Votering i sak nr. 8
Presidenten: Terje Aasland ønsker ordet til stemmeforklaring.
Terje Aasland (A) [20:25:11]: Bare en kort stemmeforklaring siden det ikke framkommer av innstillingen hvem som står bak innstillingen.
Arbeiderpartiet har fremmet en rekke mindretallsforslag, som vi mener er enten sterkere eller tydeligere enn innstillingen, og som det ville vært naturlig å votere alternativt over, men siden det ikke er lagt opp til det, vil jeg anbefale Arbeiderpartiet å stemme for innstillingen samlet sett når Arbeiderpartiets forslag eventuelt faller.
Presidenten: Marit Arnstad har også bedt om ordet til stemmeforklaring.
Marit Arnstad (Sp) [20:25:53]: En kort stemmeforklaring også fra Senterpartiet: Vi skal stemme for alle de forslag der Senterpartiet står som forslagsstiller. Subsidiært kommer vi også til å stemme for alle romertallsforslag i innstillingen med unntak av VII.
Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 99 forslag. Det er
forslagene nr. 1–27, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 28, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 37, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 29–36, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 38 og 39, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 40, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 41, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 42–86, fra Heikki Eidsvoll Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 87–92, fra Heikki Eidsvoll Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 93–99, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne
Under debatten er forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne gjort om til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder da i endret form:
«Det henstilles til regjeringen å videreføre konsesjonskraftordningen slik den er i dag.»
Presidenten foreslår at forslaget blir oversendt regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.
Det voteres over forslagene nr. 93–99, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 93 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering og utbygging av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de 10 første stasjonene etableres i 2017.»
Forslag nr. 94 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal transportplan 2018–2029 redegjøre for mulighetene for og samfunnsøkonomien i å ta i bruk hydrogen på de jernbanestrekningene som ikke i dag er elektrifisert, samt en prioritert gjennomføringsplan for de mest aktuelle strekningene.»
Forslag nr. 95 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel, utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi fram mot 2030, og fremme forslag med planer og virkemidler for dette.»
Forslag nr. 96 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere måltall for antall nye grønne arbeidsplasser som skal skapes innen 2030 og fremme forslag om hvordan næringspolitikken, forskningspolitikken og industripolitikken, skatte- og avgiftssystemet og virkemiddelapparatet skal endres for å oppnå dette.»
Forslag nr. 97 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere minst 3 fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst- og lagring i Norge; minst ett industrianlegg, minst ett avfallsforbrenningsanlegg og minst ett gasskraftverk.»
Forslag nr. 98 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 foreslå en modell for Fornybar AS sitt globale mandat hvor fondet tildeles forvalteransvar for i første omgang 50 mrd. kroner av kapitalen til Statens pensjonsfond utland, med anledning til å investere i tråd med Fornybar AS sitt mandat også i unoterte aksjer og infrastruktur innen grønn teknologi utenfor Norge.»
Forslag nr. 99 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse all videre leting etter olje og gass på norsk sokkel, samtidig som utvinningstempoet reduseres gradvis på eksisterende olje- og gassfelt. Målet er å avvikle petroleumsvirksomheten fullstendig i løpet av en periode på ca. 20 år.»
Votering:
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 104 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.27.58)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 87–92, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 87 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne begrensningen på 100 kW i plusskundeordningen som trer i kraft fra 1. januar 2017.»
Forslag nr. 88 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 utrede bedre skattemessige insentiver for å bedre lønnsomheten og stimulere til investeringer knyttet til vedlikehold og oppgradering i kraftanlegg innenfor en provenynøytral ramme.»
Forslag nr. 89 lyder:
«Stortinget går imot å avvikle ordningen med grønne sertifikater, inntil en ny ordning for produksjon av ny fornybar energi er på plass.»
Forslag nr. 90 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at en ny ordning for støtte til ny fornybar energi skal ha et forpliktende mål om opptrapping av ny fornybar produksjon på 10–20 TWh innen 2030 utover sertifikatmålet for 2021.»
