Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til inntil 5 minutter til hver partigruppe og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stine Renate Håheim (A) [14:28:25]: (ordfører for saken): La meg først få lov til å takke komiteen for et godt – og kort – samarbeid i forrige uke.

Det er en samstemt bekymring i komiteen knyttet til utviklingen vi dessverre ser i byggebransjen – sosial dumping, rekrutteringsproblemer og et stadig større innslag av useriøse og kriminelle aktører. Det gjør det vanskelig for de seriøse aktørene å konkurrere i markedet. Komiteen er derfor helt enig om at man trenger sterkere virkemidler som gjør det enklere å være seriøs, og som bidrar til å rekruttere og bygge kompetanse i byggenæringen.

Jeg vil gjerne nok en gang få lov til å berømme en samlet byggenæring, som i fjor la fram rapporten «Enkelt å være seriøs» med forslag til en ny sentral godkjenning for foretak. Det er et sterkt og viktig signal når både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden står sammen i denne saken.

I dag behandler vi den første delen av dette forslaget, og komiteen støtter regjeringens forslag om å utvide kriteriene for sentral godkjenning. Komiteen har også foreslått en ny forskriftshjemmel som åpner opp for at eksempelvis malerfirmaer og renholdsselskaper nå kan omfattes av godkjenningsordningen.

Det er noe uenighet i komiteen om det som er beskrivelsen av veien videre, og jeg vil fra nå av redegjøre for Arbeiderpartiets syn.

La meg først si at det hadde vært en stor fordel om Stortinget hadde fått denne saken til behandling tidligere. Da kunne vi fulgt ordinær saksbehandling med høring i det som er en stor, viktig og til dels komplisert sak.

Så har jeg lyst til å si at jeg er glad for at vi i komitéinnstillingen tar noen skritt i riktig retning. Men jeg er skuffet over at vi ikke har fått enighet om et av de viktigste elementene, nemlig modul 2. Modul 2 er nemlig av avgjørende betydning for å bekjempe useriøse og kriminelle aktører i ROT- og underentreprenørmarkedet.

Arbeiderpartiet har lyttet til en samlet byggenæring, som gang på gang har understreket at deres forslag om en ny sentral godkjenning er et helhetlig forslag. Byggenæringen har advart mot å plukke ut enkeltelementer i forslaget og vært tydelige på at man må få på plass helheten for å styrke kampen mot useriøse og kriminelle aktører.

I forrige uke sa Jon Sandnes i BNL på BNLs hjemmesider:

«Stortinget har nå en historisk mulighet til å skape seriøsitet i næringen.»

Og videre:

«Dersom Stortinget nå ber regjeringen om å innføre modul 2 i kombinasjon med et effektivt førstelinjetilsyn, er dette et viktig signal om at Stortinget tar utfordringene i det svarte og useriøse markedet på alvor.»

Dessverre konstaterer jeg at flertallet i denne saken ikke grep denne historiske muligheten. Det er bare Arbeiderpartiet sammen med SV og Senterpartiet som klart sier at modul 2 må utredes og innføres som en del av ordningen med sentral godkjenning.

Jeg synes det er urovekkende at flertallet fremdeles uttrykker usikkerhet om modul 2, når vi vet at ordningen med lokal godkjenning bortfaller 1. januar 2016, og at flertallet også åpner for at det kan være aktuelt å etablere en separat godkjenningsordning for ROT- og underentreprenørmarkedet. La meg være veldig tydelig på vegne av Arbeiderpartiet: Vi frykter at en oppsplitting i forskjellige godkjenningsordninger vil føre til at kampen mot de useriøse og kriminelle aktørene svekkes. Vi ønsker en sentral godkjenning som omfatter hele kontraktkjeden.

Vi er også tydelige på at en modul 2 må inkludere eksempelvis maler- og renholdsfirmaer, slik komiteen nå åpner for kan være en mulighet, og vi ber regjeringen om å utrede en registreringsordning for arbeid på eiendom.

