Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

I tillegg foreslås det inntil 5 minutters taletid til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra partigruppenes hovedtalere og fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:49:39]: (ordfører for saken): I dag skal vi behandle en svært viktig melding, en melding som omhandler allmennkringkasting og mediemangfold. Aller først vil jeg få lov til å takke komiteen og alle de som har vært med i samtalene rundt meldingen, og som har bidratt til at en i dag oppnår enstemmig oppslutning, med noen tillegg og forsterkninger, de fleste av dem også enstemmige.

Hvorfor er denne meldingen svært viktig? Vel, som undertittelen – Open og opplyst – berører, handler dette om en av grunnsteinene i demokratiet vårt. Jeg har tidligere kalt allmennkringkasting og mediemangfold for demokratisk infrastruktur, og det er det det er – en infrastruktur vi bruker over 7 mrd. kr på hvert eneste år. Det er litt over fem millioner mennesker som snakker norsk, det er litt over fem millioner mennesker som føler seg som en del av norsk kultur, det er litt over fem millioner mennesker som trenger informasjon og nyheter, som fortjener debatt og analyse, og som skal være trygge på at makten kikkes i kortene.

Vi har et større mediemangfold enn noen gang. Aldri har vi hatt flere kanaler å velge i, aldri har det vært lettere å få tak i informasjon, og aldri har så mange kjempet om vår oppmerksomhet. Men det er ikke lenger bare en nasjonal konkurranse om oppmerksomheten. Tilbyderne er også internasjonale – HBO, Netflix, Google og BBC. Det er ikke noe galt med noen av dem, men de kommer aldri til å tilby Hver gang vi møtes, Debatten eller Nytt på Nytt. Det norske markedet er utfordret fra giganter, og det som før samlet oss, f.eks. Barne-TV eller Sportsrevyen, er nå bare et lite fragment i en jungel av tilbud.

Det norske markedet vil fortsatt levere kvalitetsunderholdning og nyheter. Men en god del av den åpne og opplyste samtalen er under press. Det er ikke marked for den i ordets rette forstand, annonsører eller kjøpere bringer ikke nok penger til torgs for å ivareta språkrøkten, kulturformidlingen og analysen. Her vil kanskje noen få steile, men heldigvis er det bred oppslutning om at vi trenger mediemangfold, at det er behov for tilbud til smale grupper, og tilbud som ikke nødvendigvis lar seg omsette i kroner og øre direkte.

Vi bruker mange milliarder kroner på dette mediemangfoldet i Norge i dag. Noe er direkte støtte over statsbudsjettet til et knippe utvalgte medier, noe kreves inn i såkalt lisens ved at en faktura sendes til dem som har tv-apparat, noe gis i rabatter på distribusjon i grisgrendte strøk, noe gis til institusjoner for videreutdanning eller til andre institusjoner til fordeling etter skjønn, og noe gis i form av et nøytralt fradrag, såkalt nullmoms.

Alt i alt dreier det seg om over 7 mrd. kr. Noen av ordningene er over 50 år gamle og er lite endret. Andre, som nullmomsen, er rykende fersk. Spørsmålet er: Om vi tenker oss at vi skulle sette oss ned i dag og starte på nytt med 7 mrd. kr til fordeling til mediemangfold – ville vi gjort det akkurat slik vi gjør det i dag? Ville vi valgt ut et knippe publikasjoner og gitt penger direkte til dem? Ville vi brukt 150 mill. kr på å sende ut fakturaer og sjekke og banke på dører og spørre om folk har tv i husene sine? Jeg tror ikke det. Eller: Jeg er ganske sikker på at vi ikke hadde villet det. Jeg tror i stedet vi hadde satt oss ned og tenkt prinsipielt og nøytralt. Vi hadde ikke skjelt til eierskap, kanal, medier eller plattform. Vi hadde i stedet tenkt: Hvordan kan vi, for disse 7 mrd. kr, få mangfold og kvalitet som tar vare på språket vårt, formidler kulturen vår, gir oss debatten og analysen og sørger for at makten kikkes i kortene?

Og ytterligere et perspektiv, som har blitt svært aktuelt de siste årene: Mediemangfoldet og allmennkringkastingen er også en viktig brikke i integreringsarbeidet. Vi må legge til rette for fremtidens mediemangfold, uten politisk innblanding i form av budsjettforhandlinger i sene nattetimer, uten byråkrati, uten kostbare innkrevingsordninger, uten å henge oss opp i navn som TV 2 eller NRK og begreper som papiravis eller nettavis.

Vi har i mange tiår lappet på og bygd ut eksisterende støttesystemer, litt som man i årevis gjorde med operativsystemet DOS – for dem av oss som husker det – før man en dag fant ut at det faktisk var bedre å skrote det systemet og starte på nytt. Dagens mange ordninger for offentlige penger til mediemangfold ligner litt på det gamle operativsystemet. Det begynner å nærme seg klar for skroting når vi får det nye på plass bit for bit.

Vi har med denne meldingen tatt et første steg på veien mot en mer prinsipiell tilnærming til mediemangfold i Norge. Det er en ytterligere jobb som må gjøres, men å binde seg til de gamle modellene er neppe veien å gå. Hvem vet hva tilbyderne heter i fremtiden? Hvem vet hva den neste plattformen er? Vår oppgave som politikere er å legge til rette for mediemangfold, ikke å legge til rette for enkeltaktører.

Meldingen berører mange viktige elementer og er et øyeblikksbilde av dagens situasjon, samtidig som den peker fremover på en del områder. En gir også tydelige tilbakemeldinger til regjeringen om hvilke konkrete saker Stortinget mener det er viktig å legge ekstra trykk på i tiden fremover. På noen områder er det også en styrket melding, med de tilleggene det er enighet om, både når det gjelder å gjøre sportsbegivenheter av nasjonal interesse tilgjengelige, styrke forståelsen av nordiske språk, universell utforming og tilstedeværelse over hele landet, for å nevne noe.

Dette er resultater av gode samtaler mellom de ulike partiene i prosessen frem til vi står her i dag, og dette politikkområdet fortjener også bred enighet. Det er, som den demokratiske infrastrukturen det er, for viktig til at vi skal bruke mye tid til å krangle om bagateller.

Meldingen peker på arbeidene som er satt i gang også når det gjelder fremtidig finansiering av en offentlig allmennkringkaster, samt viktigheten av å ha en kommersiell tilbyder. Det er enighet om at det slik dagens virkelighet ser ut, er et gode å ha to aktører som til sammen gjør hverandre bedre, f.eks. på nyhetsformidling.

NRK har i dag en særstilling og er Norges viktigste mediehus. Det kan godt hende det er slik om 10 år også, og kanskje om 20 år. TV 2 er den kommersielle allmennkringkasteren i dag og har levert kvalitet i over 20 år – kanskje er det slik om 20 år også. Men vi, Stortinget, må uansett ha en prinsipiell tilnærming. Vi ønsker en offentlig finansiert allmennkringkaster, vi ønsker en reklamefinansiert allmennkringkaster. I dag heter de NRK og TV 2 – hva de heter om 20 år, vet vi strengt tatt ikke.

Også begrepet «allmennkringkaster» kan bli borte. Det tradisjonelle kringkasterbegrepet er opprinnelig knyttet til signaler sendt fra en antenne til en annen antenne. I fremtiden kommer vi fortsatt til å konsumere tekst, lyd og bilde – det skal produseres, det skal formidles – men de gamle og nye mediene og de gamle og nye distribusjonsmåtene smelter mer og mer sammen. Det blir altså stadig viktigere å snakke om mediemangfold fremfor begrepet allmennkringkasting.

Vår oppgave er å legge til rette for at vi i vårt lille språkområde får et kvalitetstilbud som ivaretar mangfoldet. Hvis vi fortsetter å tenke avis, radio og tv og tro at det er slik fremtiden ser ut, begår vi en tabbe allerede der. Dagens melding er et lite skritt på veien. Vi skal sikre det vi har i dag, samtidig som vi legger ytterligere trykk på prosesser som allerede er satt i gang. Men det er viktig at vi ikke tror at vi kvitterer ut løsningene i dag. Vi har så vidt begynt.

Morgendagens mediemangfold bør også inneholde leirbålene vi samles rundt, det som gir oss felles referanser i en verden i svært hurtig endring. Vi trenger det som samler oss. Vi trenger å føle den svulmende stoltheten vi gjorde da Bjørn Dæhlie vaklet over målstreken og endelig vant en femmil. Vi har godt av den galskapen vi slipper løs når lille Norge banker Brasil i fotball-VM. Vi har godt av den flaue, men litt opplyste følelsen vi fikk da Trond-Viggo lærte oss intime detaljer om kroppen vår – også de tingene vi ikke torde å spørre de voksne om.

Norge er et lite land. Mediemangfoldet koster. Vi må sørge for å legge til rette for det på best mulig vis. Og sjelden har den konservative ideen «forandre for å bevare» vært mer relevant. Vi må forandre mediepolitikken vår for å bevare mangfoldet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) [11:58:16]: La meg først takke saksordføreren for godt samarbeid om den avtalen som ble oppnådd i denne saken. I avtalen var partiene enige om to spor når det gjelder kommersiell allmennkringkasting. Det ene er at en midlertidig avtale må på plass umiddelbart, og det andre er at regjeringen må ta initiativ til å sikre kommersiell allmennkringkasting i Bergen for framtida, senest innen utgangen av 2016.

I mellomtiden har kulturministeren vært på besøk i Bergen og skapt usikkerhet om hvordan regjeringen ønsker å håndtere denne saken. I en kronikk i Bergens Tidende skriver kulturministeren at alle medlemmene i stortingskomiteen, unntatt Arbeiderpartiet, viser til mediemangfoldsutvalget og ekspertutvalget, og at flertallet mener at «vi bør vente på utvalgene før vi konkluderer».

Har vi en avtale, eller har vi ikke en avtale?

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:59:15]: Takk for spørsmålet. Jeg tror det er viktig å forholde seg til den teksten som vi behandler i dag, og der opplever jeg at vi er enige, og har vært enige. Det er viktig, slik en enstemmig merknad sier, at man får på plass en midlertidig avtale så fort som overhodet mulig, og det er viktig, som forslag til vedtak VI i avtalen og meldingen sier, at man sikrer at det tas initiativ til å komme med en modell for en fremtidig modell for kommersiell allmennkringkasting. Og jeg er helt sikker på at regjeringen kommer til å jobbe alt hva remmer og tøy kan holde for å kvittere ut det som Stortinget bestiller i dag.

Arild Grande (A) [11:59:58]: Jeg takker for svaret.

Det er helt åpenbart at kulturministeren må ha misforstått hva som står i innstillingen, for det står helt tydelig i det som kulturministeren skriver, at hun mener at flertallet i komiteen har gitt uttrykk for at man bør vente på de to utvalgene, altså på mediemangfoldsutvalget, som er det siste utvalget som kommer med sin innstilling – 1. mars neste år – før man konkluderer. Det er ikke noe rart, mener jeg, at partiene på Stortinget og Bergens-miljøet blir urolig over hvilke signaler dette sender. Jeg er glad for at saksordføreren nå slår fast at det er Stortingets tekst som skal gjelde, også for kulturministeren, og at det da må være kulturministeren som har misforstått.

Jeg vil bare at Kårstein Eidem Løvaas nå bekrefter at dialogen med kulturministeren er opprettet, slik at vi slipper framtidig usikkerhet rundt disse to spørsmålene.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:00:56]: Takk igjen for spørsmålet fra representanten Grande.

I mediemangfoldet har man også den fine tingen som vi politikere innimellom blir litt irritert over, at journalistene både skriver og tolker – noen ganger etter eget hode og noen ganger etter påvirkning fra kildene sine. Jeg tror nok at det er enighet om at den teksten som vi i dag behandler og vedtar i Stortinget, er den teksten som ligger til grunn.

Det står ingen steder i meldingen at man skal vente på noe som helst. Det det derimot står, er at man skal se ting i sammenheng. Det tror jeg er viktig – det er viktig å se både ekspertutvalgets arbeid, mediemangfoldsutvalgets arbeid og de forslagene vi vedtar i dag, i sammenheng. Det er jeg helt sikker på at representanten Grande er enig med meg i.

Arild Grande (A) [12:01:44]: Det er jeg helt enig i. Og jeg kan slutte meg til dette at man ofte kan føle seg dradd i både den ene og den andre retningen etter redigering fra en journalist – noen ganger framstår man kanskje også bedre enn man i utgangspunktet var. Men utgangspunktet var altså statsrådens egen kronikk – det er i statsrådens egen tekst det står at flertallet på Stortinget altså mener «at vi bør vente på utvalgene før vi konkluderer». Det er dette som gjør oss usikre. Jeg må nok en gang bare få spørre, slik at en ikke snakker seg bort fra problemstillingen her: Er kontakten med statsråden opprettet, slik at vi fra statsråden slipper å få flere signaler som sprer usikkerhet rundt framdriften i denne helt avgjørende delen av avtalen vi har inngått?

Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:02:34]: Jeg setter pris på at representanten Grande omtaler meg som om det skulle være jeg som hadde skrevet statsrådens kronikk. Jeg tenker det blir anledning for representanten til å stille statsråden disse spørsmålene lite grann senere.

Jeg tror at representanten Grande og jeg er enige. Det foreligger en tekst i merknads form – både en flertallsmerknad og en enstemmig komitémerknad. I tillegg ligger det tolv forslag til vedtak i innstillingen. Åtte av disse er det enstemmighet om, de andre står et bredt flertall bak. Og de er veldig tydelige: Det skal på plass en midlertidig avtale. Deretter skal man komme tilbake med et initiativ til hvordan man skal sikre en fremtidig kommersiell allmennkringkaster i Norge, og det skal komme innen utgangen av 2016. Derom tror jeg ikke det hersker noen tvil.

Bård Vegar Solhjell (SV) [12:03:40]: Eg synest dette var rimeleg avklarande.

