Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:29:38]: (ordfører for saken): Saken omhandler konsesjonsloven og en del av konsesjonsloven, nemlig den som populært kalles priskontrollen.

Regjeringa sendte en proposisjon til Stortinget og ba om opphevelse av priskontrollen, og det var vel få som egentlig trodde at Stortinget kom til å oppheve priskontrollen. Det som regjeringa derimot da så som en mulighet, var at vi kunne gjøre endringer i konsesjonsloven og endringer i priskontrollen.

Så var det sånn at en del partier på Stortinget sa at dette er det ikke aktuelt å gjøre noe med, og har vært veldig klare på det. Men derimot var det fire partier – Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – som så at her var det muligheter til kanskje å få til noen endringer, og så satte vi oss ned og så på hvor det var mulig å få til endringer, hva vi ønsket å få til endringer på, og så kom vi fram til et meget godt resultat. Og jeg vil få takke Kristelig Folkeparti og Venstre for et meget godt samarbeid, for gode samtaler og for det gode humøret de alltid utviser i de samtalene vi har.

Denne saken har versert lenge, og det har vært mye fram og tilbake og en del utsettelser av den, og det er ikke så rart, for det er en komplisert sak. Konsesjonsloven er komplisert. Når en gjør endringer i konsesjonsloven, vil det få konsekvenser, og det er veldig viktig at en da tar vare på de konsekvensene og vet hva det dreier seg om.

Noen vil påstå at denne saken er et nederlag for regjeringa. Tvert imot, dette er en seier. Her har altså de totalt konservative kreftene som ikke ønsker noen som helst endringer, tapt. Det skjer endringer i konsesjonsloven: Det skjer endringer ved at vi hever pristaket. Det skjer endringer ved at skogeiendommer unntas fra priskontroll. Det skjer endringer ved at vi skal se på om det er mulig å unnta kombinerte eiendommer fra priskontroll. Det skjer altså store endringer, og det er jeg glad for, for det er sånn at lover som har virket en god stund, trenger endringer, og spesielt fordi samfunnet utvikler seg, og landbruket utvikler seg også. Vi i dette landet må også følge utviklinga og være med på det som skjer, slik at vi har muligheter til å ha et landbruk som er framtidsrettet og godt, og som gjør at de som driver innen landbruket, har muligheter til å gjøre den jobben de skal gjøre, nemlig å produsere mat for det norske folk.

Så ønsker jeg å gå inn på en liten ting i innstillinga, og det går på det som har med dødsbo og skogeiendommer å gjøre. Det foreslås her bl.a. at en skal gjøre endringer i skifteloven, slik at det ikke er lov til å sitte i dødsbo i mer enn fire år. Nå har det versert forskjellige tall rundt hvor mange skogeiendommer dette gjelder, og når en begynner å trekke fra det som har med aksjeselskaper å gjøre, kommunale og fylkeskommunale eiendommer å gjøre, så blir tallet ganske lavt. Da er det viktig at en puster lite grann ut og ser på det som kan være konsekvensene av det å gjøre en sånn endring. Vi vet ikke hvor mange eiendommer det egentlig gjelder, altså som står lenge i skifte, for det vil til enhver tid være mange eiendommer som er i skifte, og opphører et skifte, altså er ferdig, så kommer det alltids et nytt skifte inn. Derfor er det viktig at en får en utredning av dette, slik at en vet om det er mange eiendommer, hvor mange dekar dette dreier seg om, og hva slags konsekvenser det får å gjøre et sånt inngrep i skifteloven og i den private eiendomsretten. Vi mener at det er viktig å få en vurdering rundt det, slik at vi kan fatte et vedtak som er mest mulig riktig, før en går inn og gjør sånne omfattende grep som det er ønskelig for noen å gjøre.

Så jeg vil be om at en tar en liten pust i bakken og kan være med og se på en utredning istedenfor å fatte et så omfattende og inngripende vedtak som det da kan ligge an til at det blir gjort. Jeg tror ikke det vil gagne det som egentlig er intensjonen med det, nemlig at vi skal ha god drift av skogen. Vi vet ikke om det blir noen bedre drift av skogen fordi om vi innfører en sånn regel. Vi vet, som sagt, ikke hvor mye arealer det dreier seg om. Vi vet nesten ingen ting. Det eneste vi vet, er at det er et stort inngrep i den private eiendomsretten, og derfor er det også viktig at vi får en utredning av det, slik at vi vet konsekvensene av det.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslagene i innstillingen fra Høyre og Fremskrittspartiet?

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:34:48]: Ja, jeg kan vel gjøre det, president.

Presidenten: Da har representanten Morten Ørsal Johansen tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [11:35:06]: Flere fagfolk har uttalt at det legges opp til et stort smutthull i hele loven dersom en åpner opp for konsesjonsbehandling knyttet til eiendom dersom en forpakter den bort. Og jeg har merket meg representanten Ørsal Johansens kommentar i Nationen i den sammenheng: «Dei var klar over problemstillinga, men legg til at det alltid vil vere smotthol i ein kvar lov.»

Mener representanten at det er riktig å lage lover hvor det legges opp til smutthull som en er klar over, slik at en kan unndra seg intensjonen i loven?

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:35:45]: Hvis representanten Omland hadde tatt med resten av sitatene som sto i den artikkelen, så ville han ha sett at vi også ber regjeringen om å gjøre en utredning her, og jeg stoler faktisk på at jurister og fagfolk i regjeringen klarer å lage et lovverk som gjør at vi unngår slike smutthull.

Representanten Omland er også klar over at hvis en vil lete etter smutthull, så vil en alltids finne det. I lovverket i dag er det utrolig mange smutthull, og derfor ber vi regjeringen om å komme tilbake med en sak til Stortinget som gjør at de smutthullene blir tettet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:36:31]: Konsensjonsloven § 9 første ledd nr.1, priskontroll, får ikke flertall. Fremskrittspartiet og Høyre har tapt på det punktet.

Jordbruk er privat næringsvirksomhet, interessen for å drive landbruk er avhengig av lønnsomhet, bedre lønnsomhet gir større interesse, framtidsrettet landbruk krever bedre lønnsomhet. Dess høyere pris en må betale for gården, dess mer av overskuddet må brukes til å betjene kapitalen. Dess mer en betaler for en gård, dess mer av overskuddet må brukes til å betjene kapitalen. Og dermed blir det mindre igjen som arbeidsinntekt. Dette er den grunnleggende økonomiske sammenhengen i jordbruksøkonomi, som i enhver annen økonomi. Det er kjernen i det spørsmålet vi nå snakker om.

Er Fremskrittspartiet enig i denne sammenhengen – dess høyere pris, dess mer til kapital, dess mindre til arbeidsinntekt?

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:37:34]: Det er interessant at representanten sier at Høyre og Fremskrittspartiet har tapt. Nei, vi har ikke det. De som har tapt her, er de som er så konservative at de overhodet ikke ønsker noen endringer i lovverket, og som ikke ønsker at vi skal ha et lovverk som er tilpasset dagens og framtidens samfunn, men som heller vil ha et lovverk som er tilpasset gårsdagens og det forrige århundrets samfunn. Så vi har ikke tapt – på ingen måte. Det vi har gjort, er at vi har fått til endringer i konsesjonsloven, fått til endringer som gjør at vi kan få utviklet landbruket i takt med den tida som vi har.

Priser går opp, det har de alltid gjort, og prisutviklingen følges. De endringene vi gjør her, er forholdsvis små og vil ikke ha noen stor betydning verken for omsetning av landbrukseiendommer eller for lønnsomheten for dem som er i landbruket. Grensene er fortsatt såpass lave, så jeg tror ikke det vil ha den største betydningen.

Knut Storberget (A) [11:38:48]: To forhold: Representanten Lundteigen tok jo opp det som er det sentrale når man opphever en priskontroll, eller gjør det mer romslig slik at mange eiendommer unntas priskontroll. Oppfatter saksordføreren at eiendommene for salg da blir dyrere eller rimeligere? Etter mine begreper må det innebære at vi får en risiko for at det stiger i pris, og at det gjør det vanskeligere å rekruttere folk inn.

Det er det ene som jeg ber saksordføreren svare på. Det andre er at man fra saksordførerens side framstiller det som en seier at man nå får til endringer i konsesjonsloven. Det første vedtaket Stortinget inviteres til i dag, er jo at hele saken sendes tilbake til regjeringa – så det blir jo ikke noe vedtak i dag – og dette er en sak som har ligget i Stortinget i ett år og åtte måneder! Det kan jo vanskelig være en seier for en regjering som ofte smykker seg med at man er så gjennomføringskraftig.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:39:46]: Jeg vil gjenta det jeg har sagt i mitt innlegg og til forrige replikant: Jo, dette er en seier! Det var ingen som hadde noen tro på at vi skulle få opphevet priskontrollen, ikke engang Storberget hadde noen særlig tro på det, av forståelige grunner, og heller ikke undertegnede, men vi ønsket å få til endringer, og de endringene får vi til nå ved at vi får tilbake lovendringsforslag der det skjer forholdsvis store endringer i konsesjonsloven og i priskontrollen. Det er undertegnede kjempefornøyd med, det er det vi har ønsket å få til. Det er ikke noen sjumilssteg, det er jeg helt enig i, men det er i hvert fall et godt steg i riktig retning. Det skal vi være sjeleglad for – i hvert fall vi som ønsker å få til endringer.

Når det gjelder prisen på eiendommer, så var gjennomsnittsprisen på landbrukseiendommer i 2013 ca. 2 mill. kr, altså godt under det som er grensa i dag. At vi nå hever den, gjør at noen flere eiendommer kommer inn under det, men samtidig vet vi at de aller fleste eiendommer omsettes innen familien og kommer uansett ikke inn under priskontrollen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Knut Storberget (A) [11:41:15]: Over altfor lang tid har det vært en total uforutsigbarhet og usikkerhet knyttet til konsesjonslov og priskontroll for landbrukseiendommer i Norge. Regjeringen har seg sjøl å takke. Over lang tid er det varslet at konsesjonsloven skulle fjernes. Det har man nå gått tilbake på. Over lang tid har lovforslaget om å oppheve priskontrollen, som vi nå behandler, ligget i Stortinget, i et år og åtte måneder. Over lang tid har regjeringen skapt usikkerhet om forvaltningen av dagens regelverk, bl.a. gjennom rundskriv sendt fra Landbruksdepartementet om nærmest å se bort fra loven.

Konsesjonsloven består. Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet syns i dag delvis enige – jeg sier delvis – om endringer i reglene for priskontroll. Men regjeringen får saken tilbake. Det er en total kollaps av regjeringens vilje til å gjøre noe på dette området. Det er pekt på flere løsninger hvor priskontrollen skal begrenses ytterligere. En slik ytterligere begrensning beskriver regjeringen sjøl i sin proposisjon til Stortinget:

«Departementet mener at priskontrollen gjennom de siste årene er blitt begrenset i slik grad at det kan reises spørsmål om hvilken effekt den har, se kapittel 6.3. I en slik situasjon vil det etter departementets syn være uheldig å velge et alternativ hvor priskontrollen begrenses ytterligere slik at den i praksis kun omfatter noen svært få enkelteiendommer.»