Forslag nr. 91 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke elavgiften med 1 øre i året i perioden 2017–2020 og sette det av til Enovas satsing på energieffektivisering og energiforsyning i husholdningene.»
Forslag nr. 92 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav om at anleggsmaskiner skal benytte 0-utslippsdrivstoff fra 1. januar 2017 og at det stilles krav om lav- og nullutslippsteknologi så raskt som mulig.»
Voteringstavlene viste at det var avgitt 101 stemmer mot og 4 stemmer for forslagene fra Sosialistisk Venstreparti.
(Voteringsutskrift kl. 20.28.20)
Rasmus Hansson (MDG) (fra salen): President! Jeg stemte feil.
Bente Stein Mathisen (H) (fra salen): President! Jeg stemte også feil.
Presidenten: Da er forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ikke bifalt med 102 mot 3 stemmer.
Det voteres over forslagene nr. 42–86, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om energibruken på sokkelen og sammenhengen med fastlandets kraftsystem, med en vurdering av sokkelens energibehov og hvordan dette skal dekkes i fremtiden, i tråd med ambisjonen om at vi ikke skal overstige 1,5 graders temperaturstigning.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om endring i energilovens formålsparagraf for å sikre at miljø- og klimahensyn blir førende for energipolitikken.»
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke nye kabler som er mest aktuelle og prosjektere disse, slik at investeringsbeslutning og utbygging kan foretas raskt dersom erfaringene med de nye utenlands-kablene til Storbritannia og Tyskland vurderes som gode.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til en metode som ivaretar hensyn til kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og økosystemtilnærming ved etablering av nasjonale rammer for vindkraft.»
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at det skal produseres totalt 0,5 TWh fra soltak på husholdninger innen 2020 og gi Enova i oppgave å sikre at målet nås.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag for Stortinget for hvordan energiloven må endres for å tilpasse den til et endret kraftmarked med større grad av desentralisert strømproduksjon.»
Forslag nr. 48 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for solenergi, som legger til rette for utvikling av et hjemmemarked for solenergibruk, og for at norske leverandører og næringsaktører får posisjonert seg i et globalt marked.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette et mål på 5 TWh produsert strøm og varme generert fra sol.»
Forslag nr. 50 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre en dynamisk investeringsstøtte for solceller og solfangere i næringsbygg, borettslag og husholdninger, som gir 10–20 års tilbakebetalingstid (gjennom Enova).»
Forslag nr. 51 lyder:
«Stortinget ber regjeringen la Statkraft beholde 1,45 mrd. kroner hvert år i tre år fra 2017 til 2019, for å kunne muliggjøre selskapets havvindstrategi for utvikling og utbygging av felt på britisk sokkel.»
Forslag nr. 52 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en liste over de 10 prosjektene som vil gi størst gevinst for natur, friluftsliv og lokalsamfunn med lavest mulig krafttap.»
Forslag nr. 53 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 vurdere hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål og foreslå avgiftsomlegging som reduserer uforholdsmessige ulemper for produksjon av hydrogen til transportformål.»
Forslag nr. 54 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at NSB eller CargoNet prøver ut hydrogenlokomotiv på en av jernbanestrekningene som ikke er elektrifisert.»
Forslag nr. 55 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fortsette omleggingen av bilavgiftene og forsterke utslippsmålet fra 85 g CO2/km til 10 g CO2/km som gjennomsnitt for hele nybilparken innen 2020, samt et mål om at minst 9 av 10 nye biler som selges i 2020, skal være nullutslippsbiler.»
Forslag nr. 56 lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre teknisk byggforskrift (TEK) slik at det for nye bygg stilles krav om etablering av ladestasjoner for elkjøretøy.»
Forslag nr. 57 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i fremlegget til ny Nasjonal transportplan legge opp til elektrifisering eller annen nullutslippsteknologi på alle dagens dieseldrevne strekninger av jernbanen og senest innen 2025.»
