Åse Michaelsen (FrP) [17:36:43]: Nye teknologiske framskritt utvikles hver eneste dag. Vi lar oss fascinere over gressklippere som klipper plenen av seg selv, støvsugere som støvsuger bilen, bilen vår som blender ned fjernlyset selv og smarttelefonen vår som nesten fra dag til dag tilbyr nye løsninger som kan gjøre hverdagen vår enklere. Dette er spennende. Nå er det riktignok enkle ting vi lar oss glede over, som allerede nå er gårsdagens teknologi og bare småting sett i forhold til de virkelig store teknologiske framskrittene vi står overfor. Innenfor bl.a. transportsektoren blir vi stadig presentert for nye løsninger der det ene overgår det andre – ja, det er nesten til å miste pusten av – det være seg innenfor kollektivtransport, persontransport, bilindustri, miljøteknologi, infrastrukturutvikling og ikke minst innenfor arbeidet med sikkerhet.

Ny nasjonal transportplan for perioden 2018–2029 jobbes det nå intensivt med på mange fronter. Partigruppene gjør arbeid lokalt og på fylkesnivå. Det legges ned mye arbeid i Stortinget, og regjeringen jobber hver dag med sitt forslag til en ny plan.

Med dette i bakhodet er det svært viktig for oss å være oppdatert på hvilke teknologiske utviklinger vi faktisk står overfor innen transportsektoren. Det er kun én ting vi vet helt sikkert, og det er at morgendagen ikke vil være lik dagen i dag. Fortiden blir framtid. Det er stadig debatter her i Stortinget og i offentlige fora om hvordan vi skal legge til rette for framtidig utvikling, og om vi skal regulere og styre det, eller la teknologiutviklingen komme av seg selv. Vi skal faktisk ikke så altfor mange årene tilbake før mobiltelefonen, slik vi kjenner den i dag, var helt annerledes. Utviklingen går som sagt veldig fort. Ny nasjonal transportplan skal ses over en tolvårsperiode, og de transportformer vi kjenner til i dag, vil med liten sannsynlighet se helt like ut om bare få år. Dette må vi ta inn over oss i arbeidet med denne planen, men også i vårt daglige politiske virke.

Det har gått sport i å være strengest, snakke høyest og være mest reguleringsvillig hva gjelder transportsektoren. Bilistene skal stadig pålegges nye avgifter, næringer innenfor kollektiv, skipsfart og andre aktører skal pålegges krav, forskrifter og fordyrende regler – dette til tross for at all erfaring viser at markedet regulerer dette på en utmerket måte selv. Vi legger til rette, og markedet følger lojalt etter.

Jeg vil tillate meg å vie to ord til diskusjonene rundt E18 gjennom Asker, Bærum og Oslo. Det forhandles i disse dager mellom partiene om hvordan denne skal bli for framtiden. Det skal diskuteres om veien er for stor, om biltrafikken må ned og om bomtakster må opp, og det er egentlig rett og slett utrolig, for det har ikke vært snakket så veldig mye om framtidens løsninger. Med teknologiutviklingen vi ser på alle områder hver dag, og da spesielt innenfor transportsektoren, kan vi med sikkerhet si at vi må bygge veier for biler også i framtiden. Folk kommer til å fortsette å kjøre bil, vi kommer til å trenge veier, og det kommer til å øke på.

Kjøretøyene vi er vant med i dag, vil ikke være like i morgen, og det er beklagelig at ikke partiene som motsetter seg utbygging av vei i Norge, tar inn over seg denne utviklingen. For eksempel vil framtidens tog sannsynligvis ikke gå på egne skinner, men gå på vei. Det minner meg også mye om den reklamen som mange her i salen sikkert har hørt om – den reklamen om været over Skagerrak, hvor en har satt ned hastigheten for selvflyvende biler. Vi kan le av det nå, men «why not»?

I Aftenposten i dag står det følgende om førerløse biler:

«Daimler-sjef Dieter Zetsche sa i fjor at «var det et rykte om at Mercedes eller Daimler planlegger å bygge smarttelefoner, så ville ikke Apple vært søvnløs om natten; og det samme gjelder for meg».»

