Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sigurd Hille (H) [11:30:12]: (ordfører for saken): Representantforslaget fra stortingsrepresentantene Marianne Marthinsen og Hans Olav Syversen omhandler opprettelsen av et norsk offentlig eierskapsregister over norske selskaper. Målet er at det skal være størst mulig åpenhet om eierskap i norske selskaper, fordi dette vil styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Det er dessuten slik at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2014 ba regjeringen om å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskap, og at dette burde etableres i 2015.

Saken og problemstillingen omkring disse spørsmålene er således ikke av ny dato. Komiteen har etter min oppfatning arbeidet godt med saken og spørsmålene knyttet til dette. Det har vært høring i komiteen, og dessuten har Arbeiderpartiets finansfraksjon arrangert et positivt og instruktivt miniseminar i sakens anledning.

I Norge har vi ca. 550 000 selskaper. Langt de fleste har ingen ansatte, og mange har heller ingen aktivitet. I den foreliggende sak dreier det seg om norske aksjeselskaper, og dem har vi ca. 260 000 av. Også her er de fleste svært små, mange også uten tilsynelatende aktivitet.

Alle aksjeselskaper rapporterer årlig alle opplysninger om virksomheten til Brønnøysundregistrene. Dette betyr at det er offentlig tilgang til opplysningene, herunder hvem som er eier eller aksjonær i selskapene. I tillegg til hva som finnes av opplysninger i Brønnøysundregistrene, finnes det flere nettsteder hvor de samme opplysningene finnes. Noen av disse nettstedene er svært enkle å finne frem i. Likevel kan det være en svakhet i dette systemet, idet disse opplysningene kun oppdateres årlig i forbindelse med regnskapsavleggelsen. For flere selskaper som er børsnotert eller registrert i Verdipapirsentralen, oppdateres aksjonæroversiktene daglig. Det kan derfor sies at de norske eierskapsregistrene fremstår allerede i dag som de mest åpne i verden.

Komiteen peker imidlertid på at dette ikke er tilstrekkelig. Det er ønskelig at den åpne norske tradisjonen også skal føre til aksept for at det er behov for at innsyn over landegrensene skal bli bedre, slik at dette kan føre til en viktig modernisering av en effektiv internasjonal markedsøkonomi.

Et område som krever spesiell oppmerksomhet, er utenlandske eiere i norske bedrifter. Disse kan velge å registrere seg gjennom det som kalles forvalterkonti. Her vil eieridentiteten ikke fremgå. Det betyr imidlertid ikke at denne typen forvaltningsregistrering ikke skal kunne anvendes i fremtiden i Norge. Det er ønskelig at registrene som etableres, skal ha en god praktisk funksjonalitet og være mest mulig åpne for allmennheten. Samtidig skal vi ikke påføre norske bedrifter ulemper andre lands bedrifter ikke har. Det er viktig at vi bygger robuste løsninger som i fremtiden også kan gi innsyn i hvem som er bakenforliggende, eller mer presist, endelig reelle eiere. Dette er opplysninger myndighetene og selskapene må ha, og allmennheten bør ha innsyn i. Her imøteser en samlet komité hvitvaskingslovutvalgets utredning.

Det er grunn til å presisere at norske kapitalmarkeder skal være attraktive for utenlandske investorer. Norske finansielle interesser er som kjent også interessert i og tjent med tilgang til andre lands kapitalmarkeder.

Stortinget ber i denne sak om at regjeringen fremmer et forslag om et norsk offentlig eierskapsregister. Vi er kjent med at regjeringen har igangsatt dette arbeidet. En rekke organisasjoner, som f.eks. Tax Justice Network – Norge, Finans Norge og IKT-Norge, har engasjert seg i betydelig grad i saken. Innspillene fra disse organisasjonene og andre vil være viktige bidrag til å få utviklet et godt og effektivt system som gir de opplysningene som er ønskelig.

Det er logisk når man etablerer en ny registerordning, at man forsøker å lage et mest mulig enhetlig system. Det spiller en rolle både for dem som skal rapportere til det, og for dem som skal ha innsyn i det.

