Jeg er glad for at framsettelsen av dette forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og det arbeidet som vi har gjort i komiteen, har ført til to positive ting.

I utgangspunktet kom de nye luftkvalitetskriteriene, altså kriterier for hva som er trygg luft, etter anbefalinger i en rapport som er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet på bakgrunn av et arbeid som den rød-grønne regjeringen satte i gang. 1 år og 83 dager tok det fra miljøministeren fikk et brev fra Miljødirektoratet, der Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Statens vegvesen slo alarm og anbefalte at det skulle gjøres noe med grensene for hva det var som var farlig luft, fordi grensene var altfor høye, til det ble slått alarm. Det vitner ikke om en miljøminister som tar dette på alvor. Jeg er glad for at det kommer en innstramming fra og med 2016. Den skulle ha kommet i 2015, men den kommer fra 2016, og det er en bra ting som dette forslaget og komiteens behandling har ført til.

Det andre som er bra, er at det fremmes et flertallsforslag som sier veldig klart og tydelig:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med tiltak for å redusere svevestøv og annen luftforurensning til nye grenseverdier og videre til et trygt nivå – i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger til nasjonale mål i brev av 28. februar 2014. Tiltakene må utarbeides i tett samarbeid med berørte kommuner.»

Jeg er glad for at vi får flertall for dette. Det er riktignok imot regjeringspartienes stemmer. Jeg mener at det er uforståelig i den situasjonen vi er i, der Miljødirektoratet har anbefalt nye nasjonale mål som vi skal gå etter, og som de anbefaler bør brukes, at miljøministeren sier at dette kommer de ikke til å følge opp i de nye kravene og forskriftene som ligger der, og det betyr at man isteden beholder gamle mål fra 1999.

Jeg gleder meg til debatten og gleder meg til å høre statsrådens begrunnelse for passivitet.

Åsmund Aukrust (A) [12:11:03]: Først takk til Heikki Eidsvoll Holmås for det jeg syntes var et godt innlegg, og for at han har ledet denne saken fram til at vi i dag får de vedtakene vi gjør. Men denne saken har også ført til, som Heikki Eidsvoll Holmås nevnte i sitt innlegg, at regjeringen har endret posisjon.

Luftkvalitet er et stort samfunnsproblem. Globalt er det en av de aller største miljøutfordringene vi møter. I mange byer i verden er det direkte farlig å være ute på en del dager i året. Men også her i Norge er luftkvalitet et stort folkehelseproblem. Det har vært mye oppmerksomhet rundt de aller verste dagene, dager hvor vi vet at det er grupper som blir advart mot å gå ut, men det aller farligste er langtidsvirkningene – det som gjør at den luften vi puster inn hver eneste dag, gjør at vi får helseproblemer.

Spesielt alvorlig er det jo at det er de gruppene som virkelig trenger fellesskapets beskyttelse – barn og folk med helseplager – som blir rammet, og vi vet i tillegg at det er sånn at de områdene som rammes hardest, er de områdene hvor det bor aller flest folk.

Dette er ikke en akseptabel situasjon. Vi vet mye om hva vi kan gjøre med det, og derfor trengs det mer handling for å sikre våre innbyggere ren og trygg luft å puste i. Lokalpolitikerne må gjøre sitt, og vi som nasjonale myndigheter må gjøre vårt. Her har Stortinget i denne perioden vist en stor utålmodighet. Det har vært flere initiativ. Men felles for dem alle er at de har vært fremmet av opposisjonen, og flertallet i en del av sakene har vært mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer. Det er påfallende hvor handlingslammet regjeringspartiene har vært, og at vi knapt kan se et eneste initiativ innen dette viktige miljø- og helsespørsmålet.

Den forrige regjeringen satte i gang et arbeid for å se på om verdiene av svevestøv var lave nok, og hva vi eventuelt kunne gjøre for å få lavere nivåer. Den 28. februar 2014 kom rapporten. Det var en entydig rapport, hvor Miljødirektoratet i samarbeid med Vegdirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet foreslo nye grenseverdier, den første med kraft allerede fra i år – så vi er allerede på etterskudd – og så med nye verdier igjen fra 2018. Denne rapporten har blitt liggende på ministerens skrivebord i over ett år, uten at det har vært handlet. Det er for meg en gåte hvorfor ingenting har skjedd med så entydige faglige råd.

Derfor var det bra at Miljøpartiet De Grønne tok denne saken til Stortinget – når regjeringen ikke ville handle, ville man få det vedtatt av opposisjonen. Derfor er det bra at ministeren i brev til komiteen skrev at hun nå ville nedjustere grenseverdiene i tråd med anbefalingens trinn 1, og det er vel grunn til å tro at denne avgjørelsen kommer nå nettopp fordi det ligger et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne her som ser ut til å sanke stor støtte. Så Miljøpartiet De Grønne fortjener all mulig ros for å ha fremmet denne saken og dermed fått regjeringspartiene til å handle.

Men regjeringspartiene har bare valgt å gå inn for den første nedjusteringen og ikke fulgt anbefalingen fullt ut. Arbeiderpartiet mener at vi allerede nå bør fastsette hvor vi skal – både på grunn av den historien denne saken har fått, og den handlingslammelsen regjeringen har vist – for skal vi nedjustere om bare to år, er vi nødt til å begynne å ruste oss for det allerede nå, begynne å planlegge med alle de nødvendige tiltakene.

Vi har liten tid å miste. Vi må iverksette det vi vet fungerer. Gjennom denne saken har vi fått regjeringen et stykke på vei. Vi ønsket at stortingsflertallet skulle være med hele veien for å legge det nødvendige presset på regjeringen for ytterligere innsats. Men om vi ikke får staket ut kursen hele veien i dag, er det blitt et flertall med alle partier, bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiet, som ber om en egen sak for å få fram alle de tiltakene som må iverksettes for å gi befolkningen en god luft å puste i.

Eirik Milde (H) [12:15:04]: Bakgrunnen for representantforslaget vi skal behandle i dag, er rapporten Grenseverdier og nasjonale mål, som ble lagt fram av Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i februar 2014.