Noko av bakteppet for diskusjonen vi har hatt i det siste, har vore ei rekkje utspel frå ulike politikarar i Høgre og Framstegspartiet, ikkje minst om NRKs framtid. Representanten Eidem Løvaas var ein av dei som bidrog til omfattande debatt i månadene før allmennkringkastingsmeldinga vart lagd fram, med sine utspel om NRKs framtid då. Så eg vart freista til å spørje representanten Eidem Løvaas kva han våren 2016 meiner om representanten Eidem Løvaas sine utspel våren 2015.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:04:21]: Jeg tror – med fare for å omtale seg selv i tredje person, det synes jeg ikke er veldig kledelig – jeg kan stå veldig godt inne for meldingen og det vi legger frem i dag.

Samtidig kan jeg ikke huske noen utspill tidligere som det ikke vil være mulig å forsvare. Det var bl.a., så vidt jeg husker – hvis det er det det refereres til – en høyttenkning om fremtidig finansiering av NRK. Det er et arbeid som fortsatt skal pågå – det er et ekspertutvalg som skal komme med en sak til Stortinget. Med unntak av ett av partiene på Stortinget har jeg inntrykk av at ingen har konkludert i denne saken. Så det å diskutere dette og tenke høyt rundt dette syntes jeg ikke var problematisk da, og det synes jeg ikke er problematisk nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arild Grande (A) [12:05:26]: Når Marit Bjørgen tar til tårene etter å ha spurtet inn til OL-gull, når festkledde nordmenn vinker til «Sommerbåten» fra hvert nes langs kysten, eller når store nyhetshendelser blir dekket med levende bilder og grundige analyser på både NRK og TV 2, da er vi samlet. Når det lages programmer som ikke når så mange, men som betyr mye for dem som ser på, blir alle inkludert. Og når folk i hele vårt langstrakte land får nyheter og underholdning fra sine lokalmiljøer, bindes Norge sammen. Allmennkringkasterne er våre viktigste felles møteplasser.

En av årsakene til at Norge i dag er et av verdens mest åpne og velfungerende demokratier, er mediemangfoldet. Her spiller allmennkringkastingen en vesentlig rolle. Det var derfor stor spenning knyttet til stortingsmeldingen før den ble lagt fram før sommeren i fjor.

Skuffelsen ble imidlertid stor. Regjeringen lot de to største og viktigste sakene på allmennkringkastingsområdet framover, nemlig framtidig finansiering av NRK og ny avtale som sikrer kommersiell allmennkringkasting i Bergen, forbli uløst. Det ble satt ned to utvalg, og vår frykt har vært at regjeringen ønsker å skyve begge disse to sakene inn i neste stortingsperiode. Vi mener det ville vært et stort sjansespill, særlig med tanke på kommersiell allmennkringkasting, og har derfor ønsket å bidra til raskere framdrift.

Jeg er svært glad for at vi har kommet fram til en omfattende avtale om allmennkringkasting som sikrer at NRK får økonomi til å gjøre alle de oppgavene som vi forventer av en offentlig allmennkringkaster, og at det fortsatt skal være en kommersiell allmennkringkaster i Bergen. Jeg vil takke alle avtalepartnerne for konstruktivt og godt arbeid. Bare Fremskrittspartiet har valgt å si nei takk til å bli med på avtalen.

Norge er et langstrakt land. For å opprettholde levende lokalsamfunn i alle landets kriker og kroker er det viktig at det finnes journalister der folk bor. Derfor presiserer komiteens flertall at NRK også i framtiden skal være til stede i alle fylker. Vi viser til dagens NRK-plakat og ønsker følgende justeringer:

«Dagens adgang til reklame på nett bør fjernes, og viktigheten av å ivareta allmennkringkasteroppdraget på nett bør utdypes og presiseres. Et krav om tilstedeværelse i alle fylker bør inkluderes, og et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfold bør understrekes. Dessuten må NRKs beredskapsansvar konkretiseres i plakaten.»

Vi ber derfor regjeringen fremme nytt forslag til NRK-plakat hvor disse prinsippene ivaretas.

Den norske musikkbransjen står overfor flere utfordringer som potensielt kan påvirke eksponeringen og konsumet av norsk musikk. NRK er i dag en dominerende aktør på radio, og NRKs radiokanaler har stor oppslutning blant lytterne. Etter slukkingen av FM og overgangen til DAB er det bare NRK vi i framtiden kan stille kulturpolitiske forventninger til. Vi støtter meldingens forslag om at plikten til å sende norsk musikk blir økt, og vi mener at det også bør vurderes om en andel av dette skal være norskspråklig musikk. Vi ønsker at NRK skal forpliktes til å ta et større ansvar for å løfte fram nye talenter og lokale artister, f.eks. i distriktssendingene. Og for å ta vare på noe av det som samler flest folk, nemlig store sportsarrangementer, har vi blitt enige om at de viktigste sportsarrangementene også i framtiden skal sendes direkte av en allmennkringkaster eller en annen åpen kanal.

At vi også har en kommersiell allmennkringkaster, er en styrke for Norge. TV 2 har siden oppstarten i 1992 bidratt til mangfold og konkurranse, og til at det er bygd opp et stort og kompetent mediemiljø utenfor Oslo. Mediebyen Bergen må bygges opp og ikke svekkes, og i avtalen slår vi fast at en kommersiell allmennkringkaster skal ha hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen. Nå forventer vi at Kulturdepartementet snarest utlyser en avtale som TV 2 og eventuelt andre finner det aktuelt å søke på.

«Mammon», «Frikjent», «Skam» og «Okkupert» er eksempler på at Norge er fullt på høyde med andre land når det gjelder å lage serier. Norge er også i verdensklasse når sportsarrangementer skal produseres på tv. Konkurransen mellom de to store allmennkringkasterne gjør at det de lager, blir stadig bedre. Men sportsrettigheter, egenproduserte og innkjøpte tv-serier, dokumentarer og andre store satsinger koster. Det koster også å ha et landsdekkende nett av distriktskontorer og å ligge i forkant av utviklingen. Derfor er det nødvendig med forutsigbar og god økonomi. NRK skal få kompensert for pris- og lønnsvekst, og vi ber også om at det skal bli mer forutsigbart gjennom at lisensen og oppdraget fastsettes for fire år om gangen.

At folk vel så gjerne ser tv på mobil eller nettbrett som på et tv-apparat, gjør at kringkastingsavgiften på sikt blir en utdatert finansieringsmodell. Et utvalg er i gang med å finne andre løsninger for hvordan NRK skal få inntekter i framtiden. I avtalen stortingsflertallet er enig om, sier vi at den nye ordningen må:

«– ivareta NRKs uavhengighet

– være langsiktig og fremtidsrettet

– gi forutsigbarhet for både NRK og lisensbetalerne

– være ubyråkratisk

– ivareta en sosial profil i større grad enn i dag».

Når det gjelder kommersiell allmennkringkasting, ber vi regjeringen utrede en modell der deler av merkostnadene som er forbundet med forpliktelsene en kommersiell allmennkringkaster påtar seg, blir kompensert, og å fremme forslag om dette innen utgangen av 2016.

Kritikere hevder at det er feil å støtte en kommersiell allmennkringkaster økonomisk. Da ser de bort fra verdien av å ha to allmennkringkastere i landet, og de ser bort fra at det koster penger å være en allmennkringkaster og å påta seg dette ansvaret. At det er tøffe tider for mediebransjen, anerkjenner vi og ser vi hver dag. Men det løses ikke ved å svekke NRK og TV 2 – det er det ingen som vinner på. I stedet må vi jobbe videre for å sikre mediemangfoldet.

Arbeiderpartiet jobber iherdig for å styrke mediemangfoldet i Norge. Vi gjorde det sammen med et samlet storting, som fikk presset regjeringen til å utvide nullmomsen. Vi har foreslått å øke produksjonstilskuddet til lokalavisene, og vi gjør det nå gjennom Stortingets avtale om allmennkringkasting. Vi kommer til å jobbe videre for å sikre mediene bedre rammevilkår, og stein for stein bygger vi framtidens mediepolitikk.

Jeg er svært glad for den avtalen som vi har oppnådd på tvers av partiene. Det snakket som var fra regjeringspartiene da de tiltrådte etter stortingsvalget i 2013, om å vingeklippe NRK eller å fjerne vesentlige deler av NRKs tilbud på nett eller svekke NRKs økonomi, er det helt slutt på. Det banebrytende med det som Stortinget i dag vedtar, er at det er tilnærmet full oppslutning om å ha en offentlig, sterk allmennkringkaster i framtiden, og at vi også ønsker en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor i Bergen. Det er gledelig.

Så har vi store forventninger og krav til statsråden om gjennomføring. Vi fremmer i dag en rekke forslag til vedtak, og vi forventer en rask avklaring fra statsråden. Jeg anerkjenner, og flertallet anerkjenner, at mange av disse spørsmålene er krevende. Det er juridiske utfordringer, økonomiske utfordringer, og de modellene som eventuelt velges, må avklares med ESA. Men vi tror at i det øyeblikk ekspertutvalget for NRK-finansiering legger fram sin utredning, vil det bli klart for mange hvilke modeller man bør se nærmere på, og at det er en forholdsvis enkel oppgave for statsråden å fremme forslag om det. Der har vi god tro på at framdriften holdes, og at vi kan få oss forelagt en sak og kanskje et vedtak i Stortinget i løpet av første halvår neste år.

Det er også flere utfordringer når det gjelder kommersiell allmennkringkasting. Bare for å være tydelig på det: Selv om det er en ambisiøs tidsplan, har vi forventninger om at en midlertidig avtale må på plass umiddelbart, fordi det burde ha vært på plass for lenge siden. Vi utfordret daværende kulturminister Widvey på det da stortingsmeldingen ble lagt fram. Ingen løsning kom da. Vi har utfordret videre gjennom halvåret som har gått, og vi forventer nå at statsråden umiddelbart kommer på banen med en midlertidig avtale. Så er vi klare når statsråden har mulighet til å fremme et initiativ overfor Stortinget, før nyttår, om hvordan man kan sikre kommersiell allmennkringkasting i Bergen for framtiden, og vi er innstilt på gode, konstruktive samtaler i Stortinget for å finne løsninger også på dette viktige området.

Med det tar jeg opp de forslagene vi har fremmet i innstillingen og ser fram til fortsatt konstruktivt arbeid for mediemangfoldet i Norge.

Presidenten: Presidenten antar at de forslag representanten Arild Grande refererer til, er innstillingen, så de er behørig presentert.

Det blir replikkordskifte.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:15:45]: På samme måte som at representanten Grande hadde behov for noen klargjøringer, har jeg det samme behovet. Skissen over utfordringer er veldig godt beskrevet på slutten av innlegget til Grande, både om de økonomiske sidene, de juridiske sidene og også ESA-problematikken, men selv om representanten Grande muntlig var relativt tydelig i sin replikk til meg, er det skriftlige i forslaget noe mer både å forholde seg til og noe mer løst i fisken enn det Grande presenterte i sted.

Så jeg lurer på: Synes representanten Grande det er viktigst at vi har en dato å jobbe etter, eller at vi finner en ordning som er bærekraftig, og som står seg både økonomisk, juridisk og i møte med ESA når det gjelder en framtidig modell for kommersiell allmennkringkasting?

Arild Grande (A) [12:16:42]: Jeg synes ikke at de to utfordringene står i motsetning til hverandre. Jeg synes at det er helt åpenbart at det er en ambisiøs tidsplan, men jeg synes også at det er helt åpenbart at her finnes det løsninger. Et samlet storting uttrykker nå at vi vil ha på plass en midlertidig avtale med en kommersiell allmennkringkasting umiddelbart, og at man ønsker å få seg forelagt en sak om hvordan dette kan håndteres for framtiden – innen utgangen av året. Det er ingen i dette hus som forventer at det skal gi seg utslag i forslag på statsbudsjettet for 2017, men vi ønsker oss forelagt en sak om hvordan dette kan løses, de juridiske implikasjonene det har og hvordan dette kan rammes inn for å unngå at penger som eventuelt skal komme på plass fra dette hus, ikke går til utbytte.

Så det er en lang rekke problemstillinger som skal reises her, men det har vært godt kjent for statsråden lenge at det er en utfordring som presser seg fram, og det tydeliggjør vi gjennom en ambisiøs tidsplan.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:17:47]: Jeg er glad for at representanten Grande er enig i at det er en ambisiøs tidsplan, og jeg har full forvissning om at departementet og regjeringen jobber knallhardt for å få dette på plass, både fordi Stortinget ber om det, og fordi det er et behov for det.

En av de store utfordringene er jo nettopp det representanten Grande var inne på, at man skal sende norske skattebetaleres penger til godt bemidlede eiere i Danmark, noe som vil være en stor utfordring å løse, og også en ny politikk fra Arbeiderpartiets side.

I tillegg er det enda et element som representanten ikke har vært innom, nemlig konkurrentene her hjemme i Norge. Vi ser i Dagens Næringsliv i dag at tilnærmet et samlet Medie-Norge nå ser at dette er en stor utfordring, og til og med strekker noen av de store sentrale aktørene seg så langt at kanskje skal vi alle sammen gå sammen for å søke på en tilsvarende ordning. I innlegget til Grande hørtes det ut som om konklusjonen var at dette skulle til TV 2, så jeg vil be representanten bare klargjøre hvorvidt det er kommersiell allmennkringkaster eller TV 2 vi snakker om.

Arild Grande (A) [12:18:46]: For å ta det første elementet som dreier seg om utbytte: Det er mange her som viser til utbyttepraksisen hittil – det er jo en avtale med staten. Knapphetsgodet da, som var distribusjon – det er ikke lenger et knapphetsgode – var nemlig avtalen med staten, som innebar at man kunne få en kommersiell allmennkringkaster med stor suksess.

