Oskar J. Grimstad (FrP) [15:51:23]: (ordførar for saka): Dagens innstilling er resultatet av behandlinga av Prop. 66 L for 2015–2016 om endringar i lov om Innovasjon Noreg, ansvarsforhold og forvalting. Dette er dessutan ei vidarebehandling av Prop. 89 L for 2014–2015 om endringar i lov om Innovasjon Noreg, eigarforhold og forvalting av selskapet, etter Stortingets bestilling den gongen.

Eg vil først takke komiteen for eit godt samarbeid og for at vi no har ei innstilling som fleirtalet kan stå inne for. Eg vil også takke regjeringa for oppfølginga av Stortingets oppmodingar, som medfører endringar i ansvarsforhold og forvalting i Innovasjon Noreg, men at eigarstrukturen i selskapet står fast.

Det vi truleg kjem til å vedta i dag, vil ha står betyding for utviklinga av næringslivet og verdiskapinga i Noreg framover. Eg er veldig glad for at fleirtalet innser at det er viktig at Innovasjon Noreg får eit større moglegheitsrom til å drive verksemda si. Dette gir hovudstyret i Innovasjon Noreg større handlingsrom til å forme ut kundekontakt, saksbehandling og avgjerdssystem til det beste for bedrifter, gründerar og innovasjons- og næringsmiljø. I ei tid då tusenvis av menneske har mista inntektene sine, er det viktig at vi som politikarar gjer det vi kan for å fremje verdiskaping og nytenking. Dette vedtaket er difor spesielt viktig i så måte.

Ein viktig del av å gi større handlingsrom til Innovasjon Noreg er å oppheve påbodet om lovkravet om regionale styre. Dette vil på ingen måte medføre ei maktsentralisering av selskapet der avgjerder blir tatt basert på mindre kunnskap – dette kan eg understreke som tidlegare regionstyremedlem over mange år. Dette vil likevel leggje til rette for at selskapet kan finne den avgjerdsstrukturen som best varetar god saksbehandling. Det er Innovasjon Noreg som kjenner avgjerdsprosessen sin best, og difor er eg glad for at fleirtalet går inn for at selskapet i større grad kan bestemme dette sjølv. Selskapet kan då i større grad sjå til at ein har ei organisering som er tilpassa dei ulike behova i regionane.

Vedtaket vil elles innebere nokre mindre ulikheiter mellom lov om Innovasjon Norge og alminneleg selskapslovgiving. I den samanhengen er eg glad for at føretaket blir ansvarleg for eigne forpliktingar, i tråd med hovudregelen for sektorpolitiske selskap.

Eg vil med dette tilrå innstillinga om endringar i lov om Innovasjon Noreg, ansvarsforhold og forvalting.

Pål Farstad (V) [15:54:11]: Det er ikke trangt om taletiden her i dag, men jeg har lyst til å si noe knyttet til Innovasjon Norge fordi dette er en viktig sak.

Formålet med Innovasjon Norge er å være statens og fylkeskommunens virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. I en tid med lav oljepris, økende arbeidsledighet og et næringsliv i krevende omstilling er arbeidet til Innovasjon Norge viktigere enn noen gang.

Men dersom Innovasjon Norge skal kunne nå målsettingen om å løfte fram flere gründere som kan bidra til verdiskapingen her i landet, er det viktig å lage og gi bedre rammer for eierstyringen, for forvaltningen av selskapet og for utviklingen av Innovasjon Norge som sådan. Dette lå også til grunn da Stortinget behandlet Prop. 89 L for 2014–2015 i desember 2014.

Forslagene som ligger her, innebærer at styret i Innovasjon Norge gis større handlingsrom til å utforme kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for gründere, bedrifter og innovasjons- og næringsmiljøer. Dette er en utvikling som Venstre støtter.