I Norge har vi i dag tre styringsmål for lokal luftkvalitet. For det første har vi de juridisk bindende grenseverdiene som samsvarer med EUs luftkvalitetsdirektiv, og som er bakgrunnen for at Norge er stevnet inn for EFTA-domstolen. For det andre har vi nasjonale mål som er knyttet til helse og miljø, for svevestøv og NO₂. Disse er strengere enn grenseverdiene og angir et nasjonalt ambisjonsnivå. Og til slutt har vi luftkvalitetskriterier, basert på kunnskap om helseeffekter, som er satt slik at det ikke skal kunne virke negativt på helse, og som da igjen er strengere enn de nasjonale målene.

Det er ingen tvil om at luftforurensning påvirker folks helse på en negativ måte. Selv husker jeg godt fra min ungdom bildene fra Tokyo, der innbyggerne gikk rundt med munnbind – en helt utenkelig tanke – og jeg var den gangen svært glad for at jeg bodde i rene Norge. Nå viser rapporter og forskning at vi også berøres av forurensning i større grad enn tidligere antatt, og at vi alle har et felles ansvar for å gjøre noe med det.

Forurenset byluft kan gi mange plager, og det er særlig utsatte og sårbare grupper som rammes hardest. Her snakker vi om folk med allergi, astma, luftveis- og hjertelidelser, og det rammer bl.a. barn, diabetikere og overvektige.

Jeg ble derfor svært fornøyd da regjeringen varslet at den i løpet av kort tid ville sende på høring forslag om å innføre nye grenseverdier for svevestøv fra og med 1. januar 2016. De nye grenseverdiene vil være i tråd med anbefalingene nettopp i tidligere nevnte rapport, som igjen baserte seg på en rapport fra 2013 fra Folkehelseinstituttet.

I tillegg har regjeringen satt i gang flere prosesser for å bidra til at kommunene skal kunne gjøre enda mer enn i dag for å bedre luftkvaliteten i byene. Det er igangsatt lovarbeid for både å gi kommunene hjemmel til etablering av lavutslippssoner og å gi et rettslig grunnlag for å kunne stille krav til drosjenæringen om lav- eller nullutslippsteknologi. Man ser på videreutvikling av et felles trafikantbetalingssystem og på å kunne legge teknisk og juridisk til rette for miljødifferensiering gjennom AutoPASS-systemet, og man vil vurdere om det kan tilrettelegges for gratis kollektivtrafikk på dager med høy lokal luftforurensning

Regjeringen legger med andre ord ned et betydelig arbeid på dette området, noe som fortløpende vil gi kommunene flere verktøy. Kommunene og anleggseierne trenger veiledning og bistand for å bedre den lokale luftkvaliteten og for at varslede virkemidler kan tas i bruk. Svært mange av de forslagene som det nå arbeides med, er kommet i tett og godt samarbeid mellom regjeringen og våre to samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Videre har klima- og miljøministeren også varslet at grenseverdiene for svevestøv gjeldende fra 2020 skal vurderes basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag for 2018, helt i tråd med de anbefalingene rapporten Grenseverdier og nasjonale mål setter. Jeg registrerer at flere partier, sammen med Venstre, ønsker å fastsette disse målene allerede i dag med dagens kunnskap og så i tillegg vente på oppdatert kunnskap i 2018. Høyre er et kunnskapsparti, og jeg finner det litt vanskelig å forstå poenget med akkurat det. Så lenge vi snakker om grenseverdier som skal gjelde om fem år, ville det vel være en fordel med best mulig kunnskap når de blir endelig satt. Da blir det lett symbolpolitikk å sette midlertidige grenseverdier i dag som skal erstattes av nye, kunnskapsbaserte verdier om tre år, og som skal tre i kraft om fem år.

Til slutt noen ord om et forslag til vedtak der Stortinget ber regjeringen komme tilbake med tiltak for å redusere svevestøv og annen luftforurensning til nye grenseverdier, som trolig vil få flertall i salen i dag. Jeg har tidligere listet opp mange av de tiltakene som allerede er igangsatt av regjeringen i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti, og vi i Høyre er godt fornøyd med det arbeidet som nå gjøres på luftforurensningsområdet. Det er viktig å minne om at det er kommunene som er forurensningsmyndighet, og som skal sørge for tiltak, slik at de til enhver tid gjeldende grenseverdiene overholdes.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:20:15]: Regjeringen har allerede lagt opp til et arbeid hvor grenseverdiene vil være i tråd med anbefalingene i rapporten Grenseverdier og nasjonale mål, utarbeidet av Miljødirektoratet i samarbeid med Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og ikke minst Folkehelseinstituttet. Regjeringen har allerede på under to år kommet mye lenger i dette arbeidet enn hva den forrige regjeringen presterte over åtte år, og da med SV som ledende av departement og Miljødirektorat. Jeg skjønner at dette plager representanten Holmås, men det er et faktum at det forholder seg slik. Det er heller ikke slik at sykdommer og dødsfall relatert til svevestøv oppsto i 2013. Både sykdom og dødsfall var akkurat i like stor grad til stede fra 2005 til 2013. Vi vet også hvilken regjering som gikk ut og anbefalte det norske folk å kjøpe dieselbiler. Det var ikke denne regjeringen − det var den forrige. Det bør representanten Holmås ta med seg.

Det er avgjørende at kommunene får tilstrekkelig handlingsrom i dette arbeidet. Det er også avgjørende at kommunene har hjemmel til å etablere lavutslippssoner som et av mange andre tiltak som i sum vil gi lavere utslipp av svevestøv. Det er et paradoks at byer som Bergen og Oslo, som har vært styrt av de blå over lang, lang tid, vil få langt mindre utfordringer med å tilpasse seg de nye kravene som kommer, enn f.eks. Trondheim, som har vært styrt av de rød-grønne over lang, lang tid. Det virker nærmest som om de som roper høyest, har mye dårlig samvittighet med seg i bagasjen. Man kan jo bare undres over hvorfor man ikke benyttet anledningen når man satt i regjering fra 2005 til 2013.

