Stortinget - Møte onsdag den 10. mai 2017

Dato: 10.05.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhald

Sak nr. 1 [10:00:35]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Ketil Solvik-Olsen, Ine M. Eriksen Søreide og Per-Willy Amundsen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Anniken Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt (A) []: Før valget i 2013 varslet forsvarsministeren på vegne av Høyre en massiv økning i landmilitær evne. Men statsråden har ikke kommet lenger på fire år enn at planen om landmakten fortsatt utredes.

Høyre lovet mer gjennomføringskraft og økt samarbeid mellom politi og forsvar, men startet med å unnlate å legge fram en felles trusselvurdering, noe som Stortinget hadde vedtatt. At samarbeidet mellom politiet og Forsvaret ikke fungerte godt nok, er alvorlig, og det er dokumentert av Riksrevisjonen.

Det har kanskje vært vanskelig for forsvarsministeren å samarbeide tett med både tidligere statsråd Anundsen og nåværende statsråd Amundsen – jeg ser den. Men da trengs det en sterk statsminister. Og gjennomføringskraften her har vært altfor svak.

Det finnes mange former for politisk ansvarsfraskrivelse. Man kan skylde på sine forgjengere – den er mye brukt. Man kan skylde på økonomien, eller verst av alt, man kan skylde på saksbehandleren. Jeg er overrasket over at statsråden, i denne alvorlige saken om objektsikring, velger å skyve en saksbehandler foran seg i spørsmålet om hva som skal være offentlig. For i brevet til Stortinget den 25. april påstår statsråden om et dokument at det er utarbeidet på saksbehandlernivå og ikke forankret i departementsledelsen. En statsråd har ansvaret for sitt departement – punktum.

Jeg vil spørre forsvarsministeren om hennes egne løfter om åpenhet. Hvor ble det av den? Riksrevisjonen har tydelig kritisert Forsvarsdepartementets beslutning om å hemmeligholde sammendraget av rapporten om objektsikring. I beslutningen om hemmelighold – hadde statsråden støtte hos statsministeren? Tok hun beslutningen selv? Eller ble den foretatt av embetsverket?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Her var det veldig mye på en gang, og jeg skal forsøke å sortere så godt det går.

For det første har regjeringa gjennom denne regjeringsperioden gjennomført et betydelig løft i forsvarsøkonomien. Det var nødvendig etter svært mange år med en systematisk underfinansiering. Det var i de årene hvor Arbeiderpartiet satt i regjering. Senterpartiet har selv uttrykt at de mente at det ikke var så viktig å satse på Forsvaret den gangen.

Dette løftet kommer selvfølgelig Forsvarets alle avdelinger til gode, men det er også en viktig del av det å styrke samarbeidet med sivil sektor. Og som representanten Huitfeldt godt vet, er samarbeidet mellom Forsvaret og sivil sektor nå et eget kapittel i langtidsplanen, nettopp der vi sier at Forsvarets kapasiteter i enda større grad enn før skal være dimensjonert også for støtte til sivilsamfunnet.

Samarbeidet mellom politiet og Forsvaret er mye bedre enn det har vært tidligere. Det øves og trenes sammen. Vi har liaisoner hos hverandre, og planverk utarbeides i fellesskap. Det er i det hele tatt et godt samarbeid, slik det oppleves på alle nivåer.

Så til det siste av flere spørsmål knyttet til objektsikring. Her har vi hatt en diskusjon i stortingssalen som jeg syns var god, rundt spørsmålet om hvem som er informasjonseier, og hvem som sånn sett har myndighet til å vurdere gradering. Det gjøres grundige faglige vurderinger av spørsmålet, bl.a. basert på det vi vet om trusselaktører, etterretningsinformasjon og annet som kan være av avgjørende betydning for å vurdere graderingsspørsmålet. Det ble selvfølgelig også gjort i denne saken. Jeg har redegjort grundig i Stortingets åpne høring, og jeg redegjorde også for det her i Stortinget da Stortinget debatterte spørsmålet om gradering.

Jeg har ikke på noe tidspunkt dyttet saksbehandlere foran meg, men bare gjort rede for den prosessen som er i alle sånne saker, at det foregår dialog på saksbehandlernivå. Det skulle ellers også bare mangle! Det har det alltid gjort, og det kommer det også alltid til å gjøre. Det er selvfølgelig jeg som statsråd som har det øverste ansvaret i departementet.

Anniken Huitfeldt (A) []: Nå fikk vi en oppvisning i hva som er problemet her. Statsråden skylder på sine forgjengere, men tar ikke ansvar på sin egen vakt. Det var et klart løfte fra statsminister Solberg om å ta større ansvar for beredskap. Hun skulle opprette et beredskapselement på Statsministerens kontor for å tvinge igjennom samarbeid mellom politi og forsvar. Statsråden fortsetter med å peke bakover på hva som er problemet, og framover for når det skal løses, men ansvaret for denne saken ligger hos forsvarsministeren selv.

Jeg stilte ikke mange spørsmål, jeg stilte ett. Jeg fikk ikke svar på det. Derfor vil jeg gjenta det: Beslutningen om å hemmeligholde – hadde statsråden støtte hos statsministeren, tok hun beslutningen selv, eller ble beslutningen foretatt av embetsverket?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første har regjeringa gjennom denne stortingsperioden både satt av betydelige ressurser og lagt ned et betydelig arbeid for å bedre både samarbeidet mellom politi og forsvar og samfunnssikkerheten. Vi har lagt fram en langtidsplan som understreker dette. Vi har foretatt betydelige bevilgningsøkninger til dette. Vi har redusert beredskapstida for helikoptre med én time, rett og slett for å kunne yte støtte både til politiet og til spesialstyrkene. Vi har etablert et felles kontraterrorsenter, et felles cyberkoordineringssenter. Det er ikke behov for å tvinge igjennom – som representanten sier – samarbeid mellom politi og forsvar, fordi vi fra regjeringas side har vektlagt at dette er en så viktig del av beredskapen vår at dette gjør vi bedre og bedre. Vi har lagd nye bistandsinstrukser. Vi har forbedret og forenklet arbeidet med å be om bistand. Jeg mener at dette arbeidet nå er i god gjenge, selv om det alltid vil være utfordringer som man må ta tak i og løse.