I dag vedtar vi de første hjemlene for en forsterket sentral godkjenning. Men det er mye som gjenstår, og jeg har lyst til å sitere fra den felles pressemeldingen som ble sendt ut fra Jon Sandnes i BNL og Arve Bakke i Fellesforbundet i dag, som skriver:

«Det gjenstår et betydelig arbeid med å utrede løsninger for den nye ordningen. Dette arbeidet haster.»

Helge André Njåstad (FrP) [14:33:13]: (leiar i komiteen): Dette er ei sak som regjeringa la fram for Stortinget i slutten av mai, og allereie i dag har Stortinget den til behandling for første gong. Eg vil til liks med saksordføraren takka komiteen for å prioritera behandlinga av denne saka i ei hektisk tid og leggja ho fram for Stortinget ekstraordinært raskt. Spesielt vil eg takka saksordføraren, Stine Renate Håheim, for at ho har losa saka stødig og ryddig igjennom i komiteen i denne fasen.

Kvifor er det viktig å behandla denne saka no? Det er fordi me alle er opptekne av at me skal jobba mot svart arbeid, ulovlege løns- og arbeidsvilkår, kvitvasking og skatte- og avgiftsunndraging, som er eit stort samfunnsproblem. Den lovendringa som me no gjer ved å etablera sentral godkjenning, vil vera eit viktig steg i kampen mot desse utfordringane.

Det har vore viktig for oss i Framstegspartiet og resten av komiteen at me kan behandla denne saka no, sånn at regjeringa får sjansen til å utarbeida nødvendige forskrifter og få dei godkjende og vedtekne før 1. januar 2016, så me har på plass forskriftene samtidig som den lokale godkjenningsordninga forsvinn.

Eg vil òg takka bygg- og anleggsnæringa, som har vore viktige bidragsytarar i dette arbeidet, spesielt gjennom deira arbeid med rapporten «Enkelt å være seriøs».

I hovudsak er det, som saksordføraren sa, brei semje i komiteen om hovudlinjene her. Det er nokre område, som ho gjorde greie for, som ein er litt ueinige om. Det eine er i oppfølginga av rapporten «Enkelt å være seriøs» sitt punkt om registreringsplikt for arbeid over ½ G. Der blir det føreslått at selskapa skal registrera alt arbeid over ½ G. Det er altså ganske lite arbeid før ein må registrera det. Framstegspartiet synest det vil bli for byråkratisk å ha ei ordning der ein er pliktig å registrera. Difor har me i lag med Kristeleg Folkeparti og Venstre teke til orde for at ein skal sjå på ei registreringsordning, men altså ikkje ei registreringsplikt, som dei andre partia i merknadene sine ønskjer å gå inn for.

Den andre nyansen som ein heller ikkje er heilt einige om, er det som er knytt til modul 2, som saksordføraren gjorde greie for. Eg synest likevel saksordføraren brukte litt sterke ord då ho sa at ein hadde ei historisk moglegheit som ein ikkje gjekk for. Det er faktisk berre ein liten nyanseforskjell: Dei raud-grøne partia seier at ein skal utgreia modul 2 med sikte på å innføra det, mens fleirtalspartia, altså Kristeleg Folkeparti, Venstre, Høgre og Framstegspartiet, seier at ein skal greia det ut, og at det kan vera ei av mange moglegheiter for å oppnå det same. Det er små nyanseforskjellar her, og det er ikkje grunnlag for å seia at det er stor usemje på dette punktet. Me er, på lik linje med saksordføraren, opptekne av at ein ser på modul 2, men me vil ikkje låsa oss berre til det som det einaste verkemiddelet.

Bortsett frå dei to nyansane er det ein samla komité som i hovudsak innstiller på å gjera nødvendige lovendringar, sånn at regjeringa har fullmakt til å koma med dei forskriftene ho finn nødvendig, for å få plass ei sentral godkjenning 1. januar 2016, som vil vera viktig. Me gjev òg fullmakt til å få på plass forskrifter som gjer at ein kan utstyra den sentrale godkjenninga med nødvendige fordelar til dei selskapa som frivillig vil registrera seg i ordninga, f.eks. heilt eller delvis fritak for kravet om uavhengig kontroll, som vil gjera dette til ei attraktiv ordning for dei selskapa som registrerer seg i ordninga.

