Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åsmund Aukrust (A) [12:18:57]: Vi har to store miljøutfordringer. Det er kampen mot klimaendringene, som heldigvis får stadig større oppmerksomhet, og så er det arbeidet med å ta vare på naturen vår, det biologiske mangfoldet. Det biologiske mangfoldet har en verdi i seg selv, og i tillegg er det helt avgjørende for oss mennesker. Vi kan ikke velge mellom hvilke av disse to miljøproblemene vi skal løse. Vi er nødt til å løse dem begge to, samtidig.

Denne regjeringen er den første siden Trygve Bratteli opprettet Miljøverndepartementet, som ikke lenger har en egen miljøvernminister. At ordet «miljøvern» er borte fra ministerens tittel, er i seg selv ikke et problem. Men langt verre er det at det også ser ut til å være borte fra regjeringens politikk. Det tas ikke nye initiativ for å sikre miljøvern, og på område etter område ser vi at naturhensyn taper. For naturen møtes ikke av én stor trussel, nei, trusselen mot naturen er at den bygges ned, skritt for skritt, fordi den taper mot andre prioriteringer, ofte viktige hensyn, men i sum er det allikevel alvorlig når naturen bygges ned, skritt for skritt.

Jeg er veldig glad for at Stortinget for litt over et år siden vedtok at regjeringens planlagte strategi skulle behandles her som en egen stortingsmelding, for det har gitt oss muligheten til å fylle den med langt mer politikk. For stortingsmeldingen som er lagt fram av Vidar Helgesen, er en god beskrivelse av hvorfor det er viktig å ta vare på naturen, og hvorfor naturvern er en viktig politisk oppgave, men er tynn på det politiske innholdet. Derfor er jeg i dag glad for at Stortinget kan samle seg om mange viktige forslag, og det er også bra at regjeringspartiene er med på de aller fleste av dem.

Da kan man jo spørre seg selv: Hvorfor kom ikke disse tiltakene med i meldingen i utgangspunktet? Er det sånn at de punktene som vedtas i dag, de tiltakene som vedtas i dag, er tiltak klima- og miljøministeren egentlig er motstander av, men at han overstyres av sine egne stortingsgrupper? Jeg tror vel egentlig ikke det, men jeg tror at Høyre og Fremskrittspartiet har samlet seg, fordi de har sett at det uansett er flertall i salen for dette, og for å unngå å gå på mange nederlag. Det synliggjør at det virkelige ytterpunktet i norsk miljøpolitikk er dagens regjering.

I dag fattes det mange viktige vedtak. Ett av dem er at Stortinget setter et mål om at vi skal verne 10 pst. av skogen i Norge. Dette er et viktig og historisk vedtak, som mange har arbeidet med i mange år. Vi har i Norge fått til en god ordning med frivillig vern som alle parter er fornøyd med, og dette vedtaket er en marsjordre til regjeringen om å øke bevilgningene gjennom statsbudsjettet. Det lovet denne regjeringen, før den tiltrådte, at den skulle gjøre. Allikevel var det sånn at de i sitt første ordinære budsjett foreslo å strupe hele ordningen ved å fjerne to tredjedeler av bevilgningene. Jeg håper at Stortingets klare vedtak i dag gir ministeren gode argumenter i budsjettforhandlinger med Siv Jensen.

Stortinget vedtar i dag at vi skal ha en plan for marint vern. Norge er en havnasjon. Hvordan vi behandler havområdene våre med hensyn til både opprydning og bruk av ressurser, er kanskje vårt internasjonalt viktigste bidrag for naturvernet. Et av områdene hvor denne stortingsmeldingen faktisk var en svekkelse av naturvernet i Norge, gjelder det som ble skrevet om forvaltningsplanregimet, hvor den bl.a. avlyste forvaltningsplanen for Norskehavet. Den har Stortinget sagt at skal komme i perioden, men regjeringen har valgt ikke å følge opp. Derfor burde det ikke overraske at Stortinget i dag presiserer hva man har sagt flere ganger, at alle partier, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, i dag ber regjeringen legge fram forvaltningsplanen for Norskehavet i løpet av perioden. For å unngå at vi havner i lignende situasjoner igjen, vedtar Stortinget også et godt system for hvordan forvaltningsplanene skal oppdateres og rullere jevnlig.

Thorbjørn Berntsens arbeid med nasjonalparkplanen på 1990-tallet har bidratt til store resultater. Vi har tatt vare på områder som er viktige for framtidige generasjoner, og som har gitt lokal stolthet og ansvar for viktige naturområder. Arbeiderpartiet fremmer i dag et forslag om å ta steget videre og ber om en supplerende nasjonalparkplan, og vi ber også om at regjeringen så raskt som mulig fatter vedtak i sakene om Jomfruland og Raet.

La meg til slutt takke alle partier i Stortinget for et godt samarbeid i denne viktige saken, og la meg ikke minst takke miljøorganisasjonene, som har bidratt med mange gode forslag, mye kunnskap og fakta, som har gjort at de kunne stå ute i vandrehallen i dag og feire med champagne og kaker.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:24:11]: (ordfører for saken): Hvis du har sprunget barføtt i en furuskog en sommerdag og kjent på den ekstra spretten som furunålene gir, da har du kjent på naturens velsignelse. Om du går en sommerdag og kommer over en kam med vinden imot, og en hel villreinflokk snur hodene i din retning, da har du opplevd naturens velsignelse. Og hvis du opplever, sånn jeg gjorde i helgen, seilernes umiskjennelige «sriii, sriii» når de vender tilbake til Norge etter klokelig å ha overvintret i varmere strøk, da har du opplevd naturens velsignelse.

Men naturen er truet. Verden opplever i våre dager den største utryddelsen av arter på 65 millioner år, og derfor er det viktig å slå ring om naturen. For naturen har verdi i seg selv. Vi som lever akkurat her og nå, har ingen rett til å utrydde andre arter fordi det passer oss best – med en motorvei, en kraftmast, boligutbygging eller oppdrettsanlegg – akkurat her, akkurat nå, uten å ta hensyn til at handlingene våre bit for bit kan ødelegge livsgrunnlaget for unike arter vi har ansvaret for, som lundefuglen, hubroen, villreinen. Det er ikke sånn at det er ett vedtak, én handling, som utrydder arter, men alle de små vedtakene som går i feil retning. Dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden, f.eks., dreper noen prosent av havbunnen i minst 50 år og gjør det vanskeligere for den truede blålangen. For det andre har naturen en verdi fordi den produserer økosystemtjenester. Vi ville aldri kunnet stått her i dag om det ikke var for fotosyntesen, som gjør CO₂ om til luft, sånn at vi kan puste. Vi ville aldri hatt mat på bordet om det ikke var for strandmurerbien og de andre pollinatorene som sørger for at planter befrukter hverandre og skaper liv. For det tredje har naturen en verdi for oss alle som får oppleve naturens velsignelse.

Regjeringen la fram en naturmangfoldmelding som skulle være Norges handlingsplan for å stanse utryddelsen av arter før 2020, sånn som vi har forpliktet oss til. Den var et godt faglig grunnlag for Stortingets behandling, men var altfor svak til å være den handlingsplanen vi mente det var nødvendig at den skulle være for å stanse utryddelsen av arter i Norge.

I dag får vi på plass et grønt naturforlik her i Stortinget, og det har alle i komiteen æren for. Jeg synes alle fortjener ros for å ha gått langt. SV og jeg skulle gjerne gått lenger, men er godt fornøyde med det vi får til i stortingsbehandlingen i dag. Det er flere oppfølgingsforslag som får flertall.

For det første får vi på plass et historisk mål om vern av 10 pst. av produktiv skog. Det er helt nødvendig, fordi nesten halvparten av alle truede arter lever helt eller delvis i skogen. Nå gjelder det å få på plass pengene til opptrappingen. Det andre er at vi ber om å få en plan for marine verneområder. Vi får en handlingsplan for sjøfugler. Mange av dem er i kritisk forfatning. Lundene er én gruppe, men også antallet av den vakre svarte og hvite lomvien er redusert med 98 pst. siden 1980-tallet. Flertallet er veldig klare på at vi trenger mer forskning på utviklingen i fiskestammer som sil – tobis – og andre fiskesorter som er viktige for sjøfugler, men som det ikke forskes mye på fordi fiskeriressursen ikke beskattes. Vi får på plass en plan for å få redusert 15 pst. av de forringede økosystemene innen 2025. Vi får kvalitetsnormer for økosystemer, vi får en kvalitetsnorm for myr og utvalgte kulturlandskap fordi nedlegging og omlegging i landbruket endrer naturtypene som mange arter er avhengige av. Vi får kvalitetsnorm for villrein og får vurdering av om flere arter bør få det. Vi får raske vernevedtak, slik at Lofoten, Raet og Jomfruland kan bli nasjonalparker. Vi får forvaltningsplaner for havområdene, og vi får en fast oppdatering i Stortinget hvert fjerde år, og det er bra. Og vi får et pålegg til regjeringen om å levere oppdateringer av forvaltningsplanen for Norskehavet.

Det er enda flere flertallsmerknader som gir tydelige føringer, og som gir klima- og miljøvernministeren ekstra skyts når diskusjonene skal tas internt i regjeringen – og gadd vite om han trenger det.

Vi har også reelle politiske uenigheter her. Et stort mindretall ønsker en ny nasjonalparkplan, men regjeringen vil ikke engang fullføre den gamle. Vi er uenige om prioritering av arter, og jeg vil bruke litt tid på det.

