Stortinget - Møte onsdag den 18. mai 2016 kl. 12

Dato: 18.05.2016

Dokument: (Innst. 251 S (20152016), jf. Dokument 8:33 S (20152016))

Sak nr. 3 [13:47:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen om å la Tinn kommune overta Rjukan sykehus vederlagsfritt

Talarar

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Representanten Tone Wilhelmsen Trøen får ordet på vegne av sakens ordfører, Kristin Ørmen Johnsen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:48:45]: I dag behandler vi et representantforslag om å la Tinn kommune overta Rjukan sykehus vederlagsfritt. Forslagsstillerne viser til at helse- og omsorgsministeren i foretaksmøte 5. juni 2014 stadfestet Sykehuset Telemark HFs vedtak i utviklingsplan 2014–2016, som innebærer en avvikling av akutt- og døgntilbudet på Rjukan sykehus og Kragerø sykehus. Salget ble godkjent med bl.a. en føring om at eiendommene først skal tilbys kommunene i samsvar med føringene i samhandlingsreformen. Det er verdt å påpeke at føringene for salget i denne saken er de samme som legges til grunn i alle saker om salg av eiendom fra spesialisthelsetjenesten, så dette var ikke noe særegent for salget av Rjukan sykehus.

I etterkant av denne godkjenningen har Sykehuset Telemark og Tinn kommune vært i dialog om mulig salg av bygningsmassen til Tinn kommune. Bygningene på Rjukan hadde ved utgangen av 2015 en bokført verdi på 28 mill. kr og en takst på 43,2 mill. kr, og sykehuset har ikke akseptert et bud fra kommunen på 7 mill. kr.

Statsråden har vært tydelig i sitt svarbrev til komiteen i denne saken. Departementet fastsetter årlig, på bakgrunn av Stortingets vedtak, økonomiske krav og rammer for de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene skal sørge for måloppnåelse og en forsvarlig drift innenfor disse rammene. Å gi bort verdier fra spesialisthelsetjenesten vil være klart i strid med dette. En gave eller salg til underpris fra spesialisthelsetjenesten til kommunen er å anse som en formuesoverføring mellom to sektorer. Helseforetaksloven åpner ikke for å gi eiendom i gave eller å selge eiendom til en pris som åpenbart er lavere enn markedspris. Helseministeren har vært klokkeklar på at å føre midler over fra spesialisthelsetjenesten til kommunesektoren ikke kan gjøres uten at det behandles som en budsjettsak i Stortinget, og det er ikke aktuelt å fremme en slik sak.

Men det kanskje viktigste argumentet i denne saken er at det ikke er noen forskjell mellom denne salgssaken og en rekke andre salgssaker innenfor spesialisthelsetjenesten. I en rekke slike salg har kommunene kjøpt til markedspris, og jeg vil her vise til at Kragerø kommune har lagt inn et bud på Kragerø sykehus på 63 mill. kr, som er den fastsatte markedsverdien på sykehuset. Dersom forslaget som i dag fremmes, skulle fått flertall, vil det fremstå som helt urimelig for kommuner som har gjennomført kjøp til markedsverdi. Sauda, Askim og Sarpsborg er eksempler på slike kommuner.

Vi mener det er uheldig om spesialisthelsetjenesten ved salg fremover ikke kan legge markedsverdien til grunn. Et salg til under markedsverdi eller en vederlagsfri overføring gjør at helseforetakene må ta et regnskapsmessig tap, og andre investeringer planlagt gjennomført som følge av salget må reduseres tilsvarende. I tillegg vil jeg bare peke på hvilken presedens dette skaper fremover – som f.eks. ved salg av bygg på Ullevål eller salg av forsvarsbygg. Dette vil på sikt kunne medføre et betydelig inntektstap for helseforetakene og på den måte tappe spesialisthelsetjenesten for ressurser.

På denne bakgrunn vil Høyre ikke støtte forslaget som fremmes i denne saken.

Torgeir Micaelsen (A) [13:52:24]: Denne saken har mange sider, og dette er bare en av dem. Problemet er bare at de henger sammen, og det kanskje med ganske god grunn. For på den ene siden er jo sykehuset på Rjukan i Tinn kommune, som er en del av Sykehuset Telemark, vedtatt nedlagt som en del av utviklingsplanen som Sykehuset Telemark gjennomførte for ca. halvannet år siden. Samtidig er det forutsatt i den utviklingsplanen at flere tjenester, også spesialisthelsetjenester, skal videreføres desentralisert på sykehuset, og i den utviklingsplanen har de – så vidt jeg vet – også åpnet opp for at flere tjenester om nødvendig kan legges til Rjukan. Samtidig er det åpnet opp for at bygningene kan selges.

Arbeiderpartiet og jeg er ikke enig med forslagsstillerne, som mener at man skal gi bort et sykehusbygg gratis. Det ville skapt – slik Trøen nettopp redegjorde for – uheldige signaler både for dem som har gjennomført avhendinger, salg og kjøp tidligere, og for framtiden. Men det er forskjell på å gi bort noe gratis og det å operere i en sak som er svært spesiell og på et svært spesielt sted, som – med all respekt – ikke er sammenlignbart med å selge f.eks. noen av landets dyreste eiendommer midt i Oslo sentrum. Når man bruker sykehusbyggene på Ullevål som et eksempel som skulle være overførbart til Rjukan, innerst i en dal hvor det går én vei inn og én vei ut, eller Kragerø, for den saks skyld, har de – med all respekt – et litt annet marked og markedsforhold enn man har for bygninger som er regulert for spesialisthelsetjenesteformål innerst i Rjukan.

Det er det som egentlig er spørsmålet vi stiller oss, og vi mener derfor at statsråden bør kunne bidra aktivt til å finne en mer minnelig løsning mellom Tinn kommune og Sykehuset Telemark. Hva er et bygg regulert til sykehusformål i Rjukan – en by med 6 000 innbyggere – verdt i dag? Ja, vi har en markedsverdi, en takst, men det har vi hatt tidligere også. Vi gikk tilbake for å finne taksten, markedsprisen og de bokførte verdiene da Sauda sykehus i sin tid ble avhendet. Det var også ganske høye anslag som en rekke ganger ble nedjustert, og til slutt fant man en minnelig løsning med kommunen. Jeg har ikke svaret på hva det skal være i dag, og Arbeiderpartiet på Stortinget krever ikke at vi skal vedta en pris her. Men i en sak som har en så spesiell forhistorie, der det ikke er helt åpenbart hva en slik eiendom skal takseres til, og det i tillegg skal være ganske utstrakt bruk av helsetjenester også i framtiden, kanskje også spesialisthelsetjenester, burde regjeringspartiene og flertallet, med den forhistorien denne saken har, bidra til å finne en minnelig løsning, etter vårt syn.