Det vedtak som Stortinget i dag inviteres til, beskriver regjeringen sjøl som uheldig. Fra Arbeiderpartiets ståsted syns vi det mildt sagt er uheldig at forlikspartnerne velger løsninger regjeringen sjøl mener er uheldige. I den svært lite omfattende proposisjonen på noen og 30 sider finnes ingen drøftelse av faktum rundt nytt innslagspunkt og konsekvensene av dette. Alt tyder på at svært få eiendommer etter hvert vil omfattes av reglene om priskontroll, om man skulle forfølge noe av det vedtaket som flertallspartiene i dag går inn for. Med dagens regler er anslagsvis i overkant av 50 pst. av eiendommene unntatt priskontroll og i praksis også boplikt. For fylker som Finnmark, Troms, Nordland, Hordaland og Vest-Agder er andelen uten priskontroll enda høyere.

Vi får en lovteknisk uheldig situasjon, hvor viktige regler for å sikre landbruk over hele landet, rekruttering og bosetting kun gis anvendelse for en liten del av brukene. Dette har etter vår oppfatning ikke vært noen god lovprosess. Regjeringspartienes håndtering av denne saken er ikke god. Proposisjonen er mangelfull, og saken er svært dårlig belyst. Den har som sagt ligget lenge i Stortinget, og nå ender den altså med et plask. Stortinget sender den tilbake og ber om ny proposisjon.

Når så viktige lover foreslås endret, bør utredningen være bedre og flertallet mer avklart. Da komiteen forleden avga saken, var det en rekke flertalls- og mindretallskonstellasjoner nærmest i alle retninger. Det er ingen god politisk håndtering på et felt hvor vi ønsker oss mer aktivitet, forutsigbarhet og økt produksjon.

Så til realiteten: En prisstigning vil kunne påvirke hele markedet. Dyrere inngangsverdi for yngre som vil satse på landbruk og skogbruk, var vel ikke akkurat det vi ønsket oss når vi snakker så vakkert i mange slags sammenhenger om å sikre rekruttering og lønnsomhet for dem som virkelig vil satse.

Vi får søke trøst i at i en rotete lovsak er det eneste praktiske resultatet ved denne runden – utover at saken sendes tilbake til regjeringen – at regjeringen bes om å presisere overfor lokale, regionale og sentrale myndigheter at konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll fortsatt gjelder. Jeg er glad for at nettopp dette fikk flertall, for her er det skapt mye usikkerhet. Jeg er spent på å høre statsrådens oppfatning av dette vedtaket og hva han vil gjøre med dette for å skape den nødvendige klarheten ute i forvaltningen om det helt selvsagte og som regjeringen har valgt å skape usikkerhet rundt, at loven faktisk gjelder. Regjeringens tidligere aktiviteter, rundskriv og den uklarhet som er skapt rundt dette, fordrer innsats for å bringe klarhet i praktiseringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gunnar Gundersen (H) [11:46:22]: Når en hører Knut Storberget, er det et hav av både tid og ideologi fra det som en gang var en pådriverrolle fra Arbeiderpartiet i landbrukspolitikken ved Gunhild Øyangen, til at man nå kappes om å være reaksjonær. Vi har akkurat hørt en interpellasjonsdebatt der representanten Per Rune Henriksen skapte inntrykk av at Arbeiderpartiet bare kan øse av penger for å kompensere for en nedgang i oljeindustrien. Nå kappes Storberget med alle som ønsker å regulere landbruket videre i hjel.

Jeg må bare spørre: Hvor skal Arbeiderpartiet finne ressursene til å innfri de forventningene man faktisk skaper? Vi er ansvarlige for å prøve å skape en framtidig næring som skal bidra til norsk velferd, og der mener jeg vi er på god tur i og med at vi får deregulert næringen, i hvert fall delvis.

Knut Storberget (A) [11:47:21]: Når Gunnar Gundersen beskriver Arbeiderpartiets motstand mot å foreta de endringer som er skissert innenfor priskontroll og konsesjonsloven, som reaksjonært, har jeg bare lyst til å replisere at vi oppfatter mange av eiendomsreglene nettopp som en garanti for at vi klarer å opprettholde både produksjon og bosetting over hele landet. Når representanten også spør hvor vi skal finne ressursene til dette, har jeg lyst til å si at for det første er det slik at vi mener at fellesskapet skulle bruke mer på matproduksjon enn det regjeringspartiene ønsker, og mindre på skattelette for dem som har mye. Men kanskje det aller viktigste i relasjon til priskontroll er at en viktig ressurs for dem som skal inn i næringen, er at man får tilegnet seg enten familieeiendommen eller en annen eiendom til en rimelig overkommelig penge. Der opplever vi jo nå at Høyre og Fremskrittspartiet faktisk vil gjøre disse eiendommene dyrere. Og den viktigste inngangsressursen må i så fall fra Arbeiderpartiets side være at vi vil sikre at prisnivået fortsatt er moderat.

Gunnar Gundersen (H) [11:48:30]: Ja, men representanten Storberget vet jo at familiebindingene er veldig sterke i norsk landbruk, og det er helt andre mekanismer enn konsesjonsloven.

Det er ganske morsomt når han snakker om at det skal være en garanti for bosetting. Jeg lurer på om Storberget i det hele tatt har reist rundt i landet og sett hva som skjer. Hvis man skal snakke om at vi skal ha en garanti for bosetting gjennom en konsesjonslov, bør man i hvert fall kunne registrere at der har overhodet ikke lovverket klart å innfri forventningene. Det er kanskje på tide å realitetsorientere seg, i hvert fall i den typen retorikk?

Vi er opptatt av å få et aktivt landbruk, innenfor både jord og skog, som utnytter ressursene på en bærekraftig og en god måte. Og vi tar innover oss at trykket på produktivitetsvekst faktisk er så sterkt at man ikke klarer å stoppe det.

Når vil Arbeiderpartiet igjen begynne å innse at man skal være en utviklingsaktør i norsk landbruk?

Knut Storberget (A) [11:49:30]: Jeg kan forsikre representanten Gundersen om at jeg har vært noen turer rundt i landet. Jeg tror jeg har snakket med mange av de aktørene – de som har skoa på – som både i høringsnotat til regjeringen knyttet til denne saken og i offentlig debatt faktisk sier at hvis vi skal kunne stå imot og takle det kravet til økt produktivitet som representanten Gundersen også er opptatt av, må vi i hvert fall ikke gjøre inngangsbilletten til denne næringen dyrere. Det er der jeg syns representanten Gundersens resonnement svikter totalt. Man må ha en begrunnelse for hvorfor man ønsker å oppheve priskontrollen. Nå har man møtt på betydelige problemer i Stortinget med det, som jeg var inne på i mitt innlegg. Men at å oppheve priskontrollen faktisk kan resultere i at prisnivået på landbrukseiendommer stiger, det trenger man ikke å være siviløkonom for å forstå, og at det også kan ha effekt over på de eiendommer som ikke er omfattet av konsesjonsloven, er helt åpenbart. Når familier overtar eiendom, er det åpenbart at man ser hen til det alminnelige prisnivået på disse eiendommene.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:50:46]: Arbeiderpartiet sier i sitt program at en må tilpasse lovverket etter dagens situasjon. Dette gjelder bl.a. konsesjonsloven, og det gjelder problemstillinger rundt leiejord. Priskontrollen er en del av konsesjonsloven. Der ønsker Arbeiderpartiet ikke å gjøre noen ting. I denne saken ligger det også et forslag rundt dette med leiejord. Det støtter heller ikke Arbeiderpartiet.

Da ønsker jeg å vite: Hva innen konsesjonsloven, nevn to områder, vil Arbeiderpartiet nå endre på for å tilpasse det til dagens situasjon i næring og samfunn? Jeg ønsker to konkrete områder.

Knut Storberget (A) [11:51:36]: Det er helt riktig at Arbeiderpartiet har en pragmatisk tilnærming til både de eiendomsreglene vi har, og andre virkemidler i landbrukspolitikken. Det er det ingen tvil om. Men jeg må virkelig si, med all respekt å melde, at med det forarbeid som regjeringen her har gjort, er det vanskelig å lese ut noen adekvate og gode muligheter for å endre konsesjonsloven i retning av å skape bedre rekruttering og en bedre økonomi for dem som faktisk driver. Vi har ikke i verken programmet eller andre debatter gitt signaler om at dette regelverket nå må endres, men hvis det er behov for det, og det er godtgjort at det er behov for det, og de som virkelig har skoa på, sier at her må vi ta noen grep, skal vi være åpne for å høre på det. Situasjonen nå er jo at regjeringen har fått denne saken rett i fleisen, både av stortingsflertallet og av dem som virkelig har skoa på og har latt seg høre i denne lovprosessen ... (presidenten klubber).

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunnar Gundersen (H) [11:52:53]: Det er ingen tvil om at vi har oppgitt vårt primærstandpunkt her – vi skulle helst ha blitt kvitt både konsesjonslov, prisregulering og alt sammen. Men jeg vil samtidig takke Kristelig Folkeparti og Venstre, for alle vet at dette er en vanskelig sak å få flertall for i Stortinget. Sånn sett, når Storberget snakker om handlekraft, må han faktisk respektere at det er diskusjoner i Stortinget som man er med og former.

Men det som er hovedbakgrunnen bak forslagene, er at vi tror på en sterk eiendomsrett. Vi tror på eiendomsretten som en drivkraft for både innovasjon, utvikling, nyskaping og alt det. Uten en sterk eiendomsrett, der man råder over egne ressurser, vil man ikke få den ønskede utvikling i Distrikts-Norge. Som jeg også var inne på i replikkordskiftet med Storberget, synes jeg faktisk at utviklingen i Distrikts-Norge tyder på at vi har ganske rett. Men man ønsker ikke å ta det innover seg. Det er noe helt annet. Jeg synes det er forunderlig å se at Arbeiderpartiet er blitt kanskje de mest reaksjonære.

Jeg må også si at det er ganske underholdende å stå og høre på representanten Storberget, for i det ene øyeblikket er det vi som er skyld i alt som går galt i landbruket, og nå får vi nesten ikke til noen ting. Jeg mener det vi får til her, er betydelige steg i riktig retning, og det er som Storberget sier: Det blir stadig færre eiendommer som omhandles av både priskontroll og konsesjon, og det er veldig bra.

Dessuten synes jeg det er veldig bra at et flertall på Stortinget nå tar innover seg at landbruk består av to vidt forskjellige næringer: jord og skog. Jordbruk lever innenfor høye tollmurer og er en meget skjermet næring som har helt spesielle målsettinger for Norge. Vi er like opptatt av at man der skal utnytte sitt ressursgrunnlag optimalt og få fart på produksjonen. Det viser de grep vi har gjort, også at vi har lyktes ganske godt med. Men det er også ganske klart at den næringen trenger helt andre rammebetingelser enn skogbruk.

