Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Thorhild Widvey, Bent Høie og Tord Lien vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Tove Karoline Knutsen.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:01:46]: Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.

I vårsesjonens siste spørretime har jeg en oppfølging fra et tidligere ordskifte i Stortinget om hvordan helsepolitikken henger i hop. Statsråden pekte den gangen på alle meldingene han hadde lagt fram, og det er vel og bra. Men bak det heile tegner det seg et mer distinkt bilde. Vi har en sykehussektor som har fått 1 mrd. kr mindre enn det statsråden lovde før valget, noe som bl.a. har ført til kutt i ambulansetjenesten i nord. Vi har fått en forskrift for legevaktsmedisin, som har en klart sentraliserende effekt. Det finnes en trussel om å legge ned akuttkirurgi ved halvparten av landets lokalsykehus, og vi har fått prestisjereformen Fritt behandlingsvalg, som skal ta penger fra offentlige sykehus for å finansiere private tilbydere som departementet sjøl antar primært vil etablere seg i de største byene. Det er med andre ord en sterkt sentraliserende politikk. Når vi nå går inn i valgkampen, hvordan vil statsråden forklare denne sammenhengen i regjeringas helsepolitikk, f.eks. for folk i min landsdel?

Statsråd Bent Høie [10:03:04]: For det første har denne regjeringen foreslått og fått bevilget mer penger og høyere vekst i sykehusenes økonomi i løpet av våre to budsjett enn det den rød-grønne regjeringen klarte å få til gjennom åtte år. Det legger et godt grunnlag for å styrke og videreutvikle sykehusenes tilbud.

Vi har lagt fram tre meldinger som peker ut retningen for helsepolitikken, den fjerde, nasjonal helse- og sykehusplan, kommer til høsten. Vi har laget en folkehelsemelding, som har et veldig viktig innhold fordi vi nå løfter opp psykisk helse og likestiller det med vår fysiske helse. Alle har en psykisk helse. Vi har lagt fram en primærhelsemelding, som ikke minst løfter fram behovet for å bygge ut kvalitet og kapasitet i helsetjenesten i kommunene. Dette er viktig fordi de fleste helsetjenestene gis der folk bor. Her er det inspirasjon å hente, ikke minst fra mange kommuner i nord som ligger i forkant av den utviklingen når det gjelder å satse på kvalitet og ikke minst ved satse på godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten lokalt for å gi desentraliserte helsetjenester. Det er nettopp det som også er målsettingen i primærhelsemeldingen.

Vi har også lagt fram en legemiddelmelding som er viktig for å sikre folk raskere og bedre tilgang på legemidler, men også å bidra til at dette blir en sektor for innovasjon og for arbeidsplasser i Norge.

Så kommer nasjonal helse- og sykehusplan til høsten. Det er mitt mål å bidra til at vi klarer å finne gode løsninger som sikrer både kvalitet og en desentralisert sykehusstruktur.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:05:07]: Det er veldig mange ting i helsepolitikken vi alle kan være enige om. Vi er veldig glad for at regjeringa har lagt fram en folkehelsemelding. I mange av de andre meldingene er vi også, til dels i alle fall, enige i regjeringas politikk. Men jeg er opptatt av understrømmen i helsepolitikken. Jeg er opptatt av at sykehusene ikke har fått de pengene de var lovd, og som de trenger for å levere gode tjenester – bl.a. i landsdelen som jeg bor, som har så store avstander. Vi veit at kommunene ikke har fått kompensert for svikten i skatteinngangen. Det gjør noe med de tjenestene de skal levere. Jeg vil spørre statsråden om han er enig eller uenig med sitt eget departement om at dersom prestisjereforma Fritt behandlingsvalg blir rullet ut bredt, så vil det ha en klart sentraliserende effekt, for de som skal etablere seg i denne ordninga, kommer primært til å slå seg ned i de største byene.

Statsråd Bent Høie [10:06:13]: Når det gjelder sykehusenes økonomi, hadde det statsbudsjettet som ble vedtatt for 2014, den høyeste budsjetterte veksten i sykehusenes økonomi som noen gang er blitt vedtatt. Der la vi inn mer penger enn den forrige regjeringen hadde foreslått. Den utviklingen fortsatte også i budsjettene for sykehusene for 2015, der det også er en betydelig høy vekst på toppen av dette. Som jeg sa, har vi klart å legge til rette for høyere vekst i våre to statsbudsjett enn det den rød-grønne regjeringen klarte å få til gjennom åtte år. Det legger grunnlag for en positiv utvikling og ikke minst også at sykehusene klarer å behandle flere pasienter. Men det er også viktig at vi bruker den ledige kapasiteten som er hos private. Derfor innfører vi fritt behandlingsvalg, og vi starter med rusavhengige og psykisk syke, nettopp fordi − som de rusavhengiges egne organisasjoner sier − de har et sterkt behov for å få raskere hjelp og ikke minst for å kunne velge behandlingssted selv.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Olaug V. Bollestad.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:07:31]: Ja, regjeringen har lagt fram mange og viktige reformer. Hvis vi ser inn i framtiden, eller i kula, som vi sier i Rogaland, vet vi at en veldig stor andel av befolkningen blir eldre. De mange eldre blir av noen betegnet som en tsunamibølge. Jeg vil se litt annerledes på det. Men mange eldre er opptatt av å få tjenester nær – raskest mulig – ikke lengst ifra. Og vi vet at kommuneøkonomien viser at skatteinntektene har sviktet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden sikre at kommunene også i framtiden prioriterer budsjetter der man satser sterkt på gode initiativ som øker livskvaliteten og motvirker sykdom som gir behov for sykehus hos vår eldre befolkning?

Statsråd Bent Høie [10:08:36]: For det første er det viktig at Stortinget og regjeringen bevilger penger til kommunene sånn at de får mulighet til å videreutvikle tjenestene sine. Det har vi gjort for det kommuneopplegget som var vedtatt for 2015, som også nå er blitt forsterket, der vi, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, har gjort noe så sjelden som å kompensere for sviktende skatteinntekter, som det ikke er vanlig å gjøre. Vi har også lagt fram et godt kommuneopplegg for neste år.

Så er svaret på representantens spørsmål, etter regjeringens oppfatning, at det vi i større grad har behov for i kommunene, er å satse på kompetanse. På samme måte som lærerens kompetanse er helt avgjørende for elevenes læring i skolen, er kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene helt avgjørende for kvaliteten på de tjenestene – ikke minst for å kunne gi skrøpelige eldre et betydelig bedre helsetilbud. Derfor reverserer vi nå den rød-grønne regjeringens profesjonsnøytrale kommunehelsetjenestelov og innfører lovkrav til kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:09:55]: Helseforetakslovens formålsparagraf, § 1, legger jo grunnlaget for mye av det vi diskuterer. Der står det at det skal ytes gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Det som er folks erfaring, er at regjeringa fører en politikk hvor de systematisk går vekk ifra formålsparagrafens likeverdighet, gjennom sin sentralisering. Fritt behandlingsvalg, som er basert på kommersielle prinsipper, vil forsterke dette.

Mitt spørsmål er: Forstår statsråden bekymringa til dem som blir berørt, ved at følelsen av å bli behandlet likeverdig svekkes?

Statsråd Bent Høie [10:10:44]: Jeg er uenig i representantens framstilling. Tvert imot ser vi en oppbygging av desentraliserte helsetjenester under denne regjeringen. Nylig åpnet Valdres Lokalmedisinske Senter, der Sykehuset Innlandet tilbyr desentraliserte spesialisthelsetjenester i samarbeid med kommunene, der kommunene har gått sammen om å etablere felles kommunale tilbud for å forsterke tilbudet. Denne utviklingen ser vi over hele landet, og det er veldig bra – f.eks. at dialysepasienter nå får sin dialysebehandling i Valdres og slipper å reise i timevis, ofte hver eneste dag, for å få den behandlingen.

Fritt behandlingsvalg-reformen er ingen sentraliseringsreform. Det er den ytterste desentralisering en kan tenke seg. Vi flytter makt fra systemet til den enkelte pasient. Kan en tenke seg noe mer desentralisert enn at den enkelte pasient faktisk får muligheten til selv å velge behandlingssted, ut ifra de ønskene som den enkelte pasient har?

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) [10:12:01]: Jeg oppfattet at spørsmålet fra Arbeiderpartiet handlet om struktur og kvalitet i helsesektoren.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en av Norges største frivillige medlemsorganisasjoner. De er en stor aktør, og de bruker mye på forskning, innovasjon og utvikling. I Danmark har de valgt Stiftelsen Norsk Luftambulanse som eneoperatør. Sverige og Finland vurderer noe lignende. I Norge går vi i en retning der vi splitter opp, kjører en del anbudsprosesser og sikter oss inn mot en blanding av kommersielle aktører og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Vil statsråden vurdere det som er gjort i Danmark, og bruke luftambulansen som en aktør i større grad i Norge for å sikre hele landets funksjoner – og også den store utviklingsaktøren som luftambulansen er?

