Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [17:44:25]: (ordfører for sakene): Takk til komiteen for en god og grundig behandling av proposisjonen som tar for seg endringer i åndsverkloven, hvor vi nå innfører en generell avtalelisens og gjennomfører EUs hitteverkdirektiv. Samtidig behandler vi Innst. 341 S til Prop. 126 S, hvor vi i Stortinget skal godkjenne EØS-komiteens samtykke til innlemming i EØS-avtalen av direktiv om en viss tillatt bruk av hitteverk.

Formålet med sistnevnte er å lage et felles europeisk system for å klarere såkalte hitteverk, åndsverk hvor den som har opphavsretten, er ukjent eller ikke kan lokaliseres. Med dette direktivet vil vi fremme spredning av og dermed også styrke den europeiske kulturarven. Etter at samtykket er gitt fra Stortinget, vil det etter komiteens syn bli enklere med klarering av hitteverk også for norske kulturarvinstitusjoner.

Når det gjelder komiteens Innst. 328 L til Prop. 69 L, ønsker jeg å peke på det viktigste ved innføringen av en generell avtalelisens og gjennomføringen av hitteverkdirektivet i norsk rett. Hitteverkdirektivet vil bli gjennomført gjennom nye regler i åndsverkloven, og vi får dermed en felles europeisk klareringsordning og gjensidig godkjenning av hitteverkstatus i alle EØS-land. Komiteen er samstemt i at det er behov for en slik felles tilnærming både til definisjon og til klarering av hitteverk.

Angående generell avtalelisens mener komiteen at en slik ordning vil gjøre det mulig å klarere rettigheter på en enkel måte der individuell klarering er upraktisk eller umulig. Det er også komiteens syn at en slik avtalelisens ikke skal være en avgrensning av opphavsretten, men en form for rettighetsforvaltning. Både når det gjelder avtalelisens og tvisteløsningsregler, er det i dag fragmenterte lovverk som er vanskelig tilgjengelige.

Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har i en felles merknad til saken ønsket å presisere at formålet med loven ikke er å begrense adgangen til å inngå avtaler direkte med rettighetshaver. Det er ønskelig å sikre at gjeldende prinsipper for forholdet mellom individuell klarering og klarering ved avtalelisens ikke endres. Dette betyr videre at generell avtalelisens ikke skal omfatte områder hvor individuell klarering kan finne sted. Jeg vil igjen takke komiteen for et godt arbeid, og håper at med dagens endringer vil dette komplekse området fremstå noe mindre fragmentert og utilgjengelig, slik at opphavsrettspersoner får det som tilkommer dem, samtidig med at vi kan være trygge på at norske produksjonsmiljøer fortsetter å lage godt norsk innhold, og at distributører og tv-kanaler kan servere godt innhold også i fremtiden.

Arild Grande (A) [17:47:25]: Den særnordiske ordningen med avtalelisens har eksistert i mange år og må kunne sies å ha vært vellykket og velfungerende. Det eksisterende lovverket på dette området er imidlertid fragmentert og vanskelig tilgjengelig. For tv-distribusjon er avtalelisensreglene i dag begrenset til samtidig og uendret videresending. Danmark fikk allerede i 2008 en avtalelisenshjemmel for ikke-lineære tjenester, som f.eks. tidsforskjøvet tv-bruk, Start forfra, Ukesarkiv osv.

Disse tjenestene har i flere år vært tatt i bruk av tv-distributørene uten at det har eksistert en lovhjemmel for å klarere slike rettigheter. Dette har medført en svekkelse av rettighetshavernes stilling.

En generell avtalelisens vil medføre at rettighetsklarering forenkles ved at en avtale inngått med en representativ rettighetshaverorganisasjon også gis virkning for rettighetshavere som ikke representeres av organisasjonen. Komiteen viser til at avtalelisens i hovedsak ikke skal anses som en avgrensning av opphavsretten, men som en form for rettighetsforvaltning.

