Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hårek Elvenes (H) [10:59:28]: (ordfører for saken): Utgangspunktet er at straff skal ilegges av domstolene. På en rekke områder finnes det i dag hjemmel for at forvaltningen kan ilegges straffelignende reaksjoner, definert som administrative sanksjoner.

Et hovedmål med proposisjonen er å legge til rette for mer enhetlig behandling av saker der administrative sanksjoner benyttes innenfor rettslige rammer. Proposisjonen inneholder ikke forslag til nye hjemler for administrative sanksjoner og reaksjoner.

Utgangspunktet i norsk rett er at straff skal ilegges av domstolene, men at administrative sanksjoner ofte kan være et riktig alternativ til straff og straffeforfølging.

Forutsetningen for bruk av administrative sanksjoner må være at det er rettssikkerhetsmessig forsvarlig, og at administrative sanksjoner ikke bør brukes dersom mindre inngripende tiltak som pålegg eller tvangsmulkt vil sikre overholdelse av lovgivningen.

En samlet komité stiller seg bak proposisjonen om at administrative sanksjoner som utgangspunkt bare brukes ved mindre alvorlige lovbrudd. Overfor foretak, derimot, er det større rom for bruk av disse sanksjonene, men her gjelder også kravene til rettssikkerhet. De nye reglene vil samlet sett sette nødvendige rettslige rammer for bruken av administrative sanksjoner.

En enstemmig komité er enig i forslaget om nytt kapittel i forvaltningsloven for saker om administrative sanksjoner. Det nye kapitlet skal sikre at reglene kommer til anvendelse i alle sektorer av forvaltningen, med mindre særlovene selv gjør unntak. Dette gir mer enhetlig og oversiktlig regelverk, som setter ordningen med administrative særreaksjoner i system.

En samlet komité understreker at de nye reglene i forvaltningsloven er et viktig tiltak for å trygge rettssikkerheten for enkeltpersoner og virksomheter som utsettes for administrative sanksjoner fra forvaltningen.

For at de nye reglene skal fungere etter sin hensikt – og det bør jo være hensikten, for å si det slik – er det nødvendig å framheve viktigheten av at forvaltningsorganet har rett kompetanse, og at de riktige systemene eksisterer for korrekt saksbehandling. Å gi myndighet til bruk av administrative sanksjoner bør begrenses dersom det er uklart hvorvidt det aktuelle forvaltningsorganet har den nødvendige kompetansen for å gjennomføre en saksbehandling som på alle mulige måter ivaretar rettssikkerheten.

Til slutt: Det har ved en inkurie sneket seg inn en feil i merknadene. Det dreier seg om spalte 2 på side 4, avsnitt 4, i merknadene. Der står det:

«Disse sanksjonene kan være overtredelsesgebyrer eller pønalt pregede tilbakekall av offentlige tillatelser, også kalt administrativt rettighetstap.»

Så kommer poenget:

«Eksempler på dette kan være tilbakekall av skjenkebevilling eller byggetillatelse.»

Tilbakekalling av byggetillatelse er ikke å betrakte som et administrativt rettighetstap, ei heller som en administrativ sanksjon.

Jorodd Asphjell (A) [11:03:21]: Også i denne saken er det en enstemmig komité, så det er et godt samarbeid i justiskomiteen mellom alle partiene.

Når vi i dag behandler Prop. 62 L om endringer i forvaltningsloven, som omhandler administrative sanksjoner mv., er det med henblikk på å legge til rette for en mer helhetlig behandling av saker om administrative sanksjoner.

Det var en veldig riktig og god presisering saksordføreren her hadde, knyttet til dette med tilbakekalling av byggetillatelser.

Betryggende rettslige rammer og oppfyllelse av de krav til rettssikkerhet som følger av Grunnloven og internasjonale konvensjoner må legges til grunn, da i første rekke Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, EMK.

Vi har i dag et bredt spekter av hjemler i særlovgivningen som åpner for at forvaltningen kan ilegge straffelignende reaksjoner overfor enkeltpersoner eller virksomheter i form av såkalte administrative sanksjoner. Dette ble det gjort godt rede for.

Komiteen understreker at straff i all hovedsak skal ilegges av domstolene, men at administrative sanksjoner kan være et riktig alternativ til straff og straffeforfølgning i enkeltsaker.

Arbeiderpartiet vil løfte fram noen forhold, som bl.a. punkt 12, Særskilte bestemmelser om sanksjonsfrihetsgrunner og personlige forutsetninger for ansvar. I punkt 12.4 drøfter departementet bl.a. hvorvidt det bør være en nedre aldersgrense for å kunne ilegge en administrativ sanksjon. Jeg registrerer at departementet lander på at de ikke vil foreslå en nedre aldersgrense for å kunne ilegge en administrativ sanksjon, men sier i stedet at dette bør løses særskilt om det oppstår et praktisk behov, og det vises bl.a. til veitrafikkloven.