Statsråd Bent Høie [10:12:57]: Norge har en betydelig mer utbygd luftambulansetjeneste enn det en har i Danmark og Sverige. Danmark har nylig startet opp dette og dermed hatt et nasjonalt anbud, som Norsk Luftambulanse vant. Jeg tror at det er sunt med konkurranse også på dette området, og jeg ser at Norsk Luftambulanse ofte vinner den typen konkurranser, men jeg tror også det er skjerpende for dem å kunne være med på dette. Men Norsk Luftambulanse, som et selskap som deltar i konkurranse, må kunne tåle å konkurrere mot andre. Så er det Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som er en ideell stiftelse. Dem har vi et utstrakt samarbeid med, ikke minst når det gjelder fagutviklingen innenfor faget de prehospitale tjenestene.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [10:14:00]: Regjeringen gikk til valg på en parole om gjennomføringskraft. På helsefeltet har løftene om å få bort køene blitt til en innrømmelse denne våren av at statsrådens prestisjeprosjekt fritt behandlingsvalg ikke har noen påvirkning på køene. Løftet om å gi fakkeltogene i Sykehus-Norge en adresse å gå til, nemlig Stortinget, har blitt til løftet om en sykehusplan der Stortinget ikke skal få lov til å ta stilling til sykehusstrukturen, og løftet om å fjerne de regionale helseforetakene har forsvunnet i total lojalitet til den eksisterende foretaksmodellen.

Jeg skal ikke spørre om statsråden er imponert over sin egen gjennomføringskraft, for det gikk det tydelig fram av forrige svar at han er, men heller spørre helt konkret om det siste, de regionale helseforetakene, for det er faktisk et punkt der Høyre og SV har vært enige. Men det er ikke mange spor av at statsråden faktisk har en plan om å gjøre noe med det regionale helseforetaksnivået. Jeg lurer derfor på om den delen av Høyres politikk er avlyst.

Statsråd Bent Høie [10:15:03]: Ventetidene går ned. Ikke minst ser vi at en får en veldig klar og tydelig positiv tilbakemelding fra pasienter innenfor kreftområdet, der regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre før valget hadde klare løfter, som nå er gjennomført. Innføringen av et pakkeforløp for kreft gir pasientene kortere ventetid og samtidig bedre informasjon og koordinerte tjenester. Fritt behandlingsvalg, som innføres før jul, vil også redusere unødvendig venting for pasienter.

Det første steget i arbeidet med å endre styringssystemet for spesialisthelsetjenesten er framleggelse av en nasjonal helse- og sykehusplan, som også regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre – og faktisk SV og Senterpartiet – i mange år har vært enige om at burde kommet. Nå kommer den denne høsten. Det er en vesentlig forutsetning for de andre endringene i styringsmodellen som regjeringen også skal gjennomføre, som står i regjeringsplattformen, og som innebærer at vi også skal avvikle de regionale helseforetakene.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:16:22]: Det er godt at statsråden blir stående, for mitt spørsmål går til statsråd Høie.

Sykehus og tryggheten for at en får den hjelpen en trenger når livet er sårbart og sykdom rammer, ligger sentralt hos oss alle. Da er legevakt, akuttberedskap, sykehus og gode, kompetente folk i luftambulanse og i sykebil sentralt for å kjenne at vi blir godt ivaretatt.

Statsråden har varslet en helse- og sykehusplan som Stortinget skal behandle til høsten. I sin sykehustale i januar i 2015 la statsråden fram tre alternativer til sykehusdrift med akuttkirurgi. Akuttkirurgi, kirurgi og indremedisin er sentrale elementer i et sykehus. For min og for Kristelig Folkepartis del henger dette ufattelig nøye sammen.

Det som henger igjen etter sykehustalen i januar, er 60 000–80 000 innbyggere som nedslagsfelt for å kunne opprettholde akuttkirurgi. Statsrådens skisse har skapt uro i mange fagmiljøer og i Distrikts-Norge. Noen har til og med sagt at det blir nesten ikke et lokalsykehus igjen nord for Trondheim.

Legeforeningen kom i sitt siste landsstyremøte med en resolusjon som sier følgende:

«Befolkningen må sikres gode akuttilbud uavhengig av bosted. Velfungerende lokalsykehus er nødvendige i den akuttmedisinske behandlingskjeden. Reisetid, geografi og værforhold er tungtveiende faktorer som krever lokalsykehus med full akuttberedskap.»

Hva vil statsråden gjøre for at akuttkirurgien og gode lokalsykehus med høy kompetanse er tilgjengelig for alle innbyggere? Og hvorfor flagger statsråden innbyggertall som et avgjørende, dominerende kriterium så tidlig i prosessen om en nasjonal helse- og sykehusplan?

Statsråd Bent Høie [10:18:25]: Det er helt riktig at vi skal legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan til høsten. Det har vært et etterlengtet arbeid. I den sammenheng vil akuttilbudet og de prehospitale tjenestene være et sentralt tema, som løftes fram nettopp fordi det å ha gode akuttilbud er helt avgjørende for befolkningens trygghet.

Min ambisjon er at vi skal lage en nasjonal helse- og sykehusplan som bidrar til å opprettholde en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Jeg er opptatt av at det er vesentlig for befolkningens trygghet, og det oppfatter jeg at vi også får veldig tydelige og klare tilbakemeldinger på.

Lokalsykehusene vil spille en større rolle i årene framover, ikke minst som følge av at vi blir flere eldre. Også en del av de områdene der de mindre sykehusene ligger, vil ha spesielt mange eldre som vil ha store behov for mer spesialiserte sykehustjenester.

Når jeg løftet fram de utfordringene som vi står overfor, allerede i min tale i januar, var det nettopp for å få en åpen diskusjon om disse utfordringene – at vi ikke bare lager en nasjonal helse- og sykehusplan inne på de lukkede kontorene i departementene, men lager en plan som er basert på en åpen diskusjon ute. Derfor har vi besøkt alle typer sykehus i hele landet.

Når det gjelder Legeforeningens vedtak, mener jeg at hvis en legger de kvalitetskravene til grunn for alle sykehus i Norge som skal ha et akuttmottak, vil det innebære en dramatisk sentralisering av sykehusstrukturen i Norge. Som Legeforeningen selv sier i den rapporten som de har spilt inn til Helse- og omsorgsdepartementet, og som er premissen for den konklusjonen: Det er for mange sykehus med akuttfunksjoner. Det betyr i realiteten at Legeforeningen legger til grunn at det er ett fag, kirurgien, som skal få lov til å bestemme hvordan sykehusstrukturen i Norge skal se ut i framtiden. Det er jeg uenig i. Det vil f.eks. frata mennesker som får hjerneslag, hjertestans eller pusteproblemer muligheten til å få rask og effektiv hjelp på sitt lokale sykehus.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:20:37]: Jeg takker for svaret.

Statsråden sa at prehospitale tjenester er en sentral del av sykehusstrukturen. Som vi sier i Bedehus-Norge: Det er viktig å bygge sitt hus på fjell. Å bygge helse- og sykehusplanen på de prehospitale tjenestene tror Kristelig Folkeparti er kjempesentralt. Så Kristelig Folkepartis spørsmål er: Hvordan vil statsråden sikre at de prehospitale tjenestene blir en sentral og operativ del av helse- og sykehusplanen? Én ting er å ha det på papiret, men det viktigste for oss er å ha det som en operativ del av helse- og sykehusplanen.

Statsråd Bent Høie [10:21:24]: Det er derfor vi har gitt et eget oppdrag til det såkalte Olsen-utvalget, som nå jobber med anbefalinger. De vil komme med en sluttrapport, men de vil også komme med delanbefalinger knyttet til de prehospitale tjenestene. Dette vil inngå i grunnlaget for en nasjonal helse- og sykehusplan. Når den blir behandlet i Stortinget, vil en legge føringer for hvordan de prehospitale tjenestene i Norge skal se ut framover, som helseregionene får i oppdrag å følge opp, i etterkant av Stortingets behandling.

Det er helt riktig at vi må se akuttilbudet i en sammenheng. Det er en sammenhengende kjede fra den kommunale legevakten til de spesialiserte prehospitale tjenestene til akuttmottakene på de mindre sykehusene og til de større og mer avanserte traumetilbudene som finnes på de mellomstore og store sykehusene. Dette må vi i større grad enn det som har vært tilfellet til nå, se i en sammenheng, slik at vi sikrer trygghet for befolkningen i hele landet.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Hans Fredrik Grøvan.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:22:42]: Tilgjengelige data fra Kunnskapssenteret forteller at det ikke er påviselige forskjeller på kvaliteten mellom store og små sykehus. Befolkningen må sikres gode akuttilbud uavhengig av bosted, og vi vet at akuttkirurgi gir livreddende behandling der minuttene kan telle. Og mange hevder med stor faglig tyngde at sykehus uten allsidig kirurgi vil få problemer med å rekruttere leger og dermed miste kompetanse.

Selv kommer jeg fra en region der Flekkefjord sykehus har disse funksjonene i dag. I hvilken grad mener statsråden at reisetid, geografi og dette med at en har mange tilreisende turister i deler av året, er tungtveiende forhold som i tillegg til kvalitet bør vektlegges når det skal tas beslutninger om lokalsykehus bør ha full akuttberedskap?

Statsråd Bent Høie [10:23:33]: Det er mange forhold som gir god kvalitet på mindre sykehus og lokalsykehusene våre. Det gjelder ikke minst nærheten, både i tid og også når det gjelder samarbeidet med de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er ofte slik at en har god kvalitet fordi det er flinke folk som jobber der, som kjenner sine pasienter, og som kjenner sitt miljø. Samtidig er det en utvikling innenfor medisinfaget som gjør at en når det gjelder det som er veldig avansert, mye av det som er livstruende, trenger mer sammensatte team med veldig høyt spesialisert kompetanse for å kunne gi hjelp. Derfor skjer det både en desentralisering, en sentralisering og en spesialisering i sykehusene våre.

Med den geografien vi har i Norge, vil det være slik at selv om en kommer fram til ulike modeller for ulike typer sykehus, må en alltid ta lokale og geografiske hensyn; en må ta hensyn til avstand, klima og geografi. Derfor er det f.eks. helt uaktuelt å gjøre endringer i sykehusstrukturen i Finnmark.

