Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Henriksen (A) [13:59:58]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for en smidig behandling av og samarbeid om denne saken. Dernest vil jeg gi honnør til Kristelig Folkepartis representanter som har tatt opp saken. Riktignok angår den forholdsvis få barn, men den er alvorlig for dem den angår, deres foresatte og søsken og for dem som utsettes for overgrep.

En naturlig del av det å være barn innebærer å teste ut egne og andres grenser. Noen barns overskridelser trenger korrigering og eventuelt behandling. Det viktigste tiltaket er å forebygge – å utvikle og sette inn gode tiltak tidlig, og å bygge og spre kompetanse for å hindre at dette skjer.

Psykologspesialistene Eva Mørch og Helle Kleive ved V27 på Betanien sykehus i Bergen har vist til at internasjonale tall over prognoser viser at så mange som 80–90 pst. av barn med slik atferd endrer atferden etter korrektiver fra tydelige, betydningsfulle og trygge voksne som setter grenser og forklarer. Rundt en tidel av barna vil fortsette med slik atferd.

20–30 pst. av alle overgrep mot barn og unge begås av andre mindreårige barn, og rundt halvparten av dem som begår overgrep i voksen alder, begikk sin første overgrepshandling i barndommen eller som tenåring. Vi vet også at en del av disse selv har vært utsatt for overgrep. Dette er ofte barn med mer kompleks bagasje. De kan være traumatiserte selv, ha andre og flere samtidige psykiske sykdommer eller ha en utviklingshemning. Men vi vet også at behandling hjelper. Internasjonal forskning viser at de som fikk hjelp, hadde ca. 10 prosentpoeng mindre tilbakefall enn en kontrollgruppe.

Statsråd Horne viser i sitt svarbrev til komiteen at hun tar dette på alvor. Regjeringen har startet en gjennomgang av behandlingstiltakene som skal være ferdig i disse dager. Hele komiteen legger i komitémerknad til grunn at regjeringen følger opp og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med oppfølging av gjennomgangen.

Det er også enighet om at regjeringen bør vurdere om avhørene skal foretas ved barnehusene. Jeg legger til grunn at dette blir en del av den oppfølgingen Stortinget har bedt om i komitémerknadene.

Når det er såpass få – og de bor spredt rundt i landet, har stort sprik i og ofte et sammensatt sykdomsbilde, variasjon i alder og nettverk – så tar det tid å opparbeide og spre tilstrekkelig kunnskap. I Norge har Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Sør-Trøndelag, og tiltaket V27, jobbet med problematikken over lengre tid. Også enkelte barnehus har opparbeidet seg erfaring med avhør av barn som har begått overgrep.

Arbeiderpartiet foreslår derfor at det utarbeides en egen strategi for oppbygging av kunnskap og behandlingstiltak med tilstrekkelig kompetanse. Vi mener at dette ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, og vi mener at eksisterende kompetansemiljøer og barnehusene må inkluderes i utarbeidelse av denne strategien.

Vi er enig i at det skal være et klart mål ikke å ha disse barna i samme institusjon som barn som har vært utsatt for overgrep. Hensynet til behovet for fagkompetanse og behandling kan i noen tilfeller måtte veies opp mot plassering, f.eks. ved akutte innleggelser eller svært kortvarige opphold. Det å være innlagt på samme institusjon innebærer heller ikke nødvendigvis at de bor sammen, eller har daglig omgang. Institusjoner kan ha flere avdelinger, eller bygninger, slik at de ikke nødvendigvis vil ha kontakt med hverandre selv om de rent faktisk er innlagt på samme institusjon.