Jeg tar derfor opp det forslaget som vi har fremmet, og ber på nytt statsråden i sitt innlegg kommentere om det ikke har vært andre eksempler tidligere der man har funnet såkalte ikke-markedsmessige løsninger på denne type situasjon.

Presidenten: Representanten Torgeir Micaelsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) [13:56:26]: Jeg tror at det i denne saken er utrolig viktig at man er prinsipiell i forhold til hva man mener. Jeg synes saken i seg selv er ganske spesiell – at Senterpartiet foreslår, når to sykehus skal legges ned, som er i ganske lik posisjon, at det ene skal man få overta gratis. Det andre bryr man seg ikke så veldig mye om, i hvert fall har man ikke laget noe representantforslag som går på det samme.

Jeg vet at den kommunen som det ikke er noe forslag på i dag, hvis forslaget til Senterpartiet skulle gått gjennom, da ville kommet til Stortinget og bedt om det samme. For det er klart at dette handler om hvordan man behandler, og om hvordan man er prinsipiell. Jeg registrerer at representanten Micaelsen sier at det er ikke sånn, at dette har ikke de samme konsekvensene som i andre tilfeller, men det må jo være sånn. Og jeg vet at hvis Arbeiderpartiet hadde sittet i regjering, hadde Arbeiderpartiet definitivt vært opptatt av at man må være prinsipiell og sørge for at de forskjellige tingene blir behandlet på samme måte.

Hvis man skulle følge Senterpartiets forslag fullt ut, betyr det at hvis Ullevål sykehus skulle bli flyttet, måtte en av indrefiletene i Oslo sentrum gis gratis til Oslo kommune. Det tror jeg ingen i denne salen ville mene at ville være bra for spesialisthelsetjenesten. Det kan hende at miljøbyråden i Oslo ville vært fornøyd fordi hun da kunne laget en flott sykkelhensettingsplass på Ullevål, subsidiert av Stortinget og på bekostning av dem som trenger pleie og omsorg. Jeg tror kanskje ikke det. Det er litt sånn man må være. Man må være prinsipiell i forhold til hva dette handler om.

For meg virker det som om Senterpartiet, som vant valget på at de skulle bevare Rjukan sykehus og også fikk ordføreren i Rjukan, driver på grensen til politisk kameraderi, fordi her skal man sørge for at man skal få overta denne eiendommen helt gratis, uten å betale noe for den. Konsekvensene av det er at det vil gå ut over pasientbehandlingen i Telemark for alle pasientene, både de som bor i Tinn og alle andre pasienter, for Senterpartiet foreslår ikke at staten skal ta regningen. Det betyr at det er sykehusforetaket lokalt som må sørge for å dekke opp underskuddet ved det forslaget som ligger her i dag, og det vil ramme pasientbehandlingen.

Jeg tror alle her er enige om at man helt sikkert kommer til å se at ikke dette kommer til å bli solgt for den prisen som er verdien per i dag, men jeg tror det er helt feil om Stortinget skal gå inn i diskusjonen om hva man skal sette prisen til eller ikke sette prisen til, spesielt fordi det er andre sykehus som er i akkurat samme situasjon, og hvor mye av den samme debatten da vil komme opp. Jeg håper – og det ser det ut som flertallet kommer til være veldig tydelig på – at man her må gå videre.

Jeg har også lyst til å spørre Senterpartiet om de tror det er sånn at man sender en sak til Stortinget fordi man har brukt lang tid på å se om man kan klare å komme fram til en enighet mellom kommunen og sykehuset. Ja, hvis man tror at det å sende saken til Stortinget gjør at det går raskere, tror i hvert fall jeg at sykehusstyret ikke ville tatt beslutning om å fatte det ene eller det andre vedtaket, så lenge saken ligger til behandling i dette huset.

Når vi nå får behandlet saken, håper jeg at det raskt kommer til å skje noe, og at det forhåpentligvis blir en god løsning. Fra denne regjeringens side har man prøvd, og man jobber for å se på mulige løsninger for ting som man kanskje kan ha på Rjukan. I hvert fall har representanter fra regjeringspartiene tatt opp forskjellige ting der, og vi vet at det er private som ønsker å komme inn, i tillegg til at spesialisthelsetjenesten også skal bruke deler av sykehuset som er der i dag, nettopp for å sikre at det fortsatt vil være spesialisthelsetjenester igjen på Rjukan. Det er jeg veldig glad for som telemarking.

Men jeg synes det er viktig nå at vi er prinsipielle, og vi må tenke lenger enn bare til dette ene sykehuset. Man må faktisk se konsekvensene og hva det betyr for hele landet hvis man skulle gjøre dette. For å sette dette inn i et annet perspektiv er det jo mange som ønsker at det skal skje ting med Drammen sykehus, f.eks. Jeg er ikke sikker på om det ville være til det beste for helsetjenesten hvis man måtte gi bort sykehuset i Drammen gratis fordi man skal bygge et annet sykehus et annet sted. Mange av de pengene ville man jo måtte bruke nettopp på å få bygd det nye sykehuset. Jeg er glad for at det ser ut som et flertall ønsker å stemme ned Senterpartiets forslag i dag.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:01:39]: Aller først vil jeg takke Senterpartiet for å ha belyst en viktig sak. Som også diskusjonen rundt forslaget demonstrerer, handler helsetjenester til befolkningen om noe langt mer grunnleggende enn kjøp og salg. Et godt og tilgjengelig helsetilbud er viktig for folks helse og trygghet. Det er også verdifullt at en nyetablering i Tinn kommune bidrar til å styrke og videreutvikle det helhetlige tjenestetilbudet til Telemarks innbyggere.

I 1971 solgte Hydro sykehusbygget på Rjukan til det offentlige for én krone. Nå er Rjukan sykehus lagt ut for salg på det åpne markedet for 43,2 mill. kr. Salget ble godkjent av helseministeren i et foretaksmøte 7. oktober 2015, hvor det også ble lagt inn føringer om at eiendommen først skulle tilbys kommunen, i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen.

Tinn kommune ønsker å benytte bygget til helsetjenester i et samarbeid med spesialisthelsetjenesten og eventuelle private helsetilbydere. Kristelig Folkeparti mener det er verdifullt og viktig at det tilrettelegges for en slik løsning. Det er avgjørende med en tett og god dialog mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for å sikre et optimalt tilbud som tilrettelegger for et godt fagmiljø, og et godt tilbud til pasientene. Løsningen vil kunne bidra til en utvikling og styrking av tjenestetilbudet til Telemarks innbyggere både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Jeg har forstått det sånn at diskusjonen i særlig grad har dreid seg om hvorvidt EØS-regelverket utfordres, om det åpnes for at Tinn kommune får overta Rjukan sykehus vederlagsfritt. Kristelig Folkeparti ønsker at det skal legges til rette for at Tinn kommune kan kjøpe Rjukan sykehus, men er selvfølgelig samtidig opptatt av at det må legges til rette for en ryddig prosess som ikke er i strid EØS-regelverket. Derfor gir vi vår tilslutning i dag til forslaget om å finne en minnelig løsning innenfor EØS-regelverket for salg av Rjukan sykehus fra Sykehuset Telemark til Tinn kommune.