Vi vil for framtiden måtte lage en ny løsning som sikrer det samme hensynet, nemlig kommersiell allmennkringkasting og i Bergen. Det kan innebære at man også må finne statlige midler til kjøp av den typen tjenester. Da må det rammes inn på en sånn måte at vi hindrer at slike midler går til utbytte, men at de faktisk går til det formålet de skal. Om det da vil føre til at en lang rekke andre interessenter kommer på banen, som ønsker å bli en kommersiell allmennkringkaster og sende fra Bergen, er det en gledelig utvikling og et gledelig resultat av Stortingets enighet. Og i så fall har vi jo lyktes med det som var ambisjonen, nemlig kommersiell allmennkringkasting i framtiden.

Ib Thomsen (FrP) [12:19:57]: Jeg hørte innlegget til representanten og fortsatt forstår jeg at det er NRK som kan gjøre den store oppgaven innenfor allmennkringkasting. Så hørte jeg også at lisensen er utdatert, noe som har vært en hellig ku for Arbeiderpartiet lenge som den eneste løsningen til å finansiere NRK.

Hva er det som gjør at Arbeiderpartiet har endret syn på dette området over natten? Det ble nevnt «utdatert». Betyr det at man skal finansiere lisensen til NRK fra fargefjernsyn til at man ønsker å beskatte folk som bor i en bolig i Norge, altså etter en finsk modell? Hva er det som gjør at den er mer oppdatert, for å si det sånn, den finske modellen, at man beskatter personer i husstanden, fremfor fargefjernsyn?

Arild Grande (A) [12:20:52]: Hvis det skulle være en utfordring å skifte mening i denne sal, kan jo kanskje replikanten ta et dypdykk både i Fremskrittspartiets program og i diverse medieoppslag fra Fremskrittspartiets representanter de siste årene, og han vil se at det er flere som har justert syn på en del sentrale spørsmål.

Arbeiderpartiet har vært opptatt av å sikre et fortsatt mediemangfold i framtiden. Vi har vært opptatt av ikke nødvendigvis den tekniske løsningen for finansieringen av NRK, men at vi skal ha en ordning hvor fellesskapet eier og finansierer NRK, og at det er en ordning som ivaretar NRKs uavhengighet.

Så ser vi at teknologisk utvikling gjør at dagens ordning med all sannsynlighet blir utdatert innen få år. Da er det Stortingets ansvar å se på hvilke måter vi kan sikre at fellesskapets eiendom også finansieres av fellesskapet i framtiden. Så her har vi ikke skiftet syn, vi har tvert imot ønsket å være i forkant av en utvikling som vi alle sammen ser komme, og det er gledelig at også Fremskrittspartiet har sluttet seg til behovet for en sterk offentlig allmennkringaster i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Ib Thomsen (FrP) [12:22:22]: Hva skal vi med en allmennkringkaster? Hva skal vi med et mediemangfold, og hvordan definerer vi mediemangfold? Er det det at vi bruker 4–5 mrd. offentlige kroner på å finansiere NRK, som ble konstruert for 75 år siden med monopol på radiosendinger? Er mediemangfold at NRK øker antallet tv-kanaler fra tre og oppover, slik de ønsker? Eller er det at NRK også øker antallet radiokanaler utover 14 kanaler som de har i dag? Er det det som er mediemangfold? Er det det som er allmennkringkasting? Der er svaret mitt nei.

Media og mediepolitikken har forandret seg kraftig de siste ti årene, sier mange. Jeg vil si mediepolitikken og media har forandret seg kraftig det siste året. Det skjer så mye fra dag til dag. For et år siden snakket vi om lineær tv, og noen snakket om strømming. I dag snakker ungdommen i hvert fall, som er framtiden, om å strømme hele tiden.

Med det utgangspunktet har utviklingen og reguleringen av institusjonenes Internett-tjeneste vært preget av lite prinsipielle løsninger fra Stortinget. Ikke det at vi har kunnskap til det, men vi kan heller ikke se inn i framtiden, og derfor må vi skape en mediepolitikk som gjør at det blir et spillerom der ute, uten at vi går inn og styrer.

NRK har f.eks. hatt relativt fritt spillerom til å eksperimentere og utvikle seg uten at Stortinget har hatt kunnskap om hva som skjer. Allmennkringkasterens lisensfinansierte nettilbud har altså skjedd på den måten – i konkurranse med private aktører eller også som et supplement til radio og tv, som fungerer veldig bra, sett fra NRKs side, men det gjør at det kan bli vanskelig for nye aktører å hevde seg.

Med en slik mediepolitikk mener jeg det er vanskelig å se den samfunnsmessige verdien av allmennkringkasters mangfoldige Internett-tjenester – altså en utfordring. Hvordan kan disse institusjonene bedre oppfylle sine samfunnsoppdrag på Internett, er det flere som spør seg. Heller enn bare å tenke på nett som et supplement til radio og tv bør allmennkringkasterne utnytte muligheten for nye typer tjenester som kan gi selvstendig bidrag til samfunnsoppdraget. Det er en spennende utfordring som jeg mener denne salen ikke har kunnskap til å utfordre.

Fremskrittspartiet mener det er duket for store endringer for NRKs rolle som allmennkringkaster. De har en dominerende rolle, som jeg har vært inne på, på flere områder. Jeg er ikke så opptatt av selve stortingsmeldingen, men av hva de to utvalgene som er satt ned, kommer med, og ikke minst av de mandatene vi har gitt dem. Det er viktig at vi nå tar oss tid til å se hva som kommer fra dem 1. mars 2017. Ut av mandatene leser jeg store endringer for framtiden for allmennkringkasterne, og det er noe vi bør se på. Dette har flertallet ikke tid til å vente på, et flertall som har spikret en avtale for framtiden uten å vente på ekspertene. Det virker noe forunderlig på meg, ikke minst når vi ser at avtalen som er spikret mellom alle de andre partiene, er veldig dominert av hva som skal skje med NRK, og ikke av hva som skal skje med andre aktører. Det er godt vi har kunnskapsrike politikere som kan se inn i glasskulen, som ikke har tid til å vente. Det er ikke ironisk, men jeg tror vi burde ha satt oss ned og ventet.

Det skjer mye innenfor media. Det skjer mye innenfor tv. Det skjer mye innenfor aviser. Det skjer mye innenfor lineær tv, eller er det på stedet hvil? Ikke minst skjer det mye innenfor strømming.

Da regjeringen la fram kringkastingsmeldingen, lanserte den at den skulle sette ned et utvalg for å gjennomgå finansieringen av NRK, og at den ville få en offentlig utredning om mediemangfoldet, som jeg har vært inne på. Begge de to utvalgene vil ha betydning for norsk mediepolitikk. Hvordan NRK finansieres, har mye å si for konkurransesituasjonen mot de kommersielle. Hvilke konsekvenser har det? Jeg er spent på hvilke alternativer til lisens utvalget vil legge fram. Ny skatt er jo lansert i denne avtalen, som er inngått mellom alle de andre partiene. Der ønsker man nå å gå bort fra fargefjernsynsfinansiering til å beskatte folk som bor i en husstand – en finsk modell, en personavgift.

En bred offentlig utredning av mediemangfoldet vil også få konsekvenser for dagens NRK. Nå kunne vi fått en grundig debatt om vi hadde hatt tid og mulighet til å vente på utvalgene, men det gjør vi altså ikke, og vi begrenser vår egen mulighet.

Fremskrittspartiet er ikke overbevist om at NRK er den eneste som kan drive med allmennkringkasting. Mange var skeptisk da TV 2 fikk sende fra OL. Hvem kunne vel lage gode OL-sendinger utenom NRK? Faktisk kunne TV 2 det, selv med reklame. Alle så at det hadde en positiv virkning, og at også andre kunne løse oppgaven. Det går an å løfte blikket og se framover. Eller at TV 2 er den eneste som kan sende nyheter fra Bergen – hvorfor låser vi oss til det? En stor statlig aktør har vi sett at påvirker de øvrige medienes – muligens også de kommersielle aktørenes – mulighet til å vise seg fram.

For Fremskrittspartiet er det samlede medietilbudet til befolkningen viktigere enn at dagens NRK vernes som statskringkasting. Det er faktisk mangfoldet ut til innbyggerne som er viktig. Jeg er glad for at regjeringen strammer inn NRKs mulighet til å drive kommersiell aktivitet, og at man også ser på den effektiviseringen som det er mulig å gjøre i NRK.

Arbeiderpartiet er villig til å se på lisensen, og de sier at den er utdatert. Jeg er glad for at man setter den ned, men man har også mulighet til å gå lenger. Jeg skjønner at dette er en tapt sak for Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har sagt tydelig at vi ønsker å fjerne lisensen; vi ønsker nye måter å finansiere allmennkringkastingen på. Der har flertallet nå konkludert med at finsk modell er den beste, slik jeg kan lese avtalen.

Flertallet har også garantert for inntekten til NRK. Flertallet, som består av Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, SV, Miljøpartiet De Grønne, Høyre og Arbeiderpartiet, har sagt at hvert fjerde år vil de se på hvordan man skal løse finansieringen for NRK; man skal ha forutsigbarhet for fire år. Det skal kompenseres for pris- og lønnsvekst, altså en garanti, noe de ikke garanterer for noen andre allmennkringkastere, og det synes jeg er merkelig. Det er det å se inn i glasskulen. Det er ikke noen tvil om at TV 2 er og har vært en kvalitet i Medie-Norge, i TV-Norge, og har vært et tilskudd til den medieutviklingen vi har i dag, sammen med mange andre private aktører som er finansiert av reklame.

Hvorfor er ikke Fremskrittspartiet med i avtalen som er skrevet under? Det er fordi vi vil vente på arbeidet til de nedsatte utvalgene som skal se på mediemangfoldet. Vi vil vente og se på hvordan man ønsker å finansiere alle allmennkringkastere, ikke bare NRK, og garantere de løsningene framover. Vi vil lytte til ekspertene når det gjelder hvordan vi skal løse dette.

Vi er selvfølgelig med på åtte av tolv forslag til vedtak i saken, men vi vil ikke binde oss. Vi ønsker ikke å binde oss for tidlig. Vi ønsker å se hva ekspertene kommer med. Vi har tid til å vente til 1. mars 2017 for å vurdere dette.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) [12:32:31]: Representanten Thomsen konfronterte representanten Grande i replikkordskiftet og hevdet at Arbeiderpartiet har justert kurs. Og her snakker en ekspert, for når det kommer til ikke bare å justere kurs, men å foreta helomvendinger – ja, sågar løpe fra valgløfter – så er Fremskrittspartiet selve ekspertene. Det manglet ikke på løfter fra Fremskrittspartiet om hva en ny mediepolitikk skulle bringe med seg dersom partiet kom i regjering – ikke bare skulle lisensen vekk; NRK skulle delprivatiseres, det skulle sendes reklame på NRK, og representanten Thomsen har tidligere sagt at KORK bør legges ned.

Det er heldigvis langt mellom Fremskrittspartiets valgløfter og den mediepolitikken partiet fører sammen med Høyre i regjering. Det er heldigvis ikke et eneste spor av gjennomslag for Fremskrittspartiet. Hva synes egentlig representanten Thomsen om Fremskrittspartiets gjennomslag for sine valgløfter nå som de sitter i regjering?

Ib Thomsen (FrP) [12:33:34]: Jeg var vel litt innom i innlegget mitt hva jeg synes om avtalen som er skrevet under, mellom alle de andre partiene, og da refererte jeg til at vi i hvert fall bør vente og se på ekspertutvalgets svar når det gjelder finansiering. Kanskje de kan komme med gode løsninger, uten at vi skal spikre det her i dag. Det kan hende at mediemangfoldsutvalget som er satt ned, også kan komme med gode løsninger for helheten innen allmennkringkastingen.

Så har ikke vi det klare synet, det å kunne se inn i en glasskule og vite hva som skjer, som jeg har inntrykk av at Arbeiderpartiet kan, når det gjelder mediepolitikken framover. Så hvorfor da ikke lytte til eksperter i stedet for å ta dette opp på gruppemøtet i Arbeiderpartiet? Det kan hende det sitter noe kunnskap der, men det å vente på ekspertene er vår politikk nå.

Anette Trettebergstuen (A) [12:34:37]: Jeg lurer fortsatt på om det er slik at representantene fra Fremskrittspartiet har hatt glede og nytte av den voksenopplæringen som gis når man nå endelig sitter i regjering, og har innsett at tidligere politikk på området har vært et feilsteg, eller om representanten Thomsen fortsatt mener at lisensen skal fjernes, at NRK skal delprivatiseres, at det skal formidles reklame på NRK, og at KORK skal legges ned.

Presidenten: Representanten Ibsen får ordet.

Ib Thomsen (FrP) [12:35:09]: Politikken til Fremskrittspartiet står fortsatt fast. Når alle partier på Stortinget har inngått en avtale om at NRK skal finansieres etter finsk modell – for den sier jo det ganske tydelig – og at NRK skal være garantert en inntekt for framtiden, når flertallet sier det, så innser jeg at det slaget er tapt i Stortinget. Men jeg mener det er kortsiktig å være så bastant mens man venter på noen utvalgs innstillinger til Stortinget, spesielt når det altså er eksperter på området som sitter der.

Så ja, dette er en tapt sak for Fremskrittspartiet. Politikken endres ikke. Jeg ser at Arbeiderpartiet har endret politikken på lisens og vil nå i hvert fall vurdere den, og det synes jeg er positivt. Så jeg har en liten seier, for dette har vi jo faktisk mast på Arbeiderpartiet om i 40 år, om i hvert fall å vurdere lisensen, men det har vi ikke fått noe gjennomslag for – før vi satt i regjering.

Anette Trettebergstuen (A) [12:36:12]: Høsten 2013 var ifølge Fremskrittspartiet det siste året velgerne skulle betale lisens, og vi fikk alle en ny giro for kort tid siden – heldigvis, vil jeg si, for Arbeiderpartiet mener at det er fellesskapet som skal finansiere NRK. Det er liten tvil om at mange stemte på Fremskrittspartiet fordi de ble lovet at lisensen skulle fjernes. De ble helt klart lurt.