Presidenten: Karianne O. Tung – til neste oppfølgingsspørsmål.

Karianne O. Tung (A) [10:24:49]: Kristelig Folkeparti har tatt opp flere viktige forhold for sykehusstrukturen i Norge, og et annet svært viktig forhold er kompetansen til dem som jobber i sykehusene i dag. Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet utarbeidet forslag til ulike modeller for en endret spesialistutdanning for leger. Det er uenighet om hvordan denne strukturen til sist skal se ut, og spesielt gjelder dette spesialiseringen for akuttmedisin. Det er svært prinsipielle og krevende endringer som nå er til vurdering, og som i ytterste konsekvens kan få betydning for organiseringen av hele sykehussektoren.

Arbeiderpartiet mener derfor at regjeringen må forelegge Stortinget en egen sak om organiseringen og vilkår for den framtidige ordningen før den vedtas. Statsrådens parti var etter stortingsvalget i 2013 svært ivrig etter å inkludere Stortinget i beslutninger. Er han fremdeles enig i det, og vil han forelegge Stortinget en egen sak om spesialistutdanningene?

Statsråd Bent Høie [10:25:51]: Det er en veldig sterk faglig diskusjon rundt vårt ønske om å etablere en egen spesialitet i mottaks- og akuttmedisin, og det tror jeg er veldig bra, for det gir oss et godt grunnlag for de beslutningene som en skal fatte til slutt. Derfor har jeg nylig gitt Helsedirektoratet et tilleggsoppdrag knyttet til akkurat den spesialiteten. En har også opprettet en egen arbeidsgruppe og trukket personer med ulike erfaringer, ulik bakgrunn og ulike ståsteder inn i det arbeidet. Det tror jeg vil være nyttig for å komme fram til mer omforente løsninger, men også for å finne et godt grunnlag for å ta beslutninger.

Dette er et spørsmål som er vesentlig for hvordan sykehusene i Norge skal utvikle seg framover, og derfor vil også dette bli et sentralt tema i Nasjonal helse- og sykehusplan og på den måten også være et tema for diskusjon i Stortinget.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) [10:27:02]: Sørlandet sjukehus vurderer å gjera om sjukehusa i Arendal og Flekkefjord til såkalla dagsjukehus utan akuttberedskap. I samband med høyringa til kontroll- og konstitusjonskomiteen i saka om nytt sjukehus i Møre og Romsdal sa statsråd Høie at det er vanleg med fortrulege avklaringar om prosess- og strukturendringar utan at Stortinget vert informert om dette. Eg meiner statsråden skal informera om det som vert gjort i helsevesenet, og spørsmålet mitt er eigentleg veldig enkelt: Har det vore kontakt mellom Sørlandet sjukehus og statsråd og departement om å gjera om sjukehusa i Arendal og Flekkefjord til dagsjukehus og om å leggja ned fødeavdelinga ved Flekkefjord sjukehus, og vil statsråden informera Stortinget om kva som har vorte sagt?

Statsråd Bent Høie [10:28:04]: Nei, det har ikke vært en slik kontakt mellom ledelsen i Sørlandet sykehus og meg om den typen spørsmål. Jeg er heller ikke kjent med at det foreligger planer om å gjøre om Arendal sykehus til et dagsykehus. Arendal sykehus har, uansett ulike modeller som diskuteres nå i nasjonal helse- og sykehusplan, et befolkningsgrunnlag for å opprettholde et breddetilbud også når det gjelder akuttilbud.

Presidenten: Gunhild Berge Stang – til oppfølgingsspørsmål.

Gunhild Berge Stang (V) [10:28:43]: Eg viser til det arbeidet som er gjort i Sogn og Fjordane med å vere i forkant av omstillingane i helsevesenet, med å slå ring om lokalsjukehusa – tilføre dei nye oppgåver retta mot breie pasientgrupper, kronikarar, gamle sjuke, rus, psykiatri med meir – og med samlokalisering av kommunale tenester. Er dette ein modell helseministeren er positiv til, vil vidareutvikle og vil sjå på moglegheita til å overføre til òg andre føretak – med lokalsjukehus à la Nordfjord sjukehus som ein berebjelke?

Statsråd Bent Høie [10:29:15]: Ja, absolutt. Det utviklingsarbeidet som har foregått i Sogn og Fjordane, mener jeg vi har mye å hente fra i vårt arbeid med nasjonal helse- og sykehusplan. I Sogn og Fjordane har en etablert en struktur som innebærer at sykehuset i Førde har et breddetilbud når det gjelder akuttmedisin, mens en også har akuttilbud både i Nordfjord og i Lærdal. Jeg synes at det er verdt å merke seg at etter brannen i Lærdal var det mange som kom på banen og viste til hvor viktig det var med lokalsykehuset i Lærdal i den situasjonen som de da var i. Men Lærdal sykehus er nettopp et sykehus som har muligheten til å ha et akuttilbud uten at en nødvendigvis har bredden av kirurgi til stede i det akuttilbudet. Hvis man legger Legeforeningens krav til innhold i akuttilbudet til grunn, vil det ikke være grunnlag for å ha sykehus i Lærdal.

Jeg mener at mye av de teoriene som fungerer godt på skrivebordet, fungerer ikke godt i praksis. Hvis en skal se på hva som fungerer godt i praksis, er det en god idé å … (presidenten klubber)

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:30:31]: «Flere skadde vil dø med økt reisetid.» Det er ikke mine ord, men det er konklusjonen fra en akuttmedisinsk arbeidsgruppe som jobber på oppdrag for de regionale helseforetakene. De kommer med denne anbefalingen samtidig som regjeringen vurderer å kutte lokalsjukehusenes akuttkirurgi.

Det er altså ikke befolkningsgrunnlag, men avstand som legges til grunn, og de sier at hvis det tar mer enn 45 minutter å frakte veldig skadde folk til et stort akuttsykehus, bør de fraktes til et lokalsjukehus med akuttfunksjoner. Samtidig har det kommet en rapport fra De Facto – «Kvalitet og nærhet – lokalsykehusenes rolle» – om sjukehuset på Tynset, som viser at størrelse og kvalitet ikke henger sammen. Men akuttfunksjoner og kvalitet henger veldig tett sammen, både for den vanlige behandlingen og nettopp for traumebehandling, hvis det er langt til de store sjukehusene.

Vil statsråden ta hensyn til dette?

Statsråd Bent Høie [10:31:37]: Når vi jobber med nasjonal helse- og sykehusplan, er det nettopp av hensyn til å finne modeller som innebærer at vi kan ha en desentralisert sykehusstruktur med akuttfunksjoner, og samtidig ivareta god kvalitet både på akuttilbudet og på de andre tilbudene som skal gis i sykehusene. Det er helt uaktuelt for oss å komme med anbefalinger til Stortinget om modeller som innebærer at en over tid er nødt til å legge ned halvparten av landets lokalsykehus og akuttilbud.

Det er derfor jeg også setter store spørsmålstegn ved de kravene som Legeforeningens landsstyre har vedtatt for å få lov til å ha akuttilbud. Det vil jo i realiteten innebærer at mennesker som får hjerneslag, som får hjerteslag, som får pusteproblemer, vil måtte oppleve en betydelig lengre reisevei til et sykehus, med stor fare for mer langvarig skade, fordi den medisinske utviklingen innenfor ett fag får lov til å styre utviklingen av sykehusstrukturen i Norge.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) [10:32:58]: Statsråd Høie har skapt stor uro i Helse-Noreg på grunn av si sjukehustale i januar i år. Der slo statsråden fast:

«For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere. Det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus har for lite pasientgrunnlag.»

Fra nord til sør har statsrådens uttale skapt stor utryggleik. Signala har destabilisert sjukehusorganisasjonen. Sterke fagmiljø har vorte i tvil om framtida for eigen arbeidsplass. I påvente av Stortingets vedtak i samband med Nasjonal helse- og sjukehusplan har utviklinga stoppa opp, og det har oppstått eit fagleg vakuum. Det fører sjølvsagt til dårlegare rekruttering og ei svekking av kvaliteten. Legeforeningen har no slått fast at forsvarleg og god beredskap og tryggleik for befolkninga må vega tyngst i landets sjukehusstruktur. Foreininga meiner − i motsetning til statsråd Høie − at kombinasjonen av spesialitetane indremedisin, kirurgi og anestesi er ein føresetnad for god fagleg kvalitet og behandling av akuttpasientar i sjukehus. Legeforeningen representerer svært mange dyktige fagfolk, og deira vurdering er altså at akuttkirurgi er ein føresetnad for kvalitet.

Mitt spørsmål til statsråden er overordna: Korleis kan han få seg til å setja Sjukehus-Noreg i ein så utrygg og uføreseieleg situasjon for veldig viktige sentrale velferdstilbod, og kva er dei faglege argumenta for å halda på slik?

Statsråd Bent Høie [10:34:56]: Jeg oppfatter at Senterpartiet har vært enig med regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i at det har vært behov for en nasjonal helse- og sykehusplan.

