Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) [10:03:00]: (ordfører for saken): Først vil jeg benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet om denne saken, og for at det var vilje fra alle til å bidra til at saken kan behandles raskt, slik at endringer kan tre i kraft allerede fra 1. januar 2016.

I saken er de fleste partiene enige om det meste, men det har kommet noen innvendinger, kanskje spesielt mot prosessen før saken kom til Stortinget. Der mener noen at Stortinget ikke har vært forelagt et reelt kunnskapsgrunnlag. Dette mener vi ikke er riktig. Det har vært varslet flere ganger fra statsråden, bl.a. i januar 2014, sykehustalen og i revidert statsbudsjett for 2015. I tillegg har det etter det jeg har funnet ut, vært en god prosess med hensyn til de ansatte. Jeg regner også med at de forskjellige partiene vil redegjøre for sine syn. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ønsker å forenkle og forbedre den sentrale helseforvaltningen. Det er selvfølgelig fordi vi ønsker at mest mulig av pengene som settes av til bruk på helsetjenester, skal gå til pasientbehandling og forbedring av tjenestene til innbyggerne våre, og ikke til administrasjon og byråkrati.

Derfor foreslår regjeringen flere grep som skal bidra til at det blir gode resultater. Det vil bli endringer i strukturen til Helsedirektoratet. Strålevernet vil organiseres som en egen etat i Helsedirektoratet. Strålevernet vil beholde den forvaltnings- og tilsynsoppgaven som de har i dag til lov og forskrift. Helse- og omsorgsdepartementet skal fortsatt være klageorgan for vedtak fattet av Strålevernet. En annen viktig endring er at Nasjonalt folkehelseinstitutt endrer navn til Folkehelseinstituttet og at dette vil få utvidet sitt oppdrag. Derfor vil også Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester gå inn i Folkehelseinstituttet. Når det gjelder Nasjonalt klageorgan for helsetjenester, tror man at det å samle klagebehandlingen i et større fagmiljø sannsynligvis vil gi raskere behandling og et bedre tilbud til brukerne. Det er de fire nemndene Sekretariatet for personskadenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Statens helsepersonellnemnd som slås sammen. Det legges også opp til at det nye klageorganet skal kunne få myndighet som klageinstans i enkelte saker som i dag behandles av Helsedirektoratet, Helseøkonomiforvaltningen – HELFO – og Helse- og omsorgsdepartementet. Kontoret skal flytte ut fra Oslo og lokaliseres i Bergen. Det vil i en overgangsperiode på tre år ha kontor i både Bergen og Oslo. Oppbyggingen av kontoret i Bergen starter i løpet av 2016, og det skal legges stor vekt på at de ansatte skal ivaretas på en god måte i omstillingsprosessen.

Det er viktig at pasienter som mener at de har hatt et økonomisk tap på grunn av pasientskade, må få behandlet sitt erstatningskrav på en trygg måte samtidig som saksbehandlingstiden er rask. For Høyre og Fremskrittspartiet er det viktig å redusere saksbehandlingstiden, slik at folk raskt får svar på saken sin. Det ligger også til grunn at Pasientskadenemnda skal få større frihet til å organisere virksomheten sin. En mer fleksibel ordning vil gjøre det lettere for nemnda å tilpasse ressursbruken til sakene, slik at den kan bruke mer ressurser på de vanskelige sakene og mindre på de enkle sakene.

Det har vært diskusjon om det bør være tre eller fem medlemmer i nemnda, men regjeringen mener at tre nemndsmedlemmer vil kunne ivareta søkernes rettssikkerhet på en god måte i de aller fleste pasientskadesaker. En mer effektiv behandlingsform vil dessuten komme erstatningssøkerne til gode ved at saksbehandlingstiden går ned.

En av tingene det har vært litt uenighet om, er hvor man skal sette den nedre grensen for hvilke erstatningskrav som skal behandles av nemnda. Beløpet på 5 000 kr har ikke vært justert siden ordningen trådte i kraft i 1998. Høyre og Fremskrittspartiet støtter derfor regjeringens forslag om at beløpet kan økes til 10 000 kr, men for å berolige opposisjonen er det greit å ha med seg at det kun er ca. 5 pst. av sakene som omhandler beløp under 10 000 kr.

Til sist vil jeg også presisere at selv om grensen økes, vil den enkelte fortsatt kunne rette krav direkte til den som har påført en skade. Jeg er også sikker på at ministeren vil følge med på utviklingen i en periode etter at endringene er trådt i kraft.

