Stortinget - Møte onsdag den 8. februar 2017

Dato: 08.02.2017
President: Marit Nybakk

Innhald

Sak nr. 2 [11:29:25]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det blir en rekke endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten.

Presidenten finner grunn til å legge til at det at alle disse spørsmålene er utsatt, skyldes at statsrådene er bortreist. Et spørsmål til forsvarsministeren blir nå utsatt for annen gang på rad, og det er fristende å legge til at statsrådene skal prioritere Stortingets spørretime hver onsdag.

De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. – Det anses vedtatt.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten André N. Skjelstad til kommunal- og moderniseringsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 3, fra representanten Pål Farstad til næringsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 4, fra representanten Jan Bøhler til klima- og miljøministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 5, fra representanten Ketil Kjenseth til helse- og omsorgsministeren, er overført til næringsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet må imidlertid utsettes til neste spørretime, da næringsministeren er bortreist.

Spørsmål 6, fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Ivar Odnes.

Spørsmål 8, fra representanten Kåre Simensen til forsvarsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 10, fra representanten Rasmus Hansson til fiskeriministeren, er overført til klima- og miljøministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av klima- og miljøministeren, som er bortreist.

Spørsmål 12, fra representanten Kari Henriksen til justis- og beredskapsministeren, vil bli besvart av innvandrings- og integreringsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 1

Terje Breivik (V) []: «For Venstre er det et mål at flere skaper en arbeidsplass for seg selv og kanskje noen til. Det vil være bra for norsk innovasjonsevne og for et mangfoldig og spredt norsk næringsliv. En av hovedutfordringene i vurderingen av om man skal starte for seg selv eller ikke, er til dels stor forskjell når det gjelder skatt. En selvstendig næringsdrivende betaler rundt 30 000 kroner mer i skatt enn en «vanlig ansatt» med samme lønn, grunnet få fradrag.

Mener statsråden at en slik skjevhet er helt akseptabel?»

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er enig med representanten Breivik i at det er bra for norsk innovasjonsevne med et mangfoldig næringsliv hvor også selvstendig næringsdrivende spiller en viktig rolle. Norge skal være et godt land å starte og utvikle nye bedrifter i. For å finansiere fremtidens velferdssamfunn trenger vi flere jobber som bidrar til statskassen. Regjeringen la derfor frem en gründerplan i 2015 som vi har fulgt opp med konkrete tiltak i budsjettene. Vi har bedret tilgangen på kapital i tidlig fase gjennom å styrke presåkornfondordningen og etablerertilskuddsordningen. Vi har bedret tilgangen på kompetanse ved å øke bevilgningene til bedriftsrettet forskning. På skattesiden har vi bl.a. redusert formuesskatten på arbeidende kapital, styrket SkatteFUNN og doblet den skattefrie fordelen ved ansattes mottak av aksjer til underkurs i selskapet som den ansatte jobber i. Vi har redusert det samlede skatte- og avgiftsnivået, noe som også har kommet næringsdrivende til gode.

Det er ikke slik at selvstendig næringsdrivende betaler rundt 30 000 kr mer i skatt på samme inntekt sammenliknet med lønnstakere. Den samlede skattebelastningen for selvstendig næringsdrivende er normalt lavere enn for arbeidstakere. Dette har vi bl.a. redegjort for i skattemeldingen. Det skyldes særlig at trygdeavgiftene er høyere for arbeidstakere enn for næringsdrivende. De høyere trygdeavgiftene må ses i sammenheng med at arbeidstakere har noe større rettigheter i folketrygden. Mens næringsdrivende betaler en trygdeavgift på 11 pst., belastes arbeidstakere både med trygdeavgift på 8,2 pst. og indirekte med arbeidsgiveravgift på opp mot 14,1 pst.

Formelt sett er det bedriftene som betaler arbeidsgiveravgiften. En arbeidsgiver tar imidlertid hensyn til alle lønnskostnader, også arbeidsgiveravgiften, når han vurderer hvor mye han kan betale i kontantlønn til de ansatte. Man må også anta at næringsdrivende som ansetter seg selv i sitt eget aksjeselskap, også regner inn kostnaden ved arbeidsgiveravgift.

Det er derfor rimelig å legge til grunn at det er arbeidstakerne som i hovedsak belastes arbeidsgiveravgiften.

Det er for øvrig riktig at arbeidstakere får et minstefradrag som næringsdrivende ikke får. Minstefradraget ble i sin tid innført for å dekke arbeidstakernes kostnader knyttet til arbeidet. Næringsdrivende får på sin side fradrag for sine faktiske kostnader. Selv om minstefradraget over tid har økt betydelig, er det over 60 pst. av de næringsdrivende som får fradrag som overstiger minstefradraget.

Jeg kan derfor ikke se at det er grunnlag for påstanden om at selvstendig næringsdrivende betaler høyere skatt enn vanlige arbeidstakere.

Terje Breivik (V) []: Eg takkar for svaret, og for opplysinga om alle dei gode tiltaka som ikkje minst Venstre har vore pådrivar saman med regjeringa for å få på plass i denne perioden. Så tillèt eg meg å minna salen om at i førre periode stod både Høgre, Framstegspartiet, Venstre og til dels Kristeleg Folkeparti saman om ei rekkje konkrete forslag når det gjeld skattereglane for enkeltpersonføretak: minstefrådrag, skattefrådrag og pensjonssparing, investeringsfond for enkeltpersonføretak, endra tidspunkt for innbetaling av skatt, for å nemna nokre. Saman skapte me utvilsamt store forventningar om at det ville skje noko på dette området, gjeve nytt fleirtal hausten 2013.

Men trass i fleire initiativ frå Venstre si side i Stortinget er ingen av desse tiltaka gjennomførte enno. Og viss finansministeren meiner det same som stortingsrepresentant Siv Jensen stemte for i førre periode, kan dei sjølvstendig næringsdrivande forventa at regjeringa kjem med konkrete forslag i løpet av vårsesjonen?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er helt enig i at de fire samarbeidspartiene har gjort mye godt sammen i de årlige budsjettene som har bidratt til å styrke konkurransegrunnlaget for norsk næringsliv. Blant annet har de endringene vi har gjort både på skattesiden og på andre områder, kommet både selvstendig næringsdrivende og andre måter å organisere selskaper på, til gode. Det har jo vært hele formålet.

Så er jeg helt enig med representanten Breivik i at vi hele tiden skal jakte på hvordan vi kan forbedre rammebetingelsene for næringsdrivende i Norge. Det er viktig i en tid hvor vi trenger å legge til rette for flere arbeidsplasser. Men til spørsmålet som representanten Breivik har stilt: Påstanden om en større skattebyrde for selvstendig næringsdrivende er feil. Men la oss gjerne diskutere hvordan vi kan innrette ulike typer virkemidler for å styrke konkurranseevnen til ulike deler av norsk næringsliv. Det er jeg gjerne med på å diskutere.

