Helge Thorheim (FrP) [14:10:20]: (ordfører for saken): Denne saken er et forslag om å endre Grunnloven § 93 – senere endret til § 115 – med sikte på å åpne for at samtykke til suverenitetsoverføring kan gis med to tredjedels flertall forutsatt at det først er avholdt en rådgivende folkeavstemning.

Jeg er blitt gjort oppmerksom på at det er en faktafeil i innstillingen, på side 3, nederst i første spalte og øverst i andre spalte. Det står: «Flertallet viser til at folkeavstemning kun har vært benyttet tre ganger i nyere tid.» Det viser seg imidlertid at vi har hatt seks landsomfattende folkeavstemninger: I august 1905 om unionsoppløsning, i november 1905 om Prins Carl, altså kong Haakon, skulle bli konge i Norge, i 1919 om brennevinsforbud, i 1926 nok en gang om brennevinsforbud, denne gang om man skulle fortsette med det, i 1972 om EF-medlemskap og i 1994 om EU-medlemskap.

Faktafeilen får ingen innvirkning på saken, men jeg synes det er riktig å korrigere dette når opplysninger om dette nå foreligger.

Komiteen viser til at Norge allerede har undertegnet rundt 900 internasjonale avtaler som i større eller mindre grad innsnevrer vårt eget handlingsrom, og viser til at det har vært bred enighet om de fleste av disse avtalene i Stortinget. Komiteen viser til at en allerede i dag har to ulike ordninger for suverenitetsoverføring. Den første fremgangsmåten er å gå veien om Grunnloven § 121 – tidligere § 112 – hvor forslaget fremsettes av ett storting, for så å vedtas av det neste storting med to tredjedels flertall. Den andre fremgangsmåten er etter § 115 – tidligere § 93 – som åpner for suverenitetsoverføring allerede under det samme storting, under forutsetning av at tre fjerdedeler av representantene slutter seg til forslaget. Kravet om tre fjerdedels flertall er satt for at velgerne ikke har hatt mulighet for å gi uttrykk for sitt syn i et mellomliggende valg.

Det fremsatte forslaget åpner altså for en tredje mulighet for suverenitetsoverføring ved at det er tilstrekkelig med to tredjedels flertall såfremt det har vært avholdt en rådgivende folkeavstemning om spørsmålet. På denne måten har folket hatt anledning til å gi uttrykk for sitt syn, samtidig som en slipper å måtte vente over to storting med å vedta suverenitetsoverføringen. Komiteens flertall viser til at selv om folkeavstemninger konstitusjonelt sett kun er rådgivende, er det bred politisk enighet om at utfallet av denne må respekteres når en først ber om folkets råd. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at det allerede finnes to alternative måter for suverenitetsoverføring i dag, og det er etter flertallets vurdering ikke behov for å grunnlovfeste flere alternativer. Flertallet tilrår på denne bakgrunn at det fremlagte forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Høyre tilrår at forslaget til endring i Grunnloven § 115, alternativ 1 B, bifalles. Jeg regner med at et medlem fra Høyre selv argumenter for bakgrunnen for sitt forslag.

Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding slik den fremgår av innstillingen.

Jette F. Christensen (A) [14:14:15]: Jeg vil takke saksordføreren for et godt og samvittighetsfullt arbeid med dette forslaget, som kort fortalt går ut på at suverenitetsoverføring kan gis med to tredjedels flertall, forutsatt at det først er avholdt en rådgivende folkeavstemning.

Det er ikke mulig å forplikte seg internasjonalt og samtidig beholde selvråderetten helt ubeskåret. Noen ganger gjør vi det likevel. Vi har gjort det mange ganger. Vi gjør det for å inngå avtaler om forpliktende samarbeid mellom land for å sikre internasjonal fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden. Det skal og må være mulig for å sikre våre egne interesser, men det skal ikke være så lett.

