Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Bøhler (A) [14:07:54]: (ordfører for saken): I innstillingen er det forskjellige konstellasjoner og presiseringer i merknadene, men jeg vil som saksordfører understreke at det i tilnærmingen til denne saken er veldig mye felles fra alle partiene i komiteen.

For det første er det en understreking av at dette er et prosjekt som kan få stor betydning for utviklingen av norsk næringsliv og utviklingen av norske arbeidsplasser – et prosjekt til flere titalls milliarder kroner, størrelsen vet vi ikke noe mer konkret om ennå. Men det er åpenbart at dette kan få stor både symbolbetydning og reell betydning for utviklingen av arbeidsplasser og for vår innovasjon på området som gjelder bygg.

Det er også en felles holdning i komiteen om at det er grunnleggende internasjonale avtaleforpliktelser og norsk lov som må ligge til grunn når vi behandler et forslag som dette. Regelverket er slik at offentlige anskaffelser må bygge på likebehandling, uavhengig av nasjonalitet, lokal tilhørighet, osv. Men samtidig går en samlet komité inn og sier noe om at det går an å utvikle tildelingskriterier knyttet til byggeprosjektet som kan ha økonomisk verdi, pris, utover ren telling av kroner og øre, som har med sikkerhet, materialvalg og andre ting å gjøre. Både en samlet komité, regjeringspartiene i sin merknad og statsråden i sitt svar til komiteen går litt nærmere inn på det som gjelder å velge enten lavest mulig pris som tilnærming, eller, som statsråden skriver i sitt brev, man kan benytte «det økonomisk mest fordelaktige tilbud». Man kan også legge inn andre forhold som kan ha økonomisk verdi for byggherren – altså for staten – enn kun pris. Det er vel disse kriteriene vi snakker om i innstillingen.

Felles fra komiteen – selv om det står i litt forskjellig form i de ulike merknadene – ønsker man også å ha høye miljøambisjoner i prosjektet. Arbeiderpartiet, Venstre og SV har formulert at vi ønsker høye miljøambisjoner, ønsker definisjon av nesten-null-energibygg osv., mens regjeringspartiene har klare formuleringer om bruk av miljøvennlig teknologi – at det skal være miljø- og energieffektive bygg osv.

Det er også en felles tilnærming i komiteen om at dette har et langt tidsperspektiv. Først skal et forslag til statlig reguleringsplan ut på høring osv., det skal være arkitektkonkurranse, så skal byggeprosjektet jobbes med videre fram mot det som statsråden har varslet til nå, at han planlegger en byggeproposisjon som skal fremmes for Stortinget i første halvdel av 2019. På den tiden vil spørsmålene som vi drøfter i innstillingen til den proposisjonen, komme inn i en mer konkret form og fase.

Det er viktig at vi opprettholder det som til nå har vært tilnærmingen til prosjekt nytt regjeringskvartal: at vi anser at dette er det viktig å ha bred enighet om, at det er et prosjekt som alle har stor interesse av – hvordan regjeringskvartalet skal se ut, hvordan regjeringsbyggene som vil huse regjeringer fra forskjellige parti i framtiden, skal utvikles – og at vi må ivareta den felles tilnærmingen til prosjektet. Det tror jeg er viktig å understreke. Jeg synes også at statsråden, når vi har diskutert dette i andre sammenhenger i Stortinget, har vært lydhør og vist en åpen tilnærming til hele prosessen. Det lover godt. Jeg vil understreke at det er veldig mye man er felles om i denne innstillingen.

Når det gjelder det punktet som alle tar opp, eller som komiteen tar opp samlet, om at materialvalget er en av tingene man bør se på når det gjelder tildelingskriterier, går SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet nærmere inn på det og ber regjeringen utrede og vurdere hvordan bygging med bruk av tre kan utvikles i forbindelse med nytt regjeringskvartal.