Det er ikke embetsverket som bestemmer. Det var en faglig vurdering som gjorde at vi til slutt tok vår beslutning politisk om at det var nødvendig å gradere sammendraget i rapporten ytterligere.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Jorodd Asphjell.

Jorodd Asphjell (A) []: Mitt oppfølgingsspørsmål går til justis- og beredskapsministeren.

Vi kjenner alle til historien om ressursene som ikke fant hverandre 22. juli, og behovet for bedre samhandling for å styrke arbeidet med kultur, holdning og ledelse i politiet. Seks år etterpå er vi fortsatt ikke i mål. Forskningssjef ved avdeling for sikkerhet ved SINTEF, Stian Antonsen, uttalte til Dagbladet i juni i fjor at forskning gjort etter 22. juli viser at samhandling på tvers av departementer og etater ikke fungerer.

Mitt spørsmål til statsråden er som følger: Er statsråden fornøyd med arbeidet som er gjort for å bedre samhandlingen mellom etater og departementer i denne regjeringsperioden, og er statsråden åpen for å legge fram en stortingsmelding om arbeidet med kultur og ledelse, som et bidrag i arbeidet for å bedre beredskapen i Norge?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg opplever, i likhet med forsvarsministeren, at vi har et svært godt samarbeid – på tvers – mellom politi og forsvar. Jeg har vanskelig for å kjenne meg igjen i den beskrivelsen som jeg oppfatter at opposisjonen forsøker å gi. Det er tvert imot – både på politisk nivå og nedover i organisasjonene – et godt samarbeid. Man øver sammen, man finner gode løsninger sammen, og det har ikke manglet på politiske beslutninger hvor også politi og forsvar samarbeider svært godt.

Så vet jeg at man ikke alltid er enig i alle vurderinger som gjøres, men da har man hensiktsmessige mekanismer for å løse det på en god måte. Det opplever jeg at skjer, og at den beskrivelsen som man forsøker å gi i det offentlige rom, rett og slett ikke er korrekt.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Oppfølginga mi går til forsvarsministeren. Det er fordi eg synest det er uforståeleg, det hemmeleghaldet Forsvarsdepartementet har lagt seg til, men eg har respekt for at den typen avgjerder bør liggje til regjeringa. Men det er ei veldig alvorleg skulding som kjem frå Riksrevisjonen om tilstanden for objektsikring.

Mitt spørsmål er: Vi veit at sjølve Heimevernet er ein berebjelke både i forsvaret vårt og i beredskapen vår, og det er usikkerheit i Forsvarsdepartementet om kor mange heimevernssoldatar vi har. Det vi veit, er at leiaren i Heimevernet veit dette veldig godt. For nokre dagar sidan var eg på Sørlandet. Der kunne dei fortelje at berre i Agder og Rogaland reduserer ein frå 6 300 heimevernssoldatar til 3 500, og i Agder reduserer ein frå 2 500 til 400. Bekymrar det forsvarsministeren når vi veit tilstanden for objektsikring, som Riksrevisjonen har dokumentert?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første er det ikke fattet noen beslutninger om disponeringen av HVs styrker ennå. Det er en prosess som pågår i Forsvaret for å finne den optimale styrkestrukturen for å løse alle oppgavene. Jeg har redegjort grundig i den åpne høringa for hvordan jeg mener beredskapsarbeidet i dag er ivaretatt, og det inkluderer selvfølgelig i aller høyeste grad HV. Når det er sagt, har altså HVs styrkestruktur ligget stabilt over de siste fem årene, altså også før vi overtok, og realiteten er at når vi nå tilpasser tallet for antall HV-soldater til den reelle oppfyllingsgraden, er også det det samme som å si at vi kommer til å ligge på omtrent samme nivå som vi gjør i dag. Det er det reelle tallet. Men så vil det være noen justeringer innenfor det tallet for å disponere HV-styrker dit behovet er størst, og det er en forsvarsfaglig vurdering som gjøres av Forsvaret.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Riksrevisjonens rapport ser ikke ut til å gjøre særlig inntrykk på regjeringa. Kjernen i den rapporten er så sterk at det er den sterkeste kritikk en kan gi. Noe av diskusjonen går på at Forsvaret må peke ut nødvendige sivile nøkkelobjekter. Senterpartiet mener at man må peke ut flere objekter innenfor energi og moderne datakommunikasjon. Det trengs flere folk i en tid hvor beredskapssituasjonen krever det på alle områder. Heimevernets styrkemål i dag er på 45 000, med 42 000 i HV-områdene og 3 000 i innsatsstyrkene. Styrkene er der – muligheten til å oppfylle det som altså Riksrevisjonen påpeker, og det som er den nye beredskapssituasjonen.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringa følge opp Riksrevisjonens meget alvorlige rapport ved å øke dagens antall soldater i HV-områder og innsatsstyrken fra dagens 45 000 soldater?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Riksrevisjonens rapport har selvsagt gjort inntrykk på regjeringa. Det er derfor vi også har iverksatt en rekke tiltak både før Riksrevisjonen kom med sin rapport, og etter rapporten om sikringen i 2015.

HVs størrelse alene er ikke basert på objektsikring. Det er også basert på de militære oppgavene. Og vi har ulike måter å sikre objekter på, som vi redegjorde for i den åpne høringen. Styrkemålet er ett tall og én måte å vurdere dette på. En annen måte å vurdere det på er hvorvidt styrkene er finansiert, hvorvidt de øver og trener. Da Per Olaf Lundteigens parti satt i regjering, i 2009, ble ingen av områdestyrkene trent – ingen. Det var en alvorlig situasjon. Vi har overoppfylt målsettingen om 62 pst. øving i områdestrukturen, to år før tida. I tillegg øker vi HVs budsjett med 16 pst. – 191 mill. kr – for å kunne både vedlikeholde utstyr, øve, trene og ha aktivitet. Det er det som avgjør om man klarer å drive den objektsikringen som HV og andre deler av Forsvaret gjør.

Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.

Abid Q. Raja (V) []: Samfunnets sikkerhet er politikernes viktigste oppgave. Norge sviktet den 22. juli. Norge har ikke råd til å svikte igjen.

Riksrevisjonens rapport viser at verken politiet eller Forsvaret sammen eller hver for seg vil være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det. Det er meget alvorlig, og vi kan prise oss lykkelig over at et slikt angrep ikke har blitt forsøkt. Dette sammendraget av rapporten vil altså forsvarsministeren holde hemmelig. Hun har valgt å holde det hemmelig. Hun vil ikke at folk der hjemme skal lese dette, forstå dette og skjønne dette. Per-Kristian Foss, som har vært mangeårig Høyre-representant og nå er riksrevisor, sier at statsråden forsøker å beskytte departementet og Forsvaret mot kritikk – det er derfor hun velger å hemmeligholde dette. For å sitere ham fra DN:

«Ledelsen i Forsvarsdepartementet og Forsvaret bruker sikkerhetsloven for å beskytte seg mot kritikk.»

Mitt spørsmål er: Hvorfor misbruker statsråden sikkerhetsloven for å beskytte seg mot kritikk?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg er selvfølgelig helt uenig i premisset om at sikkerhetsloven misbrukes for å skjule kritikk. Snarere tvert imot – dette har vært åpent diskutert siden Riksrevisjonen la fram sin rapport den 18. oktober i fjor. Stortinget har all tilgjengelig informasjon, alle graderte og ugraderte rapporter, og det finnes også et ugradert sammendrag som har vært grunnlag for den offentlige debatten og de over 600 medieoppslagene som har vært om dette. Det er mye.

Det er selvfølgelig ikke mulig for en regjering å hemmeligholde kritisk informasjon av hensyn til seg selv, men det er mulig – og det er også pålagt gjennom sikkerhetsloven – å verne gradert informasjon som på ulike måter kan skade rikets sikkerhet. Objektsikkerhet er én side av sikkerhetsloven. Informasjonssikkerhet er en annen side av sikkerhetsloven. Jeg syns at også representanten Knut Arild Hareide i Dagsavisen i dag beskriver dette på en god og fornuftig måte, nemlig at det er de som sitter på etterretningsinformasjonen som er utpekt til å gjøre vurderingene av hva som graderes, og hva som ikke graderes.

Jeg er for øvrig helt uenig i Abid Q. Rajas måte å framstille situasjonen for beredskap på, men det har jeg belyst i den åpne høringen, og det har jeg også belyst i andre sammenhenger.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det er en veldig alvorlig sak som hadde fått mye større overskrifter om det hadde hett noe litt mer sexy en objektsikring. For det handler om at regjeringen ikke har gjort jobben sin med å sørge for trygghet.

Statsminister Solberg sa i høringen at grunnen til at Stortinget ikke fikk informasjon om den svake objektsikringen, var at regjeringen ikke visste hvor dårlig det stod til, fordi Politidirektoratet rapporterte til Justisdepartementet at alt var i orden på justisfeltet. Men en viktig dimensjon som det også er vanskelig å forstå, er at Forsvarsdepartementet har ansvar for en god del av objektene. Alle sektordepartementene er ansvarlige for utpeking og klassifisering av objekter innenfor sitt ansvarsområde, og Forsvarsdepartementet har ansvar for en betydelig del.

Hvorfor opplyste ikke Forsvarsdepartementet statsministeren og Stortinget bedre om at en under sitt ansvarsområde ikke var i rute til å oppfylle forskriften om objektsikring i tide?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Dette har vært gjenstand for flere diskusjoner i regjeringa – naturlig nok fordi det er en viktig del av beredskapsarbeidet. Det er litt vanskelig å forklare hele objektsikkerhetsregimet på ett minutt, men i dag er det sånn at Forsvaret har ansvaret for de militære objektene. Alle militære objekter har en form for grunnsikring. De er typisk inne på baser, bak gjerder, bak sikring osv. For nye prosjekter bygges grunnsikringen inn som en del av prosjekteringen. Så er det sånn at vi bistår politiet med å yte objektsikring der politiet ber om det, og det gjelder i ca. 20 pst. av tilfellene de objektene som politiet har pekt ut. Der har de forhåndsbedt om bistand fra Forsvaret. I tillegg er det sånn at både sivile og militære nøkkelobjekter kan sikres med militære styrker, men på sivil side er det altså i første rekke politiet som har ansvaret med sine styrker, og så kommer Forsvaret og bistår hvis noe f.eks. skulle vare over lang tid, eller hvis politiet opplever at de ikke har tilstrekkelig med sikringsstyrker til å kunne håndtere en kompleks situasjon.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Mitt spørsmål går til justisministeren.

Fremskrittspartiet vedtok på sitt landsmøte å gå inn for å kriminalisere rituell omskjæring av guttebarn. Det har skapt kraftige reaksjoner, og jeg ønsker å sitere noen av dem. Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn, uttalte at om vedtaket blir gjennomført, vil det innebære «å forby jødisk religiøs praksis».

Israels UD beklager vedtaket og uttaler at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge.

Lederen av en av Europas største jødiske organisasjoner går enda lengre og kaller vedtaket åpenlyst antisemittisk.

Dette viser tydelig at Fremskrittspartiets vedtak verken har respekt for, kunnskap om eller forståelse for trosfriheten. For en jøde er det ikke et alternativ å la være å omskjære gutten sin; for jøder er omskjæring nemlig et sentralt religiøst påbud. Samtidig handler det om identitetsdannelse, kulturell tilhørighet og friheten til å praktisere sin religion for en utsatt minoritet.