Vi kunne selvfølgelig valgt å lage en nasjonal helse- og sykehusplan inne i de lukkede kontorene i Helse- og omsorgsdepartementet og ikke luftet noen av de utfordringene og dilemmaene som en sånn plan skal svare for. Da tror jeg at jeg ville fått ganske kraftig kritikk fra representanten Toppe når meldingen hadde blitt lagt fram, for at det var udemokratisk, og at en ikke hadde lyttet til fagfolk. Så jeg valgte en strategi om å være åpen med de utfordringene som vi står overfor − utfordringer som jeg tror alle som kjenner Sykehus-Norge erkjenner er reelle, utfordringer som ikke er nye − de ble tydelig påpekt i utredningen som ironisk nok hadde navnet «Hvis det haster …», som ble lagt fram allerede i 1998. Utviklingen som beskrives der, er selvfølgelig i løpet av de nesten 20 årene som er gått etter det, bare blitt forsterket. Derfor må vi være åpne og ærlige om disse utfordringene og diskutere dem. Men jeg oppfatter ikke at den diskusjonen fører til den utviklingen innenfor sykehusene som representanten her beskriver.

Jeg ser at en del av dem som er sterke tilhengere av gode tilbud lokalt, trykker Legeforeningens vedtak til sitt bryst. Det setter jeg store spørsmålstegn ved. I rapporten som Legeforeningen har sendt over til Helse- og omsorgsdepartementet, og som er premisset for den konklusjonen, skriver de rett ut at det er for mange sykehus som har akuttfunksjoner, det er for lite arbeids- og funksjonsfordeling mellom sykehus, ressursene blir spredt for bredt og tynt til små sykehus, og da lider ofte kvaliteten. Tar vi Legeforeningens konklusjon og tolker den slik at deres krav skal gjelde alle sykehus som har akuttfunksjoner, betyr det i realiteten en dramatisk sentralisering av sykehusstrukturen i Norge. Det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker ikke at utviklingen innen kirurgifaget skal få lov til å bestemme hvordan akuttilbudet i Norge skal se ut, og at mennesker som får hjertestans eller hjerneslag, dermed blir fratatt muligheten til å få god hjelp på sitt lokale sykehus.

Kjersti Toppe (Sp) [10:37:06]: Korleis akuttkirurgien utviklar seg, er vel så mykje eit politisk spørsmål som eit fagleg spørsmål. Senterpartiet er glad for ein open debatt om utviklinga i spesialisthelsetenesta i framtida. Men det som er kritikkverdig, er at statsråd Høie i si sjukehustale kjem med nokre tal om ei befolkningsgrense, der ein ikkje kan visa til noko vitskapeleg grunnlag for at akkurat ei slik grense er nødvendig og difor skaper ei heilt unødvendig uro og ein uføreseieleg situasjon ute i Sjukehus-Noreg. Helse- og omsorgsministeren er sikkert på mange besøk, men eg har vore på ganske mange sjukehus, og eg har ikkje møtt éin indremedisinar som praktiserer ute, som støttar at kirurgane skal forsvinna frå akuttmottaket.

Statsråd Bent Høie [10:38:08]: Den modellen er en modell som er velfungerende f.eks. i et fylke som representanten burde kjenne godt, Sogn og Fjordane. Den gir trygghet lokalt og ble utviklet i en modell, «Utprøving av fremtidens lokalsykehus», som ble startet på Nordfjord sjukehus under forrige regjering. Det er også modellen de har på Lærdal sjukehus, som ikke minst Senterpartiet var ute og hyllet etter brannen i Lærdal, som et eksempel på hvor viktig det er med lokalsykehus. Jeg er litt forundret over at representanten nå prøver å devaluere betydningen av disse viktige lokale sykehusene.

Det tallgrunnlaget som vi må basere oss på, baserer seg på internasjonal forskning, men det baserer seg ikke minst på praktisk og konkret erfaring fra Sykehus-Norge. De som satt i ekspertgruppen som var grunnlaget for det tallet som jeg gikk ut med i min sykehustale, er mennesker som jobber i sykehus i Norge i dag. Den nye fagrapporten fra Helsedirektoratet på dette området er utarbeidet av folk som jobber i norske sykehus i dag. Det er basert på konkret erfaring fra den norske sykehushverdagen, og ikke en skrivebordsrapport.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Per Olaf Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:39:38]: Det er nødvendig å si det fra Stortingets talerstol: Statsråden er en av de fremste i tilsløring, med stor frimodighet. Utsagnet nå var at lokalsjukehusene skal spille en større rolle, uten at statsråden definerer innholdet i et lokalsjukehus. Frimodigheten er så stor at statsråden mener at sentralisering av akuttkirurgi ved sjukehusene gir større kvalitet for folk når det erstattes, fordi ambulansetjenesten blir bedre. Stikk den, president!

Fagfolk og berørte vet sjølsagt at dette ikke er sant. Lengre vei til livreddende hjelp vil ikke tjene folket. Det må være kort tid og kort avstand til fullverdig akuttberedskap. Det er ordene fra lederen i Nord-Trøndelag Høyre, Elin Agdestein. Hvorfor gjør det ikke inntrykk på statsråden når sånn sterk kritikk også kommer fra ledende Høyre-folk?

Statsråd Bent Høie [10:40:37]: For det første er det nettopp arbeidet med å definere innholdet i de ulike typer sykehus vi nå er godt i gang med. Det er et arbeid som jeg har etterlyst i alle de åtte årene Senterpartiet satt i regjering, uten at det ble gjort en grundig jobb med det. Men nå gjør vi den jobben. Så må vi også tåle når vi skal gjøre den jobben, at det faktisk føres en åpen og demokratisk diskusjon om de utfordringene som vi står overfor.

Jeg er helt enig med min partikollega Agdestein i at det er viktig å opprettholde en sykehusstruktur i Norge som gir nærhet til akuttilbudene. Det er nettopp en av ambisjonene i dette arbeidet å sikre det, samtidig som vi sikrer kvaliteten i tilbudene. Det er også noe som pasientene gir veldig tydelige tilbakemeldinger om. Brukerutvalgene i helseforetakene gir også veldig tydelige tilbakemeldinger om at nærhet er viktig, men det er ikke minst viktig at det er god kvalitet på det tilbudet som en møter. I dette spennet er det vi må finne gode løsninger som innebærer at vi både har kvalitet og nærhet.

Presidenten: Tove Karoline Knutsen – til oppfølgingsspørsmål.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:41:49]: Spørsmålet om sjukehusstrukturen handler veldig mye om fagkompetanse, og er det noe vi vet, så er det at vi kommer til å ha knapphet på fagkompetanse i åra som kommer. Statsråden svarte ikke i stad da jeg spurte om han trodde at fritt behandlingsvalg ville føre til en sentralisering av tilbud, som hans eget departement sier, og det er jo fordi han vet at svaret er ja. Hvis du innfører markedets logikk, får du markedets dynamikk. Det er sånn at de som skal tjene penger på helsetjenester, selvfølgelig først og fremst vil slå seg ned der det bor mye folk og tilby noe innenfor der de har de mest lønnsomme pasientene.

Helsestatsråden sa at han vil ha valgfrihet for pasientene. Ja, det vil Arbeiderpartiet også. Vi har jo valgfrihet i dag – vi har hatt det i 15 år – fritt sykehusvalg, og Arbeiderpartiet vil utvide denne valgmuligheten. Da er mitt spørsmål: Hvorfor vil statsråden gi fra seg styringsverktøyet når han veit at fagfolk blir den store knapphetsressursen for å bygge opp en sjølgående, kommersiell sjukehussektor, frikoblet fra det offentlige?

Statsråd Bent Høie [10:42:58]: Som representanten vet, er vi veldig tydelige på at når vi vurderer hvilke fagområder som tas inn i ordningen fritt behandlingsvalg, vil hensynet til eksisterende fagmiljøer i offentlige sykehus være et av de kriteriene som vurderes. Så hvis innføring av et område f.eks. innebærer en trussel om at et fagområde forsvinner eller at en risikerer at en ikke kan ha tilbud desentralisert, er det et av de temaene som da vil bli vurdert, og dermed har man muligheten til å la være å innføre det området i ordningen.

Så er jeg ikke enig i premisset. Hvis vi ser på noen av de institusjonene som virkelig vil ha glede av at vi innfører fritt behandlingsvalg innenfor rus og psykisk helse, er dette institusjoner som ikke minst ligger i Distrikts-Norge. Jeg vil minne om at Finnmarkskollektivet, som ble lagt ned under den rød-grønne regjeringen, nå er åpnet igjen og vil være klar til å ta imot pasienter på dette området. Klinikker i Østfold som ble nedlagt under den rød-grønne regjeringen, er nå oppe og går igjen og er klar til å ta imot pasienter.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:44:15]: Kristelig Folkeparti ser nødvendigheten av, og er glad for at det kommer, en helse- og sykehusplan fordi teknikk har endret seg, behandlingsmuligheter har endret seg, forskningen har vist nye veier å gå, og vi har fått mulighet til å behandle nye sykdommer, så det er vi glade for. Samtidig har vi opplevd det presset som lokalsykehus nå opplever i sine egne helseregioner, fordi de er små og skal kjempe om midler, og det er stilt spørsmål om de vil overleve etter helse- og sykehusplanen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden sikre at kvaliteten og kompetansen ved lokalsykehusene opprettholdes mens vi venter på helse- og sykehusplanen – vi har ikke vedtatt noe ennå – slik at det ikke blir en selvforsterkende prosess for lokalsykehusene fordi det er så mye uro ute?

Statsråd Bent Høie [10:45:11]: For det første er det sånn at utfordringen knyttet til lokalsykehus som føler en trussel for å bli nedlagt, ikke er noe som er kommet etter at vi lanserte at vi skal legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan. Det er heller ikke noe som har kommet etter regjeringsskiftet. Det er noe som har pågått i mange år, og ikke minst som følge av den utviklingen som også beskrives i stortingsmeldingen fra 1997 og i utredningen «Hvis det haster …».