Jeg vil bare si at det skjer mye interessant innenfor norsk byggenæring på det feltet, bl.a. et stort prosjekt som nå er bestemt å skulle utvikles i Bergen: et 14-etasjers trebygg ved Puddefjorden. Og på Kringsjå skal det bygges et 9-etasjers studenthus i tre. Selvsagt skal vi ta hensyn til sikkerhet – det er mange ting – derfor er forslaget å «vurdere», ikke å vedta noe her i dag, selvsagt. I 2019 kommer byggeproposisjonen.

Jeg tar herved opp de forslagene Arbeiderpartiet har sammen med andre i innstillingen.

Presidenten: Representanten Jan Bøhler har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mudassar Kapur (H) [14:13:32]: Jeg vil begynne med å takke saksordføreren for en grundig og god redegjørelse. Som han sier, stiller de fleste partiene seg bak saksordførerens redegjørelse. Jeg tenkte jeg skulle henvise til Høyre og Fremskrittspartiets merknader, og kommer til å redegjøre litt for vårt syn i saken.

Hvordan et nytt regjeringskvartal skal bygges og se ut, opptar mange, og det bør det gjøre. Det er gledelig for oss Oslo-politikere at også folk fra andre deler av landet bryr seg – viser interesse for og engasjerer seg i dette prosjektet. For oss er dette ikke bare et byggeprosjekt, det er egentlig en del av et politisk byutviklingsprosjekt også. Både i komiteen, i Stortinget og som Oslo-politikere kommer vi til å følge veldig nøye med på hva som skal skje framover. Jeg vil også berømme regjeringen for at vi hele veien har hatt tett dialog.

Et nytt regjeringskvartal er ikke bare kontorer; det skal gjennom arkitektur, plassering og utseende utgjøre et nasjonalt symbol. Det skal også være en åpen del av bybildet, det skal være en viktig del av sentrumsutviklingen. Det skal samtidig ivareta sikkerhet, infrastruktur osv. Så her er det mange hensyn som skal tas i tiden som kommer. I et slikt byggeprosjekt er det naturlig å forvente at man bruker teknologi som gir et moderne uttrykk, at man bruker den nyeste innovasjonen fra byggenæringen, hvor man har energieffektive løsninger, osv.

Jeg vil minne salen om det samme som saksordføreren har sagt, at regjeringen må få tid til å komme tilbake til disse tingene når den har kommet så langt, og i samme stil som den har gjort fram til nå – komme tilbake til Stortinget og adressere både anbudskriterier, utseende og andre ting som det er naturlig å ta med til Stortinget.

Jeg vil til slutt bare si at vi synes det er litt underlig at et representantforslag som først og fremst er tuftet på anbudskriterier/tildelingskriterier, etter hvert har sklidd ut til å bli en drøftelse – vil jeg si – fra enkelte partier om hvorvidt man skal bruke tre, om hva slags materialer man skal bruke på bygningen, osv. Det er en ganske prematur diskusjon og hører egentlig ikke hjemme i dette forslaget. Nå er det der, men vi fra både Høyre og Fremskrittspartiet gir i våre merknader klart uttrykk for at her må vi vente, og så kommer regjeringen tilbake når det er et naturlig tidspunkt for det.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [14:16:55]: På grunn av omstendigheter som alle kjenner til, skal det på plass et nytt regjeringskvartal i Oslo, i hovedstaden vår. Representantforslaget fra Senterpartiet reiser derfor viktige anliggender som det er lett å forstå, men på den andre siden er svarene fra statsråden ganske oppklarende og rydder i hvilket handlingsrom vi har, og hvilke føringer som allerede ligger inne i denne saken.

Kristelig Folkeparti imøteser en god prosess, der både norske leverandører og norske entreprenører vet å benytte sin kunnskap og nærhet, og der arkitektoniske og miljømessige forhold blir godt ivaretatt. Vi har sterke fagmiljøer innen dette som har utmerket seg, og jeg regner med at de vil være på banen og interessert i dette.