Terje Breivik (V) []: Eg takkar igjen for svaret. Og for å ta ministeren på ordet så er det éin ting Stortinget har vedteke i denne perioden, det er samrøystes etter initiativ frå Venstre for no snart over to år sidan, der me ber regjeringa gjere ein gjennomgang av rammevilkåra for enkeltpersonføretak, som m.a. skattemessige vilkår, med sikte på at regjeringa skulle fremja konkrete forslag til forbetringar.

Vidare vedtok Stortinget at regjeringa skal utvikla eit regelverk som fører til likebehandling for enkeltpersonføretak når det gjeld sosiale rettar, skattar og avgifter. Problemet er at regjeringa så langt ikkje har fremja eit einaste forslag til betring av dei skattemessige vilkåra for enkeltpersonføretak. Dei har heller ikkje teke initiativ til å utvikla eit regelverk som fører til auka likebehandling.

Kva er forklaringa på at regjeringa enno ikkje har følgt dette opp?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er ikke helt enig i den påstanden. Vi har altså redusert skatter og avgifter med 21 mrd. kr, og det å påstå at det ikke har kommet selvstendig næringsdrivende til gode, tror jeg ikke er riktig. Alle i norsk næringsliv har nytt godt av de reduksjonene som regjeringen i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti har fått til – og å ha ambisjoner om å gjøre mer, det er jeg enig i.

Nå skal regjeringen legge frem revidert budsjett til våren, som blir den neste rundingsbøyen for å gjøre mulige endringer i budsjettet. Samtidig er vi i gang med å jobbe med statsbudsjettet for 2018, men det er også sånn at de store spørsmålene knyttet til ulike rettigheter for selvstendig næringsdrivende sorterer under flere statsråders portefølje. Jeg har det skatte- og avgiftsmessige ansvaret. Arbeidsministeren har ansvaret for en del av de sosiale rettighetene knyttet til dette, men vi har rapportert på dette, bl.a. i skattemeldingen, og vi har tatt på alvor de vedtak og formuleringer som Stortinget har kommet med.

Spørsmål 2

Fra representanten André N. Skjelstad til kommunal- og moderniseringsministeren:

«Statsråden mottok nylig en rapport fra Vista Analyse som viser at delingsøkonomien vil gå fra å utgjøre ca. 500 mill. kroner i 2015 til om lag 40 mrd. kroner i 2025. Delingsøkonomien kan også medføre at mange av tjenestene som i dag utføres av bl.a. kommunene, kan leveres med lavere kostnader og bedre kvalitet. Forutsetningen er at man legger til rette for økt gründerskap innen kommunale oppgaver som helse- og omsorgstjenester.

Vil statsråden være en pådriver eller brems for en slik utvikling?»

Spørsmål 3

Fra representanten Pål Farstad til næringsministeren:

«Bedrifter med færre enn fem ansatte belastes hvert år med mange milliarder kroner i kostnader til rapportering av offentlige skjemaer og oppfølging av regelverk. På de fleste områder må de forholde seg til de samme lover og regler og svare på de samme oppgavene som større bedrifter, men de bruker forholdsvis mer av sin tid på dette arbeidet enn store virksomheter på bekostning av verdiskaping og innovasjon.

Vil statsråden ta initiativ til et kraftig og målrettet forenklingsarbeid rettet mot de minste bedriftene?»

Spørsmål 4

Fra representanten Jan Bøhler til klima- og miljøministeren:

«Det er lagt opp til å stimulere til økt bruk av biodrivstoff i veitrafikken i årene framover. Begrunnelsen er reduserte klimagassutslipp. Men når det gjelder lokal helseskadelig luftforurensning, særlig NO2, kan biodrivstoff gi utslipp på linje med diesel. I Oslo og andre byer har NO2 vært en hovedgrunn til mange dager med røde varsler om helseskadelig luft i vinter, og Norge er tidligere dømt for dette i ESA.

Hvordan vurderer statsråden at økt bruk av biodrivstoff vil påvirke lokal forurensning av NO2 i byene framover?»

Spørsmål 5

Fra representanten Ketil Kjenseth til helse- og omsorgsministeren:

«Et område hvor det er stor forskjell på kvinner og menn i Norge, er gründerskap og oppstart av nye bedrifter. Ferske tall fra SSB viser at om lag to av tre nye enkeltpersonforetak og fire av fem nye aksjeselskap ble startet av menn i 2015. Det er flere grunner til dette, bl.a. dårlige sosiale ordninger. En annen grunn er at det er vanskelig å etablere private bedrifter i typiske kvinneyrker som helse og omsorg.

Vil statsråden ta initiativ til å legge til rette for økt gründerskap innen helse- og omsorgssektoren?»

Presidenten: Spørsmålene 2, 3 og 4 er utsatt til neste spørretime, da statsrådene er bortreist.

Spørsmål 5 er overført til næringsministeren som rette vedkommende, men er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 6

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Ivar Odnes.

Ivar Odnes (Sp) []: «Sykehuset Sørlandet utreder nå fremtiden til Flekkefjord sykehus. Prosessen er kritisert ved at sykehusledelsen bruker Flekkefjord sykehus' avviksmeldinger og gode meldekultur som argument for at kvaliteten i fremtiden ikke kan opprettholdes. Riksrevisjonen har nylig kritisert sykehus-Norge for ikke å praktisere god meldekultur og ikke lære av feil.

Mener statsråden at Sykehuset Sørlandets kobling av avvikssystemet opp mot fremtidig kvalitet, er akseptabel og støtter opp om god meldekultur?»

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen vil styrke åpenheten om uønskede hendelser. Det er bred politisk enighet om at åpenhet om uønskede hendelser er en nødvendig forutsetning for å bedre pasientsikkerheten.

Alle helseforetakene har på plass elektroniske avvikssystem, overordnede retningslinjer for å melde og kvalitetsutvalg. Det viser Riksrevisjonens undersøkelse av helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser.

Undersøkelsen viser at antall hendelser som meldes i helseforetakene, varierer. Det er også variasjon i meldekultur mellom enheter og mellom stillingsgrupper i samme avdeling. Det gis innblikk i hvordan leders holdning til det å melde påvirker meldekultur og oppfølging av hendelser. Riksrevisjonen påpeker at helseforetakene har forbedringsområder når det gjelder å bruke meldte hendelser i det lovpålagte systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

To hensyn må balanseres når det gjelder leders ansvar for oppfølging av uønskede hendelser. På den ene siden skal ledere på alle nivåer legge til rette for en åpenhetskultur der ansatte melder fra om uønskede hendelser uten å måtte være bekymret for at dette skal få negative konsekvenser for den som melder, arbeidskollegaer eller avdeling. På den andre siden: Dersom det meldes om gjentatte alvorlige hendelser som truer pasientsikkerheten, har leder ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å sikre forsvarlig pasientbehandling. Av og til kan den type tiltak oppleves som negativt av de ansatte.

