Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Christian Tynning Bjørnø (A) [13:53:59]: (ordfører for saken): Takk til forslagsstillerne, som har sørget for at Stortinget får diskutert tegnspråkets stilling i samfunnet og ikke minst i skolen. Jeg vil også benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Den aller første setningen i komiteens merknader er ikke til å ta feil av, der det understrekes

«at alle har rett til et språk, og at ingen skal diskrimineres på grunn av språket».

Det regnes med at det er om lag 16 500 tegnspråkbrukere i Norge. Dette er døve og hørselshemmede, familiemedlemmer og venner av tegnspråklige og tegnspråklige fagpersoner. For mange av disse er tegnspråket den aller viktigste kommunikasjonsformen man har. Det å kunne bruke et språk og kommunisere handler om å kunne delta, gjøre seg forstått, og det er en betingelse for å kunne utvikle seg.

Norge har gjennom FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne forpliktet seg til å anerkjenne og fremme bruken av tegnspråk. Komiteen understreker at tegnspråket er et fullverdig språk, og at det overordnede offentlige ansvaret for tegnspråket er forankret flere steder i lovverket. Komiteens utgangspunkt er at tegnspråket har en grunnleggende verdi i seg selv, som nødvendig kommunikasjonsform og som identitetsmerke og kulturuttrykk for en språklig minoritet i Norge.

Selv om ansvaret for den overordnede språkpolitikken ligger hos Kulturdepartementet, er det helt vesentlige deler av språkpolitikken som er avgjørende også for utdanningskomiteens ansvarsområde. Det er en samlet komité som er opptatt av å ivareta, sikre og styrke norsk tegnspråk både i skolen og på andre samfunnsområder. Grunnskoleopplæring og videregående opplæring er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar, og de aller fleste døve og hørselshemmede går på lokale skoler. Som utdanningskomité er vi spesielt opptatt av alle dem som har rett til opplæring på tegnspråk, ved at de skal få et opplæringstilbud som er av god kvalitet og tilpasset den enkeltes behov.

Jeg vil her trekke fram svarbrevet fra statsråden, som på en grundig måte redegjør for de ulike delene av representantforslaget. Komiteen merker seg spesielt at statsråden varsler en gjennomgang av opplæringsloven § 2-6 for å sikre at regelverket er tilpasset behovet som døve og hørselshemmede har i dag. Komiteen mener det i tilknytning til dette bør vurderes om det skal innføres en rett til opplæring i tegnspråk for hørende barn som har særlig behov for det.

Det er også en samlet komité som mener at det er positivt at Utdanningsdirektoratet ser på ulike modeller for tilbud om opplæring i tegnspråk for hørende elever i grunnskolen og videregående skole. Eksempelvis kan dette gjøres gjennom tilbud om valgfag. På bakgrunn av disse pågående prosessene er det verdt å nevne at forslagsstillerne har valgt ikke å fremme forslag 4–6 i representantforslaget.

Statped spiller en viktig rolle som kompetansesenter og tjenesteyter for tegnspråkopplæring i Norge. Det er her kompetansen ligger, og det er Statped som på mange måter er navet i tilretteleggings- og veiledningsarbeidet for tegnspråkbrukere. Komiteen er godt kjent med at Statped har vært gjennom en omfattende omorganisering. Dette har fått konsekvenser for tegnspråkområdet og også det statlige tegnspråklige skoletilbudet. Omorganiseringen av Statped har hatt som mål at alle elever med spesielle behov skal få likeverdige opplæringstilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor i landet man bor. Det er viktig for komiteen at dette målet holdes høyt, at det evalueres, og at man sørger for at disse målene er nådd, og at den tjenesteytingen som gis fra Statped, sikrer at samfunnsmandatet til Statped blir ivaretatt, også når det gjelder tegnspråkbrukere.

Komiteen følger nøye med på dette og vil følge nøye med på prosessene som kommer i kjølvannet av omorganiseringen, og ber samtidig regjeringen om å komme tilbake til Stortinget når sluttresultatet for arbeidet med en plan for å styrke landsdekkende oppgaver på tegnspråkfeltet foreligger.

Det er en samlet komité som står sammen om hovedintensjonene i representantforslaget. Så er det litt uenighet om prosess og framdrift for hvordan intensjonene best skal oppfylles. Men det er en klar forventning fra alle partier om at regjeringen følger opp St.meld. nr. 35 for 2007–2008, Mål og meining, St.meld. nr. 23 for 2007–2008, Språk bygger broer, og Meld. St. 18 for 2010–2011, Læring og fellesskap.

Kent Gudmundsen (H) [13:59:00]: Saksordføreren hadde en god gjennomgang av saken. Det er viktig å understreke fra denne talerstolen at alle har rett til et språk, og ingen skal diskrimineres på grunn av språket. Norge har gjennom FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne forpliktet seg til å anerkjenne og fremme bruken av tegnspråk. Tegnspråk har en grunnleggende verdi i seg selv, som en nødvendig kommunikasjonsform, og som identitetsmerke og kulturuttrykk for en språklig minoritet i Norge.