Det vil bli et av landets viktigste signalbygg i årene som kommer, og vi synes det er vesentlig at man har i minne når det gjelder både materialvalg og annet, at bygget blir bygd i et klimaperspektiv og slik sett blir et foregangsbygg. Utover det forstår Kristelig Folkeparti at mange mener, synser og ønsker både det ene og det andre, men det overlater vi til det videre arbeid og prosess. Vi har full tillit til at regjeringen ved ansvarlig statsråd ser til at dette blir ivaretatt, og kommer tilbake til Stortinget med de sider av saken som Stortinget skal forholde seg til. Kristelig Folkeparti ser fram til det.

Heidi Greni (Sp) [14:18:56]: Planleggingen av nytt regjeringskvartal er nå i gang. Det er et enormt prosjekt med en estimert kostnadsramme på 15–16 mrd. kr. Vi har sett arkitektkonkurransens forslag til nye bygninger, og vi opplever en bred debatt om hvilke løsninger som bør velges.

Et offentlig innkjøp i størrelsesorden 15–16 mrd. kr vil kunne gi store ringvirkninger i arbeidsplasser og muligheter for næringslivet.

Jeg er medforslagsstiller til representantforslaget om å sikre at anbudskriteriene for nytt regjeringskvartal sikrer at norsk næringsliv skal kunne være konkurransedyktig. Det nye regjeringskvartalet vil bli et signalbygg. Da er det viktig at vi gjennomfører utbyggingen på en måte som utfordrer innovasjonskraften i norsk arkitekt-, prosjekterings- og entreprenørmiljø. Vi vil medvirke til at det nye regjeringskvartalet viser norsk byggeskikk på sitt beste, på samme måte som jeg opplever andre signalbygg gjør.

Ved byggingen av Operaen ble norsk stein valgt bort til fordel for italiensk marmor. Jeg forstår at ved utbygging av det nye nasjonalmuseet er norsk stein valgt. God norsk byggeskikk betyr ikke at vi skal avvise alt som er utenlandsk, men norsk byggeskikk har òg med materialvalg å gjøre.

Norsk økonomi er under nedkjøling. Arbeidsledigheten har økt til nye høyder. Forslagsstillerne mener gjennomføringen av et så stort prosjekt som nytt regjeringskvartal blir, må bidra til å sikre norske bedrifter oppdrag og norske arbeidstakere sysselsetting. Vi må utnytte motkonjunktureffekten dette prosjektet kan gi oss i tider som er mye vanskeligere enn vi har sett de siste tiårene.

Jeg opplever at en samlet komité støtter intensjonene i representantforslaget. Fra flertallets side blir det imidlertid med det ‒ gode intensjoner, men ingen forpliktelser i valg av retning. Statsråden gir i sitt brev til komiteen også støtte til intensjonene. Det er imidlertid viktig når han sier at «bare å legge vekt på kriteriet laveste pris ikke nødvendigvis er det best egnede tildelingskriterium i denne type prosjekter».

Så legger han til at hvilke kriterier som skal legges til grunn for prosjekt nytt regjeringskvartal, vil bli avklart senere. Han burde kunne uttrykt at anbudskriterier som ivaretar norsk byggeskikk, og som bidrar til å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktig i anbudsprosessen, vil være en viktig del av de kriteriene departementet velger.

Komiteens mindretall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, gir støtte til representantforslaget og bidrar også til positive tillegg. Ved siden av forslag nr. 1, der Stortinget ber regjeringen sørge for at anbudskriteriene i prosjektet nytt regjeringskvartal utformes på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosessen, framsetter vi også et forslag nr. 2, der Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hvordan bygging av et nytt regjeringskvartal kan brukes til å vise fram og fremme bruk av tre. Det er uforståelig for meg når representanten Kapur mener at dette er på utsiden av saken. Når vi diskuterer anbudskriteriene for regjeringskvartalet, må det òg være naturlig å diskutere bruk av materiale for å fremme norsk byggeskikk.