Det skal jeg komme litt tilbake til, men jeg vil også bringe inn produktivitetskommisjonen her. Landbruk – og det gjelder både jord og skog – har hatt en fantastisk produktivitetsvekst. Det er kanskje de to næringene som har hatt både høyest og mest stabil produktivitetsvekst over tid. Men hva betyr det? Jo, det betyr at det blir tøffere og tøffere å skaffe seg et utkomme på en gård av en viss størrelse. En må produsere mer for hvert eneste år. Der har teknologiske framskritt, og også framskritt når det gjelder arter og slike ting, gjort mye – man produserer mer – men samtidig gir gården mindre og mindre virkning for hvert år når det gjelder hvilken sysselsetting den kan gi. Ergo er denne typen reguleringer som vi her driver med, nærmest umulig å slåss mot. Det viser også utviklingen i landbruket. Det blir stadig flere utøvere som produserer stadig mer mat, og også mer skogråvarer.

Når det gjelder skog, mener jeg at vi innfrir mye av det man ønsker, gjennom Skog 22. Det er en hel verdikjede i skogbruket som har bedt om denne typen dereguleringer. Det er helt utrolig at vi nå sitter med en skogressurs som kan bære en avvirkning på i hvert fall kanskje det dobbelte av hva vi i dag har, og som burde kunne gi verdiskaping rundt omkring i det ganske land, men i en rød-grønn periode med totalt manglende fokusering på konkurransekraft halverte man faktisk den industrielle kapasiteten i Norge, slik at vi nå er blitt netto eksportør av tømmer. Det kan nok skogbruket leve godt med, men landet for øvrig går glipp av enorm verdiskaping. Utfordringen på den siden er å skape et så stabilt rammeverk og en så høy aktivitet i skogbruket på primærsiden at de som ønsker å investere i landet, får troen på at man faktisk kan opprettholde et høyere avvirkningsnivå og et høyere aktivitetsnivå. Da får vi grunnlag for investeringer.

Sånn sett symboliserer hele skognæringen den omstillingen vi faktisk er inne i. Vi skal skape nytt, bærekraftig landbruk basert på grønne ressurser, som skal leve ute i et internasjonalt marked og skape jobber med høy verdiskaping. Da lykkes vi med omstillingen, og de tiltakene vi gjør her, mener jeg er ganske viktige for å komme på riktig vei der.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [11:58:07]: Regjeringen har tidligere sendt et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner med beskjed om å se bort fra reglene om prisregulering. Dette er ikke i samsvar med gjeldende lov og ikke i samsvar med synet til Stortingets flertall. Derfor foreslår vi at Stortinget ber regjeringen presisere overfor landbruksforvaltningen, Fylkesmannen, fylkeskommunene og kommunene at konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll skal følges, og avvente Stortingets behandling før eventuelle endringer i konsesjonsloven iverksettes.

Vil regjeringen nå sende en presisering til disse myndighetene om det, en presisering som denne gang skal være i tråd med synet til Stortingets flertall?

Gunnar Gundersen (H) [11:58:50]: Det er et spørsmål til regjeringen, som jeg ikke helt kan ta ansvar for. Men jeg vil tro at regjeringen også innser at vi har parlamentarisme i Norge, og når et flertall vedtar det, regner jeg med at det også blir fulgt opp.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:59:14]: Det at jord og skog er ulike markeder, er sjølsagt, og det å argumentere med at siden skogen har et annet marked, skal en ikke ha priskontroll, er jo bare kunnskapsløst. For hele poenget med priskontrollen er jo bruksverdi. Det er bruksverdien på skogen som skal legges til grunn for priskontrollen, det er bruksverdien på jorda som skal legges til grunn. Det er prinsippet. Dermed er det argumentet lagt dødt.

Konsesjonsloven er progressiv. Jeg er veldig stolt over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står på den tradisjonen, en progressiv lov hvor folkestyret skal ha sin mening om hvem som skal eie. Høyre snakker om at det er en sterk eiendomsrett. Sterk eiendomsrett til fordel for hvem? Det er kjernen i dette. Jeg vil gjenta spørsmålet mitt, som jeg ikke fikk svar på fra Fremskrittspartiet: Dess høyere pris, dess mer må gå til dekning av kapital, dess mindre blir igjen til arbeidsinntekt – er Høyre enig i denne enkle sammenhengen?

Gunnar Gundersen (H) [12:00:18]: Vi gjør dette til fordel for et aktivt eierskap, og man skal ikke reise til veldig mange bedrifter før man ser veldig store forskjeller på hva enkeltpersoner klarer å få ut av ting, noen lager gråstein av gull, og andre lager det motsatte. Så vi ønsker å stimulere et aktivt eierskap gjennom dette, og vi synes det er bemerkelsesverdig hvordan Senterpartiet ønsker å frata folk eiendomsretten til sin egen eiendom. At man kan tro på det! Det er jo det man gjør når man faktisk fratar enkeltpersoner myndigheten til å bestemme hvilken pris man skal selge til, og hvem man skal selge til. Så her har vi fundamentalt forskjellig innfallsvinkel.

Når det gjelder investeringer: De fleste er avhengige av bankfinansiering for å investere. Det å regulere prisen ned svekker sikkerheten inn til Distrikts-Norge, og det svekker investeringsevnen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:01:27]: Det som er bemerkelsesverdig i denne diskusjonen så langt, er at verken partiet Høyre eller Fremskrittspartiet kan innrømme noen ganske enkle logiske sammenhenger. Verken Høyre eller Fremskrittspartiet ønsker å gi økt rom for prisøkninger i jordbruket. De vil ikke gå inn for større bevilgninger i jordbruket. En ønsker altså ikke å øke bruttoinntektene for det å produsere mat.

Det vi nå snakker om, er prisen på eiendommen. Som representanten Storberget var inne på: Prisøkninger blir en konsekvens av det Høyre og Fremskrittspartiet ønsker. I en vanlig kapitalistisk økonomi skal nettoinntekten dekke kapital- og arbeidsinntekt. Er ikke da den logiske sammenhengen – også for representanten Gundersen – at dess mer kapital, dess mer av overskuddet må gå til dekning av kapitalkostnadene?

Gunnar Gundersen (H) [12:02:28]: Her har vi rett og slett fundamentalt forskjellig innfallsvinkel til hvordan man driver en virksomhet.

Jeg prøvde å fortelle representanten at vi har full tillit til at enkeltpersoner selv klarer å avgjøre hvor mye man kan betale for en eiendom for å kunne drive den fornuftig. Vi har tro på at det er ganske stor forskjell på innovasjonsevne osv. om det er en aktiv eier eller en passiv eier, om det er en kompetent eier – i det hele tatt hvordan man tilnærmer seg det å eie en landbrukseiendom. Det er ganske stor forskjell på driften. Vi har den fundamentale tillit til at det er enkeltpersonene der ute som er de beste til å avgjøre det, ikke en eller annen byråkrat eller politiker på kommunalt nivå.

Dette er den fundamentale forskjellen mellom Senterpartiet og oss i innfallsvinkelen til dette lovverket. Senterpartiet ønsker å overlate eiendomsretten til lokalpolitikken. Det må de svare for. Jeg tror ikke på det som en langsiktig løsning for landbruket.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:03:49]: Landbruket er viktig for Norge. Hver eneste dag produseres det mat av høy kvalitet. Landbruket er en viktig distriktsnæring, det er viktige arbeidsplasser. Samtidig er dette en næring som går igjennom store endringer. Kravene til fornying og investering er større enn noen gang. Dette må også driftsgrunnlaget gjenspeile.

Venstre og Kristelig Folkeparti har klart å stoppe opphevelsen av konsesjonsloven, noe som var ambisjonen til dagens regjering. Vi har også stoppet opphevelsen av priskontrollen, men vi legger til rette for et landbruk som er bedre rustet for framtiden.

For å sitere fra lederen i Nationen 3. februar i år:

«Endringene framstår for det meste som logiske og fornuftige. Endringene i priskontrollen er i stor grad en tilpasning til dagens situasjon i næringa. Forenklingene i kjøp og salg av nabojord bør kunne bidra til å redusere andelen leiejord. Når det gjelder fjerning av priskontroll på skogeiendommer, må dette utredes grundig.»

Jeg tror lederen i Nationen har oppfattet noe som ikke alle i denne salen har klart å oppfatte.

Målsettingen med priskontroll er å bidra til en ansvarlig pris på landbrukseiendommer. Samtidig må det være slik at de som investerer, har mulighet til å få igjen for investeringene sine når de en dag selger livsverket sitt.

Når gjennomsnittlig byggekostnad for et hus med tomt er 4,6 mill. kr, er det urimelig at eiendommen skal gå for langt under dette. Alle må ha et sted å bo, også bønder som velger å slutte.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at det skal legges til rette for en ansvarlig og avkastningsbasert omsetning av landbrukseiendommer. Kravet til fornying og investering er større enn noen gang. Driftsgrunnlaget må derfor være tilsvarende. Derfor er det bra at det er et flertall som ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å heve konsesjonslovens virkeområde fra 25 dekar til 35 dekar. Dette er en beskjeden økning, en skrittvis økning, noe Kristelig Folkeparti mener er fornuftig. Dette er en bestilling som regjeringen vil komme tilbake til. Dette vil påvirke boplikten og priskontrollen, men ikke driveplikten, som er hjemlet i jordloven.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge til rette for at det blir enklere å kjøpe nærliggende tilleggsjord, og har bedt regjeringen komme tilbake med forslag om dette. Dette er ikke en uthuling av konsesjonsloven, som noen har sagt det er. Det er tenkt som en forenkling som legger til rette for at en bonde kan kjøpe tilleggsjord fra naboen, uten at dette skal kreve konsesjonssøknad. Veksten i andelen leiejord viser at det er et klart behov for at flere får mulighet til å kjøpe jord for å øke sitt driftsgrunnlag. Kristelig Folkeparti har bedt regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan dette kan gjøres.

Kristelig Folkeparti ønsker at regjeringen legger fram forslag som forenkler kjøp av tilleggsjord når avstandene mellom eiendommene er små, og når kjøper oppfyller visse krav til bruk. Kristelig Folkeparti har alltid vært lydhøre overfor høringer, og vi vil selvfølgelig også være lydhøre i den høringsrunden vi nå skal inn i.

Skognæringen har vært, og skal fortsatt være, viktig for Norge. Skognæringen opptrer i et annet internasjonalt marked, som skiller seg klart fra landbrukssektoren. Samtidig er skogeiendommer regulert på samme måte som landbrukseiendommer. Kristelig Folkeparti er opptatt av at skognæringen skal ha riktige rammebetingelser for nødvendig restrukturering, og ønsker at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konsekvensene av å unnta rene skogeiendommer fra priskontroll. Kristelig Folkeparti skiller seg her fra Venstre og regjeringspartiene.

Ellers er Kristelig Folkeparti opptatt av et levende landbruk i hele landet og av økt matproduksjon. Derfor må vi ta de nødvendige grepene for å styrke landbruket. Kristelig Folkeparti er fornøyd med at denne saken ender med bestillinger til regjeringen på de fleste punkter. Det legger til rette for gjennomarbeidede forslag, der alle interessenter kan sende innspill gjennom høringen. Det er slik vi skaper gode rammevilkår for en av våre viktigste næringer.

