Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lene Vågslid (A) [12:09:45]: (ordførar for saka): Alle tingrettar i landet skal leiast av ein sorenskrivar, jf. domstollova § 19 første ledd. Det som ligg til grunn for saka her i dag, er bl.a. at Domstoladministrasjonen, DA, har jobba med ei forskriftsendring der ein kan opne for at fleire tingrettar kan styrast av ein felles sorenskrivar. Forslagsstillarane meiner at forslaget frå DA inneber at enkelte domstolar vil miste si daglege leiing, og at dette reiser mange praktiske og formelle problemstillingar.

Justis- og beredskapsministeren svara til komiteen 5. oktober i fjor at på bakgrunn av høyringssvara som har kome på forslaget til forskriftsendringar frå DA, har forskrifta blitt justert. Statsråden skriv til komiteen at det berre er i særlege tilfelle at det vil vere aktuelt med felles domstolleiar. Statsråden skriv òg til komiteen at praktiseringa av ei slik forskrift langt på veg vil vere i tråd med innspela som ligg til grunn frå høyringsrunden, der departementet la til grunn at ein slik heimel må nyttast med varsemd etter ei konkret vurdering i kvart enkelt tilfelle. Komiteen har motteke høyringssvara frå departementet. 

Ein samla komité er oppteken av at den enkelte tingrett er organisert på ein forsvarleg og god måte. Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti peikar i tillegg til det på fleirtalsmerknaden om domstolsstruktur frå budsjettet i fjor, der ein peikar på viktigheita av lokal einigheit knytt til samanslåingar. Eg er litt usikker på kor viktig dette er for fleirtalet lenger, då ein sjølv ikkje ønskjer å vise til den merknaden i saka. Eg er òg litt usikker på kva ein legg i «DA sin uavhengige rolle». Fleirtalet, frå Høgre og Framstegspartiet, skriv i merknadene at dei er opptekne av DAs uavhengigheit og deira fagansvar for å utvikle struktur og organisering. Betyr det at ein ikkje lenger står bak det som ein formulerte i samband med budsjettet i fjor, eller er det berre ei uheldig formulering? Det ønskjer eg eit svar på.

For min del vil eg vise til Arbeidarpartiet sin merknad i den same innstillinga, der me sa at «sammenslåinger ikke skal gjennomføres nå med mindre det er lokal enighet», og eg tvilar på at den situasjonen har endra seg særleg frå i haust til no i vår.

Det skal vere ein hovudregel at ein har ein sorenskrivar ved tingretten. Samtidig meiner eg at det vil vere uheldig å vere kategorisk imot felles leiing enkelte plassar, og eg er redd for at konsekvensen, istaden for å ha det nokre få plassar, er å leggje ned. For Arbeidarpartiet er det viktig å ha brukaren i sentrum, og for oss er det viktig med tilgjengelege rettslokale og rettssentre der folk bur, og då trur me at det er betre å ha nokre felles leiingar enkelte plassar enn at ein startar på ein ny runde med strukturendringar og samanslåingar, slik eg har inntrykk av at iallfall Domstoladministrasjonen ønskjer, men òg kanskje enkelte parti i Stortinget.

Margunn Ebbesen (H) [12:13:40]: Det er mye som har skjedd siden dette representantforslaget ble fremmet i april 2015. I forslaget går det fram at forslagsstillerne er bekymret for at felles ledelse er en sniknedleggelse av tingretter.

Høyre forholder seg til at vi i denne saken behandler et representantforslag om endring av domstolloven, slik at alle tingretter skal ha en sorenskriver som har ansvaret for kun én embetskrets, og at vi ikke behandler spørsmålet om nedleggelse eller sammenslåing av tingretter.

Det siste behandlet vi sist høst, ved behandling av Prop. 1 S for 2015–2016. Da sa et flertall, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, nei til de fleste av forslagene om sammenslåing som var omtalt i proposisjonen. Flertallet viste videre til at det kunne «foreligge gode grunner for sammenslåing av enkelte tingretter, som Nordhordland tingrett og Bergen tingrett som er lokalisert i samme bygg, samt Eiker, Modum og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett med videreføring av kontorsteder både i Hokksund og på Kongsberg». De øvrige omtalte sammenslåingene i proposisjonen sist høst ble stoppet på det tidspunktet.