Ruth Grung (A) [10:07:42]: Arbeiderpartiet er særdeles positiv til at regjeringen nå tar grep for å redusere helsebyråkratiet. Det er litt spesielt å konstatere, spesielt når Fremskrittspartiet er kommet inn i regjering, at vi har sett at helsebyråkratiet dessverre har est ut. Så dette er vi særdeles positive til – ikke minst til at vi nå samlokaliserer så pass mange deler av det faglige. Samtidig er vi bekymret for at det skal gå på bekostning av den faglige utviklingen. Og vi har fått en del innspill fra ulike organer som er redde og bekymret for den uavhengigheten som de har hatt fram til nå, og for at de ikke lenger vil kunne opprettholde den. Vi kommer til å følge tett på i de ulike miljøene, for helse betyr så mye, det skjer så hurtig utvikling innenfor dette området, at vi er nødt til å få gode premisser med tanke på de valgene vi som sitter i denne salen, skal gjøre.

Vi er også positive til at klageorganene samordnes. Jeg må jo si at det har skjedd en veldig bra utvikling på mange områder, ikke minst med bruk av IKT for å effektivisere klagebehandlingen. Samtidig er kanskje det aller viktigste med klager at de som klager, opplever en uavhengighet rundt selve instituttet, og da betyr det med geografisk avstand også noe når det gjelder den legitimitet man har til et klageinstitutt. Vi er positive til at man flytter klageorganet ut fra Oslo, men også til det at man tar hele landet i bruk for å bygge opp kompetanse på dette området. Men så har Arbeiderpartiet vært kritisk, som også saksordføreren var inne på, til selve prosessen. Vi tror at dette er en så pass god sak at vi hadde tålt en åpenhet her i stortingssalen om hvordan kvaliteten skulle sikres videre på den faglige utviklingen, men også med tanke på effektiviseringsgevinster og hvordan vi skulle hente inn gevinstene i den samordningen som skjer. Jeg har nå iallfall erfart fra min tidligere politiske karriere at ofte vedtar vi ting som skal ha en positiv effekt også på ressursutnyttelse, og så viser det seg at vi ikke klarer å hente ut gevinsten i neste omgang. Det samme gjelder kostnadene – hvilke kostnader det innebærer – og det tror vi også vil være bedre for samtlige parter som er involvert. For vi har respekt for dem som er ansatt på disse stedene i dag – det å miste arbeidsplassen eller å bli utsatt for forandringer betyr mye for alle og enhver. Vi forventer at det blir gode prosesser for de ansatte med omorganiseringen som nå skal gjennomføres, med fokus på dem som geografisk kanskje må være innstilt på å flytte på seg, men ikke minst på det å opprettholde den faglige kvaliteten. Vi har erfart, i hvert fall jeg som kommer fra Bergen, at det å få Konkurransetilsynet lagt til Bergen, har hatt positive effekter på utviklingen på det området, bl.a. ved å løfte opp konkurranserett som et mye sterkere fag innenfor universitetet enn det var tidligere. Så min erfaring er i hvert fall det at det har vært særdeles positive effekter av det. Det ser kanskje ikke sånn ut fra Oslo, men løfter en perspektivet, er jeg i hvert fall ikke bekymret for å bygge opp kompetansemiljøer også utenfor Oslo.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:11:35]: Med denne saken vil regjeringen legge til rette for en ny organisering av den sentrale helseforvaltningen med sikte på iverksetting den 1. januar 2016. Saksordfører Hoksrud har redegjort godt for konsekvensene av denne reorganiseringen.

Vi er alle opptatt av å redusere veksten i det offentlige byråkratiet. Det er fordi vi ønsker at mest mulig av midlene på helseområdet skal gå til pasientbehandling, til forebyggende helsearbeid i kommunene eller bedre skolehelsetjeneste. I stedet for bare å snakke om å redusere byråkratiet, må man faktisk være opptatt av å gjøre det og å handle.

