Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åse Michaelsen (FrP) [12:17:49]: (ordfører for saken): La meg først si at det er ikke tvil om at det er viktig å ha fokus på rus i samferdselssektoren. Det har også komiteen uttrykt veldig tydelig i behandlingen av dette Dokument 8-forslaget.

I utgangspunktet ble det altså fremmet fire forslag. Et av de forslagene er tatt ut, og et er modifisert. To henger igjen, og et ekstra er blitt hengt på. De som leser saken, vil se at komiteen har jobbet godt, og ikke minst har tilpasset det til stoda slik den er nå.

Så har det i utgangspunktet vært viktig for komiteen å støtte at Luftfartstilsynet først må få lov til å gjøre ferdig utredningen om misbruk av rusmidler i luftfarten før det er aktuelt å gjennomføre f.eks. regelendringer. Komiteen mener imidlertid at det er viktig at det vurderes muligheter for en midlertidig styrket kontrollinnsats innenfor rammen av dagens regelverk, og hele komiteen går inn for hyppigere kontroller opp mot alkoholmisbruk. Det har vært en av grunnene til at komiteen fremmer forslag om å vurdere muligheten for å få til hyppigere kontroll.

Så vil vi også bemerke at luftfarten i Norge faktisk er preget av høy sikkerhet, og videre at alle aktørene innen luftfarten jobber med god sikkerhet som formål. Det er vel et av områdene der det tydeligst er høye krav til hvordan en forholder seg til regelverket, ikke minst er det også krav til testing osv.

Når det gjelder forslaget slik det har blitt fremmet fra Kristelig Folkepartis representanter her, føler vi fra regjeringspartienes side at det kanskje er litt snevert. Det er bare en liten del av det som vi faktisk bør være opptatt av. Vi vil selvfølgelig påpeke at den uheldige episoden i august med berusede besetningsmedlemmer er en viktig påminnelse om at sikkerhetsarbeidet er en kontinuerlig prosess, og at bruk av rusmidler er en sikkerhetsutfordring for flere deler av transportsektoren. Men jeg tror at veldig mange tror at et crew som kommer til en flyplass, kommer inn i terminalen og går ut til flyet. Sånn er det faktisk ikke. Et crew som kommer til en flyplass, skal gjennom mange kontrollposter. Det møter først på sine egne kollegaer – eller andre kollegaer – i et eget rom, hvor en diskuterer flyruter og henter ut viktige papirer som en trenger for transporten. Det er det første stedet hvor crewet møter andre personer ansikt til ansikt. Det andre stedet er når crewet kommer ut til gate. Der møter crewet teknisk personell, det møter gate-personell, det møter andre aktører for drivstoffplanlegging osv., hvor en faktisk også har muligheten til å kunne avdekke et eventuelt alkoholforbruk. Og så er det veldig tydelige krav til alle ansatte som jobber i luftfarten: Terskelen for å melde fra er veldig lav, for en vet hvilke konsekvenser det kan ha. Så det uten videre å kunne komme seg helt inn i en cockpit og fremdeles ikke ha blitt rapportert, skjer ytterst, ytterst sjelden. Derfor må en kanskje tenke på tidsbruken med hensyn til å skulle ha en obligatorisk alkotest, slik Kristelig Folkeparti her fremmer forslag om. Jeg ble kanskje litt forundret da jeg som saksordfører hørte på nyhetene at en mente en ville få gjennomslag for dette i salen i dag. Det er litt rart, for et konkret forslag om obligatorisk testing ligger ikke til behandling nå.