Norges Døveforbund anslår at det er ca. 16 500 personer som bruker tegnspråk i Norge i dag. Dette er døve og hørselshemmede, men også familiemedlemmer og venner av tegnspråklige og tegnspråklige fagpersoner. Høyre er opptatt av å ivareta, sikre og styrke norsk tegnspråk, både i skolen og på andre samfunnsområder. Jeg vil derfor spesielt trekke fram stortingsmeldingen om en helhetlig norsk språkpolitikk.

Språk bygger broer, men spesielt viktig er det å fremme tegnspråkets utvikling. Høyre er opptatt av at alle som har rett til opplæring i tegnspråk, får et opplæringstilbud som er av god kvalitet og tilpasset den enkeltes behov.

De aller fleste hørselshemmede og døve elever går på kommunale og fylkeskommunale skoler. Det er derfor viktig at kommunene ivaretar rettighetene til tegnspråkbrukerne på en god måte. Spesielt Statpeds rolle som kompetansesenter og ikke minst tjenesteyter for tegnspråkopplæring er veldig sentral. Statped har i så måte gjennom sin omfattende omorganisering medført at det har vært en del endringer i hvordan man driver tjenesteyting innenfor tegnspråkområdet. Særlig innenfor det statlige tegnspråklige skoletilbudet har det vært slike endringer. Derfor er det veldig viktig å merke seg at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å følge opp og vurdere denne omorganiseringen og se om den har fått ønsket effekt, og ikke minst det viktigste: om primærmålgruppene er ivaretatt på en god måte. Dette arbeidet ser Høyre fram til å få gode tilbakemeldinger på.

Høyre har også sett fram til regjeringens gjennomgang av opplæringsloven § 2-6, som skal sikre at regelverket er tilpasset behovet som døve og hørselshemmede har i dag. Gjennom tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet er det bedt om en utarbeidelse av en plan med forslag til initiativ for å styrke landsdekkende oppgaver på tegnspråkfeltet. Og Statped har oversendt forslag med ulike tiltak som er til behandling i departementet. Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov kan være aktive i utdanning, arbeid og samfunnsliv, på linje med andre medborgere.

Omorganiseringen av Statped har hatt som mål at alle elever med spesielle behov skal få likeverdige opplæringstilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor man bor i landet. Det er viktig at det gjennomføres en grundig evaluering etter omorganiseringen, slik at man kan vurdere om den har hatt ønsket effekt, og da er det viktig at brukerperspektivet ivaretas på en god måte i en slik vurdering.

Tegnspråket er et fullverdig språk, og det overordnede offentlige ansvaret for tegnspråket er forankret flere steder i lovverket. Høyre vil særlig understreke skolens rolle i utviklingen av tegnspråkets stilling i samfunnet. Behovet for rekruttering av tegnspråktolker er også viktig, og Høyre mener at opplæring i tegnspråk ut ifra interesser, og ikke bare ut ifra behov, vil bidra til å sikre slik rekruttering.

Bente Thorsen (FrP) [14:03:09]: Først vil jeg takke saksordføreren for godt samarbeid i saken og for en grundig framleggelse av saken.

Dette representantforslaget fra Venstre inneholder en rekke gode forslag, og vi i Fremskrittspartiet er glad for at det er tverrpolitisk enighet om å styrke tegnspråkets stilling. I 2012 fremmet Fremskrittspartiet selv et forslag om å innføre tegnspråk som valgfag i skolen, noe som også foreslås av Venstre nå. Jeg registrerer også og er glad for at kunnskapsministeren har bedt om å få vurdert rett til å få undervisning i tegnspråk for hørende elever i både grunnskolen og videregående skole.

Språket er det viktigste vi har for å være fullstendige medborgere. Kultur, kommunikasjon, skole og yrkesdeltakelse – alt dette er avhengig av at vi behersker språket.

Vi har ca. 400 000 hørselshemmede og rundt 5 000 døve i Norge i dag. Norges Døveforbund anslår at det er ca. 16 500 personer som bruker tegnspråk i dag. Dette er døve og hørselshemmede, familiemedlemmer og venner av tegnspråklige og tegnspråklige fagpersoner. Dessverre er det slik at antallet mennesker som er i stand til å kommunisere gjennom tegnspråk, på langt nær er høyt nok. Dette skaper vanskeligheter for døve og hørselshemmede i deres hverdag. Derfor er det svært viktig at innsatsen på tegnspråkområdet styrkes.

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal ha en god politikk på området. Vi er også fornøyd med at regjeringen er opptatt av å gjennomføre praktisk politikk og har satt igang en rekke tiltak for å styrke hørselshemmede og døve. Blant annet er språkmeldingen fulgt opp av Kulturdepartementet gjennom Språkrådet, og der er det vedtektsfestet at de skal ta hensyn til den totale språksituasjonen i landet. Språksituasjonen omfatter også norsk tegnspråk. I tildelingsbrevene for 2015 og 2016 står det at Språkrådet skal arbeide for at norsk tegnspråk skal styrkes og synliggjøres.

