Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingvild Kjerkol (A) [13:01:52]: (ordfører for saken): Komiteen har behandlet Prop. 78 L 2015–2016 Endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre innføring av uønskte gjenstandar).

Forslaget handler om å utvide muligheten til å gjennomføre sikkerhetskontroller i det psykiske helsevernet, og forslaget har to sider: innføring av muligheten til å gjennomføre rutinekontroller og utvidelse av dagens mulighet i loven til å kontrollere med bakgrunn i begrunnet mistanke. Komiteen viser til at forslagene gjelder for pasienter som er under frivillig psykisk helsevern, tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Lovforslaget har vært på høring, og flertallet av høringsinstansene støtter forslagene om muligheten for utvidet kontroll i psykisk helsevern.

Stortinget har tidligere sluttet seg til liknende hjemler for rutinekontroll i rusinstitusjoner. Forslagene tar sikte på å avverge situasjoner som kan bli farlige for pasienten, medpasienter eller ansatte. Flere har påpekt at rutinekontroller blir opplevd som mindre stigmatiserende enn kontroller basert på konkret mistanke. Formålet med rutinekontroller er å forebygge handlinger som kan få negative konsekvenser for behandlingsmiljøet og for alle pasientene i institusjonen. Samtidig understrekes det at det ikke er foreslått at institusjonen skal innføre rutinekontroll, men at man kan innføre dette om det er nødvendig for å ivareta sikkerheten, eller om det er nødvendig av hensyn til helsehjelpen som skal gis.

En samlet komité mener det er behov for en grundig gjennomgang av bruken av tvang i hele helse- og omsorgssektoren, og mener at når en lovhjemmel åpner for at det kan innføres rutinekontroll, blir det ekstra viktig at mindre inngripende tiltak skal ha vært vurdert, og det skal kunne dokumenteres at vilkårene er oppfylt.

Det kan oppfattes som et paradoks at forslagene gir hjemmel for økt tvangsbruk, samtidig som det er en generell interesse for å redusere tvangsbruk. Flertallet mener dette er balansert i forslaget. Men det må likevel understrekes hvor viktig systematisk arbeid for å redusere tvangsbruk er, og at det faglige ansvaret skjerpes med større muligheter for tvangsmidler. Muligheten til å innføre rutinekontroller foreslås lovfestet. Komiteen støtter dette og sier i sine merknader at sikkerhetskontroller i psykisk helsevern er et inngrep i integriteten til pasienten, og dermed bør reguleres i lov.

Jeg vil understreke at muligheten for å innføre rutinekontroll skal gjelde for institusjoner og enheter for døgnopphold, og bare dersom det er nødvendig for å ivareta sikkerheten eller hensynet til helsetjenesten for pasienten selv eller medpasienter. Forslaget om å innføre muligheten for rutinekontroller avgrenses til å gjelde pasienter, ikke ansatte og besøkende.

Kontroll ved mistanke om innføring av uønskede gjenstander i dag gjelder ikke pasienter uten døgnopphold. Psykiske lidelser blir i økende grad behandlet utenfor døgninstitusjoner ved poliklinikker. Det vurderes derfor som fornuftig at muligheten til kontroll utvides til også å gjelde poliklinikker.

Enkelte kontrolltiltak vil kunne virke mer skremmende på barn enn på voksne, og man bør derfor være langt mer tilbakeholden med å ta dem i bruk. Barn og unge må behandles spesielt varsomt og i tråd med deres behov og forutsetninger.

Komiteen viser til regjeringens vurdering av de foreslåtte kontrollene som ikke nedverdigende etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3 og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne artikkel 15, og at forslaget ellers er i tråd med menneskerettighetene.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:06:36]: (komiteens leder): Prop. 78 L for 2015–2016 handler om å utvide muligheten til å gjennomføre sikkerhetskontroller i det psykiske helsevernet. Forslaget har to sider: innføring av muligheten til å gjennomføre rutinekontroller og utvidelse av dagens mulighet i loven til å kontrollere med bakgrunn i begrunnet mistanke.

Jeg har innledningsvis lyst til å si at jeg opplever en komité som er svært opptatt av å få ned tvangsbruken, og at det også er tverrpolitisk enighet om dette. Det er bra.