Marie Ljones Brekke (KrF) [14:36:54]: Mange har uttrykt bekymring for utviklingen i bygge- og anleggsnæringen de siste årene. I hverdagen og i media møter vi på historier om sosial dumping, svart arbeid og useriøse aktører. Kristelig Folkeparti er glad for at vi i dag fortsetter ryddejobben i forskrifter og lover for både å forbedre og forhindre forhold som bransjen selv har påpekt. Vi er særlig tilfreds med at forarbeidet nærmest er blitt utført på dugnad, der bransjen selv og det politiske Norge har tatt i et tak. Grunntonen i denne saken er at det må bli enklere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs i byggenæringen. Det må være en grunntone i alt, liv og lære, som skal gjenspeiles i et lovverk. Dette er viktig for både tiltakshavere, innbyggere, næringen og samfunnet.

Utbredelsen av svart arbeid, ulovlige lønns- og arbeidsretningslinjer, hvitvasking av penger og skatte- og avgiftsunndragelser er et stort samfunnsproblem. Det er ikke et nytt problem, men det har økt i omfang. Det er et mangfoldig og sammensatt årsaksbilde til dette.

Bygge- og anleggsnæringen fortjener honnør for å ha grepet fatt i dette og for at de i fjor la fram rapporten «Enkelt å være seriøs». Regjeringens forslag til Stortinget om å innføre en ny frivillig sentral godkjenningsordning og at det innføres nye krav som skal sikre seriøsitet og like konkurransevilkår, er et viktig steg for å få bukt med dette problemet.

Komiteen opptrer, slik jeg ser det, samlet om hovedgrepene i denne saken. Det er, som vi har hørt, noen nyanser knyttet til utredningen av modul 2, som omhandler foretak som ikke har ansvarsrett, og hvorvidt de skal være med i en del av ordningen med sentral godkjenning eller ikke. Vi er tilfreds med at dette blir belyst som en del av utredningen av denne modulen.

Mot slutten av innstillingen har Kristelig Folkeparti tatt opp et tema som er i kanten av denne lovens virkeområde og problemstilling, men som tematisk er klart innenfor. Det er nemlig sånn at hvis vi skal få bukt med en ukultur, må det også foreligge ordninger som både er enkle å bruke, og som blir allment akseptert. Det må gjøres enklere å opptre ryddig for folk i det daglige.

I private vedlikeholdstjenester gjøres det mye egeninnsats, der man hyrer inn en kjent håndverker til å hjelpe seg. Her er det behov for forenkling for skattemessig rapportering i privatmarkedet. I nevnte tilfeller vil de fleste ønske å opptre ryddig og betale hvitt, noe som medfører omfattende papirarbeid, og mange gir opp bryet. Vi ønsker derfor at departementet tar initiativ overfor skattemyndighetene og Finansdepartementet til å utvikle forenklede rapporteringsmetoder sånn at man enklere velger bort svart betaling.

Kristelig Folkeparti ønsker at dagens lovendring om sentral godkjenning av foretak blir et riktig steg i rett retning. Dette er et område der vi ønsker å medvirke til at useriøse aktører og svart arbeid kan fjernes.

Heidi Greni (Sp) [14:40:40]: Vi behandler nå en sak der en samlet næring, både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, er enige om tiltak som kan gi mer ordnede forhold i byggebransjen. De har lagt fram rapporten «Enkelt å være seriøs» og har foreslått en rekke tiltak som kan bidra til en mer seriøs næring. Det var Kommunal-og moderniseringsdepartementet som i mai 2014 utfordret næringen til å komme med forslag, og næringen handlet raskt. Allerede i august i fjor ble rapporten overlevert.

Det er en skuffet byggenæring, og igjen er arbeidsgiver- og arbeidstakersiden helt enige når de konkluderer med at regjeringen i svært begrenset grad følger opp forslagene de har kommet med.

En viktig bakgrunn for saken vi behandler, er at kravet om lokal godkjenning av foretak, som ble lovfestet av Stortinget, og som skulle iverksettes i januar 2016, er trukket tilbake som følge av at det ble underkjent av ESA. Dermed forsvant et viktig virkemiddel for å ivareta kvalitet og seriøsitet i byggenæringen.