Jeg forutsetter at ledelsen ved Sørlandet sykehus, i samarbeid med de ansatte, legger til rette for en god meldekultur der uønskede hendelser meldes og følges opp på en måte som bidrar til å forebygge liknende hendelser i framtiden. Alvorlige hendelser som utfordrer forsvarligheten, skal varsles til tilsynsmyndigheten og følges opp.

Sørlandet sykehus er nå i gang med å lage en utviklingsplan, som en oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan. Eventuelle endringer i akuttfunksjoner i helseforetaket skal være avklart innen 1. april. Kompetanse, kvalitet og pasientsikkerhet vil være viktige hensyn å ta i dette arbeidet. De regionale helseforetakene har utarbeidet en veileder for arbeidet med utviklingsplaner som gir føringer om åpenhet og dialog med kommuner og andre aktører. Jeg legger til grunn at arbeidet med utviklingsplanen for Sørlandet sykehus skal være i tråd med denne veilederen.

Ivar Odnes (Sp) []: Prosessen som har vore på Sørlandet sjukehus, har vore sterkt kritisert. Og fagfolk er slitne, folk har liten tillit til prosessen. Mange opplever med rette prosessen med utviklingsplanane som ein skinnprosess. Å leggja særleg vekt på hendinga i Flekkefjord, som kunne skjedd ved alle sjukehus, og som det er eit politisk mål å ha openheit om for å læra av feil og slik betra kvaliteten, vert opplevd som ein provokasjon. Og dette vert brukt som argument for å leggja ned tilbod. Meiner statsråden at prosessen ved Sørlandet sjukehus er god, og at det i framtida er akseptabelt å argumentera – også i skjul av lysark – for at avviksmeldingane betyr dårleg kvalitet?

Statsråd Bent Høie []: Avviksmeldinger betyr ikke dårlig kvalitet i seg selv, men det å bruke avviksmeldingene i en vurdering av kvaliteten i tjenesten og å bruke det som en del av en helhetlig vurdering, er jo en del av formålet med avviksmeldinger. Og hvis avviksmeldingene i omfang eller i innhold utgjør et varsel om at en driver med for høy risiko, så er jo ikke det bare noe som en kan bruke, men som en skal bruke. Fra 1. januar er det innført en ny forskrift om ledelse i hele helsetjenesten som omfatter både spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste, der også ledere på alle nivåer blir pålagt å bruke tilgjengelig informasjon om kvaliteten i den virksomheten som en har ansvar for, i det kontinuerlige forbedringsarbeidet av tjenesten. Men en er nødt til å bruke det på en skikkelig måte, der en ikke undergraver meldekulturen.

Ivar Odnes (Sp) []: Det er jo kanskje noko som kjenneteiknar prosessen rundt sjukehusreforma i heile landet, at det er krevjande for dei som jobbar i systemet, og at ein opplever at mange fagfolk og helsearbeidarar er frustrerte og utkøyrde.

I modellen som vert diskutert ved Flekkefjord sjukehus, skal kirurgen fjernast, ein turnuskandidat står att i vakta, mens bakvakta er i Kristiansand. Då statsråden la ned Rjukan og Kragerø sjukehus, var eit av argumenta nettopp at turnuskandidatane var engstelege på vakt. Men til forskjell frå forslaget frå Sørlandet sjukehus vart turnuskandidatane på Rjukan raskt følgde opp av ein erfaren overlege i bakvakt som kunne vera på plass innan få minutt.

Ei bakvakt 45 minutt unna er jo ei heilt anna sak. Kan statsråden verkeleg godkjenna ein modell der turnuskandidatar skal stå engstelege med det stadlege ansvaret for poliklinikk og akuttmottak, og er ikkje dette eit argument for å behalda den kirurgiske beredskapen i Flekkefjord?

Statsråd Bent Høie []: Det er nettopp av hensyn til å komme vekk fra den situasjonen vi har vært i i tiår i Norge, nemlig at ansatte ved de mindre sykehusene har følt usikkerhet rundt om det sykehuset de jobber på, skal eksistere i framtiden, at vi har fått utarbeidet og vedtatt en nasjonal helse- og sykehusplan som slår fast at vi har behov for de mindre sykehusene også for framtiden. Så ansatte på Flekkefjord, Volda, Stord og andre mindre sykehus skal slippe det de opplevde da Senterpartiet satt med ansvaret for sykehusene i Norge, nemlig en kontinuerlig usikkerhet om sykehusene i det hele tatt skulle eksistere for framtiden.

Den usikkerheten er nå ryddet av veien, og så pågår det gode prosesser knyttet til hva som skal være fordelingen av ansvarsområdet innenfor akuttområdet for framtiden. Og jeg vil selvfølgelig ta stilling til både måten prosessen er gjennomført på, og anbefalingene, når saken kommer på mitt bord, men det vil jeg gjøre etter at f.eks. Helse Sør-Øst har behandlet denne konkrete saken.

Spørsmål 7

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Ved Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), ble det gjort følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus.» Det er kommet melding om at vedtaket om stedlig ledelse ikke blir fulgt opp i Helse Møre og Romsdal.

Kan statsråden påse at Stortingets vedtak om stedlig ledelse blir innført ved sykehusene i Helse Møre og Romsdal?»

Statsråd Bent Høie []: Med Nasjonal helse- og sykehusplan la regjeringen til rette for en mer demokratisk forankret, nasjonal politikk for framtidens sykehus. Målet var å gi Stortinget best mulig innsikt i status og utfordringer for spesialisthelsetjenesten. Stortinget vedtok bl.a. å be regjeringen, gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter, å sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved sykehusene.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak stilte jeg i foretaksmøtet 4. mai 2016 krav om at de skal legge planen og innstillingen til grunn for sitt arbeid med lokale planer og drift av spesialisthelsetjenesten. Videre viste jeg til at kravet om stedlig ledelse ikke er til hinder for bruk av tverrgående klinikker. En hensiktsmessig oppgavedeling og krav til helhetlige pasientforløp forutsetter tett samarbeid og etablering av faglige og organisatoriske nettverk mellom sykehus. I en tverrgående klinikkstruktur må klinikklederen påse at det finnes ledere ved de ulike geografiske lokasjonene som er gitt fullmakter til å utøve stedlig ledelse. Uavhengig av organisering skal det sikres god kommunikasjon og nærhet til nærmeste leder.