Videre står det:

«Porsche konsernsjef Oliver Blume sa for et par måneder siden, at «en Iphone hører hjemme i lommen, ikke på veien».»

Da ser vi egentlig at innovasjon er svært vanskelig i store og vellykkede bedrifter. Man må balansere ønsket om risikofylt nyskaping med samtidig forsvar av den bestående forretningsmodellen under press. Til tross for dette ønsket om nytenkning forventer eierne, ansatte og relaterte parter økonomisk stabilitet og forutsigbar forretning og drift. Men innovasjon er uforutsigbart, og satsingen må være langsiktig og toppstyrt, fra en allerede overbelastet ledelse. Den krever nye organisasjonsprinsipper, nye ledermodeller og nye talenter. På kort sikt virker det mer ansvarlig å utsette endringene, styre unna ny risiko og oppnå sine og selskapets kortsiktige mål. Derfor argumenterer altfor mange etablerte ledere som våre venner over, og overbeviser seg selv og sine om trygge inngangsbarrierer i form av leverandørkjede, ressursknapphet, regulering eller en eller annen unik ressurs de fortsatt kontrollerer. Det er jo nettopp det som er utfordringen: å klare å se framover, klare å gi slipp på det eksisterende og være åpen for nye løsninger.

Det står også følgende i Aftenposten i dag:

«Noen sier at det ikke lenger er de store fiskene som spiser de små, men de raske som spiser de trege. Det er fortsatt de store som kommer til å sette tonen og takten for fremtidig forretning, men det blir noen nye mega-fisker. De er i ferd med å vokse seg store nå. Vi har ikke tid til å la være å dyrke frem noen unike og raske konkurrenter.»

Alle husker Nokia. I Aftenposten i dag står det også:

«Nokia hadde verdens beste mobiltelefon; derfor hastet det ikke med smarttelefoner.»

Og da må en jo spørre seg: Er din tjeneste, ditt produkt, din bil eller ditt nyutviklede produkt i dag like uerstattelig om en uke, om en måned, om et år? Det er nettopp denne utviklingen som det er viktig nå å ta del i.

Jeg ser fram til å høre statsrådens svar på en del av disse utfordringene. Jeg håper at vi med denne debatten vil komme videre. Det haster, nettopp på grunn av at teknologien som vi har nå – klokken kvart på seks – i morgen på samme tid allerede er kommet et skritt videre.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:44:07]: Takk til representanten Michaelsen for invitasjonen til å debattere et viktig tema. Ja, faktisk blir dette på mange måter forløperen til en viktig debatt som vi også skal ha om Nasjonal transportplan. La oss håpe at det er flere enn Fremskrittspartiet og Høyre som er engasjert i denne debatten – når jeg nå kikker utover stortingssalen.

Framtiden er ukjent når det gjelder de teknologiske løsningene vi kan få. Desto viktigere er det at vi er forberedt på de mulighetene som dukker opp.

Det er både lange og korte linjer i denne debatten. Jeg skal snakke mest om de lange linjene, for det er det som faktisk former framtiden vår. Samtidig er det viktig at vi ikke alltid har en tilnærming der vi sitter og venter på neste teknologi. Vi må også gjøre en del grep som bedrer reisehverdagen for folk i dag, for det er det det tross alt handler om. Samferdselsdebatten handler om å skape mobilitet, men det handler også om å redusere utslippene, redusere reisetiden og redusere belastningen på lokalmiljøet.

Vi gjør mye allerede nå for å modernisere samferdselssektoren. Ikke minst gir det seg utslag i en kraftig økning i vedlikehold, som gjør at forfallet på både vei og jernbane er kraftig redusert under dagens regjering og dagens flertall. Vi har gjort mange forbedringer i organiseringen av samferdselssektoren. Vi har flyttet havneansvaret inn i Samferdselsdepartementet, vi har opprettet et veiselskap, vi gjør reformer på jernbanesektoren, vi har innført en ny loslov, det skjer ting med opprettelse av et infrastrukturfond o.l.