Justisministeren har tidligere uttrykt manglende forståelse for hva tro betyr for mennesker. I forrige periode tok han initiativ til og forslo et forbud mot prangende religiøse symboler i det offentlige rom – forbud mot hijab eller prangende, større kors. Den gangen vurderte lovavdelingen i det som nå er hans eget departement, at dette forbudet ville være et problem med tanke på menneskerettighetene, og at det ville kunne være i strid med religionsfriheten. Derfor ønsker jeg å spørre justisministeren:

Ønsker han å gå inn for det som Fremskrittspartiet vedtok på sitt landsmøte, nemlig å straffeforfølge rituell omskjæring av guttebarn?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg tror det er viktig at man for det første legger til grunn at det ikke er mitt konstitusjonelle ansvar som vi diskuterer her. Men jeg skal gjerne si litt om bakgrunnen for Fremskrittspartiets politikk og det som ble vedtatt på Fremskrittspartiets landsmøte.

Fremskrittspartiet har hatt en annen vurdering enn det som er regjeringens politikk – og jeg understreker at dette ikke er regjeringens politikk. Dette er Fremskrittspartiets vurderinger, og jeg støtter den vurderingen, som handler om at man ikke skal påtvinge barn inngrep – det er det vi i realiteten snakker om – som er betinget av religiøs tro, og som ikke er helsemessig nødvendig i det hele tatt.

Så må det ikke være noen tvil om at Fremskrittspartiet støtter jødene, alltid har støttet jødenes sak og har vært i fremste rekke for å støtte Israel. Det er fremdeles Fremskrittspartiets politikk, men vi har en annen vurdering når det kommer til omskjæring og det som i realiteten er et inngrep i et barns kjønnsorgan. Her må man ha respekt for at man kan ha andre meninger enn dem som Kristelig Folkeparti legger for dagen.

Ja, det er for så vidt riktig at undertegnede, som Fremskrittsparti-politiker, ofte har deltatt i diskusjoner rundt bruken av religiøse symboler, særlig hijab, nikab og lignende. Men derfra til å si at de forslagene har vært i strid med menneskerettighetene – vi har vel egentlig fått motsatt eksempel på det, siden man ved dom i Den europeiske menneskerettsdomstol viser at det faktisk er mulig å regulere den typen praksis. Fremskrittspartiet har aldri vært i tvil, og har vært svært tydelig på at bruk av nikab og hijab bør begrenses, og at religiøse symboler ikke nødvendigvis har en naturlig plass i alle rom.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg takker for svaret, selv om jeg må si at jeg synes det var litt forvirrende.

Så langt jeg kjenner jødedommen, og når jeg ser på uttalelsene som er kommet både fra Israel og ikke minst fra Det mosaiske trossamfunn, tvinger justisministeren i realiteten jøder til å flytte fra Norge. Derfor synes jeg saken er svært alvorlig. Og det er ikke bare Kristelig Folkeparti som tolker det slik. Meg bekjent er det ingen andre vestlige land eller vestlige regjeringsparti som går inn for å forby rituell omskjæring av guttebarn. Derfor lurer jeg på hvordan justisministeren tenker seg at man skal gjennomføre et slikt straffebud i praksis. Hvordan skal det undersøkes? Hvordan ønsker han å straffeforfølge foreldre? Skal de straffeforfølges hvis de gjennomfører omskjæringen i utlandet? Vil det ikke bare bli mer farlig omskjæring hvis det blir gjennomført? Da er spørsmålet om han har tro på at toraen skal endres, eller at jødene skal endre sin praksis – at det er det han ønsker å oppnå.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: La meg først understreke at justisministeren ikke har tenkt å foreta seg noe som helst med hensyn til det vedtaket som ble fattet på Fremskrittspartiets landsmøte. Det er ikke regjeringens politikk, og det er heller ikke flertall for det i Stortinget. Men la meg understreke følgende: Det er Fremskrittspartiets politikk, og Fremskrittspartiet har gått inn for det på sitt landsmøte.

Jeg må jo si om den typen argumenter som representanten legger for dagen med hensyn til kontroll av inngrep i et friskt kjønnsorgan, at akkurat de samme argumentene kunne man fremført når det gjelder det noen kaller omskjæring, men som jeg kaller et unormalt inngrep i jenters kjønnsorgan, altså kjønnslemlestelse. Akkurat de samme argumentene kunne man bruke mot det, og det bør kanskje være grunnlag for refleksjon. Fremskrittspartiets vurdering på landsmøtet var at det ikke er naturlig å foreta kirurgiske inngrep i et friskt kjønnsorgan.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Hans Fredrik Grøvan.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Fremskrittspartiet har den siste tiden tatt flere skritt i retning av det som kan oppfattes som en strengere linje overfor trossamfunn, gjennom å ta til orde for mer overvåking og økonomisk struping.

Fremskrittspartiets vedtak om å straffeforfølge rituell omskjæring av guttebarn oppfattes av mange som enda et nytt skritt i retning av mer kontroll og overvåking. En av begrunnelsene som har blitt framført som et argument for dette vedtaket, har ifølge helse- og omsorgskomiteens leder, Kari Kjønaas Kjos, vært barnekonvensjonens bestemmelser. Er justisministeren enig med Kjos i at rituell omskjæring av guttebarn i henhold til jødisk tradisjon er i strid med barnekonvensjonen?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg ber om forståelse fra representanten for at det er vanskelig for meg her og nå å vurdere hvorvidt ett enkelt vedtak er innenfor eller utenfor en konvensjon. Det må i så fall betinge en litt lengre utredning. Men det kan godt hende at det er riktig. Det vil ikke jeg svare på nå.

Jeg tror at det er viktig at man legger til grunn en forståelse av at politiske partier fatter vedtak på sine landsmøter, og det skaper grunnlag for en viktig debatt, som jeg tror er helt nødvendig, om hvor langt man skal respektere at religionen griper inn i livet til små barn, og dermed også sette varige merker som man må bære resten av livet. Jeg synes det er en betimelig debatt. Jeg synes det er en grunn til at man tar den diskusjonen. Men det er samtidig viktig for meg som justisminister å understreke at dette ikke er regjeringens politikk denne stortingsperioden.