Når det gjelder tvisteløsning og betraktninger rundt EUs hitteverkdirektiv, viser jeg til saksordførerens innlegg og slutter meg til det.

Så langt er komiteen enstemmig, og det er gledelig.

Så vil jeg komme med noen utfordringer til flertallet, som har en tilleggsmerknad, som vi gjerne vil få avklart betydningen av. For det første skriver flertallet følgende:

«(…) de gjeldende prinsippene for forholdet med individuell klarering og klarering ved avtalelisens skal ikke endres.»

Hva menes med dette? Det kan være harmløst, men ikke hvis det trekker i retning av at man ikke skal kunne utvide områdene for kollektiv forvaltning under de nye avtalelisensreglene. Det kan nemlig velte hele balansen i saken. Vi har hørt om eksempler på at distributører tilbyr nye tilleggstjenester uten at rettighetene for slik bruk er avklart direkte med kunstnerne, kanskje nettopp fordi lovhjemmelen om generell avtalelisens har latt vente på seg.

Videre skriver flertallet:

«Flertallet vil understreke, som det fremgår i proposisjonen, at avtalelisens ikke skal omfatte områder hvor individuell klarering kan skje. Det kan for eksempel gjelde områder hvor det i dag er klarering ved individuelle avtaler med rettighetshaverne eller deres organisasjoner.»

Dette kan tyde på at flertallet ikke mener at utvidet hjemmel også skal bety utvidede rettigheter til kollektiv forvaltning. Spørsmålet blir da: Hvor ligger det til rette for individuell klarering, og hvordan fungerer det i dag? Vi får meldinger om at opphavsmannen/-kvinnen presses til individuell klarering av alle rettigheter eller avtaler som kringkastere og distributører påstår omfatter også nye og ukjente utnyttelsesformer, selv om opphavsmannen ikke ønsker dette. Ligger det da til rette for direkteklarering?

Det vil dessuten være å vanne ut den nye ordningen dersom rettigheter skal kunne klareres bakover i verdikjeden i ettertid. Dersom f.eks. Norwaco tar kontakt med en distributør om manglende rettighetsklarering, er det med Norwaco distributøren må forhandle, ikke ved å gå tilbake og klarere i ettertid. Jeg vil gjerne utfordre statsråden til i sitt innlegg å bekrefte at det er slik det skal forstås.

Vi har gjennom dommer mot Norwaco sett at videresendingsbegrepet spises opp fordi kringkastere og distributører uten å spørre opphavsmannen eller Norwaco i forhåndsavtaler seg imellom definerer videresending som kringkasting. Dermed blir opphavsmannen fratatt retten til å få penger for videresending. Vi kan med andre ord risikere at flertallets tilleggsmerknad fører til at minst mulig endres, selv om Stortinget nå vedtar utvidet lovhjemmel.

En avklaring av disse spørsmålene tror jeg er nødvendig for å klargjøre at det faktisk blir en endring i tråd med intensjonene i meldingen.

Statsråd Thorhild Widvey [17:51:52]: Jeg er glad for at et bredt flertall i komiteen støtter regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven.

Forslaget vil legge til rette for enklere bruk av åndsverk og annet opphavsrettslig beskyttet materiale. Lovforslaget har to hoveddeler. Den første gjelder ordningen som betegnes som avtalelisens. Hovedregelen er at bruk av åndsverk skal klareres med den enkelte rettighetshaver. For bruksområder der en slik klarering er upraktisk eller umulig, har vi i Norge og Norden etablert lovregler som gjør det mulig å klarere bruk – altså inngå en avtale – med en organisasjon som representerer en vesentlig del av rettighetshaverne på området og er godkjent av Kulturdepartementet. Dette systemet kalles avtalelisens og har fungert bra gjennom mange år, f.eks. for Kopinor-ordningen og for videresending av kringkastingsprogram i kabel.