I tillegg til dette har også Kunnskapsdepartementet bedt Utdanningsdirektoratet om å utarbeide en plan som har til hensikt å styrke landsdekkende oppgaver i tegnspråk. Statped er omorganisert og har fått som mål at alle elever med spesielle behov skal få likeverdige opplæringstilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor i landet man bor. Statpeds samfunnsmandat er

«å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov kan være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv på lik linje med andre».

Videre er det vedtatt å stille krav om at alle lærerne i grunnskolen som underviser i norsk tegnspråk, skal ha fordypning i faget.

Dette viser at det skjer mye positivt på området, men det er behov for at det blir gjort mer.

Venstre viser i sitt forslag til at Stortinget har vedtatt å utarbeide en stortingsmelding. I kunnskapsministerens svarbrev til komiteen om denne saken redegjøres det for at det ikke skal utarbeides noen plan, men det skal iverksettes prioriterte praktiske tiltak for å avhjelpe tegnspråkbrukernes situasjon i samfunnet.

I forslaget vises det videre til at regjeringspartiene ikke følger opp tidligere forslag fra 2011, om å «inntil videre unngå nedleggelse av statlige grunnskoler på hørselsfeltet». Realiteten er at skolene ble nedlagt av de rød-grønne, og at det i dag kun finnes to statlige skoler igjen på feltet, som Statped har ansvaret for.

Det viktigste for Fremskrittspartiet framover er å sikre og opprettholde et godt opplæringstilbud til barn og unge, uavhengig av hvor man bor i landet. Jeg har tidligere i mitt innlegg vist til at dette blir fulgt opp av regjeringen.

Vi ser også fram til den varslede gjennomgangen av opplæringsloven § 2-6, og hvordan denne kan ivareta dagens behov og rettigheter for tegnspråkelever på en god måte. Fremskrittspartiet er også glad for at Utdanningsdirektoratet ser på ulike modeller for tilbud om opplæring i tegnspråk for hørende elever i grunnskolen og videregående skole, og vi håper på at det kommer enda flere gode tiltak på området.

Fremskrittspartiet mener dette er et viktig felt, som fortjener mer oppmerksomhet fra politikerne framover.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [14:08:03]: Et godt tegnspråkmiljø er viktig for å kunne opprettholde god opplæring og gode tolketjenester for hørselshemmede.

I innstillinga sier representanten fra Venstre at et hovedformål med forslaget bl.a. har vært å fokusere på tolketjenestene og rettigheter knyttet til disse, slik at samfunnet vil tilrettelegge for denne tjenesten ved flere arrangementer enn i dag. Vi er enig i at dette er viktig for at hørselshemmede skal kunne delta i hverdagen på linje med andre uten denne typen funksjonshemming. Men som forslagsstilleren selv skriver, er denne typen tilrettelegging også – eller vel så mye – en sak for andre komiteer enn kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, f.eks. når det gjelder tilrettelegging for hørselshemmede i bygg, herunder å ta hensyn til lyd, lys og akustikk.

Forslagsstillerne viser også til regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet sine forslag sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti i forrige stortingsperiode, da denne komiteen behandlet Meld. St. nr. 18 for 2010–2011, Læring og fellesskap, der det ble foreslått tiltak for å endre Statped. Dagens flertallspartier foreslo da at de statlige grunnskolene på hørselsfeltet ikke skulle legges ned. Dette vedtaket fikk ikke flertall den gangen, og i dag har Statped to skoler – A.C. Møller i Trondheim og Skådalen skole for døvblindfødte i Oslo. Signo skole i Andebu og Briskeby videregående i Lier er godkjent etter privatskoleloven.

Statsråd Røe Isaksen har i sitt svarbrev til komiteen redegjort for oppfølging av vedtakene som ble gjort i forrige periode, og vi har fått opplyst at det pågår et arbeid bl.a. med Trondheim kommune for å sikre et godt tegnspråkmiljø i en tid med synkende elevtall der.

Som representant har jeg ikke mottatt henvendelser med bekymringer fra brukere av tegnspråk før for et par dager siden. Jeg har derfor ikke hatt noen grunn til å betvile at kunnskapsministeren har fulgt opp de vedtakene som tidligere er vedtatt. Likevel har jeg oppfattet at Døveforbundet ønsker en melding om tegnspråkets stilling i Norge, og vi vil derfor støtte dette forslaget.

Dersom vi er opptatt av inkludering og ikke utenforskap, har vi fortsatt veldig mye å hente på å forsøke å legge så godt til rette at de aller fleste elever med hørselshemminger kan gå i sine egne nærskoler. Vi ser samtidig at det kan være nyttig å samle noen flere elever med samme behov på samme skole, men er skeptiske til å etablere en fast knutepunktgrunnskole, slik som SV foreslår.