Statsråden peker bl.a. på grenseoppgangen mellom barnevernets og helsetjenestens ansvar. Enkelte barn, men ikke alle, vil ha behov for begge hjelpetiltak. Derfor vil Arbeiderpartiet avvente med å konkludere på hvordan dette praktisk skal organiseres, til det kommer en sak som følger opp de vedtak som vi fatter her i dag.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i saken.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Kari Henriksen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Margunn Ebbesen (H) [14:04:25]: Jeg ønsker også å gi honnør til komiteen og saksordføreren for å ha loset oss godt gjennom denne saken, og ikke minst til representanten Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti som nok en gang gir oss muligheten til å debattere dette viktige temaet.

Det har, som saksordfører sier, vært en stor enighet i komiteen når vi har behandlet dette representantforslaget, og ikke minst viser også regjeringen et sterkt engasjement innenfor dette området.

Et viktig stikkord er godt forebyggende arbeid og tidlig innsats. Unge overgripere er ikke alltid klar over at de overskrider andres grenser, og derfor er det viktig at disse barna fanges opp så tidlig som mulig. Dette er viktig for å forebygge at barna skal utvikle seg til overgripere. Skal en klare å avdekke tidlig, er det viktig at kunnskapen om temaet er god hos dem som har mye med våre barn å gjøre i ung alder. Jeg tenker da spesielt på ansatte i barnehager, skoler og ikke minst ansatte på helsestasjoner.

Vi har kjente tall som viser omfang og sammenheng mellom unge overgripere og voksne overgripere. Mellom 20 og 30 pst. av alle overgrep mot barn og unge begås av andre barn eller unge. Videre er det estimert at 50 pst. av voksne overgripere begikk sitt første overgrep i barndommen eller i tenårene. Da sier det seg selv at tidlig innsats er viktig. Mange av disse overgriperne har også selv traumer som de trenger å få hjelp til å behandle.

Den jobben som gjøres ved landets barnehus, er god, og den er av avgjørende betydning for å sikre en god kvalitet rundt både avhør og oppfølging av disse barna. Når jeg sier «disse barna», gjør jeg det ut fra at det allerede i dag gjennomføres avhør av unge overgripere ved flere av landets barnehus. Blant annet har Statens Barnehus i Trondheim i fem år foretatt avhør av unge overgripere og har gode erfaringer med dette. Barna som begår overgrep, er også barn og trenger individuell tilrettelegging. Når barnehusene har denne unike kompetansen og erfaringen, er det viktig å bygge videre på dette. Derfor ønsker komiteen at regjeringen skal vurdere om alle avhør av barn under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, gjennomføres ved Statens Barnehus.

Representantforslaget tar også opp et annet viktig forhold, nemlig det å sikre at barn og unge som begår seksuelle overgrep, får hjelp. Regjeringen la høsten 2014 fram tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn, hvor et av tiltakene er å gjennomgå behandlingstilbudet til voldsutsatte og unge overgripere.

Det gjøres mye godt innenfor dette feltet i dag, både hos V27, som er tilknyttet Betanien sykehus i Bergen, og ikke minst gjennom prosjektet til Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, avdeling Brøset, som skal bidra til å heve kompetansen på behandling av volds- og overgrepsproblematikk blant barn og unge. Når nå regjeringen har gitt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i oppdrag å lage en oversikt over og å gi en vurdering av dagens behandlingstilbud, vil det også gi oss en bedre oversikt over hvordan statusen er rundt i landet. For det er viktig å gi disse barna et godt behandlingstilbud, og at de får dette tilbudet uavhengig av hvor i landet de bor. Dette slår også komiteen fast gjennom vedtaket i dag.

Når det gjelder forslaget om egne institusjoner for barn og unge som forgriper seg seksuelt, skiller regjeringspartiet lag med Kristelig Folkeparti. I dag er det slik at inntaksrutinene hos Bufetat skal sikre at barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, ikke blir plassert på samme institusjonsenhet som barn som har begått seksuelle overgrep. Det å klargjøre rutinene enda bedre og vurdere tiltak for å hindre at slike feilplasseringer skal skje, mener vi er et bedre forslag enn å bygge opp egne institusjonsenheter rundt i landet. Det er også viktig at regjeringen ser på regelverket for å sikre nødvendige hjemler som hindrer at barna begår nye overgrep mens de bor på institusjon.