Venstre har også vært opptatt av å organisere Innovasjon Norge slik at fylkeskommunale og regionale behov blir godt ivaretatt. Under behandlingen av Prop. 89 L for 2014–2015 kom det inn flere høringsinnspill om at Innovasjon Norge bør ha større frihet til organisering. Derfor støttet Venstre opphevelse av lovfestingen av regionale styrer, og det er en viktig grunn til at jeg har tatt ordet i denne saken. Vi mener at en slik opphevelse ikke er til hinder for at regionale styrer videreføres der det er hensiktsmessig – der det er hensiktsmessig – og vi legger til grunn at den regionale tilknytningen ikke reduseres, selv om lovfestingen av regionale styrer opphører. Opphevelsen av lovfesting av regionale styrer vil bidra til at Innovasjon Norge kan finne den beslutningsstrukturen som best ivaretar kravene til god saksbehandling. Det vil også gi Innovasjon Norge mulighet til å organisere kundekontakt og interne ressurser, slik at de tilpasses de til enhver tid ulike behovene i de ulike regionene.

Ingunn Foss (H) [15:57:06]: Hensikten med endringene i lov om Innovasjon Norge er å skape bedre rammer for eierstyringen, forvaltningen av selskapet og for utvikling av Innovasjon Norge som organisasjon. En samlet komité understreker viktigheten av å organisere virksomheten slik at fylkeskommunale og regionale behov blir godt ivaretatt.

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Selskapet skal samarbeide med regionale aktører, og samarbeidet skal reguleres gjennom egne avtaler mellom selskapet og den enkelte aktør.

Det er positivt at hovedstyret i Innovasjon Norge får større handlingsrom til å utforme kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem, til det beste for gründere, bedrifter og innovasjons- og næringsmiljøer. Det er også positivt at ulikheten mellom lov om Innovasjon Norge og alminnelig selskapslovgivning reduseres, og at selskapet blir ansvarlig for egne forpliktelser i tråd med hovedregelen for sektorpolitiske selskaper.

Endringene åpner for at Innovasjon Norges lokalkontorer kan spesialisere seg og bygge opp sterke fagmiljøer basert på regionale behov og i tillegg ha nasjonale oppgaver og ansvar på ulike områder. Dette vil styrke Innovasjon Norges regionale oppgave. Samtidig styrkes fylkeskommunens rolle som oppdragsgiver, og samspillet mellom fylkeskommuner og Innovasjon Norge befestes gjennom partnerskap. Dette vil bidra til mindre byråkrati og bedre beslutningsprosesser.

Stortinget vedtar i dag at det delte eierskapet mellom staten og fylkeskommunene opprettholdes. Hovedstyret endres fra seks til ni medlemmer, som er på størrelse med dagens hovedstyre. Vi er glad for at et flertall i komiteen støtter forslaget om å oppheve lovkravet om regionale styrer.

Geir Pollestad (Sp) [15:59:17]: (komiteens leder): Innovasjon Norge er et viktig redskap for å bidra til verdiskaping. Det er et viktig prinsipp at Innovasjon Norge skal ha en lokal forankring. Derfor var det gledelig at det ikke var flertall for å oppheve det fylkeskommunale medeierskapet i Innovasjon Norge, og Senterpartiet er, i likhet med Arbeiderpartiet og SV, ikke enig i at en opphever lovkravet om regionale styrer i Innovasjon Norge.

Jeg tok bare ordet for å understreke at Senterpartiet, i likhet med Arbeiderpartiet og SV, har gjort rede for våre primærstandpunkt i Innst. 131 L for 2015–2016, der vi hadde den diskusjonen. Vi så derfor ikke behov for å ta en ny runde på det i denne innstillingen. Det er det også gjort oppmerksom på i innstillingen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:00:38]: I utgangspunktet hadde eg ikkje tenkt å ta ordet i denne saka, men eg fekk eit sterkt behov for det da innlegga, spesielt dei frå representantane til Høgre og Framstegspartiet, kom.