Vi registrerer også at det er bygd opp interkommunale skoletilbud med tegnspråklig kompetanse, og noen steder også egne kommunale skoler. Det kan være fornuftig å samle kompetanse, men det er også viktig at alle elever som ønsker det, i første rekke får muligheten til å gå på sin egen nærskole. Statpeds oppgave er å støtte godt opp under de ulike lokale tilbudene.

Så er vi klar over at det på videregående trinn allerede er etablert en rekke knutepunktskoler, men vi anser dette for å være litt annerledes ettersom mange elever gjerne må reise noe lenger for å gå på videregående.

Elever med behov for undervisning på tegnspråk krever også at vi har lærere med god tegnspråkfaglig bakgrunn. Som statsråden viser til i sitt svarbrev, ser det ut til å være tilfredsstillende søkning til bachelor og årsstudier i tegnspråk. Dette er bra, men det er ingen grunn til å hvile. Det er viktig at ufaglærte lærere som søker seg til utdanningen, får mulighet til dette. Vi ser at det har vært et ønske om det, men at det ikke har vært mulig for institusjonene å oppfylle disse ønskene riktig ennå. Vi hadde derfor satt pris på om statsråden kunne redegjort for utviklingen på høvelig måte ved en senere anledning.

Det pågår et arbeid med en gjennomgang av opplæringsloven § 2-6, som saksordføreren var inne på, og det omhandler en rekke tilbud og formål. Det vurderes også opplæring for barn med hørselshemmede foreldre, valgfag for dem som ønsker opplæring for å kommunisere med hørselshemmede venner, familie osv., og vi ser fram til å få resultatet av dette arbeidet.

Senterpartiet vil også gjerne se sluttresultatet av vedtakene som ble gjort i forbindelse med omorganiseringen av Statped. Denne organiseringen er inne i sitt siste omstillingsår, og det blir interessant å se om organiseringen har innfridd målsettingen på en god måte, eller om det er tiltak eller endringer vi er nødt til å iverksette for å gjøre tilbudet bedre. Det vil her være interessant å høre hva brukerne mener – hva de fornøyd med, og hvilke endringer de eventuelt mener må komme.

Til slutt vil jeg minne om at hørselshemmede omfatter flere enn dem som bruker tegnspråk. Jeg mener derfor det er viktig, når det skal meldes tilbake til Stortinget, at vi er opptatt av alle hørselshemmede. Det gjelder også universell tilrettelegging, som jeg tidligere har vært inne på.

Iselin Nybø (V) [14:13:15]: Bente Thorsen sier i sitt innlegg at dette er et tema som fortjener mer politisk oppmerksomhet. Det er jeg helt enig i, og det er også derfor vi har fremmet dette Dokument 8-forslaget.

I språkmeldingen som ble behandlet for noen år tilbake, ble det tydeliggjort at tegnspråk skal være et offisielt språk i Norge. Samtidig ser vi nå etter noen år at vi ikke har tatt det helt inn over oss. Tegnspråk er ikke bare kommunikasjon. Tegnspråk handler ikke bare om at en skal få uttrykt det en mener. Tegnspråk handler også om kultur og forståelse. Det å redusere tegnspråk til kun kommunikasjon blir helt feil for oss. Vi må også se på tegnspråk som en kulturbærer. Jeg opplever at mange i dag synes at vi politisk behandler tegnspråk altfor instrumentelt og altfor lite som en helhet som handler om både kommunikasjon, forståelse og kultur.

Derfor er jeg også skuffet over at ikke flere ønsker å støtte forslagene vi har lagt fram, men vi tar jo det vi får, så jeg er veldig glad for at Senterpartiet signaliserer at de vil støtte forslaget om en stortingsmelding. Jeg regner med at det er flere som de siste dagene har mottatt henvendelser angående dette temaet, og som derfor også har fått et annet innblikk i det. Det er nemlig ikke sånn at de fleste av oss kjenner dette temaet inngående og godt. Dette er noe vi er borti altfor sjelden, som representanten Bente Thorsen sa.

Flere har nevnt de 16 500 som bruker tegnspråk i dag. Det er klart at det for noen er en nødvendighet fordi tegnspråk er det eneste de har. Noen bruker det som støtte. Men som politikere må vi også rette litt ekstra oppmerksomhet mot fagfolkene som jobber med tegnspråk, for det er vårt ansvar å legge til rette for og sørge for at vi til enhver tid har en rekruttering av bl.a. døvetolker.