Det som er viktig for meg, er at vi nå får en nasjonal helse- og sykehusplan som blir demokratisk forankret her i Stortinget, der vi i større grad får en politisk styring av denne utviklingen. Derfor sier også regjeringen i sin regjeringsplattform at det ikke skal legges ned akutt- og fødetilbud mens vi jobber med nasjonal helse- og sykehusplan med mindre dette er begrunnet i kvalitet og pasientsikkerhet. Derfor vil det ikke bli gjort endringer på dette området uten at jeg som statsråd involveres, og det har blitt gjort i de sakene der det har skjedd endringer, der jeg har tatt politisk ansvar for de beslutningene som jeg mener er riktige ut fra pasientsikkerhet og kvalitet. Men ellers kan en føle trygghet for at det ikke vil skje vesentlige endringer på dette området med mindre det er knyttet konkret opp til kvalitet og pasientsikkerhet.

Presidenten: André N. Skjelstad – til oppfølgingsspørsmål.

André N. Skjelstad (V) [10:46:20]: Lokalsykehus har bestandig vært viktig for Venstre, for lokalsykehusene dreier seg også om trygghet for folk i nærområdene. Knapt noe engasjerer mer enn det å rokke ved den tryggheten, noe jeg har stor forståelse for. Det ble også skapt stor usikkerhet under de rød-grønne den gangen det ble omorganisering av ambulansedriften.

God kompetanse på våre lokalsykehus er helt nødvendig. Men i den senere tid har det blitt spredt til dels usikkerhet rundt akkurat dette med lokalsykehus, også i mitt fylke, Nord-Trøndelag, bl.a. har det blitt spredt usikkerhet rundt Namdal sykehus i Namsos. Derfor lurer jeg på om statsråden kan bekrefte at det er grunnlag for en slik usikkerhet rundt sykehuset i Namsos.

Statsråd Bent Høie [10:47:20]: Jeg mener, som jeg har sagt nå flere ganger i denne spørretimen, at det er viktig å opprettholde en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Det er viktig også å ha akuttilbud på de mindre sykehusene. Samtidig er det viktig at en sikrer kvaliteten. Jeg mener at det er mulig å finne løsninger på det, og det er nettopp det vi jobber med i forbindelse med nasjonal helse- og sykehusplan. Men jeg håper også at representanten har forståelse for at jeg mens vi jobber med nasjonal helse- og sykehusplan, ikke kan ta stilling til hva som skal være det konkrete innholdet i de enkelte sykehus rundt omkring i landet. Det ville vært en helt uholdbar situasjon.

Så er det også slik at hvis det er noen politikere som reiser rundt og forteller befolkningen at innholdet i deres sykehus i et tiårsperspektiv skal være akkurat som i dag – ja da er det politikere som reiser rundt og lover at tilbudet skal bli dårligere. For det er én ting som er helt sikkert, og det er at hvis tilbudet i norske sykehus i dag hadde vært som det var for ti år siden, hadde vi hatt et dårligere tilbud. Utvikling og forandring er en del av det å forbedre tilbudet til pasientene, så det å love at ting skal være som nå, er et veldig dårlig løfte.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [10:48:39]: Frykt ikke, er statsrådens budskap i dag. Den 7. januar sa han følgende til nrk.no i forbindelse med sykehustalen:

«For å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere, og det betyr at minst halvparten av dagens norske sykehus er for små.»

Hva er det som har skapt uro? Det er denne typen uttalelser, kombinert med den politiske velsignelsen av nedleggingen av akuttfunksjonene på Rjukan sykehus, som har gjort at veldig mange lokalsamfunn nå opplever sterk frykt for sine sykehus og sitt akutthelsetilbud. Det er en uro som er regjeringens ansvar. Folk i distriktene blør ikke saktere enn andre mennesker. Den akuttmedisinske arbeidsgruppen som jobber for de regionale helseforetakene, har også sagt veldig tydelig nå at flere skadde vil dø med økt reisetid. Da er spørsmålet: Er sitatet fra 7. januar fortsatt statsrådens utgangspunkt for arbeidet med sykehusplanen?

Statsråd Bent Høie [10:49:44]: Når en diskuterer hva som er et realistisk befolkningsgrunnlag for å kunne opprettholde bredden i kirurgitilbudet på akutt, er det helt riktig at skal en kunne gjøre det, er det veldig entydige anbefalinger fra fagfolk med praktisk erfaring fra sykehus i Norge at dette er realiteten. Det er den utviklingen som allerede ble beskrevet i 1997. Mitt viktige poeng er at den utviklingen ikke må få lov til å bestemme hvordan sykehusstrukturen i Norge skal være, hvordan akuttilbudet i Norge skal være. En medisinsk utvikling innenfor et fag, kirurgien – som f.eks. innebærer at vi i dag kan behandle kreftformer som vi tidligere ikke kunne behandle, med betydelige bedre resultater, og det er en ønsket utvikling – må ikke få lov til å bestemme hvordan akuttilbudet og sykehusstrukturen i Norge skal se ut i framtiden. Det er nettopp derfor det også er viktig å ta den diskusjonen, og vi mener at det er mulig å få til dette i nasjonal helse- og sykehusplan.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) [10:51:05]: Helseministeren kan bli stående, men vi skifter litt tema – til rus og psykiatri.

Samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre sier at behandlingstilbudet for rusavhengige og psykisk syke skal styrkes, med økt kapasitet og et mer sammenhengende og sømløst behandlingsløp. Mer ansvar skal til kommunene, og polikliniske tilbud skal styrkes uten å gå på bekostning av døgnbehandling der det trengs. Samhandlingsreformen skal fullføres, og den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp og døgntilbud skal omfatte brukere med psykiske helse- og rusproblemer. Det er bra.

Regjeringa har gjeninnført den gylne regel om at psykisk helse og rus hver for seg skal ha større vekst enn somatikk i alle helseregioner, og det er bra. Det blir også innført fritt behandlingsvalg for rus og psykisk helse fra 1. september i år. Ventetida skal ned og valgfriheten opp. Det er bra. Det ble nylig også flertall for Venstres forslag om å utvide ordningen om å behandle flere rusavhengige framfor å gi dem straff. Det er bra.

Både psykisk helse- og rusfeltet har blitt, og skal forhåpentligvis bli, styrket i årene framover. I 2015 fikk kommunene 200 mill. kr mer til rus- og psykisk helse-arbeid. Det er varslet 400 nye millioner for neste år.

Frivilligheten innen rus og psykisk helse er også styrket. Gjennom opprettelsen av flere fontenehus, støtte til etablering av Blå Kors’Kompasset i flere byer, gatelagsfotballen og en rekke andre tiltak er mye på gang. Det er også bra og en riktig utvikling, da det trengs lavterskeltilbud der folk bor.

Men det vil fortsatt være stort behov for spesialisthelsetjenesten også. Norge er på overdosetoppen i Europa, vi har 7 000 pasienter i LAR-programmet. Rus- og psykiatripasienter er de minst fornøyde og mest krevende pasientene i helsesektoren. Stortinget har klare mål og ambisjoner, regjeringa har det samme, og mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden forsikre seg om at helseforetakene sørger for en opptrapping av innsatsen overfor psykisk syke og ruspasienter, både i kapasitet og i kvalitet, i tråd med Stortingets intensjoner?

Statsråd Bent Høie [10:53:06]: Jeg må si at jeg kunne nesten ikke sagt det bedre selv. Den gjennomgangen som representanten hadde, viser hvor omfattende og tydelig regjeringen, i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, er når det gjelder satsingen på å bygge opp tilbudet til mennesker med rusavhengighet og med psykiske helseutfordringer. Det gjelder for hele bredden, fra lavterskeltilbudene og tidlig innsats i kommunen til de spesialiserte i sykehusene.

Det er en viktig jobb for meg å sikre at helseregionene følger dette opp i praksis. Det gjør jeg, og jeg hadde sist et foretaksmøte med alle helseregionene denne uken, der nettopp oppfølgingen av den gylne regel var et sentralt tema. Vi har også i 2015 forsterket denne regelen, for jeg var ikke fornøyd med måten den ble gjennomført på i 2014 – selv om det er viktig å merke seg at regelen hadde betydning også i 2014. Ventetiden for disse pasientene har gått ned, og spesielt har ventetiden for mennesker med rusavhengighet gått tydelig ned.

Vi ser at helseregionene og helseforetakene nå jobber systematisk med å bygge opp tilbud, med å følge med på hvordan de overholder denne regelen, men jeg var likevel ikke fornøyd. Derfor har vi også forsterket dette arbeidet, og dette er et tema som gjentar seg i de møtene som jeg har med helseregionene, styrelederne og lederne der – for å sikre meg at det som er vår felles politikk, faktisk betyr en forandring for pasientene der ute.

Ketil Kjenseth (V) [10:54:51]: Jeg takker for svaret. Jeg er fornøyd med at statsråden ikke er fornøyd, og at han jobber for at det skal bli bedre.

Én ting er hva vi vedtar i Stortinget og hva regjeringa vil. Det er ikke alltid at virkeligheten står oss bi. Signaler fra den gjør oss bekymret for at det reelt sett pågår en nedtrapping av antall plasser i spesialisthelsetjenesten innen rus og psykiatri. Et eksempel finner jeg i mitt eget fylke, Oppland. I forrige uke vedtok Sykehuset Innlandet helt uten forvarsel å si opp en 43 år lang driftsavtale med Fekjær psykiatriske senter i Hedalen i Valdres. De behandler årlig mer enn 100 ungdommer, hovedsakelig mellom 18 og 30 år, både i døgnbehandling og poliklinikk. Pasientene kommer fra hele landet, og slik sett er det ikke bare et regionalt tilbud. De er blant de yngste og mest krevende pasientene, ofte med dobbeltdiagnose og traumer. Mange av disse pasientene har gjort mange behandlingsforsøk tidligere, og Fekjær lykkes med mange av dem. De har særdeles gode resultater, og de har lange ventelister. Nå kastes de ut i stor usikkerhet, stikk i strid med det vi prøver å bygge opp. Har statsråden noen medisin mot dette?