Regjeringen har brukt god tid, altfor god tid, på å fremme forslag om alternativer. En samlet komité viser til at forslaget om oppheving av lokal godkjenning ble behandlet av Stortinget for ett år siden, og at forslagene til nye og alternative ordninger for byggenæringen ble fremmet kort tid etter. Senterpartiet mener derfor regjeringen burde ha fremmet lovproposisjonen på et langt tidligere tidspunkt, og at en burde sett alle forslagene fra rapporten «Enkelt å være seriøs» i sammenheng og lagt dem fram for Stortinget som en helhet.

Fra næringen er det spesielt rettet kritikk mot at departementet ikke fremmer forslag om innføring av tiltak for det som er benevnt som modul 2 i rapporten «Enkelt å være seriøs» – det som gjelder foretak som ikke har ansvarsrett. Departementet viser til at de ønsket utredninger før de fremmer det lovforslaget. Næringen sier det er nettopp i denne delen av markedet det er utfordringer med ukvalifiserte og useriøse aktører. Forslagene til tiltak i rapporten ville ha gjort det mulig for bestiller å velge seriøse aktører, og det er et sterkt ønske fra en samlet næring, både store og små bedrifter, om at de skal bli innført.

I brev til kommunal- og forvaltningskomiteen fra Byggmesterforbundet heter det:

«Det konstateres at næringens forslag i rapporten «Enkelt å være seriøs», om en automatisert registreringsordning på arbeider i ROT-markedet, ikke er med. Dette på tross av at det ville bidratt til en opprydning i et marked som utgjør et anslått årlig volum på 65 milliarder kroner. Gevinsten med en slik ordning vil være styrket forbrukertrygghet, bedre byggkvalitet og ansvarliggjøring av foretakene.»

Jeg tror Byggmesterforbundet og andre høringsinstanser har rett. Jeg forstår også at dette deles av en samlet komité, som i ulike merknader understreker viktigheten av at modul 2 blir utredet som en del av ordningen med sentral godkjenning.

I en fellesmerknad fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti peker vi på at det er behov for forenkling også for skattemessig rapportering for mindre arbeider i privatmarkedet. Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett for 2015 at Norge skulle innføre et skattefradrag for begrensede arbeider innenfor rehabilitering, oppussing og mindre tilbygg, det såkalte ROT-fradraget. Vi vet at Sverige, som har innført dette, har gode erfaringer. Skattefradragene, som kommer forbrukerne til gode, blir kompensert gjennom økte skatteinnbetalinger fra leverandørene av tjenestene. ROT-markedet i Sverige er i stor grad hvitvasket gjennom dette tiltaket. Senterpartiet mener vi bør gjøre det samme i Norge.

Karin Andersen (SV) [14:44:49]: SV kommer også til å stemme for disse forslagene, og vi slutter oss til det som er blitt sagt fra saksordføreren om saken. Dette er faktisk en av de små lenkene i kampen for å gjøre velferdsstaten vår bærekraftig, fordi det dessverre nå foregår så store endringer i arbeidsmarkedet, også i bygge- og anleggsnæringen, der det er milliarder som unndras, der arbeidslivets regler forvitrer, og der ærlige bedrifter ikke har en eneste mulighet til å konkurrere med dem som bedriver kriminalitet. Det er også slik at forbrukerne, eller de som trenger en tjeneste, og som vil kjøpe «hvitt», har store problemer med å få det til. Så dette er en viktig bit, og den må tas videre, slik som saksordføreren sa i sitt innlegg.

Jeg vil også gi ros til byggenæringen her, men det er problemer i veldig mange bransjer. Dette må håndteres helhetlig og grundig. Veldig mange er opptatt av forenkling, og at dette skal være enkelt både for bedriftene, for myndighetene og for forbruker. Det er en veldig god målsetting, men når man ser på den kreativiteten som utøves i disse bransjene for å unndra seg å følge regler – både når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet, når det gjelder lønninger, når det gjelder innbetaling av skatt og de økonomiske forpliktelsene man har – så er det bra å lete etter enkle løsninger. Men jeg er nok litt i tvil om det lar seg gjøre, for her er det jo slik at sjøl de mest skarpskodde menneskene fra Økokrim og Arbeidstilsynet ikke alltid klarer å nøste opp i disse veldig vanskelige forholdene.