Helse Midt-Norge RHF har informert departementet om at Helse Møre og Romsdal høsten 2015 gjennomførte en evaluering av egen organisasjon og ledelse av foretaket. Evalueringen konkluderte med at helseforetaket hadde utfordringer og endringsbehov knyttet til både organisasjonsstruktur og ledelse. Helse Møre og Romsdal har organisert omstillingsarbeidet som et organisasjonsutviklingsprosjekt.

I 2016 ble det gjennomført en prosess hvor medarbeiderne i helseforetaket deltok i arbeidet med å finne fram til hvordan stedlig ledelse best kan løses innenfor en gjennomgående organisasjonsmodell. Etter en høringsrunde høsten 2016 besluttet helseforetaket å innføre en tverrgående organisasjonsstruktur på nivå 2, etablere ny ledergruppe og sikre stedlig ledelse innenfor en tverrgående organisasjonsmodell.

Helse Møre og Romsdal skal i gang med et tre måneders pilotprosjekt om stedlig ledelse ved Volda sjukehus nå i februar. Pilotprosjektet skal evalueres når det er ferdig, og i løpet av 2017 skal det utvikles en løsning som skal innføres ved alle sykehusene i Møre og Romsdal ved årsskiftet 2017/2018. Jeg har tiltro til at både Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal følger opp Stortingets intensjoner i denne saken.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Her er det mange begreper. Det er begreper om at det ikke er til hinder for tverrgående klinikkstruktur, og at en har fullmakt til å utøve stedlig ledelse. Faktum er følgende: Stedlig ledelse ved sykehus er ikke en koordinator uten fullmakt. Jeg ber statsråden svare på det. Stedlig ledelse er ikke at en bare har en koordinator uten fullmakt. Stedlig ledelse er en person med ansvar for å følge opp styrets vedtak, økonomiansvar, personalansvar og faglig ansvar.

Ved stortingsbehandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan viste Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre til Ringerike sykehus, og statsråden har ved mange tilfeller vist til Ringerike sykehus, hvor det er stedlig ledelse. For oss i Senterpartiet er Ringerike sykehus et forbilde.

Hvorfor kan en ikke bruke erfaringene fra Ringerike i Møre og Romsdal når det gjelder å gi stedlig ledelse et innhold, sånn at en stedlig leder får ansvar?

Statsråd Bent Høie []: Punkt nr. 1: Det var ikke Senterpartiets modell for stedlig ledelse Stortinget vedtok. Den ble nedstemt. Det oppdraget som gis til foretakene, bygger på det som flertallet i Stortinget mente.

Det er helt riktig at jeg i flere sammenhenger har vist til Ringerike sykehus som en god modell, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre. Men det betyr ikke at den modellen bare kan kopieres og brukes alle andre steder. I Stortingets behandling av helse- og sykehusplanen var Stortinget opptatt av at organiseringen av stedlig ledelse måtte ta hensyn til at sykehusene i Norge har ulik kompleksitet og størrelse, at det er behov for stedlig ledelse ved sykehusene bl.a. for å sikre god kommunikasjon og nærhet til leder, og at kravet om stedlig ledelse ikke er til hinder for bruk av tverrgående klinikker. Det betyr at i det rundskrivet vi har gitt på dette området, som er fra 2013, står det «i utgangspunktet», osv.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er helt korrekt at det ikke var Senterpartiets modell som ble vedtatt. Det som er vedtatt, er at det skal være en hovedregel ved norske sykehus om stedlig ledelse, som partiet Høyre gikk inn for. Senterpartiet ønsket å ha stedlig ledelse hele veien. Men det står ingenting om tverrgående klinikkledelse i drøftingen av dette dokumentet.

Det interessante er at en nå forsøker å etablere en såkalt stedlig ledelse uten fullmakt i Møre og Romsdal. Det er jo ikke stedlig ledelse. Vi trenger ikke folk til å ta imot blomster – vi trenger folk med ansvar når det gjelder økonomi, personale og den faglige utviklingen.

Det er mange som forstår hva som skjer – at det som skjer, er en skinnmanøver, hvor det reelle målet egentlig er å legge til rette for en stor endring, hvor akuttkirurgien skal tas vekk. Hvorfor kan en ikke være ærlig og si at det er det en ønsker, istedenfor å prøve å manipulere dette og teste hvor langt Stortingets vilje kan trekkes?

Statsråd Bent Høie []: Fordi den framstillingen ikke er korrekt, og derfor er det heller ingen grunn til å si det som representanten Lundteigen her sier. Jeg mener – og det er helt i tråd med de føringene som er gitt av Stortinget – at det kan være ulike modeller som passer ulike steder. Det er en veldig viktig prosess å sikre at de modellene som etableres, er godt forankret i egen organisasjon, og at de prøves ut, slik som en har valgt å gjøre i Helse Møre og Romsdal. Nettopp ved å få en pilot i Volda vil en høste erfaringer, og så kan en bruke de erfaringene for å finne det som skal være den gode modellen som passer i Møre og Romsdal. En henter selvfølgelig også erfaringer fra andre helseforetak i det arbeidet.

Det er den måten dette oppdraget følges opp på, og jeg er sikker på at helseregionene følger opp det oppdraget de fikk av meg den 4. mai i fjor.

Spørsmål 8

Fra representanten Kåre Simensen til forsvarsministeren:

«I kriteriene for blant annet å få Krigsmedaljen er det et krav om innsats langt utover det man kan forvente. Det er stilt strenge krav til dokumentasjon for å få Krigsmedaljen. På Altagård har vi et minnesmerke med navn på de soldater som ga sitt liv for å forsvare Norges frihet. Tilsvarende minnesmerker finner vi over det ganske land.

Hvorfor er ikke det å gi sitt liv i kampen for landets frihet en god nok dokumentasjon på en innsats som burde vurderes som langt over det en kan forvente?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 9

Iselin Nybø (V) []: «Internasjonale undersøkelser viser at Norge er i bakleksa når det gjelder innovasjon og nyetableringer. Det finnes imidlertid unntak: På kort tid har den norske læringsteknologiske næringen rukket å omfatte over 60 selskaper med godt over 140 millioner brukere globalt. Utfordringen for videre vekst er å sørge for at ny læringsteknologi benyttes ved alle norske skoler, bl.a. for å gi tilpasset opplæring til alle elever.

Hvordan vil statsråden stimulere til en slik utvikling, som både vil være bra for norske elever og norsk næringsliv?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Utdanningspolitikk og næringspolitikk henger noen ganger tett sammen, særlig når det gjelder læremidler og bruk av teknologi i skolen. Faktisk driver Utdanningsdirektoratet med næringspolitikk hver dag i sitt arbeid med tilskuddsordningen for læremidler. Mange av de digitale læremidlene vi har i Norge, har blitt utviklet med støtte fra denne tilskuddsordningen. Også Innovasjon Norge er en viktig samarbeidspartner for mange.