Til slutt tar jeg opp forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Da har representanten Margunn Ebbesen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:09:05]: La meg starte med å gi honnør til forslagsstillerne, som tar opp et viktig tema. Jeg tror at noe av det aller viktigste med denne saken er at når barn begår overgrep, gjør de noe som det er vanskelig for oss voksne å forstå. Det betyr ikke at det ikke skjer, men det betyr at det utfordrer oss til faktisk å ta innover oss at barn er i stand til å gjøre ting som de i utgangspunktet ikke skal gjøre. Voksne gjør det, voksne gjør stadig dumme ting, men det å forstå at et barn kan utsette et annet barn for vold eller seksuelle overgrep, utfordrer oss. Samtidig er noe av det vi skal lære den neste generasjonen, at det er forskjell på rett og galt. Det er sånn at bryter man en lov, får det en konsekvens.

Det viktigste vi kan gjøre, er å finne smarte løsninger. Smarte løsninger betyr – iallfall sånn som jeg ser det – at man må ha et mangfold av ulike tiltak, nettopp fordi folk er forskjellige. Folk er ikke like, folk er forskjellige i utvikling, i holdninger, i mentalitet, i hudfarge og religion, for den saks skyld, men i utgangspunktet betyr det at ingen kan gis fritak fra å ta ansvar for det man faktisk har gjort, og da er man nødt til å finne smarte løsninger. Det man gjør i dette forslaget, er å påpeke smarte løsninger, og jeg oppfatter også at statsråden er tydelig på at man ønsker å gå videre med det man ser som er fornuftig.

Kan man berge ett av disse barna fra å begå et nytt overgrep eller en ny voldshandling, har vi gjort jobben, og vi kan være fornøyde med oss selv, vi kan være fornøyde på vegne av det barnet. Det er vanskelig å få det til, men vi har ikke lov å la være. Jeg tror at selv om det utfordrer oss, er det de sakene som kanskje ikke virker størst i utgangspunktet, som kanskje er de vanskeligste, men også de viktigste, nettopp fordi det er vanskelig å ta innover seg. Men igjen, som sagt, så er forslaget betimelig. De tiltakene man ønsker å se på videre, som statsråden har sagt hun skal følge opp, er også gode. Det er når man setter seg ned og tenker over realitetene i ting, uavhengig av hvor vanskelig det er, at man finner de gode løsningene. Det bidrar Stortinget til i denne saken.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:11:25]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren og andre som har hatt innlegg, for gode innlegg. Som vi sier mange ganger her, er dette et tema som samler komiteen. Det er jeg veldig glad for, og jeg er glad for at vi har så stort engasjement på feltet for nettopp å hjelpe flere barn til å få den trygge oppveksten som vi alle ønsker.

Før jeg begynner å snakke om selve saken, er det bare å understreke at nå har vi fattet mange viktige vedtak i denne sal, det er gjort veldig mye bra, det er bevilget store summer når det gjelder forebygging, å få bedre avhør på barnehusene, midler til politiet for å få bedre etterforsking, osv. Det gjøres veldig mye godt.

Bakgrunnen for forslaget vårt var nok at vi så at når det gjelder særlig den forebyggende sida, har vi ikke fokusert nok på overgriperne, og da spesielt de unge overgriperne. Jeg skal gå inn på flere momenter som vi mener gjorde at det var riktig og viktig å fremme disse forslagene.

Det første går på da vi gikk inn i statistikken for å se hvem det er som begår overgrep. Jeg må presisere at da vi lette etter statistikk, var det krevende å finne, for det er litt for dårlig materiale, men det er en del internasjonalt, og så er det en del i Norge som understreker at mye av det internasjonale også ser ut til å stemme i Norge. Men ifølge studiene sier en at et sted mellom 20–50 pst. av seksuelle overgrep begås av tenåringsgutter. Det er en stor andel. Da vet vi at vi snakker om barn, og da må vi fokusere på den gruppa.