Dette flertallet uttalte gjennom sine merknader at de hadde «ingen intensjon om å gjennomføre flere sammenslåinger nå», det «kommer en påtalereform som vil kunne få betydning for domstolsstrukturen». Videre er hensynet til rettssikkerhet, fagmiljø og rekruttering «vesentlige faktorer som kan påvirke fremtidens tingrettsstruktur».

Tilbakemeldingene rundt behandlingene av forslagene om sammenslåinger sist høst viste at det var mange mangler i prosessen. De samme manglene viste seg vel også å ha vært til stede når det gjaldt arbeidet med felles ledelse av tingrettene. Skal en lykkes med et slikt prosjekt, er det viktig og nødvendig med en god og inkluderende prosess. Derfor ble det ved behandlingen av proposisjonen sist høst gitt klare signaler fra det samme flertallet om en bedre involvering av alle berørte parter ved framtidige vurderinger av endringer.

Signalene som nå er kommet, viser at DA involverer partene på en bedre måte. Allikevel uttaler involverte seg negativt. At det er motstand mot endringer, er noe vi som lovgivere må være forberedt på.

Norge er et langstrakt land med spredt domstolsstruktur, og da kan det være nødvendig med en viss grad av fleksibilitet. Forskriften er nå foreslått endret, slik at det i særlige tilfeller vil være aktuelt med felles domstolsleder. Med utgangspunkt i nettopp vårt langstrakte land og vår vanskelige geografi vil det være nødvendig å gjøre en god vurdering av hva som vil være den beste løsningen i hvert enkelt tilfelle, og hvilke særlige grunner som ligger til grunn for vurdering av felles ledelse.

DA har et fagansvar for videre utvikling av struktur og kvalitet i domstolene. De skriver selv i sine kommentarer at intensjonen er å øke domstolenes fleksibilitet, bedre ressursutnyttelsen og redusere domstolenes sårbarhet innenfor den til enhver tid gjeldende domstolsstruktur.

Til tross for at det er motstand mot endringer enkelte steder, finnes det også eksempler som viser det motsatte. Sogn tingrett og Fjordane tingrett ledes i dag av en felles sorenskriver. Sorenskriver Terje Mowatt viser til at denne endringen har gitt et bedre og mer likt tilbud til befolkningen i Sogn og Fjordane. Så dette er et eksempel på at felles ledelse av tingretter kan være et godt alternativ til både sammenslåing og ikke minst å forhindre nedleggelse av en tingrett.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:17:38]: Jeg vil takke saksordføreren for et godt innlegg og en god redegjørelse om saken – og representanten Ebbesen for å følge opp.

I denne saken – i hvert fall slik jeg ser det – er det ikke så mye mer å legge til. For Kristelig Folkeparti har det vært viktig at en i størst mulig grad har lokal ledelse ved domstolene. Den grundige debatten justiskomiteen hadde rundt det med sammenslåing av tingrettene, innebar også at da vi valgte å gå inn som vi gjorde, og sa at det kreves lokal enighet, var alternativet kanskje noen steder heller å ha sammenslåtte domstoler, i den forstand at en ikke har stedlig ledelse. Felles ledelse kan være viktig for å motvirke sammenslåinger i noen tilfeller.

Vi må også være ærlig på at uavhengig av hvilke regjeringer som har sittet, har det vært utfordrende med tanke på økonomien for domstolene. En vet at særlig Domstoladministrasjonen har vært opptatt av å få til sammenslåinger eller felles ledelse for å få bedre ressursutnyttelse. Derfor har vi vært opptatt av at det kan være en åpning, men samtidig har vi understreket i merknadene at det kun skal brukes i særlige tilfeller – som statsråden skriver – og at hjemmelen skal benyttes med varsomhet.

Derfor mener vi det vi gjorde i budsjettet sist, nemlig at det er kun med lokal enighet at en kan gjennomføre sammenslåinger, og at man, parallelt med det, ikke velger å lukke den døra som er mulighet til felles ledelse, er noe som er viktig. I det henseendet vil jeg også vise til at der det allerede i dag er felles ledelse, og som fungerer godt – Ebbesen viste til et eksempel – ville dette forslaget medført at en måtte splittet opp og ansatt nye ledere. Jeg mener at vi har funnet en god løsning som balanserer hensynene, og derfor kommer vi til å stemme imot det forslaget som foreligger.