For en tid tilbake opplevde i alle fall jeg at det i tegnspråkmiljøet var mye uro rundt nedlegging av de statlige skolene. Jeg opplevde at mange var fortvilt over det som skjedde, fordi de følte at de mistet et godt og viktig tilbud. De følte at de ikke lenger hadde den valgmuligheten. De var redde for at kvaliteten skulle reduseres, og at de ikke skulle få det fokuset som de fikk gjennom de statlige skolene. Jeg håper at statsråden kan adressere i sitt innlegg hvordan denne prosessen har vært, og hvordan kvaliteten er nå, sammenlignet med tidligere. Venstre har vært tydelig på at vi ikke ønsket en sånn nedlegging. Vi har også håpet at statsråden skulle følge opp det vi var enige om i forrige periode. Det kan sikkert være grunner til at en ikke har gjort det, men jeg håper i alle fall at han kan adressere den problemstillingen.

Vi tror som sagt at det er nødvendig med – og hadde vært bra om vi hadde fått – en melding om tegnspråkets stilling. Det hadde gitt oss mulighet til å diskutere dette på et bredere grunnlag. Vi mener også at det er viktig å se på tegnspråkets status. Vi forstår at dette er et tema som ikke bare handler om kunnskapsministerens ansvarsområde, men det er her denne saken er, for det var til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen den ble sendt, og da har vi selvfølgelig forholdt oss til det.

Jeg tar opp de forslagene vi har fremmet i komiteen, og håper vi kan få tilslutning for noen av dem.

Presidenten: Representanten Iselin Nybø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Audun Lysbakken (SV) [14:17:58]: Norsk tegnspråk har status som offisielt språk i Norge, og det forplikter oss på Stortinget. Som for alle andre minoritetsspråk kreves det særskilte tiltak fra styresmaktenes side for å kunne ivareta, utvikle og styrke språket. Det er vi forpliktet til også gjennom FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi skal anerkjenne og fremme bruken av tegnspråk. Derfor er det bra, synes jeg, at Venstre har fremmet et forslag som setter tegnspråket på vår dagsorden.

I tillegg til at styresmaktene har en slik innstilling, er det særskilt viktig at opplæringen i og på tegnspråk blir godt ivaretatt i barnehager, på skoler og ved universiteter og høyskoler. Det norske utdanningssystemet er i det hele tatt en veldig sentral aktør og en viktig arena for å ivareta og utvikle det norske tegnspråket.

Det er viktig at tegnspråkopplæring ikke blir oppfattet som eller redusert til et spesialpedagogisk tiltak, men blir definert som en individuell rett, der barnet, eleven, studenten – med hjelp fra sine foresatte – selv kan velge hva slags språk de vil ha opplæring i og på. I tillegg må tegnspråkopplæringen i skolen være et statlig prioritert språkpolitisk virkemiddel.

De aller fleste hørselshemmede elever går i dag på hjemmeskolen sin. Der er de kanskje den eneste hørselshemmede eleven. Vi vet at en lett i en slik situasjon kan føle seg isolert og ensom. Språkutfordringer – det at andre medelever og de voksne i skolehverdagen ikke kan kommunisere på tegnspråk – gir store utfordringer med hensyn til at vi som samfunn skal lykkes med en inkluderende skole og et godt læringsmiljø for alle. Det må være et mål at alle skoler i større grad enn i dag kan ivareta den hørselshemmede elevens opplæringsbehov og mulighet til å bli inkludert i et tospråklig læringsmiljø.

Derfor mener SV at det er en del ting regjeringen bør gjøre – for det første å styrke kommunenes evne til å utvikle et tospråklig opplæringstilbud på skoler der de har hørselshemmede elever som ønsker og har behov for tegnspråk. De skolene som trenger å styrke den tegnspråklige kompetansen, må få statlig støtte til det, i tillegg til å kunne tilby alle elever, foreldre og ansatte på skolen et grunnkurs i tegnspråk.

For det andre må vi sikre at hørselshemmede elever får mulighet til å delta på kurs eller deltidsopplæring i regi av Statped, uavhengig av kommunens økonomi. På slike kurs, i en slik opplæring, kan de delta i et faglig og sosialt fellesskap med andre hørselshemmede og tegnspråklige elever. I dag må kommunene bl.a. dekke reiseutgifter for elever og foreldre dersom de skal delta på slike kurs og deltidstilbud. Hvis staten tar denne regningen, får vi en større likhet i tilbudet til elevene. Da får vi et likeverdig og reelt tilbud til alle.

For det tredje: Vi mener regjeringen må legge til rette for en landsdekkende ivaretakelse av tegnspråkopplæringen for grunnskoleelever. Det kan gjøres ved å opprette et eget fagområde for tegnspråk i Statped og ved å etablere et nettverk av knutepunkt-grunnskoler der Statped har en koordinatorrolle for nettverket. Gjennom knutepunkt-grunnskoler kan vi også styrke de kommunale grunnskoletilbudene og sørge for at vi har motorer for utvikling av kompetanse på dette området.

