Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:21:45]: (ordfører for saken): Etter mye debatt skal vi snakke om en sak der det er en samlet komité som står bak et viktig saksområde. Jeg vil starte med å takke representantene som har fremmet forslaget og nok en gang har fokusert på et viktig tema som justiskomiteen har diskutert mange ganger i løpet av denne perioden.

Det er et stort engasjement for voldsutsatte barn. Det er et stort engasjement for barnehusene, og det gjenspeiler denne innstillinga og det arbeidet som justiskomiteen har gjort.

Barnehusene skal gi barn og unge – og også personer med utviklingshemning – som er utsatt for vold eller overgrep, eller har vært vitne til det, et godt tilbud, men først og fremst gjennomføre avhør. Det som er litt av poenget bak forslaget, er at tilbudet skal være kvalitetsmessig godt, men skal også være likt i hele landet. Derfor er det et ønske om å ha statlige retningslinjer, slik at en vet både hva et barnehus skal være, og hva slags tilbud barnehusene skal gi.

Det som skiller komiteen i saken, er om disse nasjonale retningslinjene skal være lovfestet, eller om de bare skal sendes ut og på den måten kan utformes av departementet. Jeg antar at Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som har fremmet forslag om lovfesting, kan redegjøre mer for bakgrunnen for at de ønsker det sånn.

Jeg for min del vil heller gå over til å si kort hvorfor vi står bak innstillinga om at vi ønsker nasjonale retningslinjer for Statens barnehus innen 1. november 2016. Bakgrunnen for det er at det viktigste for oss er at vi får nasjonale retningslinjer på plass. Komiteen har etterlyst det i lang tid. Det har pågått et arbeid i lang tid – kanskje for lang tid – men nå er det viktig at det kan avsluttes, og at vi kan få retningslinjene. Det viktigste for oss er ikke at det skal være lovfestet, og at vi skal få en egen sak om det her i Stortinget. Det tror jeg faktisk kan bli litt tungvint – og i alle fall unødvendig – i denne type spørsmål. Derfor har vi valgt å fremme forslag til vedtak for å bekrefte det engasjementet som vi har hatt, og som innstillinga også viser til at komiteen samlet har understreket flere ganger er viktig å få på plass.

Jeg vil også si to ord om medisinske undersøkelser, fordi det har vært et viktig engasjement og vil være en naturlig del av de nasjonale retningslinjene. Der har Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet gjennom budsjettforlikene også gjort vedtak. Derfor viser vi også til det i innstillinga, både det at en skal sikre nok sosialpediatere for å sikre et kvalitetsmessig godt nok tilbud, og det at barn som er utsatt for vold eller overgrep, faktisk får den medisinske undersøkelsen på barnehuset. Det er viktig, fordi en vet at det kan avdekke ting som barna ikke har valgt å fortelle om, og som kan være viktig bevismateriale.

Vi viser også konkret til det som ble gjort i brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet, at de stilte krav til helseforetakene i 2015 om at den sosialpediatriske kompetansen må styrkes i alle barneavdelinger. Så ble det spisset i oppdragsdokumentet for helseforetakene for 2016 at det skal være ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger, og at det skal gjennomføres eller tilbys en medisinsk undersøkelse av alle barn. Det er veldig viktig, og jeg er glad for at vi har fått det på plass. Komiteen understreker – både flertallet og mindretallet – at det er viktig at regjeringen følger det nøye. Vi forventer at det blir en del av de nasjonale retningslinjene.

Betalingspraksis har blitt diskutert. Der har vi vært tydelige på at det må komme en lik praksis.

Jeg tror det holder med det.

Margunn Ebbesen (H) [12:26:16]: Høyre er glad for den jobben og statusen som barnehusene har fått. Barnehusene gir oppfølging og hjelp til barn, unge og personer med utviklingshemning som er utsatt for eller har vært vitne til vold eller overgrep. Barnehusene har en høy faglig kompetanse og bidrar til å sikre et mest mulig likt tilbud til alle utsatte barn og unge.