På alle sektorer innenfor Samferdselsdepartementets område har det skjedd forbedringer. I tillegg har vi klart å få orden på samarbeidet om å etablere bedre datadekning langs jernbanelinjene. Det er også en del av den moderniseringen som skaper effekt med en gang – at pendlere kan være på jobb når de sitter på toget, rett og slett fordi de får datadekning. Vi forbedrer og moderniserer signalsystemene gjennom ERTMS. Vi sørger for at flere kjøretøy kan kjøre på miljøvennlig drivstoff eller kan kjøre på el. Og vi har styrket Enova for at det kan bygges flere ladepunkter, og for at mer av den teknologien som skal til for framtidens kjøretøy, kommer på plass.

Samtidig, når vi virkelig skal tenke framover på hvordan vi skal planlegge samferdselssystemene våre for neste generasjon, må vi tenke på mer enn de tingene jeg nevnte nå. Vi må tenke på de paradigmeskiftene som av og til kommer, som gjør at transportforskere tar feil fordi verden i morgen ikke er sånn som den var i går, bare litt nyere. Folk får rett og slett andre preferanser fordi teknologikjøretøy og livsstil gjør det mulig.

Når jeg reiser rundt og snakker om dette på konferanser, og det er heldigvis mange utenfor denne sal som er opptatt av dette, har jeg en foil som viser 5th Avenue i New York i 1900 og i 1913. Bildet fra 1900 viser en gate full av fotgjengere, full av hester og én bil. Tretten år senere, altså en NTP-periode senere, er det masse fotgjengere, én hest og mange biler. På tolv år – og det er det vi snakker om for Nasjonal transportplan – hadde samferdselsinfrastrukturen endret seg dramatisk i den byen – til det bedre vil jeg tro de aller fleste sier, ikke fordi politikerne innførte en avgift på hest i byen, ikke fordi man innførte en rushtidsavgift eller forbød hester, men fordi næringslivet og industrien tilbød noe som var mye bedre enn det folk hadde.

Jeg føler litt på, når vi diskuterer våre samferdselsutfordringer i dag, at det nesten er som å være tilbake på 1900-tallet, bare at den diskusjonen man fører, er om man skal forby hesten, og så står man med ryggen til bilen. I dag er løsningen på alle problem at man skal forby bilen, og så står man med ryggen til teknologien.

For oss er det viktig at vi står med ansiktet mot teknologien og ser mulighetene. Jeg tror vi kommer mye lenger de neste årene hvis vi samler oss om å se på mulighetene som dukker opp, framfor å prøve å løse gårsdagens problem med gårsdagens forbud. Derfor bruker vi mye tid på å samarbeide med næringsliv og med andre land. Vi gjennomførte nylig en framtidskonferanse, der den amerikanske transportministeren, den finske ministeren, Elon Musk, som har grunnlagt bl.a. Tesla og SpaceX, folk fra Xerox, folk fra Norwegian, ja fra norsk næringsliv generelt, diskuterte mulighetene og hvordan norsk næringsliv kan bli en del av det. Det som var viktig da, var nettopp å få samarbeidet på plass, slik at vi kan knytte oss opp mot sterke miljø andre steder ved bruk av Norges fortrinn, at vi er en liten nasjon som er fleksibel, som kan snu seg raskt rundt, som har kort vei mellom myndighet og næringsliv, nettopp for å kunne være smidige. Den type løsninger ønsker vi å bruke mer og jobbe for å få på plass.

Da er det viktig at vi som politikere sørger for at ikke regelverket stopper ting. Det kan være sånn i dag at det stilles krav i myndighetsorgan som gjør at den teknologiske løsningen som en bedrift jobber med, trenger et par år før den er lovlig i henhold til norske lover. Derfor bruker vi mye tid på å snakke med næringslivet og høre hva de har i tankene, nettopp for at vi kan sette i gang prosessen med å endre lovverket. Derfor har vi allerede fått vedtatt en ITS-lov i Stortinget. Derfor har vi i departementet satt i gang arbeidet med å lage et lovverk som tilrettelegger for førerløse biler. Derfor har Kystverket foreslått i Nasjonal transportplan at vi skal legge til rette for å kunne ha et testområde i Trondheimsfjorden for autonome skip – alt dette for å kunne ligge i forkant.

