Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [21:01:02]: (ordfører for saken): Forhandlingene om reindriftsavtalen 2016/2017 ble innledet den 7. januar 2016. Partene kom i forhandlingsmøtet den 16. februar 2016 til enighet om ny avtale. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2016–30. juni 2017. Rammen for reindriftsavtalen er på 114,5 mill. kr, noe som er en økning på 1,5 mill. kr sammenlignet med inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2016.

Det er en samlet komité som sier seg fornøyd med at avtalepartene er kommet fram til en avtale. Komiteen merker seg at man fortsetter linjen fra de siste tre avtalene og støtter dette. En fortsatt prioritering i retning av en økologisk bærekraftig reindrift innenfor rammene av dyrehelselovgivningen vil, som komiteen og Stortinget har påpekt i tidligere meldinger, være en absolutt forutsetning for også å oppnå reindriftslovens mål om økonomisk og kulturell bærekraft.

Det er sånn at Stortingets målsetting er at politikken skal legge rammer for reindriften som en rasjonell, markedsorientert næring, bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Vi støtter derfor at tilbudet la opp til å tilrettelegge for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Økt slakteuttak, økt verdiskaping, økt satsing på kvalitet og dermed økt inntjening er den beste garanti for ivaretakelse og videreutvikling av reindriften som kulturbærer.

Reindriften er en liten og skjør næring, og omdømmet til næringen er da ekstremt viktig. Næringen må bli sett på som en økologisk bærekraftig næring og en sunn, trygg og god matprodusent. I dag har vi gode aktører som bygger gode merkevarer – vi har Rørosrein, vi har Finnmark Rein. Det at vi nå kommer fram til en næring som framstår som mer og mer bærekraftig og dyktig, og som leverer trygg mat, gjør at næringen også står tryggere økonomisk.

Vi registrerer at forhandlingene om reinbeitekonvensjonen med Sverige drar ut. Dette er utfordringer som næringen vil ha i framtiden, og det er utfordringer som skremmer særlig unge utøvere. Derfor er det viktigere at man ivaretar de norske interessene, heller enn å prøve å framskynde en enighet med Sverige på dette området.

Vi registrerer at det er mange uavklarte arealspørsmål rundt reindriften. Derfor er vi veldig fornøyd med at regjeringen har igangsatt og nå legger fram et arbeid der man også kan ta jordskifteretten i bruk når det gjelder arealspørsmål for reindriften.

Vi ser også fram til en ny stortingsmelding om reindriften, der man vektlegger økologisk bærekraft som prioritet én og på den måten sikrer næringen økologisk bærekraft og avklarer hva slags ansvar reindriften skal ha som kulturbærer for det samiske folk.

Knut Storberget (A) [21:04:18]: Reindrift er viktig i mange fasetter, både som kulturbærer, for norsk matproduksjon og ikke minst som en næring som representerer et urfolk. Mange får inntrykk av at urfolket, samene, gjennomgående driver med reindrift. Det er jo ikke riktig, det er ganske få samer som driver med det. Men det er allikevel en usedvanlig viktig kulturbærer, og derfor er jeg – også på vegne av Arbeiderpartiet – veldig glad for at man i løpet av faktisk de siste årene har klart å få reindriftsavtalen i havn. Det kan drukne litt i lys av andre typer avtaler man forhandler om, men det er ingen tvil om at dette er et viktig virkemiddel for å videreutvikle næringen i tråd med de politiske målsettingene man har for reindriftspolitikken.

For Arbeiderpartiets del har det vært viktig, på lik linje som med landbruket, at næringen sjøl kan forhandle med staten om sentrale spørsmål og økonomiske rammebetingelser for næringen. I så måte er det bra at man til tross for ganske marginale økninger i avtalen klarer å komme til enighet.

Så har jeg lyst til å understreke at man vel kanskje skal lete lenge etter et matprodukt i Norge som har større potensial enn det vi her står overfor. Jeg har gitt uttrykk for det fra denne talerstolen før og vil gjøre det også nå, at jeg mener at det er noen særlige utfordringer denne næringen har, og som jeg faktisk i rettferdighetens navn opplever at både statsråden og regjeringen har fokus på. Det første er at jeg mener at her er det muligheter for å ta ut mer kjøtt, øke slaktingen og få økt omsetning. Jeg mener at det finnes vel knapt et produkt hvor man står overfor en slik etterspørselsside, og det er til alt overmål et produkt som smaker godt, men som også – etter mitt skjønn, i disse EAT-konferansetider – kan ha mange positive aspekter ved seg. Så det er all grunn til å understreke at her er det et stort potensial, og jeg mener at aktørene ikke tar det ut.