Da kulturminister Widvey varslet denne stortingsmeldingen som vi behandler her i dag, og en gjennomgang av mediemangfoldet, var representanten Thomsen raskt ute og sa bl.a. at NRK må lage mindre underholdning på fjernsynet framover, altså konkurrere mindre med de kommersielle. Kan representanten nevne et eksempel på et program på NRK som går for langt i å underholde det norske folk, og som derfor bør tas av skjermen?

Ib Thomsen (FrP) [12:37:00]: Jeg tror du refererer feil. Jeg tror det sto «mindre morsom», at Thomsen mente at NRK skulle være mindre morsom, for å være helt nøyaktig.

Det var ikke det jeg sa. Jeg sa følgende, at det er ikke sikkert at NRK skal være gode på alt. Og det mener jeg fortsatt, for vi ser at TV 2 faktisk var gode på å lage OL-sendinger, vi ser at andre korps kan spille godt, i tillegg til KORK, vi ser at andre kan gi gode produksjoner når det gjelder serier, også i Norge. Det var det jeg sa. Det er ikke sikkert at NRK skal være gode på 14 radiokanaler, eller på 3 tv-kanaler. Det mener jeg fortsatt. Mindre underholdende? Nei, jeg synes gullrekka kanskje er noe av det beste vi ser på tv, så jeg vil fortsette med det.

Bård Vegar Solhjell (SV) [12:38:03]: KORK er ikkje eit korps.

For å vere diplomatisk: Eg opplever nok dette innlegget litt forvirrande – eg vil kanskje seie dobbelt forvirrande – for parolen om at no må vi setje oss ned og vente og sjå, framstår veldig merkeleg. For det første har no Framstegspartiet i tiår etter tiår vore heilt mot NRK. Og så, når det begynner å verte litt behov for ein del endringar etter mange år med stabilitet, då vil Framstegspartiet setje seg ned og vente og sjå. Det andre er: Representanten beskreiv sjølv i sitt innlegg ei rekkje av dei endringane som nettopp skjer no, og som eg trur vi opplever rundt oss, som gjer at det er behov for å gjere endringar i lisensen. Men å møte endringar rundt seg med å setje seg ned og vente og sjå er iallfall ein uvanleg strategi. Så er det på alvor no at Framstegspartiets viktigaste mediepolitiske parole er å setje seg ned og vente og sjå?

Ib Thomsen (FrP) [12:39:04]: For også å være diplomatisk: Jeg vil jo tro at de ekspertutvalgene som er satt ned, ikke bare skal se på finansieringen av NRK, men faktisk finansieringen av all allmennkringkasting. Og for å være ekstra diplomatisk forventer jeg at ekspertutvalget og mediemangfoldsutvalget også skal se på hele Medie-Norge og hele tv-dekningen og alle kringkastere under ett. Så det er ikke bare et NRK-spørsmål. Jeg er glad for at vi nå har satt ned disse utvalgene, og at vi ikke bare har fokus på NRK, men faktisk også kan se helheten og ikke minst høre på ekspertene, som jeg var innom i innlegget mitt – det å vite hva det er som skjer i framtiden, og hvem det er som har ekspertisen på det. Jeg vet at representanten syntes at DAB var en veldig god løsning for å sende radiosignaler rundt omkring i landet, men Norge er fortsatt det eneste landet i verden som har valgt den løsningen. Men den kompetansen har sikkert representanten!

Bård Vegar Solhjell (SV) [12:40:13]: Vi skal jo avvente ekspertutvalet før vi går vidare. Men det som er gjort no, er at det er lagt eit løp og ein plan for å gå raskt vidare etter ekspertutvalet og for å kome vidare med kommersiell allmennkringkasting, fordi begge er spørsmål som det hastar med å løyse.

Men dersom eg får spørje om ein ting til som eg opplever litt forvirrande: Eg har merka meg at Framstegspartiet no igjen oppsummerer det som ein siger at lisensen no skal verte vurdert, og at det vert opna for ein lisens som skal betalast av alle, ikkje berre av dei som har tv. Kunne representanten Thomsen forklare meg på kva måte det vil vere ein siger for Framstegspartiet dersom det går frå at dei som har tv, betaler lisens til at alle betaler lisens. Er det det som har vore målsetjinga?

Ib Thomsen (FrP) [12:41:14]: Det er ikke noen tvil om at avtalen som er skrevet mellom alle partiene på Stortinget minus Fremskrittspartiet, viser ikke bare hvordan man løpende ønsker dette, men det er klare føringer overfor de utvalgene som er nedsatt, på hvordan man ønsker løsningen, når man har vært så detaljert at man har vist til finsk modell. Men det er klart at når finansieringen av allmennkringkastere er et tema, ønsker vi å løfte det ut fra NRK, da jeg forstår at mange mener at det er kun NRK som skal finansieres over skatteseddelen eller lisensbetaling. Vi ønsker å få en total vurdering av det. Når man mener at finansieringen av NRK er utdatert, som man sier, fordi man i dag har fargefjernsyn, og ønsker å løfte det opp til personbeskatning i husstandene, ser ikke jeg det som nytenkende å «look to Finland» på det området, men ser at vi faktisk finner en annen løsning som gjør at vi kan finansiere flere allmennkringkastere som også kan gjøre en god jobb. Og da refererte jeg også til TV 2 i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:42:45]: I forkant av meldingen var det kastet opp en del baller som gjorde at vi var spent på hvordan innholdet i allmennkringkastingsmeldingen ville bli. Det var ikke bare KORK man diskuterte, eller om NRK skulle bli litt kjedeligere, det var vel også yr.no som var tema. Men jeg må jo si at da meldingen ble lagt fram, var heldigvis fokuset et litt annet. Det var mange som senket skuldrene og ga sin tilslutning til meldingen på veldig mange områder, noe Kristelig Folkeparti også gjorde og var veldig glad for.

For Kristelig Folkeparti har det å sikre en framtidsrettet og forutsigbar finansiering av NRK vært viktig, men også det grepet som har blitt tatt for at vi fortsatt skal ha en kommersiell allmennkringkaster med base i Bergen, har vært viktig. Vi har sett hvordan konkurransen mellom en kommersiell allmennkringkaster og NRK har gjort ikke minst nyhetsformidlingen i NRK mye bedre, det har gjort den kommersielle allmennkringkasteren bedre, og ikke minst har vi som nyhetskonsumenter fått et enda bedre tilbud. Derfor har det vært viktig for Kristelig Folkeparti at vi også sikrer den kommersielle allmennkringkastingen i tiden framover.

På mediefronten skjer det mye, og det skjer fort, som det har blitt påpekt. Stortinget har allerede tatt et grep ved å få til en null-null-moms. Det har vært viktig. Vi har unngått de store kuttene når det gjelder produksjonsstøtten. Men jeg tror det kommer til å være behov for flere grep også i framtiden, og den brede avtalen som vi har fått til her, er på mange måter et svar på det.

Så er jeg også veldig glad for, og det har jeg lyst til å si som representant for et distriktsparti, at vi har vært så tydelige i enigheten rundt NRKs distriktsprofil. Den føler jeg er godt ivaretatt i denne avtalen.

Vi trenger et sterkt og nyskapende NRK – et NRK som tilbyr felles innsikt og opplevelser, og som binder Norge sammen, og et NRK som samtidig tilbyr et vell av spesialiserte tilbud som det kanskje ikke er rom for i andre medier. For Kristelig Folkeparti er målet å legge det politiske grunnlaget for at NRK fortsatt kan være det inn i en ny tid.

Det er viktig for mediepolitikken at vi ivaretar både sterke avisredaksjoner og et sterkt NRK i møte med den internasjonale konkurransen på fjernsyn, på nett og ikke minst på sosiale medier. Men med den sterke posisjonen som NRK har, er jeg veldig glad for at meldingen og også flertallet på Stortinget er tydelig på at NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet. For NRK må, og skal, balansere sitt konkurranseforhold til andre medier. Og her forventer vi selvsagt at regjeringen følger opp og fortløpende vurderer hvordan NRK arbeider med å styrke mediemangfoldet.

Vi har vært innom NRK-plakaten. Vi ønsker, i likhet med meldingen, en mer overordnet NRK-plakat, ikke så detaljert som det den har vært nå. Men vi har allikevel vært tydelige på – i en ny NRK-plakat – at dagens adgang til reklame på nett bør fjernes, at viktigheten av å ivareta allmennkringkasteroppdraget på nett bør utdypes og presiseres, at et krav om tilstedeværelse i alle fylker bør inkluderes, og at et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfold bør understrekes.

Når det gjelder finansieringen av allmennkringkastingen, er det helt klart at lisensen, slik den er i dag, muligens vil kunne gi NRK en forutsigbar finansiering i en tid framover, men fordi ting skjer så fort i mediehverdagen, dvs. den hverdagen NRK opplever, er det ikke sikkert den måten vi finansierer NRK på i dag, er bærende på sikt. Derfor er det nettopp viktig at vi kan se litt inn i glasskulen og vurdere andre måter å finansiere det på, og vi har lagt et løp for det i den brede enigheten som har kommet fram. Vi er også tydelige på behovet for at vi viderefører en avtale med en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen, og vi ber regjeringen ved utgangen av 2016 komme med et forslag til hvordan vi skal få dette til.

Det er synd at man bare har fem minutter til rådighet, men vi får bare sørge for at vi vokser som parti, så skal vi ta det igjen ved en senere anledning.

Presidenten: Det er bra!

Det åpnes for replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [12:48:05]: Jeg vil bare si at innlegget kanskje ikke var så langt, men det var godt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) (fra salen): Det synes jeg selv også! (Munterhet i salen.)

Ib Thomsen (FrP) [12:48:12]: I avtalen dere har gjort med de andre partiene, har dere garantert finansieringen av NRK over fire år – en langsiktig garanti. Man har også sagt det skal være pris- og lønnsvekst, at man fanger opp det, som er en måte å garantere en inntekt framover på.

Hvorfor nevnte ikke representanten andre allmennkringkastere som han ønsker den samme garanti for og ønsker å likestille med NRK? Spørsmålet mitt er: Kan TV 2 forvente samme garanti, at de får forutsigbarhet, ved å sende fra Bergen over fire år og får garanti for pris- og lønnsvekst som fanger opp det?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:49:01]: Ja, å ha en forutsigbar finansiering av NRK, det tror jeg er viktig, ikke bare for NRK, men for meg som lisensbetaler. Å ha en finansering og se litt over en fireårsperiode, det tror jeg er godt for alle parter.

Det vi sier når det gjelder kommersiell allmennkringkaster, er at vi ber regjeringen om å ta et initiativ til å sikre en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen utgangen av 2016. Så må regjeringen komme tilbake igjen for å vise på hvilken måte man skal ivareta dette, og også da kompensere for de utgifter man har for bl.a. nyhetsformidling. Det er oppgaven regjeringen har fått. Jeg forventer at den avtalen og de avtalepunktene og forslagspunktene blir fulgt opp av regjeringen.

Ib Thomsen (FrP) [12:49:52]: Jeg har lest hva som står i avtalen, og representanten refererer riktignok fra det, men det kommer ikke tydelig fram at man ønsker å garantere dette med inntekt på samme måte som man gjør overfor NRK. Det må jo være vel så viktig for Bekkevold, at man garanterer konkurranse innenfor allmennkringkastingen – innenfor mediemangfoldet – som kan konkurrere med NRK. Akkurat det man gjør, er å peke på NRK som den eneste. Hva skiller dette? Dette er litt uklart for meg. Hvilke vurderinger gjør Kristelig Folkeparti på dette området når det gjelder denne skjevfordelingen eller skjevvurderingen, som det kanskje er?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:50:42]: Vi ber regjeringen om å komme med et forslag til hvordan man kan kompensere TV 2 eller den kommersielle allmennkringkasteren for pålegget de har om å sende nyheter. At det blir konkurranse innenfor dette området, er kjempebra. Det er veldig flott. Vi peker på Bergen som produksjonssted. Ellers snakker vi om kommersiell allmennkringkaster. Da blir det konkurranse på dette, og da synes jeg vi har oppnådd veldig mye.

Vi ber regjeringen om å komme tilbake igjen med en modell for å få dette til. Så vil jeg understreke at jeg ikke har forventninger om at regjeringen skal kunne levere dette allerede i 2017, men at de forholder seg til avtalepunktet om å komme til Stortinget innen 2016 med et forslag til modell og forslag til hvordan vi skal løse dette i framtiden.

Arild Grande (A) [12:51:44]: Bare en mulighet til presisering da tiden ikke strakk til for Bekkevold da han holdt sitt innlegg. Det dreier seg om den etter hvert berømte kronikken til kulturministeren i Bergens Tidende, hvor det hevdes at flertallet i komiteen, det betyr Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, er av den oppfatningen at statsråden bør vente på mediemangfoldsutvalget før man konkluderer i spørsmålet om kommersiell allmennkringkasting. Er det riktig oppfattet, at Kristelig Folkeparti har den holdningen, eller vil Bekkevold bidra til at den mulige misforståelsen blir ryddet opp i?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:52:26]: Ja, det vil jeg gjerne. For det er en misforståelse hvis Kristelig Folkeparti har vært med i en merknad der det gis inntrykk av at dette er noe regjeringen bare kan utsette, også til etter at mediemangfoldsutvalget har kommet med sin innstilling i mars 2017.

Vi står på avtalen. Vi står på avtalepunktet der vi ber regjeringen komme til Stortinget innen utgangen av 2016 med forslag til hvordan de skal løse dette. Det må ikke være tvil om hva Kristelig Folkeparti har ment i denne saken, ei heller etter denne debatten.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:53:12]: Det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Det kan være vanskelig å skille mellom TV 2 og kommersiell allmennkringkasting, også for representanten Bekkevold.