Jenny Klinge (Sp) [12:19:51]: Alle tingrettar skal leiast av ein sorenskrivar, jf. domstollova § 19, første ledd. For ei tid tilbake innførte Domstoladministrasjonen ei forskrift som opnar for at fleire tingrettar kan leiast av ein felles sorenskrivar. I praksis inneber dette at enkelte domstolar vil miste den daglege leiinga, ved at sorenskrivaren har fast kontorstad éin plass, og såleis ikkje kan delta i all dagleg drift for fleire kontor. Dette reiser mange praktiske og formelle problemstillingar.

Per i dag er det ingen politisk initiert strukturdebatt når det gjeld dei alminnelege domstolane i Noreg, jf. budsjettbehandlinga hausten 2015, trass i at enkelte partar kan synast å gje litt tvitydige signal. Både Stortinget, regjeringa og Domstoladministrasjonen må derfor rette seg etter gjeldande inndeling av embetskretsar. Dette inneber òg, etter Senterpartiets syn, at desse skal bli leia av ein sorenskrivar på staden, og at dei ikkje skal fjernstyrast. Bakgrunnen for forslaget er at det verkar som om det har utvikla seg ein praksis enkelte plassar, særleg der det er snakk om mindre domstolar, med at domstolsleiarar ikkje blir erstatta når nokon sluttar. Dette er beklageleg, og då meiner vi at Stortinget må utforme lova slik at ho er klår og tydeleg. Kvar tingrett skal ha sin sorenskrivar, det er utgangspunktet for oss i Senterpartiet.

Eg finn grunn til å referere frå budsjettinnstillinga for 2016:

«Flertallet har likevel ingen intensjon om å gjennomføre flere sammenslåinger nå, og peker blant annet på at det kommer en påtalerefom som vil kunne få betydning for domstolsstrukturen.»

Dagens ordning der enkelte domstolar blir tappa for ressursar når ein sorenskrivar ikkje lenger er til stades i den daglege drifta, er i verste fall ei form for sniknedlegging av domstolar, eit første steg på vegen mot nedlegging, utan at det er ein uttalt intensjon.

Vi i Senterpartiet finn det merkverdig at partia som skreiv den refererte merknaden for berre få månader sidan, i dag ikkje stemmer for å stoppe ein praksis som kan medføre nedlegging av domstolar. Tingrettane er bygde opp slik at det er viktig at leiinga er til stades til dagleg. Dette gjeld anten domstolen er stor eller liten. Sorenskrivaren har eit overordna ansvar for at sakshandsaminga skjer på ein fagleg forsvarleg måte og innanfor akseptable tidsfristar. I tillegg til dette deltek sorenskrivarane ved dei aller fleste domstolane i Noreg i den dømmande verksemda på lik linje med andre dommarar. Utan sjølv å vera ein del av den daglege drifta av domstolen blir dette sjølvsagt langt vanskelegare.

Kva er ein domstol utan sorenskrivar? Kva er eit sjukehus utan direktør? Og kva er ei skute utan skipper? Svaret på desse spørsmåla er i alle fall at det ikkje blir lagt opp til god leiing og føreseielegheit når desse funksjonane manglar. Domstollova er bygd opp rundt prinsippet om at alle domstolar skal ha sin eigen sorenskrivar. Det heng saman med at landets tingrettar utgjer eigne embetskretsar.

Så er eg forundra over at Domstoladministrasjonen utfordrar lovverket ved å konstituere sorenskrivarar til også å styre naboembetet. Dette blir gjerne gjort i samband med at ein sorenskrivar har slutta. Sjølv om ein vel å innføre felles leiing for fleire tingrettar, blir det ikkje færre saker for domstolane. Eg kan derfor ikkje forstå kvifor enkelte domstolar skal tappast for ressursar. I staden fører det til ein auke i reise- og opphaldsutgifter m.m. når dei som får tildelt ansvaret for fleire embete, skal reise mellom embetskretsane. Eg meiner Stortinget ikkje kan stille seg passivt til dette.

Eg vil avslutte med å sitere fra statsrådens brev til justiskomiteen i saka:

«En leder som bare er til stede noe av tiden eller som hovedsakelig er på en annen lokasjon, vil nødvendigvis være mindre involvert i det som skjer i tingretten fra dag til dag. Man kan ikke utelukke at dette kan få arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Det skal også legges til at fagmiljøet kan bli mindre i den aktuelle domstol, men betydningen av dette vil være avhengig av domstolens størrelse og også hvordan man innretter seg for å operere med slik delt ledelse.»