Det jeg mener at vi skal ha fokus på, er alt rundt bransjen. Trygghet i luftfarten er et viktig mantra tverrpolitisk, og regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, er ekstra opptatt av nettopp dette med gode arbeidsforhold. Vi er opptatt av psykiske utfordringer, økt bruk av kontroller, som sagt, også opp mot pillemisbruk. «Fatigue» – altså utmattelse – ser vi også, og dette som kalles «not fit for flight»-problematikken. Det betyr at crewet selv skal gi beskjed om det er «fit for flight» eller ikke, og med korte arbeidsforhold og kontrakter er det mange som kanskje strekker strikken litt langt. Dette er det viktig å ha fokus på. Jeg vet at regjeringen jobber med saker på dette området, og det gjør også Fremskrittspartiet og Høyre her på Stortinget.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:23:05]: Avdekning av bruk av rusmidler i luftfarten er særdeles viktig, og alle forstår at det kan få store konsekvenser om man ikke klarer å avdekke dette.

Arbeidet med nulltoleranse for alkoholmisbruk og misbruk av andre rusmidler i luftfarten kan ikke tas for gitt. Dette ble vi sterkt minnet på ved hendelsen i august i fjor, hvor fire av fem besetningsmedlemmer hos Air Baltic var beruset.

Luftfartstilsynet sier at det kan være grunn til å anta at rusmiddelbruk blant besetningsmedlemmer utgjør en viss sikkerhetsrisiko i Norge. Luftfartstilsynet viser til at en i utgangspunktet veldig sjelden opplever luftfartsulykker og andre luftfartshendelser i Norge hvor det avdekkes misbruk av alkohol eller andre rusmidler. Men historiske data viser likevel at det på verdensbasis forekommer en ulykke med passasjerfly hvert andre til hvert tredje år som kan relateres til påvirkning av alkohol eller medikamenter. Luftfartstilsynet kjenner ikke til at det foreligger undersøkelser eller statistikk om rusmiddelmisbruk i tjeneste blant flyvere i norske luftfartsselskaper.

Det er viktig at vi ikke lager særnorske regler, men jobber for å få internasjonale og/eller europeiske retningslinjer. EU jobber nå med felleseuropeiske regler, og det er viktig at vi er en aktiv pådriver for å få på plass dette i tett samarbeid med våre nordiske kollegaer.

Arbeiderpartiet er med på flertallsvedtakene. Vi har i tillegg støttet Kristelig Folkepartis forslag om å vurdere regelendringer som sikrer at promillekontroller av piloter og kabinpersonell implementeres i rutinene, og vi registrerer at dette er et tiltak som Luftfartstilsynet vurderer.

Men Arbeiderpartiet mener at dette ikke betyr kontroll av alle før flyvning. Vi vil derfor ikke være med på krav om alkolås i fly eller obligatorisk testing av alle på nåværende tidspunkt.

Det er viktig at vi ikke bidrar til å mistenkeliggjøre en hel yrkesgruppe, som er avhengig av tillit hos det reisende publikum. Men samtidig må det være gode rutiner for kontroll, slik at man kan avdekke avvik, og det er selvsagt vesentlig at man opprettholder stor oppmerksomhet på holdningsarbeid og rapporteringsplikten som crewet har.

Det er også viktig at man ser på utfordringene med andre rusmidler enn alkohol – jeg er enig i det som ble sagt av forrige taler. Her må man heller ikke glemme fokus på, som også ble nevnt, utmattethet, eller «fatigue», og jeg er glad for at Luftfartstilsynet også framhever dette ifølge det svarbrevet vi fikk fra statsråden. Her er det i dag et felleseuropeisk regelverk som har arbeidstidsregler som tillater piloter å arbeide opptil 15 timer bak spakene uten pause, noe som også kan skape uønskede hendelser og true flysikkerheten.

Det er derfor viktig å fokusere på bransjens regelverk, utilsiktede smutthull som er der i dag, og manglende tilsyn, slik at man også i framtida kan ha en luftfart preget av høy sikkerhet og ikke minst være sikker på at man har nulltoleranse for rusmisbruk i luftfarten.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som ligger i innstillingen?

Kjell-Idar Juvik (A) (fra salen): Ja.

Presidenten: Da har representanten Kjell-Idar Juvik tatt opp forslaget.