Presidenten: Kari Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Henriksen (A) []: Først tenker jeg at denne saken reflekterer tre ting. Det ene er at Fremskrittspartiet ikke er et parti som søker å omforene politikken til å favne mange, de søker konflikt. For det andre tenker jeg at det statsråden nå har sagt, betyr et signal til Fremskrittsparti-velgere om at det som vedtas på Fremskrittspartiets landsmøte, ikke blir reell politikk. Og så stemte Fremskrittspartiet altså for få måneder siden for at dette skulle være norsk politikk. Alle Fremskrittspartiets representanter stemte for det. Nå har partiet snudd og vil ikke bare begrense det fra det offentlige tjenestetilbudet, men de vil altså ha et forbud. Vi har før hatt forslag som Fremskrittspartiet ikke klarer å gjennomføre, men nå sitter Fremskrittspartiet i regjering, og de skal føre ansvarlig og gjennomførbar politikk. Og bare hypotetisk: Hvordan ser justisministeren for seg at han skal følge opp et sånt forbud?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Dette burde egentlig ikke være spesielt vanskelig. Fremskrittspartiets program, det som gjelder for denne stortingsperioden, gikk vi til valg på i 2013. Det er det som gjelder for denne stortingsgruppen, det er det som gjelder for Fremskrittspartiets politikk. Det som ble vedtatt på Fremskrittspartiets landsmøte, er Fremskrittspartiets program for neste stortingsperiode. Det legger føringer for hva vi går til valg på denne høsten – hva vi som stortingskandidater, hver og en i denne sal, skal gå til valg på 11. september 2017. Det er programmet som ble vedtatt på Fremskrittspartiets landsmøte. Og dette er representanten helt sikkert ganske utmerket godt klar over. Så er det ikke sånn at dette handler om at Fremskrittspartiets på noen som helst slags måte ønsker å dyrke konflikt. Tvert imot – jeg synes det er dristig at et politisk parti faktisk er i stand til og tør å løfte frem en problemstilling som de aller fleste har en tendens til å lukke øynene for.

Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.

Abid Q. Raja (V) []: Det er nokså stor forakt for kunnskap når statsråden sammenligner gutteomskjæring med kvinnelig kjønnslemlestelse, som er barbari. Å sammenligne det med gutteomskjæring er egentlig et slag i fjeset på alle de kvinnene som blir utsatt for dette barbariet.

Når det gjelder hovedspørsmålet, som gjelder gutteomskjæring, skal jeg forsøke å konsentrere meg om det. For å opplyse statsråden: Over en tredjedel av mennene i verden er omskåret. NRK kan melde at i USA er rundt 80 pst. av mennene omskåret, uavhengig av religion og etnisitet. Amerikanske myndigheter ønsker faktisk en slik praksis velkommen. Verdens helseorganisasjon anbefaler denne formen, særlig i utviklingsland. Det reduserer også forekomsten av kjønnssykdommer – klamydia med 82 pst, hiv med 60 pst. For muslimer, bare for å ha nevnt det for Fremskrittspartiet, er det ikke nødvendig. Det er ikke en plikt å bli omskåret. For jøder derimot er det en plikt, åtte dager etter fødsel, såkalt brit mila, og jøder har sagt at innføres dette forbudet, vil de tvinges til å flytte fra Norge. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor vil Fremskrittspartiet tvinge jøder ut av Norge?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Dette blir en merkelig argumentasjon. For det første: Ja, jeg er enig i at alvorlighetsgraden er svært stor, og at man på ingen måte kan sammenligne det inngrepet vi snakker om på en gutt, med det som er kjønnslemlestelse av jenter, som uten tvil er en type praksis som må stoppes med alle lovlige midler. Men det jeg gjorde, var jo ikke å sammenligne alvorlighetsgraden i de to. Det jeg tvert imot sa, var at når man argumenterer for problemene med å bevise, problemstillingen med å rettsforfølge, så kan man bruke akkurat de samme argumentene. Da snakker en om helsekontroll – den type problemstillinger, som det ikke har vært noen vilje fra representantens eget parti til å innføre – for å avdekke, som jeg mener er et veldig viktig tiltak. Men ut fra det å si at vi sammenligner alvorlighetsgraden på de to ulike, det er selvfølgelig fullstendig uriktig.

Så er det ikke sånn at Fremskrittspartiet har noen problemstillinger overfor jødedommen når det gjelder Israel. Vi stiller oss bak jødene.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Trygve Slagsvold Vedum. – Nei, det er visst Marit Arnstad som tar det spørsmålet.

Marit Arnstad (Sp) []: Takk for det, president. Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret har vakt mye debatt og også frustrasjon i deler av Forsvaret. I Hæren utsettes investeringene som et samlet storting så sent som i 2015 har ment var helt nødvendige. Heimevernet reduseres med 7 000 soldater. Sjøheimevernet legges ned. Og Sjøforsvarets korvetter avskaffes.

I langtidsplanen bruker regjeringen store summer på å bygge ned kapasitet ett sted for så å bygge opp tilsvarende kapasitet et annet sted, uten at det gir en økning i samlet kampkraft. Nedleggingen av Andøya er et eksempel på at regjeringen bryter ned både operativ evne og et lokalsamfunn som har tilpasset seg Forsvarets behov. Troverdigheten til langtidsplanen er avhengig av at tallmaterialet som presenteres, er korrekt. I langtidsplanen står det følgende om regjeringens anbefalte nedlegging av Andøya flystasjon og samling av aktiviteten på Evenes:

«Totalt er det beregnet et investeringsbehov på om lag 3,5 mrd. kroner for samlingen av aktiviteten på Evenes.»

Presidenten: Da er tiden ute.

Marit Arnstad (Sp) []: I Andøyposten 21. april sier Forsvarsdepartementet at kostnaden nå blir 4,2 mrd. kr. Kan statsråden klargjøre hva som er rett? Er det totale investeringsbehovet 3,5 mrd. kr eller 4,2 mrd. kr?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første til premisset til spørreren: Det er ingenting i denne langtidsplanen som går i retning av å bygge ned Forsvaret. Snarere tvert imot bygger denne regjeringa opp Forsvaret – det gjelder også Hæren, og det gjelder Heimevernet – med historiske bevilgningsøkninger i budsjettet og også store investeringer som vi har foran oss.