Et annet viktig poeng er at ungdom som selv har vært utsatt for seksuelle traumer, har tre ganger så stor sannsynlighet for selv å utøve seksuelle overgrep på andre. Det betyr at det også er ekstremt viktig å fokusere på den gruppa og de overgriperne, og å ha tenkt gjennom at mange av dem som begår overgrep mot andre, altså barn som begår overgrep mot andre, faktisk er utsatt for overgrep selv.

Det tredje gjelder forskning som undersøker de voksne overgriperne, som viser at ca. halvparten gjennomførte sitt første overgrep i ungdomsalder.

Totalen av dette understreker iallfall for oss hvor viktig det var å fremme forslag. Derfor vil jeg også understreke at vi var veldig takknemlige for statsrådens brev. Det var mange i komiteen som understreket at det var et godt brev, et tydelig engasjement og en vilje til både å se på problematikken og å gjøre noe med den. Som representanten Ebbesen også viser til, og som vi viser til i representantforslaget, er det et av punktene i handlingsplanen som går nettopp på dette, og også at Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har satt i gang et arbeid for å lage en oversikt over behandlingstilbudet. Derfor skal jeg ikke bruke så mye mer tid på frustrasjon over at resten av komiteen ikke samlet seg om det siste av Kristelig Folkepartis forslag, fordi jeg håper og tror at når arbeidet nå gjøres videre, ikke minst det arbeidet som vi kommer til å gjøre med opptrappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn, og når vi har statistikken eller ser hvordan behandlingstilbudet er i dag, har vi et bedre beslutningsgrunnlag også for forhåpentligvis å fatte det vedtaket vi tror er riktig, og som er inspirert av Danmark og Sverige, nemlig egne institusjoner for barn som har begått overgrep.

Men jeg synes også det er viktig å understreke, som vel representanten Henriksen også pekte på, at hvis det gis behandlingstilbud til overgriperne, er det veldig mange av dem som ikke begår overgrep på nytt. Det vil jeg si er god forebygging, og det vil også være til stor hjelp for de barna som har begått overgrep. Derfor er det iallfall veldig viktig at Stortinget i dag går inn for at en skal sikre et godt tilbud og et godt behandlingstilbud for unge overgripere.

Til slutt vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag, som går på at det bør opprettes egne institusjoner nå. Men når det ser ut til ikke å få flertall, vil jeg også varsle at vi ønsker å stemme for forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet, som langt på vei viser til det arbeidet som skal gjøres, og iallfall understreker at en både må få plass et godt regelverk og må sikre hjemlene som trengs, sånn at en skal hindre at barn som har begått overgrep, kan begå nye overgrep når de er på institusjoner.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Solveig Horne [14:16:31]: Barn og unge som begår overgrep, er et sensitivt og vanskelig tema som vi sjelden diskuterer. Jeg er derfor glad for at forslagsstillerne setter søkelys på denne problematikken, og at det er et stort engasjement også i komiteen på dette feltet.

Vi vet at mange unge overgripere selv har vært utsatt for overgrep. Jo tidligere innsatsen settes inn, jo bedre er mulighetene for å begrense konsekvensene av vold og overgrep og snu en negativ utvikling.

Barn som utøver vold og seksuelle overgrep, trenger hjelp og behandling til rett tid. Regjeringen ser behov for å styrke behandlingstilbudet til unge overgripere samt å øke kompetansen om vold og seksuelle overgrep i ulike tjenester som skal ha tilbud om behandling til utsatte og unge utøvere av vold og overgrep. Dette blir også et tema i opptrappingsplanen mot vold og overgrep som vi skal legge fram til høsten.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, har på oppdrag fra departementet gjennomført en kartlegging av behandlingstilbudet til barn og unge som er utsatt for vold og overgrep, og for unge som utøver vold og overgrep. Kartleggingen skal lanseres på fredag, men jeg vil likevel vise til noen funn som jeg allerede har fått kjennskap til, siden denne saken behandles her i dag.