Torill Eidsheim (H) [12:27:11]: Det skal vere trygt å fly i Noreg, og norsk luftfart er prega av høg sikkerheit, med strenge rutinar som skal sikre tryggleiken til passasjerane. Å avdekkje og forhindre rusmiddelbruk i transportsektoren er eitt av områda der det er viktig med gode rutinar for kontroll. Difor er det allereie sett i gang eit arbeid i Luftfartstilsynet for å vurdere korleis ei ordning med obligatorisk rusmiddeltesting av besetningsmedlemer på fly kan innrettast best mogleg.

I Noreg har det svært sjeldan blitt avdekt ulykker som resultat av misbruk av rusmiddel i luftfarten, men til liks med transportsektoren elles, er vi i Høgre opptekne av at det òg for luftfarten blir innført gode regulerings- og kontrollgrep som er målretta. Difor er vi glade for at regjeringa allereie jobbar med kva kontrollgrep som vil vera føremålstenlege for å hindre rusmiddelbruk. I dette arbeidet er det viktig at ein ikkje snevrar det inn til berre å gjelde enkelte rusmiddel.

Dette Dokument 8-forslaget frå Kristeleg Folkeparti bidreg til å reise ein viktig debatt, men dersom vi skulle følgje oppfordringa med eit forslag til vedtak, slik som det her ligg føre frå Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet, ville det medføre ei lovendring med fokus på berre promille og alkohol på dette tidspunktet.

Etter vårt syn er det no viktigare å oppfordre til at flyselskapa og dei som jobbar med sikkerheit ved flyplassane, arbeider for å finne gode kontrollrutinar mens vi ventar på at Luftfartstilsynet kjem med si utgreiing. Dette vil ikkje krevje ei særeigen lovendring no – berre knytt til promille.

I tillegg vil eg peike på at det er viktig at ein frå norsk side jobbar godt på europeisk nivå, sånn at vi får på plass gode felleseuropeiske reglar for rusmiddeltesting av pilotar og kabinpersonell.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at forslaget som representanten Juvik tok opp, var fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, ikke fra Senterpartiet, som presidenten kom til å si.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:30:25]: Episoden i august 2015 med flygerne og kabinpersonalet på Air Baltic-flyet, hvor det ble avdekket promille langt utover tillatt grense, var et varsku, slik som vi oppfatter det, om at regler og rutiner for testing av flypersonell må forbedres. Det kan ikke være sånn, som det var i dette tilfellet, at det er overlatt til tilfeldighetene hvorvidt promille blir oppdaget før en flygning eller ikke. I dag mangler det lovpålagte rutiner for denne typen kontroll. I tilfellet i august i fjor på Gardermoen var det en hotellansatt som oppdaget at flypersonellet var ruspåvirket, og varslet myndighetene.

Dagens system er etter Kristelig Folkepartis oppfatning i for stor grad avhengig av tips fra publikum eller gjennom altfor sjeldne og tilfeldige politikontroller. I forbindelse med den saken kunne politiet opplyse om at det var tatt to–tre kontroller per år på Gardermoen. Det var den vanlige frekvensen på antall kontroller. Dagens system er derfor for sårbart, og det bør etter Kristelig Folkepartis oppfatning gjennomføres strengere regulering med bedre kontrollrutiner.

Så skal vi være glad for at luftfarten i Norge i sin alminnelighet synes å være preget av høy sikkerhet. Likevel er det ikke tvil om at hendelsen i august i 2015, hvor fire av fem av personellet på det aktuelle Air Baltic-flyet var til dels sterkt beruset, er en alvorlig påminnelse om at arbeidet med nulltoleranse for alkoholmisbruk, og for så vidt misbruk av andre rusmidler, ikke kan tas for gitt.