Jeg var nylig og besøkte Rørosrein på Røros, og jeg er helt enig med saksordføreren – som for øvrig har gjort en glitrende jobb med denne saken – i at det er et enormt potensial også i foredlingsaspektet når det gjelder dette. Jeg må si at jeg syns det henger igjen, og at alle de grep som gjøres gjennom reindriftsavtalen som bidrar til at vi kan klare å foredle mer og bedre, vil ikke bare styrke den kulturelle bakgrunnen for denne næringen, men i aller høyeste grad norsk matproduksjon. Hos Rørosrein må jeg si at der produseres det høykvalitetsvarer som bare blir revet bort med en gang det legges i diskene – og de tar seg for så vidt ganske godt betalt, for å si det pent. Men det er bra produkter. Alle typer virkemidler, gjennom avtalen, men også ellers, som kan bidra til at vi kan klare å få opp foredlingsgraden, tror jeg vil være av det gode. Det har et enormt markedspotensial som kan utnyttes i mye større grad enn i dag.

Det siste jeg har lyst til å nevne, og som ikke er mindre viktig, er at hvis vi skal klare å utnytte og øke produksjonspotensialet i reindriften, er vi fortsatt nødt til å holde et veldig intenst fokus på at reinflokkens størrelse tilpasses tilgjengelig beiteareal. Det kan smerte noen, men jeg mener at det er helt avgjørende. Vi må ikke hvile. Ifølge ressursregnskapet for reindriftsnæringen har det samlede reintallet vel gått ned fra 232 900 til 211 000 dyr, mener jeg. Det er bra at vi etter at vi i mange år har slitt med utfordringer med reintallet i deler av Finnmark, nå har dyretall som er bedre i samsvar med beitegrunnlaget. Men de endringer som ble gjort av Stortinget i reindriftsloven, hvor fylkesmennene bl.a. ble gitt adgang til å gå inn og regulere deler av en sida, er jo helt riktig, og et godt signal fra Stortinget, etter min mening, om at man holder trykket oppe. Det er ingen grunn til å hvile på laurbærene når det gjelder resultater for reindriftstallet. Hvis det rakner der igjen, forsvinner grunnlaget ikke bare for næringen, men også mye av det kulturelle aspektet som vi hegner om i dag.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [21:09:17]: Kristelig Folkeparti er godt fornøyd med at avtalepartene er kommet fram til en enighet i forhandlingene om reindriftsavtalen 2016/2017. Det er et godt tegn at partene som best vet hvor skoen trykker, finner fram til en enighet.

Reindriftsnæringen er viktig som næring, og i den samiske kulturarven. Sametinget har pekt på at reindrift er en hjørnestein i samisk kultur. Dette understreker også behovet for en sunn reindriftsnæring som fungerer både som næringsvei og som kulturbærer. Det er derfor viktig at reindriften også i framtiden får mulighet til å utvikle seg bærekraftig.

Stortingets målsetting for reindriftspolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 28 for 1991–1992, En bærekraftig reindrift. I innstillingen til denne konkretiserte komiteen «En bærekraftig reindrift» gjennom målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift:

«Disse tre målene står i en innbyrdes sammenheng; økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å utvikle kulturell bærekraft.»

Kristelig Folkeparti støtter dette. Så venter også vi i spenning på meldingen som er meldt på dette området. Kristelig Folkeparti ønsker en fortsatt sterk reindriftsnæring i Norge og er godt fornøyd med at partene i år har kommet til enighet om årets reindriftsavtale.

Geir Pollestad (Sp) [21:11:02]: (leiar i komiteen): Eg vil takka saksordføraren for jobben og kan i all hovudsak slutta meg til dei vurderingane som er gjorde. Det er rett at ein ønskjer ei marknadsorientert næring, men det er viktig å minna om at næringa òg er berebjelken i samisk kultur, og at reindriftsnæringa er ei familienæring.

Eg meiner det er viktig å understreka at utfordringane er ulike frå Finnmark til dei sørsamiske områda, og at det er ulike utfordringar som ein står overfor.

Eg ser fram til den stortingsmeldinga som me skal få om berekraft. Eg har eit sterkt ønske om at den vil synleggjera dei moglegheitene som ligg i næringa. Eg vil òg peika på at beskrivinga i denne proposisjonen knytt til næringas eigen innsats for å få ned reintalet kan synest som noko meir positiv enn det den gjorde i den proposisjonen som la grunnlaget for endring av reindriftslova § 60, og at næringa har vist ein reell vilje til å ta tak i utfordringa med for høge reintal.

Så det er bra at ein har kome til einigheit, og det er ei samla senterpartigruppe som støttar tilrådinga.

Pål Farstad (V) [21:13:02]: I likhet med det flere har sagt, er også jeg glad for at staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund er enige om en ny reindriftsavtale for 2016/2017.