All honnør til Venstre for å ha fremmet representantforslaget. SV har varslet i innstillingen at vi støtter to av de tre forslagene som Venstre har fremmet, og vi vil stemme for dem i dag.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:22:23]:

«I et språkpolitisk perspektiv må vi fastslå at tegnspråk har en grunnleggende verdi i seg selv, blant annet som identitetsmerke og ekte kulturuttrykk for en språklig minoritet i det norske samfunnet. Norsk tegnspråk er også et genuint norsk språk, en del av den norske kulturarven og ikke minst en del av det språklige mangfoldet i landet som vi alle har en særlig plikt til å ta vare på.»

Det jeg nå leste, var et sitat fra hjemmesiden til Språkrådet.

Som også flertallet i komiteen konstaterer, er en rekke tiltak i språkmeldingen fulgt opp av Kulturdepartementet. Det er først og fremst gjennom Språkrådet at tiltakene følges opp i praksis, og det vil være en prioritert oppgave for Språkrådet fremover.

På utdanningsområdet har det vært arbeidet systematisk med å fremme norsk tegnspråk fra midten av 1990-tallet, med den første forskrift om rett og plikt til opplæring for hørselshemmede, egne læreplaner, kompetanseheving i tegnspråk for lærere og oppstart av omfattende opplæringsprogram for foreldre til hørselshemmede barn. Det har skapt nye muligheter og positiv utvikling.

I dag ser vi også at kommuner, enten alene eller sammen, skaper lokale tegnspråkmiljøer, men disse miljøene kan være sårbare. Statped, som før hadde ansvar for flere skoler for hørselshemmede, har nå kun to skoler igjen, med svært få elever. Dette fordrer nye og tydelige innsatser for å bidra til bedre bærekraft i tegnspråkmiljøene.

Staten skal øke støtten og veiledningen til kommuner og fylkeskommuner på hørselsfeltet. Det ligger inne som en tydelig forventning til Statped fra departementets side, og jeg har tillit til at Statped gjør sitt ytterste for å møte lokale myndigheters behov for støtte og oppfølging – det være seg gjennom veiledning til større kompetansemiljøer som knutepunktskoler eller faglig støtte til en liten barnehage eller skole med ett eller få hørselshemmede barn.

De fleste hørselshemmede og døve går på lokale skoler, og jeg er glad for at en samlet komité er opptatt av at kommunene skal ivareta rettighetene til tegnspråkbrukere på en god måte. Så er det min oppgave å sikre at Statpeds landsdekkende oppgaver på tegnspråkfeltet utformes slik at de støtter opp under dette.

Som kunnskapsminister kan jeg ikke lukke øynene for det faktum at mesteparten av de statlige midlene i dag går til fulltids skoledrift for et svært lite antall elever i to statlige skoler, og at flertallet av hørselshemmede barn, i lokale barnehager og skoler, slik sett får en mindre del av fellesskapets penger.

Vårt utgangspunkt må være barnas beste, og da må vi se på alle barn. Jeg mener også at vi må ta inn over oss at forpliktelsen til å støtte opp under og fremme norsk tegnspråk, herunder legge til rette for rike tegnspråkmiljøer og se på hvorvidt også hørende barn kan få lære norsk tegnspråk i skolen, er viktig.

I 2002 var det 140 elever ved de statlige døveskolene. I 2011 var det 69. I dag er det drøyt 20 elever, fordelt på to skoler. Den ene er A. C. Møller skole, som ligger i Trondheim, og de fleste av de ti–tolv elevene på Statped-skolen er hjemmehørende i Trondheim. Tilsvarende situasjon er det ved den statlige skolen for døvblindfødte i Oslo, med elleve elever, der flertallet bor i Oslo.

I dag er det altså slik at statens midler på hørselsfeltet i hovedsak går til å drive skole for to av våre største kommuner. Jeg mener vi er forpliktet til å vurdere hvordan statens midler skal brukes faglig best og mest effektivt, med barnas beste i sikte. Derfor har vi, som også andre representanter har nevnt, våren 2016 en dialog med Trondheim kommune om et mulig tilbud i lokal regi. Jeg legger også opp til dialog med Oslo kommune om veien videre. Men jeg vil understreke at beslutningen om hvorvidt det er staten eller kommunene som skal ha disse skolene videre, ikke er tatt – det er altså ikke besluttet at de skal overlates til kommunene.

Det ble i mitt svarbrev av den 11. april påpekt at en plan for det statlige tegnspråktilbudet alene ikke var tilstrekkelig når de fleste hørselshemmede elevene går på lokale skoler og det er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar å gi opplæring. Men jeg kan forsikre at Statped, det statlige støttesystemet, fremover skal ha et betydelig ansvar på tegnspråkfeltet, både for å støtte lokalt nivå, for å skape utvikling og for å legge til rette for tegnspråklige fellesarenaer. Dette er det viktig å videreutvikle.