Kartleggingen viser at det finnes behandlingstilbud til unge overgripere i alle de fire helseregionene, men det er få spesialiserte tilbud. Mange av behandlingsenhetene opplever imidlertid at de ikke får gitt den behandlingen de ønsker til denne gruppen barn og unge, og etterlyser først og fremst mer kompetanse.

NKVTS anbefaler bl.a. at vi øker kompetansen i BUP om behandling av unge overgripere. Videre anbefaler de at det vurderes enheter med spesialkompetanse som er forankret i spesialisthelsetjenesten ved alle de regionale helseforetakene. Behovet for å bygge opp kompetansen om unge overgripere i andre sektorer, som omsorgssektoren, skolen og justissektoren, understrekes også. Dette viser at vi har en vei å gå.

Mindretallet ber regjeringen om å vurdere tiltak for å hindre at man plasserer dem som begår overgrep, og dem som er utsatt for overgrep, på samme institusjon. I dag finnes slike rutiner i barnevernet. Bufetat har inntaksrutiner som bidrar til at inntaksenhetene unngår å plassere barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, i samme institusjon som barn som har begått seksuelle overgrep. Dette gjelder både ved ordinære institusjonsplasseringer og ved akuttplasseringer. Dersom det likevel skulle være feilplasseringer, har Bufetat rutiner for å håndtere dette.

Videre ber mindretallet regjeringen sikre egne institusjoner for barn og unge som forgriper seg seksuelt. Jeg har igjen lyst å vise til utredningen fra NKVTS, for sammen med helse- og omsorgsministeren vil jeg nå vurdere anbefalingene fra NKVTS nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan vi kan følge opp forslagene om å bedre behandlingstilbudet til unge overgripere, i den kommende opptrappingsplanen.

Regjeringen vil også gi NKVTS i oppdrag å lage en oversikt over behandlingstilbudene som finnes, og hvordan de er organisert i de øvrige nordiske landene samt Storbritannia og Nederland. På bakgrunn av den oversikten og kartleggingen som allerede er gjennomført, vil vi be NKVTS gi en nærmere vurdering av hvordan behandlingstilbudet til denne gruppen bør organiseres. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har regjeringen også foreslått å omdisponere midler til et slikt tilleggsoppdrag til NKVTS.

Forslagsstillerne ber regjeringen også vurdere om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus. Mye taler for at barnehusene kan ha en viktig rolle både i avhørssituasjonen og i den videre oppfølgingen av unge overgripere. Flere barnehus har allerede i dag både kompetanse i og erfaring med avhør og oppfølging av denne gruppen unge overgripere. Det er imidlertid behov for en nærmere utredning av hvilken rolle barnehusene skal ha når det gjelder unge overgripere, og ikke minst hvilke ressursbehov som vil kreves dersom barnehusene skal tilføres nye oppgaver på dette feltet. Dagens kapasitetssituasjon ved de fleste barnehusene er, som komiteen er kjent med, allerede krevende.

Jeg har til slutt igjen lyst til å takke representantene som har løftet dette temaet om unge overgripere. Tidlig hjelp og behandling er avgjørende for å hindre at nye overgrep skjer. Jeg vil nå, sammen med helseministeren, følge opp den kartleggingen som vi har fått fra NKVTS, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en oppfølging på dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) [14:21:44]: Vi har hatt flere saker i justiskomiteen angående barn og vold. Blant annet har vi hatt en sak tidligere i dag som handler om taushetsplikt, og vi har også hatt den reportasjen i Dagbladet om skyggebarna, som statsråden nok er vel kjent med. Disse sakene viser at det er behov for god samordning og koordinering. Det statsråden var inne på nå, synes jeg er veldig positivt, at man allerede nå tar opp ting knyttet til denne problemstillingen i den handlingsplanen som man er i ferd med å utarbeide.