Det er en samlet komité som står bak det fremlagte forslaget. Samarbeidet har vært svært godt, og jeg takker for det. Komiteen presiserer at størst mulig åpenhet i disse spørsmålene vil bidra til at vi beskytter det økonomiske systemet som vi har bygd opp i Norge. Det er som kjent gjennom åpenhet og ikke minst tillit vi får de beste resultatene, også innenfor dette saksområdet.

Marianne Marthinsen (A) [11:35:11]: Jeg vil gjerne starte med å takke saksordfører Sigurd Hille, som har spilt en veldig konstruktiv rolle i behandlingen av denne saken, og som har klart å samle hele komiteen bak forslag til vedtak som jeg er veldig glad for.

Som en av forslagsstillerne bak dette forslaget tenkte jeg å bruke litt tid på å si noe om bakgrunnen for at dette forslaget ble reist. Temaet «finansiell åpenhet» får stadig mer oppmerksomhet, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Hemmelighold fungerer på mange måter som gift for det økonomiske systemet. Det undergraver sunn og åpen konkurranse. Det legger til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlagene og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og anbudsjuks mulig. Det er bakgrunnen for innstrammingene som har kommet i EUs hvitvaskingsdirektiv. Det er bakgrunnen for anbefalingene fra Financial Action Task Force, og det er også bakgrunnen for at jeg mener at den brede offentligheten må ha tilgang til mest mulig oppdatert informasjon om hvem som eier selskaper i Norge.

Da vi behandlet revidert nasjonalbudsjett i fjor, var det et samlet storting som ba regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskap som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.

Siden den gang har Brønnøysundregistrene på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet et forslag til hvordan det kan løses, og det er et forslag som har møtt til dels sterke reaksjoner. Vi foreslår en ganske begrenset tilgang for offentligheten, og en av de alvorlige begrensningene er at det ikke skal være mulig å søke på en person og få en total oversikt over hva personen eier. Det framføres bl.a. personvernargumenter for dette.

Jeg mener det er viktig å få sagt fra denne talerstolen at det er vanskelig å se noen grunn til at dette skal være opplysninger som må beskyttes av personvernhensyn. Det å være aksjeeier er ikke noe som er påtvunget noen, og det å eie aksjer betyr jo å benytte seg av et privilegium som samfunnet tilbyr, nemlig å kunne eie med begrenset personlig ansvar. Derfor bør det også være tilgang for offentligheten til informasjon om hvem som benytter seg av det.

Så tar dette forslaget ting et stykke videre, for vi sier at et register over reelt eierskap også må inneholde opplysninger over utenlandske eiere. Spørsmålet om såkalte forvalterkonti er omtalt i innstillingen fra komiteen. Som saksordføreren helt riktig påpekte, sier komiteen ikke at forvalterkonti ikke skal kunne brukes eller benyttes i Norge. For en del utenlandske investorer er det eneste praktiske løsning for å kunne investere på Oslo Børs. Men det er allerede slik at selskapene selv må gå bak disse forvalterkontiene og finne ut hvem som faktisk eier dem, f.eks. i forbindelse med utbetaling av utbytte. For å få lisens til å investere på vegne av klienter på denne måten må en kunne oppgi til myndighetene hvem en handler på vegne av. Det ligger allerede i lisensene. Dette er altså informasjon som finnes, men som offentligheten så langt ikke har hatt tilgang til.

Så vil jeg gjerne si at hvordan dette praktisk skal løses, hvem som skal ha ansvar for dette registeret, om det er Brønnøysundregistrene, om det er VPS eller andre aktører – hvem som til syvende og sist skal innhente informasjonen – er det selskapene selv, eller skal myndighetene gjøre det, hvem skal rapportere det, en avgrensning av begrepet «ultimat eier», hvor ofte skal det rapporteres – dette er spørsmål som må vurderes videre, og som komiteen i og for seg med denne innstillingen overlater til departementet å arbeide videre med. Men premissene for disse praktiske vurderingene som skal gjøres, blir veldig klart uttrykt i komiteens innstilling i dag. Veldig enkelt sagt kan man oppsummere det med at informasjon om hvem som faktisk eier norske selskaper, skal gjøres offentlig tilgjengelig.