Representanten fra SV fremmer i tillegg et tredje forslag, om å sikre at nytt regjeringskvartal blir et nullutslippsbygg og bidrar til innovasjon innen klimateknologi og blir et plusshus i drift. Når vi fra Senterpartiets side ikke har stilt oss bak dette forslaget, er det fordi innovasjon innen klimateknologi er et bredere felt enn at det er naturlig å knytte det til ett bestemt byggeprosjekt. Intensjonene er gode, men hører hjemme i en mer helhetlig sammenheng, etter vår mening.

André N. Skjelstad (V) [14:23:49]: Venstre er enig i at representantforslaget tar opp en viktig sak som kan få betydning for utviklingen av norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Det nye regjeringskvartalet vil være en investering på mange titalls milliarder kroner som kan utløse stor verdiskaping og aktivitet. Målet er at det skal få arkitektoniske verdier som speiler dets symbolske rolle og norske verdier. Således vil norske bedrifter kunne ha særlige forutsetninger for å bidra til utviklingen og byggingen av det nye regjeringskvartalet.

For Venstre er det viktig å påpeke at dette vil måtte skje innenfor de rammene som ligger i norsk lov og våre internasjonale avtaler og forpliktelser. Det er viktig at vi nå får et bygg som på mange måter vil være et signalbygg. Det vil si at vi ikke kan diskriminere leverandører på grunn av nasjonalitet eller lokal tilhørighet. Vi må utvikle tildelingskriterier som kan knyttes til byggeprosjektet, og som kan ha økonomisk verdi for byggherren i videre forstand enn bare pris. Dette kan ha med bl.a. sikkerhet og materialvalg å gjøre.

Det nye regjeringskvartalet vil bli et av de største offentlige byggeprosjektene i årene framover. Vi mener at det må legges til grunn at et så omfattende og viktig prosjekt realiseres med høye krav til kvalitet og lave eller ingen utslipp i både bygge- og driftsfasen. Venstre mener at et nytt og rehabilitert regjeringskvartal med sin historikk vil høste internasjonal oppmerksomhet og må bli et utstillingsvindu for klimaløsninger.

Statsråden uttalte i Stortinget den 10. februar 2016 at regjeringen jobber kontinuerlig og konkret med å definere standarder og hvordan man kan få til et nytt regjeringskvartal med høye miljøambisjoner.

Venstre vil understreke at regjeringskvartalet med sin beliggenhet og tetthet av arbeidsplasser må være helt i front når det gjelder tilrettelegging for og fremme av gange, sykkel, kollektivtransport og utslippsfrie kjøretøy.

Vi mener at plusshusnivå må etterstrebes, og at regjeringskvartalet må være retningsgivende for definisjonen av nesten-null-energibygg.

Vi mener videre at regjeringskvartalet må utnytte alle egnede overflater til å produsere så mye fornybar energi som mulig.

Vi mener at det må etterspørres innovative lav- eller nullutslippsmaterialer innen de viktigste materialgruppene. Eksempler her kan være betong med karbonfangst og -lagring og limtre til bærende konstruksjoner. Dette kan få positive effekter for norske grønne materialprodusenter.

Vi mener videre at det nye regjeringskvartalet må ha som mål å ha minst én stor klimainnovasjon. Venstre mener også at anleggsfasen ved bygging må være fossilfri og i størst mulig grad utslippsfri.

Vi mener at regjeringskvartalet er godt egnet til å bli et av FutureBuilts forbildeprosjekter. FutureBuilt har en visjon om å

«vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet. Målet er å utvikle 50 forbildeprosjekter – både områder og enkeltbygg – som skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Forbildeprosjektene skal ha høy arkitektonisk kvalitet, bidra til et godt bymiljø og ligge nær kollektivknutepunkter.»

Karin Andersen (SV) [14:27:12]: Først takk til Senterpartiet, som har fremmet et viktig forslag i en sak jeg tror de fleste av oss skulle ønske vi ikke hadde trengt å behandle. Men når vi nå først må bygge et nytt regjeringskvartal, må vi bruke den muligheten til å utvikle norsk næringsliv og innovasjon på best mulig måte. Vi må også bruke den til å vise fram Norge med et norsk avtrykk som synes.