Når det så gjelder spørsmålet om Andøya, fikk sikkert representanten med seg at det i går også kom nyheter om ytterligere midler til omstilling fra regjeringa. Det er viktig for å kunne omstille Andøya-samfunnet. Stortinget vedtok med stort flertall at vi skal ha kraftsamlet og ha basene for både framskutte kampflyoperasjoner og maritime patruljefly på Evenes. Det er for å kunne sikre både basene og kapasitetene på en god måte. Vi holder nå på med en konseptutredning på Evenes, der en stor grad av gjenbruk ligger til grunn for de konseptene som vurderes.

Det er altså etter vår oppfatning ingenting nytt i tallmaterialet som framkommer, som tilsier at dette skulle bli f.eks. vesentlig annerledes enn det som ligger i langtidsplanen.

Marit Arnstad (Sp) []: Statsråden må gjerne gjøre et forsøk på å svare på spørsmålet. Det er sånn at regjeringen har sagt til Stortinget at det vil koste 3,5 mrd. kr. Forsvarsdepartementet bekrefter offentlig i pressen at det nå vil koste 4,2 mrd. kr, og Forsvarsbygg, som er en underordnet etat av departementet, har også i møte med Troms fylkeskommune antydet at det kan komme over 4,2 mrd. kr – at det kan koste opp mot 5 mrd. kr.

Stortinget hadde en enstemmig merknad i innstillingen til langtidsplanen der en sier:

«Dersom det fremkommer vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget, legger komiteen til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2017 med en oppdatering.»

Kan statsråden for det første si hvilket tall som er riktig, og kan statsråden bekrefte at hun vil legge fram oppdaterte kostnadsestimat for Stortinget ved framleggelsen av revidert dersom det er sånn at kostnadene har gått fra 3,5 mrd. kr til 4,2 mrd. kr.?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Som vi redegjorde for i forbindelse med langtidsplanen, er spørsmålene om pris på Evenes, og på Andøya for den del, delt opp i flere ulike segmenter. Det ene er selve basen. Det andre er spørsmålet om luftvern og beskyttelse. Det tredje er personellkostnader, og det fjerde er driftskostnader. I de beregningene som ligger per nå, er det ikke noe som tyder på at det tallet som vi la til grunn i langtidsplanen, er endret. Det betyr også at det ikke er noe som skulle tilsi en fornyet gjennomgang i forbindelse med revidert. Da var forutsetningen at det skulle ha kommet vesentlige endringer. Som alltid på denne typen store prosjekter kommer selvfølgelig regjeringa tilbake til Stortinget dersom det skulle være behov for oppdateringer, og vi oppdaterer også jevnlig om store prosjekter, som f.eks. utbyggingen på Ørland.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trygve Slagsvold Vedum.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Vi merker oss at statsråden nå ikke vil bruke tall. Det er en kjent taktikk når man har dårlige tall å komme med.

I hennes egen proposisjon til Stortinget står det:

«Totalt er det beregnet et investeringsbehov på om lag 3,5 mrd. kroner for samlingen av aktiviteten på Evenes.»

Det er et sitat fra regjeringens proposisjon. Nå er det gått seks måneder siden det vedtaket ble gjort i Stortinget. På de seks månedene – når det blir intervju med Forsvarsdepartementet nå, sier Forsvarsdepartementets folk at nå er den totale kostnaden 4,2 mrd. kr – har altså kostnadene økt med 25 mill. kr hver uke, over 100 mill. kr i måneden, men statsråden klarer ikke å være tydelig og klar på hva tallet er nå.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Hva er tallet om tre uker, fire måneder, ett år? Kan statsråden garantere at det tallet regjeringen la til grunn, 3,5 mrd. kr, er det rette tallet? Eller er det feil tall?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Her var det også relativt mye. Jeg har nå i to omganger svart Slagsvold Vedums partifelle at det altså ikke er noe i tallmaterialet vi har per i dag, som tilsier at det er vesentlige endringer. Det vil si at de tallene som ligger i langtidsplanen, fortsatt ligger der.

Vi holder nå på med konseptvalgutredning. Den skal være ferdig i løpet av dette året. Den skal ut på ekstern kvalitetssikring, som er vanlig for den type store prosjekter, når den er ferdig.

Det er, som jeg også var inne på i mine forrige svar, selvsagt sånn at dersom det skulle forekomme endringer, vil regjeringa komme tilbake til Stortinget om det. Vi har f.eks. sett at når det gjelder Ørland og den utbyggingen som ble vedtatt under den forrige regjeringa, har noen av kostnadene økt, f.eks. knyttet til sikring, sikringskonseptene er annerledes, det har økt med tanke på entreprenørkostnader. Dette er jo ting som ville inntruffet uansett hvor hen man hadde lagt basen – uansett om det hadde vært Ørland eller Bodø.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg har også et spørsmål om oppfølgingen av langtidsplanen. Et av de vedtakene som ble gjort, som ikke var i regjeringas opprinnelige forslag, var å videreføre Kystjegerkommandoen. Det er en veldig viktig styrke, spesielt i nord, og det har vært mye internasjonal deltakelse. Det Stortinget vedtok, var å vurdere om denne kapasiteten kunne knyttes opp mot andre avdelinger, herunder Forsvarets spesialstyrker.

Mitt spørsmål er: Er dette arbeidet igangsatt? Når får vi denne saken til Stortinget? Det er stor interesse for denne saken.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Dette er et arbeid som er påbegynt i departementet. Vi holder på å utarbeide mandatet nå for både å se på, som representanten sier, den organisatoriske tilknytningen og også f.eks. vurdere ting som lokalisering og andre ting som hører naturlig inn under dette.

Jeg syns også det er verdt å minne om at i diskusjonen om man f.eks. skal underlegge KJK Forsvarets spesialstyrker eller mer presist Marinejegerkommandoen i denne sammenheng, som har vært det som har vært diskutert, må man også ta høyde for de forholdene som er knyttet til det å koble sammen såkalte konvensjonelle avdelinger med spesialstyrkeavdelinger. Det har både fordeler og ulemper, som da vil bli vurdert som følge av det. Vi kommer tilbake til Stortinget når disse vurderingene er gjort ferdig.

Presidenten: André N. Skjelstad – til oppfølgingsspørsmål.