I dag kan avtalelisens bare brukes på enkelte områder. Forslaget innebærer at ordningen utvides, slik at den gjelder generelt. Dette gjøres ved innføringen av en bestemmelse om generell avtalelisens. Hvis rettighetshaverorganisasjonen og brukeren er enige om det, kan de inngå slik avtale på nye bruksområder. Forutsetningen er imidlertid at det er upraktisk eller umulig å klarere rettigheten på annen måte enn ved bruk av avtalelisens. Tilsvarende regler er tidligere innført både i Danmark og i Sverige.

Dette vil kunne være bra for alle aktørene på området: Brukerne vil få rettslig sikkerhet for at alle rettigheter er klarert, rettighetshaverne vil få vederlag for ny bruk av åndsverk, og forbrukerne vil kunne få økt tilgang til åndsverk ved nye tjenester.

Det foreslås også visse endringer i tvisteløsningsreglene for avtalelisens. Nemndsordningen på området for videresending av kringkastingssendinger, Kabeltvistnemnda, foreslås opphevet, bl.a. på bakgrunn av EU-direktivet om satellitt- og kabelsendinger. På undervisningsområdet foreslås det at tvister knyttet til avtaler om bruk av åndsverk i undervisning skal kunne avgjøres av en nemnd. Dette vil kunne hindre at kopiering av åndsverk til bruk i undervisningen stoppes i konfliktsituasjoner.

Den andre hoveddelen av forslaget gjelder gjennomføring av hitteverkdirektivet i norsk rett. Direktivet skal løse problemene med å klarere digital bruk av verk i bibliotek der man ikke finner opphavsmannen eller andre rettighetshavere til verket. Her viser jeg til at det i Prop. 126 S for 2014–2015 og i tilhørende Innst. 321 S for 2014–2015 er foreslått at Stortinget gir samtykke til at hitteverkdirektivet innlemmes i EØS-avtalen. Formålet med hitteverkdirektivet er å fremme bruk av hitteverk som et ledd i spredning og styrking av den europeiske kulturarven, samtidig som rettighetshavernes interesse ivaretas.

Kulturarvinstitusjoner i hele Europa er i gang med å digitalisere samlingene sine for å lage digitale bibliotek. Uten en felles klareringsmetode for hitteverkene blir det hull og mangler i dette viktige arbeidet. Det å ha store bibliotek tilgjengelig for elektroniske søk gir bedre forhold både for forskere og for oss vanlige brukere av kulturarven.

Direktivet innfører altså en felles europeisk klareringsordning. Ordningen bygger på at det skal gjennomføres et omfattende søk etter rettighetshavere og påfølgende gjensidig godkjenning av et verks hitteverkstatus i alle EØS-land. Opplysningene om søket skal framgå av en felleseuropeisk database over hitteverk, der Nasjonalbiblioteket er Norges kontaktpunkt. Dersom en rettighetshaver til et annet hitteverk skulle melde seg på et senere tidspunkt, vil verket ikke lenger være et hitteverk, og bruken må opphøre.

Det foreslås at de nye hitteverkreglene skal fungere som et alternativ til klarering av hitteverk ved avtalelisens, som i dag kan benyttes til å klarere bruk av hitteverk i bibliotekene i Norge.

Lovproposisjonen inneholder også enkelte mindre forslag. Blant annet foreslås det at reglene om Det sakkyndige råd for åndsverker oppheves. Rådet har ikke vært i funksjon på mange år.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Arild Grande (A) [17:56:36]: Jeg har opplevd at det var stor tilslutning fra kunstnerhold til den lenge etterlengtede meldingen fra statsråden.

Likeens har jeg registrert en viss uro over tilleggsmerknaden fra flertallet, og jeg vil derfor benytte replikkordskiftet til å utfordre statsråden på hennes syn på om hvorvidt det flertallet skriver her, kan være med på å vanne ut intensjonen med meldingen fra statsråden. Flertallet skriver f.eks. at «de gjeldende prinsippene for forholdet mellom individuell klarering og klarering ved avtalelisens skal ikke endres».