Komiteen er enig om at antallet arter som skal omfattes av vernemetoden prioritert art, skal trappes betydelig opp, og det er bra, for så langt har regjeringen kun prioritert arter som den rød-grønne regjeringen satte i gang arbeidet med. Regjeringen legger opp til å prioritere arter som er sterkt eller kritisk truet, og som Norge har et særskilt ansvar for. Det høres logisk ut, men det er en reaktiv inngang til hvor innsatsen bør settes inn. Vi mener det ville være naturlig også å bruke vernemetoden prioritert art som en forebyggende måte å gjøre dette på.

Det er mange som fortjener takk. Jeg vil takke alle de miljøorganisasjonene og fagfolkene som har bidratt til å få fram de 33 forslagene for naturen, hvorav mange blir vedtatt i dag.

Så tar jeg opp de forslagene der SV er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp de forslagene han refererte til.

Eirik Milde (H) [12:29:33]: Våren er tiden for konfirmasjoner og tiden for å finne gode sitater fra kjente menn som konfirmantene skal få med seg på veien. Under denne årlige øvelsen fant jeg et sitat fra Oscar Wilde som fikk meg til å stoppe litt opp: Når folk er enige med meg, har jeg som regel en følelse av at jeg må ta feil.

Det kan hende at flere sitter med denne følelsen i salen i dag, selv om innlegget fra Arbeiderpartiet satte det litt på plass, for det er mange felles merknader og felles forslag etter komiteens behandling av stortingsmeldingen «Natur for livet» – og jeg tror det skyldes flere forhold.

Saksordføreren har gjort en god jobb i å samle de ulike forslagene i saken, og for det fortjener han ros, men ikke minst har alle partiene vært innstilt på å finne omforente forslag istedenfor å gå inn på sine primærstandpunkt i alle sammenhenger. Regjeringen har også lagt et godt grunnlag for komiteens arbeid gjennom stortingsmeldingen.

Hovedstrategien er en bærekraftig naturforvaltning som sikrer at summen av all aktivitet eller bruk skjer på en måte som medfører at norske økosystemer i størst mulig grad holder god tilstand over tid. Hovedgrepet er tiltak for truet natur og bevaring av et representativt utvalg av norsk natur, og jeg vil legge til at kunnskap er helt nødvendig som grunnlag for god forvaltning og valg av tiltak for å nå nasjonale og internasjonale mål.

Jeg tror alle er enig i strategien, hovedgrepet og kunnskapsbehovet, og da har det vært veien framover som komiteen har brukt tid og krefter på. Høyre er godt fornøyd med at en samlet komité fastslår at politikken skal bygge på tillit til lokalsamfunn og enkeltmennesker, og at aktiv bruk av naturen skaper respekt for vernet. Høyres politikk er også tuftet på forvalteransvar, og at vi skal overlate naturen i minst like god stand til neste generasjon. Lokal råderett og et mangfoldig privat eierskap er med på å sikre bærekraftig forvaltning av naturressursene innenfor et nasjonalt lov- og regelverk. Eiendomsretten er grunnleggende, og grunneierne yter et betydelig bidrag til å ta vare på og forvalte kulturlandskap, skog og vernet natur. Det trenger ikke å være konflikt mellom bruk og vern. Bruk kan faktisk være det beste vernet i mange sammenhenger.

Det vil ta for lang tid å gå inn i alle forslag som fremmes, men jeg har lyst til å nevne noen, som vil få flertall her i dag, og bruke tiden på dem.

Et forslag går ut på at Stortinget ber regjeringen revidere forvaltningsplanene for våre havområder hvert tolvte år og oppdatere dem hvert fjerde år. Det innebærer en full revidering av én plan og en oppdatering av de to andre i hver stortingsperiode. Dette er en fornuftig tilnærming som komiteen har samlet seg bak.

Et annet område hvor komiteen har tatt et offensivt grep, er utarbeidelse av kvalitetsnormer. Slike normer vil kunne være et godt verktøy for å oppnå god kvalitet på forvaltningen, og regjeringen får i dag en bestilling fra Stortinget om å vurdere kvalitetsnorm for økosystemer, legge fram kvalitetsnorm for myr og utarbeide en kvalitetsnorm for villrein. Videre ber Stortinget regjeringen også vurdere kvalitetsnorm for andre utvalgte arter.

Høyre tror at bruk av faktabasert kunnskap kan være et godt verktøy på noen områder og for noen utvalgte arter. Og akkurat kunnskap er et område denne stortingsmeldingen bruker mye tid på, og som komiteen også har fulgt opp i sin behandling.

Mange av de beslutningene som påvirker naturen, vedtas ikke her i denne salen, men gjennom myndighetsutøvelse i ulike etater, fylkeskommuner og kommuner. De må sikres tilstrekkelig fagkunnskap, men de må også ha et datagrunnlag som gjør dem i stand til å ta de rette beslutningene. Derfor er forslaget om å styrke arbeidet med økologisk grunnkart for Norge med naturtyper, arter og landskapstyper et av de viktigste vedtakene vi gjør i dag.

Så til slutt noen ord om målet for det langsiktige vernet av offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog som blir vedtatt i dag. Det var Høyres tidligere miljøvernminister Børge Brende som innførte ordningen med frivillig vern, og den har vært svært vellykket, med bedre framdrift for skogvernet og mindre konflikter enn tidligere, og den gir vern med høy faglig kvalitet. Høyre har ingen problemer med at en vellykket ordning videreføres, og vil understreke at forslaget innebærer fortsatt full frivillighet fram mot målet.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:34:43]: Naturmangfoldloven gir et godt grunnlag for det meste av liv på jorden. Bærekraftig bruk av naturlige økosystemer er en forutsetning for framtiden. Økosystemene på land og i havet har en naturlig produksjon som vi kan høste av. Fungerende økosystemer gir både rom for vekst i naturen og mat og naturopplevelser for mennesket.

Norge har i motsetning til mange andre land mange særtrekk som gjør vår natur unik. Vi er et land langt mot nord, vi har en langstrakt kyst, stor påvirkning av Golfstrømmen og en særdeles vekslende topografi. Vi har store havområder, lavland, høyfjell, innsjøer, myr og kulturlandskap. I tillegg har vi et rikt plante- og dyreliv og en stor utbredelse av skog.

Så langt er nok de fleste i denne salen enige. Men det er nok mange ulike meninger om hvordan naturmangfoldloven skal utøves og praktiseres. For selv om kunnskapsbasert forvaltning ligger til grunn, er det ulike oppfatninger om hva som gagner samfunnet og naturen, på både kort og lang sikt.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at arealplaner og kartlegging på ulike nivåer er særdeles viktig. Ikke minst vil arealplaner og kartlegging gjøre oss i stand til å gjennomføre nødvendige prosjekter og bygge infrastruktur på en effektiv måte som også ivaretar naturen. Kommunale og nasjonale behov for arealkunnskap og planer må prioriteres. Men det er også slik at vern og fredning kan være negativt i mange kommuner. Derfor er jeg glad for at det er et flertall som mener at behovet for eventuelt nye nasjonalparker utover dem som er opprettet, ikke vil være av et slikt omfang at det er behov for en ny, egen nasjonalparkplan. Det er også litt typisk at både SV og Miljøpartiet De Grønne tar til orde for store nasjonalparker i Finnmark. Og det er ikke bare i Norge og Finnmark de vil ha nye nasjonalparker, nå skal også Finland inkluderes i deres planer. Det ville vel nesten være for mye forlangt å spørre om hvordan deres holdning og respekt med hensyn til lokaldemokratiet og ikke minst minoriteter er, for det store, store flertallet av befolkningen i Finnmark er helt imot dette.

I mange kommuner i Finnmark er situasjonen slik at arealet som er nasjonalpark, eller bundet opp til andre tiltak som medfører begrensninger, utgjør 70 pst., eller over 70 pst. I tillegg kommer begrensninger som reindriftsnæringen gjør beslag på. Det er for mange kommuner svært vanskelig å planlegge boligfelt, industriområder m.m., da arealet allerede er avsatt til nasjonalpark eller andre former for vern. Derfor er det viktig å balansere dette på en måte som ikke hindrer kommunene i å kunne utvikle seg.

Jeg er glad for at regjeringen har fjernet planen om utvidelse av Øvre Anarjokhi nasjonalpark og opprettelse av Goahteluoppal nasjonalpark mellom Karasjok og Kautokeino. Her var det stor samisk og lokal motstand mot begge prosjektene, og det bør vel være en betingelse at lokaldemokratiet blir hørt og tatt på alvor ved planer om å utvide eller opprette nye nasjonalparker.

Slik jeg ser det, er Norge godt rustet for å ivareta de ulike økologiske systemer i dag og for framtiden. Dessverre kan man ikke si det samme om situasjonen i mange andre land. Naturmangfold er og blir viktig for vår nasjon i all framtid. Vi må aldri glemme at dette blir praktisert på en god måte når vi samtidig som vi ivaretar våre økosystemer, har lokalsamfunn som kan utvikle seg til det beste for vår nasjon.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:39:50]: Det er grunnleggende viktig i all politikk at man er klar over konsekvensene av beslutningene før man treffer dem. Dessverre var det en periode i oppbyggingen av industrien og byggingen av det industrialiserte samfunn at man ikke var det. Man slapp ut avfallsstoffer og bygde ned mark uten nevneverdig tanke på naturens tåleevne og sammenhengen i naturen.

Heldigvis er den tida forbi. Visst gjøres det fremdeles disposisjoner som kan kritiseres, men ingen partier avfeier lenger miljøargumentet som uvesentlig. Når vi nå behandler stortingsmeldinga om naturmangfold, er det grunnleggende viktig, fordi det legger en forutsetning for i all planlegging og i alle vedtak, at mangfoldet i naturen har en egenverdi og en nytteverdi som skal tas hensyn til. I tillegg gir det oss opplevelser og beriker livskvaliteten. Jeg er glad for at en samlet komité legger dette til grunn.