God landbrukspolitikk skapes ikke gjennom å være negativ til alle endringer i landbrukssektoren. God politikk skapes gjennom å erkjenne de endringer næringen selv har vært igjennom de siste årene, og gjennom å se hvilke endringer den vil trenge i framtiden. Vi mener derfor at de endringene vi nå har lagt opp til, vil skape et nødvendig handlingsrom, som denne framtidsnæringen trenger.

Jeg tar med dette opp det ene forslaget Kristelig Folkeparti har i saken.

Presidenten: Ønsker representanten også å ta opp forslaget Kristelig Folkeparti har sammen med Venstre?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:09:06]: Det gjør representanten.

Presidenten: Da har Line Henriette Hjemdal tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [12:09:12]: Jeg lyttet ganske nøye til representanten nå, særlig når det gjaldt hva som var god landbrukspolitikk. Og jeg legger merke til at man i forslag nr. 4 – som Kristelig Folkeparti står alene om – faktisk går lenger enn det som er angjeldende proposisjon, som handler om priskontroll, og ber regjeringen vurdere spørsmålet om total konsesjonsfrihet for en god del transaksjonstyper. Det er én type jeg har lyst til å spørre om, og det gjelder spørsmålet om der hvor man forpakter jord. Kristelig Folkeparti ber altså om at regjeringen nå må vurdere fritak for samtykke til deling eller konsesjon i de tilfellene.

Mange av oss er redde for at det vil bety en åpning for omgåelse. Er dette et forslag som innebærer god landbrukspolitikk?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:10:07]: Det er godt å høre at representanten Storberget lytter nøye til innlegget om hva god landbrukspolitikk er. Hvis representanten også leser en formulering i innstillingen som står før det verbalforslaget han nå viser til, står det at dette «vil bidra til at hovedformålet med konsesjonsloven opprettholdes».

Siden representanten er jurist, kan jeg referere hva som er formålet med konsesjonsloven. Formålet står i kapittel 1, § 1:

«Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

– framtidige generasjoners behov.

– landbruksnæringen.

– behovet for utbyggingsgrunn.

– hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser.

– hensynet til bosettingen.»

Det er hovedplanken også for denne endringen.

Knut Storberget (A) [12:11:11]: Representanten svarte ikke på spørsmålet, for mitt spørsmål handlet om de tilfellene hvor man forpakter bort jord. Da vil man, ifølge Kristelig Folkepartis forslag, ikke komme inn under denne formålsbetraktningen, som jeg deler representantens oppfatning av. Det er en god formålsbetraktning. Men vil ikke det bety at man, nettopp for å kunne omgå et slikt formål, kan forpakte bort jorda i kortere eller lengre tid, og så kommer man ikke i noen situasjon hvor man blir prøvd, verken når det gjelder deling, eller når det gjelder konsesjon, slik Kristelig Folkeparti foreslår? Ser ikke Kristelig Folkeparti at dette innbyr til nettopp omgåelse av så viktige formål som dem hun sjøl nå skisserte?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:11:57]: Dette er hovedplanken for de endringene Kristelig Folkeparti ønsker at regjeringen kommer tilbake med. For å prøve å bruke egne ord, ønsker vi at kjøper av tilleggsjord har en gård med produksjon, og at eiendommen som han eller hun ønsker å overta, oppfyller visse krav om avstand og gir en samlet eiendom naturlige grenser. Dermed har vi rammet dette inn med representantens vanlige ord.

Geir Pollestad (Sp) [12:12:36]: Jeg registrerer at representanten Hjemdal smykker seg med fagre ord fra en lederartikkel i Nationen. Det er viktig å være klar over at dette ble skrevet og satt på trykk da avisen kun hadde Hjemdal og forlikspartnernes egne ord om hva de hadde blitt enige om. Innstillingen ble avgitt, og mye tyder på at avisen nå har lest innstillingen og ser hva det er som faktisk står, og dommen i dag er ganske hard:

«Enda en gang har KrF og Venstre lovet å pynte på regjeringas politikk. Nå gjelder det konsesjonsloven og priskontrollen i landbruket, som behandles i Stortinget i dag. Mye tyder på at støttepartiene enda en gang kommer til kort.»

Når en hører på innlegget til representanten Hjemdal og leser det som står i innstillingen, er det en viss «mismatch». Mitt spørsmål er: Har en lurt seg selv?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:13:31]: Representanten har ikke lurt seg selv. Vi har stoppet opphevelsen av priskontrollen. Vi har gjort en justering. Vi har stoppet opphevelsen av konsesjonsloven, og vi gir regjeringen en bestilling. Vi har altså ikke gjort de store kvantesprangene som Senterpartiets egen statsråd gjorde i 2010, ved å doble priskontrollen, fra 750 000 kr til 1,5 mill. kr, eller som dere gjorde i 2012, ved å gå fra 1,5 mill. kr til 2,5 mill. kr. Det kvantespranget har ikke Kristelig Folkeparti vært med på. Vi har lagt til rette for en endring i prisgrensen på 1 mill. kr, for å opprettholde den prisutviklingen samfunnet ellers har.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Pollestad (Sp) [12:14:28]: (komiteens leder): For Senterpartiet er eiendomspolitikken en av bærebjelkene i landbrukspolitikken. Det at man har hatt en konsesjonslov, har vært sterkt medvirkende til at vi i dag har selveiende bønder i Norge. Det har medvirket til at vi har en relativt ung bondestand i Norge sammenlignet med en rekke andre land, og loven har vært jevnlig justert og brakt i tråd med det som kalles for «tida og tilhøva». Vi har altså i maktposisjon endret loven for å bevare den.

Jeg mener også at konsesjonsloven er en av årsakene til at norsk landbruk i dag ikke er i den situasjonen som dansk landbruk er i. Men en situasjon med sterk gjeldsvekst, stadig større bruk og en svekkelse av eiendomslovgivningen kan føre oss mot danske tilstander. Det ønsker ikke Senterpartiet.

Så er det et spørsmål om hvem som har vunnet og hvem som har tapt i forhandlingsrommet. Det som iallfall har tapt, er grundigheten og skikkeligheten. Her har regjeringen levert et høringsnotat og en proposisjon på opphevelse av loven, og så bruker en altså det som grunnlag for en hvilken som helst endring i den samme bestemmelsen. Det kan jo ikke være sånn, for høringsuttalelsene baserer seg jo på en fjerning av bestemmelsen, ikke på alle mulige tekniske endringer av den.

Og så er det ikke rett som representanten Hjemdal sier, at Senterpartiet i maktposisjon har gjort kvantesprang i priskontrollen. Vi har endret for å bevare, vi har gjort justeringer på beløpsgrense og arealgrense. Det en gjør nå, er å hugge løs på selve grunnmuren i eiendomspolitikken med slegge. Det er noe helt annet. Så selv om regjeringen har tapt kampen om å fjerne priskontrollen, mener jeg at representanten Ørsal Johansen nok har rett når han er meget godt fornøyd med resultatet, når en vet hva som var hans ønskemål med prosessen. For sannheten her er at en går lenger enn det Listhaug i sin proposisjon foreslo. Det som er bra, er at i et vedtak er det et flertall som gjeninnfører priskontrollen. Det er bra. Det skal da gjelde inntil denne nye bestillingen blir iverksatt. Så kan en stille seg spørsmålet om hvorfor det tok to år. Men en har altså levert bestillingen, som ikke gir smutthull i loven for omgåelser – det er låvedører med muligheter for omgåelse. Priskontrollen vil miste sin betydning.

Og så gjør en altså i tillegg til dette vedtak som går på konsesjonsloven som sier at hvis du leier en eiendom, skal ikke lenger krav om konsesjon gjelde, eller hvis to eiendommer ligger «i nærheten av» hverandre – et meget presist juridisk begrep – skal ikke lenger kravet om konsesjon gjelde. «I nærheten av» hverandre er jo noe annet enn naboeiendommer. Om det er i samme bygd, i samme kommune, i samme region – det blir det jammen spennende å se når vi får saken tilbake. Så her tror jeg at Kristelig Folkeparti og Venstre må se hva de har vært med på, og hvilken bestilling de har levert. Det er en ytterliggående bestilling, som vil svekke priskontrollen, og som gjør at faren for at norsk landbruk blir som dansk landbruk, blir større.

Så til noen enkeltheter her, f. eks. forslaget som går på dødsbo: Senterpartiet har stor sans for å begrense den muligheten, og hvis statsråden ønsker å komme tilbake med et skikkelig utredet forslag, vil vi hilse det velkommen. Men her sitter altså Kristelig Folkeparti og Venstre og vet, uten noen utredning, eksakt hvordan loven skal utformes, og legger premissene inn.

Når vi heller ikke støtter regjeringspartienes forslag, er det fordi det er litt for åpent i kanten, og denne prosessen her gir ikke grunnlag for å ha tillit med hensyn til de bestillingene som vi leverer.

Senterpartiet vil stå videre på for en eiendomspolitikk. Det er en av bærebjelkene, men det må ses sammen med andre virkemidler. Men det er ikke gammeldags å være for en konsesjonslov som sikrer norsk privat eierskap til norske landbrukseiendommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:19:45]: Fra Pollestad hører vi at grundigheten har tapt, og fra Storberget hører vi at ingenting er gjort. Virkeligheten er antagelig et sted imellom.

Det er interessant at vi fra et parti som Senterpartiet får en gjennomgang av det med priskontroll som så totalt ser bort fra verdien på eiendommen. I Senterpartiet bruker man gjerne fyndord som selvstendige bønder, man prater om privat eiendomsrett, og samtidig hegner man om et system der man konsekvent snakker om at man bare øker behovet for kapital ved å ta bort priskontrollen. I mitt hode er det sånn at man har mulighet for å øke verdien på den eiendommen man har, man kan ved egeninnsats øke verdien på eget bruk. Jeg må spørre representanten om det er et paradoks at man skal lovregulere det. Den private eiendomsretten hegner man om, men man skal ikke ha lov ved privat innsats å øke verdien på eget bruk.

Geir Pollestad (Sp) [12:20:53]: Jeg takker for spørsmålet.

Når det gjelder det å ha et lovverk som er tilpasset, som fanger opp de endringene som har skjedd, har Senterpartiet nettopp i sine merknader pekt på at det er grunnlag for å øke det såkalte boverditillegget, som fanger opp at boligprisene har steget kraftig, og for en del eiendommer vil det gjøre loven og priskontrollen mer relevant.

