Gunvor Eldegard (A) [17:06:25]: (ordførar for saka): Me skal no behandla oppmodings- og utgreiingsvedtaka for 2014‒2015.

Dette året var det heile 192 oppmodingsvedtak – samanlikna med året før då det var 82, og 25 året før det igjen. Det er mange vedtak som er sende frå Stortinget, og det er mange som ikkje er følgde opp i tilstrekkeleg grad.

Komiteen har sendt brev til dei stortingskomiteane som er berørte av oppmodingsvedtaka. I stor grad er det desse komiteane som har fremma forslag til oppmodingsvedtak i sine komitéinnstillingar, og det er difor naturleg at dei òg vurderer oppfølginga til regjeringa. Det er vist til uttaler og merknader frå komiteen under dei enkelte vedtaka der dette er relevant.

Me har valt å kommentera vedtak der me meiner at oppfølginga ikkje er sluttført eller tilfredsstillande.

Det som er bra, er at regjeringa har endra tidspunktet for framlegginga av stortingsmeldinga. Det er hensiktsmessig at meldinga vert lagd fram i januar det påfølgjande året, for då kan det ha gått noko lengre tid etter at vedtaket vart fatta. Dersom eit oppmodingsvedtak er følgt opp gjennom omtale og/eller løyvingsforslag i departementets budsjettproposisjon, kan det òg omtalast og verta gjengjeve i meldinga. Det vil bidra til ei meir heilskapleg rapportering om oppfølginga av Stortingets oppmodings- og utgreiingsvedtak. Så komiteen ber om at det vert gjort gjeldande framover, slik at neste melding òg vert lagd fram i det påfølgjande året, og at ho omhandlar oppfølging av vedtak fatta i stortingssesjonen 2015‒2016.

Av 192 vedtak er det 68 vedtak som me har skrive merknader på. Nokon av dei er i merknads form kvitterte ut, men dei fleste er ikkje kvitterte ut. Det er veldig mange, synest eg. Ein kan lura på kva som er vitsen med å få eit fleirtal i Stortinget dersom ikkje ting vert gjennomført og følgde opp.

Frå sesjonen 2013‒2014 er det framleis tre vedtak der me avventar oppfølging frå regjeringa før ein kan kvittera dei ut.

Eg tenkjer ikkje å gå inn i alle vedtaka, det står ryddig og greitt i innstillinga vår. Eg skal berre gå gjennom eit par vedtak som me avventar.

For Finansdepartementet gjeld det land-for-land-rapportering, der eit fleirtal i Stortinget bad regjeringa vurdera eit tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket. Departementet skriv at ein vil koma tilbake til oppfølginga av vedtaket. Då sendte me brev til finanskomiteen og bad dei vurdera det som stod, og dei skriv ‒ no kan eg ikkje lesa heile referatet, men eg skal lesa litt av det:

«Selv om finanskomiteen anerkjenner at det er krevende å vurdere ytterligere krav til fyllestgjørende informasjon som kan synliggjøre uønsket skattetilpasning, også sett i lys av og de ytterligere økonomiske og administrative kostnader dette vil påfører de rapporteringspliktige, ønsker komiteen å gi uttrykk for betydningen av fortsatt rask fremdrift knyttet til arbeidet med å få enda større åpenhet knyttet til kapitalstrømmer i det internasjonale kapitalmarkedet.

Finanskomiteen anser at krav om land-for-land-rapportering er et viktig bidrag i denne sammenheng, og mener at regjeringen bør gi dette arbeidet prioritet.»

Me som kontrollkomité viser til dette, og me avventar ei tilbakemelding frå departementet, som har varsla at ein skal koma tilbake til korleis ein skal følgja opp vedtaket.

Det same gjeld Utanriksdepartementet. Der er det eit viktig forslag. Der står det:

«Stortinget ber regjeringen legge fram sak om barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individklagerett i løpet av 2015.»

Utanriksdepartentet uttalte i brev 16. desember 2015:

«Regjeringen vil legge frem melding til Stortinget om denne saken i løpet av vårsesjonen 2016.»

Me i komiteen må dessverre berre skriva at me avventar, for me kan heller ikkje sjå at denne saka per i dag har kome til Stortinget.

Eg vil avslutta med å seia at det er mange vedtak, og det er veldig mange som ikkje er følgde opp. Det synest eg ikkje er godt nok.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:11:37]: Jeg vil takke saksordføreren for en grei gjennomgang av denne saken, som ikke har påkalt så mye oppmerksomhet. Det er tre vedtak som jeg vil knytte kommentarer til – det er ett under Landbruks- og matdepartementet og to under Nærings- og fiskeridepartementet.

Vedtak under Landbruks- og matdepartementet nr. 437 fra 3. mars 2015 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å ta initiativ til bedre merkeordninger for mat, som også stiller krav til opprinnelsesmerking på bearbeidede kjøttprodukter og meieriprodukter.»

Da den saken var til behandling i næringskomiteen, sa komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, at den ikke er fulgt opp – og videre:

«Merkeordning for mat er vitalt for forbrukere. Heller ikke forslag til dagligvareportal er fulgt opp, til tross for Stortingets klare vedtak og intensjon.»

Kontrollkomiteen sier her at vi «anser på dette grunnlag at vedtaket ikke er tilfredsstillende fulgt opp.»

Vi har også vedtak nr. 52 av 1. desember 2014 fra Nærings- og fiskeridepartementet, som gjelder:

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

Her har vi akkurat samme situasjon. I næringskomiteens svarbrev til kontrollkomiteen av 7. april 2016 sa næringskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, at dette ikke er tilstrekkelig fulgt opp – og videre:

«Her må bedre tiltak på banen for å gi disse organisasjonene den plass de fortjener.»

Og kontrollkomiteen viser her til uttalelsen om vedtaket i næringskomiteens brev.

Til slutt har vi vedtak nr. 246 av 11. desember 2014, som også gjelder de ideelle tjenesteleverandørenes anbudsbetingelser, hvor det heter:

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

På samme måte, i samme brev fra næringskomiteen av 7. april 2016 – Næringskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viste til at dette ikke er tilstrekkelig fulgt opp, og uttalte:

«Her må bedre tiltak på banen for å gi disse organisasjonene den plass de fortjener.»

Og kontrollkomiteen «anser på dette grunnlag at vedtaket ikke er tilfredsstillende fulgt opp».

Det er en gjenganger her. Det er en samlet næringskomité, med unntak av medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, som sier at Stortingets vedtak ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp. Jeg regner med at det som her har blitt skrevet fra kontrollkomiteen, blir tatt alvorlig av regjeringa, og at vi får en melding tilbake om hvordan dette er fulgt opp, sånn at vi kan se at Stortingets vilje blir gjennomført av regjeringa.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.