Så til noen konkrete saker. Komiteen har samlet seg om et konkret mål for skogvernet. Det er bra. Men jeg vil legge til at det er svært viktig at vi går videre på linja som har vært ført noen år, med samarbeid med skognæringen om frivillig vern. Det har gitt en ny framtid og positivitet rundt skogvernet, som er i alles interesse. Vi skal også anerkjenne at skognæringen har blitt god på å vise miljøhensyn. For å oppnå et representativt vern av alle naturtyper bør flere skogsområder vernes, men vi går imot forslag som forsøker å kombinere frivillig vern med tvangsvern, som automatisk freding av skog over 160 år. Vi må ikke rote til en velfungerende frivillig ordning og risikere at den havarerer. Aktørene må kunne forvente forutsigbarhet fra politikerne.

Kristelig Folkeparti har flere ganger foreslått å legge om erstatningsordningene, slik at skogeiere kan velge mellom en engangserstatning og årlig erstatning basert på tilveksten i skogen og hva som kunne vært av inntekter hvis området ikke hadde vært vernet. Det ville fordelt kostnader, og dermed gjort det mulig med et raskere vernetempo, samtidig som det ville sikret jevn inntekt for eiendommen også framover – god naturvernpolitikk, god landbrukspolitikk og god distriktspolitikk på en gang. Det er synd at ikke flere er med oss på dette politiske kinderegget.

Så til havs. Ett av forslagene jeg særlig vil framheve, er:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for marine verneområder og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Som havnasjon har vi et særlig ansvar for å forvalte, beskytte det sårbare og verne representativt. Vi tjener mye penger på havområdene våre, men vi må også forvalte dem i et langsiktig perspektiv. Vi har generelt ikke gått inn på så mange artsspesifikke forslag og merknader, idet vi mener forvaltningen er bedre i stand til å vurdere dette og komme med initiativ til lovgiver.

Kunnskapsløft for natur er noe vi har prioritert i flere statsbudsjett. Det er umåtelig viktig at vi sørger for kontinuitet og oppdatert kunnskap for å forvalte naturmangfold ansvarlig. Dette gjelder også internasjonalt. Idet vi vet at naturhensyn fort kan bli ofret i fattige land, stiller vi oss bak et forslag om et eget bistandsprogram for dette.

Imidlertid skal det sies at norsk bistand bidrar til ivaretakelse av natur på flere områder allerede. En samlet komité peker på klima- og skoginitiativet, og jeg håper at vi aldri mer må kjempe mot foreslåtte kutt i statsbudsjettet på noe der Norge har etablert en foregangsrolle. Vi skjønner at det kommer forslag om planretningslinjer, egen rettslig instans som sikrer natur- og miljøhensyn, osv. Vi går likevel mot slike forslag, fordi vi mener det må forankres i det lokale selvstyret ut fra tanken om at beslutningene bør tas på lavest mulig hensiktsmessig nivå.

– Så får jeg fortsette innlegget mitt i en treminutter.

Presidenten: Presidenten antar også at representanten skal ta opp forslag.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:44:43]: Det stemmer.

Presidenten: Da har representanten Rigmor Andersen Eide tatt opp forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Marit Arnstad (Sp) [12:44:57]: En god naturmangfoldspolitikk må innebære en nødvendig balanse mellom vern og bruk av naturen, mellom ekspertvelde og lokal kunnskap, mellom sentrale påbud og lokal forvaltning. Et samarbeid og en balanse er helt nødvendig dersom arbeidet for velfungerende økosystem skal få tillit og forståelse og oppslutning hos flere enn biologer og miljøbevegelse. Derfor må målet være å sikre både vern og bærekraftig bruk av naturen. Vi må ikke la en reservattenkning få lov til å styre naturmangfoldsarbeidet, men vi er nødt til å kombinere vern og bevaring med en bærekraftig bruk og forvaltning.

Det er allerede vernet betydelige areal i Norge. Det bør ikke være nødvendig med nye, omfattende vern, etter Senterpartiets oppfatning. Unntaket er marin sektor, der Senterpartiet mener det er grunnlag for å be om en plan for marine verneområder og en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl.

Senterpartiet ønsker også en oppdatert forvaltningsplan for Norskehavet framlagt i inneværende stortingsperiode.

Når det gjelder skogvernet, mener Senterpartiet at situasjonen har bedret seg betydelig de siste tjue årene. Det er langt mer såkalt gammelskog i Norge i dag enn det var for tjue år siden. Det er blitt både mer areal av gammel skog, mer død ved, mer grove, gamle trær og mer lauvskog i Norge. Skogbruket fortjener ros for den jobben hver enkelt skogbruker har gjort for å bidra til økt antall arter og større populasjoner av arter i skogen. Skogbruket fortjener ros for det arbeidet med miljøsertifisering som har vært gjennomført. Senterpartiet ser ingen som helst grunn til å være med på å sette faste mål på 10 pst. for vern av produktiv skog og forbud mot hogst i såkalt gammelskog. Vi ser heller ingen grunn til å innføre noen meldeplikt for private grunneiere for hogst i egen skog. Jeg må si at jeg er høyst forundret over at partier som Høyre og Fremskrittspartiet kan være med på et mål om 10 pst. vern av skogen og sterke bindinger knyttet til private skogeiere og den private eiendomsretten. I et klimaperspektiv gir det mer gevinst om vi bruker skogen enn om vi verner den. Det ser ut til å bli fornektet av flere partier i denne salen ‒ jeg ser det nå når jeg ser utover – men det er bekreftet ganske nylig i en studie som er gjort av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, at det er tilfellet. Derfor må også hensynet til biologisk mangfold avveies mot klimaperspektivet. Det betyr at vi bør satse på å videreføre frivillig skogvern og ikke legge inn nye restriksjoner, og så må vi ta skogen i bruk når det gjelder klimaarbeidet.

Senterpartiet ser heller ingen grunn til å lansere nye, store planer om nasjonalparker nå. Vi har allerede etablert en rekke parker, og flere er under arbeid. Stortinget ber regjeringen ferdigstille det arbeidet. I den forbindelse vil jeg sterkt anmode statsråden om å ta hensyn til kommentarene som Kragerø kommune har kommet med når det gjelder etableringen av Jomfruland nasjonalpark. De har bedt om at en tar hensyn til at det faktisk er et kulturlandskap, og at det er avhengig av skjøtsel og beiting for å kunne ivaretas. De har også uttrykt ønske om en lokal representasjon i forvaltningen av nasjonalparken. Jeg tror at å ta den typen kommentarer til følge vil være helt nødvendig for å få den aksept som trengs om denne nasjonalparken. Den er ikke i et ubebodd område ‒ det er et levende lokalmiljø.

Nesten en tredjedel av artsmangfoldet i norsk natur er avhengig av et levende kulturlandskap. Da snakker vi ikke bare om utvalgte kulturlandskap der det gis penger til slått og skjøtsel, da snakker vi om det alminnelige kulturlandskapet som er helt avhengig av husdyrhold og beiting. På meg kan det virke som om noen i miljøbevegelsen tror at norsk landbruk ikke har noen rolle i det. Det må de i tilfelle lenger ut på landet med. De aller fleste melkekyr, storfe, sau og lam i Norge tilbringer det meste av sommerhalvåret utendørs og gjør nettopp den jobben for artsmangfoldet i kulturlandskapet. Det er ikke bare de økologiske bøndene som gjør det. Her snakker vi om hele det norske landbruket. Derfor må man også snakke jordbruk når man snakker kulturlandskap. Derfor må også barrierer som rovdyrpolitikken, nedgangen i aktivt husdyrhold og vern i seg sjøl adresseres dersom man ønsker å ivareta artsmangfoldet i kulturlandskapet.

Når det gjelder lokal forvaltning, er vi glad for at en samlet komité understreker kommunenes sentrale rolle i arealforvaltningen og derfor også i arbeidet for naturmangfoldet. Senterpartiet kan ikke se at det er noe grunnlag for å lage statlige retningslinjer for kommunene i dette arbeidet.

Med det vil jeg ta opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [12:50:18]: Jeg vil gjøre som flere andre og takke hele komiteen for arbeidet med denne naturmangfoldmeldingen, som – og det har jeg lyst til å si til statsråden – jeg synes har fått litt mindre positiv omtale enn den egentlig fortjener. Det er mange positive tiltak i selve meldingen, men sammen med de vedtakene komiteen gjør og som det er et bredt flertall bak, blir det en veldig god helhet. Stortingsmeldingen ble jo igangsatt etter et initiativ fra de fire borgerlige partiene, samtidig som det da er svaret på Norges forpliktelser i henhold til FNs konvensjon for biologisk mangfold.

Jeg tror kanskje spesielt jeg vil takke statsråden for viljen, når det har vært vanskelig, til å se på løsninger som kunne få et bredere flertall i komiteen. For det er ingen tvil om at de brede flertallene vi nå har, i stor grad også er ledd i at regjeringspartiene har vært villig til å se på og finne fram til løsninger, noe jeg synes er veldig bra.

Det viktigste her er kanskje det at vi nå får en målsetting om vern av 10 pst. av den norske skogen. Jeg ser ingen motsetning mellom det og det å sette pris på den rosen som skogbrukerne fortjener for bedre å ivareta sin skog, som altså Senterpartiet påpeker. Det er nettopp det vi må klare. Vi må klare å drive skogen godt og ivareta det ordinære biologiske mangfoldet samtidig som vi klarer å sette av 10 pst. av skogen til vern. Det er nettopp den helheten som er Stortingets ansvar å ivareta, og det er vårt ansvar å sette i gang prosesser for å klare det. Det er ingen som er imot, eller betviler, at det frivillige skogvernet er en sentral del av å oppnå dette målet.