I går hadde jeg møte med et av de store selskapene som driver med droneteknologi i Norge. De sier at vi ikke nødvendigvis er ledende på alle områder, men Norge er spennende fordi vi har mye kompetanse, vi har smidige myndigheter, og vi får lov til ting i Norge som man ikke har tillatt i andre land. Det gjør at Norge er et spennende sted å utvikle disse produktene ut mot et marked, som igjen gjør at vi kan sørge for at arbeidsplasser skapes her hjemme, i stedet for at vi blir en importør av andres suksess. Slik ønsker jeg at vi skal fortsette å jobbe.

Derfor er jeg veldig fornøyd og glad når Avinor står i forkant med å utvikle fjernstyrte tårn til flyplassene – ikke fordi vi skal fjerne arbeidsplasser, men fordi vi kan få en enda bedre åpningstid på flyplasser over hele landet ved at man får teknologien inn på fingerspissen, eller gjerne rett på øynene til folk gjennom digitale briller, som gjør at man har informasjon langt utover det man normalt kan se gjennom et vindu. Ved at man utvikler dette i Norge, kan vi være med og være dem som skaper teknologiarbeidsplassene, som drifter dette, og som leverer til andre land.

Jeg synes det er spennende når Avinor og andre bidrar til utvikling av selvkjørende brøytebiler. I dag møtte jeg en av entreprenørene i Oppland, Gjermundshaug, som også er med og bidrar inn i dette arbeidet og allerede har noen fjernstyrte anleggsmaskiner. Tenk om vi kunne fått det på en del flyplasser i distriktene – at vi uansett tid på døgnet om vinteren kunne fått ut brøytebiler fordi ambulanseflyet må ned, i stedet for å måtte vente fordi folk må kjøre langt for å komme seg på jobb? Ville vi fortsatt trenge ansatte? Ja, for all del. Dette skal driftes, men jeg tror ingen savner heisføreren i dag. Vi har sannelig fått mange andre typer arbeidsplasser i stedet.

På samme måte hadde vi så sent som i går møte med et annet selskap, som utvikler og vil levere tog basert på hydrogendrift – ikke fordi de vil erstatte kjøreledninger alle steder, men fordi man en del steder, der trafikken gjerne er på et lavt nivå og distansene lange, mye raskere vil kunne modernisere jernbanen med å få hydrogendrevne tog på plass framfor å vente på å få bygd kjøreledninger.

Det er en framtid som er rett rundt hjørnet. Da er det viktig at vi bidrar til utviklingen av lovverket, måten vi tenker på, og de løsningene som en kommer fram med.

Det er grunn til å tro at vi nå nettopp ikke er – for å dra parallellen til hestebildene – i 1870, der alt er 40 år fram i tid, men heller kan snakke om at vi i dag faktisk er i 1905, der prosessene har startet, og vi må passe på at vi ikke er for sent ute. Det er en del verdenstrender nå som endrer bildet. Der vi før sto og skrøt av norsk vannkraft og Think, ser vi nå at den globale industrien produserer billigere fornybar energi, som gjør at flere globale selskap er interessert i å levere ting som går på strøm. Man sier at fornybar strøm fra solceller kan produseres i Midtøsten for det som tilsvarer rundt 10 dollar fatet. Man ser at kostnadene med batteriteknologi går kraftig ned. Ja, det samme skjer når det gjelder hydrogen. Det betyr noe for hva slags drivverk, hva slags motortyper, man kan ha i kjøretøy.

Radarer og sensorer synker i pris i en grad vi ikke har sett før. Radaren som Google har på sin Lexus, har gått fra å koste rundt 70 000 dollar til neste modell som hadde kostet 90 dollar – fra 70 000 dollar til 90 dollar. Og på telekomsiden ser vi at det vi syntes var raskt med 4G, vil bli slått ned i støvlene når man får 5G om få år. Alt dette gir muligheter for å koble sammen infrastrukturtilbud – busser man kan bestille via en app, som henter deg på døren og leverer deg på et stort kollektivknutepunkt, som gjør at folk i framtiden kanskje ikke ønsker å eie bil fordi tilbudet er så mye bedre hvis de har en mobiltelefon og et abonnement til et bildelingsselskap.

Åse Michaelsen (FrP) [17:54:28]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er åpenbart at vi har en regjering som har tatt inn over seg arbeidet med et framtidsrettet syn på teknologiutvikling innenfor transportsektoren.