Jeg vil til slutt kommentere veldig kort den bekymringen om at dette vedtaket skal føre til investorflukt, som enkelte har reist: Jeg tror, som de fleste som har vært inne til høring i denne saken, som har gitt innspill til saken, at de som investerer i Norge, har gode hensikter – i all hovedsak. Det å fremme et krav om at det skal være åpenhet rundt dette, vil nok i liten grad skremme investorer med ærlige hensikter unna, men det kan faktisk fungere som et konkurransefortrinn på den måten at det gir sikkerhet for hvem en handler med. Det ligger en usikkerhet, en finansiell risiko, i det å ikke vite hvem det er du gjør business med.

Dette er virkelig en merkedag for alle som er opptatt av finansiell åpenhet. Så jeg gjentar min takk til komiteen for samarbeidet og til saksordføreren spesielt.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:40:40]: La meg også starte med å takke saksordfører Sigurd Hille for godt, åpent politisk håndverk og samarbeid som har bidratt til enstemmighet i komiteen om å be regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og – ikke minst – styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking.

Uansett politisk ståsted har vi en felles interesse av finansiell åpenhet. Vi har en felles interesse av at det etableres gode ordninger for å sikre innsyn om kapitaltransaksjoner og reelt eierskap.

Investeringene og kapitalen kjenner ingen landegrenser i en global økonomi. Informasjon og åpenhet er en forutsetning for sunn kapitalisme og global markedsøkonomi som bidrar til vekst, effektiv ressursbruk og velferd for land og enkeltindivider.

Vi har allerede stor finansiell åpenhet i Norge – informasjon er lett tilgjengelig i offentlige og private registre. Men vi kan bli enda bedre på oppdatert informasjon og påvirke internasjonalt til samme informasjonstilgang og nivå som nå etableres i Norge.

Felles regelverk er viktig for en global økonomi – forretningsmodell, formål og utøvelse av eierskap er like viktig uansett hvem som eier. Finansiell informasjon må ikke tildekkes, men regelverket må gi anledning til å spore opphavet til ulike kapitaltransaksjoner og hvem som er de egentlige eierne i selskap som har sin virksomhet i Norge.

Utenlandske eiere kan velge å registrere seg gjennom såkalte forvalterkonti, der den reelle eieridentiteten ikke fremgår. I utgangspunktet er dette legitimt, og det er en internasjonal velbrukt og praktisk måte å organisere spesielt institusjonelle eieres mangfoldige eierskap på. Ordningen må ikke mistenkeliggjøres. Imidlertid er det en viktig forutsetning at det gis anledning til å innhente informasjon om bakenforliggende og reelle eiere. Derfor bør innsyn og åpenhet være mest mulig likt med det som etableres for norske aksjonærer i det nye registeret.

Den samme informasjonstilgangen og åpenheten må Norge arbeide for internasjonalt, slik at det blir lettere å finne frem til eierskapskjeder og bakenforliggende eiere også av mindre aksjeposter i andre land.

De aller fleste investorer har gode forretningsmessige hensikter, og privat kapital investeres for å etablere og utvikle virksomheter og produkter i knallhard internasjonal konkurranse. Resultatet er arbeidsplasser og vekst som grunnlag for både privat og offentlig velferd, og det er ingen motsetning mellom å tilrettelegge for privat kapital og gode investeringer i Norge og samtidig sikre at både myndigheter og offentligheten har tilgang til hvem som er de reelle eiere, og hvem som står bak investeringene. Den åpenheten skal vi sikre gjennom det forslaget som det nå er enstemmighet om i komiteen.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:44:26]: (komiteens leder): Dette er den siste saken som vi skal fatte vedtak i i dag, og det er, synes jeg, positivt å kunne registrere at de fleste vedtak vi fatter i dag, i viktige saker, er det enstemmighet om i komiteen. Det behøvde ikke å ha vært slik, men ikke minst fordi saksordførerne for de respektive sakene har jobbet iherdig for å samle komiteen, har resultatet blitt slik. Jeg benytter også anledningen til å takke saksordfører Sigurd Hille for hans jobb med å få til det i denne saken.