Norges Døveforbund anslår at det er 16 500 personer som bruker tegnspråk i dag. Det er viktig for meg å se på hva som ytterligere bør og kan gjøres for å fremme norsk tegnspråk. Jeg har sagt at departementet skal gjennomgå opplæringsloven § 2-6. Embetsverket har allerede hatt møte med Språkrådet om dette. Jeg har også sagt at vi skal vurdere muligheten for opplæring i norsk tegnspråk for hørende barn, f.eks. barn som har hørselshemmede foreldre. Det er mye utredningsarbeid som må gjøres, både på innholdssiden og på organisasjonssiden, og for Statped vil det bety andre eller flere oppgaver – og med det behov for strengere prioritering.

Til slutt vil jeg bare benytte anledningen til å si takk til Venstre for representantforslaget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tynning Bjørnø (A) [14:28:09]: Takk til statsråden for innlegget.

Utviklingen går fort. I dag får de aller fleste barn tilbud om å operere inn en såkalt CI, som gjør at man kan få både evne til å høre og også evne til å tale. Det betyr en helt ny verden og en helt ny hverdag for veldig mange barn, men det krever også en god oppfølging og tilrettelegging for at det skal fungere best mulig. Hørselshemmedes Landsforbund har bl.a. gitt oss innspill om at det er nødvendig med tilpasninger i lovverket for elever som har operert inn CI.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvordan vil statsråden legge til rette for denne elevgruppen i norsk skole?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:29:05]: Det er et veldig godt og interessant spørsmål. CI, altså cochlea-implantat, har vært en medisinsk revolusjon. Det betyr at mange som tidligere ikke kunne høre noe, eller i praksis ikke kunne høre noe, i dag kan høre delvis og på den måten også få en helt annen mulighet til å kunne utvikle talespråk og kunne kommunisere. Så er det, må jeg innrømme, en del vanskelige problemstillinger knyttet til disse elevenes bruk av tegnspråk, og hvilke rettigheter man skal ha til bruk av tegnspråk.

Jeg har hatt dialog med Norges Døveforbund om dette, men jeg har foreløpig ikke kommet til den konklusjon at det trengs regelverksendringer. Jeg vil ikke dermed lukke døren for det heller, men vi har foreløpig ikke sett noen grunn til å foreslå regelverksendringer.

Iselin Nybø (V) [14:30:17]: Da de statlige skolene ble lagt ned, og det ble uro i døvemiljøet, var det fordi de opplevde at de hadde et godt tilbud, med god fagkompetanse. De opplevde at de hadde et tilbud der barna kunne gå og være med andre som ikke hørte, og som brukte tegnspråk.

Det jeg lurer på om statsråden kan si noe om, er hvordan han oppfatter at tilbudet er nå, sånn kvalitativt. Er miljøet like fornøyd med det tilbudet de får nå, som de var da de hadde de statlige skolene? Klarer vi å holde på de fagmiljøene som var, slik at kompetansen er den samme nå som den var under det forrige regimet da vi hadde flere statlige skoler? Og hva slags betydning har det at vi faktisk har to igjen, som fortsatt er statlig eid, og som besitter den kompetansen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:31:20]: Denne reformen startet under den forrige regjeringen, og det er ikke til å legge skjul på at daværende opposisjon, nåværende samarbeidspartier, var skeptisk til en del av dette. Jeg har allikevel, etter at jeg ble statsråd, sett at de store beslutningene i hovedsak nok var riktige – det kan godt hende man hadde noe rett i prosesskritikken og slikt – og grunnen er rett og slett at vi beveger oss over dit hvor vi har lyst til å legge mer til rette for de mange elevene som går i kommunale skoler, at man unngår at de flytter, og på den måten må vi også vurdere de statlige skolene.

Vi er også veldig opptatt av i de prosessene vi skal inn i nå med Trondheim kommune og Oslo kommune, at man for det første skal sikre videre drift av et godt tilbud for elevene – det er en forutsetning, og det har det også vært for de andre skolene som legges ned – og videre at vi fra politisk ledelse i departementet blir holdt oppdatert om dialogen, som skal være tett, nær og god, med brukerne, altså foreldrene og elevene på skolene. Og som sagt, enda er ingen beslutning tatt.

Jeg kjenner ikke til at vi har noen grunn til å tro at det har vært noen vesentlig forringelse av kompetansemiljøene.

Iselin Nybø (V) [14:32:32]: Jeg har også lyst til å utfordre statsråden litt på generelt grunnlag, for tegnspråk handler om mye mer enn det som statsråden har ansvar for. Men statsråden har tross alt ansvar for noe av det aller viktigste – opplæringen og det som skjer i skolene for dem som bruker tegnspråk i opplæringen sin, men også for å rekruttere fagfolk.