Kjersti Toppe (Sp) [14:04:47]: Den 5. juni 2014 stadfesta helse- og omsorgsminister Bent Høie Sjukehuset Telemark HF sitt vedtak i utviklingsplan 2014–2016. Utviklingsplanen innebar at ein skulle leggja ned akutt- og døgntilbodet på Rjukan sjukehus, men det skulle likevel vera eit framtidig spesialisthelsetenestetilbod der, som dialyse, cellegiftbehandling, spesialistpoliklinikkar og røntgen- og laboratorieteneste. Utviklingsplanen slo òg fast at det skulle «løpende vurderes ut fra pasientbehov og tekniske muligheter om ytterligere desentraliserte tilbud kan opprettes». Dette gav òg helseminister Høie klart uttrykk for i sitt innlegg i denne salen den 17. juni 2014.

Senterpartiet tapte saka om utviklingsplan for Telemark, men vi aksepterer ikkje at den utviklingsplanen helseministeren sjølv har godkjent, ikkje vert følgd opp. Sjukehuset Telemark har lagt Rjukan sjukehus ut for sal, og det er bakgrunnen for forslaget vårt. Det at Sjukehuset Telemark skulle selja sine lokalsjukehus, stod ikkje omtalt i utviklingsplanen. Det sto ikkje omtalt at dette var med som ei finansiering av den utviklinga som skulle skje.

No er situasjonen den at kommunen og helseføretaket ikkje har vorte einige om pris. Det er synleggjort i saka at EØS-reglane ikkje hindrar føretaket å selja under marknadspris, bl.a. er dette vist i ei fråsegn av advokat Per Andreas Bjørgan, etter initiativ frå Tinn kommune. Statsråd og departement har ikkje imøtegått den fråsegna.

Statsråden og fleirtalet av partia meiner at kommunen ikkje skal få overta sjukehuset vederlagsfritt, slik Senterpartiet føreslår i denne saka – heller ikkje Arbeidarpartiet. Akkurat det synest eg er litt merkeleg, for vi la merke til eit brev som stortingsrepresentant Terje Aasland sende til Bent Høie den 19. juni 2015, der han på det sterkaste oppfordra til at «bygningsmassen i sin helhet tilbakeføres Tinn kommune uten krav om vederlag» – altså bygningsmassen på Rjukan sjukehus.

Det vert vist til § 32 i helseføretakslova i svaret frå statsråden. Der står det at «sykehusvirksomhet kan ikke selges uten Stortingets samtykke». I merknadene til helseføretakslova står det at «med «sykehusvirksomhet» menes sykehus i drift». Eg meiner ut frå utviklingsplanen at det framleis er drift, skulle ha vore drift, på Rjukan sjukehus. I merknadene står det vidare at «salg av sykehusvirksomhet er av så stor betydning for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og muligheten for å nå de politiske målsettingene, at saken må undergis en betryggende demokratisk behandling. Bestemmelsen fastsetter derfor at Stortinget må samtykke til salg av sykehusvirksomhet.»

I helseføretakslova står det altså klart og tydeleg at den føresegna, § 32, er der for at det skal vera ei betryggande demokratisk behandling av saka, og for å setja ei prosessuell sperre mot privatisering av sjukehusverksemd. At Stortinget skal ha det avgjerande ordet i spørsmål om sal av sjukehusverksemd, vart slått fast i helseføretakslova da ho vart vedtatt i 2001.

Vi meiner difor at vi òg har forankring i lovverket når vi ber om at denne saka vert tatt opp i Stortinget, og at ein kan overføra sjukehusbygget til kommunen. Statsråden og regjeringspartia viser til at det ikkje er aktuelt å fremja ei eiga budsjettsak til Stortinget knytt til avhendinga av Rjukan sjukehus. Dei viser til likebehandling i forhold til tilsvarande saker både i dag og i framtida. Senterpartiet meiner at det er spesielt å selja eit sjukehusbygg som det skal vera spesialisthelseteneste i både no og i framtida, ifølgje det som statsråden sjølv har sagt, og vi meiner at ein ikkje kan samanlikna sal av Ullevål og sal av Rjukan, for kva er eigentleg marknadsverdien av Rjukan sjukehus på Rjukan?

Presidenten: Presidenten antar at representanten skal ta opp forslag?

Kjersti Toppe (Sp) [14:09:51]: Ja, eg tar opp forslaget frå Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [14:10:13]: For Venstre er det viktig å ha en prinsipiell tilnærming til denne saken. Som flere har vært inne på, er det flere som både har vært og er i liknende situasjoner med bygg som benyttes til helseformål. Norske Kvinners Sanitetsforening, et eksempel som ikke er blitt nevnt her i dag, har overdratt mange bygninger i første omgang til fylkeskommunene. Bygningene har dernest gått over til helseforetak og statens eie. Noen av dem er det også knyttet diskusjon rundt i dag når det gjelder videre bruk og hvem som skal være eier dersom staten eventuelt skulle ønske å selge noen av disse eiendommene i dag – om det er heftelser knyttet til denne bygningsmassen når den er gitt bort gratis, eller for én krone.

Det er én side ved denne saken. Representanten Bård Hoksrud var inne på en annen side ved saken. Det gjelder Kragerø og Rjukan og hvorvidt man skal forskjellsbehandle de to kommunene. En annen sak, som også andre har vært inne på, gjelder annen statlig eiendom knyttet til forsvar og andre sektorer, og at det er en krevende vei Stortinget begir seg inn på dersom man skulle støtte opp om Senterpartiets forslag om vederlagsfri overdragelse.

Det har kommet et alternativ fra Arbeiderpartiet om en minnelig løsning. Et spørsmål å stille er: Hva er en minnelig løsning? Og hva er Stortingets rolle knyttet til å vedta den? Representanten Torgeir Micaelsen brukte eksemplet fra Sauda. Så vidt jeg kjenner til, ble ikke det eksemplet vedtatt i Stortinget. Det er én prinsipiell forskjell, og det er mulig å finne en minnelig løsning mellom kjøper og selger i dette tilfellet uten at Stortinget bringes på banen for å si noe om hva summen skal være. Da er vi også inne på diskusjonen om hva som er omstillingsstøtte til en kommune. Det kan Stortinget vedta med litt andre rammer enn å gå inn på en subsidie knyttet til et bygg.