Vi i Fremskrittspartiet gleder oss til å jobbe videre mot en ny nasjonal transportplan, som vedtas i 2017. Vi gleder oss også veldig til å følge teknologiutviklingen, og hvordan vi best mulig kan følge opp dette i planene.

Når det er sagt, ønsker jeg å kommentere en av medaljens bakside med teknologiutviklingen. I en mer og mer digital verden er vi også veldig avhengig av å tilpasse regelverket vårt på en sånn måte at vi står klar til å ta imot endringer. Vi står overfor spørsmål hva gjelder regelverk for autonome kjøretøy, f.eks. Hvordan forholder forsikringsbransjen seg til dette? Og hvor er til syvende og sist ansvaret plassert?

Et annet aspekt er utfordringer som gjelder cyber-sikkerhet og hacking mot digitale systemer, for det betyr at vi gjør oss mer sårbare og mer utsatt for avhengighet og sikkerhetsbrudd. Det er ikke bare positivt. Med balansen mellom ny teknologi og sårbarhet og balansen mellom datasikkerhet og personvern har vi en utfordring. Med de autonome bilene ‒ f.eks. hvis noen bare vil hacke seg inn sånn at bremsene ikke lenger fungerer ‒ hva da? Vi vet f.eks. at en iPhone 6 kan kobles mot cockpit i fly. Vi vet at vi nå skal kjøpe nye jagerfly, F-35, som jeg vil påstå er flyvende datamaskiner. Hvor sikkert er det? Cyberteknologi og nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som ligger under Samferdselsdepartementet, det helhetlige ansvaret vi har for dette området, og det behovet vi har for en samordning tverrdepartementalt, må løftes høyere. For det er sånn at dette kommer bare til å bli gripe mer og mer om seg.

Da er det viktig at vi klarer å ha et parallellspor. Vi ønsker teknologiutvikling. Vi ønsker nye muligheter innenfor samferdselssektoren. Vi ønsker teknologi velkommen, men vi åpner også opp for sårbarhet. Da er mitt spørsmål: Klarer vi dette parallellsporet? Klarer vi å være på hugget, sånn at vi også minsker sårbarheten? Det er veldig lett å la seg begeistre av denne utviklingen, men, som sagt, det er også en bakside av denne medaljen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [17:57:25]: Representanten Michaelsen tar opp en veldig viktig videreforlengelse av den diskusjonen vi begynte med, nemlig hvordan vi håndterer sikkerheten i dette.

Det ene handler om den fysiske sikkerheten – at folk skal føle seg trygge, og at ikke teknologien skal spore av og sette folk i fare. Det handler om sikkerhet mot hacking, f.eks. at folk overtar kontrollen gjennom teknologi og påfører folk bevisst eller ubevisst skade.

Det handler også om personvern. Etter hvert som en går rundt med mobiltelefoner og kanskje sitter i kjøretøy som sender og kommuniserer mye informasjon til andre for å få bedre flyt i trafikken, er det også fare for at noen kan overvåke ved at en får tilgang til de dataene. Jeg tror at det er mye å vinne på at samfunnet på en anonym måte kan få oversikt over hvilke biler som er hvor, rett og slett for å finne ut hvor det er trafikkork, for å kunne rute trafikken bedre. Men hvis du vet at «fru Nilsen» sitter akkurat der til enhver tid, er det ikke like hyggelig lenger. Det er noe av den balansen vi må finne ut av. Hvordan gjør vi det slik at folk fortsatt føler seg trygge på at de ikke overvåkes, og at ikke informasjon misbrukes, samtidig som vi kan bruke informasjon til å gi dem en bedre hverdag enn de ellers ville hatt?

På samme måten ser jeg for meg at når vi om noen år kanskje har fått de små, selvkjørende bussene som hjelper deg den første kilometeren på vei for å få deg til de store kollektivterminalene, vil fortsatt en del folk kanskje ønske at de skal kunne få hjelp ved uhell eller ved truende passasjerer – at det kanskje er en form for videoovervåkning der du selv kan styre til hvilken tid du blir overvåket, rett og slett fordi det hjelper sikkerheten, og til hvilken tid du har lyst til å være alene, når du ikke føler deg truet. Den type diskusjon er også svært viktig i dette.