Høyre er også særlig fornøyd med at regjeringen har vist en betydelig innsats i styrkingen av barnehusene, som igjen har blitt ytterligere forsterket gjennom forhandlingene vi fra regjeringspartiene har hatt med våre venner fra Kristelig Folkeparti og Venstre her på Stortinget.

Regjeringen har også fremmet forslag om endring i straffeprosessloven, som omhandler avhør av barn og særlig sårbare personer. Dette innebærer at ansvaret for avhørene blir overført fra domstolene til politiet, og at det første avhøret som hovedregel skal tas uten at mistenkte siktes og varsles om avhøret. Dette gir barn og særlig sårbare større trygghet til å forklare seg uten at den potensielle gjerningsmannen blir involvert fra første stund. Videre har det blitt obligatorisk å ta tilrettelagte avhør og benytte barnehusene når barn under 16 år og særlig sårbare voksne avhøres som fornærmet eller annet vitne i saker som gjelder seksualforbrytelser, kjønnslemlestelser, vold i nære relasjoner, drap eller kroppsskade.

Barnehusene skal fungere som en trygg ramme for ofrene og sørge for bedre oppklaring i saken. Barn og psykisk utviklingshemmede er særlig sårbare og har et særskilt krav på beskyttelse, og det mener vi at regjeringen har tilrettelagt for gjennom de nye reglene om avhør i barnehus.

Disse endringene kom som et resultat av at regjeringen fulgte opp rapporten Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Endringene ble foreslått for å sikre barns og særlig sårbare voksnes rettssikkerhet og gi disse et langt bedre vern mot vold og seksuelle overgrep – uten at det skulle svekke siktedes rettssikkerhet.

Når det gjelder dette viktige temaet, som tas opp gjennom det foreliggende representantforslaget, er Høyre helt enig i intensjonene om at felles retningslinjer må komme på plass. Høyre støtter imidlertid ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag om at retningslinjene skal på plass i lovs form i denne omgang. Det viktigste er at nasjonale retningslinjer kommer på plass snarest, og ikke i hvilken form de kommer på plass. Dette arbeidet er regjeringen allerede godt i gang med, og vi mener derfor at intensjonen i representantforslaget er godt ivaretatt.

Flertallet i komiteen, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har derfor fremmet forslag til vedtak om at nasjonale retningslinjer skal være på plass innen 1. november 2016, noe vi selvsagt har forventninger om at regjeringen følger opp.

Lise Wiik (A) [12:29:39]: Det har utviklet seg et behov for felles regelverk for Statens barnehus. Det skal være et likeverdig tilbud ved de ulike barnehusene. Det kan ikke være slik at kvaliteten på tilbudet avhenger av hvor en bor i landet. Dette gjelder barn og unge som er sårbare, barn og unge med utviklingshemning som har vært utsatt for eller vitne til vold eller overgrep. Det skal være krav om høy faglig kompetanse, slik at best mulig blir gitt til alle.

Høringen viste at organisasjoner som arbeider med og for barn, er enig i at et felles overordnet regelverk må på plass. Barnehusene ble etablert under den forrige regjeringen og det ble sørget for øremerkede midler. Det behovet er der fortsatt, og jeg forutsetter at regjeringen sørger for tilstrekkelig økonomisk handlingsrom videre.

Arbeiderpartiet ber regjeringen legge fram lovforslag om et felles nasjonalt regelverk for Statens barnehus. Et nasjonalt regelverk skal sikre god, helhetlig og tverrfaglig oppfølging av brukerne ved barnehuset. Regelverket må inneholde konkrete kvalitetskrav til gjennomføring av medisinske undersøkelser. I høringen ble det påpekt av barneombudet at under 20 pst. av barna fikk medisinsk undersøkelse i 2015. Dette er ikke akseptabelt. En så sårbar gruppe av barn og unge har krav på et bedre og tryggere tilbud. Arbeiderpartiet mener at et godt og helhetlig tilbud til brukere av barnehus rundt om i landet best blir ivaretatt gjennom lovforslag om et felles nasjonalt regelverk.