Statsråd Bent Høie [10:56:07]: Jeg er kjent med at Sykehuset Innlandets styre har gitt administrerende direktør fullmakt til å si opp avtalen med Fekjær psykiatriske senter. Det er en avtale som nå er grunnlaget for driften – den har en toårig tidsperiode, så dette kan ikke reelt sett ha effekt før om to år.

Men det er helt klart – og jeg har tatt dette opp med Helse Sør-Øst – at avtalen med Fekjær psykiatriske senter må ses i sammenheng med de øvrige avtalene som er innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst har orientert meg om at det ikke er aktuelt å si opp denne avtalen nå, og det er også viktig at helseforetakene følger opp det som er de klare styringssignalene i oppdragsdokumentet. Det innebærer den gylne regel, men også en tydelig og klar beskjed om at en skal prioritere å jobbe sammen med private ideelle aktører.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.

Terje Breivik (V) [10:57:25]: Eg må dessverre òg bringa fleire signal om nedtrapping til torgs. Ved avdeling for rusmedisin i Helse Bergen planlegg dei no å leggja ned inntil tolv døgnplassar. Den polikliniske kapasiteten er alt redusert med to stillingar, om lag 40 behandlingsplassar. Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen er den fyrste i sitt slag i Noreg, med både kompetanse og kapasitet slik eg ynskjer det for framtida. Dei har vore blant dei fyrste til å overta kommunale oppgåver knytt til LAR-utdeling, slik det vart bestemt i statsbudsjettet for 2014. I tillegg har dei satsa på den nye legespesialiseringa innanfor rusbehandling.

Med desse oppgåvene følgde det ingen friske midlar, og dermed vart budsjettet skvisa og fekk følgjer for kapasiteten til å behandla pasientar. Særleg er utlevering av LAR-medikament ein uføreseieleg kostnad for helseføretaka med dagens ordning, der det ikkje er nasjonale takstar for utlevering.

Spørsmålet er: Vil statsråden vurdera å innføra slike nasjonale takstar for utlevering av LAR-medikament og gje helseføretaka høve til å ta tilleggstakstar for poliklinisk behandling?

Statsråd Bent Høie [10:58:34]: De konkrete planene i Bergen som representanten Breivik her tar opp, er jeg ikke kjent med statusen til.

Det er sånn at innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det en klar beskjed om at der skal det bygges opp plasser. Vi har bl.a. bestilt at det kjøpes inn 200 flere behandlingsplasser enn det som var tilfellet tidligere. Det skal også satses mer på langtidsbehandling, og ikke minst skal alle helseregioner ha tilbud innenfor terapeutiske samfunn.

Så er det sånn innenfor dette området, som på alle andre områder, at det også skjer endringer, f.eks. innenfor psykisk helse. Det er ikke sånn at den gylne regel innebærer at en ikke kan ha en omlegging fra døgntilbud til poliklinisk tilbud til mer tilbud ute, desentralisert, i de distriktspsykiatriske sentrene. Det er en utvikling som vi faglig sett ønsker, som er ønsket av pasientene, og som den gylne regel ikke skal stoppe utviklingen av.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet, er det noe vi har til vurdering i Helse- og omsorgsdepartementet nå, og som vi også har fått flere tilbakemeldinger på er … (presidenten klubber).

Presidenten: Da er tiden ute!

Karianne O. Tung – til oppfølgingsspørsmål.

Karianne O. Tung (A) [10:59:52]: Vi vet at utviklingen de første leveårene og tidlig etablering av gode psykiske og fysiske helsevaner danner mye av grunnlaget for hvordan resten av livet blir. Vi vet at mange unger allerede fra starten av er nødt til å bære en veldig tung bør, og dette er unger som ofte ender opp i statistikkene senere. Derfor har Arbeiderpartiet sagt at et av de neste store helseløftene i Norge må være en ny tverrfaglig opptrappingsplan for forebygging og tidlig innsats for psykisk helse, og spesielt viktig er da barn og unge, som vi i dag vet faller mellom to stoler.

Er helseministeren enig i at vi bør ha en slik ny tverrfaglig opptrappingsplan? Og er han enig i at vi også bør ha en helhetlig gjennomgang av alle tjenester som er rettet mot barn, unge og familier, med mål om en bedre samhandling, arbeidsdeling og tydeliggjøring av ansvar, slik at færre barn faller mellom disse stolene?

Statsråd Bent Høie [11:00:52]: Ja, og det arbeidet er regjeringen allerede godt i gang med. Opptrappingen av tilbudet i kommunene er noe vi har prioritert. Vi har nå bevilget vel 180 mill. kr det første året, 200 mill. kr neste år, og til neste år igjen foreslår vi ytterligere 200 mill. kr i vekst til kommunene til skolehelsetjenesten. Samtidig har vi bevilget penger til vekst i tilbud innenfor psykisk helse, spesielt rettet mot barn og unge.

I primærhelsemeldingen er også dette et sentralt tema, der ett av de konkrete tiltakene er å lovfeste et krav om psykologtjenester i kommunene – en lovfesting av et kompetansekrav som den forrige regjeringen var imot, og i realiteten avviklet en den paragrafen. Nå blir den innført igjen, og vi stiller krav til at kommunene skal ha psykologtjeneste. Vi vil også komme tilbake med en egen opptrapping knyttet til etablering av denne tjenesten i kommunene.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:02:05]: I dialogmøte om den kommende rusmeldingen var det gjentatt fra organisasjonene på rusfeltet viktigheten av å kunne tilby rusmisbrukeren rusfrie behandlingstilbud. Statsministeren påpekte viktigheten av LAR, men sa samtidig at pendelen kanskje hadde svingt litt for mye i retning av medikamentell behandling.

Kristelig Folkeparti tenker at vi må bevare troen på at det enkelte menneske kan ha nytte av behandling og bli rusfri, og det må satses sterkere på behandlingsplasser som tar sikte på rusfrihet. I lys av fritt behandlingsvalg, og i lys av at ruspasienten skal prioriteres der, spør jeg statsråden om han vil sørge for at rusmisbrukere som ønsker et rusfritt behandlingstilbud, får muligheten til å velge en institusjon uten medikamentell behandling.

Statsråd Bent Høie [11:03:05]: Ja, det er jeg helt enig i er viktig. Mange rusavhengige ønsker total rusfrihet og har det som mål, og da må de også ha muligheten til det i et behandlingstilbud der de føler at det er realistisk og en del av målsettingen.

Derfor var det viktig det som vi fikk til i fellesskap gjennom å øke bruken av de private ideelle behandlingsinstitusjonene, som vi allerede har gjennomført, som nettopp bidrar til at flere institusjoner får avtaler og har muligheten til å ha et mer mangfoldig tilbud.

Men så er det ingen tvil om at innføringen av fritt behandlingsvalg vil forsterke dette, for da vil pasientene i mye større grad ha mulighet til å kunne velge behandlingssted ut fra den profil som behandlingsstedet har, og pasientens eget ønske. Det vil også forsterke mulighetene til de behandlingsinstitusjonene som tilbyr et behandlingsopplegg for total rusfrihet – så det er noe som er viktig å følge opp videre.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) [11:04:16]: Regjeringa sitt store grep for å sikra prioritering av psykisk helse, å gjeninnføra den gylne regel, viser seg ikkje å vera gyllent likevel, med eksempel frå det ganske land om nedskjeringar i psykisk helsevern.

Eg har ei sak frå Nord-Trøndelag, der administrasjonen i helseføretaket no føreslår å leggja ned døgnposten ved DPS på Kolvereid. Eg har vorte gjort kjend med at kommunen kunne overta tilbodet, til eit kommunalt tilbod, og dei har òg vore i kontakt med departementet for å få hjelp, men no føreslår ein altså å gjera dette vedtaket straks. Spørsmålet mitt er: Kan statsråden godkjenna det som skjer i Nord-Trøndelag og på Kolvereid, og kva vil han gjera i denne saka for å sikra tilbodet til innbyggjarane?

Statsråd Bent Høie [11:05:24]: Det er ingen tvil om at gjeninnføringen av den gylne regel har hatt betydning for prioritering av både rus og psykisk helse i spesialisthelsetjenesten. Dette står i veldig klar kontrast til det som var representantens egen regjerings politikk på dette området, nemlig å fjerne den gylne regel, med det resultat at vi så en klar nedprioritering av behandlingstilbudet, ikke bare i spesialisthelsetjenesten. Samtidig skjedde det en nedprioritering av dette tilbudet i kommunene da Senterpartiet satt i regjering.

Nå er det den motsatte utviklingen vi ser. Ikke minst vil en se at en rekke forslag om nedbygginger innenfor psykisk helse som jeg svarte på i Stortinget i høst, aldri ble noe av, rett og slett fordi en så, da forslagene ble vurdert i styrene i helseforetakene, at dette var i strid med oppdragsdokumentene. Så forslag som var på bordet, er ikke gjennomført på dette området. Men det betyr ikke at en ikke innenfor psykisk helse også må ha omlegginger av tjenestetilbudet og gi bedre tjenester der innbyggerne bor.