Åpenhet rundt eierskap er på den norske agendaen, men det er også på den internasjonale agendaen. Det blir stadig færre som kan gi et godt svar på hva som skal være grunnlaget for at man skal hemmeligholde eierskap. Hvilke beveggrunner kan føres i marken for det? Man kan alltid finne tekniske argumenter for hvorfor det er slik. Det har vært nevnt forvalterkonti, og det er ikke noe forbud mot det i det vedtaket vi her fatter. Det ville vært veldig vanskelig ut fra det internasjonale regelverket og hvordan det fungerer. Men jeg oppfatter at det er en helt annen argumentasjon for åpenhet som nå er i fokus, enn det har vært på lang tid. Derfor må jeg tilstå at den bestillingen fra finanskomiteen i fjor, og den oppfølgingen den fikk i Brønnøysundregistrene, forundret meg. Det var en løsning som etter min mening ikke fremmet åpenhet, og i hvert fall ikke gjorde det enkelt å søke på f.eks. krysseierskap, slik mange er opptatt av å finne ut av, når de skal se på reelle eierskap og ulike forbindelseslinjer.

Desto større glede er det da over dette enstemmige vedtaket vi får i dag. Jeg trenger ikke gjenta alle de gode argumentene for hvorfor åpenhet er både riktig og nødvendig, men jeg er ganske sikker på at fremover vil åpenhet i denne typen forhold bli et konkurransefortrinn og ikke det motsatte, som enkelte til nå har hevdet. Derfor synes jeg de høringene vi har hatt, har vært veldig illustrerende, når mange instanser, som er helt ulike aktører – det kan være fra næringslivet og fra annet hold – heller ikke kommer opp med noen gode argumenter for hvorfor dette kan bli et problem for utenlandske investeringer i Norge, i hvert fall sett i et visst makrobilde.

Jeg har også behov for å si et par ord om personvern. Det har vært brukt i flere runder som argument mot åpenhet. Når flere av det jeg vil kalle fremtredende jurister på dette området, mer eller mindre er entydige med hensyn til at personvernhensyn i denne sammenheng rett og slett blir noe søkt å ta opp som argument mot åpenhet, mener jeg at vi har fått det ganske godt belyst at åpenhet rundt eierskap veier langt tyngre enn det som fra noen er hevdet er behovet for å verne særskilte personlige opplysninger. Dette dreier seg om eierskap, og hva man eier. Og bare aksjeselskapsformen, som de fleste velger i denne sammenheng, tilsier at det er offentlighet rundt eierskapet.

Vi ser fram til oppfølgingen av dette. Hvilket register som skal brukes, får vi komme tilbake til. Men jeg registrerer at vi har et meget oppegående privat register også, som jobber med disse sakene, og det kan kanskje være en gulrot for denne regjeringen.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:49:14]: La meg slutte meg til de representantene som allerede har sagt at dette er et gledelig vedtak og et klokt vedtak. Om alle dager med stortingsbehandling av finanskomiteens saker hadde vært så gode som i dag, hadde jeg vært et veldig lykkelig menneske. I løpet av en dag gjør vi både veldig viktige framskritt i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og vi sørger for mer åpenhet rundt eierskap i Norge. Det er svært viktig for å forhindre korrupsjon og skatteflukt, men det er også et spørsmål om maktfordeling, og det er fordi økonomisk eierskap er en viktig form for makt i det norske samfunnet, og at så stor grad av innsyn som mulig i disse maktforholdene er en viktig forutsetning for at demokratiet vårt skal fungere så godt som mulig.

Jeg skal fatte meg i korthet og bare legge til at de innleggene som er holdt av regjeringspartienes representanter i denne debatten så langt, har vært svært gode og i seg selv vært veldig gode argumenter for å støtte forslagene knyttet til skatteparadis, finansiell åpenhet og land-for-land-rapportering både i sak nr. 1 på dagens sakskart, nemlig forvaltning av Statens pensjonsfond utland, og framtidige forslag fra bl.a. SV og Arbeiderpartiet knyttet til land-for-land-rapportering i revidert nasjonalbudsjett. Så jeg håper jo at også de borgerlige partiene, og spesielt regjeringspartiene, følger opp den gode argumentasjonen de legger til grunn i denne saken, og legger de samme prinsippene til grunn for sin votering i saker om land-for-land-rapportering og bekjempelse av skatteparadis.