Jeg tar dermed opp mindretallets forslag.

Presidenten: Da har representanten Lise Wiik tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ulf Leirstein (FrP) [12:31:46]: Et bedre og mer verdig tilbud til volds- og overgrepsutsatte barn har vært et viktig satsingsområde for regjeringen, for Fremskrittspartiet og Høyre – og selvfølgelig også for våre støttepartier, Kristelig Folkeparti og Venstre. Faktisk har en samlet justiskomité vært opptatt av dette feltet – vi har diskutert og brukt mye tid på dette temaet. Det er jeg glad for. Denne gruppen barn fortjener oppmerksomhet.

Jeg mener at vi har kommet langt på dette feltet på de litt over to årene som denne regjeringen har sittet. Det har blitt gjort mye bra arbeid. Når det gjelder barnehus, er det ekstra gledelig for meg som østfolding at vi nå skal få et eget barnehus i Østfold, fortrinnsvis i løpet av dette året.

Det gjenstår fortsatt en del arbeid. Derfor er jeg glad for at vi nå også fokuserer på dette med nasjonale retningslinjer, som representantforslaget tar opp, og på det arbeidet som allerede er gjort av justisministeren. Nasjonale retningslinjer for barnehusene er viktig å få på plass. Der er vi vel helt samstemte. Dette arbeidet haster. Jeg er derfor veldig glad for at justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev til komiteen av 11. april i år deler oppfatningen om at det er sentralt at det foreligger retningslinjer for driften av barnehusene som skal være forankret i en felles forståelse av hva et barnehus skal være, og hvilke tilbud som skal være på plass ved det enkelte barnehuset.

Politidirektoratet har på oppdrag fra departementet fått utarbeidet to rapporter som gir et godt grunnlag for utarbeidelsen av nasjonale retningslinjer for organiseringen av og tilbudet i barnehusene. Jeg synes det er viktig å få dette raskt på plass, men vi må også sørge for at retningslinjene, som får konsekvenser for mange, mange barn, også er forankret i et solid faglig grunnlag.

Regjeringen har satt i gang et viktig arbeid for å få styrket de medisinske undersøkelsene ved barnehusene. Helse- og omsorgsdepartementet stilte i 2015 krav til de regionale helseforetakene om at den sosialpediatriske kompetansen må styrkes i alle barneavdelinger, og at det etableres kombinerte stillinger med denne kompetansen ved barnehusene og de lokale barneavdelingene. Dette har vært en viktig sak for Fremskrittspartiet, og dette er avgjørende både for barns trygghet og av hensyn til etterforskningen.

Jeg mener at det som det legges opp til i denne saken, med den innstillingen som flertallspartiene står bak, viser at vi er handlekraftige på dette området, og ser fram til å få på plass disse nasjonale retningslinjene senest 1. november i år.

Jeg har avslutningsvis lyst til å rette en spesiell takk til Kristelig Folkeparti, som også hadde saksordføreren, og som har vist et veldig varmt og godt engasjement knyttet til volds- og overgrepsutsatte barn – diskutert dette mye i justiskomiteen, tatt opp temaene. Jeg mener det har bidratt til at regjeringens gode forslag på dette området har blitt enda bedre – gjennom samspillet mellom samarbeidspartiene.

Jenny Klinge (Sp) [12:35:03]: Det er særs viktig for Senterpartiet at geografi ikkje skal vere avgjerande for kva tilbod ungar får på viktige område. Barnehusa er eit slikt viktig tilbod. Dei første barnehusa vart oppretta under den raud-grøne regjeringa, og vi fekk på plass stadig fleire. Det er bra, og det må også vurderast om vi skal opprette endå fleire enn dei barnehusa som finst no.

