Innstilling fra finanskomiteen om en skattereform for omstilling og vekst ((Innst. 273 S (2015–2016), jf. Meld. St. 4 (2015–2016)))

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i merverdiavgiftsloven (utvidet adgang til direkte registrering) ((Innst. 301 L (2015–2016), jf. Prop. 113 L (2015–2016)))

Interpellasjon fra representanten Dag Terje Andersen til finansministeren:
«En stor utfordring i Norge i dag er at forskjellene øker. Siden denne regjeringen tiltrådte, har den viktigste oppgaven vært å kutte skatt, særlig for dem som har mye fra før. Men enkelte grupper, for eksempel pendlerne, må betale mer skatt. Arbeidsministeren slår fast overfor Dagbladet den 18. januar: «Vi må belage oss på at forskjellene vil fortsette å øke de neste åra.» De arbeidsledige kan bare konstatere at regjeringen har innført skatt på sluttvederlaget som gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Karantenetiden har økt fra 8 uker til 12 uker. Kronen på verket er at regjeringen har fjernet ferietillegget i dagpengeordningen for å spare én milliard. De arbeidsledige behøver ikke gjette mange ganger på hva den milliarden skal brukes til.
Har regjeringen noe mål om å minske forskjellene på folk?»

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnetrygdloven (barnetrygd ved opphold i utlandet) ((Innst. 299 L (2015–2016), jf. Prop. 63 L (2015–2016)))

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste ((Innst. 318 S (2015–2016), jf. Meld. St. 17 (2015–2016)))

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Anette Trettebergstuen, Sonja Mandt og Hege Haukeland Liadal om en ny innordning av produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, der minstesatsene heves ((Innst. 296 S (2015–2016), jf. Dokument 8:64 S (2015–2016)))

Interpellasjon fra representanten Ove Trellevik til fiskeriministeren:
«Norsk vårgytende sild er vår viktigste pelagiske ressurs. Under gytetoktet i februar 2016 målte fiskefartøyet Vendla sildeforekomstene med akustisk skrogmontert ekkolodd. I tillegg ble det talt stimer med sonar. Etter toktet presenterte Havforskningsinstituttet et ekkoloddestimat på sildeforekomstene på 56 000 tonn. I tillegg presenterte de et estimat på gjennomsnittlig stimstørrelse på 10,3 tonn. Fem erfarne skippere var i samme område under toktet og vurderte den gjennomsnittlige sildestimen til å være 257 tonn. Denne stimstørrelsen gir et estimat på ca. 1,6 mill. tonn. Jeg mener forskjellen i estimat må vurderes nøye og gjennomgåes av uavhengige eksperter. Videre må dekningsgraden på gytetoktet evalueres opp mot gytebestandens utbredelse. Gjennomgangen må være todelt, en gjennomgang av 2016 og ulike forsøk på havet for å avklare ekkolodds og sonarers nøyaktighet.
Vil statsråden ta initiatv til at dette blir gjort?»

Interpellasjon fra representanten Jan Bøhler til arbeids- og sosialministeren:
«De fleste minoritetsgrupper ønsker å tilpasse seg vårt arbeidsliv og våre lover, regler og normer uten særordninger. I noen områder og miljøer i Oslo og andre steder med høyere ledighet er det imidlertid grunn til bekymring for at skikker og adferd med religiøs begrunnelse blir et hinder for sysselsetting. Eksempelvis er det grupper som ikke vil jobbe på arbeidsplasser der det selges eller serveres drikkevarer med alkohol eller kjøtt som ikke er halalslaktet. Eller det er begrenset hvilke jobber man kan ta pga. bekledning som hindrer bevegelse og kommunikasjon. Noen vil ikke jobbe der det vaskes toaletter som menn har brukt. Det at man ikke vil hilse i hånden på motsatt kjønn kan også være vanskelig å praktisere. Det blir mange typer jobber som utelukkes på denne måten.
Hvordan mener statsråden at Nav og andre etater bør arbeide med disse spørsmålene, og er hun enig i at det er behov for å utvikle klarere retningslinjer?»

Interpellasjon fra representanten Åse Michaelsen til samferdselsministeren:
«Regjeringen har vektlagt at en av deres viktigste samferdselsoppgaver er å forbedre folks reisehverdag og næringslivets transportbehov. Det har gitt utslag i kraftig vekst i bevilgningene til vei og jernbane. Samtidig viste regjeringens nylige konferanse at bruk av teknologi og digitalisering av folks hverdag kan påvirke både reisevaner, transportsystemer og kjøretøy. Det blir mer sannsynlig at industrien vil ha utslippsfrie, autonome kjøretøy som gir et «individuelt kollektivtilbud». Dette utfordrer nasjonale regelverk og fordrer god fysisk infrastruktur så vel som høykapasitets telekommunikasjonssystemer. Autonome elektriske minibusser hvor rutemønsteret utvikles basert på den reisendes bestillinger, samtidig som det tilknytter seg sentrale kollektivpunkter, vil gi bedre mobilitet for folk, samtidig som viktige miljømålsettinger innfris.
Hvilke visjoner har regjeringen for modernisering av transportsektoren?»