Det er så veldig mye penger å tjene på å unndra skatt og drive med sosial dumping at jeg tror vi ikke må bli så naive at vi tror at dette lar seg løse med enkle registreringsordninger. Her må det være både registreringsordninger som faktisk reelt sett speiler de faktiske forholdene, og det må være kontrollmekanismer på statlig nivå som gjør at risikoen for å bli oppdaget i svindel er stor, og at konsekvensene, når det blir oppdaget, er at det svir økonomisk, fordi dette er så lønnsomt.

Til slutt: Den viktigste faktoren her for å holde dette i mest mulig seriøse former er at vi også styrker organisasjonsgraden på arbeidstakersiden. Det er helt avgjørende at vi holder en mye høyere organisasjonsgrad enn den vi har i noen av de andre bransjene – bygg og anlegg er av de beste – der denne useriøsiteten er i ferd med å bre seg. Det er nettopp derfor modul 2 er så viktig å få i gang. Det er derfor det er så viktig at man ikke bare vurderer å utrede den – jeg vet jo litt om den typen departemental bomull, for å si det sånn – men poenget her er at det må gjøres. Vi må bestemme oss for å gjøre det som byggenæringen sjøl sier er nødvendig for at de skal klare å ha lite grann kontroll på dette. Derfor er det også så viktig at påseplikt og kontrollplikt foregår i hele kontraktkjeden. Utviklingen i arbeidsmarkedet nå er jo underkontrakt på underkontrakt på underkontrakt med et eller annet bemanningsselskap. Hvis man ikke klarer å ha kontroll på hele kjeden, blir dette bare et slags skall der det foregår mange ting inni allikevel, helt useriøst. Så jeg er glad for at alle er enige om retningen her, men jeg er nok redd for at her må det skarpere lut til – hardere klype – for å få dette til.

Så til slutt til ROT-fradrag og RUT-fradrag. Jeg er nok ikke enig med representanten fra Senterpartiet i den saken, og jeg finner det helt unødvendig at mennesker som har råd til å ha hushjelp og til å pusse opp kjøkkenet sitt, skal få skattefradrag for den typen ting, men ærlige bedrifter og ærlig arbeid skal kunne gjøres enklere å få til enn i dag.

Statsråd Jan Tore Sanner [14:50:13]: Jeg vil først av alt få lov til å takke komiteen for en rask behandling av et viktig forslag, og en spesiell takk til saksordføreren, Stine Renate Håheim, som har gjort en god jobb med denne saken på svært kort tid. Dette er en viktig sak for regjeringen. Dette er en viktig sak for byggenæringen.

Det var, som det allerede er blitt sagt, på mitt initiativ at byggenæringen leverte rapporten «Enkelt å være seriøs». Jeg utfordret byggenæringen i mai i fjor, og i august i fjor leverte de rapporten. Det er en styrke i dette arbeidet at det er et bredt samarbeid i byggenæringen. Vi har et godt og nært samarbeid med næringen på dette området, og jeg er glad for at næringen har gitt regjeringen anerkjennelse og ros for de forslagene vi nå har presentert for Stortinget.

Siktemålet med de endringsforslagene som er lagt frem i proposisjonen, er at det skal bli enklere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs for aktørene i bygge- og anleggsnæringen. Lovforslaget gir hjemmel for forskrifter som gjør at sentral godkjenning av foretak skal baseres på krav til seriøsitet i tillegg til de gjeldende kravene til faglige kvalifikasjoner. Det foreslås også hjemler for å gjøre byggesaker enklere for godkjente foretak når kvalitetssikringen i foretakene har blitt så god at kommunene kan ha tillit til at foretakene følger regelverket.

Regjeringen er bekymret for svart arbeid og sosial dumping i bygge- og anleggsnæringen. Ved siden av den skadelige effekten av disse forholdene for samfunnet fører de også til at det er vanskelig for seriøse foretak å hevde seg i konkurransen med useriøse foretak. Useriøse foretak i byggenæringen fører også lett til dårlig kvalitet.