Jeg må si at uavhengig av om man tar en spasertur i Oslo eller i en annen by, skal det ikke mye fantasi til for å forstå at mye av helseproblematikken og utfordringene ved svevestøv for framtiden ligger i hvordan man på et kommunalt plan planlegger og gjennomfører endringer som eksponerer befolkningen for langt mindre svevestøv enn hva som blir gjort i dag. Man skal ikke gå langt for å finne barnehage etter barnehage og barneskole etter barneskole som de nærmeste naboene til de tyngst trafikkerte veiene i de sentrale områdene. Jeg vet at dette er en utfordring, og jeg vet at dette vil bety store kostnader, men det er slik at skal vi lykkes, er det totaliteten av de ulike tiltakene som vil bli avgjørende for at vi får ned svevestøvet, og at vi får en befolkning som ikke blir eksponert i den grad som man blir i dag. Da må både stat og kommuner og byer vært med og delta aktivt.

Steinar Reiten (KrF) [12:24:20]: Helserisikoen ved svevestøv er omfattende, og luftkvalitet er et tema som heldigvis er gjenstand for økt oppmerksomhet, forskning og politisk handling. Det er derfor svært positivt at representanten Bastholm har utfordret oss på framdriften i arbeidet med nye grenseverdier for svevestøv.

I februar 2014 sendte Miljødirektoratet en anbefaling om vesentlige innstramminger i grenseverdiene og nasjonale mål for svevestøv i norske kommuner. Så har månedene gått, og det var betimelig å trykke på regjeringen i denne saken. For Kristelig Folkepartis del har vi imidlertid valgt å være tilfreds med at denne saken nå har blitt gira opp fra klima- og miljøministeren. Vi er tilfreds med den framdriften som hun har skissert i sitt brev til komiteen av 22. mai. Det var på tide, og det var for sent, men det var prisverdig at det kom, om enn etter påtrykk. På den bakgrunnen, og slik det framgår av de merknadene vi er en del av, aksepterer vi den framdriften som statsråden har lagt opp til.

Vi synes imidlertid at det er vesentlig at Stortinget fortsatt holder trykket i denne saken, og støtter komiteens tilråding til III, der en ber om å få en sak til Stortinget om dette. Det blir særlig understreket at samarbeid med kommunene er viktig. For at vi skal få bukt med dette helseproblemet, må kommunene trekkes aktivt med, både i planleggingen og i tiltakene. Vi har tiltro til at regjeringen finner en hensiktsmessig måte å ivareta dette vedtakspunktet på. Kristelig Folkeparti vil stemme imot tilrådingens I og II og for III og IV.

Marit Arnstad (Sp) [12:26:30]: Det er en viktig problemstilling vi drøfter i dag. Som flere talere har vært inne på, bidrar luftforurensning generelt og svevestøv spesielt til store helseplager og er antakelig også medvirkende til mange dødsfall, særlig i de store byene, i løpet av et år.

Andre talere, og ikke minst saksordføreren, har vært inne på hvilke typer problemer dette gir, helsemessig og miljømessig. Jeg opplever at alle i salen, egentlig, er opptatt av problemstillingen. Spørsmålet er hvor vegen videre skal gå. Hvor raskt skal en komme i gang med å fastsette de nye grenseverdiene, som er faglig anbefalt? Og i hvilken grad skal en være nødt til å legge fram en handlingsplan og en sak for Stortinget?

Senterpartiet er en del av det flertallet som ønsker at vi skal få på plass skjerpede grenseverdier allerede nå, og som mener at det ikke er nødvendig å vente til 2018. Det er ikke noen motsetning mellom det å få en oppdatering av kunnskap i 2018 og det å fastsette grenseverdier nå. Det er sjølsagt fullt mulig enten å kunne skjerpe grenseverdiene ytterligere i 2018 eller justere dem i tråd med det kunnskapsgrunnlaget en da får.

I tråd med merknadene står Senterpartiet bak III, forslaget om at det skal legges fram en sak for Stortinget om tiltak mot svevestøv. Det framkommer nemlig ikke av tilrådingen at Senterpartiet står bak det forslaget, men det gjør vi, så for ordens skyld synes jeg det er grunn til å opplyse om det. Forhåpentligvis vil det flertallet også kunne få flertall i salen her i dag.

Ola Elvestuen (V) [12:28:52]: (komiteens leder): Lokal forurensning i de store byene er et betydelig helseproblem, som – med tanke på både den langsiktige forurensningen og de mest forurensede dagene – fører til for tidlig død. Det er alvorlig.

I en situasjon hvor byene vokser – det er et ønske om at vi skal fortette i de sentrale delene av byene, og at man skal ha en variert befolkning, med flere barnefamilier i de sentrale delene – har vi et ansvar både lokalt og nasjonalt for å sørge for at man har en forurensningssituasjon som ikke er helseskadelig. Her må det gjøres et betydelig arbeid, og det må gjøres nå.

Så er det riktig, som påpekt tidligere, at det ikke finnes noen nedre grense som kan anses å være trygg, helsemessig. Likevel må vi ha mål. Man må ha grenseverdier som gjør at vi reduserer risikoen og får ned forurensningen.

Derfor er vi i Venstre glad for at statsråden nå har tatt et initiativ, slik at man får senket grenseverdiene fra og med 2016. Men vi ser ingen motsetning mellom det og det vi gjør i denne saken, å legge fram forslag til vedtak om innstramminger fram mot 2020, i tråd med det som er anbefalt av Miljødirektoratet, i samarbeid med andre. Vi ser heller ikke noe problem med at man har denne målsettingen samtidig som man gjør en egen faglig vurdering i 2018. Alle disse vurderingene må gjøres ut fra den tilgjengelige kunnskapen man til enhver tid har.

Det som er viktig med å sette seg målene, har sammenheng med forslag til vedtak III, som det i hvert fall for Venstre er viktigst at vi får et flertall for i dag, nemlig at regjeringen får et pålegg om å legge fram en sak, at vi får en handlingsplan der staten tar et selvstendig ansvar for å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen, i samarbeid med kommunene. Det er dette som er nødvendig for å nå målene vi har.