Statsråd Siv Jensen [11:51:13]: Offentlighet rundt eierskap er viktig. Tilgjengelig informasjon om selskapseiere er et sentralt verktøy i innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Åpenhet rundt eierskap fremmer også en mer effektiv økonomi, ved å legge til rette for restruktureringer og reallokering av ressurser i økonomien.

Samtidig er det viktig at det norske kapitalmarkedet også er attraktivt for utenlandske investorer. Norske særkrav kan ha uheldige konsekvenser for utlendingers investeringslyst i Norge. Videre er det nødvendig med internasjonalt arbeid for å oppnå reell og effektiv åpenhet. Jeg ønsker derfor velkommen internasjonale initiativ som kan bidra til å styrke åpenhet utover Norges grenser. Senest i høringsinnspillet til EUs Grønnbok om en kapitalmarkedsunion ble det fra norsk side fremhevet viktigheten av å arbeide for slik internasjonal åpenhet rundt eierskap.

Regjeringen har også igangsatt arbeid for å sikre økt åpenhet i norske selskaper. Dette er i tråd med det Stortinget allerede har vedtatt, anmodningsvedtak nr. 496 for 2013–2014. Videre har Hvitvaskingslovutvalget, som ble nedsatt 6. februar i år, fått i mandat å foreslå endringer i hvitvaskingsregelverket for å følge opp FATFs anbefalinger og kommende EØS-regler som svarer til revidert hvitvaskingsdirektiv. Dette omfatter bl.a. å utrede hvordan kravet til at selskapene skal sitte med informasjon om sine endelige, reelle eiere, bør gjennomføres i norsk rett.

Komiteen har i sin innstilling gitt uttrykk for at den ønsker at regjeringen i sitt arbeid med å utvikle en registerløsning avventer utredningen fra bl.a. Tax Justice Network om alternative måter å etablere en norsk eierregistrering på. Etter det jeg er kjent med, vil Tax Justice Network komme med sitt forslag en gang til høsten. Vi vil selvfølgelig kunne vurdere forslaget fra Tax Justice Network, selv om det nok kan innebære at en registerløsning vil komme på plass noe senere enn opprinnelig forutsatt.

Jeg har videre notert meg at det i innstillingen fra finanskomiteen ligger en forutsetning om at allmennheten til enhver tid skal kunne ha innsyn i et slikt register over endelige, reelle eiere. Jeg mener det er viktig å avvente Hvitvaskingslovutvalgets utredning, og ikke forskuttere en bestemt løsning før utredningen foreligger og har vært på høring. Det gir oss best mulighet til å etablere et register som gir reell transparens på en måte som ikke pålegger selskapene rapporteringsforpliktelser som de vil ha vanskeligheter med å kunne oppfylle.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marianne Marthinsen (A) [11:54:25]: Jeg er, som jeg ga uttrykk for i innlegget mitt, veldig glad for den enstemmigheten som nå ligger i komiteen. En av de tingene som komiteen uttrykker enstemmig, er at dette er et område hvor Norge bør gå foran. Det gjør at jeg ble litt bekymret da jeg hørte finansministerens innlegg, hvor hun veldig tydelig advarer mot innføring av norske særregler. Nå har ikke komiteen tatt til orde for å avskaffe ordningen med forvalterkonti, f.eks. Men man kan lese finansministeren dit hen at det i det hele tatt å ta skritt som ikke følges umiddelbart av alle land rundt oss, er uaktuelt for finansministeren. Kan finansministeren avkrefte det?

Statsråd Siv Jensen [11:55:12]: Jeg tror jeg forsøkte å gi uttrykk for flere synspunkter i mitt innlegg, hvor jeg understreket behovet for å ha gode regler, men også ha regler som sørger for at vi tiltrekker oss investeringer fra utlandet. Samtidig understreket jeg at vi forsøker å gå foran bl.a. gjennom at vi nå påvirker i tidlig fase denne grønnboken som EU jobber med. Det handler om å være tidlig inne og påvirke regelverk som senere kommer til å danne grunnlaget for internasjonal lovgivning.