Derfor er denne lovendringen bare en av flere lovendringer som vi har gjort, og som vi vil gjøre. Før sommeren skal regjeringen sette ned et nytt utvalg som skal se på tvangsregelverket i sin helhet og foreslå modernisering. Utvalget skal også vurdere om det er behov for å tilpasse regelverket til ulike gruppers ulike behov – f.eks. barn og unge.

Det må derfor ikke herske noen tvil om at en opprydding, forbedring og fornying av lovverk har som mål å gjøre bruken av tvang betydelig mindre.

Så ser vi av høringene at det å finne et balansepunkt som alle kan enes om, synes umulig. Det er derfor det er så viktig for meg å understreke at målet om mindre tvang er det viktigste, og derfor blir det også viktig å følge utviklingen tett. Jeg kommer tilbake til dette litt senere.

Forslagene vi i dag behandler, gjelder for pasienter som er under frivillig psykisk helsevern, tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern.

Lovforslaget har vært på høring, og flertallet av høringsinstansene støtter forslagene om muligheten for utvidet kontroll. Flere av høringsinstansene som støtter forslaget, mener at dette vil bidra til økt trygghet for både pasienter og ansatte.

Stortinget har nylig sluttet seg til lignende hjemler for rutinekontroll i rusinstitusjoner.

Forslagene har til hensikt å avverge situasjoner som kan bli farlige for pasienter, medpasienter eller ansatte, og der det kunne vært nødvendig med mer inngripende tvangsbruk.

Flere har pekt på at rutinekontroller blir opplevd som mindre stigmatiserende enn kontroller basert på konkret mistanke. Formålet med rutinekontroller er å forebygge handlinger som kan få negative konsekvenser for behandlingsmiljøet for alle pasientene i institusjonen.

Samtidig understrekes det at det ikke er foreslått at institusjonene skal innføre rutinekontroll, men at de kan innføre dette. Når en lovhjemmel åpner for at det kan innføres rutinekontroll, er det viktig at mindre inngripende tiltak har vært vurdert. Muligheten for rutinekontroller avgrenses til å gjelde pasienter, ikke ansatte og besøkende.

Psykiske lidelser blir i økende grad behandlet utenfor døgninstitusjoner ved poliklinikker. Det vurderes derfor som fornuftig at muligheten til kontroll utvides til også å gjelde poliklinikker.

Det er en enstemmig komité som understreker viktigheten av at kontrollen skjer så hensynsfullt som mulig, og trekker i den forbindelse frem det faktum at barn og unge er en spesielt sårbar gruppe innen psykisk helsevern. Barn og unge har andre behov enn voksne både når det gjelder informasjon og forståelse for helsetjenestens formål og gjennomføringen av eventuelle kontroller.

Som nevnt innledningsvis er denne lovendringen en av flere endringer og forbedringer som har blitt fremmet, eller som er under arbeid. Jeg er derfor glad for at et flertall støtter opp om viktigheten av en evaluering av alle de lovendringer som blir vedtatt, og varsler at vi vil komme tilbake til omfang og form når disse endrede lovene er på plass.

Kjersti Toppe (Sp) [13:10:43]: Først har eg lyst til å gje litt skryt til departementet, som skriv lovproposisjonen på nynorsk. Det legg eg alltid merke til.

I denne proposisjonen føreslår departementet å gi høve til å gjennomføra rutinekontrollar av person og eigedelar når pasientar kjem til institusjonar i psykisk helsevern. Ein føreslår òg å «utvide høvet til kontroll basert på grunngjeven mistanke til alle institusjonar i psykisk helsevern». I dag kan slik kontroll berre gjennomførast under døgnopphald ved institusjonar.

Senterpartiet støttar den framlagde lovproposisjonen.

Vi har ein merknad til saka. Det er jo slik at lovendringane som vert vedtatte her, berre kan forsvarast dersom dei faktisk bidrar til færre uønskte hendingar og reduserer faren for farlege situasjonar – og dermed kan gi pasientane som er i psykisk helsevern, eit betre helsetilbod.