De tiltakene som er referert til her, og som regjeringen jobber med, er tiltak som har kommet etter initiativ – ikke minst i form av Dokument 8-forslag – fra Venstre tidligere i vinter, nemlig at man jobber for å få en lavutslippssone. Det er bra. Man får muligheten lokalt til å stille nullutslippskrav eller miljøkrav i drosjenæringen. Det er bra. Man ser også på muligheten til å gi større fleksibilitet for å stramme inn – eller bruke bomringen for å fremme miljøvennlig atferd.

Det som er helt klart, er at summen av disse tiltakene ikke er nok for å nå målene, verken med de grenseverdiene som vi setter nå, eller med dem som må være der i framtiden. Det må langt kraftigere virkemidler til. Når det gjelder akutt forurensning, er man nødt til å se på både omkjøringsveier for tungtransporten og forbud mot dieselkjøretøy for å ta unna de mest forurensede dagene. Hvis dette skal unngås, må den generelle luftforurensningen fra tungtransport og dieselkjøretøy dramatisk ned.

Denne endringen klarer ikke kommunene å gjøre selv. Med erfaring fra Oslo – både som byråd og som kommunestyrerepresentant i over ti år – har jeg sett en by som har vært veldig aktiv for å redusere sin egen lokale luftforurensning. Det er særlig for svevestøv man har hatt virkemidler, men også for å få ned de langsiktige klimagassutslippene og den effekten det har for å få ned lokal forurensning. Men dette klarer ikke kommunene selv, heller ikke med de ekstra virkemidlene som de får fra staten, hvis man ikke har en stat som jobber like systematisk med hele sitt virkemiddelapparat, enten det er skatter eller avgifter, med hele sitt system for hvordan man kan bruke den statlige aktiviteten – det ansvaret man her har – i samarbeid med kommunene.

Endelig: Med dette forslaget til vedtak får vi helt klart klarlagt at staten har et ansvar, og at man må jobbe sammen med kommunene for å få en handlingsplan som har en styrke som står i forhold til målene man skal oppnå, og at det ikke bare blir en samling med ytterligere tiltak som ikke i seg selv vil være nok til å nå målene. Dette forslaget legger grunnlaget for at vi endelig kan fatte vedtak som gjør at vi innen 2020, innen disse målsettingene er nådd, faktisk kan gjøre noe grunnleggende for å bedre luftforurensningen i de store byene i Norge.

Rasmus Hansson (MDG) [12:34:16]: Først takk til saksordfører Heikki Eidsvoll Holmås for et veldig godt arbeid med denne saken, som har ført den fram til to gode resultater – både reduserte grenseverdier for svevestøv i byene allerede fra 2016 og altså en henstilling til regjeringen om å komme tilbake med forslag om ytterligere senkede grenseverdier.

Jeg vil også benytte anledningen til å rose statsråden for å ha svart på utfordringen og fulgt opp i hvert fall den ene delen av forslaget, slik at vi får senkede grenseverdier for svevestøv allerede fra 1. januar 2016. Det betyr at folk som bor i de store byene, i mindre grad behøver å frykte en ny vinter hvor luftforurensning ødelegger helse, tvinger barn til å holde seg inne og til og med fører til dødsfall, altså at folk i byene kan se fram mot en bedre livskvalitet, som ikke ødelegges av forurensning.

Denne saken er jo også et veldig hyggelig eksempel på hvordan tyngden av forskning og tyngden av kunnskap, når den blir brukt politisk, gir framskritt for folk i hverdagen. Vi i Miljøpartiet De Grønne er selvfølgelig veldig fornøyd med at vårt forslag får dette resultatet, et forslag som ble fremmet av min vararepresentant Une Bastholm i hennes mer eller mindre debut som forslagsfremmer, så det var en usedvanlig god start!

Dette er en god dag for folk som plages av dårlig luft i norske byer, men det er også en god dag for det å bruke miljøpolitikk til å fremme utvikling, for det er få ting som er så gammeldags og tragisk som å tro at det å bremse miljøtiltak er framskrittsvennlig. Og jeg må si jeg er ganske forskrekket over i hvilken grad den nåværende regjeringen gjør akkurat dette – ser det som god politikk å gjøre det lettere å gjøre inngrep i natur, ser det som god politikk å åpne eksisterende verneområder for inngrep, ser det som god politikk å slippe løs motorisert ferdsel i natur, og altså ser det som god politikk å bremse på helt opplagte og faglig anbefalte grenseverdier for forurensning som skader folks helse.

Forholdet er jo det stikk motsatte: Det er ved å ta i bruk kunnskap og ta i bruk nye tiltak at man fremmer ikke bare livskvalitet og miljø og leverer på sine egne miljøløfter, men det er også på den måten man legger til rette for at – i dette tilfellet – byene kan ta i bruk de virkemidlene som både oppfyller luftkvalitetskrav og fremmer et bedre bymiljø, en bedre byplanlegging og bedre teknologi på alle mulige andre områder.

Det er dette som er vår mulighet her i Stortinget til ved relativt enkle grep å legge rammene for noe som bypolitikerne kan bruke til store framskritt på mange områder. Det er slik man må forstå denne typen kunnskap og denne typen tiltak som vi diskuterer i dag. Og dette er jo også et eksempel på noe som vil føre til at vi vil måtte sette enda større spørsmålstegn ved forestillingen om at byer skal baseres på biler, enda større spørsmålstegn ved forestillingen om at byer skal være asfaltørkener og ikke grønne lunger, og enda større spørsmålstegn ved forestillingen om at gammeldagse former for teknologi skal overleve bare fordi vi er vant til dem.

Men vi er glad for den støtten som et stort mindretall på Stortinget også gir for å endre grenseverdiene i 2020, og vi forventer nå at med det politiske signalet – som er så sterkt og tydelig – og de antydningene, i hvert fall, som kommer fra regjeringen, så får vi også i regjeringens varslede gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for 2018 faktisk senket grenseverdiene til trygge nivåer i 2020. Og får vi det, så legger vi altså opp til en politikk hvor vi forholder oss, på forskudd, til forventet forskning og dermed kan drive politikken framover, istedenfor å bremse framdriften.

Statsråd Tine Sundtoft [12:39:16]: Det er vel dokumentert at dårlig luftkvalitet i byene gir negative helsekonsekvenser for mennesker som bor og oppholder seg der. Sykdommer både utløses og forverres. Særlig gjelder dette luftveis- og hjerte- og karlidelser, men studier viser at luftforurensning også kan påvirke nervesystemet og sykdommer som diabetes.