Som følge av en sak ESA har reist mot Norge, opphører fra 1. januar 2016 krav om at ansvarlige foretak skal godkjennes av kommunen. Da mister vi et element i kvalitetssikringen av byggetiltak.

Regjeringen har jobbet raskt for å få dette lovforslaget på plass. Det følger også opp regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Den strategien har vi utarbeidet i samarbeid med fagbevegelsen og andre, og vi følger nå også opp forslag fra rapporten «Enkelt å være seriøs».

I proposisjonen fremmer regjeringen i utgangspunktet forslag til regler innenfor bygningsregelverket, som er Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar. Regjeringens samlede innsats mot arbeidslivskriminalitet vil være en kombinasjon av tiltak, som fremmes og gjennomføres av ansvarlige myndigheter på sine områder.

I proposisjonen foreslår vi en hjemmel for at sentral godkjenning skal omfatte sentrale samfunnskrav, særlig skattebetaling og krav etter arbeidsmiljøloven. Slike krav vil gjøre at foretakene kan vise at de opererer lovlig. Markedet av håndverksbedrifter er uoversiktlig, og nye krav i sentral godkjenning skal bidra til at det blir enklere å finne seriøse foretak.

Det er viktig at nye krav ikke blir mer belastende for sentralt godkjente foretak enn strengt nødvendig. Det er også viktig at myndighetenes oppfølging av kravene ikke blir byråkratisk og ressurskrevende. Innhenting av opplysninger skal derfor så langt som mulig skje elektronisk og automatisert.

Lovforslaget inneholder også forskriftshjemmel for at sentral godkjenning kan utvides med nye elementer. Sentral godkjenning skal kunne vise om foretak er godkjent som opplæringsbedrift.

Det foreslås også en forskriftshjemmel for en såkalt modul 2 i sentral godkjenning. En slik godkjenning skal eventuelt kunne gis til foretak som utfører byggearbeid som ikke krever ansvarsrett. Slike foretak opererer som underleverandører eller i ROT-markedet. Svart arbeid og utfordringer med ukvalifiserte og useriøse aktører er betydelig i dette markedet. Modul 2 kan være et mulig virkemiddel. Hjemmelen er tatt inn i proposisjonen etter høringen for at også modul 2 skal kunne inngå når vi utreder mulige løsninger for problemene i ROT-markedet. I komiteens innstilling er det foreslått at forskriftene også skal gjelde arbeider som ikke i seg selv omfattes av plan- og bygningsloven.

Det er en rekke forhold som må avklares før man velger å innføre en modul 2 eller skal finne andre virkemidler. En slik ordning vil bli betydelig mer omfattende enn den eksisterende sentrale godkjenningen, som omfatter ca. 15 000 foretak.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Stine Renate Håheim (A) [14:55:27]: Statsråden var inne på modul 2, altså godkjenning av foretak uten ansvarsrett. Vi vet at det er store utfordringer både i ROT- og underentreprenørmarkedet, og byggenæringen har veldig sterkt understreket hvor viktig det er å få den på plass. Jeg er glad for at det er en hjemmel på plass, sånn at man kan gå videre med det, men spørsmålet mitt er: Hvilket tidsperspektiv har statsråden på å lande den saken, når vil man starte å utrede? Vi vet jo at lokal godkjenning opphører fra nyttår, så dette er ting som haster.

Statsråd Jan Tore Sanner [14:55:59]: Det har vært nødvendig å iverksette tiltak på dette området. Utfordringene med svart arbeid er ikke noe nytt. Utfordringene med useriøsitet er heller ikke noe nytt. Lokal godkjenning har ikke vært et godt nok virkemiddel for å kunne håndtere dette. Derfor er jeg glad for at vi nå får på plass den sentrale godkjenningen, og vi har tro på at det vil kunne bli et godt virkemiddel, også fordi man nå inkluderer andre elementer som skal vurderes. Vi kommer til å gå raskt i gang med vurdering, men vi er opptatt av å finne de best mulige tiltakene, og derfor er jeg glad for at komiteen i dag ikke endelig konkluderer med hvilke konkrete løsninger man skal velge. Dette er nødt til å være faglig basert, og jeg understreker at vi har et godt og nært samarbeid med næringen og med fagbevegelsen på dette området, og det kommer vi også til å ha i fortsettelsen.