Vi jobber både ute og hjemme for å få på plass bedre og mer velfungerende regler enn i dag, og vi har jobbet for å følge opp det anmodningsvedtaket som ligger fra Stortingets side, som vi er i rute med i og for seg. Men som jeg også sa i mitt innlegg: Med den påpekningen som nå kommer fra komiteen, vil det måtte bety at vi må utsette dette noe i påvente av Tax Justice Network.

Marianne Marthinsen (A) [11:56:21]: Takk for svaret.

Det er jo lang norsk tradisjon for å jobbe med å påvirke regelverk. Norge har hatt en pådriverrolle over lang tid når det kommer til finansiell åpenhet, og det er jeg veldig glad for at regjeringen følger opp i internasjonale forhandlinger, sånn som finansministeren nå gjør rede for. Men mitt spørsmål går mer konkret på om finansministeren i det hele tatt åpner for å gjøre norske regelverksendringer som innebærer at vi stiller krav til at ultimat eierskap synes, selv om ikke alle andre land umiddelbart følger etter på det.

Statsråd Siv Jensen [11:56:58]: Jeg åpner hele tiden for å vurdere endringer i det norske regelverket hvis de er utformet på en måte som ivaretar våre interesser. I denne saken handler det om å få på plass gode regler som sikrer et adekvat innsyn, og det handler om hvordan vi skal ha bedre internasjonal lovgivning som ivaretar dette på en bredere basis enn bare ut fra et norsk perspektiv. Jeg mener vi må jobbe for å ivareta begge deler. For eksempel da jeg var i ministermøte i OECD denne uken, ble det rapportert om at stadig flere land nå slutter seg til avtalen om internasjonal skatteutvekslingsinformasjon. Det er bra, for det betyr at vi er i ferd med å få enda flere nasjoner – det er mange allerede – som slutter seg til dette, og det bidrar også til å sikre innsyn, kunnskap og bredde i internasjonal lovgivning.

Marianne Marthinsen (A) [11:58:06]: Da velger jeg å forutsette at finansministeren kommer til å følge opp det som nå blir Stortingets vedtak, som bl.a. innebærer at Norge skal gå foran på dette området.

Men så har jeg et annet spørsmål, og det dreier seg om dette med personvernhensyn, som både jeg og representanten Syversen, som jo også er medforslagsstiller på dette forslaget, tok opp i våre innlegg. Det har vært overraskelse knyttet til det forslaget som kom fra Brønnøysundregistrene om hvordan man skal få til et elektronisk aksjeeierregister i Norge. Spørsmålet mitt er egentlig ganske enkelt: Er finansministeren enig i at informasjon om eierskap i Norge bør kunne begrenses ut fra personvernhensyn?

Statsråd Siv Jensen [11:58:53]: Jeg kan forsikre representanten Marthinsen om at finansministeren følger opp de vedtak Stortinget fatter.

Så er jeg samtidig opptatt av at vi skal utforme lover og regler som er praktikable, og som ivaretar flere hensyn på en gang. Derfor har det vært viktig at vi har hatt gode prosesser rundt dette som både har avdekket ulike problemstillinger og pekt på andre hensyn som vi faktisk må ta. Jeg tror ikke det er et problem at Stortinget gjennomgående er opptatt av å ivareta personvern. Det mener jeg er et sunt prinsipp som vi bør legge til grunn i alle ting vi gjør. Men vi må samtidig klare å finne de gode løsningene og de gode svarene som også ivaretar det som er det overordnede hensynet i denne saken.