Derfor er jeg kanskje litt overrasket over den smule kritikk om at endringene kanskje går litt for raskt. Det er litt slik som Arbeiderpartiet sier: for lite for sent eller for mye for tidlig. Men her er man akkurat der man skal være, nemlig å gjøre dette når det er godt utredet. Helse- og omsorgsdepartementet har jo fått utredet disse sakene. Man har vurdert behov og muligheter for endringer i helseforvaltningen og nedsatte i november for et år siden to arbeidsgrupper for å vurdere dagens organisering, både for å avklare gråsoner og for å utrede organisering og alternative tilknytningsformer for etater under departementet. Regjeringen fikk seg framlagt tre rapporter i februar 2015, og det er anbefalingene i disse rapportene som danner det faglige grunnlaget for regjeringens beslutning. Vi støtter regjeringen i arbeidet for å modernisere, effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor. Vi mener at det på bakgrunn av arbeidet som er gjort, må være grunnlag for å si at endringene er godt faglig begrunnet og vurdert. Regjeringen reduserer antallet etater i den sentrale helseforvaltningen fra 15 til 11. Vi synes det ville være unødvendig bruk av tid om Stortinget skulle være involvert i dette arbeidet utover det vi er i dag.

I tråd med ønsket om å etablere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo skal altså klageorganet for helsetjenesten lokaliseres til Bergen. Det innebærer å styrke det lokale tilbudet av arbeidsplasser for jurister og videreutvikle det juridiske miljøet i denne byen.

Alle endringer er krevende. Derfor er det forståelig at mange ansatte reagerer og opplever overgangen som belastende, og at det blir et valg om man skal beholde stillingen og flytte eller skifte jobb og bli boende i Oslo. Men ingen endringer blir mindre krevende om beslutningene utsettes, og at man går mange runder før beslutning. Det kan også oppleves som krevende seigpining dersom det ikke tas en slik beslutning. Det kan utfordre arbeidsmiljøet, og gjøre rekrutteringen vanskelig. Da har vi i Høyre sansen for en regjering som tar ansvar for å beslutte, særlig når det faglige grunnlaget må sies å være på plass.

Som politikere her på Stortinget kan vi ikke bare snakke om at vi ønsker å avbyråkratisere og effektivisere. Vi må faktisk gjøre det. Med færre etater blir viktige fagmiljøer samlet, dobbeltarbeid unngås, og ressursene utnyttes bedre med høy kvalitet. Så må vi ikke glemme at slike endringer først og fremst skal ha betydning for pasientene. Det skal gi bedre rettssikkerhet for pasientene, og det er tross alt pasientenes helsetjeneste vi er i ferd med å bygge.

Kjersti Toppe (Sp) [10:15:39]: Regjeringa har avgjort at dei vil omorganisera den sentrale helseforvaltninga, og føreslår no å endra helselovgivinga som følgje av dette. Over tid har vi sett at helsebyråkratiet har vakse betrakteleg. Senterpartiet støttar derfor ein grundig og kritisk gjennomgang av ressursbruken i helseforvaltninga. I den forbindelse støttar vi sjølvsagt at statlege etatar vert lokaliserte utanfor hovudstaden.

Men vi er som Arbeidarpartiet og SV kritiske til måten regjeringa har gått fram på i saka. Vi kan ikkje sjå at saksframlegget vi får, dokumenterer at denne måten å omorganisera på faktisk vil føra til effektivisering av offentleg sektor, og vi registrerer at det har vore til dels sterk misnøye med den prosessen som har vore ute. Vi registrerer at regjeringa meiner at omorganiseringa skal bidra til å reindyrka rolla til Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt innanfor forvaltning og kunnskapsproduksjon. Vi meiner det kan vera ein fornuftig idé.

Det vert føreslått at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta skal innlemast i Nasjonalt folkehelseinstitutt, og at meldeordninga etter spesialisthelsetenestelova § 3-3 derfor vert drifta av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har òg ansvar for andre meldeordningar, og eg er veldig opptatt av at den særeigne meldeordninga etter § 3-3 i spesialisthelsetenestelova beheld integriteten sin, og at ho òg beheld den tilliten som er nødvendig at helsepersonell har til denne meldeordninga, sånn at ho ikkje skal kunna brukast til sanksjonar mot enkeltpersonar eller verksemder òg i framtida.

Regjeringa vil effektivisera og avbyråkratisera ved å oppretta enda eit nytt direktorat, Direktoratet for e-helse. Senterpartiet er einig i at det nasjonale IKT-arbeidet må forbetrast og styrkjast, men meiner at dette kan gjerast utan at det vert oppretta eit eige direktorat. Difi-rapport 2013:11 viste at Noreg til saman hadde 60 direktorat som i 2013 til saman hadde 14 000 årsverk, ein auke på 23 pst. i løpet av dei siste ti åra. Helsedirektoratet har vakse ifrå 445 årsverk i 2006 til 747 årsverk i 2013. I dag har Helsedirektoratet 1 422 årsverk, men er også tillagt nye oppgåver i mellomtida. Men i statsbudsjettet for 2016 vert det dokumentert at denne veksten i helsebyråkratiet fortset å auka under Høgre–Framstegsparti-regjeringa. Eksempelvis har Folkehelseinstituttet vakse med 116 årsverk, og Helsedirektoratet med om lag 150 årsverk på to år.