Heilt til slutt: Eg meiner fleirtalet i Stortinget ved ikkje å stemme for forslaget frå Senterpartiet stillteiande godtek at Domstoladministrasjonen legg til rette for ei nedlegging av domstolar på sikt. Senterpartiet vil derimot slå fast at kvar tingrett skal ha sin sorenskrivar, og at tingrettane i landet fortener føreseielegheit.

Presidenten: Presidenten antar at representanten vil ta opp forslag?

Jenny Klinge (Sp) [12:24:24]: Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge har da tatt opp det forslaget hun refererte til.

Iselin Nybø (V) [12:24:34]: I komitémerknadene til statsbudsjettet var de aller fleste partiene helt tydelige på at man ikke ønsket noen storstilt sammenslåing av tingretter på dette tidspunktet. Venstre sitter ikke i justiskomiteen, men også vi uttrykte tilslutning til det i debatten fordi det har vært et poeng for oss at en slik sammenslåing av tingretter som Domstoladministrasjonen så for seg, ikke var gjennomførbart på dette tidspunktet.

Samtidig vil jeg si – som også saksordføreren for denne saken sa – at det allikevel er vanskelig å være helt kategorisk imot felles ledelse ved noen tingretter der dette måtte være hensiktsmessig. Det henger sammen med den tingrettstrukturen som vi har i dag, og det landet vi faktisk bor i – det er by og land, det er langstrakt, det er noen store tingretter, men vi har ganske mange små tingretter også.

Jeg vil vise til Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad, som sa at en felles ledelse også kan være med på å motvirke den sammenslåingen som flertallet i denne salen ikke ønsker seg på dette tidspunkt. Så jeg tror dette handler om å finne en balanse der vi er helt tydelige på at hovedregelen skal være at hver tingrett har sin egen sorenskriver, men at man i noen tilfeller kan se for seg at det kan være en felles ledelse. Man kan ikke være helt kategorisk imot det.

Samtidig er jeg veldig glad for at departementet er tydelig på at et slikt unntak må utøves med varsomhet, og at det kun skal gjelde i særlige tilfeller. For hovedregelen er og skal fortsatt være at vi skal ha en sorenskriver i hver tingrett, og vi ønsker å signalisere at vi stemmer med flertallet i komiteen når det gjelder dette.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:26:38]: Jeg skal starte med å gi honnør til saksordføreren for å ha lagt fram saken på en god måte, og selvfølgelig også til Senterpartiet for deres politiske ambisjon i denne saken.

Jeg tror likevel at selv om flertallet nå er tydelig på at man ikke ønsker en storstilt endring av verken struktur eller ledelse, kan man ikke lukke øynene for realitetene i det som skjer. Det har vært snakket om endret geografi. Norge er etter mitt skjønn det samme landet som det har vært i ganske lang tid, så det er ikke så mye endret geografi. Men det er klart at teknologien endres, samferdsel og kommunikasjonsmåtene endres, og i lys av det må man også, tror jeg, om ikke så lang tid tørre å se på og ta en diskusjon også om antallet tingretter, for det finnes fylker som har ganske mange, og som har stor grad av nærhet mellom dem. Jeg mener at hvis man da sier at man ikke skal se på det, nesten uansett, gjør man systemet, innbyggerne og oss selv en bjørnetjeneste. Selv vanskelige ting bør man diskutere i denne salen.

Som andre har vært inne på før: Avklaring av forholdet mellom Domstoladministrasjonen og Stortinget er viktig, for det ligger noe prinsipielt i det. Det ble spurt om hvor grensene går. Grensene trekkes opp her. Gjennom lovarbeid trekkes de opp her, og hvis man finner gode løsninger der, vil man ha forutsigbarhet.

Jeg støtter selvfølgelig det som nå er flertallsinnstillingen, men ser ikke bort fra at vi er nødt til å ta en annen debatt, som kommer til å provosere mange, men som sannsynligvis er like viktig som det vi diskuterer nå.