Så synes jeg vi i denne saken tar et stort steg framover fra Stortingets side for å sette i gang prosesser for et bedre vern av sjø- og havområdene våre. Her er det flere vedtak – både at vi ber om en plan for marine verneområder, at dette skal komme som en sak til Stortinget, og at vi nå er kommet fram til en enighet, der vi jo har hatt en uenighet, om hvordan Stortinget skal behandle forvaltningsplanene for våre havområder: at alle disse tre områdene, enten det er Norskehavet, Barentshavet eller Nordsjøen, skal innom Stortinget i hver eneste stortingsperiode sånn at vi får gjort de justeringene som er nødvendige etter hvert som vi skal utvikle og ivareta disse store havområdene. Det er en uenighet, men fra Venstres side mener vi det også er viktig at vi får forvaltningsplanen for Norskehavet ganske raskt. Der er det laget et godt faglig grunnlag, og det er behov for å se på den, bl.a. for de feltene som ikke er omtalt her, og det som går på marin forsøpling, som det kommer en sak om etterpå i dag. Ikke minst får vi nå satt i gang og utviklet en handlingsplan for å bedre situasjonen for våre sjøfugler, hvor jo mange har en kritisk nedgang i populasjonene.

Det er mange forslag her. Vi har kvalitetsnorm for villrein, og vi legger trykk på at vi trenger kvalitetsnormer for flere arter. Vi legger også trykk på at vi trenger flere prioriterte arter. Det er riktignok ikke vedtatt, og det skal det jo heller ikke bli, det skal være en faglig vurdering, men det er mye som er påpekt fra komiteens side, som kommer til å være viktig i årene framover. Jeg synes det også er viktig at vi sier at vi skal ha flere utvalgte kulturlandskap, for jeg er enig med Senterpartiet i at det er i det generelle landbruket det er viktig at vi har gode ordninger for å ivareta kulturlandskapet, men samtidig er det vanskelig å ha nok ressurser til virkelig å gjøre de fremste områdene bra. Der må en legge inn en ekstra ressurs, og prioriterte kulturlandskap er det viktig å få flere av.

Jeg skal avslutte med det. Dette er en dag hvor man fremmer det man er enig om. Vi tar et stort steg videre med denne naturmangfoldmeldingen og de vedtakene vi nå gjør.

Knut Falk Qvigstad (MDG) [12:55:46]: I dag debatterer vi en av de aller viktigste sakene i denne stortingsperioden, for i arbeidet med naturmangfold tar vi beslutninger som får konsekvenser for alle fremtidige generasjoner. På de fleste andre områder er det mulig å ombestemme seg, rette opp feilstegene og stake ut en ny kurs, men en art som utryddes i dag, kommer ikke tilbake i morgen uansett hva vi gjør. For hver art som forsvinner, blir det biologiske mangfoldet på jorden litt fattigere.

I dag skjer denne utryddelsen i et tempo som er mer enn tusen ganger høyere enn det som er naturlig. Hovedårsaken er at vi mennesker ikke tar hensyn til at vi deler jorden med millioner av andre arter, og at vi fortsatt ikke har innsett at vi selv er avhengige av dette mangfoldet for å skape en trygg og stabil fremtid også for oss selv.

Frem til for 50 år siden trodde menneskene at naturen var uendelig og usårlig, men i løpet av de siste tiårene har man gradvis innsett at det er en krevende kunst å leve på en begrenset klode. Selv om vi har mer kunnskap enn noensinne, peker de tunge trendene globalt fortsatt feil vei. Rovdriften på jordens ressurser øker, tapet av arter øker, den globale oppvarmingen akselererer. Å tilpasse seg de økologiske rammene vil derfor kreve kløkt, innovasjon og viljestyrke.

Dessverre har regjeringen svekket beskyttelsen av norsk natur, og la meg nevne noen eksempler:

• Regjeringen har bedt fylkesmannen om å tie når kommunestyrene tillater store naturinngrep.

• Regjeringen endrer plan- og byggeprosesser for å redusere antall innsigelser i miljøsaker.

• Regjeringen svekker Miljødirektoratet, som er ment å være ryggraden i den kunnskapsbaserte forvaltningen av norsk natur.

• Regjeringen har gitt klarsignal til fornøyelseskjøring med snøscooter i norsk natur.

• Regjeringen har flyttet ansvaret for arealforvaltningen vekk fra Klima- og miljødepartementet og over til moderniseringsminister Sanner.

• Antallet saker der regjeringen stanser uakseptable naturinngrep på departementsnivå, er redusert med 75 pst. på noen få år, ifølge våre tall.

Det er en lang liste.

Denne politikken setter varige spor. La meg ta et par eksempler: I de urørte fjellområdene ved Vassfaret i Buskerud kan vi få 1 800 nye hytter. Ved Tyrifjorden vil regjeringen bygge motorvei tvers gjennom en av Norges mest artsrike våtmarker. I Vestby, Søgne og Kristiansand, og mange andre steder, bygges matjorden ned uten at regjeringen griper inn.

Naturmangfoldmeldingen som regjeringen har lagt frem, endrer ikke denne trenden, men vi mener allikevel at det er gjort store fremskritt, og at det er mange lyspunkter etter denne komitébehandlingen. Saksordfører Eidsvoll Holmås har i samarbeid med fagfolk og miljøbevegelse gjort et imponerende forarbeid. Alle partier har i løpet av behandlingen på Stortinget vist vilje til å få på plass tiltak – også regjeringspartiene. Det er flott at vi har fått på plass et mål om vern av 10 pst. av skogen, det er flott med en handlingsplan for sjøfugler, og det er mange eksempler på at vi har tatt noen steg fremover. Men vendepunktet for norsk naturvern kan vi vel ikke slå fast er på plass ennå.

De Grønne legger i dag frem en del forslag – delvis sammen med andre partier – som ikke får flertall: Det er forslag om å sette et eget mål om å øke andelen inngrepsfri natur i Norge, vi legger frem forslag om å styrke innsatsen for å etablere flere store sammenhengende nasjonalparker, og vi legger frem forslag om å restaurere natur- og opplevelsesverdiene i de viktigste friluftsområdene rundt de store byene – til glede for hundretusener av mennesker som bruker denne naturen hver dag. Fellesnevneren i våre forslag er at norsk naturvern må gå fra en defensiv til en offensiv strategi. Vi skal ikke lenger bare stanse tap og ødeleggelser, vi skal starte restaureringen av tapte naturverdier. Det er ikke bare Miljøpartiet De Grønne som sier dette, det er faktisk bare slik vi kan stanse tap av arter. Dette er også nødvendig for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser om å restaurere deler av de forringede økosystemene våre.

Jeg håper de viktige gjennomslagene vi har fått under behandlingen i Stortinget, er starten på et taktskifte for norsk natur, og jeg vil avslutte med å ta opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne står alene om.

Presidenten: Representanten Knut Falk Qvigstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Vidar Helgesen [13:00:33]: Det er 15 år siden vi sist hadde en stortingsbehandling av naturmangfoldspolitikken i full bredde. Jeg vil takke energi- og miljøkomiteen for et grundig og godt arbeid med behandlingen av meldingen. Meldingen og behandlingen av den legger et godt grunnlag for et langsiktig arbeid for å ta vare på norsk natur, og for at vi skal nå våre nasjonale og internasjonale mål for naturmangfold.

Heldigvis er situasjonen for naturmangfold i Norge på mange måter mer positiv enn i andre land. Naturindeksen for skog viser en svakt økende trend. Økt innsats for skogvern og skogeiernes avsetting av nøkkelbiotoper i skog er med på å bedre tilstanden i norske skoger. Tilstanden i elver og innsjøer er mange steder for dårlig. Alle landets vannregioner har laget vannforvaltningsplaner, slik vi er forpliktet til etter EUs vanndirektiv. Vi gjennomgår nå alle disse for å sikre at de gir god nok miljøforbedring og en riktig fordeling av tiltak mellom sektorer og regioner.

Økosystemene våre skal brukes bærekraftig. Men det er ikke gitt at alle har samme oppfatning av hvor grensen for bærekraft egentlig går. I meldingen varsler regjeringen derfor at det skal lages klare faglige kriterier for hva god tilstand betyr i de ulike økosystemene. Så vil regjeringen utvikle forvaltningsmål med utgangspunkt i dette faggrunnlaget.

Meldingen presenterer skreddersydde løsninger for de ulike økosystemene. Ett eksempel er systemet med forvaltningsplanene for norske havområder. Jeg ser at en samlet komité har kommet frem til en god løsning for oppdatering og revidering av havforvaltningsplanene. Når det gjelder forvaltningsplanen for Norskehavet, mente regjeringen at det ikke var behov for oppdatering nå. Jeg registrerer at komiteens flertall likevel ønsker det, og skal sørge for at det skjer.

Regjeringen vil sikre at truede arter og naturtyper ikke forsvinner fra norsk natur. Jeg legger merke til at det i mindretallsforslagene i innstillingen er pekt på mange enkeltarter eller naturtyper som kan være kandidater til å bli prioritert eller utvalgt. Det tar vi med oss i det videre arbeidet med utviklingen av faggrunnlag for arter og naturtyper i tråd med strategien i meldingen.

Det er positivt at komiteen fremhever betydningen av en kunnskapsbasert forvaltning av natur. Et økologisk grunnkart, jevnlige oppdateringer av Artsdatabankens rødliste og svarteliste, og overvåkningen av norsk natur er viktige elementer i dette.

Vi skal bevare et representativt utvalg av norsk natur. Regjeringen og samarbeidspartiene har allerede gitt skogvernet et stort løft de siste årene. Jeg er glad for at alle partiene – med unntak av Senterpartiet – har samlet seg rundt et langsiktig mål om vern av 10 pst. av skogen. Det er viktig at de private skogeierne er med på dette løftet gjennom det gode samarbeidet om frivillig skogvern. Vi vil følge opp Stortingets forventninger om en plan for det videre arbeidet med marint vern.