La meg begynne med ein liten metafor: Det skjedde ei omlegging av fiskerikontora i Noreg nyleg. Blant anna blei fiskerikontoret på Skjervøy lagt ned og bestemt flytta til heimbyen min, Tromsø. Dei to personane som var på Skjervøy, hadde kontakt med og kjende til alle næringsutøvarane i regionen. Det er ein region som eksporterer fisk for 3–3,5 mrd. kr i året. Dei kjende alle saman. Grunngivinga var at ein trong å skape sterkare fagmiljø, og dermed skulle ein lokalisere dette i Tromsø. Dei som fekk tilbod om å flytte til Tromsø, takka nei, og stillingane blei erstatta av nyutdanna menneske frå Universitetet i Tromsø, eit universitet eg har gått på – og eg har all mogleg grunn til å anbefale folk å gå der. Men dei er ikkje i nærleiken av å ha den same kunnskapen om næringsfeltet.

Metaforen er meint å fortelje noko veldig viktig: Vi kan ikkje utvikle ei forvaltning og eit støttesystem i dette landet som ikkje forstår stader. Det er det som gjer at SV ikkje støttar forslaget om å oppheve vedtaka om regionale styre i Innovasjon Noreg.

For kva var heile grunngivinga for at ein oppretta desse regionale styra i utgangspunktet? Det var ein såpass ordinær idé som at det er dei som har skoen på, som veit best kvar han trykkjer. Skal ein ta gode avgjerder, må ein kjenne til stader. I sak etter sak som denne regjeringa lar segle gjennom denne salen, føreslår ein tiltak der stader, geografi og det lokale nivået blir sett bort frå og erstatta av ei form for stadlaus, objektiv saksbehandling.

Det er ikkje vanskeleg å lese ut av forslaget at det er nettopp dette det blir lagt opp til også i omorganiseringa av Innovasjon Noreg. Grunngivinga om at dette tar mykje tid, tid som heller kan brukast til kundekontakt, er eit stråmannsargument. Det som er den eigentlege grunngivinga her, er at ein ønskjer ei mykje meir gjennomgripande omorganisering av Innovasjon Noreg, der avgjerder som f.eks. omfattar spennande idear på Senja, skal bli tatt heilt andre stader enn i nærleiken av Senja. Vi står da i fare for at veldig gode idear ikkje blir forstått fordi ein ikkje forstår stadane der dette skjer. Viss løysinga på dei store utfordringane vi står overfor i dette landet, med aukande arbeidsløyse og store strukturelle utfordringar i norsk økonomi, er å flytte avgjerdene bort frå der denne verdiskapinga skal skje, er ein på ville vegar.

SV kjem ikkje til å stemme for dette og åtvarar også sterkt imot andre, liknande, forslag som ikkje forstår stader.

Statsråd Monica Mæland [16:04:13]: Innovasjon Norge er som kjent et særlovselskap hvor staten eier 51 pst. og hver av fylkeskommunene 2,6 pst. Innovasjon Norge er en organisasjon som mottar over 40 tildelingsbrev hvert år, har 16 styrer, 22 hjemmekontor og 36 utekontor. Jeg mener at et velfungerende Innovasjon Norge er veldig viktig – kanskje viktigere enn noen gang – for omstilling og utvikling i norsk næringsliv. Og på tross av siste innlegg har mitt motiv for å foreslå endringer i Innovasjon Norge vært å tilpasse kompetansen og innsatsen ved kontorene rundt om i Norge til ulike behov i regionene.

Den 19. januar i år behandlet Stortinget et forslag om endringer i Innovasjon Norge, og stortingsbehandlingen viste en bred enighet om de overordnede føringene for Innovasjon Norge: Det skal være statens og fylkeskommunenes virkemiddel, og det skal bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet. Denne enigheten er i tråd med den dialogen vi har ført med fylkeskommunene under forberedelsen av lovendringene.

Jeg mener også at bred enighet om hovedføringene er et veldig godt utgangspunkt for oppdragsgiverne, og det er et godt utgangspunkt for eierskapet. Enighet om hovedlinjene er også et gode for Innovasjon Norge og for at selskapet skal kunne tilby stadig bedre og mer relevante tjenester til norsk næringsliv.