Marianne Marthinsen (A) [11:59:40]: Jeg tror hele Stortinget er samlet i det å være opptatt av personvern og personvernhensyn. Men det som det har blitt referert til så langt i debatten her, er at framtredende jurister som har personvern som sitt felt, har vært inne og vurdert denne saken og mener at personvernhensyn ikke er et spesielt relevant motargument mot å kunne ha åpenhet rundt eierskap, rett og slett fordi det å eie gjennom aksjer er et privilegium hvor man har anledning til å eie uten å ha fullt personlig ansvar. Det er bare aksjekapitalen sin man risikerer, det er begrenset personlig ansvar, og det er på sett og vis hele poenget med aksjeeiermodellen. Er finansministeren enig i de vurderingene?

Statsråd Siv Jensen [12:00:36]: Det er jo det som er grunnen til at det er viktig å ha gode prosesser med forslag som skal utformes. Man får gjennom høringer gode innspill, og man får konstatert at det kan være ulike syn også i fagmiljøer på hvilke hensyn man skal ta, og hvordan man skal innrette de endelige forslagene. Det er også derfor det er viktig for meg å understreke at det er viktig at vi avventer noe av dette til vi har fått en grundig behandling av Hvitvaskingslovutvalgets anbefalinger – at det også blir sendt på høring – for det er gjennom den type prosesser vi tilegner oss tilstrekkelig informasjon til å fatte de riktige beslutningene til slutt.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Marianne Marthinsen (A) [12:01:23]: Da prøver jeg meg på å spørre litt mer konkret om en av de vurderingene som Brønnøysundregistrene har gjort, og som går på at det ikke skal være mulig å søke opp krysseierskap – det skal altså ikke være mulig å gå inn og søke på en person og få en fullstendig oversikt over hva denne personen eier, man skal bare kunne søke på selskap. Det gjør at det i prinsippet er umulig å finne ut av det samlede eierskapet til en enkeltperson.

Er finansministeren enig i at det å kunne søke opp den type informasjon har en verdi for offentligheten?

Statsråd Siv Jensen [12:01:56]: Jeg er i hvert fall enig i at det er viktig at vi har relevante søkekriterier som gir relevant informasjon til dem som søker. Det er nettopp derfor det har vært viktig å ha en god prosess på dette. Jeg tror ikke det er noen reell politisk uenighet om det overordnede målet.

Så er det noen avveininger vi er nødt til å ta for å komme frem til det best mulige resultatet, som gir tilstrekkelige avgrensninger, som også gir tilstrekkelig personvern, og som gir oss muligheten til å hente ut relevant informasjon til det man har ment å bruke den til.

Marianne Marthinsen (A) [12:02:33]: Den siste replikken blir veldig enkel – et enkelt spørsmål. Finansministeren signaliserer nå at dette kan vise seg å ta noe tid, og jeg tror Stortinget samlet sett er interessert i at denne saken skal utredes på en skikkelig måte, og at løsningen som presenteres, blir god og i samsvar med de forventningene som nå ligger i innstillingen fra komiteen.

Men kan finansministeren være noe mer spesifikk på når hun ser for seg å komme tilbake til Stortinget med en løsning for dette registeret?

Statsråd Siv Jensen [12:03:07]: Jeg har vært i ferd med å følge opp det anmodningsvedtaket som ble gjort i Stortinget, men i innstillingen i denne saken uttrykker jo komiteen et ønske om at vi skal avvente Tax Justice Network før vi endelig konkluderer. I og med at de ikke – i hvert fall etter sigende – kommer med sine anbefalinger før denne høsten, kan jo det å få fulgt opp dette i løpet av 2015, slik det var enighet om, bli noe forsinket, basert på det signalet som Stortinget selv gir.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Wickholm (A) [12:04:00]: Som representanten Marthinsen sa i sitt første innlegg, var noe av grunnlaget for at dette forslaget nå kommer, at Stortinget ser at anmodningsvedtaket kanskje ikke er riktig forstått − i hvert fall ikke det som måtte ha kommet ut fra Brønnøysund − og at det har vært nødvendig å presisere.

Jeg synes også at det er noe spesielt å skulle henvise til en utredning fra Tax Justice Network. Det er selvfølgelig fint, men jeg tror at hadde det vært slik at finansministeren var beredt til å komme med forslag og gå i dialog med Stortinget tidligere, men så at formuleringen om å avvente Tax Justice Network til høsten sto i veien for det, så skulle det vært mulig å snakke med Stortinget i den saken. Jeg skulle anta − og vil i hvert fall håpe − at det har vært dialog mellom finansministeren og finansministerens kollegaer i regjering og partifeller på Stortinget i denne saken. Noe annet ville vært merkelig.