Når det gjelder spørsmålet om pris, er vi opptatt av at landbrukseiendommer skal omsettes til en pris som gjør at ungdom har mulighet til å komme inn i næringen. Og det kan ikke være sånn som Høyres landbrukspolitiske talsperson sa på den såkalte Sørlandssamlingen, at det å oppheve priskontrollen gjør at de som selger, får bedre betalt, og det blir billigere for dem som ønsker seg inn i næringen. De to tingene går ikke i hop, og i det valget satser Senterpartiet på dem som skal inn i næringen, ikke dem som skal ut.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:21:54]: Det er interessant, særlig spørsmålet om det at man skal inn i næringen. Jeg tror kanskje når det gjelder ungdom som har lyst til å skape en egen bedrift, kjøpe seg et småbruk – man skal inn i næringen, man er ambisiøs, man har ideer om hvordan man skal gjøre det – så vil det antagelig være sånn at hvis tre eller fire unge mennesker i et rom ønsker seg inn i næringen, så har man forskjellige ideer om hvordan man vil lykkes, hva man skal satse på, hvordan man skal gjøre det, hva slags teknologi man vil ta i bruk. Paradokset jeg ser i måten Senterpartiet debatterer på her, er at man altså hegner om den private eiendomsretten, man hegner om den selvstendige bonden, man vil gjerne ha de unge, kreative menneskene inn i næringen, men man nekter å si at det kan være forskjell på de unge menneskene. Man nekter å si at én ung bonde kan være dyktigere enn den andre bonden – og om det er sånn, så må vi i alle fall i lov regulere det sånn at det ikke blir noen forskjell på det om man ikke har noen mulighet til å realisere seg selv som bonde eller kreativ næringsutvikler.

Geir Pollestad (Sp) [12:23:00]: For den ungdommen som skal inn, vil det jo være aktuelt å betale det som garden kan forsvare ved sine inntekter – det er den landbrukstaksten som gjelder. Og det aksepterer jo priskontrollen. Priskontrollen er nettopp for å sikre at en er innenfor det. Når man da skal ha et spredt privat eierskap, er det ønskelig å ha denne typen regulering. Derfor sier Senterpartiet at det er en av bærebjelkene. Og det som jeg frykter når en gir frislepp, er jo situasjoner der aksjeselskap ser det gunstig å kjøpe opp, der slakteri tenker at kanskje det var greit å eie disse gårdsbrukene, sånn at bonden kan jobbe på gården, men vi eier det. Vi kjenner diskusjonen fra fiskerinæringen – vertikal integrering, heter det der. Det er noe en vil få i landbruket også, hvis en ikke har en politikk som motvirker det. Dette mener Senterpartiet ikke er ønskelig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Pål Farstad (V) [12:24:21]: Landbruket er viktig for dagens Norge, og landbruket skal også ha en viktig plass i framtidens Norge. Derfor vil Venstre ha et innovativt, bærekraftig og miljøvennlig landbruk. Norsk landbruk er avgjørende for å sikre bosetting og aktivitet i hele landet, biologisk mangfold og matproduksjon. Landbrukspolitikken er nødt til å sikre at matproduksjonen er trygg, miljøvennlig og langsiktig, og det er et overordnet mål for Venstre å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur. Det er viktig av mange grunner, ikke minst av hensyn til miljø, kulturlandskap og dyrevelferd.

Landbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat, slik som ivaretakelse av norsk kulturlandskap, reiseliv og spredt bosetting. Derfor er bøndenes rammevilkår for å drive næringsvirksomhet viktig for Venstre.

Som det er blitt sagt her i dag, er begrunnelsen for priskontrollen et ønske om at landbrukseiendommer skal forbeholdes aktive utøvere, å sikre rekruttering til næringen og å regulere økonomien i næringen. Venstre mener derfor at prisnivået på landbrukseiendommer ikke må ligge høyere enn at man med normal utnyttelse av eiendommens driftsgrunnlag kan oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Utfordringen er at driftsgrunnlaget for en landbrukseiendom kan være svakt, mens boverdien for en tilsvarende eiendom kan være svært stor. På bakgrunn av dette ønsker ikke Venstre opphevelse av priskontrollen, men vi mener at prisreguleringen for landbrukseiendommer bør begrenses.

Å innføre en arealgrense på 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord og fastsette at det ikke skal være priskontroll ved overtakelse av en eiendom med bolighus med mindre overdragelsessummen overstiger 3,5 mill. kr, vil ta høyde for verdistigningen som har vært i samfunnet siden forrige justering av priskontrollen, og gi rom for forventet prisstigning i årene som kommer. Det står i teksten vi har på bordet også. Det er viktig at priskontrollen og konsesjonsbestemmelsene i størst mulig grad får anvendelse på bruk med reelt potensial for næringsvirksomhet og i mindre grad på bruk der inntjeningspotensialet er begrenset.

Venstre mener at skogen er en verdifull og viktig ressurs. Skogene våre tar opp halvparten av de menneskeskapte klimagassene i landet. Jo mer intensivt skog drives og ny skog plantes, jo større klimagevinst gir skogen. I tillegg kan trevirke erstatte mange av dagens forurensende materialer og produkter. Nye bruksområder gir mulighet for økt inntektsgrunnlag for skogeierne. Satsing på bioøkonomi er derfor avgjørende for at framtidige generasjoners behov for mat og energi kan møtes, samtidig som klimautslippene reduseres.

For å øke utnyttelsen av den viktige ressursen skogen representerer, både til karbonbinding og som fornybart råstoff, er det viktig at skognæringen har rammebetingelser som gjør næringen konkurransedyktig i forhold til naboland, og at omsetningstakten for skogeiendommer kan økes. Venstre mener at økt omsetningstakt kan og vil gi en bedre eiendomsstruktur, noe som betyr mer rasjonelle enheter tilpasset dagens moderne hogstformer. Erfaringer viser også at det å slippe til nye eiere kan medføre større aktivitet og høyere avvirkning. Det vil jo være en driver for nye aktører.

Venstre er av den oppfatning at dagens konsesjonslovgivning legger begrensninger på en naturlig omsetning av skogeiendommer i Norge. Dette gir etter vår mening fare for stagnasjon, ikke bare for omsetning, men også for avvirkningsnivået.

Venstre mener derfor at det kan være fornuftig å oppheve priskontrollen for rene skogeiendommer, men spørsmålet om priskontroll for kombinerte jord- og skogeiendommer er mer komplisert på grunn av hensynet til matproduksjon, og at driften på eiendommen skal kunne forsvare prisnivået.

Jeg ser derfor fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til hvordan priskontrollen på rene skogeiendommer kan oppheves, og forslag til hvordan skogen på kombinerte jord- og skogbrukseiendommer kan unntas fra priskontroll. Jeg understreker at dette kan være fornuftig, og ser fram til at vi får en sak fra regjeringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [12:29:35]: Bygdeungdomslaget frykter – i et intervju i Nationen den 11. februar – at konsekvensene blir «sterkare prisvekst og tøffare tider for ungdom som vil bli bønder» dersom flertallsforslaget blir gjennomført.

Det er bred enighet i høringen om at prisregulering virker prisdempende. Mindre prisregulering betyr dyrere eiendommer. Mener Venstre at det letter rekrutteringen?

Pål Farstad (V) [12:30:09]: Venstre har gjennom både sitt program og sin politikk vært opptatt av å justere innslagspunktet etter det vi kjenner på er riktig i markedet. En heving til 3,5 mill. kr vil ikke påvirke veldig mye.

Når det gjelder det som representanten Omland spør om, mener jeg at rekruttering til landbruksnæringen ikke vil være truet som følge av dette. Hadde vi derimot opphevet priskontrollen og ikke hatt en sånn grense, ville det ha vært en helt annen situasjon.

Geir Pollestad (Sp) [12:31:10]: Som en del av regjeringens begrunnelse ble ordet «forenkling» brukt. Jeg har lyst til å rette oppmerksomheten mot forslag til vedtak IV, som ligger der, hvor en åpner for at departementet i forskrift skal kunne bestemme virkeområder for priskontrollen.

Priskontrollen er som sagt omtalt i § 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven, men i den samme paragrafen er det fire andre punkter som skal vurderes i spørsmålet om det skal gis konsesjon eller ikke. De skal da, slik jeg forstår forslaget, fortsatt være regulert av loven. Da vil en få en situasjon hvor en har ett virkeområde for priskontroll og ett virkeområde for de andre. En vil i realiteten ende opp med to regelverk og to ulike vurderinger etter § 9 i konsesjonsloven. Mener Venstre virkelig at dette er en forenkling, eller var en ikke helt klar over dette da en satte forslaget ned på papiret?

Pål Farstad (V) [12:32:13]: Som det står i det forslaget til vedtak som representanten Pollestad viser til, ønsker vi at regjeringen skal komme tilbake med en vurdering av de avgrensningene som det her spørres om. Det synes Venstre er en god løsning. Vi får da sett på dette gjennom en sak fra regjeringen.

Geir Pollestad (Sp) [12:32:47]: I debatten har det vært hevdet mye at det har vært dårlig forarbeid. En del av disse forslagene er jo ikke utformet sånn at en ber regjeringen komme tilbake innenfor temaet, men en kommer tilbake til hvordan priskontroll på rene skogeiendommer kan oppheves. En er veldig bestemt på hvor en vil hen, men en har ingen utredning i bunnen.

Hva er bakgrunnen for at Venstre har vært med og konkludert så tydelig, når vi vet hvilken historie vi har når det gjelder endringer i eiendomslovgivningen, nemlig at de bygger på ganske grundig forarbeid? Her har en sittet, som vi har hørt før i dag, i godt humør på et møterom og snekret ned ganske konkrete punkter som en ikke helt ser konsekvensene av.

Pål Farstad (V) [12:33:35]: Jeg vil understreke meget sterkt at de prosessene som Venstre har vært igjennom når det gjelder den dialogen vi har hatt med regjeringspartiene og med Kristelig Folkeparti, og den dialogen som også har vært i komiteen om saken, har ført til at Venstre har kommet til det resultatet som vi har kommet til i behandlingen av den saken i komiteen. Jeg vil understreke veldig sterkt at nivået både på innslagspunkt, på priskontroll, på arealgrense, arealstørrelse, og forholdet mellom skog og jord er momenter som Venstre har vært meget opptatt av. Vi er nokså nær det Venstre ønsker i landbrukspolitikken gjennom det vi nå legger fram.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Une Aina Bastholm (MDG) [12:34:49]: Odel, priskontroll og konsesjoner har lenge sikret et variert familielandbruk i Norge. Priskontrollen har bidratt til at det har vært mulig å opprettholde dyrebar matproduksjon på landbrukseiendommer.

I en tid med press på matjorda har priskontrollen sikret at verdien på jordbruksjord ikke har skutt til himmels, og at matproduksjon opprettholdes, til beste for felleskapet.

Noe av det første Sylvi Listhaug gjorde som landbruksminister, var å sende et brev til alle kommuner hvor hun oppfordret til at de samfunnsmessige hensynene ikke trengte å ivaretas og vektlegges, slik man har brukt å gjøre. Det førte til en brevveksling mellom regjeringen og kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget som varte ut nesten hele perioden til den tidligere landbruksministeren.

Det blir heldigvis ikke flertall i dag for en full avvikling av priskontrollen, men Kristelig Folkeparti og Venstre er tydelig kompromissvillige når regjeringen ber om det. I dag vil to partier som ellers snakker varmt for matproduksjonen, sikre flertall for alvorlige svekkelser i vernet av matjorda og den selvstendige bonden.

Det er regjeringens intensjon å øke omsetningen av landbrukseiendommer og stimulere til investeringer ved å gjøre eiendommene mer verdt. Men høyere pris på landbrukseiendommer er en høy pris å betale for fellesskapet og framtidige generasjoner.