Jeg må også si, siden dette har vært en omstridt sak i Tinn kommune, i Rjukan og for så vidt i hele Telemark, at da vi diskuterte saken om nedlegging av Rjukan sykehus – også på initiativ fra Senterpartiet – fremmet f.eks. Venstre et forslag i den saken om at man skulle avvente nedlegging av Rjukan sykehus til vi hadde hatt en helhetlig diskusjon om Nasjonal helse- og sykehusplan. Det støttet ikke Kristelig Folkeparti da, men valgte å støtte regjeringa og bekrefte statsrådens avvikling av sykehuset på Rjukan i tråd med Sykehuset Telemarks ønsker. I denne saken velger Kristelig Folkeparti en annen vei og støtter Arbeiderpartiet i en såkalt minnelig løsning.

Jeg tar opp dette fordi det er to veldig forskjellige saker. En diskusjon var om sykehuset skulle avvikles. I dag diskuterer vi en helt annen sak, nemlig hvordan en skal håndtere en økonomisk sak og overdragelse mellom aktører. Dette belyser de prinsipielle sidene ved denne saken. Det er også en stemmeforklaring for hvorfor Venstre i denne saken velger å støtte regjeringa i at Stortinget per i dag ikke skal ha noen rolle i å vedta et beløp for hva vi eventuelt skal støtte Tinn kommune med i fortsettelsen – bl.a. fordi vi vil stå overfor en rekke lignende saker i mange statlige sektorer i tida som kommer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:14:50]: Berre til siste talar: Subsidiar knytt til bygg har vi mange gongar i denne salen brukt som verkemiddel til omstilling. Det er ikkje noko ekstraordinært over det.

Ein får eit inntrykk av at det er finanskomiteen som diskuterer her i dag, ikkje helsekomiteen. Det er mykje snakk om finansar, og sjølve tenkinga rundt helse er fullstendig borte her, spesielt for dei som ønskjer å gå mot forslaget frå Senterpartiet. Dermed signaliserer eg vel kor SV står i denne saka.

Behovet for sjukehusinnleggingar vil auke sterkt i tida som kjem. Innan 2040 vil talet på 80-åringar bli dobla. Vi vil få stor vekst i talet på tunge brukarar i helsetenesta. Sjølv om eldre i framtida vil vere friskare enn det dei er i dag, vil ei høgare forventa levetid føre til ein auke i førekomstar av ressurskrevjande sjukdommar. Sjukdommar ein tidlegare døydde av i ein alder av 80, vil folk i større grad overleve. Og før tida er omme, mange år seinare, vil fleire enn tidlegare utvikle demens, pådra seg hoftebeinsbrot, få hjartesvikt og hjerneslag.

I ein slik situasjon er det ikkje til å unngå at vi treng auka kapasitet ved norske sjukehus. Da er det merkeleg at sjukehus blir lagde ned. I Telemark konkluderte Fylkesmannen med at sjukehuset der gav uforsvarleg pasientbehandling da stort overbelegg i 2015 førte til alvorlege komplikasjonar og fleire dødsfall. Sjukehuset Telemark har slitt med kronisk overbelegg etter at det blei bestemt at sjukehusa på Rjukan og Kragerø skulle bli lagde ned.

Samtidig blir også nye sjukehus konstruert for ikkje å kunne huse korridorpasientar. Kalnes i Sarpsborg er eit veldig talande eksempel, som allereie nokre få veker etter opning hadde dei første korridorpasientane på plass. Dette kjem av innkøyringsproblem, sa Høie den gongen. Sidan da har ortopedar slått alarm fordi dei må brekkje opp brota til pasientane sine. Dei har rett og slett måtte vente for lenge på nødvendig operasjon på grunn av for liten operasjonskapasitet, og sidan den gongen har f.eks. kreftsjuke Ruth blitt kalla inn først tre månader etter at kreftbehandlinga skulle ha starta. Årsaka var igjen kapasitetsproblem.

Det er dessverre mange slike historier i Sjukehus-Noreg, og talet kjem til å auke med regjeringas strategi: å byggje ned samtidig som behovet aukar.

Det er i dette perspektivet diskusjonen om overtaking av Rjukan må bli forstått. No ligg sjukehuset på finn.no, etter at helseministeren vedtok nedlegging. Det skal seljast til høgstbydande. Det er for å sikre sjukehusøkonomien. Finn-annonsen blir eit symbol på at sjukehusøkonomien har blitt viktigare enn helsepolitikken i dette landet under den blå-blå regjeringa.

Det var ei anna tid da helse var viktigast, da Hydro gav bort bygget for ei krone fordi dei såg det i samfunnets interesse at eit offentleg sjukehus skulle bli bygd. Det tankegodset er no borte. Regjeringas linje kan faktisk også øydeleggje det regionale arbeidet med å stable på beina nettopp kapasitet i helsetenesta, og det blir vist – syltynt – til presedensar og EØS-reglar.

SV kjem berre til å stemme for Senterpartiets forslag i denne saka – ikkje subsidiært for det frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti. Med den særeigne historikken sjukehuset på Rjukan har, er det ikkje musikalsk å skjule seg bak verken sjukehusøkonomi eller EØS-reglar. Kva som blir lagd i «minnelig løsning» i forslaget frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, er for oss heilt uklart.

Statsråd Bent Høie [14:19:20]: I denne saken må jeg bare vise til brevet jeg allerede har skrevet til komiteen om saken 9. februar 2016. Salget av Rjukan sykehus ble godkjent av meg i foretaksmøte 7. oktober 2015. Departementet fastsetter årlig økonomiske krav og rammer for helseregionene på bakgrunn av Stortingets vedtak. De regionale helseforetakene skal sørge for måloppnåelse og en forsvarlig drift innenfor disse rammene. Å gi bort verdier fra spesialisthelsetjenesten ville ha vært klart i strid med dette. Departementet vurderer en gave eller salg til underpris fra spesialisthelsetjenesten til kommunen som en formuesoverføring mellom to sektorer. Helseforetaksloven åpner ikke for å gi eiendom i gave eller selge eiendom til en pris som åpenbart er lavere enn markedspris. En sånn sak må fremmes som budsjettsak for Stortinget. Det har ikke vært aktuelt for regjeringen å fremme en sånn sak knyttet til Rjukan sykehus. Likebehandling må være det bærende prinsippet både i denne saken og når det gjelder tilsvarende saker i framtiden.

Helseforetakene både har, har hatt og vil i framtiden ha behov for å selge eiendom. Helseforetakene skal ikke sitte med bygg de ikke har behov for, men selge, og benytte disse verdiene til videre utvikling av spesialisthelsetjenesten, nettopp av hensyn til pasientene. Å gi bort eiendom fører til inntektstap og reduserer mulighetsrommene og helseforetakenes videreutvikling, i dette tilfellet Sykehuset Telemark. Stortinget bevilger på postnivå, og dersom vi mener at det kommunale tilbudet skal styrkes på bekostning av spesialisthelsetjenesten, må Stortinget klart ta stilling til det.