Forslag nr. 58 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av lov om offentlige anskaffelser slik at den stiller krav om at alle transporttjenester som leveres til det offentlige, og i anbud til det offentlige, skal baseres på bærekraftig nullutslippsdrivstoff eller nullutslippsteknologi fra 1. januar 2017.»
Forslag nr. 59 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i avgiftsregimet for lastebiler for å gjøre det lønnsomt å velge lav- og nullutslippsteknologi og fremme første forslag om slike endringer i forslag til statsbudsjett for 2017.»
Forslag nr. 60 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i avgiftsregimet for busser for å gjøre det lønnsomt å velge lav- og nullutslippsteknologi og fremme første forslag om slike endringer i forslag til statsbudsjett for 2017.»
Forslag nr. 61 lyder:
«Stortinget ber regjeringen redegjøre, i forslag til statsbudsjett for 2017, for hvordan regjeringen følger opp Stortingets vedtak fra 1. desember 2015 om lav- og nullutslippsteknologi for ferger (vedtak nr. 59 (2015–2016)), slik at kravet kan gjøres gjeldende fra 1. januar 2017.»
Forslag nr. 62 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille utslippskrav til drivstoffbruk i alle norske farvann og fremme forslag om innføring av forbud mot å benytte tungolje.»
Forslag nr. 63 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2017 fremme forslag om innføring av engangsavgift for båtmotorer, for å fremme energieffektivisering og bruk av lav- og nullutslippsteknologi.»
Forslag nr. 64 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utrede, med sikte på å åpne for, en ordning med et 'Næringslivets CO2-fond', etter modell fra NOx-fondet, der staten inngår en avtale med næringslivet om å gi fritak for hele eller deler av CO2-avgift i bytte for avtalefestede CO2-reduksjoner i transportsektoren.»
Forslag nr. 65 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for hvordan Norge skal sikre tilgang til og fremme produktutvikling og produksjon av bærekraftig bio-drivstoff.»
Forslag nr. 66 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i framlegget til ny Nasjonal transportplan legge opp til gradvis innfasing av bærekraftig nullutslippsdrivstoff på alle dagens dieseldrevne strekninger av jernbanen, og senest innen 2020.»
Forslag nr. 67 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav om bruk av bærekraftig biodrivstoff og lav- og nullutslippsteknologi ved utlysning/innkjøp av flyruter på kortbanenettet.»
Forslag nr. 68 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for videre opptrapping av bærekraftig biodrivstoff frem mot 2030.»
Forslag nr. 69 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvide omsetningspåbudet av biodrivstoff, herunder andre generasjons biodrivstoff fra tre og restavfall til å omfatte avgiftsfri diesel.»
Forslag nr. 70 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for redusert drivstofforbruk i den delen av luftfarten som ikke omfattes av kvotesystemet, og fremme forslag om en opptrappingsplan for bruk av bærekraftig biodrivstoff opp til minst 20 pst. innen 2030.»
Forslag nr. 71 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetningspåbud for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»
Forslag nr. 72 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2017 fremme forslag om å fjerne fritidsbåters mulighet til å benytte avgiftsfri diesel.»
Forslag nr. 73 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav om bærekraftig nullutslippsdrivstoff og lav- eller nullutslippsteknologi i neste anbud for kystruten Bergen–Kirkenes.»
Forslag nr. 74 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav til alle supply-skip som skal seile i norske farvann om å kunne motta landstrøm fra 1. januar 2018.»
Forslag nr. 75 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre bruk av utviklingskontrakter for hydrogenferjer.»
Forslag nr. 76 lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille krav til alle cruiseskip som skal seile i norske farvann om å kunne motta landstrøm fra 1. januar 2019.»
Forslag nr. 77 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endring av havneloven for å fremme landstrømløsninger i norske havner.»
Forslag nr. 78 lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge bruk av differensierte havneavgifter for å fremme bruk av landstrøm og fornybare drivstoff i skipsfarten.»
Forslag nr. 79 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at havnene Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Tromsø, Honningsvåg og Kirkenes så snart som mulig får på plass løsning med landstrøm til Hurtigruten.»