Tap av naturmangfold er også en global utfordring. Visjonen for 2050 i EUs syvende miljøhandlingsprogram er å leve gode liv innenfor planetens økologiske grenser. Dette vil kreve at varer og tjenester produseres med lavere klimagassutslipp, materialbruk og belastning på naturmangfoldet.

På onsdag reiser jeg til Nairobi for å delta på FNs miljøforsamling. Der vil jeg særlig følge opp saker om marin forsøpling og mikroplast, noe som betyr mye for naturmangfoldet i havene, og hvor Norge har tatt en lederrolle. Og jeg vil følge opp arbeidet for å sikre verdens pollinerende insekter. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse miljøutfordringene, og Norge vil fortsette sin aktive deltakelse i dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Arnstad (Sp) [13:04:38]: Det er mange ting jeg kunne tatt opp, bl.a. at eiendomsrettighetspartiene Høyre og Fremskrittspartiet går inn for vern av 10 pst. av skogen.

Jeg skal ta opp en helt konkret problemstilling med statsråden i stedet, og det er det jeg var opptatt av i mitt innlegg, nemlig etableringen av Jomfruland nasjonalpark, som nå kommer til å bli avgjort av regjeringen. Kommunestyret i Kragerø behandlet det i februar i år og kom fram til et enstemmig vedtak med et par viktige moment. Det ene handler om at lokalsamfunnet må være representert i de ulike organene knyttet til nasjonalparkstyret, og at en eventuelt får en grunneierstyrt forvaltning av verneområdet. Det andre er det faktum at kulturlandskapet Jomfruland også må ivaretas, altså at det tradisjonelle jordbruket – slått, beiting og skog må få lov til å kunne ivaretas også innenfor nasjonalparken. Hvordan vil statsråden følge opp dette enstemmige vedtaket fra Kragerø kommunestyre?

Statsråd Vidar Helgesen [13:05:40]: Vi legger til grunn at opprettelse av nasjonalparker forutsetter og oppnår bedre resultater hvis man har lokal enighet. Det skal dog ikke gå på bekostning av de kravene som må stilles til kvaliteten i nasjonalparkene. Forslagene om opprettelse av nasjonalparkene i Jomfruland og Raet er i god prosess. Vi følger der den fremdriftsplanen som ble laget i 2012. Det innebærer at det vil bli fattet vernevedtak for disse nasjonalparkene høsten 2016. Forslaget til Jomfruland nasjonalpark klargjøres nå i Miljødirektoratet og vil bli oversendt departementet for sluttbehandling – sannsynligvis før sommeren. Vi kommer naturlig nok til å vurdere de klare lokale innspillene som har kommet i denne sammenheng.

Åsmund Aukrust (A) [13:06:52]: La meg takke statsråden for et godt innlegg. Jeg synes det er lett å slutte seg til alt det som ble sagt i ministerens innlegg. Jeg var også glad for å høre det konkrete svaret på spørsmålet fra Marit Arnstad når det gjaldt tidspunktet for beslutning om nasjonalpark.

Jeg mistenker at ministeren er godt fornøyd med mange av de vedtakene som fattes i Stortinget i dag. Det får vel bare være en oppfordring til ministeren om å fortsette å legge fram saker for Stortinget, og så skal stortingsflertallet hjelpe ham med å gjøre miljøpolitikken i Norge sterkere.

Mitt spørsmål handler om skogvern. Stortinget gjør jo i dag et klart vedtak – et prinsippvedtak som samler et veldig bredt flertall i Stortinget. Mitt spørsmål til statsråden er om han kan si noe om hva slags tidsplan han tror er realistisk. Hvor lang tid vil det ta, tror han, å nå målsettingen om vern av 10 pst. av skogen, og er han enig i at dette forutsetter økte bevilgninger over statsbudsjettet i forhold til hva vi har sett tidligere?

Statsråd Vidar Helgesen [13:08:03]: La meg si at jeg er meget godt fornøyd med det vedtaket som er fattet om skogvern, og jeg må også bare få understreke at frivillig skogvern er en metodikk som har vært vellykket, og som respekterer grunneiernes interesser – og eiendomsretten, for å gi et svar til en annen enn replikanten.

Det er helt åpenbart at skal man lykkes med frivillig skogvern, må virkemiddelet være penger til dette. Der har vi fra regjeringens side, sammen med samarbeidspartiene, økt tempoet i skogvernet markert. Det er viktig å konkretisere et mål, gjennomføringen i praksis beror naturlig nok på midlene. I de tre budsjettene under denne regjeringen – i samspill med samarbeidspartiene – er det satset totalt 1 046 mill. kr på skogvern. Det er mer enn dobbelt så mye som under den foregående regjeringen, så vi er godt i gang.

Åsmund Aukrust (A) [13:09:14]: Jeg synes egentlig ikke at jeg fikk svar på spørsmålet mitt. Mitt spørsmål var om man kunne si noe om tidshorisonten. Hvor lang tid ønsker statsråden å legge opp til at det skal ta å nå Stortingets mål i dag?

Jeg må få lagt til at i disse skrytetalene om hva regjeringen har gjort for skogvern, er det et stortingsflertall som skal ha den fortjenesten. Regjeringen foreslo i sitt første statsbudsjett, som de la fram i 2014, å kutte to tredeler av skogvernet – det var det regjeringen ønsket. Heldigvis fikk ikke statsrådens forgjenger, Tine Sundtoft, gjennomslag for det. Men det er ikke Høyre og Fremskrittspartiet som skal ha den fortjenesten, det er det tvert imot Venstre og Kristelig Folkeparti som skal ha. Derfor er det et veldig viktig spørsmål om statsråden nå mener at dette er en marsjordre for å øke bevilgningene, og i så måte gi ham drahjelp mot Siv Jensen.

Statsråd Vidar Helgesen [13:10:04]: Jeg understreket at det er regjeringen sammen med samarbeidspartiene som har stått for økningen i tempoet i skogvernet, og det er en linje som dette 10 pst.-målet vil kreve at vi viderefører. Hva som så skjer i budsjettene fra år til annet, beror på konkrete prioriteringer i Stortinget fra år til annet og hva regjeringen finner rom til gitt rammene i budsjettet. Men det er helt klart at det 10 pst.-målet som nå har en bred tilslutning i Stortinget, er en viktig konkretisering. Det er en ytterligere forbedring av naturmangfoldmeldingen, og den vil stille naturlige forventninger til at den økte satsingen på skogvern videreføres i de kommende årene.

Når man vil nå 10 pst.-målet, synes jeg ikke det er grunn til å spekulere om. Det er også slik at stortingsflertallet ikke har satt noe tidspunkt for oppnåelse av dette målet.

Ola Elvestuen (V) [13:11:22]: Venstre er også veldig fornøyd med 10 pst.-målet for skogvern, og det er riktig at gjennomføringen av det vil handle mye om midler i statsbudsjettet til frivillig skogvern, en ordning som fungerer godt. Men staten er også skogeier, og de borgerlige partiene har i budsjettet for i år blitt enige om at man skal gjennomgå Statskogs arealer på nytt for å se på nye verneområder.

Da blir mitt spørsmål: Synes statsråden det er naturlig, når den bestillingen går til Statskog, at Statskog ser på sine skogsområder opp mot vernet av 10 pst. av skogen som vi nå vedtar, slik at Statskog da kan vurdere hva som er deres naturlige andel i et slikt mål?

Statsråd Vidar Helgesen [13:12:19]: Det er et veldig klart vedtak og en tydelig beskjed Stortinget gir i denne innstillingen, med et mål om vern av 10 pst. av skogarealet. Gitt at det er, som representanten Elvestuen sier, frivillig vern av privat eid skog og vern av skogområder eid av Statskog som er hovedvirkemidlene, vil dette også måtte tas videre av Statskog, hvor vurderingen av hvilke statlige skogområder som er naturlige for vern, må ta opp i seg dette 10 pst.-målet.

Igjen: Hvilke konsekvenser det vil få år om annet, er for tidlig å si, men dette målet er en veldig tydelig marsjordre.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:13:23]: Jeg skal komme tilbake igjen til skogvern litt senere, i et senere innlegg. Jeg er veldig fornøyd med – og er veldig glad for at også statsråden er veldig fornøyd med – at vi har satt dette 10 pst.-målet. Alle er enige om at det i hovedsak skal nås gjennom ulike former for frivillig vern. Men, som sagt, det kommer jeg tilbake til.

Men jeg har ett spørsmål: Det er noen som har prøvd å skape tvil om hvorvidt dette vernemålet dreier seg om produktiv skog, eller om uproduktiv skog også skal regnes med. Det frivillige vernet som gjennomføres, gjelder i all hovedsak produktiv skog. Det er det vi teller, og som Miljødirektoratet teller på sine sider. Jeg vil bare be statsråden om å bidra til å rydde all tvil av veien: Når vi snakker om et 10 pst.-mål for verning av skog, er det den produktive skogen vi snakker om.

Statsråd Vidar Helgesen [13:14:19]: Når det gjelder Aichi-mål 11 om skog, er det formulert slik at det inkluderer all skog, også uproduktiv skog. Det er derfor vi fra norsk side i rapporteringen på dette målet oppgir tall både for samlet skogareal og for produktiv skog, og det er det vi har lagt opp til i meldingen.