Likevel er det opplagt viktig å sørgje for eit godt innhald i dei barnehusa som til kvar tid finst. Vi må òg sørgje for at ungar – uansett kvar dei kjem frå i landet når dei får tilbod ved eit barnehus – får likeverdige tilbod og like god oppfølging. Vi kan ikkje akseptere at det er store lokale forskjellar mellom barnehusa når det gjeld talet på tilsette, fagleg kompetanse og arbeidsoppgåver. Det er inga ueinigheit om at det per i dag er store forskjellar mellom barnehusa.

Eg er oppteken av at eit nasjonalt regelverk for barnehusa skal sikre høg kvalitet i tilbodet som blir gjeve til brukarane, og det skal ikkje vere geografi som avgjer innhaldet i tilbodet. Den raud-grøne regjeringa starta arbeidet med å skape felles retningsliner for drifta av barnehusa og å vurdere tilsynsbehova.

Trass i at det i lang tid har vore arbeidd med å utvikle nasjonale retningsliner, er desse framleis ikkje på plass. Dette meiner eg er urovekkjande Det er på høg tid at det blir gjeve retningsliner for barnehusa som sikrar ungane tilbod av høg kvalitet og av same standard over heile landet.

Eg meiner at det ikkje er godt nok å vise til rapportane og handlingsplanane til Politidirektoratet. Når Politidirektoratet ikkje har sett i gang arbeidet med å utarbeide instruks for verksemda til barnehusa, viser det klårt at det å få på plass retningsliner for barnehusa ikkje er ei prioritert oppgåve.

Det er ikkje tilstrekkeleg å vise til at årsaka til dette er – og no siterer eg frå svarbrevet frå statsråden av 11. april 2016 – «kapasitetsmessige utfordringer, og behovet for prioritering av tilrettelegging for implementering og oppfølging av nytt regelverk om tilrettelagte avhør». Det er etter eit slikt vedunderleg sitat freistande å kommentere at departementet kunne ha trengt eit kurs i korleis dei lett kan unngå omfattande substantivisering i svarbreva sine, men det skal eg elegant la liggje.

Eg ser det elles som positivt at statsråden er einig i at barnehusa ikkje skal vere avhøyrsfabrikkar, men at det òg skal finnast tilbod om m.a. medisinske undersøkingar. Det er derfor eg meiner at det må kome på plass konkrete kvalitetskrav, nettopp for å sikre eit slikt tilbod.

Tilgangen til medisinske undersøkingar er i dag avhengig av kva barnehus ein blir avhøyrt ved. Det må gjerast konkrete tiltak og må gjevast forpliktande retningsliner, slik at geografi ikkje lenger er avgjerande for kva medisinske undersøkingar barnehusa kan tilby ungane.

Sjølv om eg ser mykje bra ved det arbeidet som blir gjort av Solberg-regjeringa, vil eg samtidig understreke at det allereie har teke for lang tid å kome i mål, og at krava til barnehusa vil bli for lite forpliktande om dei berre blir gjevne i ein nasjonal rettleiar.

Statsråden seier at han òg er uroa over at retningslinene ikkje er på plass. Eg stiller meg derfor undrande til at statsråden ikkje på noverande tidspunkt vil konkludere på om retningslinene skal ha heimel i lov eller forskrift. Han uttalar at retningsliner gjevne i lov eller forskrift vil gje mindre fleksibilitet enn ein nasjonal rettleiar, og at slike retningsliner vil hemje utviklinga. Likevel grunngjev han ikkje kvifor det er slik. Eg meiner at retningsliner gjevne i lov eller forskrift kan utformast slik at dei er fleksible og gode. Det eksisterer allereie kunnskap og erfaring med kva som er god kvalitet ved barnehusa. Dette kan ein bruke når ein skal utarbeide slike retningsliner.