Jeg er glad for at komiteens flertall peker på at det ikke er noen forskjell mellom denne salgssaken og en rekke andre salgssaker som har vært håndtert innenfor spesialisthelsetjenesten siden 2012. De som i denne saken tar til orde for å gi sykehusbygget på Rjukan i gave til Tinn kommune, gir i realiteten en gave der de sender regningen til noen andre, nemlig til de andre pasientene i Sykehuset Telemark. Sykehuset Telemark blir de som i tilfelle blir sittende igjen med regningen på den gaven som mindretallet i Stortinget i dag ønsker å gi Tinn kommune. Hvis det er sånn at en ønsker å kompensere Tinn kommune i større grad enn det Stortinget allerede har gjort, for at sykehuset i Rjukan ble nedlagt, har en full mulighet til det i de ulike budsjettene en behandler i Stortinget. Men da bør Stortinget i tilfelle prioritere midler til dette og ikke be Sykehuset Telemark om å finne de midlene og prioritere dette på bekostning av det som er Sykehuset Telemarks oppgave – en oppgave de har fått av Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Micaelsen (A) [14:22:26]: Jeg legger merke til at mens helseforetaket veldig sterkt har argumentert med de EØS-rettslige dimensjonene ved en sånn type sak, gjør ikke helseminister Bent Høie det. Han argumenterer heller langs det mer prinsipielt økonomiske sporet, og derfor mener jeg det er greit å få avklart et par forhold. Det ene er: Er det slik at det er helseministerens standpunkt – og også da regjeringens standpunkt – at det aller viktigste for helseforetaket, Sykehuset Telemark, er å få solgt det til markedspris, og at det da nærmest er helt ubetydelig hva som eventuelt skal drives i nåværende bygg? Vil det f.eks. være slik at det er greit at det drives hotell, kjøpesenter eller andre typer kommersielle aktiviteter, bare kjøpesummen er til den prisen som er lagt på finn.no?

Statsråd Bent Høie [14:23:23]: Nei, og det er derfor jeg allerede har fulgt opp det som jeg oppfatter må være innholdet i Arbeiderpartiets forslag i dag, nemlig ønsket om å finne en god løsning med kommunen. Derfor er det gitt føringer i foretaksmøtet om at bygget skal tilbys kommunen først. Men da er det veldig lurt at de som har kompetansen på å vurdere byggets eiendom, de som sitter med det økonomiske ansvaret, også er de som forhandler om hva som bør være den fornuftige prisen mellom de to partene. Jeg har ikke tenkt å opptre som amatørene som stiller opp i tv-programmet «Solgt!», og prøve å finne priser som passer bedre enn det som de profesjonelle her finner fram til.

De forholdene som representanten Micaelsen trakk fram, er helt riktig forhold som vil påvirke prisen, men jeg tror det er lurt at Sykehuset Telemark og Tinn kommune diskuterer de forholdene, og at vi ikke gjør det her i Stortinget.

Torgeir Micaelsen (A) [14:24:25]: Jeg takker for svaret, og jeg synes dette var litt mer oppløftende enn de svarene som både statsråden og til dels også regjeringspartienes representanter har argumentert med så langt, og også representanten Bård Hoksrud, som til de grader har klart å lære seg talepunktene fra Finansdepartementet på svært kort tid, etter at han ble medlem av helsekomiteen. For denne saken er ikke svart-hvitt. Statsråd Høie kan helt sikkert bekrefte i replikkordskiftet her etterpå at det har vært saker før der det i utgangspunktet foreligger en såkalt markedsverdi, men det er – som med alt annet, mange steder i Norge – vanskelig å anslå hva som skal være riktig markedspris. Derfor foreslår heller ikke Arbeiderpartiet at vi skal støtte forslag som gir bort sykehuset i gave, eller bidra til å gi en eksakt pris.

Men jeg vil gjenta spørsmålet på en litt annen måte: Hva vil statsråd Bent Høie aktivt bidra til for å finne en minnelig løsning i saken, i stedet for bare å skyve alle prinsipielle sider foran seg?

Statsråd Bent Høie [14:25:24]: Jeg mener at representanten Hoksrud og de andre som har hatt ordet fra regjeringspartienes side og fra Venstres side i denne saken, har vært veldig tydelige på det viktige prinsipielle, som jeg opplever at også Arbeiderpartiet er enig i, nemlig begrunnelsen for ikke å støtte Senterpartiets forslag.

Når det gjelder Arbeiderpartiets forslag, mener jeg at det er ivaretatt gjennom foretaksmøtet, der jeg har sagt at en først skal forsøke å finne en løsning med kommunen. Det er helt i tråd med slik det også er gjort tidligere, som også representanten er inne på. Men hvis Stortinget nå hadde vedtatt Arbeiderpartiets forslag – i etterkant av de føringene som jeg allerede har gitt i foretaksmøtet – ville det blitt oppfattet som at en hadde grepet inn i disse forhandlingene som nå pågår. Jeg tror det vil være en stor fordel, som representanten Hoksrud også var inne på, at Stortinget nå blir ferdig med denne saken, slik at de som skal forhandle, kan forhandle seg ferdig.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:26:36]: I dag leier Tinn kommune 1 070 m2 av sykehusbygget til legevakt og andre kommunale tjenester, som f.eks. rehabilitering. Statsråden godkjente utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF i et foretaksmøte 5. juni 2014. Ifølge godkjent utviklingsplan skal det fortsatt være sykehustilbud på Rjukan etter at akutt- og døgntilbudet ble lagt ned. Blant annet ble det i utviklingsplanen lagt opp til dagtilbud som dialyse, cellegiftbehandling, spesialistpoliklinikker og røntgen- og laboratorietjenester på Rjukan. Ut ifra at denne utviklingsplanen fremdeles gjelder, er det ganske oppsiktsvekkende at statsråden godkjenner salg av Rjukan sykehus, der det fortsatt skal drives offentlige spesialisthelsetilbud framover. I og med at salg av sykehuset ikke var en del av utviklingsplanen for 2014–2016, må jeg få lov til å spørre helseministeren: Er det slik at de premissene som lå til grunn for denne utviklingsplanen, nå er endret?