Eksperimentet er gjort før. For nesten ti år siden økte Danmark jordprisene sine betraktelig. Det førte til at mer penger ble lånt for å investere i bygninger, melkekvote og jord. Resultatet ble overproduksjon, sterkt reduserte priser og en enorm gjeld. Gjelden hos danske bønder er så høy at bankene fortsatt har problemer.

Med fjøs opp i timillionersklassen er gjeldsbyrden allerede stor også i Norge. Det er særlig en utfordring for rekrutteringen av nye matprodusenter. Høye priser og store investeringer for å kunne drive konkurransedyktig med dagens landbrukspolitikk gjør terskelen høy for å ta over et aktivt gårdsbruk. Vi må gjøre noe med den terskelen, ikke gjøre gjeldsbyrden enda høyere.

I tillegg vil en svekkelse av priskontrollen særlig bety en kraftig prisøkning i befolkningstette strøk, der presset på matjorda er størst. Bare 3 pst. av Norge er jordbruksareal, og allerede forsvinner mange tusen dekar matjord hvert år til fordel for boliger, veier og næringsbygg. Det vil bli stadig vanskeligere for lokalpolitikere å fortsette å verne matjorda dersom interessen for å dyrke jorda synker. Matjord er vanskelig å få tilbake i drift når den først er bygd på. Det vet vi.

På sikt vil større bruk, kapitalkrevende produksjon og større gjeld i landbruket også få konsekvenser for hvem som eier matproduksjonen. Når regjeringen og regjeringspartiene er opptatt av eiendomsrett, blir jo spørsmålet: eiendomsrett for hvem?

I USA er det vanlig at bonden ikke selv eier jorda, bygningsmassen og driftsapparatet, men forpakter dette av slakterier eller av næringsmiddelindustrien, som har større kapitalkrefter. I Norge har familiebruk med selvstendige bønder lenge vært en viktig motmakt til de få som eier stadig mer av verdikjeden for mat. Eierskap gir også bonden opplevelse av ansvar og kjærlighet til jorda og dyrene.

Selv bruk med høy takst må ha lønnsomhet i produksjonen. I stedet for å øke prisene på eiendommene vil De Grønne gjøre produksjonen mer lønnsom og mer bærekraftig. Det forutsetter langt mer realistiske priser i butikken, men også større og grønnere overføringer til landbruket. Vi tror løsningen er å investere i kvalitet og i forbrukerens lojalitet til norsk mat, ikke i volum og pris.

«Don't fix what ain't broken», sier amerikanerne, og jeg registrerer at enkelte i debatten mener det er en konservativ holdning. De Grønne kommer til å stemme mot alle svekkelsene av priskontrollen i dag. Også for rene skogeiendommer synes vi det er vanskelig å finne avgrensninger der en unngår at aktiv skogdrift taper mot hyttebygging på kysten eller boligbygging på tettstedene. Men vi kommer til å stemme for forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, om at dødsbo ikke kan eie skogeiendom lenger enn fire år – under litt tvil – og for X, om å be regjeringen presisere at den lovpålagte priskontrollen fortsatt skal følges.

Vi har ingen matjord å miste. De Grønne er enig i at en skal ha gode grunner for offentlige reguleringer. Men hva er en bedre grunn enn matsikkerhet og Norges ansvar i en verden hvor klimaendringer, plantesykdommer, vannmangel og befolkningsvekst setter framtidens matforsyning i fare?

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:40:03]: Det var en liten ting jeg hengte meg opp i, og det var at representanten Bastholm var veldig opptatt av at det skal være en regulering, og det skal være noen som er overordnet og bestemmer prisen på enhver landbrukseiendom.

Nå er det sånn at enhver som kjøper en bedrift, en anleggsmaskin e.l., gjør en vurdering av om investeringen er lønnsom, og om en kan tjene på det. Har representanten så liten tro på at bønder som skal kjøpe jord eller skog, ikke klarer å gjøre denne vurderingen, slik at de må ha det offentlige og politikere til å vurdere dette for dem? Har representanten så liten tro på landbruket?

Une Aina Bastholm (MDG) [12:40:45]: Jeg har veldig stor tro på landbruket, og jeg tror at man kunne hatt mye bedre virkemidler enn det man har i dag også for å styrke landbruket. Det vi ser, er at bonden ofte taper mot andre interesser, særlig i befolkningstette strøk, når man ikke har en regulering for å sikre at bonden er konkurransedyktig med hensyn til å bruke jorda til drift.

Den utviklingen man har sett de siste årene, er nettopp et stadig mer kapitalintensivt landbruk, større bruk og høyere gjeld. Det har fått konsekvenser for rekrutteringen, og vi tenker at det er det problemet regjeringen bør være opptatt av å fikse, og at de nå prøver å fikse feil problem.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Jon Georg Dale [12:41:40]: Ettersom dette er mi første sak som vi behandlar i Stortinget, hadde eg i utgangspunktet skrive eit manus. Men etter å ha høyrt debatten er det behov for å fråvike det betydeleg, for den diskusjonen som faktisk går føre seg i denne salen, synest eg viser delvis manglande innsikt i kva som er utfordringane for dei som skal investere i landbruket for framtida. Medan Senterpartiet hevdar at vi no opnar for unngåingsmoglegheiter på storleik med låvedører, seier Arbeidarpartiet at regjeringspartia går på store mageplask. Begge delar går ikkje i hop, og difor er det betydeleg ulikskap også mellom korleis opposisjonen handterer denne saka – det registrerer eg.

Men kva er bakgrunnen for at denne saka er viktig? – Det trur eg er kjernen i denne diskusjonen. I veldig stor grad handlar det om kva slags landbruk vi skal ha i framtida, og kva vi skal gjere for å sørgje for at norske bønder lukkast med faktisk å auke matproduksjonen, som er det overordna prinsippet som dette stortinget alltid har sagt skal vere det berande i landbrukspolitikken: auka matproduksjon over heile landet. Då er det sånn at dersom vi skal vite svaret på korleis vi skal løyse det, kan vi ikkje berre sjå bakover, vi må sjå framover. Mange av dei bøndene som eg møter no, og som vil inn i landbruket, odelsgutar og -jenter som vil ta over bruk, gjer det ikkje i mangel på tru på sitt eige gardsbruk eller på sin eigen forretningsidé. Dei gjer det tvert om i tru på at det her er moglegheiter for å utvikle noko som ein både kan leve av og tene pengar på, og ikkje minst å drive eit verdfullt arbeid – det å produsere mat til seg og til omgivnadene, mat av høg kvalitet og med låg medisinbruk, som er trygg for alle forbrukarar.

Og kvifor er dette spørsmålet som vi behandlar i dag, viktig? Jo, det handlar om investeringsviljen til norske bønder, det handlar om at Stortinget ofte diskuterer leigejordsproblematikken kontra jord som ein eig sjølv, i kva grad ein driv leigejorda like godt. Dersom ein skal løyse den utfordringa, er ein også nøydd til å løyse dei regulatoriske utfordringane ein sjølv har bidrege til å leggje på denne næringa. Difor var det det som var intensjonen då regjeringa føreslo å oppheve priskontrollen. Difor er eg glad for samarbeidet som regjeringspartia har hatt med Venstre og Kristeleg Folkeparti, som moderniserer på viktige område, og som ikkje gjev alle svar, men som openbert gjev meg eit pålegg om å kome tilbake igjen med det ein treng meir avklaring av. Det er eg veldig komfortabel med, og den jobben skal eg gjere.

Men korleis ser bonden ut i framtida? Det er det ingen av oss som veit, men det er ein ting eg er heilt sikker på, og det er at bøndene kjem til å vere like mangfaldige som dei har vore. Dei ungdomane eg møter der ute i dag, gjer to ting: Nokre investerer i volum, og andre investerer i nisjeproduksjonen sin, eiga vidareforedling, og andre innser at dei er eit supplement til dei to andre og lever ikkje av produksjon, men har det som attåtnæring fordi dei synest det er grunnleggjande verdfullt å ta vare på eiga jord og eigen eigedom. Det mangfaldet kjem vi til å sjå også i åra framover. Men norske bønder har ei ibuande utfordring fordi veldig mange av desse no gjer tunge investeringar – på 5, 6, 7, 8 mill. kr – ikkje berre i driftsbygningar, men i ny teknologi, som gjer at miljøpåverknaden går ned fordi ein individgjødslar, og som gjer at effektiviteten når det gjeld kvart husdyr, går opp fordi ein brukar mjølkerobot. Det krev investeringar, og til desse investeringane kan ikkje bønder, på same måte som andre, låne på verksemda, fordi det er ikkje pantegrunnlag. Norske bønder er heilt avhengige av sin eigen tillit i sin eigen bank for å løyse dette med nødvendig kapital for å investere for framtida. Det er det dette handlar om.

Kjernen i problemet er: Skal vi leggje til rette for dei som vil satse på norsk landbruksproduksjon, og som vil inn fordi dei har tru på at det er ei framtid der ute, eller skal vi satse på dei som vil kome seg ut derifrå? Eg meiner at det som Stortinget gjer i dag, peikar openbert på den første gruppa, dei som vil satse på framtida fordi dei har genuin tru på sin eigen produksjon. Difor takkar eg for samarbeidet mellom dei fire partia og for at ein greier å få til nødvendige moderniseringar. Samtidig skal eg gjere mitt beste for at dei får svar på dei spørsmåla dei treng å få svar på, for å kunne gå ytterlegare steg i moderniserande retning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [12:46:45]: Jeg ønsker statsråden velkommen til Stortinget i første ordinære sak! Jeg kunne også sagt at jeg er enig i mye av det statsråden nå sa i sitt innlegg, om det å få nye aktører inn i næringen, men jeg mener det er stikk i strid med hva som blir sluttsummen av denne saken.

Regjeringen har vurdert alternative løsninger utover det å ta bort priskontrollen helt – jeg var inne på det i mitt innlegg – og skriver i proposisjonen at en ikke ser «grunn til å vurdere alternative løsninger». Så skriver regjeringen videre at det vil

«etter departementets syn være uheldig å velge et alternativ hvor priskontrollen begrenses ytterligere slik at den i praksis kun omfatter noen svært få enkelteiendommer».

Det som er anmodningen til regjeringen nå, er at man skal begrense priskontrollen ytterligere og ikke fjerne den, noe regjeringen sjøl har sagt at er uheldig. Hva mener statsråden om dette?

Statsråd Jon Georg Dale [12:47:40]: Då regjeringa la fram denne saka, gjorde vi det med utgangspunkt i at vi ville oppheve priskontrollen. Det meiner eg framleis ville ha vore det beste alternativet. Eg innser at det ikkje er fleirtal i Stortinget for det.

Så gjer Stortinget to ting i dag:

• Dei ber meg direkte fastsetje moglegheita til å heve grensa for priskontrollen til 3,5 mill. kr. Det vil eg følgje opp.

• Dei ber om ei rekkje nye vurderingar for å vite meir om dei konsekvensane som representanten Storberget er bekymra for. Det skal eg levere, slik at Stortinget får eit godt avgjerdsgrunnlag for sitt vidare arbeid i den retninga.