Det jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på, er: På hvilket område er det vi har de største utfordringene? Hva er det vi må gjøre noe med først – hvis vi tar som utgangspunkt at vi alltid kan bli bedre? Det kan vi veldig ofte. Selv om det ikke nødvendigvis betyr at vi er dårlige i dag, er det som regel noe vi kan bli bedre på. Jeg kunne tenke meg å høre hvor statsråden tenker at man på dette området bør sette inn innsatsen nå.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:33:20]: Jeg mener at det aller viktigste er at omleggingen av Statped blir vellykket. Da handler det ikke bare om at man har hatt en vellykket organisatorisk omlegging, men at man reelt sett når ambisjonen, nemlig at Statped i mye større grad skal ut, støtte opp under elevene ute i skolehverdagen, at kommuner, uavhengig av størrelse, som kan ha elever som f.eks. er døve, skal få den nødvendige faglige støtten fra Statped. Jeg må si at det er ingenting som tyder på i dag at vi ikke skal få til det, men det er klart at det vil bære veldig feil av sted hvis vi ender i en situasjon hvor vi har trappet ned det statlige direkte skoleeierskapet, og samtidig ikke fått til den spredningen ut i kommunene som vi ønsker.

Audun Lysbakken (SV) [14:34:26]: Jeg vil gjerne spørre statsråden om han vil vurdere et par av de forslagene som jeg nevnte i mitt innlegg, f.eks. det som handler om å sikre at alle hørselshemmede elever får mulighet til å delta på kurs eller deltidsopplæring uavhengig av kommunens økonomi. Her kan det f.eks. være betydelige reiseutgifter for noen. Vi vet at kommuneøkonomien varierer. Ikke minst vil det bli sånn med regjeringens nye opplegg til kommuneøkonomi. Vi vil gjerne utfordre statsråden til å vurdere om ikke dette er en regning staten kan ta for å sikre likeverdighet i tilbudet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:35:15]: Normalt pleier jeg å være veldig raus med å vurdere forslag. Jeg skjønner godt den veldig gode intensjonen til representanten Lysbakken, nemlig at vi skal sikre likebehandling. Samtidig synes jeg at et annet prinsipp også er viktig, og det er at vi ønsker at det skal bli veldig klart og tydelig for kommunene at de har ansvar for disse barna. De får statlig støtte gjennom f.eks. Statped-systemet og også gjennom kommuneøkonomiopplegget – for en del tunge brukere, i hvert fall. Men jeg synes at det er et viktig poeng her at kommunene også må ansvarliggjøres, og at lokalpolitikerne må ansvarliggjøres.

Så selv om jeg normalt kanskje ville svart at i budsjettspørsmål og sånt kan man alltid tenke om igjen om ting man mener, vet jeg ingenting i dag som tilsier at vi ikke burde fortsette med dagens ordning.

Audun Lysbakken (SV) [14:36:14]: Det som tilsier at vi ikke burde fortsette med dagens ordning, er at vi får høre fra dem det gjelder, at det er en ulikhet i hvem som får dette tilbudet, og ikke. Det må jo bekymre statsråden. Da kan man selvfølgelig velge å ri prinsipper eller håpe at kommunene etter hvert skal innse 100 pst. at de har ansvaret. Men det viktigste er hva slags konsekvenser det får for hverdagen til disse barna og ungdommene nå.

La meg da prøve et annet innspill, som vi tenker er viktig, og det gjelder tiltak for å styrke den tegnspråklige kompetansen på skoler der det er hørselshemmede elever som ønsker det. Hvis man kan skape et miljø der flere, ikke minst voksne, og veldig gjerne også andre elever, får en mulighet til å uttrykke seg på tegnspråk, vil man skape et mer inkluderende skolemiljø. Men da må man ha støtte til det. Er det noe statsråden vil vurdere?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:37:17]: Jeg er litt usikker på om jeg helt klarer å fange opp hva representanten Lysbakken spør om. Vi har i dag f.eks. kombinertskoler, knutepunktskoler, skoler som satser ekstra ressurser i kommunal regi for bl.a. elever som skal ha tegnspråkopplæring. Det er veldig bra. Jeg hørte representanten Lysbakken også nevne en idé om at man skulle ha en type knutepunktskolenettverk. Det kan også være verdt å vurdere. En ekstra støtteordning generelt til skoler for å stimulere til mer tegnspråk har jeg rett og slett ikke vurdert.

Audun Lysbakken (SV) [14:38:07]: Da er mitt siste spørsmål: Vil statsråden vurdere det – for det er nettopp en statlig støtte til dette vi er ute etter å få vurdert?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:38:20]: Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt veldig godt gjennom det spørsmålet. Det er en god intensjon: at man også på skoler hvor det ikke bare går elever som bruker tegnspråk, kan lære opp elever i tegnspråk.

Bare for å si det: Skolene har allerede i dag mulighet til å tilby f.eks. tegnspråk som fremmedspråk – eller istedenfor fremmedspråk. Det blir feil å kalle det et fremmedspråk, for det er jo ett av våre godkjente språk i Norge.

Jeg skal ikke lukke døren for representanten Lysbakkens forslag, men jeg vil heller ikke love noen støtte til det. Jeg tror ikke jeg kan gå noe lenger enn det.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 7.