Forslag nr. 80 lyder:
«Stortinget ber regjeringen skissere et veikart for hvordan biogass kan erstatte naturgass innen 2050 i den kommende bio-økonomistrategien. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler som sikrer at kommunene stimuleres til biogassproduksjon fra biologisk avfall og som sikrer økt etterspørsel etter biogass.»
Forslag nr. 81 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med havneeierne, kartlegge behovet for utbygging og bruk av landstrømtilbud i alle større norske havner og fremme forslag i Nasjonal transportplan slik at landstrøm blir hovedenergikilden i alle større norske havner innen 2030.»
Forslag nr. 82 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å etablere forsknings- og innovasjonsprogrammer for karbonnegative industriprosesser, og komme tilbake til Stortinget med forslag om alternativ for å etablere fullskala demonstrasjonsanlegg og forretningsmodeller for dette i Norge i samarbeid med industrien.»
Forslag nr. 83 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innen våren 2017 etablere Fornybar AS med et todelt norsk og globalt mandat med sikte på å bli en stor global aktør innen fornybar og grønn teknologi.»
Forslag nr. 84 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 foreslå oppkapitalisering av Fornybar AS på 20 mrd. kroner ved oppstart.»
Forslag nr. 85 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere et program for nullutslippsteknologi for olje- og gassektoren og slik bidra til nullutslippsløsninger i gjenværende produksjon og bruk av fossile energikilder. Programmet skal finansieres av olje- og gassnæringen gjennom pålegg i konsesjonsbetingelsene.»
Forslag nr. 86 lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne for at GIEK skal få anledning til å tilby garantier på markedsvilkår for fornybarinvesteringer i utviklingsland.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 101 mot 4 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.29.15)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 41, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere et forskningsprogram og styrke den samlede forskningsinnsatsen på batteriteknologi og hydrogenteknologi fra og med forslag til statsbudsjett for 2017.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.29.38)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 40, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved en eventuell konsesjonsbehandling med tanke på kraftutbygging i verna vassdrag, skal saken før konsesjonsbehandling påbegynnes forelegges Stortinget, og vurderes når alle andre flomdempende tiltak er vurdert som utilstrekkelig og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 72 mot 33 ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.29.59)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29–36, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig Samla plan som ser vind, vann og nettinvesteringer i én sammenheng.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsbrev til Enova åpne for at det kan gis støtte til næringsaktører som vil produsere strøm fra fornybar energi til eget forbruk, og som ikke nødvendigvis er koblet til nettet.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber regjeringen følge opp arbeidet fra Grønn skattekommisjon og utrede bruk av fleksibel veibruksavgift som varierer med geografisk plassering og utslippsintensitet i drivstoffet, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan dette kan gjennomføres.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forsterke omleggingen av avgiftssystemet til fordel for null- og lavutslippsbiler slik at biler med klimagassutslipp over tid fases ut.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastsette en norm for hva som skal regnes som lavutslippsteknologi.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan gjennomføre en helhetlig planlegging og utbygging av offshore elektrisitetsnett, og ber om at det fremmes en sak for Stortinget om dette.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke garantirammen i GIEKs (Garantiinstituttet for eksportkreditt) u-landsordning, for å legge til rette for eksport av norsk fornybarkompetanse.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke INTPOW.»