Då er vi altså i ein situasjon der vi framleis strekkjer oss lenger enn Arbeidarpartiet har vist vilje til. Og då er jo det store spørsmålet i dag, når Arbeidarpartiet utfordrar på alt som kan gå gale med dei forslaga vi no legg på bordet, samtidig som ein seier at ein ikkje får gjennomslag: Kva er Arbeidarpartiets reelle alternativ til desse forslaga?

Knut Storberget (A) [12:48:40]: Vi ser en tilbakevendende tendens til at det er Arbeiderpartiet som må svare for realitetene i sakene som behandles. Men nå har vi altså en sak hvor stortingsflertallet – ikke Arbeiderpartiet, ikke opposisjonen – faktisk anmoder regjeringen om å gjøre noe regjeringen i proposisjonen sier er uheldig. Det kan jo ikke Arbeiderpartiet ta ansvar for. Det er en av grunnene til at vi mener at vi ikke bør gå denne veien. Så min utfordring til statsråden var: Hva syns han om at man nå får i oppdrag å gjøre noe regjeringen syns er uheldig?

Et annet element i dette er også spørsmålet om det å åpne opp for konsesjonsfrihet der hvor eiendom er forpaktet bort. Ser ikke statsråden at det også vil være svært uheldig at man ved bare å forpakte bort i kortere eller lengre tid omgår et regelverk som mange av oss mener er særs viktig?

Statsråd Jon Georg Dale [12:49:35]: Statsråden skal ikkje forsøke å saksbehandle dei enkelte forslaga som eg er vorten beden om å greie ut i dag. Konsekvensane og vurderinga av dei skal verte lagde fram for Stortinget etter at eg har gjort det.

På den andre sida er det definitivt slik at denne statsråden meiner det er rett å gå i meir moderniserande retning, slik Stortinget i dag gjer, og det er alltid avgrensingsproblematikk når ein har nye posisjonar og gjer endringar i regelverk. Men alternativet til det er også skadeleg, og det er den diskusjonen Arbeidarpartiet ikkje tek inn over seg. Det var at nullpunktet alltid er det ideelle alternativet. Nullpunktet er aldri eit alternativ når vi skal utvikle grunnlaget for næringa vidare.

Difor meiner eg at det å stå stille faktisk er ein tilbakegang, for det gjev ikkje den nødvendige moderniseringa, og det er – det sa vi ikkje noko om i proposisjonen, men det kan eg fastslå her og no – det verst tenkjelege alternativet.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:50:43]: Statsråden har ved flere anledninger uttalt at økt rekruttering til landbruket er statsrådens viktigste oppgave. Det hørte vi også i dagens innlegg – ikke i mangel av tro, men i tro, satser ungdommen på landbruket. Det er jo ordbruk som klinger kjent for undertegnede.

Vi vet at statsråden ønsker å oppheve priskontrollen. Det vil ikke skje – det har Stortinget sagt og vil si noe om senere i dag, ved votering. Men mitt spørsmål er: Ser statsråden at priskontroll er et viktig virkemiddel for å sikre inngangsbilletten – at den er så rimelig som mulig, slik at ungdom har mulighet til å satse framtidsrettet i denne næringen?

Statsråd Jon Georg Dale [12:51:33]: Utfordringane i landbruket er mangfaldige, på same måten som norsk landbruksproduksjon er det. Det er sånn at nokre plassar vil prisen på inngangsbilletten vere høg, kostnaden med å gå inn vil vere høg, fordi det ligg stort potensial i å utnytte dei areala ein faktisk går inn og ervervar. Andre plassar vil prisen vere låg fordi potensialet er mindre. Det sørgjer priskontrollen for, på same måten som ein marknad veldig ofte sørgjer for slike mekanismar. Det er eit viktig perspektiv å ha med seg i dette at det mangfaldet vi ser, ikkje berre handlar om offentlege reguleringar, men også om korleis marknaden prisar ulike eigedomar. Veldig mange av bøndene eg møter, er opptekne av korleis dei kan utnytte gardsressursen sin best mogleg. Det handlar om kjennskap til det ein har utviklingspotensial for, og det handlar om økonomiske musklar.

Eg innser at det ikkje er fleirtal i dette stortinget for å oppheve priskontrollen, og eg respekterer det, men meiner at det Stortinget gjer i dag, er eit steg i rett retning.

Geir Pollestad (Sp) [12:52:42]: Jeg registrerer at statsråden har arvet talepunktet fra sin forgjenger om at ingenting skjedde. Jeg vil anbefale statsråden å lese side 14 i proposisjonen, der det er en ganske grei redegjørelse for de endringene som har vært i eiendomslovgivningen for å holde den moderne opp gjennom årene.

Men jeg vil bruke replikken til å utfordre på tre konkrete ting. Det ene er dødsboproblematikken – vil statsråden komme tilbake til Stortinget med en sak om det, ut fra de signalene som har kommet i dag? Mitt andre spørsmål er: Har statsråden lagt bort planen om å oppheve hele konsesjonsloven med dagens behandling? Og det tredje er et spørsmål om forslag til vedtak X i dag, nemlig om å justere tilbake endret forvaltningspraksis, som følge av Listhaug-brevene. Vil det gå et brev til landbruksforvaltningen i løpet av februar måned som tilbakefører det?

Statsråd Jon Georg Dale [12:53:42]: Utfordringa mi i dag har vore at eg ikkje har brukt eit einaste talepunkt, uavhengig av kven eg har fått dei frå. Men eg kan kommentere dei tre spørsmåla heilt spesifikt. Dødsbuproblematikken: Eg deler intensjonen bak det forslaget, men eg trur det er klokt at vi ikkje gjer vedtak som vi ikkje har oversyn over konsekvensane av, på det området. Det er mange utfordringar i og rundt å ha ein absolutt regel, og det vil antakeleg fordre ein del kommunalt byråkrati å gjere det, men eg er villig til å vurdere også dei konsekvensane dersom Stortinget ber meg om det.

Når det gjeld i kva grad vi har lagt bort planen om å oppheve konsesjonslova, er ein av dei tinga ein lærer som fersk statsråd, at makta rår. Ho sit ofte i Stortinget, og eg opplever at dei posisjonane som Stortinget gjev i dag, også seier noko om det handlingsrommet ein har for å navigere innanfor endringar i konsesjonslova. Eg trur også det er andre ting ein i tillegg kan peike på som kan vere utfordrande. Så eg ser ikkje bort frå at eg vil gjere det, men ei total oppheving av konsesjonslova vil vere vanskeleg å få til i denne perioden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:54:55]: Jeg er glad for at statsråden legger vekk manus. Jeg synes statsråden skal fortsette med det. Jeg synes statsråden skal fortsette med å se framover, snakke om ungdommen som skal leve av jordbruk og tjene penger på driften, for det er i kjernen av Senterpartiets politikk.

Investeringsvilje er avhengig av lønnsomhet. Før en investerer, må en ha en eiendom. Med Senterpartiets syn på prisen for kjøp av den eiendommen bruker en bruksverdi av arealene og kostnadsverdi av driftsbygningene. Hvis den prisen går opp, vil behovet for å bedre lønnsomheten øke ytterligere dersom det skal være forsvarlig økonomisk å investere på eiendommen. Mitt spørsmål er altså: Krever ikke økt pris på eiendommen økt lønnsomhet for at det skal være forsvarlig å investere og satse på eiendommen? Først og fremst på jorda – men det kan vi snakke om senere.

Statsråd Jon Georg Dale [12:56:02]: Representanten Lundteigen held seg stort sett til inngangstidspunktet når han gjer dei økonomiske analysene sine av korleis dette vil slå ut. For veldig mange som går inn og vel å investere i sitt eige bruk, handlar det f.eks. om i kva grad det faktisk er mogleg å pådra seg gjeld for å investere seg opp til den produksjonen ein meiner ein treng for framtida, som ein meiner det vil vere lønsemd i, men der pantegrunnlaget er lågt fordi verdien av eigedommen og av den bustadmassen ein har, er lågare enn han normalt kanskje ville vere i ein marknad.

Det er ei grunnleggjande utfordring som unge står overfor i det daglege, og det gjer at denne diskusjonen tapar på å hamne i ei skyttargrav den eine eller andre vegen. Det handlar om korleis vi gjev eit mangfald av norske bønder auka handlingsrom til å bruke den kapitalen ein kan låne på eige bruk – eventuelt reise gjennom overskot i drifta på ordinært vis – til å investere for framtida, fordi ein meiner det er nødvendig. Difor kan vi ikkje gå i den eine eller den andre grava – vi treng faktisk mangfald også i dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:57:08]: Det som er det interessante, er at statsråden ikke svarer på de grunnleggende sammenhengene. Enhver ungdom som skal drive i jordbruket, må først ha en eiendom. En må først erverve en eiendom, og det er det vi nå diskuterer. Vi diskuterer også prisfastsettinga ved kjøp av eiendom. Prinsipielt kan man enten ha fri prisdannelse eller ha prisregulering. Den prisregulering som Senterpartiet står for, baserer seg på bruksverdi av arealene og kostnadsverdi av bygningene. Det betyr at dersom en har høye kostnadsverdier på bygninger, at en har investert mye i bygninger, ja vel, så har en grunnlag for en høy pris.

Det som her legges opp til, er at etter at en har kjøpt eiendommen og videre skal investere, har vi den logiske sammenheng at dess mer en betaler for eiendommen, dess mer av overskuddet må gå til å dekke kapitalkostnader. Er ikke statsråden enig i den enkle sammenhengen?

Statsråd Jon Georg Dale [12:58:13]: Denne statsråden er også oppteken av privat eigedomsrett. Det var Senterpartiet også – før. Situasjonen er no at veldig mange bønder vil utnytte sin eigen eigedom. Dei vil rå over han sjølve, dei vil disponere han sjølve. Og der svaret til Senterpartiet i veldig mange andre saker er å styrkje den private eigedomsretten, er altså spørsmålet her kor langt og i kva grad ein skal regulere han, slik at ein avgrensar han mest mogleg.

Eg registrerer også at Senterpartiet tidlegare i dag har teke til orde for at dei grepa dei gjorde då dei f.eks. auka satsane i priskontrollen, var fullstendig ansvarlege og på ingen måte dramatiske, mens når no Stortinget i dag bestemmer seg for noko anna, vert det påstått å ha dramatiske konsekvensar. Eg slit med å sjå slike samanhengar. Det er mogleg eg er ei enkel sjel, men det er også openbert at Senterpartiet burde tenkje over om den politikken dei fører i opposisjon, stemmer overeins med den dei faktisk førte i posisjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [12:59:32]: Så får regjeringa i dag nok ei sak i retur, og så får ein drøfta om det er gledeleg eller ikkje gledeleg. Når historia skal skrivast, vert det neppe med positivt forteikn. Med dei nye reglane er verkemiddelet priskontroll så å seia sett ut av spel. Alt tyder på at svært få eigedomar vil verta omfatta av dei nye reglane. I mitt fylke, Sogn og Fjordane, er om lag 60 pst. ikkje omfatta av reglane per i dag, og dette vil truleg auka til om lag 80 pst. Eit viktig verktøy for å sikra landbruket over heile landet – rekruttering og busetnad vil no gjelda berre for dei få.