I dag kan det enten skje gjennom ordinær grunnlovsendring etter § 121. Da ligger forslaget over valg, slik at velgerne kan gi sin tilslutning til eller gå imot det. Eller det kan skje etter § 115, som åpner for suverenitetsoverføring allerede under samme storting, under den forutsetning at tre fjerdedeler av representantene slutter seg til forslaget. Kravet om tre fjerdedels flertall er satt for at velgerne ikke har hatt muligheten for å gi uttrykk for sitt syn i et mellomliggende valg.

Dette forslaget åpner for en tredje mulighet, ved at det er nok med to tredjedels flertall hvis det er blitt avholdt en rådgivende folkeavstemning om spørsmålet. Da spør man jo folk hva de mener. Arbeiderpartiet mener at det finnes nok måter å gi fra seg makt på som det er. Arbeiderpartiet mener også at folkeavstemninger i Norge på nasjonalt nivå i praksis ikke er rådgivende og ikke bør bli behandlet på den måten. Ber man folk om råd, skal man høre etter – det gjorde vi om EU, det gjorde vi om hvorvidt vi skulle ha kongedømme eller republikk i dette landet. Så kan man velge å være enig eller ikke enig i utfallet av det, men slik var det.

Vi mener ikke at det er nødvendig, klokt, demokratisk eller i tråd med parlamentarisk sedvanlig respekt for det øverste organet vi har, valgtinget, når folket samles til valg, å gjøre det lettere for et sittende storting å handle imot folkets vilje når det kommer til å gi fra seg nasjonal råderett. Landet er folkets, ikke Stortingets. Derfor mener vi at forslaget ikke bifalles.

Erik Skutle (H) [14:17:24]: Det finnes i dag to måter Stortinget kan gi samtykke til suverenitetsavståelse på, enten ved å endre Grunnloven på ordinært vis, slik at de paragrafene som i dag begrenser denne adgangen, utgår eller endres, eller ved tre fjerdedels flertall i Stortinget. Vi i Høyre ønsker oss et tredje alternativ, som man har vært inne på, nemlig to tredjedels flertall i Stortinget dersom det på forhånd har vært flertall i en folkeavstemning.

Norge har undertegnet rundt 900 internasjonale avtaler som i større eller mindre grad innsnevrer vårt nasjonale handlingsrom og vår suverenitet noe. Dette har vi gjort fordi det har vært i vår egen interesse, enten økonomisk eller for å fremme fred, for å fremme innbyggeres rettigheter eller for å fremme internasjonal rettsorden eller menneskerettigheter. I framtiden vil det helt sikkert bli aktuelt å inngå flere slike avtaler. Handel, diplomati, samarbeid mellom folk og nasjoner er den sikreste veien til fred og framgang i verden, og det er en framgang som vi som nasjon er nødt til å ta del i på en eller annen måte. Da mener vi at hindrene for å ta del i en slik framgang bør være minst mulig.

Så vil jeg også si at dersom vi havner i en situasjon tilsvarende 1972 eller 1994, der vi i samfunnsdebatten diskuterer om vi skal slutte oss til f.eks. EU eller andre internasjonale sammenslutninger, er det rimelig å forutsette at det vil være aktuelt med en folkeavstemning i forkant. Da forutsetter vi at som i de årene jeg refererte til, vil utfallet av en slik folkeavstemning bli respektert av alle partier på Stortinget. Sånn sett kan man si at dette forslaget kanskje er overflødig. Problemet er bare at jeg ikke tør å være helt sikker på at den forutsetningen vil holde. Jeg tror det, jeg håper det, men jeg er ikke helt sikker. Det er en mulighet for at det vil være noen som ikke vil «belite seg», som vi sier i Bergen. Derfor mener vi at vi burde innføre denne tredje måten å gjøre det på, slik at vi er helt sikre på at den situasjonen som jeg beskriver, ikke vil oppstå – at noen ikke beliter seg.