André N. Skjelstad (V) []: Når vi hører signalene om at det kan være relativt store overskridelser – statsråden peker også på at det var det for så vidt også med lokalisering av ny kampflybase på Ørland – og med så stor usikkerhet som ligger rundt det prosjektet, hadde det kanskje vært naturlig å vurdere om en skulle utsette prosessen omkring Andøya. Det er også usikkerhet rundt luftvernskjold, som etter min mening også burde klare å dekke Heggelia og områdene i indre Bardu, og ikke bare Evenes. Kunne det vært en mulighet? For med så stor usikkerhet som med de tallene som er referert her i dag, indikerer det – foreløpig – at det kan bli større overskridelser etter hvert, og da kan det hende at det kunne vært greit med en pust i bakken.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Nå har jeg i flere omganger svart på det spørsmålet. Det er ikke noe i tallmaterialet vi har per i dag, som tyder på at det er vesentlige endringer, og det ligger heller ikke an til, som representanten sier, «store overskridelser» eller at det er usikkerhet rundt luftvern. Luftvern er en helt avgjørende del av det å sikre en base. Vi kan ikke lenger operere baser som bare kan fungere i fredstid, men ikke kan beskyttes i en krisesituasjon. Derfor gjør vi nettopp denne kraftsamlingen og bygger opp med luftvern på Evenes, på akkurat samme måte som vi gjør på Ørland, for å kunne beskytte basen.

Når det så gjelder spørsmålet om kostnadsøkningene på Ørland, har vi redegjort for dem i flere omganger til Stortinget. Det skyldes forhold som ikke er knyttet til selve basevalget, og som ville ha inntruffet uansett hvor basen lå, men som altså er økte infrastrukturkostnader, entreprenørkostnader og ikke minst at man på grunn av en endret sikkerhetspolitisk situasjon også er avhengig av å endre sikringskonseptet for flyene.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette var ei god-dag-mann-økseskaft-oppleving om Andøya. I langtidsplanen er det 3,5 mrd. kr som er kostnaden, og det er dei totale kostnadene ein gjekk ut frå der. Forsvaret har i pressa, i Andøyposten, gått ut og sagt at dette kjem til å auke til 4,2 mrd. kr. Så seier ministeren her at det ikkje er kunnskap som ho har fått med seg. Veit Andøyposten meir om kostnadene knytte til Andøya enn det forsvarsministeren veit?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Svaret på det siste spørsmålet er at det tror jeg nok ikke. Dette er heller ingen god-dag-mann-økseskaft-øvelse. Jeg har nå fått det samme spørsmålet fire eller fem ganger. Jeg har svart det samme fire eller fem ganger. Men at svaret ikke er det representanten ønsker, er selvfølgelig noe helt annet. Det er ingenting i tallmaterialet vi har, som tyder på at de beregningene som ligger i langtidsplanen, ikke lenger gjelder. Det er etter min oppfatning også viktig å huske på at bakgrunnen for at vi gjør denne kraftsamlingen, at vi legger de maritime patruljeflyene dit vi også tidligere, altså i den forrige langtidsplanen, besluttet å legge den framskutte operasjonsbasen for F-35, er at vi skal ha bedre mulighet til å drive operasjoner. Vi skal ha bedre mulighet til å beskytte, og vi skal kunne beskytte både basen og kapasitetene også i en krisesituasjon. Da er det viktig å kraftsamle fordi det er veldig dyrt å sikre, og det er viktig at vi da bruker pengene og ressursene på å kunne operere de flyene vi har. Det er en helt avgjørende del av Norges forsvarsevne.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Terje Breivik (V) []: Spørsmålet går til justisministeren.

Personvernet er under press frå mange hald. Teknologiutviklinga aukar presset både gjennom store moglegheiter for samanstilling av personopplysningar me frivillig gjev frå oss, og gjennom innhenting av personopplysningar utan at den som opplysningane gjeld, veit om eller har godkjent det. Samstundes har det siste tiårets kamp mot terrorisme legitimert store inngrep i privatlivet til borgarane, og døma er mange på at personvernet vert svekt gjennom gradvise steg i dei gode hensikters namn.

For to veker sidan kunne me lesa i VG at justisministeren hadde vore i London for å læra meir om korleis Storbritannia driv overvaking av eige folk – eit av dei vestlege landa som har gått aller lengst i å innføra inngripande reglar for overvaking, og som etter Venstre sitt syn er eit svært dårleg døme til etterfølging. Justisministeren seier likevel at han vil innføra obligatorisk lagring av alle norske IP-adresser i seks månader, og at han ikkje forstår kvifor nokon har behov for å skjula IP-adressa si. I praksis betyr det at justisministeren går inn for å lagra kva nettsider alle nordmenn besøkjer i eit halvt år, blant mykje anna. Det er etter Venstre sitt syn ei naiv tilnærming, ettersom det er svært enkelt for menneske som faktisk har til hensikt å gjera noko kriminelt, å skjula spora sine, samstundes som personvernet til vanlege borgarar vert dramatisk svekt ved ei slik lagring av IP-adresser.

Eg vil gjerne sitera representanten Hoksrud, i Dagbladet den 4. mai:

«Jeg er veldig uenig med Amundsen. Dette handler om hvilket samfunn man vil ha og hvilken tilgang til informasjon man ønsker at staten skal ha, og for noen som er opptatt av at staten skal være liten, slik FrP er, er det veldig bekymringsfullt at noen ønsker å åpne for den type lagringstilgang.»

«Noen» er i denne samanhengen Framstegspartiets eigen justisminister.

Spørsmålet til statsråden vert difor: Kvifor ynskjer han å lata seg inspirera av Storbritannia, ein av dei dårlegaste i klassen når det gjeld personvern, i staden for å lytta til dei kloke innvendingane frå partifelle Hoksrud?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Nå var nok ikke mitt besøk i London kun i det henseendet som representanten viser til, men generelt angående cybersikkerhet, IKT-kriminalitet og hvordan man kan sikre seg mot det.