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 68 mot 37 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.30.21)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 37, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at LNG (flytende naturgass) som drivstoff blir mer tilgjengelig for skipsfarten.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 66 mot 39 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.30.41)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 38 og 39, fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde og forsterke utenlandssatsingen til Statkraft gjennom en forutsigbar og stabil utbyttepolitikk over tid.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling og innføring av lav- og nullutslippsteknologi for gjenværende dieselstrekninger på jernbane.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 68 mot 37 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.31.04)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en støtteordning for nullutslippslastebiler og nullutslippsbusser, der dette er hensiktsmessig, for å dekke hele eller deler av merkostnadene transportører får ved å velge nullutslippsteknologi, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan dette kan gjennomføres.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 65 mot 40 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.31.26)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2 og 4–27, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om en enhetlig tariffmodell for å oppnå en likeverdig nettariff i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid (SFHB), og om hvordan en slik ordning raskt kan implementeres, slik at forutsigbarhet sikres for alle SFHB-bedrifter som er knyttet til regionalnettet.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en egen utjamningsordning for nettleie.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av høsten 2016 med en havvindstrategi.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen bidra til realisering av minst en fullskala demonstrasjonspark for flytende havvind i Norge innen 2020.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 legge frem en strategi for realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind, og at det bevilges midler til dette formål i budsjettet for 2017.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Norge kan bli en betydelig aktør innenfor offshore vindkraft. Utredningen forutsettes å svare på mulighetene for å bygge opp et hjemmemarked for å sikre næringsutvikling innenfor denne sektoren. Etablering av et nordsjønett og samspill med petroleumssektoren forutsettes også inkludert.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, med henvisning til dagens ordning til solenergi under Enova, utrede ulike tiltak til å stimulere til økt produksjon av solenergi i Norge, og framlegge en plan for dette i løpet av våren 2017.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens konsesjonsordning for fjernvarme etter energiloven.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen våren 2017 fremme en sak for Stortinget med forslag til ny ordning for støtte til ny fornybar energi for å erstatte dagens ordning med grønne sertifikater. Ordningen skal bidra til teknologiutvikling, kraftproduksjon og markedsmuligheter for norsk teknologi.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå, og komme med en plan innen våren 2017 om hvordan dette kan gjennomføres.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging til 100 mrd. kroner i 2017, og styrke dette ytterligere fram til 2020 etter som Enova tilføres nye oppgaver.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fossil energibruk fra person- og varebiler gradvis fases ut. Avgiftssystemet innrettes slik at tilnærmet 100 pst. av nybilsalget i 2025 er basert på nullutslippsteknologi. Det legges inn en kontrollstasjon i 2020.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens avgifter på fossilt drivstoff og forurensende transportmidler gradvis økes, og fortsatt belønne null- og lavutslippsløsninger.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en utfyllende strategi for økt bruk av hydrogen i transport- og industrisektoren, der både analyser, mål og virkemidler utredes. Strategien legges fram som egen sak for Stortinget i løpet av 2016.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for utbygging av infrastruktur for hydrogenbasert transport, slik at hydrogenbaserte kjøretøy kan innpasses i det norske markedet.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke støtten gjennom Enova til utbygging av ladestasjoner for elbiler og sørge for at disse dimensjoneres slik at de kan imøtekomme den teknologiske utviklingen som foregår. Dette vil innebære en utbygging som sikrer tilstrekkelig effektkapasitet på selve ladestasjonen og i elektrisitetsnettet.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere ett offentlig ladepunkt per 10. elbil i de ti største byområdene, per 20. elbil ellers i landet, og ett hurtigladepunkt per 100. elbil.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre et bunnfradrag for effektavgift for hurtigladere på 5 000 kWh i måneden i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere samarbeid mellom stat og kommune om utbygging av infrastruktur for landstrøm ved alle relevante havner.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at alle fergestrekninger, der dette er mulig og kan gjennomføres, elektrifiseres innen 2030. Videre må lavutslippsteknologi vurderes og benyttes. Norges mulighet for å utvikle de maritime næringsklyngene til å bli verdensledende på lav- og nullutslippsteknologi innenfor skipsfarten må vektlegges.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere et større forsknings- og teknologiprogram for å utvikle null- og lavutslippsløsninger i maritim sektor.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere landstrøm for alle større havneanløp.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle et program for smarte byer i Norge gjennom bruk av informasjonssystemer og kommunikasjonsteknologi for å levere bedre tjenester til innbyggerne, forbedre energieffektiviteten, kollektivtransporten og avfallssystemene, og bidra til en grønnere byplanlegging.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for nye store investeringer i klimavennlig industri i Norge, herunder garantiordninger som ligger innenfor regelverket om statsstøtte i EØS-avtalen.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere sterkere ordninger for pilotering/uttesting av ny teknologi, herunder demonstrasjonsanlegg, hvor også driftsdeltakelse inkluderes.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere virkemidler, blant annet gjennom Enova, for overføring av teknologi for lave utslipp fra oljeindustrien til andre næringer og til sluttbrukere av olje og gass.»