Det er nok av eksempel på at det vert utarbeidd nye faglege retningslinjer, men som tenestestadene der ute ikkje klarer å følgja opp på grunn av for lite ressursar. Da vert det eit gap mellom dei som utarbeider retningslinjer og kvalitetskrav, og dei som er sette til å følgja dei opp der ute i tenestene. Eit eksempel er barselomsorga, som det nyleg kom nasjonale faglege retningslinjer for – det er veldig bra – men erkjenninga er at det finst ikkje nok jordmødrer i kommunane til å følgja opp dei utarbeidde faglege krava i praksis.

Senterpartiet er positive til å samordna klageorgana. Vi er med på ein merknad der vi er noko bekymra for å heva den nedre grensa for utbetaling etter pasientskadelova frå 5 000 kr til 10 000 kr. Det var ein del kritiske merknader til dette i høyringsutsegnene. Vi ber regjeringa følgja med på det.

Til slutt vil eg vera veldig positiv til og støttar statsråden i at Bioteknologirådet ikkje vart med på denne omorganiseringsprosessen, og at det framleis består som eit uavhengig, sjølvstendig råd. Det trur eg var veldig viktig for rådet og for akkurat den verksemda og dei områda dei skal ta seg av.

Ketil Kjenseth (V) [10:20:55]: Venstre støtter alle de endringene som er foreslått her. Det stammer bl.a. fra en mer prinsipiell holdning til klageorgan og ombud som vi mener det er riktig at har en armlengdes avstand fra besluttende myndighet, og er noe av det som staten først bør gå gjennom for å flytte ut av Oslo når vi snakker om utflytting av statlige arbeidsplasser. Det er en virksomhet som ikke er nødt til å sitte i samme gate som Stortinget, og tvert imot har godt av å være litt unna den daglige politiske debatten.

Så er vi klar over en viss uro som har vært knyttet til prosessen, særlig Pasientskadenemnda som faglig sett kan sies å være et ungt fagområde særlig knyttet til jussen, og der det sikkert er mulig å finne praktiske løsninger underveis sånn at vi forstår at det er ikke nødvendigvis mulig å erstatte den kompetansen i Bergen fra dag én, og at en finner fleksible løsninger for å beholde det særlig viktige kompetansemiljøet der. Det har også vært en debatt knyttet til den faglige rollen og friheten til SIRIUS, men vi mener i sum at det er viktig å styrke det helhetlige fagmiljøet i folkehelsa.

Så er vi veldig positive til etableringen av et e-helsedirektorat. Bioteknologirådet har jo for så vidt vært gjennom både en navneendring og en uavhengighetsavklaring, og vi er godt fornøyd med at de nå eksisterer som et råd.

Statsråd Bent Høie [10:23:06]: Regjeringen vil forenkle og forbedre den sentrale helseforvaltningen. Målet er at vi skal bruke fellesskapets ressurser mest mulig effektivt, og at befolkningen skal få bedre helsetjenester. Endringene skal gjøre oss bedre rustet til å møte de framtidige utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Vi vil ha færre etater og unngå dobbeltarbeid. Vi samler fagmiljøer som arbeider innenfor samme eller liknende områder. Større miljøer vil gi bedre utnyttelse av den faglige kompetansen og øke omstillingsevnen.

Jeg er glad for å oppleve at det er bred tilslutning til denne tenkningen i Stortinget.

Den nye virksomhetsstrukturen rendyrker rollene til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet innenfor henholdsvis forvaltning og kunnskapsproduksjon. Helsedirektoratet får styrket sin rolle som forvaltningsorgan og får et mer helhetlig ansvar for den nasjonale helseberedskapen. Derfor innlemmes Statens strålevern som en etat i Helsedirektoratet. Strålevernet skal fortsatt utøve de forvaltnings- og tilsynsoppgavene som de har i dag, men som en etat i Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet skal være klageorgan for Strålevernets vedtak etter strålevernloven og atomenergiloven, som i dag.

Folkehelseinstituttet får et utvidet samfunnsoppdrag og skal ha et helhetlig ansvar for kunnskapsproduksjon og kunnskapsoppsummeringer på helseområdet. Derfor innlemmes Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet. Forvaltningsoppgaver og arbeid med kvalitetsutvikling i helsetjenesten som i dag ligger til Kunnskapssenteret, overføres til Helsedirektoratet.