Karin Andersen (SV) [14:57:06]: Det er derfor man er litt bekymret, for det er såpass utydelig hvordan man skal følge opp modul 2 – og nettopp fordi det kommer fra næringa. De sier at det er en hel pakke, og at det er nødvendig at den henger sammen. Jeg har også behov for å spørre statsråden om dette med hele kontraktskjeden når det gjelder påse- og kontrollansvaret, fordi noe av problemet her er at det er lange kontraktskjeder som det er vanskelig å overskue. Noen må ha ansvaret for å se at det ikke bare er i første ledd useriøsitet kan forekomme, det forekommer like gjerne nedover i kontraktskjeden. Og det kan være vanskelig å kontrollere, jeg er fullstendig klar over det, men hvis man ikke gjør det, så er nok erfaringen dessverre at da skjer det økonomisk kriminalitet knyttet til underleverandør.

Statsråd Jan Tore Sanner [14:58:20]: La meg igjen vise til at den rapporten som næringen har levert, ble levert etter at jeg utfordret den til å samarbeide om dette, og også til å samarbeide med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi går nå fortsatt igjennom en del av de forslagene de har. Vi er opptatt av at vi skal iverksette tiltak på bred front, og derfor har også regjeringen en egen helhetlig strategi for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Jeg synes det er bra at opposisjonen er utålmodig, men jeg merker meg at det er partier som har sittet i regjering i åtte år, så man kunne jo kanskje koste på seg å gi litt anerkjennelse også til at denne regjeringen gjennomfører helt nødvendige tiltak for å bekjempe useriøsiteten i bransjen.

Så er jeg opptatt av at det vi gjør, det skal vi også gjøre skikkelig. Derfor utreder vi og får faglig kvalifiserte råd om de tiltakene vi skal gjennomføre videre i oppfølgingen av denne strategien.

Karin Andersen (SV) [14:59:30]: Det er ingen debatt uten åtte år i regjering, skjønner jeg. Det skal vi holde på med lenge. Jeg hørte ingen som sa at dette ikke var bra. Tvert imot tror jeg dette er bedre enn den lokale godkjenninga som har vært før. Spørsmålet er om den blir god nok til å møte de problemene den skal ivareta. Grunnen til at jeg uttrykker den bekymringen, er nettopp at byggenæringa sjøl har sagt at dette er en pakke, og den må henge sammen for at den skal virke. Så det er ikke mine ord, det er byggenæringas ord.

Det andre er at jeg har erfaring fra å sitte åtte år, ikke i regjering sjøl, men i Stortinget, og da var situasjonen dessverre den at begge regjeringspartiene systematisk stemte mot mange av de mest effektfulle virkemidlene mot sosial dumping. Man har ikke gått inn for å fjerne flere av dem enn en søksmålsrett som fagforeningene har. Men det betyr jo at det er interesse for å se hvordan man kraftfullt går videre med dette med virkemidler som faktisk virker – og det er nødvendig.

Statsråd Jan Tore Sanner [15:00:39]: Jeg oppfattet ikke at det var noe spørsmål i den replikken.

La meg bare igjen vise til at vi har et godt samarbeid med bransjen. Bransjen – hele byggenæringen – gir regjeringen stor anerkjennelse for den oppfølgingen som vi nå gjør. Det at vi også har en forskriftsåpning for modul 2, gjør at det er mulig å komme videre.

Men vi er opptatt av at det vi gjør, skal vi gjøre skikkelig. Vi skal jakte på de beste løsningene og – jeg vil understreke – de minst byråkratiske løsningene, for på det punktet er jeg uenig med representanten Karin Andersen. Vi må også tenke avbyråkratisering og forenkling når vi gjør dette. Jeg har tro på at vi skal finne gode løsninger som gjør at vi kan gjøre det enklere å være seriøs, bekjempe de useriøse, samtidig som vi ikke legger altfor mange nye byrder på næringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.