Vi har fra regjeringens side fulgt opp Stortingets anmodning fra den 19. januar om å komme tilbake med et revidert forslag til endringer i loven. Det er et ønske fra regjeringens side at særlovgivningen for Innovasjon Norge skal bli mer lik den alminnelige selskapslovgivningen, og næringskomiteen peker også på dette i sin innstilling. Klare ansvarsforhold og kjente prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse reduserer usikkerhet og gir anledning til å benytte et etablert rammeverk for å løse små og store utfordringer i styringen.

Så har det vært noe ulikt syn på hvordan rammeverket for Innovasjon Norge skal utformes, men Stortingets vedtak av 19. januar ga noen klare føringer for et nytt forslag, og de er selvsagt fulgt opp fra regjeringens side.

Jeg mener at de endringene som nå er foreslått, vil bidra til at styret får et klarere ansvar. Styret får handlingsrom til å organisere søknadsbehandling og kundekontakt til det beste for Innovasjon Norges kunder, og endringene vil bidra til at distriktskontorene i større grad kan tilpasses regionale behov. Endringene legger også til rette for at Innovasjon Norge skal ha et bredt sammensatt styre med medlemmer fra alle deler av landet, og de vil legge til rette for at Innovasjon Norge kan bidra aktivt til næringsutvikling i regionene. Det er noe både fylkeskommunene og jeg er opptatt av i vår felles eierskapsutøvelse.

Oskar J. Grimstad (FrP) [16:07:50]: Berre kort om SV si åtvaring mot oppheving av krav om regionale styre og meining om at det ikkje er fornuftig. Eg har sjølv sete i styret i regionale SND-kontor og sett korleis dette fungerer i praksis. Det er ikkje slik at desse styra har grenselause fullmakter. Det er slik at desse styra har fullmakter som dei òg gir til administrasjonen. I tillegg har ein program, og viss søknader er innanfor programkategorien, blir dei automatisk innvilga så lenge som det er midlar å tildele. Utover det må desse regionale styra også sende dei store søknadane til styra sentralt. I sum blir dei regionale styra sitjande igjen med relativt lite og blir på mange måtar sandpåstrøarar.

Då blir det noko underleg å samanlikne dette med fiskerikontor med to tilsette som kjenner nær sagt kvar einaste fiskar og kvar einaste båt. Vi er eit lite land med ei lita befolkning. Eg trur vi må ta innover oss at viss ikkje vi styrer dette på ein rasjonell og god måte og ikkje bruker unødige ressursar, så legg vi på kostnader på administrasjonssida på ein slik måte at det rett og slett blir uhensiktsmessig og slett ikkje tener verken framtida eller dei som i dag står utan jobb. Det handlar rett og slett om å skape eit samfunn som er kostnadseffektivt, og som bruker ressursane på best mogleg måte.

Vi kan ta eit anna eksempel, skatteinnkrevjarar som sit aleine på eit kontor i ein kommune – vi har det i vår kommune. Forslaget om at desse skulle samlast, blei nedstemt. Når ein må organisere det slik at det for kvar enkelt mann som har ei oppgåve, må spesialtilpassast – med kontorutstyr, dataanlegg og alt som vedkommande må ha – og vi skal ha det så spreidd, blir det så ineffektivt at det rett og slett ikkje er up-to-date, for å bruke eit godt, nynorsk ord. Slik kan vi ikkje ha det.

Else-May Botten (A) [16:10:17]: Jeg trodde vi var ferdige med å diskutere denne saken, jeg også, men jeg må bare si at man blir litt engasjert når man sitter og hører statsråden si at man var enig om de overordnede linjene i det som kom i forslaget. Det var nettopp det vi ikke var. Vi ønsket ikke å oppheve loven når det gjelder de regionale styrene, og vi ønsket at fylket fortsatt skulle være medeier – det ville jo ikke regjeringen. Nå tapte regjeringen i den ene saken og vant i den andre – på de to punktene – men det er jo ikke sånn at dette er en sak som vi i utgangspunktet ønsket skulle lande sånn, fra vårt ståsted.