Det er ikkje utan betyding kva form desse retningslinene blir gjevne i. Ungane sitt beste må stå i sentrum. Dette må vi vise ved å stille krav til barnehusa som speglar den viktige rolla som barnehusa har i møte med desse ungane. Desse omsyna kan ikkje bli varetekne godt nok gjennom ein nasjonal rettleiar. Skal vi sørgje for et likt tilbod over heile landet, vil det best sikrast ved retningsliner gjevne i lov eller forskrift.

Statsråden har gjeve uttrykk for at han er særleg oppteken av at barnehusa gjev eit best mogleg tilbod til utsette ungar og andre særleg sårbare fornærma og vitne. Eg deler dette synet. Retningsliner må kome på plass så snart som mogleg. Dei må vere forpliktande for barnehusa. Dei må sikre god og lik kvalitet i tilboda over heile landet, og dei må stille konkrete krav til medisinske undersøkingar.

Ungar i Noreg er likeverdige, uavhengig av kvar i landet dei bur. Tilboda ved barnehusa må spegle dette. Det må derfor etablerast eit reelt likeverdig tilbod ved barnehusa i Noreg. Berre slik kan vi vise at vi tek desse utsette ungane på alvor.

Statsråd Anders Anundsen [12:40:10]: Jeg erkjenner at jeg fra tid til annen har en hang til å kritisere den rød-grønne regjeringen for manglende leveranser og deres svakheter. Jeg skal benytte anledningen til å gjøre det motsatte nå.

Det å få opprettet barnehus som system er en gedigen seier for barn og andre svake grupper som trenger tilrettelagte avhør. Det var starten på noe som er blitt veldig bra, men som fortsatt skal videreutvikles, og som vi senest videreutviklet med ny avhørsreform som trådte i kraft 2. oktober i fjor. Jeg synes det er godt på mange måter å vite at det er en så sterk politisk ryggdekning for satsingen på barnehus og på dette området.

Så er jeg enig i, som saksordfører var inne på, at arbeidet med retningslinjene i Politidirektoratet burde ha kommet lenger enn det det har gjort, tiden tatt i betraktning. Men som jeg skrev i mitt brev til komiteen, har utfordringen vært at den samme kapasiteten også skal benyttes til å iverksette den nye avhørsreformen, som også har vært svært avgjørende å lande riktig og få gjennomført så raskt som overhodet mulig. I tillegg er det gjort et voldsomt arbeid for å få bedre oversikt og systematikk i arbeidet med disse sakene. Der har det vært gjennomført et virkelig godt stykke arbeid fra Politidirektoratets side som gjør at vi nå er bedre i stand til å løse de fremtidige utfordringene vi står overfor. I tillegg til det har vi altså oppnådd noe som er veldig positivt, men som skaper utfordringer, nemlig at det nå gjennomføres langt flere avhør i barnehusene enn det noen gang har vært gjort tidligere, og økningen har vært dramatisk det siste halvannet året. Det er veldig bra.

Jeg er veldig glad for at det er så stor enighet om behovet for nasjonale retningslinjer. Det arbeidet er i gang i Politidirektoratet, det er gjort et godt grunnlagsarbeid. Det betyr at retningslinjene relativt raskt vil komme på plass, og det vil selvfølgelig komme på plass innen den fristen Stortinget fastsetter dersom flertallsinnstillingen blir vedtaket i dag. Dersom en imidlertid går for forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er min frykt at det vil ta betydelig lengre tid, for da må vi igangsette et lovarbeid. Det må gjøres et grundig lovarbeid først i departementet, så skal dette på høring, så skal proposisjonen skrives, og så kan man komme til Stortinget som skal behandle dette, og deretter skal det eventuelt utformes forskrifter i oppfølgingen av lovverket. Jeg vil derfor konstatere at det vil ta betydelig lengre tid, uten at jeg tror retningslinjene eller de nasjonale føringene vil bli bedre av den grunn. Samtidig mener jeg det er grunnlag for å ha retningslinjer som er så fleksible som mulig. Det er naturligvis avhengig av hvordan lov og forskrift utformes, men utgangspunktet er at endringer i lov og forskrift vil kreve en ganske omfattende forhåndsbehandling også ved endringer av lov og forskrift, inkludert lange høringsfrister og et spesielt godt forarbeid.