Til tross for at luftkvaliteten i Norge generelt har bedret seg de siste tiårene, har flere norske byer fortsatt overskridelser av gjeldende grenseverdier for luftkvalitet, særlig gjelder dette for nivåene av NO₂. Som representanten viser til, er dette en problemstilling som også ESA er opptatt av, og på bakgrunn av tidligere års overskridelser av grenseverdiene er Norge stevnet inn for EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet.

For ytterligere å styrke arbeidet med å bedre den lokale luftkvaliteten og bidra til å beskytte folks helse ga Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sine respektive direktorater og institutter i oppdrag å vurdere behovet for å skjerpe inn grenseverdiene for lokal luftkvalitet ytterligere i 2011. En slik innskjerping vil også virke som en stimulans for kommuner og anleggseiere i deres arbeid med å redusere utslippene.

Som svar på oppdraget anbefalte som kjent direktoratene i februar i fjor å stramme inn grenseverdiene for svevestøv i forurensningsforskriften. På bakgrunn av disse anbefalingene har regjeringen nylig besluttet å skjerpe inn grenseverdiene for svevestøv fra 20l6. Det er også besluttet at en ytterligere innskjerping skal vurderes fra 2020, basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag som skal utarbeides i 2018.

En slik gradvis innskjerping av grenseverdiene gir kommunene et tydelig signal om at prosessen med å skjerpe inn grenseverdiene vil fortsette også etter 2016, og samtidig en mulighet for å ta høyde for både ny kunnskap og teknologi på området. En slik gradvis innskjerping gir også kommunene mulighet til å planlegge og gjennomføre tiltak, ut fra hva som reelt sett faktisk og praktisk er mulig å gjennomføre.

Jeg registrerer at Stortinget ønsker å følge opp anbefalingene som de fire direktoratene kom med i 2014. Jeg mener at det ville ha vært klokt å avvente fastsetting av grenseverdier for 2020 til etter at kunnskapsgrunnlaget oppdateres i 2018. Jeg vil imidlertid følge opp de vedtak Stortinget fatter, men dette må, som alltid, gjøres innen de formelle rammene som er satt for regelverksendringer for høringer o.l.

Arbeidet med gradvis å stramme inn grenseverdiene for svevestøv må ses i sammenheng med det pågående arbeidet i byene med å revidere handlingsplanene for luftkvalitet og regjeringens omfattende arbeid med å legge til rette for ytterligere virkemidler på dette området. Regjeringen har bl.a. satt i gang et lovarbeid for å legge til rette for lavutslippssoner samt å kunne stille utslippskrav ved tildeling av drosjeløyver. Det jobbes også med å vurdere de praktiske og juridiske sidene knyttet til en miljødifferensiering av bompengene gjennom AutoPASS-systemet.

Det er avgjørende nå å få etablert en god verktøykasse for byene og få effektive og tilpassede tiltak satt i verk i byene. Det er byene som må beslutte hvilke konkrete tiltak de ønsker å iverksette ut fra de lokale forhold.

Jeg har en klar ambisjon og et mål om at luftkvaliteten i norske kommuner skal være trygg for alle. Som sagt registrerer jeg at Stortinget ønsker å endre de nasjonale målene for svevestøv i tråd med anbefalingene fra de fire direktoratene. Jeg vil sørge for dette, og er glad for at vi nå kommer videre med arbeidet for å bedre den lokale luftkvaliteten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsmund Aukrust (A) [12:43:59]: Jeg vil takke statsråden for et godt innlegg. Jeg synes hun på en god måte beskrev hvorfor det er så viktig å gjøre noe med luftkvaliteten, og hvilke alvorlige konsekvenser det har at man ikke følger opp.

Hun beskrev også på en god måte hvorfor den forrige regjeringen satte i gang dette arbeidet med å se på verdiene for svevestøv. Så kom rapporten til statsråden, men den kom for over et år siden, og vi er allerede i dag på etterskudd med oppfølgingen av rapporten. Det er for meg uforståelig hvorfor så entydige faglige råd har blitt liggende på statsrådens bord så lenge – i alle fall med de alvorlige konsekvensene, som statsråden selv beskriver, av at vi ikke gjør noe for luftkvaliteten.

Statsministeren var i spørretimen for to uker siden. Da svarte hun at grunnen til at dette tok lang tid, var at man ikke helt visste hvilke tiltak man skulle iverksette. Men rapporten beskriver det som jeg antar statsråden er godt kjent med. Derfor er mitt spørsmål til klima- og miljøministeren hvorfor det har tatt så lang tid – at vi allerede er på etterskudd med oppfølgingen av denne rapporten, som hun altså har hatt liggende i over et år.

Statsråd Tine Sundtoft [12:45:13]: For regjeringen har det vært ønskelig å se arbeidet med grenseverdier i sammenheng med det pågående arbeidet med oppfølging av ESAs sak mot Norge. Det er en sak denne regjeringen arvet fra forrige regjering. Den har vi diskutert mange ganger i Stortinget, vi har hatt mange gode diskusjoner rundt det å utvikle nye virkemidler. Vi ønsket å se de to sakene i sammenheng, og det er ikke uvanlig at det kan ta noe tid å behandle en noe komplisert sak på en god måte.

Ola Elvestuen (V) [12:46:08]: Statsråden nevnte i sitt innlegg pågående arbeid med at man kan gi tillatelse til miljøkrav til drosjenæringen, til innføring av lavutslippssoner og til miljødifferensiering av bompenger. De tre virkemidlene kommer ikke til å være nok for å nå de målsettingene hun setter, eller for å nå det som er nødvendig for å redusere utslippene i de store byene.

Det viser nødvendigheten av å vedta innstillingens forslag til III, ellers må man ha et pålegg for at regjeringen jobber sammen med kommunene for å få et nødvendig virkemiddelapparat.

Da blir mitt spørsmål: Er statsråden villig til å se på virkemidler som er nødvendige, og som står i forhold til oppgavene vi står overfor, nemlig å redusere utslippene ned til de målene vi nå setter oss?