Så til Oskar J. Grimstad, som sier at han har sittet i dette styret lokalt – der er vi to. Men jeg tror han har sittet der for lenge siden, for han sa at han satt da det var SND-kontor. Det er ganske lenge siden. Nå heter det Innovasjon Norge. Da jeg satt i det styret, var det en veldig fordel da vi satt og behandlet sakene, at vi hadde kunnskap om det regionale næringslivet. Det var ikke en byråkratisk prosess i det hele tatt, det var raskt og effektivt behandlet. De som jobbet der, hadde lagt fram et godt materiale for å behandle sakene, og det var viktig, mener i hvert fall jeg, at det var regionale aktører som kjenner næringslivet, som satt og behandlet dem.

Dessverre blir det ikke den muligheten nå, men vi kommer til å passe på at hovedstyret er godt representert med representanter fra hele landet, og at man ikke mister den kontakten og den kunnskapen. Og så blir det interessant å se om noen av fylkene fortsatt får lov til å ha regionale styrer. Det kan faktisk være en del som ønsker det. Hvordan det blir rigget framover, kommer vi til å passe nøye på.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:12:26]: Når det gjeld representanten Grimstads argumentasjon, finn eg det litt spesielt at hans problem med dei regionale styra var at han hadde for liten innverknad og dermed går inn for å fjerne dei fullstendig frå kartet. Den logiske konklusjonen på resonnementet hans ville jo vere å utvikle dei regionale styra til å få ei større rolle, slik at det lokale og regionale nivået hadde ei større rolle i dette arbeidet, mens dei no blir fullstendig utraderte. Det synest eg er ein litt underleg inngang til dette spørsmålet.

Så til både representanten Grimstad og statsråden sitt resonnement: Det er til å lese ut av både innstillinga og innlegga at selskapet blir målet. Det verkar som om ein har gløymt noko veldig viktig når det gjeld Innovasjon Noreg, og det er at ja, det er eit selskap, men det er det viktigaste verktøyet vårt for å fremje idear rundt omkring i heile landet. Det er ikkje berre eit selskap som vi skal ha ei form for styreforhold til og passe på utgiftene til; dette er eit selskap som vi skal bruke aktivt, med risiko, for å løfte idear rundt omkring i heile landet. Og når selskap blir målet, kan eg forstå desse avgjerdene – spare pengar fordi det verkar som det er eit pengesluk å ha regionale styre. Men dersom målet faktisk er å løfte idear rundt omkring i heile landet, er dette prosjektet heilt feil veg å gå.

Så er det det at fylka skal takast ut av eigarskapet, som er det sentrale i dette, og det er jo ein del av det langsiktige arbeidet med å ta frå fylka ei rolle i den regionale utviklinga, bygd på gud veit kva for idé. Dersom ikkje fylka skal ha ei rolle i å utvikle næringslivet i sin region, og at ein frå statleg hald veit dette betre, har ein jo tatt eit ganske spesielt standpunkt, spesielt overfor alle oss stortingsrepresentantar som faktisk kjem frå desse fylka, og som skal prøve å gjere vårt beste i næringskomiteen.

Ingunn Foss (H) [16:15:12]: Jeg har en kort kommentar til representanten Fylkesnes’ innlegg, som jeg oppfatter som nokså selvmotsigende med hensyn til det som har vært intensjonen bak denne lovendringen. Oppmykningen i kravene for organisering av Innovasjon Norge åpnet nettopp for mer spesialisert tilstedeværelse, med sterkere fagkompetanse, f.eks. på fisk og fiskeri, der denne drives. Det styrker jo snarere enn å svekke Innovasjon Norges tilstedeværelse. Poenget er ikke at selskapet skal finne opp hva som er de gode tingene i framtida, men de skal hjelpe private ideer videre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.