Statsråd Anders Anundsen [12:28:14]: Også jeg vil benytte anledningen til å takke saksordføreren for å ha presentert saken på en god måte. Jeg vil også si at jeg er glad for at flertallet lander der flertallet gjør. Jeg synes det er riktig også ut ifra den utviklingen saken rent faktisk har hatt. Én ting er det høringsforslaget som Domstoladministrasjonen sendte ut, Justis- og beredskapsdepartementets høringssvar og deretter oppfølgingen fra Domstoladministrasjonens side. Der er det nå gjort justeringer som sikrer at hovedregelen naturligvis fortsatt skal være at det skal være en sorenskriver ved hver tingrett, men at det i særskilte tilfeller kan gjøres unntak fra det. Jeg tror resonnementene rundt det, også de som har kommet fra talerstolen, er ganske riktige. Det vil være enkelte særskilte tilfeller hvor det vil være en fordel å ha felles ledelse. Det bidrar ikke til – som representanten Klinge fra Senterpartiet sa – å tappe domstolene for ressurser. Det er snarere det motsatte som vil være tilfellet, for da bruker man mindre tid på administrasjon og mer tid på dømmende virksomhet. Det er jo det som ved enkelte tilfeller kan gi en positiv effekt av en slik felles ledelse.

Jeg er i all hovedsak enig i argumentasjonen, som er veldig lik fra både flertallet og mindretallet, i denne saken. Det er gode argumenter for å opprettholde hovedregelen med én sorenskriver per tingrett. Og selv om en på en måte ikke lander på den samme konklusjonen, er argumentene for at man skal benytte dette virkemidlet med varsomhet, veldig like.

Jeg har også lyst til – i oppfølgingen av Ellingsens innlegg – å nevne at denne salen og jeg faktisk pålegger Domstoladministrasjonen ganske kraftige krav. De skal gjennomføre saksbehandling innen visse tidsfrister, men de har samtidig veldig liten fleksibilitet i organiseringen av egen virksomhet. På et eller annet tidspunkt er det også en diskusjon som vi er nødt til å ta, for det handler både om rettssikkerhet og om å behandle samfunnets ressurser på en best mulig måte. Det er mange hensyn som må tas i en slik diskusjon, men det å ha denne lille muligheten til felles ledelse ved enkelte tingretter i særskilte tilfeller er et handlingsrom som jeg setter pris på at Stortingets flertall ønsker å bevare for Domstoladministrasjonen.

Nå er det – som komiteen selv også nevner – en forsøksordning med felles ledelse ved åtte tingretter. Dette skal evalueres. Det er i tillegg felles ledelse ved to jordskifteretter. Etter evalueringen av denne forsøksordningen vil man fra Domstoladministrasjonens side ta stilling til hvorvidt erfaringene er av en sånn karakter at de ønsker å opprettholde den ordningen eller ikke. Sånn sett mener jeg det er bra at Domstoladministrasjonen har tatt dette skritt for skritt og tilnærmer seg dette med en viss varsomhet. Jeg tror at en ved noen av disse tilfellene vil oppleve at det å ha felles ledelse faktisk vil oppleves også lokalt som noe positivt.

Det er naturligvis også – i den grad denne unntaksbestemmelsen benyttes, for det er det det vil være – viktig å ha nødvendig lokal forankring.

Så jeg tror ikke vi er så veldig uenige om fordelene og ulempene med de ulike modellene. Og selv om det er et mindretall som mener at vi skal hindre Domstoladministrasjonens mulighet til å ha felles ledelse også i særskilte tilfeller, er jeg glad for at flertallet lander på det motsatte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) [12:32:25]: I haust og i samband med budsjettet var det ein del uro knytt til strukturspørsmålet for tingrettane. I dag handlar saka om stadleg leiing, men det heng på ein måte saman. Arbeidarpartiet meiner, som eg sa i innlegget mitt – og som òg justisministeren seier – at det å ha kunne ha stadleg leiing enkelte plassar kan vere eit hinder for samanslåing.

Samtidig blir eg litt bekymra når eg ser formuleringane frå Høgre og Framstegspartiet i saka, for der skriv ein at ein er oppteken av DAs «fagansvar for videre utvikling av struktur og organisering i domstolene». Kjell Ingolf Ropstad viser til fleirtalsmerknadene frå før jul, der ein seier at ein krev lokal einigheit. Kan me berre få klarlagt kva Høgre og Framstegspartiet, eller regjeringa, meiner: Meiner ein at det skal vere lokal einigheit før ein kan gjere endringar i domstolsstrukturen, eller meiner ein at Domstoladministrasjonen skal kunne avgjere det?