Jeg er også glad for at det er en samlet komité som står bak innstillingen som vi nå har til debatt. Noe annet ville det heller ikke vært noen god grunn til, all den tid man fortsetter linjen fra de siste tre års avtaler – en linje som det har vært bred enighet om.

Når det gjelder komiteens merknader, vil jeg trekke fram at vi må ha en fortsatt prioritering av å oppnå målene om en økologisk bærekraftig reindrift, og vi må ha stålfokus på dyrehelse og dyrevelferd. Det må være selve bærebjelken for en rasjonell, markedsorientert næring med bærekraft i et langsiktig perspektiv, slik Stortingets målsetting for reindriftspolitikken er.

Statsråd Jon Georg Dale [21:14:18]: Eg er glad for at Stortinget sluttar seg til reindriftsavtalen. Eg meiner at vi ser mange positive trekk i reindrifta, men vi har eit godt stykke igjen før vi har løyst alle utfordringane.

Eg vil rose det arbeidet delar av næringa har gjort for å ta ned reintalet. Det er heilt avgjerande for ei berekraftig reindrift over tid at dyretalet er i samsvar med beitegrunnlaget. Veldig mange aktørar har gjort den jobben dei siste åra, og det fortener reindrifta ære for. Samtidig er det slik at utfordringane ikkje er vekke, og vi sit framleis igjen med sidaer der vi har for høge reintal. Så arbeidet må halde fram. Difor er eg også glad for at Stortinget tidlegare har slutta seg til forslaget om endringar i reindriftsloven § 60.

For meg er det spesielt gledeleg at vi i denne reindriftsavtalen klarer å vidareføre det som er basisen for at vi skal kunne utvikle reindrifta vidare, nemleg at vi stimulerer til å ta ut slakt. Det gjev kjøt i marknaden, auka tilgang gjev auka etterspurnad, og det gjev grunnlag for at fleire produserer meir kjøt på eit lågare dyretal, fordi beitetrykket går ned, og fordi vi ikkje sender så mange dyr i vinterbeite at det går ut over kondisjonen til dyra. Det fremjar òg dyrevelferd at vi gjer desse grepa.

Det er heilt avgjerande at reindriftsavtalen varetek desse standpunkta, slik at vi kan få til ei positiv utvikling i reindrifta vidare. Det meiner eg denne avtalen gjer. Og som fleire har vore inne på, kjem eg tilbake igjen seinare til Stortinget med ei ny melding om reindrifta.

Eg er oppteken av at vi skal klare å leggje grunnlaget for framleis styrkt reindrift, men basert på økologisk balanse. Svaret på i kva grad vi har ei berekraftig reindriftsnæring over tid, handlar om i kva grad vi har eit dyretal som er i samsvar med beitegrunnlaget. Det legg denne avtalen opp til, og det vil komande landbruksmelding også leggje til grunn.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Monica Hauge Stiansen (FrP) [21:17:01]: Reindriftsnæringen har lenge vært en utfordrende næring med høyt konfliktnivå, ikke bare overfor andre jordbruks- og beitenæringer, men også innenfor selve reindriften. Sidaene og reinbeiteområdene har lenge operert med altfor høye reintall i forhold til det som er forsvarlig til beitegrunnlaget. Målsettingene for reindriftspolitikken i Norge har siden 1990-tallet vært en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig næring. Dessverre har en lenge fokusert på å prioritere kulturell bærekraft, noe som har vært katastrofalt i enkelte av reinbeiteområdene, og spesielt i Vest-Finnmark.

I 2012 ble det innrapportert at det i Finnmark var rundt 42 000 tamrein flere enn det som var fastsatt som bærekraftig. Med et reintall ute av kontroll og for lite beitegrunnlag har det gått på dyrehelsa og -velferden løs innen tamreindriften over lang, lang tid. Flere regjeringer, før Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, har også sett denne utfordringen, men de har ikke klart å vise handlekraft og fremme tiltak for å løse problemet – ikke før nå.

Fremskrittspartiet og regjeringen har hatt fokus på å endre innretningen på støtteordningene fra å få støtte til å ha dyr til å få mer støtte for å sende dyr til slakt. Dette har gitt konkrete, positive resultater. I 2015 ble det slaktet 14 000 flere rein enn i 2014, og slaktevekten per dyr øker. Tallene viser også en nedgang i antall tapt rein på grunn av rovdyr, noe som gir seg utslag i reduserte erstatninger.

Fremskrittspartiet og regjeringen legger opp til å få lagt fram en stortingsmelding om bærekraft i reindriften våren 2017. I tillegg legges det opp til endringer i reindriftsloven hvor hovedfokuset vil være at økologisk bærekraft skal prioriteres. Fremskrittspartiet er opptatt av langsiktige og forutsigbare rammevilkår for dem som har tamreindrift som hovedvirksomhet, slik at reindriftsnæringen faktisk kan bli en bærekraftig næring.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.