Det har kommet veldig mange gode argumenter her. Jeg kan nevne én sak: Det har i hvert fall blitt hevdet overfor komiteen at hadde det vært et register som var søkbart på person, ville vannverkssaken på Romerike vært betydelig lettere å avdekke og komme til bunns i. Det ville kanskje ikke vært mulig at den kom så langt i det hele tatt. Jeg synes da at det er rart at finansministeren nå i denne replikkvekslingen ikke er mer positiv og ser noen gode sider med dette forslaget, men velger å være så avventende og avmålt som hun er. Dette er ikke et forsøk på politisk spill − som jeg har blitt beskyldt for tidligere i dag − men en ren faktisk undring når Stortinget står så samlet i denne saken som det gjør.

Men alt det til tross, jeg håper at vi kommer videre. Jeg håper at vi får dette på plass raskest mulig, og at finansministeren også tar inn over seg det som er en felles merknad fra komiteen om at Norge ønsker å være i front og være et foregangsland i denne saken.

Siri A. Meling (H) [12:07:13]: Det er sannsynligvis ingen andre land som gir bedre innsyn i både ligningsopplysninger og aksjonærbøker enn Norge. Norge ligger langt fremme i åpenhet og transparens. Det er bra, men det kan bli bedre. Jeg synes at Transparency International Norge uttrykte det godt på finanskomiteens høring i denne saken da de sa at det finnes ingen legitim grunn til å hemmeligholde eierskap. Det utsagnet er jeg enig i. Med andre ord er det ingen bærende argumenter for at det ikke skal være åpenhet om eierskap i norske selskaper.

Selv om det allerede i revidert nasjonalbudsjett i fjor ble vedtatt å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet – jeg er glad for at regjeringen og finansministeren allerede har igangsatt et arbeid på dette området – er det et godt initiativ fra forslagsstillerne å sette saken på dagsordenen, og det er bra at det er en tverrpolitisk enighet i dette spørsmålet. Åpenhet er viktig i arbeidet mot skattekriminalitet, ikke minst mot korrupsjon og hvitvasking. Derfor er det betryggende at regjeringen på eget initiativ vurderer ordninger for å skape bedre innsyn også i eierskap til andre verdipapirer enn aksjer. Med åpenhet forventer man også at det vil kunne bidra til bedre restruktureringer og allokeringer gjennom fusjoner og oppkjøp i næringslivet, altså en styrket vekstimpuls.

I en stadig mer globalisert verden er det viktig at vi i tillegg til de grep som tas nasjonalt, også støtter opp om det internasjonale arbeidet. Vi ønsker at Norge skal være et attraktivt land for utenlandsk kapital til å investere i. Da er det viktig at man finner gode, effektive løsninger som lengst mulig harmoniseres med internasjonale strukturer, samtidig som det ivaretar vår pådriverrolle for økt åpenhet og innsyn i eierkonstellasjoner. Vi må etablere enkle og oversiktlige ordninger og regler slik at ikke store internasjonale aktører velger å holde seg borte fra investeringer i Norge.

Vi vet at eierkonstellasjoner kan være komplekse og ut fra ulike hensyn utgjøre et nettverk som det er krevende å få oversikt over. Derfor er det bra at en enstemmig finanskomité legger til grunn at informasjon om såkalte «beneficial owners», det vil si de reelle eierne eller rettighetshaverne til et selskap, skal ligge på et nivå der Norge skal fremstå som et foregangsland når det gjelder spørsmål om åpenhet. Dette gjelder også for forvalterkontoer.

På finanskomiteens høring i denne saken ble det opplyst at det er nedsatt en arbeidsgruppe i samarbeid mellom Tax Justice Network Norge, IKT-Norge og Finans Norge, som tar sikte på å komme med forslag med forbedringer for et nytt register. Dette er et godt initiativ, og partene fortjener honnør for dette viktige arbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.