Norsk EdTech-næring, eller den læringsteknologiske næringen, er i en spennende utvikling. Det utvikles stadig nye typer digitale produkter og ressurser. Adaptive læremidler og læringsanalyse er trolig områder hvor det vil skje mye de neste årene. Denne typen læremidler har særlig potensial når det gjelder bedre tilpasset opplæring. Men jeg mener det også må være en balanse mellom satsing på infrastruktur, lærerkompetanse og tilgang til digitale læremidler.

Både læremiddelvalg og ressursfordeling i skolene er et kommunalt ansvar. Jeg mener at det også skal være slik i fremtiden. Det er sentralt at skolene og lærerne har frihet til å ta gode pedagogiske valg. Det må tross alt være elevenes læring som er det førende premisset for de valgene kommunene og lærerne tar. Lærernes kompetanse i hvordan IKT kan utnyttes til å gi bedre tilpasset opplæring og bedre elevenes læringsutbytte, er en sentral forutsetning for at ny teknologi kan tas i bruk. Vi kommer derfor til å prioritere lærernes kompetanse allerede i 2017.

Både teknologien og kravene til elevers og læreres digitale ferdigheter endrer seg raskt. Jeg ønsker å være ambisiøs på vegne av både departementet og sektoren når det gjelder bruk av teknologi til bedre læring og mer tilpasset opplæring. Jeg har tidligere varslet at jeg vil legge frem en strategi for IKT i grunnopplæringen. Uten å forskuttere konklusjonene fra arbeidet med IKT-strategien er tiltak innenfor både infrastruktur, kompetanse og tilskudd til læremidler noe vi vurderer i denne prosessen.

Iselin Nybø (V) []: Jeg takker for svaret. Jeg er glad for at statsråden ser mulighetene som er der, og er såpass offensiv som han er.

Den nye loven – og forskrifter – om offentlige anskaffelser trådte i kraft 1. januar 2017. Den nye lovteksten åpner for større bruk av innovative offentlige anskaffelser. Men uten en oppdatert veileder som reflekterer det nye lovverket, vil det være vanskelig også for læringsteknologibedriftene å forholde seg til det nye og fortsatt – må vi si – kompliserte lovverket. Hva vil statsråden gjøre for at læringsteknologibedrifter som ønsker å ta del i offentlige anskaffelsesprosesser på utdanningsfeltet, ikke står uten tilstrekkelig veiledning for å kunne klare det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er jeg veldig glad for at man nå har tydeliggjort – endret – lov om offentlige anskaffelser og praksisen der, slik at man i større grad kan legge til rette for innovasjon. For noe av problemet med anskaffelsesregimet er at hvis man bestiller så spesifikt at man ikke får innovative løsninger, altså at man sperrer for nye ideer, kan det nettopp være til hinder for at de offentlige innkjøpene kan bidra til økt innovasjon.

Dette er jo et område som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet. Men når vi skal utvikle en digital strategi, er det naturlig for oss å ha kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet, nettopp fordi – som jeg sa innledningsvis – det her er en del spørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom utdanningspolitikk og næringspolitikk.

Jeg vet – for å være helt ærlig – ikke om man har tenkt å utarbeide en veileder til dette, men det er sikkert en viktig og god idé å gjøre det.

Iselin Nybø (V) []: Jeg takker nok en gang for svaret.

Jeg vet hvor komplisert det kan være med lov om offentlige anskaffelser, ikke minst fra mitt tidligere liv, som advokat. Et av de største hindrene for utbredelse av læringsteknologi i Norge er mangel på kompetanse i offentlige anskaffelsesprosesser til å jobbe med små og mellomstore private bedrifter. Regelverket virker ofte unødvendig komplisert og omstendelig for slike bedrifter, samtidig som de møter liten forståelse for den utfordringen dette gir et lite foretak.

Hvordan vil statsråden øke kompetansenivået hos privat næringsliv i norske offentlige anskaffelsesprosesser, slik at manglende kompetanse iallfall ikke er det som står i veien for å utbedre, bl.a. ved å bruke læringsteknologi i norsk skole?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg oppfatter vel at deler av dette spørsmålet går på det offentliges innkjøpskompetanse, og det er i stor grad noe som ikke ligger under mitt departement.

Men hvis man sirkler det inn til EdTech-næringen og læringsverktøy, har vi i stortingsmeldingen om fagfornyelsen, som ble behandlet nå, også skrevet en del om elektroniske læremidler og læremidler generelt. Jeg ønsker meg ikke tilbake til den gamle, statlige læremiddelgodkjenningsordningen, men vi har sagt at vi ønsker å utvikle noe av det man har i Danmark, nemlig et bedre veiledningsverktøy for skolene, slik at man når man skal ta valget lokalt på den enkelte skole eller i kommunen om f.eks. innkjøp av digitale verktøy og læremidler, har man litt bedre «koll på» hvordan landskapet er, og noen hjelpemidler for å bidra til at man ikke bare automatisk velger det trauste og gamle.

Spørsmål 10

Presidenten: Dette spørsmålet, fra Rasmus Hansson til fiskeriministeren, er overført til klima- og miljøministeren som rette vedkommende. Spørsmålet besvares imidlertid av helse- og omsorgsministeren på vegne av klima- og miljøministeren, som er bortreist.

Rasmus Hansson (MDG) []: Spørsmålet lyder:

«I januar ble et eksemplar av den sjeldne gåsenebbhvalen funnet med 30 plastposer i magen i Hordaland. Dette illustrerer hvordan marin forsøpling er en global trussel mot livet i havet og dermed også en fundamental trussel mot norsk sjømatnæring. I dag er fiskeri- og oppdrettsnæringen en kilde til marin forsøpling. Samtidig har næringen utstyret og infrastrukturen som trengs for å bli en del av løsningen.

Hva vil statsråden gjøre for å beskytte livet i havet og fremtiden til norsk sjømatnæring?»

Statsråd Bent Høie []: Selv om alle effektene av marin forsøpling fortsatt ikke er kjent, er det bred enighet om at dette er et alvorlig miljøproblem. Mikro- og nanoplast brytes ned svært langsomt. Marin forsøpling og mikroplast er i første rekke et internasjonalt problem som krever globale løsninger. Ifølge FNs nye bærekraftsmål for hav skal marin forsøpling reduseres vesentlig innen 2025.

Avfall blir transportert med havstrømmene fra andre land og kontinenter. Mer enn halvparten av plastavfallet i havet antas å komme fra et fåtall land i det sørøstlige Asia, bl.a. Indonesia og Kina. Internasjonalt arbeid er derfor avgjørende for å lykkes med å redusere marin forsøpling. Videre arbeid i bl.a. FN-systemet, EU og Nordisk råd blir viktig.