Så med retningslinjer som dem komitéflertallet legger opp til, vil en øke fleksibiliteten, for dette er et område hvor en ikke har fasitene. En ser ikke at dagens modell for håndtering av barnehusene vil være den modellen som vil være der til evig tid. Vi har nå f.eks. i Nordland politidistrikt et pilotprosjekt med fremskutt barnehus, hvor det blir etablert en avdeling av barnehuset på Helgeland, sånn at barnehuset kan reise til barna, som skal ha akkurat det samme tilbudet der som de ville hatt om de reiste til Bodø. Det er betydelig bedre for barna som da får kortere reisetid, og jeg tror erfaringene fra det prosjektet f.eks. kan bidra til at nasjonale retningslinjer bør endres fra det som kan være utgangspunktet. Derfor er jeg opptatt av at det skal være fleksibilitet.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det i samsvar med det som har vært Stortingets forventning, er igangsatt et arbeid for å avklare forholdet til medisinske undersøkelser. Der er det dessverre stor ulikhet mellom de ulike barnehusene. Jeg har selv tatt dette opp med helse- og omsorgsministeren, og vi har igangsatt det arbeidet for en stund siden for å få dette på plass. Medisinske undersøkelser ved barnehusene er helt avgjørende for at barnehusene skal kunne levere den kvaliteten på undersøkelsene de gjennomfører, som vi har forventninger til. Det er veldig viktig at en sikrer den kompetansen det da er behov for. Der har helse- og omsorgsministeren allerede gjennomført en rekke grep for å sikre kompetansen. Der ulikheten nå er størst, er på omfanget, altså antallet saker hvor det gjennomføres medisinske undersøkelser, og på finansieringsmodellen for de medisinske undersøkelsene. Dette må komme på plass raskt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:45:08]: Jeg vil takke statsråden for et godt innlegg og bare understreke at det er viktig at retningslinjene kommer på plass. Jeg ser at statsråd Horne også sitter her – i mye av det arbeidet som skal gjøres framover, håper vi at det kan komme gode signaler gjennom opptrappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn, som kommer til høsten. Som statsråden understreker, har det blitt et mye større behov for barnehusene og for det arbeidet som gjøres.

Jeg tenkte å utfordre statsråden med hensyn til den lovendringen som Stortinget gjorde med endring i tilrettelagte avhør, og som vel trådte i kraft i oktober: Hvordan har det hatt innvirkning med tre nye frister? Hvordan har overgangen til politi i stedet for at dommeren er inne og leder avhørene, virket? Har man noen evaluering eller tilbakemelding å gi til Stortinget om hvordan det har fungert, og holdes eventuelt fristene lettere nå enn de gjorde før?

Statsråd Anders Anundsen [12:46:03]: Evaluering har vi ikke gjort ennå, men vi har en del tilbakemeldinger som sier noe om hvordan utviklingen har vært. Det er klart at med den økningen vi har hatt, har også den nye avhørsreformen bidratt til en rekke utfordringer. Samtidig hadde vi for to år siden, da vi virkelig startet satsingen på dette, en gjennomsnittlig ventetid på ca. 54 dager for barneavhør. Det siste tallet jeg har fått rapportert, for mars, viser at ventetiden er mellom 23 og 24 dager samlet. Men det er fortsatt ikke godt nok, for nå skal vi rapportere på tre frister. Det er ukesfristen for de mest akutte sakene, det er toukersfristen for de vanlige sakene og treukersfristen for de sakene som av hensyn til saken bør vente. Basert på det rapporteringsregimet, følger vi tøft opp at vi skal komme innenfor det som er lovens krav. Og vi skal få en plan fra Politidirektoratet som skal sørge for at dette nås innen en bestemt dato. Det er fortsatt sterk fokusering, men det har vært en forbedring, og det er bra.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.