Statsråd Tine Sundtoft [12:47:03]: Som vi har diskutert flere ganger før i denne salen når vi har snakket om luftkvalitet, er det kommunene som er forurensningsmyndighet, og som har ansvar for å sørge for at de nødvendige tiltak iverksettes. Men det er også statens oppgave å gi kommunene tilstrekkelig med virkemidler i verktøykassen til at dette blir ivaretatt. Det er viktig at det er kommunene selv som velger hvilke verktøy de ønsker å bruke. Nå har regjeringen sagt at vi ønsker å sette nye grenseverdier, noe som er ganske førende for hva kommunene, anleggseierne og staten må gjøre for å få dette på plass. Noe har vi, som representanten Elvestuen sa, tatt opp i den andre saken om luftkvalitet, mer kommer i denne saken, og rapporten er ganske tydelig på hva som bør gjøres for å nå de grenseverdiene regjeringen har fastsatt, og hva Stortinget ytterligere strammer inn.

Ola Elvestuen (V) [12:48:06]: Da blir mitt spørsmål enda mer konkret: Er statsråden villig til å foreslå de to tingene, nemlig omkjøringstraseer for tungtransport og forbud mot dieselbiler på de mest trafikkerte dagene, i tillegg til lavutslippssoner, som vi vet er nødvendig for å redusere utslippene på de mest forurensede dagene? – Så får kommunene velge om de vil ta det i bruk eller ikke.

Statsråd Tine Sundtoft [12:48:29]: Nå er samferdselsmyndighetene gitt et oppdrag med å utrede forbud mot dieselbiler, og om dette kan ivaretas, for å se på om det vesentlig er personbiler utenfor næringsvirksomhet som det kanskje er viktig å konsentrere seg om i første omgang. Flere av disse sakene er til utredning, og vi er nå bedt om – som vi skal gjøre – å komme tilbake til Stortinget med en ny sak, slik at det Stortinget nå har vedtatt, og hva regjeringen har sagt, blir ivaretatt.

Jeg tror det er viktig at vi synliggjør hva som i dag finnes av verktøy i verktøykassen for kommunene. Så må vi se om dette er nok i lys av de nye grenseverdiene – og også for den pågående saken vi har med ESA.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:49:29]: Statsråden sier hun er opptatt av oppdatert kunnskap. I dette dokumentet, som er statsbudsjettet, statsrådens eget dokument, ligger det nasjonale mål for luftkvalitet, og de handler om overskridelser på døgnmiddelnivå, med andre ord kortsiktige overskridelser.

De målene som ligger i statsbudsjettet, er kriterier fra 1999. I brevet fra Miljødirektoratet som baserer seg på kunnskap fra 2013, står det følgende:

«Det er en nasjonal målsetning å sikre en luftkvalitet som er trygg for alle. Dagens nasjonale mål slik de nå er formulert fokuserer på korttids midlede nivåer, mens de største helseeffektene antas å være knyttet til eksponering over lengre tidsrom.»

Derfor foreslår de nye nasjonale mål. Disse nasjonale målene avviser statsråden. Hvorfor vil ikke statsråden ha nasjonale mål basert på Miljødirektoratets faglige anbefalinger, men tviholder på mål fra 1999?

Statsråd Tine Sundtoft [12:50:37]: Vi har ment at det aller viktigste vi kan gjøre, er å stramme inn grenseverdien og fastsette en juridisk bindende, ny grenseverdi, men ambisjonen på sikt er helt klar, at luftkvaliteten i norske kommuner skal være trygg for alle. Det er det målet vi arbeider mot. Det er derfor vi ønsker et tett samarbeid med kommunene for å gi kommunene de virkemidlene de selv trenger for å ivareta det. For oss er det viktig å ha kommunene med på laget, hvor de selv velger de virkemidlene de ønsker å bruke. Målet er helt tydelig, men det aller viktigste vi nå kan gjøre, er å stramme inn grenseverdien. Derfor var det det regjeringen nå gikk inn for.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:51:28]: Jeg føler ikke at jeg får svar på spørsmålet. Det er greit at statsråden synes det viktigste er å komme med nye grenseverdier, og det er bra at de grenseverdiene kommer fra 2016. Men hvis man skal basere statsbudsjettet for neste år på nasjonale mål som står der, og vi velger å holde fast ved de nasjonale målene fra 1999 som Miljødirektoratet, Helsedirektoratet, Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet sier er utdaterte, hvorfor velger man da å se bort fra kunnskap om hva man skal styre etter, og baserer seg isteden på utdaterte mål fra 1999?

Statsråd Tine Sundtoft [12:52:13]: Vi ser ikke bort fra ny kunnskap. Det er nettopp ny kunnskap om hvor farlig luften er for helse, som gjør at hele Stortinget og regjeringen er opptatt av å bedre luftkvaliteten. Målet er helt tydelig for alle: Luftkvaliteten i norske kommuner skal være trygg for alle. Denne regjeringen arvet en ESA-sak om luftkvalitet, som vi jobber mye med, og så strammer vi nå inn på grenseverdiene og fastsetter en juridisk bindende, ny grenseverdi som er helt klart styrende for kommunene, for hva kommunene må gjøre, og staten skal bidra til å få nye virkemidler, slik at vi sammen klarer å få bedre luftkvalitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:53:02]: Men da er det vanlig innlegg, så da tilbyr jeg statsråden å gå og sette seg der borte på plassen sin.

Kanskje jeg bare skal begynne med å påpeke en ting som jeg synes er viktig. Fra denne talerstolen er det stadig vekk gjentatt en ting – som denne gangen, fra Jan-Henrik Fredriksen – som jeg bare vil understreke er løgn. Det er uriktig, det som sies av representanten Fredriksen. Han sier at den forrige regjeringen anbefalte folk å kjøpe dieselbiler. Jeg vil gjerne be representanten komme med dokumentasjon der det står at regjeringen anbefalte dette. Det gjorde vi ikke.