Her har Norge tatt på seg en pådriverrolle. Dette har vært helt naturlig for oss som en ressurssterk og ikke minst sentral havnasjon som er helt avhengig av et godt havmiljø.

Vi vet at det er mange kilder til marin forsøpling, hvorav plast utgjør den største andelen. Sjømatnæringen er avhengig av et rent og rikt hav for å kunne høste og produsere mat. I noen tilfeller bidrar også fiskeri- og oppdrettsnæringen til forsøpling, f.eks. fra gamle blåskjellanlegg som ikke har blitt fjernet, samt uønsket tap av fiskeredskap.

Internasjonalt tas det ulike initiativ for å bekjempe marin forsøpling og mikroplast. Norge har fått gjennomslag i FNs miljøforsamling for at eksisterende internasjonalt regelverk gjennomgås for å se om det er tilstrekkelig.

EU har vedtatt et regelverk for å redusere bruken av plastposer, og dette skal vi gjennomføre i Norge. Klima- og miljødepartementet vil ha en dialog med bransjeaktørene, avfallsbransjen og dagligvarebransjen om hvordan vi skal nå målet om redusert plastposebruk.

Under norsk formannskap i Nordisk ministerråd i 2017 har Norge satt marin forsøpling og mikroplast i havet på topp på agendaen. Vi samarbeider faglig om prosjekter bl.a. for å redusere tap av fiskeredskap, redusere mikroplasttilførsler til havet samt kartlegge mikroplast i dyr i havet i nordiske land.

Selv om bidraget til marin forsøpling fra Norge er lavt i global sammenheng, er det behov for å styrke tiltakene mot marin forsøpling også i Norge. Derfor har Miljødirektoratet nå foreslått nye tiltak de mener vil være effektive for å redusere marin forsøpling og tilførsler av mikroplast. Som en oppfølging av dette skal direktoratet bl.a. utarbeide forslag til en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen. Miljødirektoratet gis også i oppdrag å ta initiativ til et samarbeid med kommunene og veimyndighetene for å redusere andelen mikroplastartikler som tilføres miljøet som følge av dekkslitasje.

Fiskeri- og oppdrettsnæringen jobber kontinuerlig for å redusere sitt bidrag til marin forsøpling. Fiskere har engasjert seg frivillig i miljømyndighetenes pilotprosjekt, Fishing for Litter.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til helseministeren for et godt svar, hvor han bl.a. beskriver kjerneproblemet, nemlig det raskt økende mikroplastproblemet som også i løpet av kort tid kommer til å bli et helseproblem. Vi stilte spørsmålet til fiskeriministeren fordi mikroplastutviklingen kan komme til å bli en fundamental trussel mot norsk sjømatnæring, og vi konstaterer med forundring at fiskeriministeren ikke svarer på spørsmålet og til og med overfører det til miljøvernministeren, som om det ikke angår ham.

Regjeringen har varslet at de skal ta opp mikroplastproblemet, etter pålegg fra Stortinget, i en melding om sirkulær økonomi. Men den meldingen er ikke varslet lagt fram før i juni, hvilket sannsynligvis betyr at den ikke kommer til å bli behandlet av dette stortinget. Er helseministeren fornøyd med at dette er regjeringens framdrift i et så viktig spørsmål – som også angår hans eget område – som plast- og mikroplastforurensning?

Statsråd Bent Høie []: Jeg opplever at jeg, men ikke minst klima- og miljøministeren, som har det overordnede ansvaret for dette temaet, og også fiskeriministeren, er engasjert i dette temaet. Vi har også på tvers jobbet sammen og engasjert oss i dette spørsmålet. Fiskeriministeren har bl.a. valgt å prioritere dette og bevilge midler til å utvide prosjektet Fishing for Litter i 2017, som gjør at fiskere og andre på permanent basis kan levere avfall de har plukket på havet, gratis – det vil nå bli utredet. Fiskeridirektoratet gjennomfører også årlige tokt med opprydding av tapte fiskeredskaper. Klima- og miljødepartementet mottok en rapport fra Miljødirektoratet i desember når det gjelder spørsmålet om mikroplast, som en i departementet skal ta raskt stilling til. I rapporten foreslås en rekke tiltak mot ulike kilder til mikroplast.

Rasmus Hansson (MDG) []: Da konstaterer jeg at helseministeren ikke svarer på spørsmålet om hvorfor regjeringen fremmer tiltakene for mikroplastbekjempelse så sent. Men helseministeren påpekte i sitt første innlegg veldig riktig at plastproblemet er et globalt problem som bare kan løses globalt, og det er – kan jeg føye til – et problem som kommer til å vokse oss over hodet hvis vi ikke gjør veldig mye med det veldig fort. Framdriften i internasjonale forhandlinger er veldig langsom. Miljøpartiet De Grønnes forslag om at Norge skal ta initiativ til en internasjonal konvensjon som regulerer bruk og produksjon av plast, ble nedstemt i Stortinget, også av regjeringspartiene. Spørsmålet er da: Hva mener helseministeren er en god nok framdrift fra norsk side for å få tatt tak i det plastproblemet som ikke bare truer havene generelt, men i høy grad også norske interesser, inklusiv norsk næringsinteresse?

Statsråd Bent Høie []: Som jeg sa i mitt opprinnelige svar, opplever jeg at dette er en sak der Norge har en internasjonal pådriverrolle og har fått internasjonalt gjennomslag for viktig arbeid. Norge vil fortsatt være en pådriver i dette arbeidet for å holde høyt tempo, nettopp fordi Norge er en havnasjon, og vi er helt avhengige av å ta vare på miljøet i havet vårt av hensyn til miljøet, men også av hensyn til at havet er en av våre viktigste ressurser for å skape og ta vare på trygge arbeidsplasser i Norge. Det betyr at i Klima- og miljødepartementet, men også i de andre departementene som har ansvar på dette området, er dette temaet høyt på agendaen. Vi jobber med det internasjonale arbeidet, men også med oppfølging av de ulike tiltakene i Norge.

Så er det sånn at selv om en stortingsmelding blir lagt fram i juni, er det et storting også til høsten, så meldingen blir nok behandlet.

Spørsmål 11

Sveinung Rotevatn (V) []: «Over flere tiår har ulike regjeringer hatt mer eller mindre forpliktende formuleringer om å styrke næringsdrivendes sosiale rettigheter. Lite har imidlertid blitt gjort. Selvstendig næringsdrivende betaler en høyere trygdeavgift enn de av oss som er i et ansettelsesforhold. Allikevel har de langt dårligere vilkår når det gjelder sykelønn, yrkesskade og yrkessykdom, arbeidsledighet, lønnsgaranti og pensjon.

Vil statsråden ta initiativ til å sikre bedre ordninger for selvstendig næringsdrivende?»

Statsråd Anniken Hauglie []: Selvstendig næringsdrivende har i hovedsak de samme rettighetene til de store ordningene i folketrygden som alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og foreldrepenger.