Så har vi merka oss at støtta til lovforslaget er sterk ute i fagmiljøa, med nokre unntak, samtidig som det er til dels betydeleg motstand frå brukarorganisasjonane. Det var jo òg motstand til stades – men ikkje like stor – da liknande lovgiving vart innført for rusinstitusjonar, gjennom Prop. 40 L for 2015–2016, som vi nyleg vedtok. Når bekymringa til brukarorganisasjonane om auka tvangsbruk og stigmatisering av personar med psykiske lidingar her kjem fram, meiner vi at det må ein ta på alvor.

Lova og praksisen bør difor, etter Senterpartiets syn, verta evaluerte etter nokre års virke. Utan samanlikning – men det har nyleg kome fram gjennom media at bruken av tvang generelt har vore større enn det som er vorte rapport. Eit samla storting er – slik eg oppfattar det – opptatt av å redusera talet på feil og òg unødvendig tvangsbruk.

Senterpartiet fremjar, når vi no utvidar høvet til å bruka tvang og vi får desse tilbakemeldingane frå brukarorganisasjonar som er bekymra, eit forslag som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en evaluering av endringene i lov om psykisk helsevern og eventuelle andre endringer i helselovgivningen som regulerer bruk av tvang, for å synliggjøre hvordan omfanget av tvangstiltak er og hvordan tjenestene/tiltakene oppleves av brukerne.»

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun selv refererte.

Ketil Kjenseth (V) [13:14:23]: Lovendringen som foreslås i dag, vil gi en utvidet rett til å gjennomføre sikkerhetskontroller innen psykisk helsevern. Det har både positive og negative sider, noe også høringsinnspillene viste. Å utvide denne muligheten er ingen enkel sak for oss i Venstre. Vi har en rekke ganger på Stortinget løftet tvangsbruken og behovet for et faglig løft innen psykisk helsevern. Vi vet det er en sammenheng mellom faglig nivå og bruk av tvang, og vi vet at det innen psykisk helsevern er for mange ansatte uten riktig kompetanse. Dette må vi gjøre noe med, og det er et arbeid som haster. Vi kan ikke være bekjent av å ha et psykisk helsevern som er nedprioritert sammenlignet med somatikken. Det uheldige og kunstige skillet mellom psykisk og somatisk helse må bygges ned.

Det går sakte framover innen psykisk helsevern, men heldigvis går det framover. Vi må jobbe aktivt med å bryte ned tabuer rundt psykisk helse. Det rammer de aller fleste av oss, likevel er det nesten ingen som tør å være åpne om det. Det hindrer kvalitetsutvikling i tjenestene, og det skaper utenforskap. – Men nok om de velkjente tabuene og jobben vi alle må ta.

Tvangsbruken innen psykisk helsevern har vært høy over lengre tid, og Norge er blant de landene i Europa som har høyest andel tvangsinnlagte i institusjon. Norge fikk i 2015 refs fra Europarådet som mener at den utstrakte bruken av ufrivillig medisinering og tvangsinnleggelser er urovekkende. Verdens Gang avslørte den 25. april 2016 at en rekke av landets fremste sykehusmiljøer underrapporterer hvor ofte de benytter tvang ved beltelegging overfor psykisk syke pasienter. Det er uheldig, og det er en historie som dessverre gjentar seg gang på gang.

Helsedirektoratets rapport Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2014 viser en økning i antallet klagesaker knyttet til bruk av tvang og tvangsinnleggelser. Rapporten viser også store vedvarende geografiske forskjeller i tvangsbruk og tvangsinnleggelser. Derfor mener Venstre det er behov for en grundig gjennomgang av bruken av tvang innen psykisk helsevern, og har nylig fremmet et eget forslag om det som behandles til høsten.

Når Venstre støtter lovendringen i dag, er det fordi vi ser at det er nødvendig med bedre kontroll for å beskytte ansatte og pasienter. Vi deler også vurderingene fra flere av høringsinstansene som mener at rutinekontroller som omfatter alle, kan bli opplevd som mindre stigmatiserende enn kontroller basert på konkret mistanke. Det er også viktig at denne lovendringen ikke åpner for at rutinekontroller skal innføres ved alle behandlingsinstitusjoner, men at det bare skal innføres dersom det er nødvendig for sikkerheten eller helsehjelpen som gis. Venstre kan bare forsvare en slik lovendring med at vi tror det fører til færre uønskede hendelser og reduserer faren for farlige situasjoner. Det vil ifølge fagmiljøene gi en tryggere behandlingssituasjon og dermed et bedre helsetilbud. For Venstre blir det viktig å evaluere virkningene av en slik lovendring, og derfor støtter vi Senterpartiets forslag i dag. Enda viktigere blir det å sikre et skikkelig løft og fokus på tilstrekkelig bemanning og høy faglig og relasjonell kompetanse. Klarer vi det, vil vi klare å utvikle et psykisk helsevern med så lite bruk av tvang som overhodet mulig.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:18:19]: Førestill deg at du har ei smerte inne i deg som gjer at du ikkje veit kvar du skal gjere av deg, du aner ikkje korleis du blir kvitt smerta, du føler deg hjelpelaus og heilt utan håp. Slik var innleiinga på eit brev eg fekk frå ein pasient som hadde sine meiningar om den saka vi i dag behandlar.