Jeg har lyst til å komme til punkt nr. 6, at regjeringen skal ta initiativ til å komme tilbake til Stortinget med hvordan man skal kunne sikre kommersiell allmennkringkasting i fremtiden, og at den skal komme innen 2016.

Deler Bekkevold representanten Grandes virkelighetsbeskrivelse av de juridiske implikasjonene, de økonomiske implikasjonene, avklaringene rundt ESA osv. og ser at det er viktig at tingene skjer i rekkefølge, og at vi får alle disse tingene på plass, slik at vi ikke vedtar noe hals over hode og får det i retur kanskje et halvår etterpå?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:54:02]: Vi er opptatt av at dette som regjeringen skal komme til Stortinget med, skal være vanntett, ikke minst når det gjelder ESA og konkurransereglene. Vi tror allikevel at den tidsrammen vi har satt, skal være mulig å overholde for regjeringen, men jeg har lyst til å understreke at jeg ikke har forventninger til at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2017 skal ha funnet en løsning på dette. Skulle de mot formodning allikevel ha funnet en løsning og kommer til Stortinget med en løsning i budsjettet, så kan ikke jeg love at Kristelig Folkeparti kommer til å være imot det – men jeg har ingen forventninger om det.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:55:01]: Det engelske begrepet for allmennkringkasting, «public service broadcasting», beskriver presist sjølve samfunnsoppdraget, nemlig det å sørve allmenheten med informasjon og underholdning via etermedier. Allmennkringkastingens rolle er fundert ut ifra et demokratiperspektiv der det å opplyse og informere befolkninga er det grunnleggende.

Et mangfold av uavhengige og frie medier er en forutsetning for en demokratisk styringsform og for utviklinga av et levende folkestyre. I mange år har kringkastingsmediet, både radio og fjernsyn, spilt en nøkkelrolle for meningsdannelsesprosessene i samfunnet. Senterpartiet er derfor glad for at Stortinget med dette har samlet seg om et forlik som definerer målsettinger og sikrer forutsigbare rammevilkår for allmenkringkasterne i årene som kommer.

Det overordnet viktige for Senterpartiet har vært å sikre et fortsatt sterkt allmennkringkastingstilbud i Norge, med klare programforpliktelser overfor brede og smale grupper og med tilstedeværelse i hele landet.

NRKs rolle og rammebetingelser er naturlig en sentral del av allmennkringkastingspolitikken, for sjøl om vi har fått et økt tilfang av nye kanaler, har ikke dette redusert betydningen av NRKs rolle som allmennkringkaster. Ei heller gir nye kanaltilbud i seg sjøl noen garanti for et økt mediemangfold. Fortsatt vil det være et sterkt behov for en troverdig og ikke-sponset kilde til informasjon og underholdning på norsk med grunnlag i norsk kultur og tradisjon.

Jeg må i den forbindelse få gi uttrykk for at regjeringa har valgt en unødvendig komplisert prosess. Først ble det fremmet en stortingsmelding der viktige spørsmål ikke ble besvart. Så ble det nedsatt hele to utvalg for å utrede alternative modeller for offentlig finansiering av NRK og økonomiske virkemidler for å sikre mediemangfold. Dette har gjort prosessen noe bakvendt, og det har gjort det nødvendig i forliket å legge klare føringer og en raskere tidsplan enn det regjeringa la opp til.

Uten å gå i detalj på alle deler av forliket vil jeg kort trekke fram to punkter med stor betydning:

Dersom NRK fortsatt skal spille en viktig rolle i det norske medielandsskapet, kan ikke NRKs redaksjonelle virksomhet begrenses til såkalt smale og kommersielt lite interessante konsepter eller redusert tilstedeværelse på Internett. Da vil NRK risikere å falle ut av manges medievaner og med det miste sin relevans. Senterpartiet er derfor fornøyd med at det i meldinga, og forsterket gjennom forliket, er slått fast at NRK sjølsagt må kunne være til stede på alle medieplattformer, og at NRK må ha full frihet til løpende å ta i bruk de plattformer som de ønsker.

Senterpartiet har i de siste tre budsjettdebattene kritisert regjeringa for å vingeklippe NRK økonomisk ved ikke å pris- og lønnsjustere lisensen fullt ut. Konsekvensen av regjeringas politikk har dessverre vært at distriktsdivisjonen har blitt redusert. Gitt NRKs allmennkringkastingsoppdrag kan det ikke være slik at distriktskontorene fortsatt skal være salderingsposten. For Senterpartiet har det derfor vært viktig at forliket, i tillegg til å legge føringer for en forutsigbar og framtidsrettet finansiering av NRK, også slår entydig fast at en ny NRK-plakat skal inneholde krav om tilstedeværelse i alle fylker. Nye effektiviseringskrav må ikke komme i konflikt med dette.

Det er bred enighet, både politisk og i opinionen, om at dagens lisensmodell er utdatert. Med det sagt: Det er samtidig stor oppslutning om at NRK fortsatt skal være offentlig finansiert og fri for reklame. Senterpartiet er derfor tilfreds med at forliket så klart slår fast at NRKs behov for en forutsigbar økonomi må ivaretas, og at en ny finansieringsmodell skal sikre NRK offentlige inntekter til videre utvikling, med en sterk regional forankring.

Etter avviklinga av kringkastingsmonopolet på 1980-tallet, har vi i Norge hatt to allmennkringkastere på fjernsyn. Det har vært en positiv konkurranse for NRK og en berikelse for mediemangfoldet. Senterpartiet tar på alvor de signalene som er kommet om at det ikke er økonomisk grunnlag for å drive kommersiell allmennkringkasting på fjernsyn med dagens rammebetingelser. Dette setter særlig konkurransen innen nyhetsdekningen under press. Det er tvingende nødvendig at regjeringa raskt kommer fram til en modell der det fortsatt er økonomisk interessant å produsere nyheter utenfor Oslo, og jeg er glad for at vi i forliket har kommet til enighet om at dette må prioriteres. Senterpartiet er i så måte åpen for å vurdere økonomisk kompensasjon for selve allmennkringkastingsoppdraget, der nyhetsproduksjonen er det sentrale.

Gunhild Berge Stang (V) [13:00:07]: Eg vil på vegner av Venstre takke dei andre partia, både i og utanfor komiteen, for samarbeidet som enda opp i det fleirtalsforliket vi i dag diskuterer. Venstre sitt utgangspunkt som eit liberalt kunnskapsparti har vore at vi vil bevare NRK som ein sterk og reklamefri allmennkringkastar, med særleg ansvar for folkeopplysning og spreiing av kunnskap og kultur til alle, og at NRK er ein hovudaktør. Så har det vore viktig for Venstre at Stortinget skal gje tydeleg beskjed til regjeringa om at vi òg må sikre ein kommersiell allmennkringkastar utanfor Oslo som eit alternativ til NRK, og at NRK skal ha eit sjølvstendig ansvar for norsk mediemangfald.

Ein møter av og til argumentet om at NRK er i ferd med å bli utdatert. Det er det ikkje. Eg er blant dei småbarnsforeldra som er lykkeleg for at NRK Super tilbyr eit fengjande høgkvalitetsinnhald, og ikkje minst eit barnefagleg sterkt innhald, som faktisk er eit føretrekt alternativ til Netflix og Disney Channel. Eg må også gje skryt for at NRK Super er den kanalen som best oppfyller krava om nynorskdel. For mine barn er det viktig for språk- og identitetskjensle.

Sjølv om NRK ikkje er utdatert, er det openbert at delar av NRK er i ferd med å bli det. NRK-lisensen er det fremste eksemplet. Lisensen er gamaldags og utdatert som finansieringsmodell så lenge han er knytt til fjernsynsapparatet, og Venstre er glad for at Stortinget i dag peikar på meir framtidsretta modellar. Det er ikkje første gong vi har akkurat den diskusjonen i dette huset. Då Venstre fremja forslag om andre og meir tidsriktige måtar å finansiere ein allmennkringkastar på i mars 2007, var det berre Venstre og Framstegspartiet som stemte for. Forslaget fekk Venstre og Høgre sine stemmer i 2009, og Kristeleg Folkeparti kom til i 2012. Eg konstaterer at det har vore ein kranglete veg, men at det no er eit breitt fleirtal som innser at lisensen må gjennom ei endring.

Stortinget slår i dag fast at finansieringa av NRK skal sikre at NRK er uavhengig, og at ho skal vere ubyråkratisk og meir sosialt rettferdig enn dagens NRK-lisens. Det betyr at ordinær finansiering over statsbudsjettet er uaktuelt, og at lisensmodellen må bytast ut. Vi finn knapt ein modell som er meir byråkratisk, og det er også grunn til å peike på at ei avgift per hushald er djupt usosialt og eigentleg ganske 1950-tals. Bruken av både TV-apparat og NRK er i sterk endring.

Venstre er difor glad for at Stortinget er med oss på særleg å peike på ein modell der allmennkringkastinga blir finansiert over skattesetelen, men på ein måte som er i armlengdes avstand til politiske styresmakter, salderingspostar og skiftande fleirtal. Finland har ein slik modell i dag, og eg er overtydd om at dette også er ein god modell for Noreg. På Venstre sitt initiativ ber stortingsfleirtalet også om at Mediemangfaldsutvalet vurderer om ein slik finsk modell kan brukast til å finansiere andre delar av eit vitalt demokrati og ei mangfaldig offentlegheit. Det kan vere allmennkringkastingsoppdrag på radio og medieordningar som i dag blir finansierte over statsbudsjettet, som pressestøtte, støtte til lokalkringkasting, samiske aviser osv.

Eg registrerer diskusjonen om forliksteksten om avtale og finansiering av kommersiell allmennkringkastar og korleis det skal tolkast. Eg vil gjerne vere heilt tydeleg på dette. Venstre legg til grunn at oppdraget til regjeringa er å sikre at vi framleis har ein kommersiell allmennkringkastar med daglege nyheitssendingar og hovudkontor utanfor Oslo, også etter 1. januar 2016. Så ber vi regjeringa utgreie ein modell der ein kommersiell allmennkringkastar får kompensert for delar av meirkostnadane som det inneber å ha ein allmennkringkastarkonsesjon. Denne utgreiinga bør på plass snarast råd og må ikkje nødvendigvis gjerast av Mediemangfaldsutvalet. Utgreiinga frå Mediemangfaldsutvalet må sjåast i forlenging av meldinga, slik fleirtalet også slår fast, og Stortinget bør kunne diskutere ulike modellar når ho ligg føre. Men inneverande konsesjonsavtale med TV 2 hadde i utgangspunktet ei varigheit på berre fem år. Det er naturleg at ein ny avtale varer til permanente løysingar er på plass, etter at Mediemangfaldsutvalet har greidd ut om ein heilskapleg mediefinansiering, og det kan ta tid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [13:04:55]: Takk for et godt innlegg fra Venstres representant.

Jeg vil bare ha en klargjøring, som også Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti for så vidt har vært inne på i sine innlegg og i replikkvekslingene: Når regjeringen, etter å ha jobbet så raskt den kan, kommer tilbake igjen med en modell for fremtidig kommersiell allmennkringkasting – vi ser frem til det – er også Venstre med på at dette verken er praktisk mulig eller skal ha noen budsjettkonsekvens for 2017?

Gunhild Berge Stang (V) [13:05:28]: Venstre forventar ikkje at regjeringa skal leggje inn kompensasjon til kommersiell allmennkringkastar i forslaget til statsbudsjett for 2017, altså i denne stortingsperioden. Og det trur eg heller ikkje dei som søkjer om konsesjon, vil forvente etter denne dagen. Men det kan tenkjast at ein bør ha ei opning for at denne typen kompensasjon for tenester som Stortinget og staten ønskjer at ein kringkastar skal levere, skal kome inn seinare i konsesjonsperioden. Derfor understrekar eg at utgreiinga bør kome på plass snarast råd, og det er viktig her at det blir sikra ein kommersiell allmennkringkastar med daglege nyheitssendingar og hovudkontor utanfor Oslo, altså i Bergen, slik forliket slår fast, også frå nyttår.

Arild Grande (A) [13:06:21]: Bare for å rydde all tvil av veien også når det gjelder Venstres posisjon, for her er detaljene ganske viktige: I avtalen er partiene enige om at først skal man ha på plass en midlertidig avtale for kommersiell allmennkringkasting i Bergen – det skal komme på plass umiddelbart – så at det skal fremmes et initiativ fra regjeringen innen nyttår om hvordan dette skal sikres for framtiden, og så er sporet med Mediemangfoldsutvalget å se på helheten i landskapet for f.eks. allmennkringkastingstilbud på radio, nye former for mediestøtte osv.

Jeg vil bare høre et klart og tydelig ja fra Venstre på at dette er slik vi oppfatter avtalen, alle sammen, sånn at det ikke stilles spørsmål ved om vi har justeringer på det.

Gunhild Berge Stang (V) [13:07:12]: Det er slik Venstre også oppfattar det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:07:34]: Lat meg begynne med å takke saksordføraren, som i si tid tok initiativ til dei samtalane som etter kvart, via nokre rundar, leia til det breie forliket, og takke alle partia i komiteen for at de tok det etter mitt syn kloke valet at vi gjorde det til samtalar mellom alle partia, som gjer at dette her no er vorte eit tilnærma tverrpolitisk forlik.

Kva er det som gjer at Noreg er eit land med høg tillit og veldig sterke fellesskap? Mange ting – små forskjellar, verdiskaping og velferdsstat, men det er òg ting som felles språk, felles referansar og opplevingar, felles kunnskapsgrunnlag, altså at vi ikkje får kunnskapen vår frå totalt forskjellige kjelder, men kan verte einige om ein del ting om verkelegheita. Allmennkringkastartanken er ein svært sentral del av det, i Noreg og i ein del andre land som har fått til dette.