Det er slik at Innovasjon Norge arbeider for å fremme skogindustrien og bygging av tre. Da regner jeg med at også regjeringspartiene stiller seg bak det. De sier i sin strategi at vi må bruke de store prosjektene til å utvikle dette. Også andre deler av byggenæringen sier at man trenger å bruke de store prosjektene til å drive fram innovasjon innen klima, miljø, materialbruk osv. Men vi må også bruke dem til å løfte fram en av de råvarene Norge har, som også er grønn og fornybar, og som har et uttrykk som jeg tror de aller fleste setter pris på rent visuelt.

Grunnen til at SV brakte dette temaet inn i prosjektet, er at vi mener det er viktig – ikke at Stortinget kan bestemme at slik skal det være, men at Stortinget sier at regjeringen må utrede disse mulighetene fordi de er store og viktige, akkurat slik som saksordføreren sa.

Det skulle bare mangle at Stortinget ikke mente det, for vi har alle sagt at vi må få til det grønne skiftet i Norge. Skal vi få til det grønne skiftet i Norge, må vi få opp bruken av fornybart byggemateriale, som vi har mye av i Norge. Og ut fra et slikt prosjekt kan vi utvikle nye kvaliteter som kan bli veldig konkurransedyktige både i Norge og internasjonalt. Dette er en bransje jeg synes vi skal ha internasjonale ambisjoner på vegne av, for det er det god grunn til. Vi har lange tradisjoner for å utvikle tre til mange bruksområder, og det er en næring og en bransje jeg mener Norge bør satse på også i framtida, fordi den er fornybar.

SV har også fremmet et forslag om at man må sikre at regjeringskvartalet blir et nullutslippsbygg i bygge- og driftsfasen, at man bidrar til innovasjon innen klimateknologi, og at det blir et plusshus i drift. Jeg mener det er viktig å bruke et slikt stort prosjekt til dette. Det bør i hvert fall være en ambisjon å bruke de store statlige byggene til å drive fram innovasjon på dette området og ha bygg som fyller disse kriteriene.

Komiteen var på befaring hos Statsbygg på Vestbanetomta for noen dager siden, og det er ikke tvil om at det er stor entusiasme i Statsbygg for å drive innovasjon på disse områdene. Der er det mye kompetanse og entusiasme som vi er nødt til å gjøre god bruk av, og vi må sette høye ambisjoner for byggene som nå skal bygges. Dette nye regjeringsbygget vil være et signalbygg. Det er sjølsagt svært viktig for Oslo by hvordan det blir seende ut arkitektonisk, og hvordan det blir i byplanen, men det er et bygg for hele landet, og det er et bygg som Norge skal vise fram for omverdenen når vi har besøk.

Til tross for de tragiske omstendighetene mener vi altså at vi nå må bruke den muligheten dette bygget gir, til virkelig å løfte oss fram når det gjelder miljø- og klimasidene av bygget. Vi må sikre at norsk næringsliv får ta del i dette store prosjektet på en slik måte at det kan drives innovasjon og utvikling i bransjen. Og vi må alle anstrenge oss det vi kan for å få brukt og vist fram tre som byggemateriale – sjølsagt innenfor sikkerhetsmessige rammer, men erfaring og teknikk har vist at trebygg står seg godt i veldig mange sammenhenger der man før trodde det ikke var mulig.

Jeg tar herved opp SVs forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner [14:32:44]: Regjeringskvartalet er et stort og viktig prosjekt for Norge og selvsagt for byen Oslo. Det er derfor viktig med åpen dialog og diskusjon om prosjektet.

La meg først korrigere et par misforståelser i komiteens innstilling:

• Det første er at Statsbygg utarbeidet et forslag til planprogram som var på høring tidlig om våren i fjor. Planprogrammet er ikke fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men vil bli det i løpet av den nærmeste tiden.

• Reguleringsplanforslaget med konsekvensutredning skal etter planen sendes på alminnelig høring første halvår 2016, ikke i april 2016. Det legges fortsatt opp til at reguleringsplanen vedtas av Kommunal- og moderniseringsdepartementet rundt årsskiftet 2016/2017.