Kan statsråden bekrefte at det ikke skal forstås dit hen at det trekker i retning av at man ikke skal kunne utvide områdene for kollektiv forvaltning under de nye avtalelisensreglene?

Statsråd Thorhild Widvey [17:57:32]: Det er vel kanskje greit om noen som representerer flertallet, kan gi uttrykk for hva de egentlig har ment. Men jeg mener at den merknaden viser til hva som faktisk er uttalt i proposisjonen, og det er også naturlig å forstå det som en presisering av hva som framgår der. Jeg oppfatter i hvert fall ikke at merknaden står i noen motsetning til hva proposisjonen gir uttrykk for. Og jeg kan forsikre om at lovendringen på ingen måte svekker rettighetshavernes forhandlingsposisjon, verken i forhold til kringkastere eller andre brukere av åndsverk.

Arild Grande (A) [17:58:16]: Et oppfølgingsspørsmål: Mener statsråden at den nye utvidede hjemmelen også skal bety utvidede rettigheter til kollektiv forvaltning?

Statsråd Thorhild Widvey [17:58:31]: Det er faktisk slik at for å kunne inngå avtalelisens, må det være upraktisk eller umulig å ikke bruke avtalelisensene når man har anledning til det. Jeg tror det er viktig at man presiserer det. Hvis det er kunstnere som gjennom sin organisasjon ønsker å forhandle med andre, er det avtalefrihet i Norge. Det omfattes egentlig ikke av avtalelisensen. Det er det veldig viktig å understreke.

Arild Grande (A) [17:59:07]: Jeg tror det som statsråden gir uttrykk for, er riktig forstått, men i merknaden fra flertallet skrives det at avtalelisens ikke skal omfatte områder hvor individuell klarering kan skje, men statsråden viser til at det er der det er umulig eller upraktisk. Det er nettopp her det blir definisjonsspørsmål, og hvor kunstnerne er redde for at særlig distributørene bruker markedsmakten og økonomien som brekkstang for å svekke rettighetene. Det er behov for at statsråden som er ansvarlig for meldingen, gir uttrykk for at det flertallet skriver i sine merknader, ikke skal være med og vanne ut det som fra statsrådens side er de gode intensjonene i meldingen.

Statsråd Thorhild Widvey [17:59:50]: I proposisjonen er det veldig klart presisert at forslaget ikke er ment å endre forholdet mellom individuell klarering og klarering av avtalelisens. Utgangspunktet er at bruk av åndsverk skal klareres i direkte avtale med rettighetshaverne eller deres organisasjoner. Avtalelisens kan bare benyttes dersom slik klarering er upraktisk eller umulig. Det sies veldig klart og tydelig i proposisjonen, og jeg legger til grunn at det også ligger i denne merknaden.

Arild Grande (A) [18:00:31]: Jeg er enig med statsråden og er glad for den presiseringen.

En siste presisering som vi har behov for før Stortinget fatter dette vedtaket, er at statsråden må bekrefte at med den nye ordningen skal rettighetene ikke kunne klareres tilbake i verdikjeden, men hvis f.eks. Norwaco tar kontakt med distributør om at her er det rettigheter som ikke er klarert, er det med Norwaco distributøren må forhandle. Er det riktig oppfattet, sett fra statsrådens side?

Statsråd Thorhild Widvey [18:01:00]: Ja – jeg gjentar at det er mulig å bruke avtalelisens. Det kan benyttes der en slik klarering er upraktisk eller umulig. Det er fullt mulig for den enkelte å kunne forhandle gjennom sin avtale. Det er jo mange av disse aktørene som opererer ut fra flere av de ulike rettighetshaverne. Det er mulig. Men når man skal bruke avtalelisens, er det gjort veldig klart hva som er grunnlaget for det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.