Statsråd Bent Høie [14:27:45]: Nei, premissene er ikke endret. Som jeg også sa i mitt innlegg: Når spesialisthelsetjenesten sitter på store bygningsmasser som de selv ikke bruker vesentlige deler av, er det fornuftig at de ser på muligheten for salg av dette. Men i denne saken ville det også – slik føringen lå fra foretaksmøtet – ha vært en god løsning om det var kommunen som kjøpte bygget. Jeg har ikke tenkt å gi Sykehuset Telemark føringer i denne saken som vil innebære at Tinn kommune som forhandlingsmotpart kan diktere prisen de ønsker å betale. Her må nettopp de to partene møtes og finne en fornuftig løsning i fellesskap. Føringer fra meg eller fra Stortinget som i praksis innebærer at Tinn kommune bare kan diktere prisen, vil gå på bekostning av de andre pasientene som Sykehuset Telemark har ansvaret for.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:28:52]: Statsråden sier at premissene ikke er endret, altså at utviklingsplanen for Sykehuset Telemark som statsråden godkjente 5. juni 2014, står ved lag. I den utviklingsplanen står det definert hvilke spesialisthelsetjenesteområder som skal utøves ved Rjukan sykehus. Det er det som er det springende punktet, og mitt spørsmål er da så enkelt: Vil statsråden si at Rjukan sykehus i dag er i drift?

Statsråd Bent Høie [14:29:32]: Nei, det er ikke sykehusdrift på Rjukan sykehus i dag, i tråd med de føringene som også ligger i Nasjonal helse- og sykehusplan, som Stortinget har sluttet seg til. Det er spesialisthelsetjeneste der, men det er ikke et nærsykehus, eller et lite akuttsykehus, som er begrepet. Så det er spesialisthelsetjeneste i dag.

Når det gjelder henvisningen som representanten Toppe hadde til spesialisthelsetjenesteloven, vil jeg understreke at det som beskrives der, er sykehusvirksomhet. Det handler om at jeg hvis jeg som statsråd hadde kommet på den oppsiktsvekkende ideen f.eks. å selge Sykehuset Telemarks virksomhet til en privat aktør, hadde måttet komme til Stortinget med det, selvfølgelig. Men det har jeg absolutt ingen planer om.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:30:46]: Eg synest det er litt oppsiktsvekkjande at helseministeren meinte at forslaget til Arbeidarpartiet var det same som var utgangspunktet for forhandlingane som regjeringa og helseføretaka no har med Tinn kommune.

Det blei sagt at det var ei prinsipiell haldning her. Eit prinsipp er når ein anvender den same tenkinga på dei same tilfella. Det er utgangspunktet. Det betyr at dersom ein har eit heilt identisk eller tilsvarande tilfelle, skal ein anvende same prinsippet på tilsvarande eksempel. Kan helseministeren kome opp med eitt eksempel frå Helse-Noreg der historikken er lik den som har vore rundt Rjukan sykehus, der ein har blitt overdratt sjukehuset for ei krone frå Hydro?

Statsråd Bent Høie [14:31:37]: Jeg har ikke fullstendig oversikt over det nå, men det er ikke noe unikt at bygninger som i dag brukes til offentlig sykehusdrift, har en historisk opprinnelse fra private gaver. Et annet eksempel på det er Nordfjord sjukehus, som ble gitt i gave i sin tid. Jeg klarer ikke nå å huske om Sauda sykehus hadde samme historie, men jeg kan ikke utelukke det. Det er en rekke andre sykehus som også er bygd opp delvis av store innsamlinger. Men opprinnelsen til bygget vil ikke ha noen betydning for det økonomiregelverket som gjelder på dette området, og loven som gjelder på dette området. Det er eierskapet nå som har betydning for det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [14:32:50]: I innstillinga har Arbeidarpartiet eit forslag der ein ber regjeringa bidra til å finna ei minneleg løysing innanfor EØS-regelverket for sal av Rjukan sykehus frå Sjukehuset Telemark til Tinn kommune. Senterpartiet har i innstillinga ein merknad der vi seier at Senterpartiet vil kunna stemma subsidiært for dette forslaget, der vi viser til vårt primære forslag om at Tinn kommune skal overta Rjukan sykehus vederlagsfritt. Etter å høyrt på debatten her i dag kjem vi til å gjera som SV – vi kjem til å stemma for vårt forslag og ingen andre.

Det er òg slik at å visa til EØS-regelverket ikkje har noka meining, for saka har jo belyst veldig tydeleg at det ikkje er det som er problemet. Det har heller ikkje statsråden tatt opp i sitt svar til komiteen. Det er jo pengespørsmålet det vert gjort eit poeng av og at dette visstnok skal vera med og finansiera alt anna som skal skje i Sjukehuset Telemark. Dersom Arbeidarpartiet faktisk meinte det dei sa, kunne forslaget vore skrive på ein litt annan måte. Vi står i alle fall fast på at dette skal kunna givast vederlagsfritt dersom Stortinget ser verdien av det.

Så reagerer eg på at her får vi vita at utviklingsplanen ikkje gjeld, at det ikkje er sjukehusdrift, og ikkje skal vera det, på Rjukan. Eg har funne eit sitat frå statsråd Høie frå 17. juni 2014, da vedtaket om Sjukehuset Telemark vart gjort her i denne salen. Da sa han:

«Jeg håper også at denne beslutningen blir starten på et fornyet og forsterket samarbeid mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune om utviklingen av felles helsetjenester mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune om utviklingen av felles helsetjenester mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for de av områdene som skal være igjen på sykehuset i Rjukan. Det er polikliniske tjenester og dagtilbud, og der vil det også være mulighet for å utvikle et bedre samarbeid mellom legevakt, øyeblikkelig hjelp-senger osv.»

Det som vi får vita i dag, er at det er ingenting meir. Det er heilt greitt, det har vi sagt heile tida kom til å skje. Det er ikkje vi som har vedtatt utviklingsplanen, men vi har tatt det for gitt at han skal følgjast opp, og difor har vi reagert på at ein har lagt sjukehuset ut for sal på den opne marknaden.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:36:04]: Jeg vil også understreke på det sterkeste at dette ikke må endre de premissene som lå til grunn for utviklingsplanen når det gjelder Sykehuset Telemark. De premissene var viktige den gangen vi behandlet denne saken i Stortinget 17. juni 2014, slik det redegjøres for. Så jeg håper at statsråden følger nøye med på dette, og at han også følger opp det han har vært inne på i sine svar her, at man prøver å få til en minnelig løsning med Tinn kommune, slik at det fortsatt kan være sykehusdrift på sykehuset, og at det ikke blir et kjøpesenter eller noe helt annet.