Så til selve representantforslaget. Vi er alle opptatt av å bidra til et norsk konkurransedyktig næringsliv som vinner store kontrakter. I det perspektivet vil prosjekt nytt regjeringskvartal kunne være en pådriver for omstilling og videre utvikling av norske bedrifter.

Regjeringen vil selvsagt medvirke aktivt til dette. En slik medvirkning må skje innenfor rammen av norsk lov og våre forpliktelser etter internasjonale avtaler.

Mange av bestemmelsene i innkjøpsregelverket har sitt utspring i kravet om likebehandling av alle tilbydere. Dette kravet gjelder uavhengig av nasjonalitet. En offentlig oppdragsgiver som Statsbygg kan derfor ikke direkte favorisere leverandører på grunn av nasjonalitet eller lokal tilhørighet.

Jeg forstår det slik at komiteen er enig i dette.

Likebehandling av alle tilbydere betyr ikke at visse former for forhåndskontakt mellom oppdragsgiver og markedet er forbudt. Særlige krav til materialvalg, f.eks. bevisst bruk av trematerialer der dette er best og sikkerhetsmessig akseptabelt, kan være eksempler på dette.

Leverandørutvikling er heller ikke et ukjent begrep hos Statsbygg. Når leverandører har god kjennskap til det offentliges behov, er de etter min mening også bedre i stand til å tilby riktige løsninger.

Jeg er derfor sikker på at norsk næringsliv er seg bevisst de muligheter som foreligger for utvikling av egne ferdigheter i prosjektet nytt regjeringskvartal, og at de vil utnytte sin kompetanse og kapasitet som de besitter fra tidligere, til å levere fullt ut konkurransedyktige og innovative løsninger på alle områder.

Jeg registrerer at miljøkrav har fått betydelig oppmerksomhet i innstillingen. Regjeringen vil at fremtidig regjeringskvartal skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet, slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, noe som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk.

Denne ambisjonen vil bli konkretisert etter hvert, og jeg vil understreke at miljøkvaliteter har en sentral plass i prosjektet nytt regjeringskvartal.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) [14:35:58]: I sitt brev til komiteen sier statsråden at et nytt regjeringskvartal vil være interessant for videre utvikling av norske bedrifter. Så tilføyer han – det som alle vet – at «krav til kriteriene er at de skal være objektive og ikke-diskriminerende».

Jeg forstår statsrådens signaler som at de er positive til forslaget vi har framsatt om at anbudskriteriene skal utformes på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosessen. Forstår jeg statsråden rett, at han er enig i forslagets intensjoner, men likevel ikke finner det hensiktsmessig å anbefale støtte til det? Spørsmålet blir i så fall hvorfor, når det nå ser ut som om vi er enig i sak?

Statsråd Jan Tore Sanner [14:36:51]: Vi har redegjort i brevet for hvilken forståelse vi har, hvilken ramme vi opererer innenfor og hvilke muligheter som ligger i anbudskriteriene. Dette vil vi selvsagt bruke slik at vi legger til rette for god konkurranse, men også for gode løsninger, der det vil være mulig for norske bedrifter å kunne delta i anbudskonkurransene. Men det blir prematurt å gå inn i den typen konkrete avveininger på dette tidspunktet. Vi er fortsatt i en fase hvor vi jobber med reguleringsplanen, og så vil vi komme tilbake til både arkitektkonkurranser og selve utbyggingsprosjektet etter hvert.

Karin Andersen (SV) [14:37:53]: Innovasjon Norge har et stort program der de arbeider for å fremme skogindustrien og byggenæringen ved bruk av tre i bygg, og prosjektet kalles Trebasert Innovasjonsprogram. I det programmet, sier de, er de helt avhengig av å kunne ha store prosjekter for å kunne utvikle dette. Målet må jo være å stimulere bruken av tre og å stimulere en del av norsk næringsliv som har et stort potensial, også når det gjelder fornybart materiale.