I svarbrevet til komiteen henviser statsråden til Luftfartstilsynet, som anslår at det på verdensbasis kan være tale om ulykker med passasjerfly hvert andre eller tredje år på grunn av alkohol eller medikamenter. Basert på undersøkelser og statistikk over forekomst blant amerikanske flybesetningsmedlemmer, samt på grunnlag av forholdet mellom ulike former for rusmidler blant norske bilister, er Luftfartstilsynet av den oppfatning at det kan være grunn til å anta at rusmisbruk blant besetningsmedlemmer også utgjør, som de sier, en viss sikkerhetsrisiko i vårt land. Det er derfor interessant å konstatere at obligatorisk rusmiddeltesting av besetningsmedlemmer før flygning er ett av tiltakene Luftfartstilsynet allerede er i gang med å vurdere, og at det er mest aktuelt å innføre det på passasjerfly. Jeg mener at det er riktig og forståelig at det er passasjerfly som må prioriteres. Det er på passasjerfly at besetningen har ansvar for flest mennesker, f.eks. sammenlignet med fly som kun frakter gods. På kort sikt synes denne form for testing enklest å gjennomføre ved hjelp av pusteprøve i alkometer. En slik prøve vil kunne gjennomføres enten ved hjelp av sikkerhetspersonell eller i regi av det enkelte flyselskap, men for å få dette til kreves det regelendringer.

Undertegnede er derfor svært forundret over at regjeringspartiene i denne saken ikke ønsker å være med på forslaget om å be regjeringen vurdere regelendringer som sikrer at promillekontroller av piloter og kabinpersonale implementeres i rutinene før flygning. Stortinget vedtok våren 2015 å be regjeringen fremme forslag om innføring av alkolås og hvordan dette best kan innfases i kjøretøy på vei som driver persontransport mot vederlag. Flere busselskap har implementert alkolås i deler av bussparken allerede. Det er derfor på høy tid at også flybransjen innfører alkotester for sine piloter og kabinpersonale før hver flygning. Stikkprøver fra politiets side er ikke tilstrekkelig. Det kan ikke gambles med flypassasjerenes sikkerhet.

Så merker jeg meg at saksordfører Michaelsen i dag i sitt innlegg snakker om de mange kontrollpostene før en inntar flyet. Det er i ordets rette forstand ikke noen formelle kontrollposter, men møtepunkter med andre mennesker. Hadde det vært tilfellet at det hadde vært formelle kontrollposter, så hadde det ikke vært nødvendig med forslaget i dag. Derfor er det nødvendig at lovhjemler kommer på plass for å sikre rutinemessig kontroll og ikke at dette skjer kun gjennom tilfeldige og svært sjeldne kontroller, som i dag. Dette handler om vår sikkerhet som flypassasjerer.

Ut fra den kunnskap en har i dag, synes den enkleste måten å gjennomføre dette på å være gjennom bruk av alkometer. Det viktigste er at det gjennomføres regelmessige kontroller. Jeg er glad for at en samlet komité ber regjeringen om å løfte denne saken på internasjonalt nivå. Det er en styrke at en kan stå sammen internasjonalt i arbeidet med å sikre nulltoleranse for alkoholmisbruk i luftfarten. Dette gjelder i Norden så vel som i Europa.

Forslaget som vi har sammen med Arbeiderpartiet, er tatt opp.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [12:35:49]: Jeg vil starte med å gi ros til Kristelig Folkeparti, som har løftet denne saken, noe som gjør at vi får debatt om dette i dag.

Sikkerhet også i luftfarten er utrolig viktig. Det er viktig at folk føler seg trygge. Kjøring i ruspåvirket tilstand er ikke akseptabelt, enten vi snakker om luft, land eller sjø. Det må være et sikkerhetsnivå på plass som gjør at vi kan føle oss sikre på at både piloter og kabinpersonale ikke er ruspåvirket.

Så kan man se at endringer i regelverk for internasjonal luftfart kan være krevende å få på plass, men jeg synes at Norge skal sette seg i førersetet for å sikre at vi får til slike endringer.