Regjeringen ønsker å samle klagebehandlingen i helsesektoren i et større fagmiljø. Dette tror vi vil bidra til en mer effektiv saksbehandling og økt brukerorientering. Vi foreslår å samle sekretariatene for fire av dagens nemnder og opprette Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Samlingen av sekretariatene innebærer ingen endringer i nemndenes oppgaver og uavhengige stilling.

I tillegg til å fungere som sekretariat for nemndene skal det nye klageorganet også få myndighet som klageinstans i enkelte saker som i dag behandles av Helsedirektoratet, Helseøkonomiforvaltningen og Helse- og omsorgsdepartementet. Klageorganet skal lokaliseres i Bergen, men vil i en overgangsperiode på tre år ha kontorer i både Bergen og Oslo. Oppbygging av kontoret i Bergen starter i løpet av 2016. Det skal legges stor vekt på at de ansatte skal ivaretas godt i omstillingsprosessen. Disse organisatoriske endringene krever noen endringer i lov, og det er dette Stortinget behandler i dag.

Regjeringen foreslår også noen tiltak for å effektivisere pasientskadeordningen. Pasienter som mener at de har hatt et økonomisk tap på grunn av en pasientskade, må få behandlet sitt erstatningskrav på en betryggende måte og med en rimelig saksbehandlingstid.

Regjeringen foreslår at Pasientskadenemnda skal få større frihet til å organisere virksomheten sin. En mer fleksibel ordning vil gjøre det lettere for nemnda å tilpasse ressursbruken til sakene, slik at den bruker mer ressurser på de vanskelige sakene og mindre på de enklere sakene. For regjeringen er det sentrale å redusere saksbehandlingstiden og å finne den beste balansen mellom effektiv saksbehandling og tilstrekkelig ivaretakelse av klagernes rettssikkerhet.

Vi mener at tre nemndmedlemmer vil kunne ivareta søkernes rettssikkerhet på en god måte, i de aller fleste pasientskadesaker. En mer effektiv behandlingsform vil dessuten komme erstatningssøkerne til gode ved at saksbehandlingstiden går ned. Den nedre grensen for hvilke erstatningskrav som skal behandles av Norsk pasientskadeerstatning, har ikke vært endret siden den midlertidig ble innført i 1988. Det er 27 år siden. Regjeringen mener derfor det er forsvarlig å øke grensen fra 5 000 kr til 10 000 kr. Dette vil bidra til en viss effektivisering og reduksjon av saksbehandlingstiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:27:04]: Arbeiderpartiet er veldig positiv til at man gjennomgår organisering, at man foretar effektivisering og avbyråkratisering av statlig virksomhet, som f.eks. er tilfellet nå, ikke minst fordi byråkratiet har vokst som det har gjort under denne regjeringa, bl.a. som følge av privatisering og kommersialisering som skaper mye byråkrati, som man vet.

Arbeiderpartiet er også veldig enig i at man etablerer virksomhet utenfor hovedstaden, som f.eks. nå i Bergen, til gode kompetansemiljøer som man også finner i mange andre landsdeler. Men vi er kritiske til den prosessen som har foregått, og vi er enig med de mange som synes at dette ikke er grundig og skikkelig utredet.

Mitt spørsmål er: Kan statsråden love at prosessen blir bedre ved neste korsvei, slik at Stortinget har et bedre grunnlag for å ta beslutning?

Statsråd Bent Høie [10:28:12]: Det var en rekke ting i denne replikken som ikke er riktig, f.eks. at det statlige byråkratiet har økt som følge av privatisering. Det er ikke korrekt. Det er heller ikke sånn at dette har vært noen dårlig prosess, tvert imot. Dette har vært en prosess der en har hatt et grundig arbeid for å gjennomføre virksomhetsendringene, og en har også inngått omstillingsavtaler med tjenestemannsorganisasjonene i de berørte virksomhetene. Etatene har lagt godt til rette for å involvere og informere de ansatte gjennom hele prosessen, bl.a. gjennom at de tillitsvalgte er representert i de sentrale koordineringsgrupper for organisasjonsendringene. Tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte er at de i all hovedsak er positive når det gjelder de prosessene som er gjennomført.

Når det gjelder organiseringen av den sentrale helseforvaltningen, er det regjeringens ansvar. Det er derfor riktig at regjeringen her tar beslutninger om hvordan forvaltningen skal være organisert, og det er ikke et spørsmål som det er Stortinget som beslutter.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.