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 62 mot 43 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.31.51)
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 – etter at EU-kommisjonens forslag til innsatsfordeling for ikke-kvotepliktig sektor er lagt frem – synliggjøre utslippsbanene for de enkelte sektorer innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Fremleggelsen må omtale målsettinger for hver enkelt sektor basert på en vurdering av hva dette forslaget vil innebære for Norge.
II
Stortinget ber regjeringen senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.
III
Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå.
IV
Stortinget ber regjeringen i forslaget til Nasjonal transportplan for 2018–2029 fastsette måltall for antall lav- og nullutslippskjøretøy, herunder personbiler, varebiler, busser og tunge kjøretøy i 2025 som følger vedtatte klimamål og det teknologiske potensialet fra fagetatene.
V
Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de første stasjonene etableres i 2017.
VI
Stortinget ber regjeringen vurdere bruk av utvik-lingskontrakter for hydrogenferjer.
VII
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal transportplan 2018–2029 redegjøre for mulighetene for å ta i bruk hydrogen på de jernbanestrekningene som ikke i dag er elektrifisert.
VIII
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 legge frem en gjennomgang av forsyningssituasjonen for bio-drivstoff i dagens marked, herunder en faglig vurdering av bærekraften til ulike former for biodrivstoff som er på markedet i dag, samt en plan for en videre opptrapping av omsetningspåbudet for biodrivstoff til opp mot 11 pst. innen 2020.
IX
Stortinget ber regjeringen vurdere mulighetene for å innføre E10 (etanol 10 pst.) som ny bensinstandard. I denne forbindelse er det viktig at kravet om sikringskvalitet for bensin ivaretas.
X
Stortinget ber regjeringen gjennom Enova utrede ulike modeller for å støtte infrastruktur og utrullingsprosjekter for biogassforsyning og -kjøretøy.
XI
Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av fornybart drivstoff (biodrivstoff) med økt innblanding opp mot 40 pst. i transportsektoren. Dette må også vurderes for mobile kilder som traktorer og anleggsmaskiner innen 2030.
XII
Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling og innføring av fornybart drivstoff innen innenriks luftfart.
XIII
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi frem mot 2030, og vurdere ulike måter for å gjøre dette mulig.
XIV
Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med havneeierne, kartlegge behovet for utbygging og bruk av landstrømtilbud i alle større norske havner i forbindelse med Nasjonal transportplan 2018–2029.
XV
Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning av verdikjeden og en finansieringsmodell for fangst og lagring av CO2.
XVI
Stortinget ber regjeringen sikre at Enova har mulighet til å støtte realisering av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi innen alle de største norske industrigrenene, herunder nye produksjonsprosesser, hydrogen og biokarbon som reduksjonsmiddel, og skifte fra fossilt til fornybart råstoff i industrien.
XVII
Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren og slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som en del av eller som et supplement til «veikartet for høy produksjon og lave utslipp» som partene i næringen nå utarbeider. Målet er at nye installasjoner som har et driftspotensial utover 2050, driftes etter et slikt prinsipp.
XVIII
Stortinget ber regjeringen fremme en sak til Stortinget innen våren 2017, hvor det gis en grundig gjennomgang av pågående prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion, og med orientering om hvilke grep som tas for å sikre norske energiinteresser. Stortinget ber videre regjeringen redegjøre for konsekvensene av energiunionen samlet sett for Norge.
Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til VII.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til komiteens innstilling. Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 98 mot 6 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.32.23)Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til XVII.
Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til komiteens innstilling. Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 102 mot 3 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.32.51)Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til I, II, III, IV, V, VI, VIII, IX, X, XI, XII, XIII, XIV, XV, XVI og XVIII.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til komiteens innstilling.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
XIX
Meld. St. 26 (2015–2016) – Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030 – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.