Jeg skjønner at statsråden ikke kan si klart ja eller nei, men jeg vil bare spørre om han i sammenheng med nytt regjeringsbygg synes det er naturlig for regjeringen å se på de prosjektene som Innovasjon Norge har innenfor bygge- og særlig skogindustrien, og om han deler visjonen om at det hadde vært fint med et bygg som virkelig viste fram tre også som visuell profil?

Statsråd Jan Tore Sanner [14:39:00]: Jeg mener det er viktig at vi bruker norsk tre – det vi også kan kalle innlandets gull. Jeg kjenner også til Innovasjon Norges program, og det er selvsagt naturlig at vi også vurderer det. Jeg redegjorde også i mitt innlegg for at det er mulig å stille særlige krav til materialvalg, men her må vi både lete etter hva som er best, og vi må se på hva som arkitektonisk riktig. Vi har også gitt uttrykk for at det skal gjenspeile norske verdier. Og så er sikkerhet også en viktig premiss som må ligge i utviklingen av det nye regjeringskvartalet; det må være sikkerhetsmessig akseptabelt. Så innenfor de rammene er dette selvsagt noe som også må vurderes.

Karin Andersen (SV) [14:39:51]: De forbeholdene som statsråden nå tar, er også tatt av dem som står bak dette forslaget, f.eks. knyttet til sikkerhet. Før har det også vært store diskusjoner om branntekniske forhold, og det har vist seg at f.eks. bruk av limtre har veldig god kvalitet og brannsikkerhet i forhold til f.eks. bruk av stål. Så spørsmålet her er vel om man vil legge bredsiden litt til for å se om dette virkelig er mulig. Jeg tror at deler av skognæringen i Norge også ville se med stor takknemlighet på det, og at den byggeindustrien i Norge som driver med bygg i tre, også kan trenge et slikt stort bygg å strekke seg etter. Så er jo reglene slik at det ikke nødvendigvis er et norsk firma som vinner, men dette er et av de punktene der man virkelig kan få til en innovasjon på dette området, som kan løfte denne næringen opp som en enda mer internasjonalt konkurransedyktig næring.

Presidenten: Var det et spørsmål?

Statsråd Jan Tore Sanner [14:41:02]: Jeg oppfattet det som et spørsmål, president!

Jeg mener det ville være galt av meg å gi den type signaler nå. Det er mange næringer som gjerne vil få fordeler eller posisjonere seg i arbeidet med og utviklingen av et nytt regjeringskvartal. Vi har jo norsk steinindustri, som selvsagt også er interessert. Jeg mener at det ville være galt av meg nå å peke på enkeltnæringer, men jeg har pekt på hvilke muligheter som ligger der, og så er dette spørsmål som vi vil komme tilbake til. Vi er fortsatt i den fasen hvor vi jobber med reguleringsplanen, og det betyr at det vil være mange muligheter fremover. Jeg synes det er bra at vi har en åpen diskusjon og dialog om disse spørsmålene, men vi må også passe på at beslutningene kommer i riktig rekkefølge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Stein Erik Lauvås (A) [14:42:19]: Takk til Senterpartiet for et viktig initiativ og viktige forslag. Mindretallets forslag nr. 1 og 2 er glimrende forslag og burde selvfølgelig fått stor tilslutning her i Stortinget. Forslag nr. 1 mener jeg gir et veldig viktig signal utad til norsk næringsliv, og forslag nr. 2 kunne ført til at regjeringen kunne tatt et veldig godt grep sammen med skognæringen og dem som driver god teknologiutvikling når det gjelder bruk av tre i bygg.

Jeg har møtt representanter for bl.a. massivtrenæringen ved noen anledninger. Det er tydelig at det finnes store muligheter for bruk av tre i bygg, også i store, tunge konstruksjoner. Det er kommet veldig mye ny teknologi på området, som stadig er i utvikling. Tilbakemeldingene jeg har fått på forslagene som ligger her, spesielt på nr. 1 og 2, fra skognæringen og dem som utvikler byggteknologi, har vært veldig positive. Derfor hadde det vært veldig bra om forslagene kunne fått flertall. Nå er det for så vidt ikke for sent ennå at de kan få det.