Heldigvis har du ein avtale med fastlege, som føreslår at du skal leggje deg inn på ein sengepost i psykisk helsevern fordi livet er blitt så vondt at det er vanskeleg for deg å vere heime. Kva skal vere noko av det første som møter deg når du blir innlagd? At du blir bedt om å gå inn på eit rom og kle deg naken fordi dei skal gjennomgå kleda dine og bagasjen din? I dag kan dette skje, men da må det vere gjort eit vedtak på førehand om kontroll. Det må vere ein mistanke om at pasienten kan bere med seg våpen, rusmiddel eller andre ting som kan vere til fare for pasienten, andre pasientar eller tilsette.

Regjeringas forslag og komiteens innstilling går enda lenger. Det inneber at alle ved ein sengepost i psykisk helsevern må gjennom denne krenkande ransakinga. Og dersom ein motset seg dette, da kan det gjerast med tvang – for alle.

Hovudargumentet er sikkerheit. At menneske tar med seg rusmiddel eller gjenstandar som kan brukast til å skade seg sjølve og andre, veit vi er eit aukande problem, og det er viktig å sørgje for at både tilsette og pasientar er trygge. Problemet oppstår når det ikkje lenger er eit krav om å sjå kvar enkelt og gjere ei konkret vurdering, men at mistanken om at nokon kan vere ein fare, fører til at alle må gjennom tvangskontrollen. Da blir dette ei institusjonalisering av tvang.

Formålet med psykisk helsevernlova er bl.a. at lova skal

«sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet».

Gjennomgang av pasientens kropp, klede og eigedelar er i utgangspunktet ei krenking av pasientens integritet. Det er nødvendig å ha den moglegheita. Som samtlege helseministrar dei siste 20 åra har Bent Høie som mål å redusere stigma rundt psykiske lidingar. Men her går ein altså frå å krenkje enkeltpersonar ved grunngitt mistanke til å krenkje og stigmatisere alle med psykiske lidingar fordi enkelte med psykiske lidinger blir vurderte til å vere farlege. Det er dette eg finn spesielt ved denne saka, at ein ikkje diskuterer dette på eit meir prinsipielt grunnlag. I forskinga kaller ein denne bevegelsen frå enkelttilfelle til generelle lover og reglar for «sikkerhetisering», altså at ein bruker sikkerheitsargumentet for å bruke enkelttilfelle til å innføre generelle tiltak. Vi veit også at det har ein tendens til å ramme dei aller svakaste.

Denne prinsipielle diskusjonen er i liten grad oppe. Den trøysta ein kan ha, er: Jo, jo, dette skal faktisk gjelde alle, og dermed er det greitt. Vi i SV synest det er spesielt kva dette vil kunne gjere for tilliten i behandlingsforløpet og går derfor mot innstillingas § 4-6 andre ledd.

Eg vil med dette også fremje vårt lause forslag, om gjennomgang og styrking av kontrollkommisjonen sitt arbeid med oppfølging av tvangsregelverket. Vi kan subsidiært støtte forslag nr. 1, men eg meiner ei evaluering av denne ordninga er ein ganske svak inngang på eit veldig stort og prinsipielt spørsmål, som har svært mange sider ved seg som handlar om menneskeverd.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bent Høie [13:22:43]: Pasienter og ansatte må føle seg trygge. Det er en grunnleggende forutsetning for god behandling. Forslagene om endringer i psykisk helsevernloven skal bidra til økt sikkerhet. Forslagene gjelder både pasienter som er frivillig innlagt, og pasienter som er innlagt til tvungent psykisk helsevern.