Når det gjelder det konkrete eksemplet, må jeg få lov å komme tilbake til det.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:06:48]: Når det gjelder rus, er helseministerens aller viktigste oppgave å få Norge bort fra europatoppen i antall overdosedødsfall. Vi vet at en av de tingene som sannsynligvis kan virke, er om flere tungt rusavhengige røyker heroin istedenfor å injisere heroin.

Utenfor sprøyterommet i Oslo blir det jevnlig delt ut en brosjyre, som Oslo kommune bl.a. har støttet, som forteller om fordelene ved å velge å røyke. Men når de rusavhengige kommer inn på sprøyterommet, stedet der det skal være mulig med en viss verdighet og trygghet å ta det stoffet som de dessverre er avhengig av, får de beskjed om det motsatte, nemlig at de ikke får lov til å røyke, bare lov til å injisere. Det er det helseministeren som har bestemt. Det står et rom – et røykerom – som Oslo kommune har bygget, som de ikke får lov til å ta i bruk. Når skal helseministeren få slutt på denne meningsløsheten?

Statsråd Bent Høie [11:07:49]: Arbeidet med å få heroinavhengige til å røyke heroin istedenfor å sette sprøyter er et arbeid som denne regjeringen støtter sterkt opp om. Det er en del av vår nasjonale strategi mot overdoser. Derfor bevilger vi penger til Switch-kampanjen, som foregår ikke bare i Oslo – heldigvis – men også de andre stedene der det er for mange overdosedødsfall, på mottakssentrene, der brukere får opplæring i å røyke heroin, de får utstyret som de trenger, og en har også utviklet metoder for å lære dem hvordan de bruker utstyret når de røyker heroin. Så det er et arbeid som er viktig, og som gir resultater over hele landet.

Når det gjelder å utvide dette til at en også skal ha lov til å røyke heroin på sprøyterommet, ville det være en videreutvikling mot å gjøre sprøyterommet til et sted der en legaliserer bruk av ulovlige rusmidler. Det er en utvikling som jeg ikke ønsker, og derfor vil det heller ikke bli åpnet opp for å røyke heroin på sprøyterom.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:09:01]: Helse- og omsorgsministeren kan bli stående.

Nylig ble vi gjennom NRK kjent med en situasjon der en mann i Asker leide inn egen sykepleier til å ta seg av sin mor, som var beboer på et sykehjem, fordi bemanningen var for lav om natten. Det er et tegn på hva slags situasjon vi kan komme i hvis vi ikke har god nok bemanning i den offentlige eldreomsorgen. Hvis eldreomsorgen skal fungere godt, hvis vi skal klare å gjøre noe med den veldig urovekkende dokumentasjonen på menneskerettighetsbrudd i norsk eldreomsorg som Norsk senter for menneskerettigheter har lagt fram i vinter, er høyere bemanning på sykehjem nøkkelen.

Mange steder er i dag bemanningen altfor lav. Det blir ekstra alvorlig når viktige opplysninger om bemanning holdes unna pårørende og unna den offentlige debatten, sånn som det nå skjer i Oslo, der de borgerlige partiene holder bemanningsplanene på enkeltavdelinger på kommersielle sykehjem hemmelige, fordi de kommersielle sykehjemmene har bedt om det. De har rett og slett fått en aksept for at nivået på bemanning er en forretningshemmelighet. Det er altså ikke mulig for bekymrede pårørende å finne ut hvor mange som er på jobb på den avdelingen der den de er glad i, bor.

Dette er en praksis som er veldig fremmed for hvordan vi tenker ellers i velferdsstaten. Tenk om det f.eks. skulle vært hemmelig hvor mange assistenter det er i en barnehage der vi sender barna våre.

Vi mener det er helt avgjørende at også de kommersielle aktørene, som Høyre har sluppet til i eldreomsorgen vår, må vise åpenhet om hva den reelle bemanningen på hver enkelt sykehjemsavdeling er, sånn at de eldre selv, de pårørende og vi som politikere kan ha en opplyst debatt om hvorvidt omsorgen og nivået er godt nok.

Vil statsråden rydde opp i dette og stille krav om åpenhet også for de kommersielle aktørene?

Statsråd Bent Høie [11:11:06]: Vi ønsker å vite mer om kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er også grunnen til at regjeringen har foreslått og fått bevilget i Stortinget 30 mill. kr til et kvalitetsregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det arbeidet er vi nå i gang med, og vi vil komme til Stortinget med det nødvendige lovgrunnlaget for å etablere et slikt kvalitetsregister, nettopp fordi diskusjonen om kvaliteten i disse tjenestene bør være en diskusjon om mer enn hvor mye penger en bevilger, det må også være en diskusjon om hva som er den reelle, faktiske kvaliteten.

Bemanning er viktig for kvaliteten, men der er det også viktig å nyansere – fra bare å telle antall hender til også å bli mer opptatt av de kloke hodene. Jeg er helt overbevist om at noen sykehjem, noen tilbud, har for lav bemanning, spesielt i helger og på kvelds- og nattetid. Men en hovedutfordring er allikevel at det er for lite oppmerksomhet og satsing på å sikre kompetansen og kvaliteten i tjenesten gjennom nettopp å se hvilken type kompetanse det er som er på jobb. For det er helt avgjørende for kvaliteten.

Jeg mener at kommunene må vite dette, uavhengig av om det er kommunale eller private tilbud som gis.

Audun Lysbakken (SV) [11:12:32]: Det siste var jo et lovende signal som Oslo Høyre forhåpentligvis tar med seg, men det er ikke svart på det konkrete spørsmålet om hva statsråden vil gjøre for å få slutt på den typen hemmelighold. Det er viktig at høyresidens privatiseringspolitikk ikke får gå så langt at bemanning i eldreomsorgen blir en forretningshemmelighet.

La meg da gå videre: Kompetanse er avgjørende, ja, men det er også sånn at det vil være umulig å få til god nok kvalitet hvis bemanningen er for lav. Fire eldreråd vest i Oslo sendte før i år brev til byrådet med sterk bekymring over underbemanning i eldreomsorgen i hovedstaden. De skriver tydelig at «innenfor eldreomsorgen rammer underbemanningen brukerne med full styrke».

SV mener det er på tide med en nasjonal bemanningsnorm for å sikre likeverdighet i eldreomsorgen, og spørsmålet er: Vil helse- og omsorgsministeren gå inn for en sånn nasjonal bemanningsnorm?

Statsråd Bent Høie [11:13:36]: Vi jobber med å følge opp det som står i regjeringsplattformen på dette området, nemlig at vi skal innføre kvalitetskrav til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det første steget er jo å innføre et lovfestet krav om hva kompetansetjenesten skal inneholde, som Audun Lysbakken var med på å fjerne da han satt i regjering. Det neste er å få oversikt over hva som faktisk er kvaliteten på det vi gjør, gjennom å etablere et register for dette. Det tredje er å lage nasjonale normer og krav, og det arbeidet er også i gang.

Så oppfatter jeg at SV er svært opptatt av Oslo og private. Det er jo veldig viktig å legge til grunn at de private står for en veldig liten del av eldreomsorgen i Norge. Hovedutfordringen knyttet til kvalitet har vi i den offentlige eldreomsorgen, og det er viktig at vi ikke lar dette bli et ideologisk spill om offentlig eller privat, når vi har så store utfordringer i den offentlige, kommunale pleie- og omsorgstjenesten som vi har.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.

Karin Andersen (SV) [11:14:55]: Når det gjelder spørsmålet om åpenhet, var jo helseministerens representant med å stemme ned det forslaget i fjor. SV fremmer det på nytt igjen, så da blir det en mulighet til å følge det opp.

Det er jo det at det er nok hender, nok folk, til å gi omsorg, som er viktig i eldreomsorgen. Regjeringen sier sjøl i sine dokumenter at fram til 2023 mangler det 28 000 helsearbeidere, og Helsetilsynet har kartlagt fram til 2035 og sier at da vil det være behov for 57 000 nye helsefagarbeidere. Da er det ganske urovekkende at helseministeren legger fram stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten og ikke nevner helsefagarbeiderne med ett ord. De trengs det flere av, derfor trengs det en bemanningsnorm, det trengs lærlingplasser, og det trengs jobber som er hele stillinger, slik at det går an å rekruttere folk inn i disse jobbene. Er helseministeren enig i de tre punktene?

Statsråd Bent Høie [11:15:58]: Ja, jeg er enig i at det trengs betydelig flere helsefagarbeidere. En er nødt til å heve statusen til det yrket, vi er nødt til å få flere lærlingplasser, ikke minst i kommunene – og nei, det er ikke sant at helsefagarbeiderne er utelatt fra arbeidet i primærhelsemeldingen. Tvert imot, den faggruppen er godt omtalt i meldingen og beskrevet som en viktig fagkompetanse i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Vi er nødt til å ha høyere kompetanse i tjenestene, både mennesker med fagutdanning og mennesker med kompetanse. Der er det nok en forskjell på denne regjeringen og forrige regjering. Den forrige regjeringen var veldig opptatt av å telle hoder og snakke om omsorg. Jeg er veldig opptatt av at omsorg henger sammen med kvalitet. Da må vi også tenke at dette faktisk er en helsetjeneste til noen av de mest syke pasientene våre, og da kan vi ikke overse at dette faktisk krever høy kompetanse.

Presidenten: Niclas Tokerud – til oppfølgingsspørsmål.

Niclas Tokerud (A) [11:17:11]: Representanten Lysbakken tok opp en viktig side ved de kommersielle aktørene innenfor helse og omsorg. Jeg vil sette søkelyset på en annen.