Statsråd Anders Anundsen [12:33:19]: Til det siste: Det er god tradisjon i Norge for at slike saker behandles i Stortinget på en eller annen måte. Det var også tilfellet med de to siste rundene som nå var i forbindelse med budsjettet, hvor Stortinget klart gir uttrykk for hva som er Stortingets vilje, og det førte jo også til et annet resultat enn det regjeringen hadde hatt som sitt utgangspunkt. Men jeg tror den generelle utfordringen som representanten Vågslid tar opp knyttet til det manglende handlingsrommet for domstolenes organisering av egen virksomhet, på et eller annet tidspunkt må adresseres. Så er jeg opptatt av at vi skal ha en domstolsstruktur som sikrer at vi har domstoler over hele landet, men vi må også ha en domstolsstruktur som er effektiv, og etter de to siste rundene har vi 64 tingretter i Norge. Det er et ganske høyt antall, og fleksibiliteten i oppgaveløsningen til domstolene er ikke motsvarende stor. Så på et eller annet tidspunkt mener jeg at vi må ta en diskusjon rundt det. Det har vært forsøkt tidligere, og det møter veldig ofte motstand. Derfor vil lokal enighet kunne forebygge en sånn type motstand.

Lene Vågslid (A) [12:34:24]: Takk for svaret. I haust blei me glade for at me fekk stoppa dei endringane som var føreslått. Når det gjeld talet på tingrettar i landet, er det nok litt ulike meiningar om det er mange eller ikkje. For Arbeidarpartiet sin del er det ein verdi at rettslokalet er nær der folk bur. Men forstod eg det rett, at det er slik at justisministeren meiner at det som blei formulert før jul om lokal einigheit, var ein slags hovudregel, men ikkje eit krav, som Kjell Ingolf Ropstad sa i innlegget sitt i stad? Kunne me få klarlagt det?

Statsråd Anders Anundsen [12:35:04]: Regjeringen vil jo måtte fremme de saker regjeringen ønsker å fremme. Domstoladministrasjonen står fritt til å komme med forslag til regjeringen om endringer som den ønsker å gjennomføre. Som jeg nevnte i mitt forrige svar, er utgangspunktet at lokal enighet vil være en stor fordel hvis en skal gjøre endringer i domstolene, men jeg kan ikke si at det er et ufravikelig krav. Vi kan også være i en situasjon hvor det er snakk om sammenslåing ikke av to, men kanskje av tre tingretter, hvor to tingretter er veldig enige og den tredje er uenig, og da å ha et ufravikelig krav vil jeg advare mot. Men at en prosessmessig vil komme betydelig nærmere målstreken hvis en evner å få til lokal enighet og viser at dette faktisk styrker tilbudet lokalt, er absolutt denne regjeringens holdning.

Jenny Klinge (Sp) [12:36:03]: I det refererte svarbrevet frå justisministeren framhevar han at ordninga med felles leiing av domstolane berre vil bli nytta i heilt særeigne tilfelle, og at ordninga ikkje skal bli nytta i særleg omfang. No har vi høyrt Ellingsen nemne at dersom det skjer store ting med kommunikasjon og samferdsel, vil forholda bli annleis, men eg kjenner iallfall ikkje til at det er nokre slike forhold rundt desse aktuelle domstolane som har fått felles leiing. Så spørsmålet mitt er om statsråden meiner at det at ein sorenskrivar går av med pensjon eller fråtrer, er eit slikt særeige tilfelle eller ein særeigen grunn til at ein kan innføre felles leiing for fleire domstolar over lengre tid.

Statsråd Anders Anundsen [12:36:47]: Det er ingen tvil om at en sorenskrivers fratredelse vil kunne ha betydning for hvor det er aktuelt å gjennomføre en sånn type endring, men det er ikke i seg selv et særskilt grunnlag – det vil være et av flere elementer som skal vurderes. Som jeg nevnte i mitt innlegg, er jeg og regjeringen opptatt av at vi skal ha sorenskriver i de aller fleste tingretter, men det kan jo være helt spesielle forhold – det kan jo også være tilfeller hvor tingretten selv ønsker felles sorenskriver, nettopp for å redusere bruken av administrative midler og frigjøre mer ressurser til domsgjerning. Så jeg tror det er viktig at når det står særskilte tilfeller, er det et innholdsmessig krav som Domstoladministrasjonen naturligvis må vurdere i hvert enkelt tilfelle, men det er ikke slik at dette er ment som noen hjemmel for å ta snarveier i retning av nedleggelse av tingretter e.l. Dette er definitive, særskilte vilkår som må oppfylles, etter en helhetlig vurdering av hva som er tilfellet i den enkelte sak.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:38:07]: Jeg er litt overrasket over at det ikke er flere partier som har sluttet seg til dette representantforslaget om at alle tingretter skal ha sin egen sorenskriver. Etter min oppfatning burde det vært sjølsagt.