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift bidrar til delvis å finansiere folketrygden. Selvstendig næringsdrivende betaler kun trygdeavgift. Bidraget fra selvstendig næringsdrivende er dermed lavere enn for den samlede innbetalingen fra arbeidsgiver og arbeidstaker. Både Proba Samfunnsanalyse og Delingsøkonomiutvalgets rapporter konkluderer med at selvstendig næringsdrivendes fordeler med lavere beskatning av sin næringsinntekt mer enn oppveier for dårlig inntektskompensasjon ved sykdom og manglende rettigheter ved bortfall av inntektsgivende arbeid.

Gjennom budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre høsten 2014 fikk selvstendig næringsdrivende i løpet av 2015 også samme rett til pleiepenger og omsorgspenger fra folketrygden. I fjor bedret de muligheten til å kombinere etablering av virksomhet med mottak av dagpenger. Det ligger nå en sak, Prop. 37 L, til behandling i Stortinget, som også vil gi de selvstendig næringsdrivende som også er frilansere, bedre kompensasjon ved sykdom. (Presidenten klubber)

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er fleire sider ved skattesystemet som gjer at sjølvstendig næringsdrivande ikkje kjem spesielt godt ut, bl.a. at dei ikkje har moglegheit til minstefrådrag, slik arbeidstakarar har. Men vi er glade for at vi saman med regjeringa har vorte einige om å styrkje retten til pleiepengar og likestille dei der. Det er ein viktig ting dei har gjort i denne perioden.

Noko vi derimot ikkje har gjort, er å sikre sjølvstendig næringsdrivande betre rettar til privat pensjonssparing. I dag er det slik at vanlege arbeidstakarar, som vel tener opp til 650 000 kr i året, kan spare opptil 7 pst. av inntekta skattefritt til privat pensjonssparing. For sjølvstendig næringsdrivande er avgrensinga 4 pst. Det er ein forskjell som det er veldig vanskeleg å forstå grunngjevinga for – ikkje minst med tanke på at sjølvstendig næringsdrivande normalt ikkje har noko anna å lene seg på enn folketrygda når det kjem til pensjon. Vil regjeringa ta initiativ til å sikre sjølvstendig næringsdrivande betre rett til privat pensjonssparing?

Presidenten: Nå ser presidenten at statsråden fikk for få minutter til å svare på første spørsmål, så hvis statsråden ønsker å benytte mer tid i sitt andre svar, er det full anledning til det.

Statsråd Anniken Hauglie []: Tusen takk for det. Jeg synes tiden løp veldig fort, så det var godt å få det avklart.

Det er riktig, som representanten Rotevatn sier, at selvstendig næringsdrivende ikke er omfattet av den obligatoriske tjenestepensjonsordningen, slik arbeidstakere er. Selvstendig næringsdrivende har imidlertid adgang til å opprette en tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, men da med andre betingelser enn det som gjelder for arbeidstakere, som også representanten var innom.

Banklovkommisjonens forslag om likestilling mellom selvstendig næringsdrivende og lønnstakere på dette området er nå til vurdering i Finansdepartementet – det ligger altså under et annet departement enn mitt – hvor ordningen vurderes opp mot øvrige deler av skatte- og pensjonssystemet. Det vil i så fall være finansministeren som må komme tilbake til en statusoppdatering på det. Men som jeg nevnte i mitt hovedsvar, er det i dag store ordninger selvstendig næringsdrivende er omfattet av. Det er gjort bedringer i de sosiale rettighetene i denne perioden, som en følge av budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti og Venstre, men også etter initiativ fra regjeringen. Det er viktig med forbedring, eller at vi i hvert fall reduserer barrierene for å etablere virksomhet for folk. Vi ønsker at flere skal etablere egen virksomhet. Hvorvidt vi skal gjøre noe med pensjonsordningen, som representanten var inne på, må nesten finansministeren svare på i forbindelse med oppfølgingen av det utvalgsarbeidet som nå ligger i Finansdepartementet.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er vel og bra at sjølvstendig næringsdrivande har rett til arbeidsavklaringspengar og uføretrygd, men det hjelper ikkje når det gjeld spørsmålet om pensjon. Det er riktig at Banklovkommisjonen har tilrådd ei likestilling, men han er, så vidt eg hugsar, ganske mange år gamal no, og framleis har lite skjedd. Eg konstaterer at statsråden heller ikkje no vil grunngje kvifor ein skal ha forskjellsbehandling. Det har eg heller ikkje sett at denne regjeringa eller tidlegare regjeringar har grunngjeve på ein tilfredsstillande måte.

Eg vil likevel til sist bevege meg vidare til eit nytt tema her, og det gjeld sjukelønsordning. Vi ser i dag ein stor kjønnsforskjell når det gjeld kven som etablerer seg som sjølvstendig næringsdrivande. Det er langt fleire menn enn kvinner som er sjølvstendig næringsdrivande, og som etablerer aksjeselskap. Det som blir framheva av mange, er at sjukelønsrettane er svake, særleg at ein må vente i to veker før ein i det heile får noka form for sjukepengar. Ein har høve til å kjøpe seg betre rettar innanfor Nav, ei sjukeforsikring, men den er veldig dyr, og berre 10 pst. nyttar seg av det. Vil statsråden vurdere å seinke kostnaden for å teikne ei slik tilleggsforsikring?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er riktig at selvstendig næringsdrivende har færre rettigheter. Det henger sammen med at man ikke er arbeidstaker. Når man er selvstendig næringsdrivende, betaler man ikke arbeidsgiverandelen, ergo har man også færre rettigheter enn om man hadde vært arbeidstaker, fordi innbetalingen der er større. Som representanten også er inne på, kan man tegne en forsikring som vil bedre det noe. Som jeg også var inne på i mitt første svar, sier både Probas analyse og Delingsøkonomiutvalgets rapport, som kom denne uken, at summen av skattefordelene er større enn ulempene ved de sosiale rettighetene. Men det er klart at i en tid da vi ønsker at flere skal etablere egen virksomhet, og vi ønsker at flere kvinner skal etablere egen virksomhet, vil også de sosiale rettighetene være noe man bør se på. Men full likestilling vil nok kanskje ikke være mulig, all den tid man betaler mindre inn.