Som del av en avgiftsomlegging i 2007 – som jeg vil understreke at det var bred enighet om her i stortingssalen – ble dieselbiler billigere i konkurranse med bensinbiler. Men det var bare én gruppe partier som var bekymret for dette. Den gangen var det merknader fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, der vi sa at vi ville se nøye på hvordan dette slo ut på andelen NO₂ som ble sluppet ut. Det var anslått at det ville føre til mindre endringer. Det var ingen oppfordring om å kjøpe dieselbiler istedenfor bensinbiler. Tvert imot ble det fire år senere endret på. Man fikk innført en lokalavgiftskomponent i engangsavgiften, sånn at det ble dyrere å velge dieselbiler framfor bensinbiler.

Jeg vil bare understreke at jeg vil ha meg frabedt at det gjentas fra representanter at det gikk ut noen anbefaling fra de daværende regjeringspartiene. Tvert imot – det var bred enighet her i Stortinget om den avgiftsomleggingen som fant sted, og det var bare de daværende regjeringspartiene som var opptatt av å vise at dersom det skjedde en bekymringsfull utvikling, ville vi gjøre noe med det – noe vi også gjorde på et senere tidspunkt.

Jeg vil gjerne tegne meg på nytt til et siste innlegg. Jeg vil gå inn på en viktig ting som jeg synes det er viktig å gripe fatt i i oppfølgingen her videre.

Jeg synes det er bra at statsråden varsler at hun vil komme tilbake med en videre innskjerping. Jeg vil likevel påpeke hva som er problematisk med at vi ikke allerede nå fastsetter de nye grenseverdiene for 2020. Husk at med den ordinære høringsrunden som ble varslet fra statsrådens side – som tok for lang tid, men som nå er varslet – vil de nye grenseverdiene antagelig ikke komme på plass før en eller annen gang utpå høsten.

Presidenten: Presidenten forsto det sånn at representanten tegnet seg på nytt til et innlegg?

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:56:05]: Ja.

Det vil i så fall innebære at kommunene som skal følge de nye grenseverdiene, vil få mindre enn et halvt år på å tilpasse seg de nye grenseverdiene som settes. Når vi tenker på at statsråden har brukt ett år og 83 dager på å bestemme seg for å lage de nye grenseverdiene, er det altså problematisk at en skal drive gjennom politiske prosesser i alle kommunene, for å følge opp med så kort frist. Jeg vil si, sett fra et kommuneståsted, at det ville være veldig bra for forutsigbarheten for kommunenes planlegging – for Oslo, Bergen, Trondheim og alle de andre kommunene som vil bli berørt av disse forskriftene – om man fikk på plass hva slags type grenseverdier som skal være i 2020, så fort som mulig.

Miljødirektoratet har i sitt brev anbefalt nye grenseverdier allerede for 2020, men anbefalt at man skulle ta en revisjon for å se på den oppdaterte kunnskapen i 2018. Nå velger statsråden i stedet å utsette fastsettelsen av grenseverdier til etter en oppdatering av kunnskapen i 2018.

Og jeg sier: Hvis man på nytt bruker ett år, fra 2018 til 2019, for å fastsette nye grenseverdier, er det problematisk for kommunene at de skal få så kort tid til å omstille seg til nye grenseverdier. Derfor er det et flertall i komiteen, men dessverre ikke i salen, fordi Kristelig Folkeparti ikke er med på det, som støtter at man burde fastsette nye grenseverdier i 2020, ikke fordi man er imot en oppdatering av kunnskapen i 2018 – vi er for en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget – men fordi det hadde vært best for kommunene, som tross alt skal gjennomføre de tingene.

Statsråden setter bare grensene, kommunene vil være de som fastsetter de nye kriteriene.

Det andre som er problematisk i det som er pukket på i replikkordskiftet, er at Miljødirektoratet sier veldig tydelig at de nasjonale målene bør samsvare med luftkvalitetskriteriene som de har kommet med. Men her velger altså statsråden å tviholde på at i neste statsbudsjett, der vi skal ha nasjonale mål for luftkvaliteten, skal kriteriene fra 1999 fremdeles finnes, selv om Miljødirektoratet har anbefalt nye nasjonale mål.

Heldigvis, får jeg si, er det et flertall på Stortinget som ønsker at man når det gjelder de tiltakene som statsråden skal legge fram for Stortinget, skal forholde seg til de nye nasjonale målene for trygg luft. Så håper jeg at statsråden fram til hun ferdigstiller budsjettet, ser fornuften i å ta inn oppdaterte nasjonale mål, istedenfor å tviholde på målene fra 1999.

Jeg vil takke komiteen for hele tiden å være pådriver for å fremme nye forslag til tiltak for å forbedre luftkvaliteten. Jeg ser at statsråden følger dem opp, ikke i forkant, men villig i etterkant av at Stortinget har vedtatt dem.

Ola Elvestuen (V) [12:59:36]: Jeg skal være kort, men jeg ville ta ordet etter representanten Eidsvoll Holmås’ innledning, for verken forrige regjering eller denne regjeringen har en stolt historie når det gjelder å bekjempe luftforurensing. Den forrige regjeringen var ikke villig til å godta virkemidler – også tøffe virkemidler – som kommunene har vært villige til å ta i bruk gjennom flere år. Både det å bekjempe dieselbiler med forbud og det å gå løs på tungtransporten ble stoppet av den rød-grønne regjeringen. Det er egentlig stortingssammensetningen som gjør at vi nå har fått bevegelse i selve saken, og som gjør at vi endelig begynner å få i gang et virkemiddelapparat som gjør at vi kan ta tak i problemstillingene.

Jeg tok også ordet for å si at da man la om bilavgiftene, var det ikke sånn at det manglet på advarsler om konsekvensene. Jeg kjenner ikke detaljene fra Stortinget om hvem som skrev hva i merknader, men det er ingen tvil om at det i hvert fall fra Oslo var en helt tydelig advarsel om at dette kommer til å føre til dårligere byluft, og den som sendte advarselen tydeligst – det må jeg bare si – var faktisk daværende byråd fra Fremskrittspartiet, Peter N. Myhre. Så man var veldig bevisst på at det var dette som var konsekvensen. Hvis man går enda lenger tilbake, var det noen som var tilbakeholdne med å gjøre denne endringen.