Så vil jeg avslutningsvis si at jeg synes det er litt synd at Arbeiderpartiet, som også er forslagsstiller, har konkludert med at de ikke vil stemme for forslaget. Hadde de gjort det, hadde vi vært ganske nær et grunnlovsmessig flertall i saken, og da ville kanskje også andre partier bifalt forslaget – hvem vet? Nå får forslaget trolig ikke flertall. Det mener jeg er synd, men sånn er det.

Helt avslutningsvis vil jeg ta opp det forslaget som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Erik Skutle har da tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:20:44]: Forslaget om at suverenitetsoverføring kan gis med to tredjedels flertall, forutsatt at det først er avholdt rådgivende folkeavstemning, har et klart formål. Formålet er å få Norge lettere inn i Den europeiske union. Forslaget er derfor også bl.a. fra Svein Roald Hansen og Marianne Aasen, sentrale representanter for Europabevegelsen over snart flere tiår, som har arbeidet møysommelig for å realisere Europas forente stater, som jo er nedfelt i charteret til European Movement, som Europabevegelsen er medlem i.

Dagens EU er noe langt mer omfattende enn suverenitetsavståelse – mye mer omfattende enn det som Norge tok stilling til i 1994. EU har vist seg som en svært dynamisk organisasjon, og det er langt fra noe saklig avgrenset område vi her snakker om. Et medlemskap for Norge i Den europeiske union kommer derfor, etter min vurdering, nå inn under § 1 i Grunnloven. Medlemskap, det å gå inn i og bli en del av Den europeiske union, er i strid med § 1 i Grunnloven, men det er ikke tema her i dag.

Senterpartiet og SV har felles merknader i saken. Vi viser til at Stortinget etter bestemmelsen i § 115 kan avstå suverenitet på et saklig begrenset område til en organisasjon Norge er tilsluttet, og det må i tilfelle gjøres med tre fjerdedels flertall i Stortinget. Vedtak etter § 115 gjøres direkte, uten noe stortingsvalg mellom forslag og vedtak, og det er derfor kravet til tre fjerdedels flertall er satt. Det ble helt bevisst satt høyt av Stortinget da bestemmelsen ble inntatt i Grunnloven i 1962, nettopp for å kompensere for bortfallet av ventetida.

Senterpartiet vil – også med tilslutning fra SV – vektlegge at det ikke er noe behov for å endre prosedyrene knyttet til medlemskapstilslutningen, og at Grunnlovens bestemmelser knyttet til krav til flertall ved suverenitetsavståelse bør stå uforandret.

Det er veldig gledelig, det som skjer her i dag. Det er et bredt flertall for det Senterpartiet har argumentert for i mange stortingsperioder, og den viktige organisasjonen Nei til EU bør være strålende fornøyd med at Europabevegelsens holdning og forslag nå blir grundig parkert.

Det er derfor veldig gledelig å se at det bare er Høyre som står fast på forslaget. Og det som er spesielt, er at Høyre helt mangler argumentasjon i innstillingen – jeg har ikke sett det tidligere, at det ikke er noen argumenter for et forslag. Høyre sier i sin særmerknad:

«Det foreliggende forslaget endrer terskelen for suverenitetsoverføring fra dagens ¾ til ⅔ i ovennevnte tilfelle. Disse medlemmer støtter dette.»

Kortere kan det ikke sies. Det er ingen argumentasjon.

Representanten Skutle sa at forslaget fra Høyre kanskje var overflødig, men at siden det ikke var alle som hadde låst seg til at en skulle ha bindende folkeavstemninger, var det riktig å ta det opp. Men bindende folkeavstemning er ikke noe tema, og som stortingsrepresentant vil jeg ikke binde meg til at folkeavstemningene skal være bindende.

Denne innstillingen viser at dagens Høyre er ideologisk tilhenger av EU, ideologisk tilhenger av Den europeiske union, uansett hvordan unionen utvikler seg, og det merker folk seg etter hvert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.