En av grunnene til at jeg tok ordet, var at Kjenseth setter spørsmålstegn ved hvorfor Kristelig Folkeparti gjør det de gjør i dag. Jeg bare minner litt om historien her: Kristelig Folkeparti tok ikke noen aktiv del i eller noe aktivt ansvar for å legge ned akuttmottaket. Det Kristelig Folkeparti ikke gjorde, var å overprøve statsrådens beslutning.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at det skal tilrettelegges for et tilgjengelig og sterkt akuttilbud i hele landet, og dette kjempet vi også for i forbindelse med den nylig avgitte Nasjonal helse- og sykehusplan. Det kjenner en til. Akutt- og døgnfunksjoner ved Rjukan sykehus ble avviklet med begrunnelse i at pasientsikkerheten ikke lenger var ivaretatt. Det var en viktig begrunnelse. Kristelig Folkeparti mener et trygt tilbud er en forutsetning for opprettholdelse av enhver sykehusfunksjon, ikke bare akuttfunksjoner.

Så vil jeg også påpeke at Kristelig Folkeparti har tatt til orde for å sikre tilstrekkelig med omstillingsmidler til Tinn kommune som følge av endringene som ble vedtatt i 2014. I budsjettet for 2015, og dette kjenner kanskje representanten Kjenseth til, kjempet vi for 30 mill. kr i omstillingsmidler til Tinn. Vi fikk gjennomslag for 10 mill. kr. Dette er viktige midler for å sikre videreutvikling og etablering av nye tilbud i Tinn kommune, og vi kommer til å fortsette å kjempe for det også i budsjettforhandlingene framover.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:38:35]: Historien om Rjukan sykehus blir sterkere og sterkere. Det er en rekke dokumenter som beskriver hva som står i utviklingsplanen for Telemark sykehus når det gjelder Rjukan. Jeg kan sitere fra side 31 i planen, som ble framlagt av administrerende direktør Bess Frøyshov den 13. mai 2014, hvor det står:

«Anbefalt funksjonsfordeling av de somatiske behandlingstilbud

(…)

Rjukan: Lokalsykehus med et bredt poliklinisk dagtilbud både for kirurgi, ortopedi og medisinske behandlingsområder inklusiv radiologi og lab. Dialyse og kreftbehandling. Samarbeid med private avtalespesialister og kommunale/eksterne helseaktører.»

Det var planen. Det er den planen som er godkjent i helseforetak på to nivåer, og det er den planen som statsråden har gitt sin tilslutning til den 5. juni 2014. Og så opplever vi her nå at statsråden sier vi står overfor Rjukan sykehus som ikke er i drift. Det går altså an å ha slike formuleringer, som statsråden har sluttet seg til, samtidig som statsråden kan si at det ikke er et sykehus i drift. Det er meget krevende – meget krevende.

Det er mange som har satt spørsmålstegn ved ærligheten i denne prosessen. De som har ment at dette ikke har vært ærlig, har i hvert fall nå fått svar på at de hadde rett. For når statsråden sier at det ikke er sykehus i drift, er det sjølsagt at statsråden kjenner helseforetaksloven § 32 Salg av sykehusvirksomhet, og det står i Ot.prp. nr. 66 for 2000–2001 om lov om helseforetak, som danner det lovmessige grunnlaget for Stortingets behandling, på side 215:

«Merknad til § 32

Med «sykehusvirksomhet» menes i bestemmelsen sykehus i drift.»

Og sykehus i drift skal behandles av Stortinget. Statsråden gjør altså en elegant bevegelse og sier at her har vi ikke sykehus i drift, dermed trengs det ikke å behandles i Stortinget. Alle vedtak har lagt opp til at det var sykehus i drift, og så prøver statsråden seg med en slik omgåelse. Sånt bør ikke kunne forekomme i denne sal.

Bård Hoksrud (FrP) [14:41:53]: Det var noen som var opptatt av talepunkter fra Finansdepartementet. Jeg har ikke fått noen talepunkter fra Finansdepartementet i denne saken, men det er tydelig at det er noen andre som husker godt hvordan det var da man holdt på i Stortinget kanskje – jeg vet ikke.

Til representanten Knag Fylkesnes, som var opptatt av at dette handlet om penger: Nei, for meg handler ikke dette om penger i det hele tatt, det handler faktisk om pasientbehandling. Når bokført verdi er rundt 40 mill. kr på Rjukan sykehus og ca. 60 mill. kr. på Kragerø sykehus, betyr det at dersom man skulle gå for Senterpartiets forslag, som ikke har inndekning i forhold til dette, er det 100 mill. kr som blir borte til behandling av pasienter i Telemark. Det er pasientene i Telemark jeg er opptatt av.

Jeg hadde hatt forståelse for forslaget hvis man hadde vært prinsipiell i forhold til at det er to sykehus som står i en ganske lik situasjon, som man nå skal avhende bygningsmassen på. Rjukan sykehus ble solgt for én krone fra Hydro for flere tiår siden. Men også Kragerø kommune har gitt bort tomten som sykehuset i Kragerø står på. Så de er ganske like – med hensyn til å behandle de to sykehusene likt. Det er der jeg stusser over Senterpartiet.

Når argumentasjonen var at folk eller lokalpolitikerne i Kragerø ikke engasjerte seg like mye som folk og lokalpolitikerne på Rjukan, må jeg si at jeg stusset litt. Jeg tror ikke at lokalpolitikerne i Kragerø kjenner seg igjen i det. Kanskje Arbeiderpartiets fraksjonsleder bør sjekke med sin egen ordfører i Kragerø, jeg tror ikke han har den samme oppfatningen – at han ikke gjerne ville fått sykehuset gratis hvis han kunne fått det. Så her tror jeg det er viktig at man har tungen rett i munnen, og jeg synes statsråden på en god måte – klart og tydelig – har sagt at det nettopp er det at han har gitt føringer, som gjør at man har mulighet til å finne gode løsninger. Jeg håper virkelig at man får en god løsning, for Tinn-samfunnet er det viktig å få på plass en god løsning.

Jeg registrerer også at Senterpartiet ikke vil svare på det som er litt spesielt, at der hvor Senterpartiet har ordføreren, skal man nå gi bort gratis, men der hvor Senterpartiet ikke har ordføreren, er det ikke like viktig at man skal få det på samme måte. Jeg tror mange i Telemark vil oppfatte det som svært underlig.

Som sagt handler det om pasientene i Telemark – alle pasientene, også de som bor i Tinn. Hvis man må kutte 100 mill. kr på driften, får det konsekvenser for pasientene. Det er jeg opptatt av. Derfor følger jeg også nøye med på at pasientene blir ivaretatt på en god måte framover, og det tror jeg at man får til på en god måte her.

Statsråd Bent Høie [14:45:09]: I Lundteigens innlegg var en nå vitne til det oppsiktsvekkende at Senterpartiet mener at det fortsatt er sykehusdrift på Rjukan, at det er et lokalsykehus på Rjukan. Når det handler om ærlighet, var nettopp det en av mine hovedbegrunnelser for å ha foretaksmøte som bekreftet utviklingsplanen for Sykehuset Telemark, og møte demonstrantene utenfor Stortinget med min begrunnelse for hvorfor jeg mente det var en riktig beslutning å legge ned sykehuset på Rjukan.