Men det er nå der vi er i dag. Det denne saken viser, og som er det viktigste, er at vi nå endelig får et tydelig vedtak om at staten har et ansvar for å legge fram en handlingsplan, sammen med kommunene, for å se på hva som er nødvendig for å nå de målsettingene og grenseverdiene som er der, både det som er gjennomsnittet i løpet av året, og for å ta de verst forurensede dagene.

Helt til slutt har jeg et lite hjertesukk. Jeg vet egentlig ikke hvor stor effekt det har, men det er en del av en større helhet. Etter å ha jobbet i Oslo kommune med tiltak i egen virksomhet gjennom mange år, og byen ligger langt foran, lurer jeg på når staten vil se på sin egen virksomhet. Når begynner man helt systematisk å fjerne oljefyrer fra sine bygg? Når begynner staten å gjøre det som andre gjør, gjennom å si at hele bilparken hvor man kan ha nullutslipp, skal ha nullutslipp innen en viss tidsperiode, som her er gjennomført nå fra 2015? Disse tingene er mulig, og staten kan ta et større ansvar i egen virksomhet og gå foran, både for å drive fram en endring hos andre og for i det minste å være like offensiv som de store byene faktisk er i dag. I fellesskap er det fullt mulig nå å ta tak i det med lokal luftforurensing, sånn at dette kan bli en problemstilling som vi kan se tilbake på, og som vi nå endelig kan få bukt med.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [13:02:50]: Når representanten Eidsvoll Holmås mener at jeg både er utidig og farer med usannheter, bør jeg vel forsvare meg.

Når man er i regjering – noe som SV var da – og sitter med miljøministeren, og så gjennomfører en politikk hvor man fjerner avgifter som gjør at dieselbilene blir billigere over natten, ser i hvert fall jeg på det som en anbefaling til det norske folk. Og det er ingen tvil om at det norske folk så på dette som en anbefaling, for salget av dieselbiler steg over natten.

Alle oppfattet dette som en anbefaling, og at representanten Eidsvoll Holmås kaller mine uttalelser for løgn fra talerstolen i Stortinget, er å gå altfor langt, for det var mer enn nok av advarsler når det gjaldt det å sette ned avgiftene på dieselbiler da det ble gjort. Det burde man i regjering ha forstått.

Presidenten: Hvis uttrykket «løgn» ble benyttet, antar jeg at presidenten påtalte det.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:04:14]: Nei, det var en ganske presis uttalelse, skjønner du, fra min side, så det ble ikke påtalt.

Jeg vil gjerne understreke at det som skjedde den gangen i 2007 – siden Fremskrittspartiet tar det opp, og siden det flere ganger har vært nevnt av ulike fremskrittspartirepresentanter og andre her fra talerstolen – var en omlegging, der man fjernet slagvolumkomponenten fra engangsavgiften og erstattet den med CO₂-avgift. Det var det bred enighet om på Stortinget. Jeg kan si at også Venstre støttet omleggingen på Stortinget på den tiden – bare som en bemerkning til Ola Elvestuen. Det var altså bred enighet om det. Og i flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sto det:

«I forhold til dette er det uansett grunn til å tro at den samlede endringen i NO_x-utslipp som følge av omleggingen av engangsavgiften, vil være liten.»

Det var det vi antok ville skje. Så vet vi at virkeligheten ble en annen, men det var det som var antagelsen fra regjeringens side. Så vil vi understreke:

«Flertallet vil presisere at den tar utslippene av NO_x og partikler fra vegtrafikken på alvor. Flertallet viser derfor til Regjeringens videre omlegging av bilavgiftene, omtalt i St. prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Flertallet vil i det videre arbeidet med omlegging av bilavgiftene til fordel for både klima og lokalmiljø invitere engasjerte organisasjoner til videre dialog om hvordan målene best kan oppnås.»

Det førte altså til at man fire år senere fikk på plass en lokal komponent i engangsavgiftene. Jeg vil bare understreke at denne typen merknad ikke kom fra noen andre partier den gangen. Jeg håper dette er siste gang vi har en debatt der det påstås at regjeringen anbefalte folk å kjøpe dieselbiler. Det gjorde ikke regjeringen, og derfor vil jeg ha meg frabedt at det sies at vi gjorde det.

For øvrig hadde det vært fristende å stille et spørsmål tilbake til Fremskrittspartiet for å høre: Er det sånn at Fremskrittspartiet framover vil legge om bilavgiftene, sånn at en fjerner dieselbil eller dramatisk reduserer andelen dieselbiler blant fossilbilene som selges i tiden som kommer? Det vil i så fall være den naturlige konsekvensen av Fremskrittspartiets knallharde anklager mot oss som satt i regjering og gjennomførte denne omleggingen.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:06:59]: Eg må seie at eg synest denne debatten begynner å ta uverdige former når ein skuldar andre for usanningar og løgn. Saka gjeld omlegging av avgifter, som førte til at alle som vurderte bilskifte, såg at premieringa på avgiftssida gjorde at ein fekk ei brå omlegging av bruk av diesel framfor bensin. Det blei sett på av det norske folket som ei anbefaling om å gå over til diesel. At ein no spring frå det, og forklaringane er meir eller mindre gode, registrerer vi.

Så fekk vi eit spørsmål om vi ville anbefale at ein gjekk vekk ifrå diesel. Det denne regjeringa gjer, er å vere tydeleg i arbeidet sitt som ein no sit og jobbar konkret med på at ein vil premiere ustleppsreduksjonar. Vi vil vere tydelege på at vi vil premiere reduksjon av skadelege utslepp. Det er målet vårt.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [13:08:21]: Jeg skal være kort.

Sitat statsminister Jens Stoltenberg 2007:

«Vi oppfordrer alle til å velge dieselbil fremfor bensinbil, da disse helt klart er mer miljøvennlig.»

Sitat Jens Stoltenberg 2007. Burde det være klart?

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:09:01]: Det er et tydelig sitat. Det er vanskelig for meg å kritisere det. Vi i komiteen som jobbet med dette, var ganske tydelige på det arbeidet vi gjorde, men jeg hører jo hva statsministeren sa, så det er jo streit.

Presidenten: Dermed ser det ut til at debatten om historien også kan være avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.