Dette synes jeg er et punkt som i det minste fortjener en kommentar eller en merknad, all den tid flere av sanksjonene er ment å ha en pønal effekt og at flere av de administrative sanksjonene er ment å erstatte ulike straffer og straffalternativ, der det vil være en nedre strafferamme.

Hvis statsråden i sitt innlegg kunne gitt en utdypning av dette punktet og hvordan departementet vil følge opp hvis det skulle oppstå særskilte behov som trenger en praktisk løsning, hadde det vært flott.

Arbeiderpartiet vil også henlede oppmerksomheten mot punkt 24.1, Gjeldende rett, i proposisjonen. Det omhandler at administrative sanksjoner ikke utløser rett til fri rettshjelp. Vi vil da kunne oppleve at enkeltpersoner ikke ser seg råd til å bringe en sak inn for domstolene da det kan bli veldig kostbart. Er dette en endring av dagens lovverk? Og kan dette eventuelt svekke rettssikkerheten for enkelte hvis de ikke ser seg råd til å forfølge en sak inn til domstolene? Det hadde vært fint om statsråden hadde hatt mulighet til å dele sitt syn rundt denne problematikken og om hvordan departementet vil følge opp bestemmelsene hvis praksisen skulle vise seg å få uheldige konsekvenser for enkeltmenneskers rettssikkerhet.

Komiteen understreker at de nye reglene i forvaltningsloven skal trygge rettssikkerheten for enkeltpersoner og virksomheter som utsettes for administrative sanksjoner fra forvaltningen. Komiteen vil understreke at jo mer inngripende sanksjonene er, jo viktigere er det at lov, forskrift og eventuelle retningslinjer for saksbehandling er utformet slik at det blir så liten tvil som mulig rundt objektivitet og uavhengighet i forvaltningsorganet.

Ulf Leirstein (FrP) [11:07:13]: La meg aller først få takke saksordføreren for et meget grundig og godt innlegg. Det som burde bli sagt, ble sagt, så egentlig kunne man kanskje latt være å tegne seg. Men man har jo ofte lyst til å fylle på litt allikevel.

Jeg har også lyst til å takke justisministeren, for han har hatt et personlig engasjement i denne saken, har jeg registrert. Jeg vet ikke om det er fordi han har opplevd veldig mange administrative sanksjoner – jeg antar at det ikke er av den grunn, men fordi dette faktisk også er en rettssikkerhetsreform. Det er et viktig poeng. Saksordføreren utdypet dette meget godt i sitt saksordførerinnlegg.

Administrative sanksjoner er negative reaksjoner som kan ilegges av et forvaltningsorgan, som retter seg mot en begått overtredelse av lov, forskrift eller individuell avgjørelse. Administrative sanksjoner regnes som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon. Utgangspunktet er at straff skal ilegges av domstolene. På en rekke områder finnes det i dag hjemmel for at forvaltningen kan ilegge straffelignende reaksjoner, som vi da behandler i dag.

Jeg registrerer at i proposisjonen gir departementet anbefalinger om når det er aktuelt å bruke administrative sanksjoner som alternativ til straff, særlig ved brudd på offentligrettslig reguleringslovgivning. Det er viktig for rettssikkerheten at regelverket nå gjennomgås med tanke på en helhetlig framstilling av reaksjoner som grenser opp mot straff.

De nye reglene vil øke rettssikkerheten rundt bruken av administrative sanksjoner – derfor bør vi også kalle dette en rettssikkerhetsreform – saksbehandlingsgarantier ved forvaltningens behandling av sakene og utvidet domstolsprøving sammenlignet med det som tradisjonelt følger av norsk rett. Et økt fokus på rettssikkerhet har vært viktig for Fremskrittspartiet, og jeg er glad for at vi har en enstemmig komité i denne saken.

Avslutningsvis har jeg lyst til å trekke fram et eksempel på at rettssikkerheten bedres. Det er forslag til ny § 48, der forvaltningen pålegges å orientere om vernet mot selvinkriminering. Dette vernet er en helt essensiell rettssikkerhetsgaranti. Det er viktig at det nå formaliseres og lovfestes en plikt for forvaltningsorganet om å informere om muligheten for selvinkriminering i disse tilfellene.

Jenny Klinge (Sp) [11:09:50]: Det finst allereie i dag fleire heimlar i særlovgjeving som opnar for at forvaltninga kan ileggje administrative sanksjonar, som overtredingsgebyr eller tilbakekalling av offentlege tillatingar. Slike sanksjonar blir brukte oftare og oftare som eit alternativ til strafferettsleg forfølging. Som det har vore nemnt her, er vi salig einige i komiteen i denne saka, så eg skal ikkje halde eit langt innlegg, men eg har lyst til å trekkje fram nokre ting som vi i Senterpartiet er opptekne av.