Det som jeg tenker kan være viktig i en sånn handlingsplan, og som jeg vil høre hva statsråden tenker omkring, er nettopp: Hva tenker statsråden skal være i en sånn handlingsplan for å sikre koordineringen. Det er ofte der det glipper mellom de forskjellige instansene som skal inn og bidra med hensyn til både å behandle og gi omsorg til disse barna? Hva tenker statsråden kan inngå i handlingsplanen?

Statsråd Solveig Horne [14:22:49]: Jeg takker for spørsmålet. Det er vel flere som har fått med seg den NOVA-rapporten som kom i dag. Den er bekymringsfull, og vi ser at spesielt grov vold utført mot barn ikke går ned.

Det er, som representanten Ropstad også var inne på, gjort mange gode vedtak i denne sal på akkurat dette feltet, og jeg er veldig glad for at vi har fått i oppdrag å lage en opptrappingsplan på voldsfeltet.

Så er det også viktig å understreke at regjeringen har en strategi mot vold mot barn, «En god barndom varer livet ut». Den bygger på den strategien som den forrige regjeringen hadde, med konkrete tiltak, og vi jobber konsekvent med dette temaet.

Skal vi lykkes med å redusere og helst avskaffe – holdt jeg på å si – vold som barn blir utsatt for, må vi tørre å tro det, vi må se det, og vi må handle. Men det krever en innsats fra alle departementene, fra direktoratet og fra tjenestene ute i kommunene, og det har vi et stort fokus på.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:23:58]: Jeg vil takke statsråden for et godt innlegg. Det er alltid kjekt å få litt lekkasjer fra rapporter som skal komme, og derfor vil jeg understreke at jeg synes den høres veldig bra ut, den måten statsråden velger å møte en sånn rapport på. Hvis den utredningen som NKVTS har gjort, avdekker sånne svakheter som statsråden peker på, er det viktig at vi offensivt møter dem for å prøve å finne gode løsninger, så det er jeg glad for.

Mitt spørsmål gikk egentlig mer på institusjonene. Som vi viser til i representantforslaget, har både Danmark og Sverige en litt annen type behandling av unge overgripere, og i Sverige har de bl.a. egne institusjoner. Statsråden var litt innom det, men jeg skulle gjerne ha hørt litt mer. Statsråden viste til en utredning der en skulle se til flere land, men er det en utredning som vil ta lang tid? Er det noe som kan komme i opptrappingsplanen som er varslet til høsten, eller vil det være for kort tid? Hva tenker statsråden selv om den typen tiltak?

Statsråd Solveig Horne [14:24:59]: Det er viktig, som jeg også nevnte i mitt innlegg, og som spesielt går på barnevernsinstitusjoner, at vi har et godt opplegg der. Når det gjelder den kartleggingen som NKVTS viser til, anbefaler de å vurdere et mer intensivt terapeutisk tilbud til ungdom med høy risiko for å begå seksuelle overgrep. Nå har vi gitt et ekstra mandat til NKVTS for at de også skal se til de andre landene. Det er sånn at fordi om den opptrappingsplanen blir levert til Stortinget og det blir en debatt om den til høsten, er det en opptrappingsplan som på en måte skal være levende, og som også skal følges opp i flere år, men jeg tror at det at vi setter i gang allerede nå og gir dem det oppdraget, vil gi oss et grunnlag for å jobbe videre med denne planen. Så om det vil komme helt konkrete forslag i opptrappingsplanen, tror jeg ikke jeg kan love, men jeg kan iallfall love at det vil være berørte tema, og den kartleggingen som nå er gjort, vil bli fulgt opp i opptrappingsplanen.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.