Sterke fellesskap, som allmennkringkastaren er med på å gje, må balanserast med mangfald viss det ikkje skal verte totalitært. Vi har eit mangfald av idear, interesser og smak. Difor har NRK etter kvart vorte supplert med andre tilbydarar. Men mangfald er ikkje berre ulike tilbydarar, det er òg ulikt innhald, og difor er allmennkringkastartanken både det breie og alle moglege sære ting, som gjer at ein kan finne sin interesse: bråkete musikk, fjernsynsteater, B-film, filosofi og jazz – ja, til og med i same program. Kjerneideen i allmennkringkastarmodellen er altså det allmenne og store, folkeopplysninga, om ein vil, og det smale. Det store gjev tryggleik til å prøve ut mange av dei sære tinga. Lat meg ta eit eksempel: Kunne ein tenkje seg at nokon kommersiell aktør ville satse på noko så sært som Bergensbanen minutt for minutt? Det konseptet har vist seg å vere ein gigantisk kommersiell suksess, men tryggleik til å ta noko som høyrest smalt og lite ut, og prøve det ut i eit mindre format og så gjere det stort, er ein del av det særleg NRK, som allmennkringkastar, har tilbydd oss.

Eg begynner på denne måten fordi bakteppet for den ganske gode meldinga som kom, og det endå betre forliket nå, er år med nokre gonger ganske sterke angrep på dette, som fleire talarar òg har vore inne på – frå begge regjeringsparti. Framstegspartiet har hatt det over tid, med sin idé om at vi skal ha eit privatisert og reklamefinansiert NRK, som ville gjeve eit NRK som er meir likt kommersielle, men dei siste åra først og fremst med eit anna tankegods, nemleg eit NRK som skal vere meir som ein restemiddag, der NRK skal dekkje det som andre i marknaden ikkje kan. Angrepa har vore ganske konkrete dei siste åra: Ein skal avgrense på plattform, fjerne tenester, det var eit kutt i budsjetta, og det har òg vore usikkerheit om den kommersielle allmennkringkastaren, nå dei siste åra TV2, som har vorte ein veldig viktig del av det samla allmennkringkastartilbodet. Eg meiner at det aller viktigaste med forliket og det som i dag vert vedteke, er at all tvil om den breie oppslutninga om den norske allmennkringkastarmodellen er feia til side, og at det er eit usedvanleg breitt fleirtal i Stortinget som står bak han.

Men det er behov for å ta den folkeopplysingstanken som ligg i det, inn i ei ny tid og fornye han på viktige område. Der sett forliket i gang nokre viktige prosessar, utan at det er løyst. Eg skal nemne dei to viktigaste. Punkt ein er ny lisens, som er nødvendig. Eg har tre barn mellom seks og ti år. Vi har ein tv hengande i eit rom i vårt hus. Dei ser stort sett aldri på han. Det er ein monitor for PlayStation. Dei ser på tv på sine iPad-ar og telefonar, i snuttar, i klipp, når dei har lyst, på gud veit kva program, og det dummaste er jo at eg overtek deira vanar meir og meir. Eg trur at når dette begynner å snu, kan det skje veldig fort, og vanar ein har i ungdomen, sett seg. Difor er det nødvendig å gjere gode og kunnskapsbaserte endringar etter at ekspertutvalet kjem. Vi har lagt fram nokre premissar om tenkinga – at det skal vere meir sosialt rettferdig, at det må vere teknologirobust og slikt – men modellen må vi vente og sjå på.

Det andre punktet gjeld sportsrettar. Sport er ufatteleg viktig for mange av oss, og det er enormt viktig etter mitt syn, som ein del av allmennkringkastartanken, at dei store tinga kan vere tilgjengelege via ein allmennkringkastar eller ein annan open kanal. No skal regjeringa leggje fram ei sak om korleis vi betre kan sikre det, i det som kan verte ein veldig stor og utfordrande marknad i åra som kjem.

Takk for samarbeidet med andre parti, det har vore ei stor glede å jobbe med denne saka her. Det er ikkje ei mediesak, det er ei sak om korleis vi byggjer eit samfunn vidare, og eg synest vi har levert eit godt bidrag til det gjennom samarbeidet i Stortinget.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:13:13]: En av mine viktigste oppgaver som medieminister er å legge til rette for et mangfold i mediene. For opplyste samfunnsborgere og et velfungerende demokrati trenger vi uavhengige og frie medier av høy kvalitet. I dette har allmennkringkastingen en helt sentral plass. Jeg er derfor glad for det brede forliket, som danner et godt grunnlag og utgangspunkt for det videre arbeidet med å utvikle en god politikk for allmennkringkastingen.

Folks medievaner er i hurtig endring, og endringene skjer raskest hos de unge. Flere og flere henter tv-innholdet fra Internett, noe som utfordrer dagens kringkastingsavgift. Derfor har regjeringen satt ned en ekspertgruppe som grundig skal vurdere ulike modeller for fremtidig finansiering av NRK. I tråd med komitéinnstillingen har jeg allerede overfor den nedsatte ekspertgruppen presisert at en av de modellene som nå må utredes, er en finansieringsordning etter finsk modell.

Jeg ser frem til ekspertgruppens anbefalinger og det videre arbeidet med å finne en modell som vil ivareta NRKs behov for redaksjonell uavhengighet, legitimitet i befolkningen og finansiell stabilitet over tid. Jeg er glad for at regjeringen innen utgangen av 2016 vil komme til Stortinget og legge frem et forslag til fremtidig finansiering av NRK.

Ved siden av et sterkt NRK trenger vi også en levedyktig kommersiell allmennkringkaster. Regjeringen vil derfor i løpet av våren lyse ut en midlertidig avtale der krav om egenprodusert nyhetsinnhold og lokalisering i Bergen vil ligge fast.

Så registrerer jeg at det har vært litt forvirring om hva man i Stortinget egentlig har blitt enige om. Jeg synes egentlig ikke det er så veldig vanskelig å forstå. Både representanten Solhjell – som jeg synes hadde et meget godt innlegg fra talerstolen i stad – og representanter fra Kristelig Folkeparti og Venstre er veldig tydelige på hva dette er. Jeg er helt enig med dem og kunne kanskje holdt de innleggene selv. En som imidlertid er litt usikker, er representanten Grande, som har stilt det samme spørsmålet i hver replikk for å få bekreftet hva man egentlig har blitt enige om – de er litt mer usikre når det gjelder hva som prøves kommunisert ut. Representanten Grande fra Arbeiderpartiet sier at nå skal regjeringen få på plass en modell senest innen 2016 og komme til Stortinget med den. Det leser jeg i aviser og hører også blir sagt her. Hvis man leser innstillingen, står det at regjeringen i løpet av 2016 skal ta initiativ til å sikre kommersiell allmennkringkasting. Det skal vi selvfølgelig gjøre – det står altså i innstillingen:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen utgangen av 2016.»

Det ser jeg frem til å gjøre, jeg vil ta disse initiativene. Jeg er også glad for at Kristelig Folkeparti og Venstre presiserer at dette ikke skal ha noen budsjettmessig konsekvens for 2017. Det er, som jeg kan lese i Dagens Næringsliv i dag, en forskjell fra det som i Arbeiderpartiet – ifølge avisen – åpenbart var utgangspunktet for formuleringen, om at man skal få på plass en modell, til det som de andre partiene nå presiserer, nemlig et ønske om at regjeringen kommer med et initiativ i løpet av 2016. Det vil jeg selvsagt følge opp og levere på.

TV 2 har demonstrert viktigheten av en levedyktig kommersiell allmennkringkaster i Bergen. En videreføring av et slikt tilbud har stor betydning ikke bare for Bergen, men også for det norske mediemangfoldet og for norske tv-seere. Kompensasjon for allmennkringkastingsoppdraget reiser flere kompliserte spørsmål, f.eks.: Hvor mye støtte er det snakk om? Hvordan skal det finansieres? Klarer vi å sikre at midlene ikke forsvinner som utbytte til eierne? Hvilke deler av det kommersielle allmennkringkastingsoppdraget er det som skal støttes? Er det kun lineær kringkasting, kun nyhetsproduksjon, eller skal norskspråklig innhold og drama, debatt og dokumentar regnes med? Hvordan skal vi sikre at en støtteordning er i tråd med EØS-avtalen?

Alt dette er spørsmål som jeg vil gå grundig inn i, og som jeg må være helt sikker på er vurdert og utredet, slik at når jeg kommer til Stortinget med et forslag til modell, vet vi at det vil være en ordning som vil stå seg for ettertiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:18:42]: Nå var statsråden for så vidt innom dette med framdriftsplan, men i og med at Kristelig Folkeparti i en merknad kanskje kan ha bidratt til å skape et inntrykk av at statsråden godt kan vente med å komme til Stortinget med et forslag til hvordan man ivaretar en kommersiell allmennkringkaster, er det viktig at det blir ordentlig presisert at det som er i forslaget, og det som ligger i avtalen, er det statsråden vil arbeide med – og at vi innen utgangen av 2016 får et svar fra regjeringen på dette.

Så vil jeg si at selv om Kristelig Folkeparti har understreket at vi ikke har noen forventninger om at man skal kunne løse dette allerede i budsjettet for 2017, må selvfølgelig statsråden på fritt initiativ se på hva hun vil levere i statsbudsjettet for 2017. Jeg har sagt at da er det ikke sikkert at Kristelig Folkeparti kommer til å være imot det.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:19:50]: Det er godt å høre.

Jeg forholder meg til det som står i innstillingen, det som komiteen skriver, og som ligger i Stortingets vedtak i dag, nemlig at man ber regjeringen

«utrede en modell der deler av merkostnadene som er forbundet med forpliktelsene en kommersiell allmennkringkaster påtar seg, blir kompensert».

Og videre:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen innen utgangen av 2016.»

Det er det oppdraget som regjeringen har fått, og det er det vi skal levere på.

Arild Grande (A) [13:20:43]: La meg aller først få gratulere kulturministeren med utnevnelsen, det har jeg ikke fått anledning til før nå, og det er riktig hyggelig å få møte kulturministeren til debatt om et så viktig tema for mediemangfoldet og også for det norske demokratiet. Jeg er også glad for at kulturministeren er tydelig på at hun forholder seg til avtalen som stortingsflertallet har inngått, og at hun vil følge den opp til punkt og prikke. Jeg kan love at det er noe som undertegnede – og jeg tror flere i denne sal – kommer til å følge nøye med på, hvordan det følges opp.

Jeg tror ikke det for statsrådens del er noen grunn til å være usikker på Arbeiderpartiets holdning i denne saken. Jeg mener jeg har vært ganske tydelig på å sitere fra nettopp avtalen når jeg har stilt spørsmål til de andre partiene for å rydde av veien eventuell usikkerhet om statsrådens framdrift i dette. Kan vi da slå fast en gang for alle at statsråden tar dette initiativet innen utgangen av 2016? Jeg må spørre på den måten, for nå rant tiden ifra meg.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:21:48]: Det er veldig bra at alle får det samme spørsmålet, for da skal vi gå tilbake i referatene og se at vi stiller oss bak det partiene har skrevet i innstillingen. Til representanten Grande: Selvsagt følger jeg opp det som ligger i innstillingen som presiserer at regjeringen skal ta initiativ og komme til Stortinget i løpet av 2016.

Jeg håper også at representanten Grande er innforstått med at regjeringen har behov for en grundig vurdering, også fordi dette er en sak som skal stå seg i ESA. Vi vet f.eks. at i Danmark var man ikke like heldig da man laget modellen. Det bidro til at dansk TV 2 måtte tilbakebetale ulovlig statsstøtte. En sånn situasjon vil vi ikke komme opp i, det håper jeg også at det er forståelse for.

Arild Grande (A) [13:22:54]: Jeg mener at man fra alle partier som har vært involvert i denne avtalen, har vært tydelig på at vi forventer ingen budsjettmessig virkning på 2017-budsjettet. Men det er klart at dersom regjeringen har klart å fremme et forslag til budsjettet for 2017, tror jeg de aller fleste partier er mer enn klar for å håndtere det spørsmålet – hvis man kommer så langt.

Vi ber regjeringen om å holde framdriften. En midlertidig avtale om kommersiell allmennkringkasting burde ha vært på plass for lenge siden – som vi har understreket i flere sammenhenger. Jeg forventer nå at denne midlertidige avtalen kommer på plass, og jeg ser at kulturministeren har sagt at det skal skje før sommeren.

Da er spørsmålet: Den usikkerheten som kulturministeren selv skapte under sitt besøk i Bergen, og den senere etter hvert berømte kronikken om at flertallet angivelig skal be kulturministeren om å vente på Mediemangfoldsutvalget – kan vi da slå fast en gang for alle at dette akter kulturministeren likevel ikke å gjøre?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:23:59]: Jeg håper at jeg ikke trenger å vente så lenge med å lyse ut en avtale som kulturministeren fra Arbeiderpartiet, som sørget for at TV 2 var uten avtale hele ti måneder fordi en midlertidig avtale ikke kom på plass. Jeg håper at jeg vil være mer handlekraftig enn Arbeiderpartiets kulturminister den gang.

Jeg vil si at jeg ikke har spredd noen som helst usikkerhet. Jeg registrerer at en del har vært i kontakt med media og prøvd å fremstille innstillingen på en annen måte enn slik det faktisk er. Det jeg sa til Bergens Tidende – og som jeg skrev i en kronikk som jeg faktisk syntes var ganske god, og som jeg er glad for at representanten Grande viser til – var at i en totalitet tror jeg at Stortinget også synes det ville være nyttig å se både til ekspertutvalgets og Mediemangfoldsutvalgets rapport før man endelig konkluderer. Det betyr ikke at regjeringen ikke skal komme med et initiativ overfor Stortinget i 2016 – som jeg nå har presisert flere ganger.