I går ble boka «Velferdsprofitørene» lansert, en bok som setter søkelyset på hvordan internasjonale konsern etablerer seg innenfor våre velferdstjenester, som bl.a. helse og omsorg, for så å tjene seg rike på våre skattepenger og flytte summene på kreative måter til skatteparadiser. Høyre har omfavnet også de kommersielle selskapene, under fanen «alle gode krefter».

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråd Høie sikre at også internasjonale selskaper som leverer helse- og omsorgstjenester, betaler sin del til fellesskapet?

Statsråd Bent Høie [11:17:53]: Når det gjelder de kommunale helse- og omsorgstjenestene, er det kommunene som lokalt bestemmer om de ønsker å kjøpe tjenester også av private. Reglene for dette er de samme nå som under den rød-grønne regjeringen.

Jeg mener det er fornuftig at kommuner f.eks. legger til rette for fritt brukervalg når det gjelder hjemmebaserte tjenester. Dette handler f.eks. ofte om eldre mennesker som opplever at når kommunen tilbyr tjenesten, får de ofte nye folk hjem til seg i løpet av uken. Det skaper uro. Det skaper lite sammenheng i tjenesten. En del opplever at når de velger private, får de en mer stabil bemanning. Dette er positivt for den enkelte, men det utfordrer måten vi organiserer de kommunale tjenestene på. En får kanskje tenke annerledes og lære av noen av de private.

Så er det selvfølgelig slik at alle som driver privat virksomhet i Norge, skal bidra til fellesskapet innenfor de reglene som gjelder for alle andre.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) [11:19:10]: Eldreomsorg er ei hovudoppgåve for kommunane. Tilbodet til våre aller sjukaste skrøpelege eldre er ekstra sårbart. Vi har høyrt om fleire episodar med eldre sjuke som vert sende fram og tilbake mellom institusjon og sjukehus, og om uverdige situasjonar. Det vert òg rapportert om fleire reinnleggingar. Fleire – bl.a. helsedirektøren – har vorte uroa av dette.

Eg ser at i min heimby, Bergen, har dei oppretta ein eigen sjukeheim – eg kallar det transittmottak for eldre som er på veg ut av sjukehus – for å unngå betalingsplikta, der ein kan vera i maks to døgn, trur eg. Er dette eit verdig tilbod til dei sjukaste eldre, med den utryggleiken ein sånn mellom…

Presidenten: Tiden er ute. Statsråd Høie, vær så god.

Kjersti Toppe (Sp) [11:20:16]: … fører med seg?

Statsråd Bent Høie [11:20:18]: Vi legger fram i primærhelsemeldingen svar på nettopp den utfordringen som representanten tar opp, at en del av våre skrøpeligste eldre sendes for ofte fram og tilbake mellom kommune og sykehus, at en gjerne også kommer på sykehus unødvendig, eller ikke får den oppfølgingen som en skal ha i etterkant. Ikke minst er det siste et stort problem.

Det jeg peker på som en god løsning på dette, er etablering av oppfølgingsteam, etter en modell fra Høyre-styrte Eidsberg kommune i Østfold, der en har ansatt en egen sykepleier – som har en klinisk spesialisering – som sammen med fysioterapeut følger opp alle eldre og utskrivningsklare pasienter når de kommer hjem, analyserer deres helsebehov og sikrer at kommunen følger opp på en god måte.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Hege Haukeland Liadal (A) [11:21:40]: Den kulturelle spaserstokken er et kjært og nært kulturtilbud til de eldre. For Arbeiderpartiet har det vært viktig å ha ordninger som sikrer et profesjonelt kulturliv i hele landet. Det er ikke minst en viktig arbeidsplass for profesjonelle kulturutøvere. Reaksjonene var sterke da regjeringen ville legge ned ordningen med Den kulturelle spaserstokken. I Arbeiderpartiet er vi glade for at samarbeidspartiene reddet Spaserstokken. Siden regjeringen valgte ikke å øremerke midlene, men la dem inn i fylkeskommunens generelle økonomi, blir mitt spørsmål til statsråd Widvey: Hvordan har dette fungert ute i kommunene der de eldre bor?

Statsråd Thorhild Widvey [11:22:52]: For det første må jeg korrigere representantens framstilling. Det var aldri snakk om å legge ned noen ordning, det var snakk om å overføre dette til kommunene, sånn at de har mulighet til å kunne prioritere dette på lik linje med å prioritere veldig mange andre gode kulturtilbud. Det som ble et kompromiss i Stortinget, har bidratt til at midlene er tilgjengelige for kommunene, og jeg har tillit til at kommunene faktisk har gjort prioriteringer og opprettholdt de ulike tilbudene.

Hege Haukeland Liadal (A) [11:23:33]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til helseministeren i samme sak.

Det er mye god helse i kultur, og hjertet husker det hodet glemmer. Vi skal bli gamle i landet, vi håper vi skal være friske lenge, og om vi kommer på et sykehjem eller en annen institusjon, skal det være kulturtilbud tilgjengelig. Den kulturelle spaserstokken er viktig for de eldre.

Mitt oppfølgingsspørsmål går derfor til helseministeren: Hvordan har han fulgt opp at Den kulturelle spaserstokken er ute og vandrer i institusjonene i hele landet?

Statsråd Bent Høie [11:24:24]: Det å ha både profesjonell og mer frivillig innsats når det gjelder kulturtilbud i eldreomsorgen, er viktig. Derfor valgte Stortinget å overføre disse pengene til fylkeskommunene, sånn at kommunene nå får pengene derfra. Jeg tror vettet er likt fordelt i hele landet, så jeg tror at også lokalpolitikerne forstår betydningen av dette, enten de er fylkeskommunale eller kommunale.

Det å bruke kultur, det å bruke musikk som terapi handler om mer enn underholdning fra profesjonelle folk som jobber i kulturlivet. Det handler om et fag innen helse. Derfor har vår oppfølging av dette vært å prioritere øremerkede penger til utvidelse av muligheten for dem som jobber i helse- og omsorgstjenesten, til å få en profesjonell utdanning i det å bruke musikk som terapi. Det vet vi har god dokumentert effekt, ikke minst for mennesker med demens.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål, først Sonja Mandt.

Sonja Mandt (A) [11:25:46]: Mitt spørsmål går også til statsråd Høie, om samme tema. Vi kan lese på regjeringas nettside at de ønsker å avvikle ordningen – som en kommentar til Widveys egentlig mangel på svar til forrige spørsmålsstiller.

Jeg har lyst til å minne statsråden på den store bekymringen som var da regjeringa sa at den skulle avvikle ordningen, og det kuttet og endringen kom i fjorårets budsjett. Dersom det nå viser seg at tilbudet har blitt forringet og blitt dårligere, vil regjeringa være villig til å vurdere øremerking for å sikre at vi får et godt tilbud og igjen får en god kulturell spaserstokk for de eldre?

Statsråd Bent Høie [11:26:33]: Det er viktig at kommunene ivaretar også denne kvaliteten i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Det har de store muligheter til, både gjennom å søke på de pengene som fylkeskommunene har for å gi dette tilbudet, og ikke minst for å bruke det som er kommunenes store fortrinn, nemlig det nære samarbeidet de har både med kulturlivet og frivillig sektor i sin egen kommune. Kommunene gir en stor del av tilskuddene til kulturlivet i sin egen kommune i dag og har alle muligheter til å sikre et samarbeid med det lokale kulturlivet, at de stiller opp og har tilbud inn i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.

Samtidig er det viktig ikke å glemme at dette også handler om en annet viktig tilnærming, nemlig at dette er en del av helsefaget, og den tilnærmingen må vi sørge for gjennom å ha kompetanse til å bruke musikk som terapi.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål

Kjersti Toppe (Sp) [11:27:50]: Eg skal la statsråd Høie få kvila, for eg har eit spørsmål til statsråd Widvey om Spaserstokken.

Eg lytta til svaret på det opphavlege hovudspørsmålet, og eg synest at statsråden var utydeleg, så eg vil eigentleg gjerne repetera spørsmålet. For eg antar at statsråden og regjeringa ønskjer at Den kulturelle spaserstokken skal vera vellykka, og at ordninga skal verta tatt i bruk. Eg antar det, og då er spørsmålet mitt: Dersom ein får tal som viser at pengane ikkje vert tatt i bruk, at tilbodet vert redusert, kva vil regjeringa gjera då?

Statsråd Thorhild Widvey [11:28:54]: Regjeringen vil til enhver tid vurdere de tiltakene som vi har på ulike budsjettposter, men jeg vil minne om at denne ordningen har blitt styrket i årets budsjett. Disse midlene, som ble en del av kompromisset i Stortinget, ble overført til fylkeskommunen, som helseministeren sa.

Den kulturelle spaserstokken har jo vært tidenes tidstyv. Det er jo ikke til å legge skjul på at slik den fungerte før, var den det, med hele tre forskjellige forvaltningsnivåer som var involvert. I tillegg til fylkeskommunen var det over 300 kommuner som brukte tid og ressurser på å skrive søknader – og ikke minst rapporter – for til dels svært små tilskudd.

Med den budsjettavtalen på 30,8 mill. kr som vi gjorde med våre samarbeidspartier, har disse midlene blitt overført til fylkeskommunene, slik at de kan fordele midlene på en effektiv måte. Jeg føler meg rimelig trygg på at de har klart å gjøre den oppgaven, men enhver regjering må selvsagt til enhver tid vurdere de midlene som man bruker, om de når det formålet de er satt til.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.