Men det er også en annen del som gjør at vi som politikere må diskutere, for vi har f.eks. mye diskusjon om drosjeregulering nå. Uber-teknologien gjør at folk kan bestille drosjer på en annen måte, men det er fortsatt slik at bilene blir kjørt av en person. Hvis en om ti–femten år – eller som amerikanerne tror, om fem år – har førerløse biler som kjører deg rundt i lokalmiljøet, er det da drosjer? Kan det hende at det er et leiebilselskap som har tilbudt deg dette, eller kan det like gjerne være en bilprodusent? Når vi nå ser på de tre store amerikanske bilprodusentene, i tillegg til Tesla, ser vi at Chrysler har teamet opp med Google, som det første eksterne selskapet Google samarbeider med om selvkjørende biler. Både Ford og GM har kjøpt seg inn i store bildelingsaktører, nettopp for å bli en del av en kjede som går på tvers av alt. Det som i dag er en åpenbar drosjebransje, hvor en har en person som kjører drosjebil, kan i framtiden være et leiebilselskap som allikevel utfører den samme jobben som en drosje gjør, rett og slett fordi teknologien gjør det mulig. Det også er utfordrende for oss politikere og gjør det svært viktig å ta denne debatten tidlig.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Magne Rommetveit (A) [18:00:38]: Interpellanten tek opp eit viktig tema. I dag fremjar Arbeidarpartiet eit forslag litt i same gata her i Stortinget, der me ber regjeringa leggja fram ein offensiv strategi for korleis Noreg og norsk kompetanse kan ta ein leiande posisjon innan utvikling av heilt og delvis sjølvkøyrande køyretøy og skip.

Teknologiske framskritt har gjeve oss eit raskt skifte i kva som er mogleg å automatisera. Innan fleire område er skiftet kome langt i å skapa nye moglegheiter for meir heil- og delautomatisering av tenester og oppgåver. Full utnytting av teknologi opnar for eit stort scenario av ulike autonome løysingar. Sensorar og avansert programvare kan òg nyttast til automatisering i køyretøy som bil og båt, hjelpemiddel i heimen og i f.eks. helsesektoren. For mange innan olje og offshore er automatisering og fjernstyring velkjend teknologi. Dette er verdifull kompetanse som må bringast vidare også til andre næringsområde.

Teknologioptimisme og kreative miljø over heile landet er eit kjent varemerke for Noreg. Me er tidleg ute med å ta i bruk teknologi, og store produsentar refererer til Noreg som eit føregangsland. Det er bra og lover godt for nye idear til nye næringar. Dette vil kunna påverka transportkvardagen til kvar enkelt samt transport i næringslivet både til lands og til sjøs.

Endringane på køyretøy og skip vil også kunna påverka behovet for og innrettinga av infrastrukturen samfunnet skal byggja ut både på kort og på lang sikt. Eg vil visa til at fagetatane den 29. februar i år i grunnlagsdokumentet sitt for Nasjonal transportplan skriv:

«Utviklingen av automatikk i kjøretøy går raskt, og medfører en rekke utfordringer som må håndteres. Dette gjelder særlig lovverk, ansvarsforhold og personvern. Sverige har nylig nedsatt en statlig utredning om selvstyrende kjøretøy. Med hensyn til den raske teknologiske utviklingen foreslår transportetatene at dette skjer også i Norge, og utvides til å omfatte skip.»

Arbeidarpartiet meiner at ein grundig gjennomgang av dei prinsipielle sidene ved denne utviklinga er nødvendig, og det vil vera ei rett tilnærming å oppretta ei breitt samansett ekspertgruppe med ulike fagkompetansar for å drøfta og gje anbefalingar for vegen vidare på dette viktige området. Som ein av forslagsstillarane bak forslaget som vart levert inn i dag tidleg, ser eg fram til dette arbeidet, og eg vil anta at det er brei støtte for dette i Stortinget. Eg forstår det også slik at statsråden har tenkt å følgja dette opp utan opphald. Her har Noreg føresetnad for og moglegheit til å lukkast.