Men så må vi skille mellom hva vi rapporterer internasjonalt, og hva som vektlegges i praktisk norsk skogvern. Det er ikke noen tvil om at den produktive skogen er klart viktigst for naturmangfoldet. Det er heller ingen tvil om at den produktive skogen er klart underrepresentert i skogvernet hittil. Så fra et faglig perspektiv er det viktig at vi i det nasjonale skogvernarbeidet har en sterk oppmerksomhet på den produktive skogen. Det gjelder selv om det målet som nå settes, er et mål for vern av totalt skogareal.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:15:25]: Vern av landarealer er å ta arealer ut av produksjon. Det er ikke min definisjon, det er tidligere landbruksminister Johan C. Løkens definisjon. Det som da blir spørsmålet, gjelder grunnlaget for å ta arealer ut av produksjon.

Senterpartiet står på at det skal være et vitenskapelig grunnlag, det skal være etterprøvbart, og det skal være åpne registreringer, sånn at vi her kan sikre prioriterte arter og truede naturtyper – altså et klart vitenskapelig grunnlag, klare formål. Er statsråden enig i at det er det kunnskapsbaserte vernet som skal legges til grunn, og at det er overordnet prosentvern?

Statsråd Vidar Helgesen [13:16:19]: Med et prosentmål for skogvern kommer vi til å forholde oss til et prosentmål. Men det er også klart at når man skal velge ut skog for vern, må man legge stor vekt på kunnskapsgrunnlaget og på at man velger områder som er viktig for naturmangfoldet.

Norge ligger etter internasjonalt. Vi har vernet 2,9 pst. av den produktive skogen. Det er relativt lavt sammenlignet med mange andre. Det er derfor det arbeides mye både med frivillig vern og med vern av skogområder eid av Statskog. Det gjøres på et faglig grunnlag, og det er en tilnærming vi vil videreføre – også med et prosentmål i ryggen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torhild Aarbergsbotten (H) [13:17:38]: Naturmangfoldmeldingen er stor og omfattende og griper inn i mange ulike sektorer og næringer. Derfor er det også veldig bra at det er en stor, tverrpolitisk enighet om de store linjene i meldingen. Men det er heller ikke uventet at det er politiske skillelinjer hva gjelder hvordan vi ønsker å nå ulike mål. Vår oppgave er å forvalte naturen slik at naturmangfoldet bevares og økosystemet overleveres neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok. Ofte kan rett bruk være den beste form for vern.

Flere har trukket fram økt skogvern som et av de viktigste tiltakene i meldingen. Det er viktig at det settes langsiktige mål for å skape forutsigbarhet for både næring og forvaltere. Ordningen med frivillig vern av skog har vært svært vellykket, og det er den ordningen vi nå bygger videre på. Samtidig vil det være viktig at vi prioriterer de områder som gir det beste vernet av biotoper og økosystem. Vi må ha en klar målsetting om kvalitet og innhold når vi velger ut områder for vern. Den store utfordringen i dag er at altfor mye produktiv skog ikke blir avvirket og brukt til det beste for økosystem, klima og samfunnsøkonomi.

Jeg er også svært glad for at flertallet i Stortinget har valgt å se på forvaltning av villaksen i et bredere perspektiv enn bare å øke konflikten med oppdrettsnæringen. Vår målsetting må være å arbeide for at vi fortsatt skal ha vekst og en bærekraftig utvikling innenfor oppdrettsnæringen, samtidig med at vi legger til rette for bedre vilkår for villaksen. Stortinget har tidligere vedtatt strenge krav til oppdrettsnæringen i havbruksmeldingen, og det jobbes iherdig på mange områder for å øke bærekraften innenfor næringen. Samtidig må vi finne tiltak som gjør at vi kan få bedre vilkår for villaksen i de mange lakseelvene våre.

Stiftinga Norsk Villaksforvaltning har gjennomført et svært vellykket prosjekt bl.a. i Naustdal i Sogn og Fjordane. Et godt samarbeid mellom grunneiere, laksefiskere, oppdrettsnæringen og fylkesmannen har bidratt til at det har blitt mer og større fisk i elvene. Laksefiske er en svært viktig tilleggsnæring for mange og ikke minst en svært viktig fritidsaktivitet for enda flere. En bærekraftig bruk at naturen er kanskje det viktigste tiltaket vi gjør for at vi skal ta vare på mangfold og verdier, til glede og nytte både i dag og for framtiden.

Jeg sier meg enig med Adresseavisens kommentator i at forrige torsdag var en brukbar dag for naturen. Og da må dagen i dag være enda bedre siden vi i dag faktisk vedtar ny melding for naturmangfoldet for lang tid framover.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:20:40]: Det er viktig med kunnskap om og respekt for naturmangfoldet, og det er viktig å være klar over hva som er de viktigste grunnene til endringene i naturmangfoldet. Det er klima som er den viktigste grunnen til endringene i naturmangfoldet – vekstvilkårene, temperaturen. Vi ser det med store konsekvenser i fjellet i dag. Veksten av planter endrer seg enormt på grunn av endringer i klimaet, og utbredelsen av dyr på samme måten.

Den andre hovedgrunnen er hvordan vi bruker arealene, hvordan vi driver vårt landbruk. Vi har en norsk tradisjon for at vi har utmark og ikke villmark. Vi har et skogbruk hvor en bruker skog. Vi har et jordbruk hvor en bruker jord. Til sammen er det landbruk.

Det som har vært den norske tradisjonen, er at en har brukt arealene i langt større grad enn andre land. Derfor har vi også en annen tradisjon når det gjelder det temaet vi snakker om her.

Vi står i en situasjon hvor en er nødt til å leve mer av fotosyntesen, dvs. at vi må få mer karbon fra de fornybare naturressursene, landarealene og fiskeriene og mindre fra det fossile. Dermed er det viktig at bruken av arealer skjer på et kunnskapsbasert grunnlag.

Hvis en så skal verne arealer, er det riktig å ta arealene ut av produksjon, men da må vi ha et klart formål, og det må være vitenskapelig. Og når man har et klart formål, kan man ha en forvaltningsplan som kan følges opp, og det kan følges opp av folk i et evighetsperspektiv, for dette er meget krevende.

Representanten Elvestuen vet litt om forvaltning av slåttemyrer – en gammel driftsform. Det kreves utrolig stor kunnskap for å vedlikeholde denne eldgamle driftsformen, for å ta vare på det. Det skjer i svært liten grad i dag. Det som er det triste, er at vi nå går inn for prosentmål. Hvor er representanten Gundersen eller representanten Werp fra Høyre i dag? De er vekk, og det er ingen tilfeldighet.

Etter Senterpartiets syn er det grunnleggende feil å kjøre på et prosentvern og slå seg på brystet og si at en er så og så flink, i stedet for at en har et vitenskapelig basert vern, hvor en vet hva en driver med. En må vite hva en driver med – på dette området som på andre områder.

Det er trist at Fremskrittspartiet og Høyre har forlatt dette og blitt med på prosentvern. Det er trist.

Jeg er stolt av at vi skal ta vare på de sjeldne artene. Hvis vi får de sjeldne artene fram til eierne, får en respekt for det, og en tar naturlig vare på det. Hvis vernet er basert på føleri og synsing, sånn som det utvikler seg i dag, får en ikke respekt, og da går det dårlig når det gjelder det som virkelig er kjernen, nemlig sikring av det biologiske mangfoldet.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:23:53]: Da har jeg tid til å takke saksordføreren for en god jobb. Det har vært veldig kjekt å jobbe med denne saken i komiteen, og det har vært en lærerik sak for meg personlig.

Jeg avsluttet hovedinnlegget mitt med å si noe om hvorfor Kristelig Folkeparti går imot planretningslinje og egen rettslig instans. Det er fordi vi mener det må forankres lokalt. Når det er sagt, la meg også legge til at styrking av kommunenes miljøkompetanse og kapasitet må være et hovedsiktemål med den forestående kommunereformen.

Vi vil også framheve at det er behov for en supplerende nasjonalparkplan som sørger for at det som gjenstår for at et representativt utvalg av norsk natur blir vernet, ivaretas på en skikkelig måte. Her har vi gjort en stor jobb, og det gjenstår en siste og kvalitetssikrende runde.

Til slutt vil jeg påpeke viktigheten av helhetlige og oppdaterte forvaltningsplaner for havområdene. Skal vi sikre forsvarlig forvaltning, må disse oppdateres jevnlig. Jeg vil særlig framheve områdene rundt Svalbard – områder som tidligere har vært dekket av is. Før det gis tillatelser til aktivitet i disse områdene, må det sikres tilstrekkelig kunnskap. Inntil slik kunnskap er innhentet, må man være særdeles restriktive også med å tillate fiske, og særlig trålfiske, i disse områdene.

Med denne stortingsmeldinga har vi forhåpentligvis fått på plass viktige grep for ansvarlig naturforvaltning i mange år framover.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:25:54]: Takk for en konstruktiv og god debatt, og takk for svaret fra statsråden.

Jeg har to momenter jeg har lyst til å ta opp. Det ene er at det hadde vært allright om statsråden kunne drøfte med meg de innsigelsene jeg hadde mot den måten som regjeringen nå legger opp til – som får støtte av flertallet i Stortinget – knyttet til å benytte vernemåten prioriterte arter. Som jeg nevnte i mitt innlegg, legger man opp til å prioritere arter som er sterkt eller kritisk truet, og som Norge har et særskilt ansvar for. Dette høres logisk ut, men det er for restriktivt, fordi det gjør at man istedenfor å forebygge at en art blir kritisk truet, venter til det er skikkelig vanskelig å redde den, venter med å sette i verk vernemetoden prioritert art.

Ta eksempelet lomvien, som jeg var inne på i mitt innlegg, som er gått ned med 98 pst. ned siden 1980-tallet. Den burde ha vært prioritert på et tidligere tidspunkt, sånn at vi hadde fått kunnskap om årsaken til nedgangen og da hadde visst hva vi skulle gjøre for å redde den. Nå er det 2 pst. igjen, og vi vet ikke helt hva som skal til for å sørge for å redde den for framtiden. Haren er nær truet, rypen er nær truet – det er helt vanlige arter som er på vei ned. Det er nå vi burde vurdere å prioritere dem, og her vil jeg altså oppfordre regjeringen til ikke å tenke firkantet, men se til å bruke vernemetoden prioritert art litt mer skjønnsomt enn det meldingen og innstillingen legger opp til.