Sikkerhetskontroller kan bare gjennomføres når hensynet til sikkerheten for pasienten selv, medpasientene og de ansatte veier tyngre enn hensynet til pasientens integritet. Flere undersøkelser har vist at pasienter prøver å ta med seg uønskede gjenstander inn i institusjoner i psykisk helsevern, og at dette kan skape farlige situasjoner. Høringen viser at mange har forståelse for at det kan være nødvendig å kontrollere hva pasienter har med seg inn på en institusjon.

Vi åpner for økt bruk av sikkerhetskontroller. Kontrollene skal hindre at pasienter tar med seg noe inn på institusjonen som kan skade dem selv eller andre.

Vi foreslår at institusjonene skal kunne innføre rutinekontroller, dvs. at alle pasienter kontrolleres. Jeg er klar over at mange pasienter aldri opptrer truende eller gjør noe som kan være farlig for andre. For disse pasientene kan rutinekontrollene oppleves som et integritetsinngrep. På den annen side kan uønskede gjenstander brukes av andre enn den som har ført dem inn i institusjonen. Det er vanskelig å forutse hvilke pasienter som vil kunne opptre på en farlig måte, og i hvilke situasjoner det vil kunne skje. Mange vil dessuten oppleve rutinekontroller som mindre stigmatiserende enn å bli særskilt plukket ut til kontroll.

Rutinekontroll betyr ikke at kontroller skal gjennomføres ved alle institusjoner. Vi foreslår tvert imot strenge krav for å innføre rutinekontroller. Institusjonen må dokumentere at slike kontroller faktisk er nødvendige for å ivareta hensynet til sikkerheten eller helsehjelpen, og at mindre inngripende tiltak har vært vurdert. Rutinekontroller skal bare kunne gjennomføres når pasienten blir innlagt, og når pasienten kommer tilbake etter opphold utenfor institusjonen.

Vi foreslår også at kontroll basert på mistanke om at pasienten har med seg farlige gjenstander eller rusmidler, skal kunne gjennomføres i alle institusjoner i psykisk helsevern, altså ikke lenger bare i institusjoner for døgnopphold.

Vi skal stille tydelige krav til hvordan sikkerhetskontrollene skal gjennomføres. Kontrollene skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Intensiteten i kontrollen må stå i rimelig forhold til det en kan oppnå med kontrollen. Kroppsvisitasjon skal utføres av en person av samme kjønn som pasienten. Rutinekontrollene skal ikke kunne omfatte avkledning.

Vi må ha en helhetlig tilnærming til nødvendige endringer i tvangsreglene i helse- og omsorgstjenesten. Forslagene om å utvide muligheten for å gjennomføre sikkerhetskontroller i det psykiske helsevernet er en liten del av helheten. Vi arbeider også med flere tiltak som skal styrke pasientens stilling og rettigheter innen psykisk helsevern. Målet er mer frivillighet og mindre bruk av tvang i helsetjenesten. Vi jobber bl.a. med å følge opp flere av forslagene fra Paulsrud-utvalget om økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Vi vil også sette ned et eget lovutvalg som skal gå gjennom alt regelverket om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten.

Bagasjegjennomgang og kroppsvisitering vil kunne oppleves som ubehagelig. Kontroller før man går inn på institusjonen, kan på den annen side forebygge alvorlige skader og farlige situasjoner og bruk av mer inngripende tiltak på et senere tidspunkt. Jeg mener at det er nødvendig å utvide adgangen til å gjennomføre sikkerhetskontroller i psykisk helsevern.

Jeg har respekt for at Sosialistisk Venstreparti ikke er representert i komiteen og derfor ikke har hatt muligheten til å følge behandlingen i komiteen slik som partiene som er representert der. Men det er viktig for meg å understreke at framstillingen til SVs representant ikke er korrekt. Det vil ikke være et krav å måtte gjennomføre rutinekontroller alle steder. De skal være begrunnet, og det er definitivt ikke i tråd med loven å kle av pasientene for kontroll. Det vil ikke være av de tiltakene som kan gjennomføres rutinemessig. Det vil i så fall kreve det samme som i dag. Jeg er opptatt av at det ikke skal gjenstå et inntrykk av at den typen kontroller nå kan gjennomføres rutinemessig på våre institusjoner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:27:31]: I § 4-6 andre ledd i innstillinga står det at ein kan innføre rutinekontroll for alle pasientar ved starten av ei behandling. Vil dette auke eller senke stigmaet rundt psykiske lidingar?