Jeg synes det er veldig positivt at komiteen har funnet sammen i en stor enighet om prosessen videre. Det er en god ting. Så er jeg veldig enig med saksordføreren, som peker på at det er en rekke andre forhold som kan være viktige for sikkerheten i luftfarten, både andre typer rusmidler enn alkohol, at piloter og kabinpersonale er trøtte, og andre ting som kan gjøre at man påvirkes av livet i sin helhet når man skal transportere folk. Det er en viktig presisering. Det er viktig at vi også ser på dette videre.

Når det er sagt, synes jeg at det har vært en god behandling i komiteen, og at det er rett at vi gjør de grepene som er lagt fram her.

Senterpartiet kommer til å støtte mindretallsforslaget, for vi mener at også det er et viktig trinn i prosessen. Jeg minner om at forslaget ble endret slik at man sier at man «ber regjeringen vurdere regelendringer». Jeg tror det er viktig at man fra regjeringens side får mulighet til å se på hva det kan være, hvordan man kan gjøre det, og at Stortinget får det tilbake på et senere tidspunkt, der man kan få satt det inn i en helhet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:38:33]: Det skal være trygt å fly. Det skal generelt være trygt å ferdes på infrastrukturen i dette landet. Air Baltic-saken var en påminnelse til oss om at arbeidet med nulltoleranse mot rus i trafikken aldri tar slutt. En kan ha mange program, en kan ha mange kontroller, men av og til er det noen som ikke bryr seg. Nettopp derfor er det viktig at vi har gode systemer, slik at sjansen for å slippe unna blir minimal, og innenfor luftfarten og andre fartøy der en transporterer andre personer, er dette spesielt viktig.

Straks denne saken begynte å rulle, satte vi oss inn i den. Vi ga Luftfartstilsynet i oppdrag både å se på omfanget av rusmidler i samfunnet vårt og vurdere ulike tiltak mot dette. Det er et arbeid som nå pågår, og jeg synes det er naturlig at vi venter til rapportene foreligger, før vi går igjennom anbefalingene og kommer til Stortinget med forslag til vedtak. Dette handler altså ikke om kamp for eller imot om en skal gjøre noe, men det handler om at vi må velge de virkemidlene som også fagfolkene mener vil gi resultater, og at en ikke bare iler til en konklusjon for å vise handlekraft.

Obligatorisk rusmiddeltesting er et av de tiltakene som tilsynet vurderer. Samtidig skjer det også mye arbeid på europeisk nivå, for vi er ikke det eneste landet som har reagert på den hendelsen, og som har sikkerhet i lufta som et viktig ønske og mål. EASA har anbefalt å jobbe med å få på plass et felleseuropeisk regelverk for sporadisk rusmiddeltesting, og det er naturlig at vi jobber videre med det sporet.

I tillegg har tilsynet påpekt at det er en utfordring med andre rusmidler. Dette er noe vi ser fra biltrafikken, at det er én ting å ta dem som er påvirket av promille, men at tabletter, narkotika og ikke minst utmattelse, eller tretthet, er andre ting som kan være minst like risikabelt, og som vi må ta med i samme slengen. Dette er også noe som tilsynet ser på og jobber med. Der finnes det ulike program i dag, slik som psykomotorisk testing, som kan avsløre nedsatt funksjonsevne som følge av ulike årsaker. Men tilsynet har, som jeg skrev i brevet til komiteen, ennå ikke sett om dette er noe som en har fått verifisert og sertifisert for bruk i luftfarten, men dette er selvsagt noe som en jobber med.

Når anbefalingene og vurderingene både fra EASA, fra andre EU-organ og fra vårt eget luftfartstilsyn foreligger, er det naturlig for oss at vi sammenholder disse, og at vi igjen konsulterer Stortinget for å se hva vi skal gjøre. Jeg opplever ikke i denne debatten – til tross for at det ligger forslag fra både flertallet og mindretallet – at vi er uenige om hvor vi vil. Det handler bare om hvilke virkemidler en skal ta i bruk, om vi skal la fagfolkene få gi en anbefaling før Stortinget konkluderer.