Jeg vil også peke på at jeg synes det er dumt at vi i løpet av den behandlingen vi hadde, endte opp i en situasjon når det gjelder de gode innspillene om dobbeltmerking av oppdrettslaks, der det kun er noen få partier, et lite mindretall, som fortsatt ønsker det, på tross av at næringen i sin tid lovet nettopp at det skulle være enkelt å se på dette. Det var den rød-grønne regjeringen som var tøff mot oppdrettsnæringen, og de lovet at de skulle følge opp. Men man endte opp med å klare å drive aktivt lobbyarbeid overfor stortingspolitikere og partiene, og hindre at vi fikk et godt vedtak om dette.

Jeg vil også trekke fram forskning. Det forskes for lite på økosystemer. Flertallet mener at det er greit nok som vi har det i dag, men vi mener altså at det burde være et eget program.

Så til sist til skogvern. Jeg synes at statsråden skaper usikkerhet om hva 10 pst.-målet vårt faktisk skal være, for det er klart at summen av uproduktiv og produktiv skog er mye, mye større enn summen av den produktive skogen. Likevel sier statsråden at 10 pst. av den totale skogmassen nå skal være med, og det er bare den produktive skogen man gir støtte – et frivillig vern – til å verne. Hvor mye skog er det egentlig statsråden nå oppfatter at Stortinget sier at vi skal verne?

Marit Arnstad (Sp) [13:29:22]: I løpet av dette arbeidet har jeg ofte lurt på hva det egentlig er som gjør at Høyre og Fremskrittspartiet kan være med på et forslag om vern av 10 pst. av skogen. Jeg ser også at det ikke er så veldig mange fra de partiene her i dag som stiller opp og forsvarer det. Men sånn som jeg tolker statsråden i replikkordskiftet nå nettopp, sier han at 10 pst. er beregnet ut fra evighetens perspektiv. Det er altså ikke satt noen tidsgrense – det kan være 10 år, 50 år eller 100 år. Da må man spørre seg: Hvis det er sånn at man har trikset det litt til og lagt et sånt evighetens perspektiv på det, hadde det ikke vært ryddigere og mer renhårig ikke å gå inn på den typen 10 pst.-mål?

Antagelig er det fornuftig å legge evighetens perspektiv på det, for konsekvensen av dette i et kort perspektiv kan ikke Høyre og Fremskrittspartiet være bekjent av. Det må bety enten at man utraderer Statskog som virksomhet, eller det må bety at man bidrar til sterke angrep på private skogeieres eiendomsrett, og det er neppe god Høyre- og Fremskrittsparti-politikk.

Det er et faktum at gammelskogen i Norge har økt – jeg må få lov til å gjenta det. Den har økt fra 950 000 dekar på 1990-tallet til 2,4 millioner dekar i dag. Så den er ikke riktig, beskrivelsen av at tilstanden der har blitt dårligere i løpet av de siste tiårene.

Sjølsagt må vi ta vare på de sjeldne artene, sjølsagt er naturmangfold viktig. Men når det gjelder skog, må det faktisk veies opp mot både klimapolitikken og bioøkonomien. Det er også et faktum at det nettopp kom en rapport som sa at bruk av skogen er viktigere i klimasammenheng enn vern av skogen. Det er heller ikke så rart at en del i skogindustrien, som har store forhåpninger til bioøkonomi som en av framtidas miljønæringer, nå sier at dette ikke bidrar til noe annet enn å sette hele ønsket om en satsing på bioøkonomi i revers. Stor usikkerhet har blitt skapt av noe som man i dag sier skal være i evighetens perspektiv – merkverdig.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Ola Elvestuen (V) [13:31:54]: Jeg tror jeg må si meg helt uenig i representanten Arnstads siste innlegg. Jeg ser virkelig ingen motsetning mellom et 10 pst.-mål om vern av skog og satsing på bioøkonomi. Og det er virkelig ingen motsetning til det å ha vern av skog, også i et klimaperspektiv, akkurat som vi skal bruke skogen bedre i et klimaperspektiv. Det er nettopp den helheten Norge må klare å utvikle.

Til representanten Lundteigen: Ja, jeg er veldig klar over hvor mye arbeid som kreves for å ivareta en slåttemyr, og hvor mye kunnskap man må ha for å ivareta en slåttemyr. Det er ingen tvil om at det vernet vi skal ha i Norge – og det er gjennomgående også i meldingen – er det kunnskapsbaserte vernet. Det vi gjør med denne meldingen, er ikke å sluttføre et arbeid. Er det noe vi gjør nå, er det å igangsette et arbeid på veldig mange områder. Det gjelder kulturlandskap, det gjelder skog, det gjelder handlingsplanen for sjøfugl etc. Det vi skal testes på i årene framover, er den viljen vi viser til å gjennomføre de planene og gjennomføre den politikken som vi nå vedtar. Da må vi ha en stor innsats på mange områder. For store deler av det biologiske mangfoldet handler det om å ha en god skjøtsel, en god skjøtsel med gode forvaltningsplaner for vernede områder og gode planer også for områder utenfor de vernede områdene – det tradisjonelle, enten det er landbruket eller skogbruket. Jeg ser ingen motsetning mellom de to. Tvert imot er det samspillet med det som skjer innenfor de vernede områdene, med gode forvaltningsplaner, med tydelige formål, og det som er utenfor, som er nøkkelen for å få til et godt arbeid for det biologiske mangfoldet i Norge i årene framover, og for å utvikle det.

Så er det helt riktig at det grunnleggende og viktigste er å gjøre det vi kan for å stoppe klimaendringene, som skaper en endring som gjør det vanskelig for veldig mange arter. Men også det understreker at man trenger vern, man trenger god forvaltning for å gjøre også de artene som er utsatt, mer robuste for den endringen som uansett kommer på ett eller annet nivå – selv om vi skal gjøre det vi kan for å redusere den så mye som mulig.

Eirik Milde (H) [13:34:42]: Da ble skogvern et ikke helt overraskende tema både fra Senterpartiet og fra SV. Det kunne da kanskje være greit å se på merknadene om skogvern som en samlet komité stiller seg bak.

Når det gjelder vurderingen av at uproduktiv skog kan inngå som en del av rapporteringen, er faktisk hele komiteen enig i at det kan den, og at det ikke er noe som tyder på at det totalt sett har vært en forverring i situasjonen for truede arter, har også hele komiteen stilt seg bak.

Når det gjelder å sikre forsvarlig forvaltning av skogen, slik at ressursene kan hentes ut på en måte som ivaretar både næringen og naturen, er også det noe en samlet komité står bak.

Ordningen med frivillig skogvern, som har fungert godt, og at det frivillige skogvernet skal økes, har også hele komiteen stilt seg bak.

Komiteen er også enig i at frivillig skogvern er en tillitsbasert ordning som er avhengig av opprettholdelse på samme nivå som tidligere for å sikre forutsigbarhet for grunneiere.

Egentlig er dette snakk om hvorvidt frivillig vern, når man har et prosentmål, ikke er faglig fundert. Der er jeg litt enig med representanten Elvestuen i at det frivillige skogvernet både er faglig fundert, og at det er etter faglige vurderinger den skogen er vernet. Og det vil vi også fortsette med i framtiden. Jeg ser for så vidt ingen konflikt i de to tingene. Når Høyre har gått med på et langsiktig mål om 10 pst.-vern, betyr ikke det at vi har gitt på båten forsvarligheten i forhold til de faglige vurderingene som ligger til grunn.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:36:39]: Språk er makt. I vedtaket, som alle partier unntatt Senterpartiet er med på, heter det «10 pst. av skogarealet». Skog er både barskog og løvskog. I løvskog har vi bjørk, bjørkeskog, og – jeg ser på representanten Fredriksen fra Finnmark – det er betydelige arealer med bjørkeskog i Finnmark. Hvis det er slik at bjørkeskogarealene inngår på en likeverdig måte med barskogarealene, så er det et annet faktum enn for dem som forstår dette som at det er primært arealer hvor det er stor produksjon og gode vekstvilkår, både jordsmonnsmessig og klimatisk. Når vi får høyere temperaturer, trekker skogen seg lenger nordover og lenger opp i fjellet. Hvis statsråden mener at den skogen som vanligvis kalles impediment, eller uproduktiv, også inngår, så må statsråden klargjøre det, for det er et annet faktum, slik som representanten Eidsvoll Holmås prøvde å få klarhet i.

Det blir ganske parodisk når regjeringspartiene ikke definerer hva de snakker om. Hvordan i all verden skal en kunne følge opp en plan når en ikke vet presist hva en snakker om? Det ender jo i kontrollkomiteen om noen få år, men det er ikke mulig å stille noen til ansvar for det, for en visste ikke hva en snakket om. Det er hensiktsmessig i forhold til media, i forhold til det som er trender i tida, men det er trist å oppleve dette.

Statsråden sa at en skulle finne arealer som utgjør 10 pst av skogarealet. Senterpartiet er grunnleggende uenig i premisset. Vi skal finne arealer som er sjeldne, vi skal finne arter som er sjeldne, og derfor er vi en pådriver for å få penger til offentlig vitenskapelig arbeid for å dokumentere dette. Når det er dokumentert, så er det noe viktig, noe verdifullt, som de som eier det, kommer til å bli stolte av og dermed vil ta vare på. Kulturen blir ødelagt når en legger opp til et slikt prosentvern, og det er ganske trist. Nå er det viktig at vi får en debatt framover, utenfor denne sal, om hvorfor det skal vernes – hva er grunnlaget for vernet?