Konsekvensane av dei endringane som vert føreslått, er ikkje godt nok belyst, f.eks. det som fleire har vore inne på her i dag: Kva er konsekvensane dersom landbrukseigedomar som er forpakta, seinare fritt kan overdragast utan omsyn til konsesjonslova? Er det fritt fram å forpakta i eitt år og så selja? Om dette er ønskt politikk frå støttepartia, er òg framleis uklart for meg. Det er ikkje mogleg å finna konsekvensutgreiingar som omhandlar denne problemstillinga, og det verste er at vedtaket er så å seia irreversibelt når det først er gjennomført.

Prosessen som har ført fram til at saka vert send i retur til regjeringa, har vore svært dårleg. Her hadde vi ein landbruksminister som, punkt 1, ikkje oppfatta at ho faktisk var medlem av ei mindretalsregjering, og som, punkt 2, heller ikkje tok seg bryet med å finna ut kvar stortingsfleirtalet var, i forkant. Rundskriv sendt frå Landbruksdepartementet der bodskapen var tilnærma ei oppmoding om å sjå bort frå heile lova, skapte stor uro og usikkerheit. No vert det forventa at regjeringa ryddar opp, sender nytt brev og presiserer overfor lokale, regionale og sentrale myndigheiter at konsesjonslova sine avgjerder om priskontroll framleis består.

Heile prosessen har vore svært uryddig, som sagt, og dessverre har vi fått eit utfall som kjem til å premiera dei som går ut av landbruket, og straffa dei som ønskjer å gå inn i landbruket.

Sterk eigedomsrett til fordel for kven, spurde representanten Lundteigen i replikkordskiftet. Gjelda skal betenast. Dette har ikkje representanten Gundersen eller andre frå regjeringspartia svart på. Kristeleg Folkeparti og Venstre er med på å gjera det dyrare å gå inn i landbruket, men det ville med primærstandpunktet til regjeringa ha vorte endå dyrare å gå inn i landbruket. Korleis dette skal fremja rekruttering og få nye inn i landbruket, bør landbruksministeren greia å svara på.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:02:46]: Synet på eiendomsrett – hvem som skal eie, og de samfunnsmessige forpliktelsene til leier – er historisk det viktigste ideologiske stridsspørsmålet i Stortinget. Hvem som skal eie land som kan brukes til landbruk, har det bestandig vært uenighet om – så også i dag. Fremskrittspartiet og Høyre: Vekk med konsesjonsloven. Høyre har den lange linja: Vekk med enhver konsesjonslovgivning. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV: Vi trenger en konsesjonslov for å ivareta samfunnsmessige, langsiktige hensyn. Disse partiene snakker om biologi, snakker om fruktbarhet, snakker om forvalteransvar, snakker om å sikre det økologiske samspillet i naturen. I dag har vi opplevd noe gledelig. Vi har også fått Miljøpartiet De Grønne med på laget. Gratulerer med innlegget fra representanten Bastholm!

De rød-grønne står for plikter til den som har privat eiendomsrett til land. Disse pliktene og det familieeide, langsiktige jordbruket er et forbilde som mange ser henimot, men vi har et gedigent problem, og det er lønnsomheten. Det er lønnsomheten i jordbruksarbeidet som er den store utfordringa. Lønnsomheten mangler. Det som er Senterpartiets linje, er at vi står for en priskontroll med bruksverdi på arealene, enten det er jord, skog eller utmark. Er det høye bruksverdier, ja vel, så gir det grunnlag for høyere priser. Vi står for kostnadsverdier på driftsbygningene. Er det investert mye, ja vel, så har man et bedre driftsgrunnlag for å drive videre. Vi har vært helt dynamiske når det gjelder spørsmålet om økte boverdier, og vi har vært dynamiske når det gjelder hvilke grenser vi skal sette før en skal inn med priskontroll.

Det som Senterpartiet her har gjort, har vært forbilledlig. Vi har vært dynamiske. Vi har utført en klok sak, noe som har ført til at det er veldig liten diskusjon om priskontrollen rundt omkring i Norge. Men det skjer i noen områder, og det er i de sentrale strøk. Det er i de sentrale strøk, hvor jorda er feitest, der hvor en kan drive med hvete, med frukt og med grønnsaker. I dag er det sånn at i de områdene, hvis en f.eks. har et melkebruk, vil jeg påstå at hvis den gården selges slik at den leies ut, kan en betale minst tre ganger så mye for den gården som om den gården selges til en som vil fortsette med melkeproduksjon.

Det, statsråd, er den store utfordringa, og det er det det legges til rette for at skal utvikle seg videre. Det er samfunnsskadelig, det er ødeleggende for miljøet, og det er ødeleggende for de verdiene jordbruket skal ivareta. Derfor må vi slå tilbake angrepene på priskontrollen og få tilbake den logiske fornuft, nemlig bruksverdi på arealene, kostnadsverdier på bygninger og en vurdering av boverdiene som er sånn at de som har 30 pst. egenkapital, skal få inntekt av sitt arbeid på gården.

Presidenten: Presidenten vil minne om at talen skal rettes til presidenten, også når engasjementet blir stort – kanskje særlig da.

Odd Omland (A) [13:06:07]: Lov om endringer av priskontrollen har blitt liggende i Stortinget siden 2014, og i mellomtiden har det vært full forvirring rundt om i landet, som flere har vært inne på. Grunnen til det var landbruksministerens brev til landets kommuner og fylker om at det ikke skulle legges avgjørende vekt på pris ved behandling av konsesjon. Underveis har også vi stilt spørsmål om når en kunne forvente at saken om opphevelse av konsesjonsloven ville komme til Stortinget, da vi anså at de sakene hørte i hop. I dag behandler vi altså saken om priskontroll, og den tar inn i seg alle disse forholdene og mange av de forslagene som fremmes av flertallet vedrørende konsesjonsloven. Derfor foreslår de at hele saken med en rekke forslag sendes tilbake til regjeringen.

Jeg er veldig glad for at det endelig er et flertall, bestående av samtlige partier utenom regjeringspartiene, som fastslår at det omtalte brevet til kommuner og fylkeskommuner om ikke å legge vekt på pris, ikke er i samsvar med gjeldende lov, og at det må sendes et nytt brev hvor det presiseres.

Så litt til flertallsforslaget. Da vi hadde høring i saken, fikk vi klare tilbakemeldinger om at en ikke ønsket vesentlige endringer. Det samme var også resultatet da saken var ute på høring. At regjeringspartiene ville gå inn for en fjerning av loven ut fra sitt ideologiske syn, var vi klar over, men at Kristelig Folkeparti og Venstre ville legge seg så tett opp til Høyre og Fremskrittspartiet på dette området, var overraskende. De mange forslag som er framsatt med varierende flertall, er i realiteten en fjerning av priskontrollen og en betydelig svekkelse av konsesjonsloven. Dette er synd for en næring som trenger rekruttering. Det er ingen tvil om at prisregulering har virket prisdempende, og det har en rekke høringsinstanser påpekt.

Representantene fra Venstre og Kristelig Folkeparti har i dag sagt i sine innlegg at de ikke vil oppheve prisregulering. Men dersom vi hever pristaket og øker grensen til f.eks. 35 dekar innmark og 700 dekar skog, vil anslagsvis opp mot 90 pst. av landbrukseiendommene i mitt eget fylke, Vest-Agder, være unntatt. En slik utvidelse ser en da i praksis vil sette virkemiddelet ut av bruk.

Siv Elin Hansen (SV) [13:09:09]: Dette har vært en merkelig sak for meg å komme inn i – en sak med vage begrunnelser for sine påstander når det gjelder både årsaker og virkninger. At priskontrollen skal være et så stort problem som regjeringen sier, er det vanskelig å finne faglig gode argumenter for i meldingen, og høringsinstansene er jo heller ikke akkurat entydige når det gjelder å støtte den påstanden.

Det samme gjelder påstanden om at en fjerning av priskontrollen vil føre til økt investeringslyst. At vi har en næring som sliter med rekruttering, det kan vi alle være enige om. SV mener at regjeringen her har valgt feil inngangsport til et viktig spørsmål. Lønnsomhet i næringen er jo den aller viktigste drivkraften når aktørene skal vurdere sine investeringsutgifter. Da er gode landbruksoppgjør og stabile rammebetingelser det aller viktigste. Og kanskje burde regjeringen velge å se på alle de andre virkemidlene vi har, og se om det kanskje er andre elementer som er av større betydning for veksten i næringen enn forholdet til eiendomsretten.

Etter SVs syn bør regjeringen altså velge en annen politisk innfallsvinkel til problemstillingen i næringen enn ensidig fokus på eiendomsrett. Nå har jeg fulgt debatten her i dag, og det er fortsatt veldig vanskelig å se hvordan høyere pris for den jorda jeg trenger som bonde, skal gi meg økt investeringslyst. Den eneste som synes å tjene på dette forslaget, er dermed de som vil ut av næringen – ikke de som vil inn. SV går derfor imot alle forslagene som fremmes i denne saken, unntatt komiteens innstilling til X.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:11:04]: Priskontrollen har også vært oppe i kontrollkomiteen. Den 12. juni 2014 ble det avgitt innstilling, og der var alle partier unntatt Høyre og Fremskrittspartiet med på å beskrive at det var uryddig av regjeringa å sende brev til kommunene, fylkesmennene og Statens landbruksforvaltning om i realiteten å se bort fra konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1 ved behandling av konsesjon fordi regjeringa ville foreslå å oppheve dette. Det var den gangen en svær debatt, og i den debatten ble det avklart at Venstre var for fortsatt priskontroll. Det har blitt bekreftet her i dag at Venstre og Kristelig Folkeparti fortsatt er prinsipielt for priskontroll.

Det som imidlertid nå er situasjonen, er at vi har en lov, vi har et rundskriv, vi har et brev fra statsråd Listhaug, som forutsetter at en skulle ta vekk priskontrollen, og så har vi behandlinga her i dag, som sier at en fortsatt skal ha priskontrollen. Det som da er det sentrale, er at statsråden følger opp Stortingets vilje og i realiteten trekker tilbake det brevet som ble sendt fra statsråd Listhaug, for bak det brevet er det ikke lenger flertall. Det som er Stortingets flertall, er fortsatt å ha priskontrollen. I det eksisterende rundskrivet som gjelder, står det at det er bruksverdien som skal gjelde for arealene, det er kostnadsverdien som skal gjelde for bygninger, og det er en verdi på bolig som er nærmere presisert.

Det som det da er behov for, er at statsråden går opp her og forteller hva regjeringa nå vil gjøre, fordi hver eneste dag selges det eiendommer som kommer til behandling under konsesjonsloven, med tilhørende priskontroll. Det er derfor vesentlig at statsråden sier fra til Stortinget og allmennheten om hva en vil gjøre for å følge opp Stortingets vilje.

Jeg forventer at statsråden nå avslutter med et innlegg og forklarer hva en vil gjøre for å trekke tilbake realiteten i det famøse brevet som statsråd Listhaug sendte ut, som i virkeligheten forsøkte å avskrive hele priskontrollen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.