Hovudformålet med forslaget er å leggje til rette for at saker om administrative sanksjonar blir meir einskapleg og betryggjande behandla. Det skal òg leggjast til rette for at rettssikkerheitsgarantiar blir etterlevde i praksis, rettssikkerheitsgarantiar som følgjer av Grunnlova og internasjonale menneskerettskonvensjonar, inkludert Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK.

Eg vil understreke at bruken av slike sanksjonar må vere rettssikkerheitsmessig forsvarleg, og at dette ikkje bør bli brukt dersom mindre inngripande tiltak er tilgjengelege og vil vere tilstrekkelege for å sikre at lovgjevinga blir følgd opp. Det er svært viktig at det blir teke høgd for viktige rettssikkerheitsgarantiar, som forbod mot dobbel straffeforfølging, vern mot sjølvinkriminering og adgang til domstolsprøving.

Å gje myndigheit til bruk av administrative sanksjonar bør avgrensast dersom det er uklart om det aktuelle forvaltningsorganet har den nødvendige kompetansen. I tillegg vil eg framheve at det bør inngå reglar om forelding når nye særlover blir forberedte eller endra.

Statsråd Anders Anundsen [11:11:40]: La meg også få takke saksordføreren for et godt innlegg og godt samarbeid og ikke minst komiteen for enstemmig tilslutning. Representanten Asphjell var inne på at det var et godt samarbeid i komiteen, og det skapte enstemmighet. Det er veldig bra. Jeg får vel tillate meg på regjeringens vegne å si at regjeringen bidrar med å legge grunnlaget ved å sende gode saker til Stortinget! Resultatet er oppløftende.

Vi har vært opptatt av handlekraft i veldig mange andre saker. Derfor er det for fristende til at jeg kan la det være, men dette er en oppfølging av NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. I 16 år har mange etterlyst oppfølgingen av Fra bot til bedring og å få det rammeverket på plass som Stortinget nå enstemmig slutter seg til. Det er jeg veldig glad for. Det er et omfattende arbeid som ligger bak det som nå legges frem, og det vil bidra til å gjøre håndhevelsen av regelverk mer effektivt. Det som på mange måter er hovedhensikten bak denne proposisjonen, er at en i tillegg til straff skal kunne håndheve regelverk mer effektivt gjennom bruk av administrative sanksjoner der det passer best.

Det er riktig som flere av talerne har vært inne på, at det har gått i retning av økt bruk av administrative sanksjoner i særlovgivningen, uten at en har hatt et generelt rammeverk på plass. Derfor er det veldig bra at vi nå i forvaltningsloven får det rammeverket på plass, sånn at en i fremtidig særlovgivning kan forholde seg til de rammene som ligger i forvaltningsloven. I tillegg vil dette, tror jeg, bidra til en mer enhetlig oppfølging av hvordan administrative sanksjoner og hjemler skal utformes og overholdes. Sånn sett er det et bidrag til forenklingsarbeidet også.

Reglene i forvaltningsloven om administrative sanksjoner skal kun gjelde saker som angår straff i EMKs forstand. Det må trekkes en grense mot andre forvaltningsreaksjoner, typisk der det straffende preget ikke er fremtredende. Det kan i noen tilfeller være vanskelig, men jeg mener at proposisjonen vil bidra til god veiledning på dette punktet.

Komiteen understreker også betydningen av foreldelsesregler som rettssikkerhetsgaranti, og den uttaler at bestemmelser om foreldelse bør inngå ved forberedelse av nye særlover eller endring av disse. Jeg slutter meg til det utgangspunktet. Samtidig vil jeg fremheve at det praktiske behovet for foreldelsesregler nok kan variere en god del etter ulike sanksjonsordninger.

I tillegg til forslagene om lovendringer, som ligger an til å bli enstemmig vedtatt, inneholder proposisjonen en egen meldingsdel, der det gis anbefalinger om hvorvidt nye hjemler for administrative sanksjoner bør innføres, og hvordan reglene i så fall skal utformes i den enkelte særlov. Det er et hovedpoeng at administrative sanksjoner bør innføres der det er forsvarlig, og jeg er tilfreds med at også komiteen er opptatt av det. Lovendringen sikrer, sammenholdt med anbefalingene, en enhetlig tilnærming til administrativ sanksjonering, noe som igjen sikrer likebehandling i stort. Jeg håper at disse endringene og retningslinjene kan være til hjelp både for forvaltning og storting i de lovsakene som kommer i årene fremover.

Så er det naturligvis slik at eventuelle rettssikkerhetsutfordringer eller utfordringer som vil dukke opp underveis, i stor grad vil måtte adresses i fremtidig lovgivning på dette området – som oppfølging av representanten Asphjells spørsmål. Det vil måtte hensyntas i de aktuelle fremtidige lovproposisjoner. For det er ikke endringer i selve særreaksjonssystemet som allerede er etablert i særlovgivningen, dette gjelder, men det vil være retningsgivende for det som kommer fremover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.