Innan transportsektoren står me føre to megatrendar. Den eine er grønt skifte, som har fått litt forskjellige namn, men der vi har gjort og gjer veldig mykje. Så har vi dette med digitalisering i sektoren. Me i Arbeidarpartiet vil vera med på å ha handa på rattet når det gjeld å leggja til rette for førarlause køyretøy.

Torill Eidsheim (H) [18:04:36]: Eg vil aller først få lov til å takke interpellanten for å reise debatt omkring eit viktig tema.

Globale megatrendar gjer seg gjeldande innan ei rekkje område, og vi ser tydelege effektar av både klimaendringar, demografiske endringar, globalisering, digitalisering, disruptiv innovasjon og urbanisering både nasjonalt og lokalt.

Dette utfordrar. Det utfordrar politikken. Transportsektoren må vere leiande i arbeidet med å adressere dei negative ringverknadene sektoren genererer, ikkje berre fordi transportsektoren står for ein stor del av dei globale og lokale klimautsleppa, men òg fordi innovative løysingar og bruk av teknologi innan transportsektoren kan bidra til ein betre og enklare kvardag for folk flest, auka konkurranseevne for industrien, samtidig som sikkerheita og miljøet òg blir varetekne.

Autonome bilar som kan køyre både raskt, tett og trygt heilt utan sjåfør om bord, er ei av mange teknologiske løysingar som vil kunne vere eit viktig bidrag til framtidas transportsektor. Samfunnsnytte i form av betre utnytting av infrastrukturen og jamnare og tettare trafikkflyt er rekna til å kunne frigjere potensielt 70 pst. av vegflata.

Utvikling og innovative løysingar kjem erfaringsmessig raskare enn vi anar. På same måte som mobiltelefoni i dag er blitt ein industri frå GSM-nettet opna i 91, kan akkurat det same skje med autonome køyretøy og ITS.

Utan vidareutvikling av intelligente transportsystem i Noreg er det heilt usannsynleg at vi vil oppnå dei måla som vi har sett oss. Men nokon er nøydd til å gå framfor og sjå til at moglegheitene blir både synlege og tilgjengelege.

Dersom du har vore ute i trafikken i dag, har du antakeleg brukt ITS. Det kan vere alt frå GPS, automatisk lukeparkering og antiskrens til skiltgjenkjenning og bompengeinnkrevjing, berre for å nemne noko. Felles for alt dette er at det forenklar, forbetrar og foreinar transportkvardagen vår. Ikkje minst ser vi at det blir stadig meir og meir vanleg.

Då regjeringa nyleg laga rammeverket for ei ny lov om ITS, var det fordi det finst så mange viktige utfordringar knytte til ITS, f.eks. knytt til personvern, men òg for å sikre at alle aktørar i bransjen skal ha lik tilgang til informasjon for vidare forsking og utvikling. Den nye lova er ei ramme som må fyllast med innhald i takt med innspel frå bransjen og teknologisk utvikling.

Det er enorme moglegheiter for tenester som både gjer infrastrukturen tryggare og skaper flyt, men òg for løysingar som kan varsle og bidra til miljø- og klimautfordringar.

Men kven er det så som vil løyse desse utfordringane? Er det bilbransjen, eller er det ekombransjen? Eller er det kanskje ein bransje vi ikkje anar i dag? Vi tenkjer nok ofte veldig tradisjonelt, sektorielt og avgrensande for potensiell utvikling.

Vi må tilretteleggje for dei som i dag har lyst til å teste og eksperimentere, og vi må akseptere at forskinga òg betyr at ein av og til vil ha brukt tid på å finne ut at ein tok feil. Vi anar ikkje i dag kven som sit på løysingane for morgondagens transportsektor, og eg vil minne om at Google faktisk blei starta i ein garasje.

Eg er glad for at vi har ein framoverlent statsråd og eit politisk fleirtal som støttar denne typen testing og er opne for etablering av gode arenaer for forskingsmiljø, og som vil stimulere til at norske miljø får lov til å ta del i alle moglegheitene vi ser.

Den viktigaste oppgåva vår framover blir å sjå til at ikkje regelverket står i vegen for ei rask og ønskt modernisering av transportsektoren. Så må vi ta høgd for ein transportsektor der mobil, appar og det digitale er blitt ein integrert del av transporten.