Representanten Elvestuen vet – glimrende – om slåttemyrene, som er et elegant eksempel på hva vi her står overfor. Det er gamle driftsmetoder, som en da finner ut at en skal ta vare på framover. Det «koster skjorta» å ta vare på det, og det som er det triste, er at statsråden ikke bevilger penger til det når det kommer til praksis. Det er mye snakk og veldig lite praksis, og det må vi se å få slutt på.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:39:44]: Jeg ba statsråden om å oppklare, og så føler jeg at statsråden bare bidro til å skape litt usikkerhet. Nå ser jeg at statsråden har tegnet seg igjen, så da får han en ny mulighet etterpå til å oppklare.

Jeg oppfatter at det Stortinget sier veldig klart ja til, er å ta vare på 10 pst. av den produktive skogen, for det er den vi gir støtte til å verne, det er den vi bruker penger på. Og når statsråden og flertallet i salen her sier at vi bare skal bruke frivillig vern i tiden som kommer, og at det til det frivillige vernet går med penger til vern av produktiv skog, sier det seg selv at det er den produktive skogen vi snakker om. Det er to grunner til det, bl.a. at den uproduktive skogen – altså i naturmangfoldsforstand – verner seg selv. Den står jo der, og den blir ikke driftet. Men Per Olaf Lundteigen har et veldig godt poeng: Hvis det er slik nå at statsråden skal drive et massivt vern av uproduktiv skog i tiden som kommer, for å oppnå dette målet, totalt sett, så blir det veldig spesielt, for det tror jeg ikke noen av dem som sitter her – verken representantene fra Finnmark eller andre steder – har tenkt å gi en tydelig beskjed om til statsråden. Nå er det heldigvis rom i det vedtaket som vi fatter i dag, der alle bortsett fra Senterpartiet sier:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet.»

Jeg regner med at det i arbeidet med å sette et slikt mål – og det hadde vært ålreit om Vidar Helgesen kunne svare på når han forventer at det vil bli satt, og når han kan rapportere tilbake til Stortinget at nå er det satt et mål om både vern av offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog – vil fremgå nærmere hvordan statsråden tenker dette gjennomført. Det tenker jeg er det ryddigste og det som skaper minst usikkerhet.

Jeg har aldri tidligere vært med på et så godt og grundig faglig samarbeid om en melding, både med miljøorganisasjoner og fagpersoner. Jeg har lyst til å takke dem som var med på å fremme de 33 forslagene og arrangere det fantastiske seminaret vi hadde her på Stortinget i regi av en gruppe: Martin Eggen, Christian Steel, Trude Myhre, Halvard Raavand, Jorunn Vallestad, Anne Breistein, Arne Nævra, Anne Sverdrup-Thygeson, Dag O. Hessen og ikke minst Heidi Sørensen, som var med på å koordinere arbeidet.

Anne Sverdrup-Thygeson sa noe veldig morsomt, som jeg skal avslutte med: Hvordan ville representasjonen vært hvis artsmangfoldet satt på Stortinget? Da ville insektene vært det suverent største partiet og hatt 43 pst. oppslutning. Sopp og lav ville hatt 18 pst. oppslutning, planter og moser 12 pst. Andre, mindre organismer ville hatt 25 pst. Pattedyr, fugl og fisk ville hatt 2 pst. – og av dem ville menneskene bare hatt en bitteliten prosent. Nettopp derfor er det så viktig at vi tar vårt ansvar og ser at vi, som utgjør en så liten del av artsmangfoldet, ikke kan bidra til ødeleggelse.

Statsråd Vidar Helgesen [13:43:04]: Jeg vil få lov til å takke for en veldig god debatt, som følger det gode arbeidet gjort i komiteen. Til representanten Heikki Eidsvoll Holmås’ siste referanse til ulike arters utbredelse kan det jo være fristende også i diskusjonen rundt arters innvirkning på liv og død å konstatere at den som er den viktigste forårsaker av død blant alle våre arter, er myggen.

Jeg har lyst til å nevne, når det gjelder representanten Eidsvoll Holmås’ spørsmål om prioritert art og utvalgt naturtype, at jeg er veldig glad for at et flertall i komiteen mener det er riktig å starte med å forbedre tilstanden til de sterkt eller kritisk truede artene, rett og slett fordi det er der tilstanden er mest kritisk. Men det betyr ikke at man ikke kan gjøre andre ting. Miljødirektoratet sendte nylig ut på høring f.eks. et forslag om å forby vinterjakt på rype, fordi man der ser en utvikling som ikke er gunstig. Men når det gjelder virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper, er det riktig å starte med de sterkt eller kritisk truede artene.

Så til spørsmålet om skogvern. Det må en usedvanlig lite velvillig tolkning av meg til for å komme til noe annet enn at det selvsagt er produktiv skog som skal prioriteres når vi skal bruke skattebetalernes penger til å drive skogvern. Men jeg skylder også å gjøre oppmerksom på at Aichi-mål 11 dreier seg om all skog, og at målet om 10 pst. satt her, er et totalt vernemål. Men produktiv skog er klart viktigst. Når vi skal rette budsjettmidler inn mot vern, er det helt åpenbart at det er produktiv skog som er viktigst, og som vi må bruke midler på, og det er også produktiv skog som er underrepresentert i vernet. At det skulle være noen motsetning, som representanten Lundteigen er inne på, mellom å sette et prosentmål og å holde en kvalitet og en faglighet i det vernet, kan jeg virkelig ikke være med på. Vi konstaterer at vern av naturmangfold er viktig, og å sette en prosentambisjon og et prosentmål på det står overhodet ikke i veien for å gjøre de faglige vurderinger som våre ulike etater gjør når det gjelder hva som skal vernes først, og hvilke kriterier som ligger til grunn for det vernet.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:45:48]: Da har vi i hvert fall fått avklart at uproduktiv skog ikke inngår i 10 pst.. Det er veldig mye produktiv skog som ikke er økonomisk nyttbar, og det er da neste problemstilling som statsråden må ta stilling til.

Men hovedpoenget som jeg ønsket å få fram, er at Senterpartiet setter kvalitet og det vitenskapelige først. Det er det som er det sentrale, det er det som må være det sentrale ved vernet, at det som er vitenskapelig dokumentert, sjeldent og viktig å ta vare på, må vernes, og så må det lages en verneplan som sikrer det formålet, og den verneplanen skal sikre det for all tid. Det som er Riksrevisjonens påpekning hittil, er at departementet verner mye, men har ikke noe klart formål og har ingen oppfølging. Slåttemyra er et glimrende eksempel på det. Så lenge det ikke blir noen forandring i praksis på dette punktet, er det viktig å fortsette denne diskusjonen, at det altså er kvalitet som kommer foran prosent. Det må være framtida.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:47:04]: Jeg opplevde igjen at statsråden ikke helt avklarte dette veldig tydelig, for det er klart at når man skal regne 10 pst., så er 10 pst. av hva et ganske vesentlig moment. Derfor ga jeg statsråden muligheten til å si når han regner med at han kan komme tilbake igjen og rapportere til Stortinget at nå har staten operasjonalisert målet, nå har vi satt et klart og tydelig mål for hva vi skal verne. Jeg legger til grunn at det er 10 pst. av den produktive skogen. Statsråden understreker at det er den produktive skogen han kommer til å bruke penger på, og han har også fått flertall i Stortinget for at det bare er frivillig vern man skal bruke i tiden som kommer. Jeg mener at det ville vært grunnlag for å bruke f.eks. nasjonalparker, nasjonalt vern der det kunne være fornuftig, selv om det skulle være lokal motstand – men la gå. Flertallet sier veldig klart fra om at det er frivillig vern vi skal bruke. Men hvis det er sånn at det frivillige vernet kommer til å bety produktiv skog, og vi bare skal benytte frivillig vern i tiden om kommer: Når vil da statsråden kunne si at man har nådd målet? Er det når det er 10 pst. av den produktive skogen som er vernet, eller er det når det er 10 pst. av totalt skogareal som er vernet?

Som sagt: Hvis statsråden ikke vil avklare det nå, burde han i hvert fall kunne klare å klargjøre når han regner med at arbeidet med å utmeisle hvordan det operative målet skal settes fra regjeringen, og komme tilbake igjen og si når det arbeidet vil være klart.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet og ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) [13:48:50]: Det som er avgjørende når man har med skogvern å gjøre, er at man kommer i gang med mer vern nå, for nå er vi i en situasjon hvor det er 2,9 pst. Man snakker her som om vi allerede er på 10 pst., det er vi ikke i nærheten av. Det som er viktig, er at arbeidet innenfor Statskog settes i gang nå, at vi forsterker innsatsen med frivillig vern, og at dette får en reell betydning lenge før vi er på det konkrete 10 pst.-vernet. Samspillet mellom dette og et ordentlig skogbruk er det fullt mulig å få til, og det er det nødvendig å få til, når man skal lage det mer klimavennlige samfunnet som vi skal ha i framtida.

Så er det helt riktig, som Lundteigen sier, at Slåttemyra er et veldig godt eksempel, og vi snakker om den samme Slåttemyra, den er i Nordmarka, og den koster. Venstre har vært villig til å prioritere den, for det er Oslo kommune som betaler for det arbeidet som må gjøres der, det er ikke staten. Det vi trenger å gjøre, er å bli mye mer opptatt av hva vi verner for, og ikke hva vi verner imot, og da må vi legge innsatsen inn på å ivareta det vi verner for. Det er gjerne andre områder enn skogvernet, der det er et mye bredere vern, og der vi må ha en helt annen innsats i årene framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 4 og 5 behandles under ett. – Det anses vedtatt.