Domstoladministrasjonen har iverksatt en forskrift som har medført at vi har fått en nyvinning i tingrettens historie. Nå kan en sorenskriver fjernstyre andre tingretter – antakeligvis teknologisk, har vi hørt. Motivasjonen skal være å kunne sikre god ressursutnyttelse. Vår erfaring og bekymring er misnøye, usikkerhet og mindre effektive domstoler på sikt.

Går vi til lovverket, må vi kunne legge til grunn at det aldri har vært meningen med domstolloven § 19 at det er tilstrekkelig med én sorenskriver som leder for flere tingretter. Hvis lovgiver hadde ment det den gangen loven ble vedtatt, må vi gå ut fra at det hadde gått fram av ordlyden. I stedet sitter et flertall i justiskomiteen nå stille og ser på at en lager nye ordninger som de som blir berørt, faktisk ikke ønsker.

I mitt fylke, Oppland, er denne ordningen innført ved Nord-Gudbrandsdalen tingrett. Etter at sorenskriveren gikk av med pensjon i fjor, ble han ikke erstattet. I stedet er tingretten lokalisert i Vågå, omgjort til en filial av tingretten i Sør-Gudbrandsdal, lokalisert på Lillehammer. Er det noen som har spurt de ansatte eller lokalpolitikerne i Nord-Gudbrandsdalen om dette er ønskelig og bra for befolkningen i distriktet deres? Neppe, for da hadde de antakelig fått svaret «nei». For hva er det som skjer? Jo, en tapper domstolene for ressurser, en flytter på saker og sentraliserer arbeidsoppgaver. Det blir mer kostbart, og det blir lengre ventetid.

I mitt fylke er det sånn at siden det nå har blitt så mange saker ved tingretten i Sør-Gudbrandsdal, blir saker overført til tingretten på Hamar fordi en har for dårlig kapasitet – og dette sjøl om en har en ekstra dommer til bruk for begge embeter. Og i Nord-Gudbrandsdalen sitter de uten sorenskriver. Halleluja, president – dette kaller jeg virkelig for effektivt. I kort tekst må alle forsøk på sniknedleggelse av tingretten i Nord-Gudbrandsdalen stoppes nå, og jeg forutsetter at statsråden følger opp dette.

Jeg registrerer at Justisdepartementet i sin høringsuttalelse til forskriften som Domstoladministrasjonen har innført, og som åpner for denne ordningen, har bemerket at ordningen må brukes med forsiktighet. Altså: En må legge til grunn at hovedregelen fortsatt skal være én sorenskriver ved hver tingrett.

Jeg synes derfor det da blir veldig rart at når sammenslåinger av tingretter er lagt vekk, velger en likevel ikke å erstatte en domstolleder som går av med pensjon, sånn som i Nord-Gudbrandsdalen. Jeg synes dette er urent spill, og dessverre ser det ut til at forskriften er tilpasset for å ramme de små.

Det er aldri for sent å snu, så jeg håper at Stortinget ser realiteten i denne saken og støtter forslaget.

Presidenten: Presidenten er litt usikker på representantens språkbruk, men lar det passere.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [12:41:25]: Som stortingsrepresentant for Nordland og som helgelending har Domstoladministrasjonens nyvinning med felles ledelse mellom flere domstoler kommet veldig tett på. Ordningen har blitt praktisert ved Alstahaug tingrett, som nå i lengre tid har blitt fjernstyrt fra Rana – en ordning som har skapt uro i domstolen og frykt i lokalsamfunnet for at tingretten snarlig vil bli nedlagt.

Dette er uheldig, og jeg vil understreke at for Senterpartiet er det uaktuelt å legge ned Alstahaug tingrett, og vi mener også at de skal få tilbake sorenskriveren sin.

Men ikke nok med det. Før helgen kunne vi lese i Brønnøysunds Avis at Domstoladministrasjonen nå også vurderer om sorenskriveren i Brønnøy tingrett skal erstattes når nåværende sorenskriver går av med pensjon til sommeren. Også denne domstolen vurderes fjernstyrt fra Rana tingrett. I lokalsamfunnet og det lokalpolitiske miljøet svarer man unisont at dette er en ordning man ikke ønsker seg.

Man kan spørre seg hva man legger i ledelse av domstoler når man kan akseptere at slike løsninger lanseres. Er det riktig at tre domstoler styres av én leder, og at man knapt ukentlig ser lederen sin?