Åse Michaelsen (FrP) [18:09:47]: Jeg vil takke alle som har deltatt i debatten. Jeg kunne vel egentlig ha ønsket at det hadde vært enda mer trøkk, enda flere som hadde deltatt, for dette er framtiden. Det er dette som kommer til å virke inn på hele samfunnet uansett hvilken sektor vi snakker om. Men det er nå sånn at det tar litt tid, og jeg vil også si at det er en aldersforskjell i forståelsen av å se digital framtid, cyber og det som måtte komme. Men jeg tenker at om et par år – hadde jeg da sittet på Stortinget – hadde jeg satt meg i den autonome bilen og flydd greit over Skagerrak ned til Sørlandet, selv om hastigheten var satt ned til 520 km/t!

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:10:54]: Jeg vil også takke for bidragene i debatten, selv om jeg også oppriktig hadde trodd at dette ville skape fullt hus, i hvert fall med tanke på alle partienes deltakelse. Vi har åpenbart en jobb å gjøre for å skape større engasjement. Men, uansett, la oss gjøre det beste ut av det. Regjeringen er allerede i gang, og jeg er glad for at det er mange representanter i Stortinget som også tenker i den retning.

La meg samtidig si at det er ingen grunn til at Norge skal utvikle alle løsninger selv. Derfor har jeg vektlagt samarbeid både med næringslivet og med andre land. Svenskene er allerede ferdig med sin utredning. De er i gang med sitt lovarbeid. Jeg synes ikke det er vits i at vi skal lage en utredning som skal kopiere svenskene, for deretter å begynne med norsk lovarbeid. Derfor har vi gått rett på lovarbeidet. Det er min ambisjon at vi skal kunne fremme det for Stortinget og få gjort vedtak før sommeren 2017.

Hvis vi skal begynne med en utredning, vet vi at det fort går ett år ekstra. Det er viktig å huske, for tidsperspektivene i teknologiverdenen er ofte litt annerledes enn i den politiske verden. Da jeg i fjor høst var i San Fransisco for å diskutere bl.a. intelligente transportsystemer, men også møtte dataleverandører med tanke på fiberkabler, snakket de om kort og lang sikt på sine planer. Jeg ble veldig nysgjerrig etter hvert, for jeg tenkte: «Lang sikt», er det noe jeg kan oppleve når jeg er politiker? Det trodde de, for deres «lang sikt» var fire måneder framover. «Kort sikt» var inntil tre måneder. Hvis vi skulle bruke et par år på å utrede hvor vi vil, er det en del teknologimiljøer som kan avskrive Norge i de årene. Det vil ikke jeg skal skje.

Jeg synes det er viktig at vi lytter til ekspertene. Men også her mener jeg vi skal bruke en del grupper som allerede fins, istedenfor hele veien å opprette nye. Det fins et organ som heter ITS Norge, som iallfall jeg har mye kontakt med og har reist med rundt i verden. De ønsker jeg at vi skal jobbe tettere med istedenfor å opprette ytterligere sidegrupper. Men i sum er det det som alle ulike aktører kan bidra med, for selv ikke ITS Norge vet alt. Det er her det spennende er med teknologimiljøet, at – selvsagt – har man store selskaper, kan man samle mye kompetanse. Men det kan vel være at det er utfordrerne som til slutt vinner fram. Det var ingen som visste at Tesla ville være et stort bilselskap, som det er i dag, for bare få år siden.

Det å stimulere bredden i næringslivet, sørge for at vi er fleksible i lovverket, imøtekomme og hjelpe også der staten kan, i å teste ut teknologi, er viktig. Derfor kommer jeg til å samle noen av de store kollektivselskapene for å se hva de tenker selv, men også for å se hva vi som nasjon kan gjøre sammen for å teste ut teknologier. Istedenfor å konkurrere om å teste ut ett produkt kan vi se hvordan vi kan favne flere. Derfor vil vi treffe næringslivet og entreprenørene for å se hvordan vi kan bruke teknologien når vi bygger veier, og ikke minst når vi planlegger veier. Alt er en del av å skape en bedre reisehverdag.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 9 avsluttet.