Jeg mener at allerede i dag er kulturen, slik jeg opplever det – i flyselskapene, i Avinor, på flyplassene som jeg har vært og besøkt – veldig tydelig på at alkohol ikke er akseptert. Og som representanten Michaelsen sa: Selv om du ikke har alt dette nedfelt i lovform, er det allerede i dag mange møtepunkter for et flypersonell, inn til en flyplass, ut til et fly, som gjør at ting blir avslørt. Og det er jo nettopp disse møtepunktene som gjør at det til slutt fanges opp.

Men vi kan være enige om: Er vi trygge på at dette er godt nok? Nei, det er vi ikke, og det er derfor vi gjør denne jobben. Og jeg skal gjøre mitt for å sørge for at vi får en enda tryggere luftfart i Norge. Vi har heldigvis bra resultater over tid. Samtidig er den tragiske ulykken med et postfly for bare få dager siden en påminnelse om at det går galt også i luftfarten, og vi skal se hva vi kan lære av det. Air Baltic-saken var en påminnelse om rusmiddelsiden, og derfor jobber vi med det allerede.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:43:16]: Jeg registrerer at vi er veldig enig om at dette er en viktig sak. Det er det selvfølgelig, for alle forstår konsekvensene hvis man skulle være uheldig og noe skjedde. Jeg er også fornøyd med at det er tatt tak i dette, og at det jobbes med det, men jeg har et spørsmål i forbindelse med den jobben som gjøres nå. Denne hendelsen skjedde tidlig i høst, og ministeren sa at det ble tatt tak i det med en gang, og at man ville komme til Stortinget – uten at han sa på hvilken måte. Det er for så vidt to spørsmål i dette:

Når kan Stortinget forvente at man vil begynne å konkludere på tiltak, og på hvilken måte vil han eventuelt inkludere Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:43:58]: Jeg kan ikke nå gi en dato eller en måned for det, for jeg må først se når Luftfartstilsynet og EASA kommer med sine anbefalinger, sånn at vi har noe å bearbeide og presentere for Stortinget. Men jeg skal love at når de tingene ligger på mitt bord, skal jeg ikke være sen med å snu meg rundt og se hva vi kan gjøre med det.

Hva er egnet måte? Det kan være at vi kommer med det som en del av f.eks. statsbudsjettsproposisjonen eller revidert. Det kan hende vi kommer med det som en egen sak. Det kan hende vi kommer med det i forbindelse med en annen sak. Det er det som gjør at Stortinget raskest mulig kan behandle det.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:44:48]: Jeg er veldig glad for at statsråden gir uttrykk for at dette er en viktig sak, som han ønsker å følge opp når tilrådingene kommer fra Luftfartstilsynet, og at han var tidlig ute og ba dem om å gjøre en jobb etter hendelsen i august i fjor.

I dag inviterer Stortinget til å vedta et forslag som går på at Norge skal ta en lederrolle internasjonalt i arbeidet med å sikre nulltoleranse for alkoholmisbruk i luftfarten. Da har jeg lyst til å spørre om følgende: På hvilke måter ser statsråden for seg at Norge kan ta en sånn posisjon i fortsettelsen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:45:34]: En av de måtene er at man kan la Luftfartstilsynet ha spesielt oppmerksomhet på det når de jobber med sine søstertilsyn i andre land og jobber opp mot EU-systemet.

En annen måte er at vi fra politisk side tar dette opp når vi møter våre kolleger i andre land, enkeltvis eller i EU-fora, nettopp for å diskutere temaet.

Om få uker skal både jeg og min statssekretær på dette området til Amsterdam for å diskutere det på en luftfartskonferanse. Vi håper også å få til et møte med Nederlands regjering for å diskutere samferdselsspørsmål generelt, og dette vil være et av de temaene jeg da kan ta opp med statsråden der nede.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.