Statsråd Bent Høie [13:27:53]: Jeg tror at det at alle på en gjeldende institusjon vil bli kontrollert – den type kontroller som f.eks. alle opplever når vi skal ut og reise – vil kunne oppleves som mindre krenkende enn i dagens situasjon, der en plukkes ut individuelt. Dette vil oppleves av den enkelte på ulike måter, det må vi ha stor respekt for. Men jeg er også opptatt av at vi er nødt til å ivareta sikkerheten til pasienter og ansatte i denne tjenesten, og dette har over lengre tid blitt framhevet som et problem. Så er vi også nødt til å jobbe på et bredt felt for å redusere stigmatiseringen innenfor psykisk helse.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:28:53]: Eg trur det blir ganske vanskeleg på den eine sida å seie at ein vil kjempe mot stigmaet og samtidig ha ei sånn form for ordning som er beskrive i lovproposisjonen – ei samanlikning med sikkerheitskontrollen på flyplassar – som noko som alle må gjennom, og difor er dette noko som ein ikkje skal føle som eit stigma. Den forklaringsmodellen synest eg er veldig underleg. Når menneske som er i ein så sårbar situasjon kjem og ber om hjelp, og dei kjem til ein institusjon som har innført ein slik rutinekontroll, så er eg ganske sikker på at det vil bli oppfatta som krenkande og dermed bidrar til stigmatiseringa.

Da lurer eg på: Viss ein skal jobbe med å redusere stigmaet på anna vis, kva for tiltak skal ein da innføre som skal veie opp for denne følelsen?

Statsråd Bent Høie [13:29:55]: For det første ville jeg nok vært veldig forsiktig med å være så skråsikker som representanten er her, på hvordan dette ville oppleves av den enkelte. Det tror jeg vil variere veldig mye. For det andre er det også viktig at en ikke framstiller dette som noe annet enn det det er. Og jeg er litt overrasket over at representanten nå i replikkrunden ikke oppklarer den misforståelsen som han selv sto for i sitt innlegg. Det bidrar i hvert fall ikke til å redusere opplevelsen av dette.

Vi jobber med en rekke tiltak innenfor psykisk helse som bidrar til å gjøre dette til en erkjennelse av at vi alle har en psykisk helse, og at vi alle kan få psykiske helseutfordringer. Det gjør vi på et bredt felt, fra folkehelsemeldingen til Nasjonal helse- og sykehusplan, primærhelsemeldingen, men også med det arbeidet som vi nå gjør for å redusere den tvangsbruken innenfor psykisk helse som jeg tror de fleste pasientene opplever som den tyngste, nemlig tvangen knyttet til behandling.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:31:05]: Til akkurat det siste: Det kunne vore interessant å høyre litt om kva for vurderingar ministeren gjer. For ja, det ville redusere den registrerte tvangen, men den nye tvangen vil jo vere skjult. Korleis vil ministeren jobbe for å få opp informasjonen om dette arbeidet, slik at ein kan ta gode politiske avgjerder?

Statsråd Bent Høie [13:31:31]: Vi har jo iverksatt et arbeid for å sikre oss at registreringen av bruk av tvang blir bedre enn det den har vært i lang tid.

Men vi vil jo også snart fremme et lovforslag for Stortinget som styrker den enkeltes rettigheter veldig tydelig i møte med psykisk helsevern, bl.a. at en ikke lenger vil få muligheten til å tvangsmedisinere pasienter som har beslutningskompetanse, noe som vil være en betydelig forbedring, og at vi regulerer at pasienten – hver gang det brukes tvang innenfor psykisk helse – sammen med behandler skal få lov til å reflektere over og diskutere dette. Det skal også journalføres, slik at den type erfaringer og pasientens opplevelse ved bruk av tvang også skal kunne brukes og vektlegges hvis en kommer i en situasjon der helsepersonell også senere vurderer bruk av tvang. Også en rekke andre av Paulsrud-utvalgets forslag vil bli fulgt opp.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.