Jeg frykter at dette bare er et ledd i en plan om at tre tingretter på Helgeland skal bli til en. Når man først etablerer felles ledelse ved alle domstolene, utarmer man domstolene, og sammenslåingsprosessen blir mye enklere på et senere tidspunkt. Dette ønsker ikke vi i Senterpartiet.

Vi må tenke på ressursbruken. Vi må tenke på de ansatte og personalledelse, og vi må tenke på saksavviklingen ved den enkelte domstol. Det å ha en ambulerende leder bedrer ikke dette, og det synes vi ikke vi kan sitte stille og se på.

Jeg merket meg med tilfredshet at man ved budsjettbehandlingen for 2016 la lokk på strukturdebatten. Men hva hjelper det, når man ser at det allikeve1 foregår sniknedleggingsprosesser, slik vi ser nå?

Senterpartiet tar denne situasjonen på alvor. Vi vil klargjøre lovverket og si klart fra at hver tingrett skal ha sin egen sorenskriver.

Anders B. Werp (H) [12:43:52]: Jeg tok ordet i saken rett og slett fordi jeg stiller meg undrende til Senterpartiet og har et spørsmål. Det er ingen tvil om Senterpartiets intensjon i saken, den framgår veldig godt og klart av det foreliggende representantforslag. Men det henvises til budsjettdebatten før jul for justissektoren, og mitt spørsmål springer ut av Senterpartiets håndtering av den debatten, hvor vi også hadde strukturdiskusjonen oppe. Da forelå det ett tilfelle i saken, i budsjettproposisjonen, om at Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett i Hokksund skulle ha felles ledelse, altså det temaet som ligger i representantforslaget i dag. Hva var Senterpartiets svar på det tilfellet i justisdebatten? Jo, jeg leser både i innstillingen og fra debatten i salen at Senterpartiet mener at Eiker, Modum og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett skal samlokaliseres – ikke felles ledelse, men «samlokaliseres» – på Kongsberg, med andre ord slås sammen. Det mente Senterpartiet den gangen.

Så mitt spørsmål til Senterpartiet nå er da, ut fra en ærlig diskusjon om et viktig tema: Hva mener Senterpartiet egentlig? Er man for eller mot sammenslåing når det passer, eller har man på en måte funnet en pragmatisk tilnærming, som gjør at man mener det ene den ene dagen og det andre den andre dagen?

Jenny Klinge (Sp) [12:45:55]: Eg skal vere kort. Eg veit at Werp har vore veldig ivrig etter å få opp igjen denne diskusjonen også tidlegare.

Det som vi frå Senterpartiets side har presisert og presiserer i alle debattar om moglege strukturendringar, er jo ikkje at vi er kategorisk imot endringar, men vi er imot massive endringar som ikkje kan grunngjevast med at ein får noko positivt ut av dei. Når det gjeld det aktuelle tilfellet som Werp tek opp, der ein hadde gått inn for felles leiing, fekk vi signal lokalt om at dei heller ville ha samanslåing enn ei felles leiing dersom ein skulle gjere endringar, og så gjekk vi konkret for det. Men det står jo ikkje i motstrid til at vi meiner – som sagt – at massive endringar vil vere feil utan at det er ekstremt gode grunnar for det.

Heilt til slutt vil eg også presisere at når vi så sterkt er imot det at ein opnar for moglegheita for å ha felles leiing ved tingrettane rundt om og ein felles sorenskrivar, er det fordi vi meiner at det har ein stor verdi at kvar tingrett har sin sorenskrivar. Og som eg også sa i innlegget mitt tidlegare, er det jo slik at sorenskrivarane er med i den dømmande verksemda rundt omkring og då sjølvsagt særleg ved dei minste domstolane. Så når ein plutseleg innfører felles leiing, mistar ein i praksis også ein dømmande ressurs ved dei domstolane der sorenskrivaren blir flytta frå.

Så dette handlar for vår del om å presisere at vi ønskjer å ha ein mangfaldig domstolsstruktur i landet framover. Vi er ikkje imot alle endringar, men akkurat den utviklinga som går mot at ein kan opne for felles leiing, meiner vi i praksis fører til at det går i feil retning. Det gjer det mogleg på sikt, trur eg, å få slått saman fleire domstolar enn det vi i Senterpartiet ønskjer. Dette er på ein måte første steg på vegen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.