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:25:14]: Til dette tilløpet til småkrangling mellom Høgre og Arbeidarpartiet vil eg seie at alle forlik eg har vore borti, fører til litt krangling om tolkinga etterpå – som i eit ekteskap vert det litt krangling etterpå. Dersom kranglinga begynner på bryllaupsdagen, ser det aldri så pent ut på ein måte. Og det som gjer meg bitte lite grann uroleg no, er at kulturministeren snakkar ned omgrepet «initiativ» til så bitte lite som mogleg. Ingen trur det kjem inn i budsjettet for neste år. Det er budsjettkonferanse neste veke, og fristen for innspel var 1. februar eller noko sånt. Men eg tolkar ikkje ordet «initiativ» som at ein ringer ein embetsmann og seier at no må ein setje i gang sånn i romjula. Initiativ betyr at ein tek eit initiativ overfor Stortinget, som har lagt fram avtalen. Kan eg få bekrefta at kulturministeren er einig i at hennar tolking er at ho vil ta eit initiativ, dvs. leggje fram ei sak, kome til Stortinget og ta opp saka med oss i løpet av 2016?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:26:05]: Jeg kan skrive under på at min tolkning av et initiativ er den samme som representanten Solhjells.

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:26:11]: Det synest eg var eit så initiativrikt svar at eg lèt vere å ta min andre replikk!

Presidenten: Da er replikkordskiftet over, også for statsråden.

Anette Trettebergstuen (A) [13:26:42]: Jeg satt lørdag kveld og finleste innstillingen til denne saken vi behandler i dag. Det gjorde jeg i sofakroken. Jeg leste på iPad-en, skrollet meg gjennom merknadene mens jeg lyttet til den norske Grand Prix-finalen som jeg streamet fra nett via AirPlay til lydplanken min på stuegolvet. Det er ikke spesielt imponerende teknologisk i dag. Mange vil kanskje si at det er heller ikke en spesielt imponerende bruk av en lørdagskveld, men vi kan la det ligge. Poenget er at for min bestemor ville det vært helt utenkelig å se for seg at man kunne se på tv på noe annet enn på et fjernsynsapparat, at man kunne ha tv-en i lommen, på telefonen. Ja, bare det å kunne se på Dagsrevyen når en vil, og ikke bare direkte der og da eller via et opptak på en VHS-kassett, virket for ikke veldig lenge siden som helt utopisk for de fleste. Selv har jeg ikke fjernsynsapparat lenger. Det er lenge siden jeg trengte det. Denne utviklingen har gått raskt, raskere enn vi trodde, og raskere skal det gå framover.

Globalisering, teknologi, konvergens og kommersialisering gjør at vårt mediekonsum spres på flere medier, på flere plattformer og på nye måter, og det hele blir mer og mer fragmentert. Tilbudet på nett tar stadig mer av vår oppmerksomhet, og alle disse endringene gjør at vi er nødt til å tenke gjennom politikken på mediefeltet på nytt. Det er ikke gitt at gårsdagens løsninger passer for morgendagens medievirkelighet. De teknologiske endringene og konkurranseforholdene som fører til merkbare endringer i våre medievaner og muligheter, befester bare behovet for en sterk offentlig allmennkringkaster og en eier og et storting som følger med i tiden. Allmennkringkasting er et offentlig gode, det er en forutsetning for et demokratisk samfunn med kulturelt mangfold, men det er også et demokratisk, sosialt og kulturelt virkemiddel i samfunnet vårt.

NRK er landets viktigste kulturinstitusjon, og er helt avgjørende for formidling av kultur, språk, diskurs om og bygging av nasjonal identitet. Det er gledelig at vi her i landet har en så stor oppslutning om den viktigste allmennkringkasteren både politisk og i befolkningen. Jeg tror ikke vi finner maken til oppslutning i noe land, og den tilliten er vi nødt til å forvalte godt. Vi trenger et sterkt NRK med klare forpliktelser og føringer både for å dekke by og land og brede og smale kulturinteresser. Viktigheten av å opprettholde distriktskontorene blir bare større i tiden som kommer.

Det er blitt gjort et godt stykke arbeid med denne meldingen i komitébehandlingen her i Stortinget, og det at et bredt flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har samlet seg om viktige føringer for de beslutningene regjeringen nå skal ta og komme tilbake til Stortinget med framover, har vært helt nødvendig. Jeg er enig med representanten Grande og representanten Solhjell i at det hadde vært en fordel om statsråden var litt tydeligere på ambisjonen om å klare å få til en midlertidig avtale for en kommersiell kringkaster, og også er klar på at hun kommer til å følge opp vedtaket om å komme med en sak om finansiering av NRK innen 2016. Jeg er glad for at vi i dag ber om en utredning av den finske modellen, og at vi allerede nå gir statsråden og regjeringen føringer på noen av de hovedprinsippene en ny modell for finansiering må ivareta.

Om vi mener at ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati best sikres gjennom mangfold og kvalitet i den nye mediehverdagen, må politikken stille opp med de virkemidler som er nødvendig. Det er derfor en god dag for mediemangfoldet når vi i dag slår fast behovet for en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen, og at vi ber regjeringen snarest få på plass en avtale som sikrer dette. At regjeringen nå også må utrede en modell der deler av merkostnadene som er forbundet med slike forpliktelser, kan bli kompensert, er også et nødvendig grep for å opprettholde nettopp mediemangfoldet.

Svein Harberg (H) [13:31:37]: (komiteens leder): «Allmennkringkasting» er et begrep som stadig benyttes, og som har lang tradisjon som et beskrivende og presist ord på en virksomhet utført av først og fremst NRK, men jeg er redd det er i ferd med å bli et upresist begrep. Det skaper ikke umiddelbart en felles forståelse av hva og hvem som omtales. Verden har forandret seg, og den fortsetter med det i en fart som utfordrer oss. Hvordan ser dette ut om 2, 5 eller 15 år? Eller – husker vi hvordan det var for ti år siden? For ti år siden var ikke lesebrettet kommet, og på telefonen kunne du ikke vippse penger, få opp info om gjenstandene du passerer på museet, eller følge med på appen om flyet ditt er i rute. Hva ligger foran oss? Hvilket medieunivers skal vi lage politikk for? Vi gjør så godt vi kan, med den kunnskapen og den evnen til framsynthet som vi kan oppdrive.

Meld. St. 38 Open og opplyst tar for seg de mer prinsipielle sidene av Kringkastings-Norge. Spørsmålene omkring finansiering har regjeringen lagt opp til i en ny sak etter at det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget og mangfoldsutvalget har skaffet et best mulig grunnlag for en god avgjørelse for framtiden. Når et samlet storting ikke helt følger den planen og likevel løfter inn finansiering i denne omgang, kommer det av et vidt sammensatt og begrunnet ønske om forutsigbarhet. Det skal jeg komme tilbake til.

Jeg er glad for at stortingsmeldingen har fått så stor tilslutning både fra bransjen og tverrpolitisk her på Stortinget. At det tenkes så likt om de viktige prinsippene, skaper grunnlag for forutsigbarhet og langsiktige føringer. Stortingsmeldingen, med full støtte fra Stortinget, slår bl.a. fast viktigheten av allmennkringkasting som en sentral aktør i et opplyst og åpent samfunn. Den skal bidra til en opplyst og tilgjengelig samfunnsdebatt, og den skal sørge for at vi til enhver tid holdes oppdatert på viktige hendelser både innenlands og utenlands. Det er veldig bra at Stortinget i dag slår fast at vi skal ha en sterk hovedaktør i dette arbeidet, reklamefri og med viktige oppgaver på vegne av norsk språk og kultur. NRK har skjøttet denne oppgaven lenge, og ingenting tilsier et skifte. Det er likevel for Høyre viktig å tenke prinsipielt, slik det også er i enigheten om at vi skal ha en kommersiell allmennkringkaster med noen av de samme oppgavene: fyldig nyhetsdekning, kontor utenfor Oslo og åpning for noen avgrensede oppgaver for å ivareta norsk språk og kultur.

Andre har gått grundig gjennom innholdet i den felles avtalen som ligger til grunn for enigheten i innstillingen fra komiteen. Takk til alle, og spesielt til saksordføreren, for stort arbeid og for resultatet vi har til behandling i dag. Som sagt, det er viktig med en enighet som skaper forutsigbarhet i behandlingen av en slik sak.

Jeg må likevel ha noen kommentarer til dette med finansering. Partiene greide ikke å avvente det som kommer senere på det området. Det er for så vidt ikke så underlig. Som komitémedlemmer har vi gjentatte ganger blitt invitert til debatter der dette har vært tema, lenge før meldingen kom. I tillegg kan det være utfordrende å tenke prinsipiell tilnærming uten automatisk å koble inn at løsningene krever finansiering. Vi er vel egentlig opplært til å tenke igjennom om forslag har en finansiell og budsjettmessig konsekvens på kort eller lang sikt. Det tredje elementet som også utfordrer oss, er sammenfallet med at avtalen for den kommersielle allmennkringkasteren går ut i år. Diskusjoner omkring en videre avtale har også naturlig tatt med seg diskusjoner om eventuell delfinansiering. Jeg er derfor fornøyd med at innstillingen peker på behovet for avklaring for den kommersielle allmennkringkasteren så raskt som mulig, og samtidig ber om at noen konkrete modeller for framtidig allmennkringkasterfinansiering utredes nærmere. Det blir spennende å se hvor dette lander.

Jeg må likevel få si at jeg blir overrasket når enkelte representanter i ettertid av pressekonferansen går ut og tolker innstillingen som en konkret lovnad om støtte til kommersiell kringkasting. Det må også være lov å påpeke at dette kommer fra partier som i denne sal i gjentatte saker har omtalt gruppen kommersielle aktører som egoistiske og grådige virksomheter som tapper det offentlige og bygger opp egen rikdom. Om en kommersiell allmennkringkaster skal få støtte eller ikke i framtiden, er ikke avgjort. Det krever en grundig vurdering og eventuelle klare betingelser. Å love det prinsippløst og uten faktagrunnlag kan ikke ses som annet enn øyeblikkspopulisme.

Hege Haukeland Liadal (A) [13:36:54]: I dag debatterer vi muligens årets viktigste kulturpolitiske sak. Allmennkringkasterrollen er viktig for et samfunn. I samarbeid med andre medier vil allmennkringkasterne fylle en rolle som bare de kan fylle – en rolle som stadig utvikler seg med tiden, men som har tydelige politiske mål og verdier. Stortinget har selvsagt anledning til å si tydelig og høyt hvilken retning vi ønsker for allmennkringkasterne.

I helgen så jeg, i likhet med representanten Trettebergstuen, norsk Melodi Grand Prix. Det er svært gledelig å registrere at også en del ungdommer fulgte sendingen. Det sier noe om NRKs treffsikkerhet og ikke minst ansvar i en krevende og stor musikkproduksjon.

Nordens største talkshow, Skavlan, er et annet eksempel – et nordisk kulturmøte. Vi blir eksponert for nordisk språk, vi møter nye og kjente kulturpersonligheter og mennesker med ulike profesjoner sammen med resten av verden – inspirerende og absolutt av stor kulturell verdi, i motsetning til hva representanten Thomsen sier til Dagbladet 25. november 2014: «NRK må bli kjedeligere.» Han sier videre at NRK må lage mindre underholdning og mindre underholdende fjernsyn i årene som kommer, og:

«De sitter og forherliger seg selv med gode seertall der oppe i kringkasterhuset og deler ut diplomer til hverandre for høye seertall.»

I sterk kontrast handler ikke dette om morsomheter, men det som blir morsomt, er representanten Thomsens svar i debatten tidligere.

Jeg vil også trekke fram Skavlan i sammenheng med eksponering av ny norsk musikk og for den saks skyld ny nordisk musikk. Det er avgjørende at vi viser politisk vilje til å legge til rette for en høy andel norsk musikk. Jeg er glad for at innstillingen legger til rette for allmennkringkasternes krav om at andelen av norsk musikk i NRK P1, P2 og P3 økes fra 35 til 40 pst. Det er forbilledlig, også i et nordisk perspektiv. Det bør også vurderes om en andel av dette skal være norskspråklig musikk.

Hvis jeg personlig skulle ha takket allmennkringkasteren NRK for noe, ville det, i likhet med det representanten Berge Stang gjorde, ha vært for satsingen på barn, nemlig NRK Super. I ordets forstand synes jeg den kanalen har vist seg en allmennkringkaster verdig. Kanalen tar for seg tema som er viktige og tidsriktige, framfor masseproduksjon av barnlig såpeopera, som vi får i hauger og lass andre steder. I mine stille stunder sammen med egne barn eller andres barn takker jeg for at gode fagmiljø har kommet fram til en så god måte å lage barneproduksjoner på. Det er bare å ta av seg hatten for det. Skulle det være noe jeg ønsket meg mer av, er det satsing på ungdom.

Avslutningsvis må jeg innom distriktskontorene. Som stortingspolitiker ønsker jeg å være med og legge til rette for kompetansearbeidsplasser i hele landet. Det er derfor viktig at vi evner å ha kringkastere og fagmiljøer i hele landet. Det er her livene leves, det er her innholdet skapes. Vi ser gang på gang når vi utfordres i beredskapssituasjoner, at vi trenger desentraliserte miljø og kontorer. Ikke minst ser vi det gang på gang når gode saker skapes og lages.

Én arbeidsplass i Rogaland er like viktig som én arbeidsplass i Oslo. La oss ikke forlede oss til tanken om at det ikke er viktig i en tidsalder der en i realiteten kunne ha sittet i New York og laget alle sendingene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ruth Grung (A) [13:41:51]: Norge har en av Europas beste allmennkringkastere. Det er resultat av en bevisst politikk med NRK og ikke minst tydelige ledere. Alle husker – kanskje ikke alle, men i alle fall de som leser historie – Einar Førdes bragd og initiativ med å etablere distriktskontorer, og hva det har betydd og betyr – vi tar det som en selvfølge i dag, men det var en kamp uten like – for å få fram historier fra hele landet, og ikke minst for det daglige ordskiftet.

