Jette F. Christensen (A) [15:58:40]: (ordfører for saken): Dette er en sak der komiteens flertall er ganske ordknapp. Det er fordi det er ett argument for å gå imot forslaget, slik vi ser det, og det er at det er greit som det er.

Alle medlemmene, unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, uttaler at dagens frister og organisering av framleggelse av grunnlovsforslag ivaretar demokratiske prinsipper på en tilfredsstillende måte. Komiteens flertall er fornøyd med måten Stortinget innretter sitt arbeid på når det gjelder grunnlovsforslag, og ønsker ikke å endre dette. Derfor foreslår vi at forslaget ikke bifalles.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:59:45]: La meg da bare helt kort ta opp SVs forslag i denne salen. Grunnloven og dette regelverket ble til i en tid da det var mindre media, mindre muligheter for spredning av informasjon, og det tok lengre tid å drive folkeopplysning. Så kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt folkeopplysningen går mye raskere i dag enn tidligere, men det er i hvert fall sånn at muligheten til å nå bredt ut med store kontroversielle saker er av en helt annen klasse i dag enn det var den gangen Grunnloven ble laget. Det gjør også at tiden for å sikre et offentlig ordskifte om kontroversielle grunnlovsendringer, som tar et helt storting nå, er det mindre behov for i dag enn det var tidligere. Det gjør at vi mener det er tilfredsstillende at man har et halvt år, altså seks måneder, som det ligger i forslaget. Vi fremmer derfor dette forslaget.

Vi ser at det ikke blir bifalt i dag, og jeg hørte også representanten Jette Christensen bruke den klassiske konservative inngangen: Vi synes det er greit slik som det er i dag, derfor vil vi ikke forandre det. Jeg tror at det å ha en ytterligere mulighet gir rom for at det ville være mulig å fremme flere grunnlovsforslag. Så kan man alltid si at hvis man har noe klokt man skal tenke på, kan man tenke godt i løpet av de tre første årene i stortingsperioden i stedet for det siste. Men vi ser ingen gode grunner for at man ikke også burde ha mulighet i det fjerde storting i en periode. Derfor fremmer vi det forslaget.

Presidenten: Da har representanten Heikki Eidsvoll Holmås tatt opp forslaget han refererte til.

Michael Tetzschner (H) [16:01:53]: En kort merknad. For det første vil jeg uttrykke en viss sympati med representanten Langeland, tidligere møtende for SV, når det gjelder det problemet han adresserer, nemlig at det ikke er så lett for velgerne å være klar over hvilke grunnlovsforslag som foreligger, hvor avgjørende de kan være. Selve Grunnlovens system, som også representanten Holmås var inne på, er tilpasset et samfunn der informasjonsstrømmene fløt langsommere, for å si det forsiktig. Nå blir det ikke flertall for å gjøre noe, for jeg tror at selv om vi gikk inn for forslaget fra representanten Langeland, ville ikke det avhjelpe situasjonen særlig mye.

Grunnen til at jeg tar ordet, er at jeg vil gjøre oppmerksom på noe annet som har med folkeopplysning å gjøre. Det er den vanen eller kutymen – jeg håper det ikke er blitt det siste, at det bare er en uvane – at nå fremsettes jo grunnlovsforslag av en flerhet, av et konglomerat av representanter, slik at man til slutt har opphevet den vanlige veiledningen som ligger i å se hvilke partier som har stilt seg bak grunnlovsforslagene. Så viser det seg at det ligger over et valg, det kommer opp til behandling. Én ting er at det kan være at representantene ikke finnes i forsamlingen fortsatt, det er ikke det store problemet. For selv om de gjør det og partiene er der, viser det seg at de ikke stemmer for de forslagene de har varslet. Det kan være så mange representanter at velgerne får det inntrykket at dette er nærmest tverrpolitiske, på grensen til apolitiske, forslag av rent teknisk karakter, og så finner man først ut etterpå at ja, men dette er jo et reinspikka SV-forslag eller et helodlet Høyre-forslag. Det er altså slik at vi gjennom den måten å fremsette forslag på ikke gir den vanlige veiledningen som mange velgere bruker for å se hvem som har stilt seg bak forslagene. Jeg vil nesten kalle det falske venner, for de er der ikke når man trenger dem, altså når forslagene senere skal vedtas.

Disse bemerkningene før vi da altså nedstemmer det forslaget som foreligger fra et mindretall.

Presidenten: Jeg tror representanten Tetzschner også vet at «reinspikka» ikke er det mest egnede parlamentariske uttrykk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.