Det er en diskusjon der en nå prøver å skape et inntrykk av at det ikke var dette som skjedde – at det ikke var det som befolkningen opplevde skjedde, det alle i denne salen opplevde skjedde, og de som jobbet på sykehuset, opplevde skjedde. Den aktiviteten som er der nå, og som skal være der i framtiden, vil ikke være på et sånt nivå at det vil komme inn under det som i Nasjonal helse- og sykehusplan kalles for et akuttsykehus. Det vil være planlagt aktivitet som i all hovedsak vil foregå der, aktiviteter i samarbeid og i samhandling med primærhelsetjenesten. Men det vil – helt riktig – også i framtiden, i tråd med utviklingsplanen, være spesialisthelsetjenestetilbud på Rjukan. Men det å nå skape et inntrykk av at en fortsatt har det som befolkningen opplever som sykehusdrift, på Rjukan, tror jeg representanten Lundteigen og jeg er enige om at ville vært et uærlig spill.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:47:04]: Vi kan være enige om at det er behov for klare definisjoner av hva som er et sykehus, men det vi diskuterer her, er helseforetaksloven § 32, Salg av sykehusvirksomhet, hvor det står:

«Sykehusvirksomhet kan ikke selges uten Stortingets samtykke.»

Det står i Ot.prp. nr. 66 for 2000–2001, under Merknad til § 32, følgende:

«Med «sykehusvirksomhet» menes i bestemmelsen sykehus i drift. Sykehus er virksomheter som er godkjent i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 4-1. Bestemmelsen regulerer salg av den delen av sykehuset som har kliniske funksjoner samt medisinske og andre helsefaglige servicefunksjoner.»

Det vi nå erfarer, er at det som står i utviklingsplanen for Sykehuset Telemark, nemlig at det skal være et lokalsykehus med «et bredt poliklinisk dagtilbud både for kirurgi, ortopedi og medisinske behandlingsområder, inklusiv radiologi og lab», ikke er sykehusvirksomhet. Det er det som er kjernen her. Jeg tror statsråden har store problemer med å beskrive at det som står i utviklingsplanen, ikke kommer inn under sykehusvirksomhet, slik som lovgiver fikk seg dette forelagt i Ot.prp. nr. 66.

Så har vi representanten Hoksrud, som snakker om at foretaket ikke får penger, og at det går ut over noen. Igjen: Hvis man går til utviklingsplanen for Sykehuset Telemark på side 5, under Økonomiske rammebetingelser, står det:

«Planen skal baseres på de forventede økonomiske rammebetingelser (Økonomisk langtidsplan 2013–2016, ØLP)

Planen skal inneholde en resultatprognose for det enkelte år, samt forventet behov for investeringer og en finansieringsplan knyttet til disse.»

Det er ingen forutsetninger for planen at en skal selge sykehusbygningene. Sjølsagt, hvis det hadde vært forutsetningen, hadde debatten blitt helt annerledes. Det ble en skarp debatt omkring sykehuset på Rjukan. Den ble godt opplyst. Alle var framme, alle kunne si hva en ønsket for å belyse saken. Det vi opplever nå, er at det er en dobbeltkommunikasjon i denne saken som er helt grotesk. Det står ikke statsråden til gode at en legger opp til noe sånt. Det er et brudd med helseforetaksloven § 32. Det er et faktum, etter min vurdering.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) [14:50:17]: Nå begynner det å bli mange teknikaliteter i debatten, men jeg vet også hva som står i utviklingsplanen for Sykehuset Telemark. Det er klart at med de prinsippene som man fører etter nå, vil det få konsekvenser hvis man selger til lavere verdi enn det som er verdien per i dag. Det betyr at det går ut over driften, og det vil få konsekvenser for pasientene.

Det jeg i hvert fall er glad for i dag, er at nå kommer vi til å ferdigbehandle saken. Det betyr at man kan gå videre lokalt for å sørge for at man sannsynligvis finner den gode løsningen. Der mener jeg statsråden på en god måte har sørget for å følge opp både i foretaksmøtene og det han har sagt i debatten i dag – til beste for alle pasienter i Telemark. Jeg tror også Tinn kommune kommer til å få på plass en god løsning.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) [14:51:26]: Eg synest det er beklageleg at òg representantar frå Telemark så lett avviser at utviklingsplanen som er vedtatt, skal følgjast opp. I forslaget er han referert – det står kva i planen som etter planen skal vera på Rjukan i framtida. Det står dialyse, det står cytostatikabehandling. Ortopedi- og skadepoliklinikk, lungepoliklinikk, hjartepoliklinikk, diabetespoliklinikk, gastropoliklinikk, øyre-nase-hals-poliklinikk, augepoliklinikk, gynekologisk poliklinikk og fødepoliklinikk og kirurgisk poliklinikk skal vurderast, og medisinske støttetenester, lab og røntgen. Noko skal utvidast, noko skal fortsetja som i dag, og noko skal planleggjast i framtida. At ein som representant frå Telemark synest det er heilt greitt at dette ikkje kjem, synest eg er oppsiktsvekkjande. Det er på bakgrunn av dette at vi har fremja forslaget, som da dessverre fell.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:52:45]: For Senterpartiet er det ingen grunn til subsidiært å støtte noen andre forslag. Denne saken er så sterk, og jeg ser statsråden sitter og ser ned når det refereres fra planene om hva som skulle være av spesialisthelsetilbud ved sykehuset – det som var et fullverdig sykehus på Rjukan. Det er veldig sterkt å erfare det.

Jeg merket meg også at representanten Terje Aasland sto på talerlisten, men han har ikke tatt ordet. Jeg står her med et brev som Terje Aasland sendte den 19. juni 2015 til helse- og omsorgsminister Bent Høie, hvor det står:

«Selv om Sykehuset Telemark har bidratt til å utvikle bygningsmassen ved sykehuset siden overtakelsen i 1970 vil undertegnede på det sterkeste oppfordre til at bygningsmassen i sin helhet tilbakeføres Tinn kommune uten krav om vederlag.»

Det er tydelig fra representanten Aasland, som har stått i striden lenge, og som sikkert har gjort dette etter nøye gjennomtenkning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Torgeir Micaelsen på vegne av Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Det voteres først over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Tinn kommune kan overta Rjukan sykehus vederlagsfritt.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble med 92 mot 10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.47.13)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til å finne en minnelig løsning innenfor EØS-regelverket for salg av Rjukan sykehus fra Sykehuset Telemark til Tinn kommune.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ble med 60 mot 42 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.47.36)Komiteen hadde innstilt:

Dokument 8:33 S (2015–2016 – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen om å la Tinn kommune overta Rjukan sykehus vederlagsfritt – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.