Vi har, som flere har nevnt, store ressurser innen skognæringen. Da er det viktig at vi ser muligheten og utnytter vår grønne, fornybare ressurs. Vi i Norge er heldige, vi har en stor grønn og fornybar gullgruve. Vi har sterk tradisjon og høy teknologisk kompetanse når det gjelder bruk av tre, og vi kan ta en ledende rolle på dette området. Men da trenger vi disse store og nyskapende prosjektene hvor tre- og skognæringen kan utvikle seg. Signaler om hvordan et nytt regjeringskvartal kan vise fram bruk av tre, ville kunne gitt næringen og teknologiutviklingen et viktig og riktig dytt framover.

Som sagt burde forslagene fått flertall, men det ville vært bra om vi her på Stortinget i hvert fall kunne være enige om at vi ønsker å fremme norsk teknologiutvikling og norsk næringsliv når dette signalbygget, som det har vært brukt mange ord om, skal realiseres. Nå er det ikke bare et signalbygg, det skal også være et funksjonelt bygg og en arbeidsplass der mennesker skal gjøre et nyttig stykke arbeid. Dette går an å få til med forslag nr. 1 og 2 uten at vi bryter med våre internasjonale handelsavtaler på et eneste punkt. Vi skal bare bruke vårt nasjonale handlingsrom, for et slikt handlingsrom finnes faktisk selv med de internasjonale avtalene Norge er bundet av.

Geir Pollestad (Sp) [14:45:37]: Representantforslaget fra Senterpartiet handler om norske arbeidsplasser og om å utvikle norsk kompetanse. Vi tar hver og en av oss daglig valg som påvirker norsk verdiskaping. Når vi er i butikken og legger utenlandsk yoghurt i handlekurven, velger vi samtidig bort norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping. Når en bedrift skal kjøpe nye kaffekrus eller kontormøbler og velger utenlandske varer, velger de samtidig bort norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping. Og når staten skal bygge nytt regjeringsbygg, kan en enten velge bort norske arbeidsplasser eller satse på norske arbeidsplasser og kompetanse.

Selvsagt skal vi ha konkurranse, og selvsagt skal vi også ha konkurranse fra utlandet. Vi skal respektere de regelverkene som regulerer dette, men vi må bruke det handlingsrommet som regelverket gir oss, og det er det som ligger i Senterpartiets representantforslag. Vi vil ha anbud som gjør norsk arbeidsliv konkurransedyktig, og det er selvsagt at et norsk regjeringskvartal skal være bygd av norske materialer. Tre er et viktig og miljøvennlig byggemateriale. Et nytt regjeringskvartal vil være et særs viktig bygg for landet vårt, og det er derfor viktig at vi nytter dette bygget til å vise fram og fremme bruk av tre og andre norske materialer. Det er avgjørende viktig at disse avklaringene blir tatt tidlig i planleggingen. Den dagen eventuelt den kinesiske marmoren er på båten på vei til Oslo, er det for sent.

Næringskomiteen har nå til behandling en ny lov om offentlige anskaffelser, og for Senterpartiets del vil det også her være viktig at dette er utformet på en måte som legger til rette for norsk og lokalt næringsliv og deres mulighet til å delta i anbudskonkurranser. Det handler om å bruke handlingsrommet i internasjonale avtaler, og vi må vektlegge mer enn kun laveste pris.

Representanten Kapur fra Høyre omtalte tidligere betydningen av et byutviklingsprosjekt. Det er vel og bra, men det må være tindrende klart at spørsmålet om et nytt regjeringskvartal handler om nasjonal politikk. Det skal være nasjonens bygg. Vi har jo fått stadfestet at Oslo ikke har en egen regjering.

Senterpartiet er tidlig ute. Vi ser at vi får ikke flertall nå. Vårt håp er at de andre partiene våkner før det er for sent.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.