TV 2 har også vært viktig for å utvikle allmennkringkastingen. Vi har fått to sterke miljøer som har utfordret hverandre og gjort hverandre gjensidig gode. Men det vi opplever i dag, er at mediene er i rask endring. Det gjelder både nasjonalt og globalt. Derfor er vi utålmodige etter å få på plass en ramme for en kommersiell allmennkringkaster, for vi har sett at utviklingen har gått mye hurtigere enn vi hadde forventet innenfor denne bransjen, som betyr så enormt mye for det offentlige ordskiftet og det å ha en åpen debatt, ikke minst for et land som har et relativt lite språk, og hvor vi er så avhengige av å klare å fronte og utfordre ikke minst sterke internasjonale, globale krefter. Jeg hørte at vi skulle få det innen ti måneder – det var i alle fall en frist som jeg forsto at statsråden hadde satt til seg selv.

Men det skjer også andre spennende ting: I Bergen var vi først ute med å opprette og etablere media på universitetsnivå. Nå tar vi et steg videre ved å lage en medieklynge som skal se på både nye forretningsmodeller og hvordan vi skal nå ut med formidling på nye måter, for publikum endrer seg, og hvordan vi bruker medier, endrer seg. Der også er TV 2 helt sentral – det er de som er motoren i den utviklingen og i å få på plass den klyngen.

Kulturkomiteen må også være klar over at en kommersiell aktør – på lik linje med NRK – betyr mye for arbeidsplasser, som siste taler også var inne på.

Det spesielle er at det er TV 2 i Bergen som har klart å etablere nye bedrifter. Hele syv nye bedrifter har oppstått i randsonen rundt TV 2 i Bergen. De mest kjente er Vizrt, Storm og Mosart. Totalt sett omsetter de i dag for 5 mrd. kr. For at Norge skal klare å ha en slik posisjon internasjonalt innen både forskning og det å ta utfordringer når det gjelder hvordan formidling skal skje framover, er vi avhengig av å ta de gode grepene i dag.

Som bergenser mener jeg det er en gledens dag – det mener jeg også på vegne av hele landet – at vi nå får på plass en god avtale, slik at vi styrker både NRK og TV 2.

Arild Grande (A) [13:44:58]: Det har vært en god og avklarende debatt, og når Ib Thomsen av presidenten blir titulert som «Ibsen», og han i tillegg proklamerer at nå er det slutt på skråsikkerheten, heretter skal vi kun lytte til eksperter, da skjønner vi at dette i aller høyeste grad er et dynamisk felt.

Fremskrittspartiet framstiller det imidlertid som at de står utenfor hele politikken i denne saken. Det er med respekt å melde ikke riktig. Jeg har ikke registrert noe forslag fra Fremskrittspartiet om å stemme mot noe av det som fremmes i stortingsmeldingen. Med andre ord står de bak meldingen, om enn kanskje noe lenger bak enn Høyre, men de står bak den.

Videre hevder Thomsen at det som avtalepartiene har fått fram, er en seier for Fremskrittspartiet. Da er det jo fiffig at det er de andre partiene som har sørget for å innkassere Fremskrittspartiets største seier på mediefeltet, ikke Fremskrittspartiet selv, til tross for at de nå har sittet i regjering i to år uten å løfte en finger for det som har vært deres primære standpunkt.

Men jeg vil minne om at i mandatet for ekspertutvalget som skal utrede NRKs framtidige finansiering, står det veldig tydelig:

«Det legges videre til grunn at NRK skal være fri for reklame og i hovedsak finansiert av det offentlige.»

Punkt 4 i mandatet utelukker finansiering direkte over statsbudsjettet. Dermed står vi altså igjen med en total endring av holdning til dette spørsmålet fra Fremskrittspartiets side og i realiteten et helt samlet storting i det overordnede synet på finansiering av offentlig allmennkringkasting. Det synes jeg er gledelig.

Så har det vært en del diskusjon rundt framdriften knyttet til framtidig kommersiell allmennkringkasting. Det er naturlig. Det er ikke småtteri vi snakker om – det er en særdeles viktig sak for medielandskapet i Norge. Det har vært knyttet usikkerhet til framtiden for finansiering av kommersiell allmennkringkasting. Regjeringen har skjøvet saken foran seg, og statsråden har bidratt til unødvendig ny usikkerhet om oppfølging av avtalen.

Dette var jo feltet som statsråden allerede på Slottsplassen annonserte at hun skulle gå inn og rydde opp i. Jeg føler at dagens debatt i hvert fall har bidratt til å rydde opp i usikkerheten som statsråden selv har skapt, og at statsråden nå har innsett at hun har møtt veggen og ikke kommer noen vei med det forsøket hun prøvde seg på i kronikken i Bergens Tidende, om å skyve dette enda mer foran seg.

Med denne innstillingen og dagens debatt føler jeg at vi har tatt nye steg i utformingen av framtidens mediepolitikk.

Svein Harberg (H) [13:48:02]: Det har vært en spennende debatt – litt som forventet. Men det er samtidig en litt underlig debatt, for her har vi altså lagt fram en stortingsmelding – en viktig stortingsmelding, som alle sier – om framtiden for kringkastingen i Norge, og nesten ikke kommentert det på talerstolen. Vi har kommentert avtalen, og spesielt de punktene i avtalen som ikke står i stortingsmeldingen. Derfor hadde jeg behov for å ta en tur opp og påpeke litt av det.

Jeg har lyst til å si, som statsråden sa, at Solhjell hadde et flott innlegg om hva dette dreier seg om, hvordan vi skal bygge samfunnet framover, hvordan vi skal sikre at alle kan være en del av det. Da vil jeg gjerne løfte fram noe som er et resultat av det som vi vedtar her i dag, nemlig verdien av et nasjonalt sterkt journalistmiljø. Det er vi også med og legger til rette for gjennom det vi vedtar her i dag. Det er viktig for oss å beholde det. Det hadde ikke vært noe problem å la de utenlandske aktørene overta dette markedet. Flere av dem står klare til å gjøre det. Men vi er tydelige på at vi vil ha et sterkt norsk miljø, som er en del av det norske miljøet, og som formidler med det som bakgrunn. Det er viktig for oss.

Så slår vi fast verdien av det norske og det nordiske språkområdet, bl.a. gjennom at vi påpeker at det er viktig at barna våre også venner seg til å høre de nordiske språkene og ikke får alt oversatt eller dubbet, men rett og slett lærer seg å være en del av et nordisk samarbeid og en nordisk utveksling. Og så føler vi ikke minst at vi så tydelig slår fast at det skal være krav til musikk, kunst, kultur i den allmennkringkastingen vi skal ha i Norge, som er helt avgjørende for å løfte fram det norske vi har på det området, og de talentene vi har på det området. Nå var det en del her som åpenbart hadde fulgt med på Melodi Grand Prix på lørdag – jeg må innrømme at jeg sovnet etter sang 2, men det var det antagelig uteaktivitetene på fjellet som gjorde. Men det er viktige bærere for å få fram det norske, og det må vi sette pris på i en sånn sak.

Så har jeg bare lyst til å komme med et lite varsko. Jeg synes det er veldig mange som konkluderer her med hensyn til at når vi har bedt om at en modell utredes, så er det sånn. Det er en utredning vi har bedt om, og så skal vi ta en selvstendig avgjørelse når vi har grunnlag for å gjøre det, både når det gjelder avtale med kommersiell allmennkringkaster, og når det gjelder hvilken modell det skal være for den hovedallmennkringkasteren. Jeg har også lyst til å minne om at radio er viktig å ta med i dette bildet. Det blir viktig framover.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [13:51:26]: Tusen takk for en god debatt. Det har vært noen ytterst få rykninger i noen gamle ideologiske muskler og henvisninger til vingeklipping osv., men jeg tror NRK lever godt – både nå, i fjor og forfjor – med sine gode budsjetter, og at de også skal leve godt i fremtiden, etter at denne meldingen går igjennom i Stortinget i dag.

I all hovedsak har vi løftet blikket og vært prinsipielle, og det tror jeg er viktig når vi skal fortsette mediemangfoldsdebatter i fremtiden også. Regjeringens melding går nå igjennom, med noen forsterkninger og noe ekstra trykk på igangsatte prosesser. Men den har til og med faktisk blitt kalt god. Det er hyggelig, og det kom ikke bare fra Høyre og Fremskrittspartiet, men også fra partier som vi ofte ikke er enige med. Mediemangfoldets fremtid er interessant å diskutere, og vi har, som representanten Grande var inne på, bare så vidt begynt på det.

Så har det vært noen konkrete forslag, og de blir vedtatt i dag, i all hovedsak enstemmig. Representanten Grande påpekte at Fremskrittspartiet sto utenfor – det var han som nevnte det i sitt innlegg. Fremskrittspartiet er med på mange av forslagene, og mange av dem blir da enstemmig vedtatt i dag. Utfordringene rundt noen av dem er godt beskrevet, og tilliten til at regjeringen skal håndtere det på en god måte, er etablert. Jeg tror det bare er Arbeiderpartiet som, eventuelt, fortsatt har noe usikkerhet knyttet til dette, og man fikk en stund inntrykk av at datoen var viktigere enn løsningen.

Og mens vi snakker om medier og mediemangfold, kan vi lese på Kampanje, som dekker denne debatten akkurat nå: «Kulturministeren har skapt usikkerhet, tordner Arbeiderpartiet på Stortinget i dag.» Jeg vet ikke om representanten Grande er enig i at han tordnet, men i alle fall er det slik det fremstilles. Og Høyre «gikk langt i å antyde at det var stor ståhei i Ap for ingenting». Det har jeg litt lyst til å bekrefte, for her ble det forsøkt skapt usikkerhet, ikke fra kulturministeren, men fra Arbeiderpartiet. De har over flere dager forsøkt å skape denne usikkerheten rundt den avtalen som jeg opplever at resten av Stortinget forstår veldig godt, og er veldig enig i.

Samtidig er det ikke noe i veien for at flere partier i tillegg ser at ting må ses i sammenheng, og at det ikke er løsrevne prosesser, men at vi har satt i gang et arbeid. På noen områder har regjeringen blitt bedt om å forsere det, og det synes jeg det er veldig enkelt å stille seg bak. Det ene utelukker ikke det andre. Vi har økt tempoet, vi skal løse utfordringene, vi må se ting i sammenheng, og jeg har lyst til å takke for – i all hovedsak – en riktig god debatt.

Ingjerd Schou hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:54:16]: Jeg vil også takke komiteen og Stortinget for en god debatt, som peker fremover, og som bekrefter at fra myndighetenes side er man opptatt av å sikre god allmennkringkasting i fremtiden. Selv om noen prøver å skape stor ståhei for ingenting – Arbeiderpartiets representanter, særlig representanten Grande, har gått ut i avisene og med brask og bram lansert at dette er avtalebrudd, og truer kulturministeren med at dette blir en veldig tøff vår fordi kulturministeren ikke forholder seg til Stortinget – så har samtlige partier egentlig konkludert med at vi har en felles forståelse av hva som står i innstillingen, at regjeringen skal ta et initiativ i løpet av 2016 og komme til Stortinget. Det at vi har et ekspertutvalg og et mediemangfoldsutvalg som er med og bidrar til å vurdere og utrede, er en god ting, som vi skal ha med oss.

Jeg har hele tiden vært klar på at vi ikke skal ende opp slik man gjorde i Danmark – dansk TV 2 måtte tilbakebetale mange millioner kroner for ulovlig statsstøtte. Derfor er det særdeles viktig at vi vurderer dette grundig, også fordi det skal stå seg i ESA. Og så er det jo slik, som vi kan lese i Dagens Næringsliv i dag, at mange andre aktører også er på banen. Det gjør at vi skal håndtere også dette med ekstra forsiktighet. En ordning som yter tilskudd til en kommersiell allmennkringkaster, må ha legitimitet og stå seg når andre prøver den. Det sier seg selv at en grundig saksbehandling er helt nødvendig. Derfor er jeg glad for at så mange fra denne talerstolen i dag uttrykker forståelse og respekt for at dette arbeidet er krevende, og at vi skal gå grundig inn i det før vi konkluderer. Men jeg vil også understreke at jeg er veldig utålmodig, også fordi det er store utfordringer som vi skal finne svar på, og jeg vil understreke at regjeringen er opptatt av fremdriften i dette arbeidet. Vi er også opptatt av at vi skal ha en god prosess med de involverte aktørene på feltet. Jeg har allerede derfor også tatt noen grep, f.eks. overfor Mediemangfoldsutvalget, som nå får presisert mandatet sitt og også klargjort fremdriften i arbeidet.

Så ser jeg frem til de beste løsningene for kvalitet, bærekraft og mangfold i fremtidens mediebransje, og takker for en god debatt.

Presidenten: Representanten Arild Grande har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arild Grande (A) [13:57:30]: Det har vært nødvendig for Stortinget, som nå har inngått en forpliktende avtale, på tvers av – jeg hadde nært sagt – alle partier, å få ryddet eventuelle misforståelser av veien. Det opplever jeg at denne debatten har bidratt til, selv om jeg beklager at man måtte ha mange runder med spørsmål for å få ryddet det på plass. Om denne representanten ikke har tordnet all verden, har jeg iallfall registrert at det har bygd seg opp tordenbyger fra Vestlandet. Det var viktig at vi fikk ryddet den usikkerheten som statsråden selv skapte, av veien, slik at vi alle sammen har felles oppfatning av hva avtalen innebærer, og at vi nå forventer rask framdrift i saken. Det er statsråden selv som avgjør om våren blir preget av skyfri himmel, eller om nye tordenbyger bygger seg opp. Vi skal iallfall følge med med argusøyne på at det vi i dag har blitt enige om, blir fulgt opp til punkt og prikke. Da bygger vi framtidens mediepolitikk, også på allmennkringkastingsområdet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.