Så er det samtidig viktig å minne om at det er flere måter å organisere virksomheten sin på, som også vil påvirke tilgangen på rettigheter, dersom det i seg selv er viktig for den som ønsker å etablere seg. Dersom man organiserer seg som et enmannsaksjeselskap, kan man ta ut lønn. Da vil man også få tilgang på fulle rettigheter som lønnsmottaker. At flere velger ikke å organisere seg på den måten, kan ha sammenheng med den skatte- og avgiftsbyrden man da får – det kan være ulike vurderinger som ligger til grunn. Men jeg er for så vidt enig i, som jeg har sagt, at det er viktig at man reduserer barrierer. Full likestilling vil det kanskje ikke bli, all den tid man betaler ulikt inn, men vi er selvfølgelig åpne for å se på ytterligere forbedringer. Noen forbedringer er gjort allerede i denne perioden når det gjelder tilgang på dagpenger når man etablerer egen virksomhet. Så får man vurdere om det skal gjøres ytterligere ved en senere anledning.

Spørsmål 12

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kari Henriksen til justis- og beredskapsministeren, vil bli besvart av innvandrings- og integreringsministeren som rette vedkommende.

Kari Henriksen (A) []: «I media leser vi om en enslig mindreårig som sendes ut av landet med tvang, der svært inngripende tvangsmidler er brukt over en lang periode.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at hensynet til barns beste er ivaretatt i slike situasjoner, og hindre at mindreårige utsettes for ubotelig psykisk eller fysisk skade?»

Statsråd Sylvi Listhaug []: Når mindreårige uttransporteres, skal prosessen skje så skånsomt som mulig, og barnets beste skal alltid hensyntas. Dette er gjennomgående i politiets arbeid, og det følger av utlendingsinternatforskriften § 3 fjerde ledd at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle beslutninger og handlinger som berører barn som oppholder seg på internatet. Dette gjelder også ved bruk av maktmidler, og bestemmelsen er i samsvar med barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1.

Den konkrete saken stortingsrepresentanten viser til, omhandler ikke en enslig mindreårig, men en ungdom som ble pågrepet sammen med sine foreldre. Jeg vil ikke kommentere enkeltsaken ytterligere her.

Bruk av maktmidler og innsettelse på sikkerhetscelle er et svært inngripende tiltak. Det følger uttrykkelig av regelverket at maktmidler bare skal benyttes når det er strengt nødvendig. Uttalelser fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurdering av iverksettelsen og opprettholdelsen av tiltaket. Særlig når det gjelder mindreårige, må maktmidler brukes med varsomhet. Terskelen for å plassere mindreårige på sikkerhetscelle er og skal være svært høy. Opplysning om bruk av maktmidler skal registreres og være tilgjengelig for tilsynsrådet.

Alle situasjoner som aktualiserer bruk av maktmidler, må håndteres individuelt, men generelt må det være slik at politiet ikke kan la denne type handlinger stanse returgjennomføring. Det ville være en svært uheldig smitteeffekt og ville i det enkelte tilfellet kunne føre til økte traumer og belastninger gjennom behov for ny pågripelse og ny returprosess kort tid etter.

Jeg vet at politiet legger stor vekt på å løse den krevende oppgaven med uttransporteringer på en god og profesjonell måte. I tillegg har vi et eget tilsynsråd, og jeg har tillit til at rettssikkerheten er godt ivaretatt.

Min vurdering er at gjeldende regelverk og praksis er godt egnet, også for å håndtere krevende situasjoner der det blir behov for maktbruk.

Kari Henriksen (A) []: Takk for svaret, som tydeliggjør den alvorligheten denne saken dreier seg om, og de vanskelige både etiske, moralske og lovlige spørsmålsstillingene som er knyttet til det. En viktig oppgave i asyl- og innvandringspolitikken er nettopp å unngå konflikter og tiltak, forebygge og redusere forhold som skaper frykt og usikkerhet for asylsøkere og for innbyggerne i Norge. Rammeverket er jo nettopp internasjonale konvensjoner og de lover og regler vi har.

Som statsråden pekte på, er det forutsetninger i forkant av at de strengeste tvangstiltakene skal settes i verk, og Barneombudet har satt spørsmålstegn ved om det har skjedd i denne saken. Denne saken skal vi ikke omtale enkeltvis, men kan statsråden garantere overfor Stortinget at politiet i disse sakene alltid har vurdert mindre inngripende tiltak, som de etter regelen skal gjøre?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Jeg forutsetter at politiet følger opp det regelverket som er gjeldende. Så er det klart at det er veldig vanskelige saker. Når man står midt oppe i det og det er snakk om personer som kan være til fare for seg selv eller andre, vil det kunne være behov for svært inngripende virkemidler. Det kan være at vedkommende kutter seg selv, truer med å ta sitt eget liv, eller forsøker – eller truer med – å kvele seg selv. Det kan være tilgrising av inventar i cellen med avføring og urin, det kan være stanging av hodet i veggen, som kan bety at vedkommende setter seg selv i fare. I de tilfellene der dette brukes, er det som en siste utvei fordi vedkommende er en fare for seg selv eller andre.

Men jeg er helt enig med representanten i at dette skal brukes så sjelden som mulig, og at man alltid skal se etter andre måter å løse disse sakene på.

Kari Henriksen (A) []: Det er riktig at det er vanskelige situasjoner, og at det kan være både øyeblikkshendelser og hendelser som kan vare over noen tid, som kan være utfordrende for alle impliserte. Det er heller ikke noen mistanke om at politiet ikke ønsker å gjøre en så god jobb som mulig. Men det som jeg da lurer på, er: Hvilke tiltak har statsråden satt i verk for at en skal dokumentere dette grundig, og for at en skal lære av de erfaringene en har? Disse rapportene fra bl.a. Sivilombudsmannen om at tiltak innenfor f.eks. Trandum ikke er bra nok, kommer jevnlig.

Så hvilke konkrete signaler har statsråden gitt til politiet for å sørge for at det blir godt dokumentert at hensynet til barn skal ivaretas? Hvilke momenter i den hensynsvurderingen er tillagt mest eller mindre vekt? Hva har statsråden gjort for at politiet og etaten skal lære av de sakene som vi har hørt om i media?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Det som gjelder for Trandum, er det regelverket som ligger til grunn for det handlingsrommet som de har der ute. Det er det de må følge opp, og det er det vi selvfølgelig er opptatt av at de skal gjøre.

I de tilfellene der Sivilombudsmannen er inne, vil de i mange tilfeller besvare de forholdene som der kommer opp, og Trandum går da igjennom sine rutiner og vurderer dem. I den forbindelse må man jo alltid vurdere om det er ting som kan gjøres annerledes. Det er noe som vi virkelig tar på alvor. Men jeg tror det er viktig å understreke at det alltid vil være vanskelige saker på Trandum, rett og slett fordi de som er der, er i en veldig vanskelig situasjon. De har fått sine drømmer knust i Norge. De ønsker å være i Norge, men skal transporteres ut med tvang. Derfor vil det alltid være krevende situasjoner for ansatte der ute. Men jeg er glad for at tilbakemeldingene fra dem som er der, i det alt vesentlige er at de ansatte gjør en god jobb.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.

Førre kapittel
Neste kapittel