Det er riktig at jeg har tatt til orde for at vi skal innføre utvidet lagringstid for IP-adresser. Det har for så vidt også Fremskrittspartiets landsmøte vedtatt, og vi har et representantforslag til behandling i Stortinget om nettopp dette temaet.

Når jeg har tatt til orde for det, er det fordi Kripos og operasjon «Dark Room», flere av dem som jobber i kampen mot overgrep mot barn, sier at dette er det virkemidlet, det verktøyet, som politiet trenger i sin verktøykasse for å kunne ta mange som begår overgrep mot barn. Når jeg da vurderer det forholdet – at dette er et effektivt virkemiddel for å skjerme de svakeste av de aller svakeste i vårt samfunn, nemlig barna – kontra det at det er et svært lite inngripende tiltak når vi snakker om personvern, er det ikke vanskelig å velge barna. Det gjorde Fremskrittspartiets landsmøte denne helgen, og det vil være viktig i arbeidet videre for å stoppe overgrep mot barn, som jeg mener vi som samfunn må ta mål av oss å bekjempe. Det er en av de aller viktigste kampene. Dersom vi ikke klarer å verne ungene mot overgrep, kan vi bare pakke sammen, for da gjør vi ikke jobben vår.

Terje Breivik (V) []: Takk for svaret, som gav meir preg av polemikk enn realitetar, for du svarar i realiteten ikkje på det som verkeleg er essensen i dette. Eg er sjølvsagt heilt samd i at me skal beskytta ungane våre mot overgrep, høyr kva eg spør om. Det å tru at å lagra og gje innsyn i internettbruken og IP-adressene til alle vanlege folk skal klara å demma opp for dei som verkeleg har uærlege hensikter – anten det er overgrep mot barn eller mot alle – opp mot det overgrepet det er mot vanlege folk og deira bruk av internett, som ikkje er ulovleg, den typen spørsmål må ein justisminister ha reflektert over og ha gode svar på.

Presidenten: Presidenten vil minne om at innleggene adresseres presidenten.

Terje Breivik (V) []: Beklager, president.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg kan godt gjøre rede for det, og jeg synes faktisk det er viktig, for her florerer det mange misforståelser om hva vi egentlig snakker om.

IP-adressen er telefonnummeret til din ruter, til din mobiltelefon når du surfer på nett, til din iPad eller for så vidt til din datamaskin hjemme. Det er det vi snakker om. Det er ikke noe mer inngripende enn som så. Det er ikke snakk om å lagre folks vaner på nettet, slik som for øvrig Google og Facebook allerede gjør, og som folk ikke ser ut til å ha så mye problemer med. Det er ikke snakk om å lagre hvilke sider man trykker på, det er ikke snakk om å gripe inn og lagre data, metadata, i det hele tatt. Det er kun adressen til ruteren, til PC-en, som skal lagres. Man gjør det for øvrig allerede i dag. Men det er snakk om å utvide lagringstiden sånn at når man har indikasjon på – skjellig grunn til å mistenke – personer som begår overgrep mot barn, skal man kunne knytte internettadressen til en person. Problemstillingen i dag er at man ikke klarer å gjøre det i tilstrekkelig grad, og at mange overgripere mot barn derfor går fri.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ketil Kjenseth.

Ketil Kjenseth (V) []: Helseopplysninger er juridisk klassifisert som «sensitive personopplysninger», jf. personopplysningsloven § 2, og sorterer sånn sett under Justis- og beredskapsdepartementet og statsråden.

I NOU 2015:13 om digital sårbarhet er utfordringene knyttet til utkontraktering og internasjonalisering behørig omtalt. Helse Sør-Øst RHF har inngått en kontrakt med HP Enterprise, et amerikansk selskap, om angivelig IKT-drift verdt inntil 7 mrd. kr for de neste årene. HP er kjent for å ha hardware lagret på båter som flyter utenfor landegrensers lovgivning, og software i nettskyer, som også er svakt regulert både i det enkelte land og internasjonalt. Med sensitive personopplysninger flytende imellom er det kort vei til et digitalt anarki.

Så mitt spørsmål er: Hva gjør statsråden for å sikre at sensitive personopplysninger ikke kommer på avveie?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Som representanten kanskje er klar over, jobber vi nå med en stortingsmelding om IKT-sikkerhet som skal legges frem før sommeren, hvor vi bl.a. ser på denne typen problemstillinger.

Det er absolutt grunn til å reise denne problemstillingen. Vi ser det også i andre sammenhenger i de tilfellene hvor man har lange leverandørkjeder ut til leverandører i andre land. Vi så i forbindelse med Broadnet-saken – det noen kaller for «Nødnett-saken» – at det kan by på utfordringer sikkerhetsmessig når man har lange leverandørkjeder. Så jeg er åpen for den problemstillingen, og jeg mener vi må ha noen grundige drøftelser her om hvor de grensene skal gå, hvordan vi på den ene siden skal kunne ivareta god konkurranse som gir effektivitet og gode tjenester. Men på den andre siden er vi avhengige av å ha sikre, gode, trygge systemer som ivaretar norske interesser, men samtidig også ivaretar personvernet til den enkelte borger.

Presidenten: Jorodd Asphjell – til oppfølgingsspørsmål.

Jorodd Asphjell (A) []: Ny teknologi gir bedre forutsetninger for å forebygge, etterforske og oppklare kriminalitet. Samtidig vet vi at denne teknologiske utviklingen ofte utfordrer viktige personvernhensyn, og at det kan oppstå konflikt mellom behovet for nye politimetoder og hensynet til personvern og rettssikkerhet.

Vår jobb som folkevalgte er å sørge for balanse, at personvernet alltid tas med i vurderingen når vi utformer lovverk som skal bidra til bedre forebygging, kriminalitetsbekjempelse og økt samfunnssikkerhet.

Arbeiderpartiet mener at det er behov for en helhetlig gjennomgang av hvorledes hensynet til personvernet er og blir ivaretatt, og at det kan sikres i justissektoren. Mitt spørsmål til justisministeren er derfor om han er enig i behovet for en slik gjennomgang, og om han vil ta initiativ til dette før Stortinget tar ferie i juni 2017.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg har ingen problemer med å se problemstillingen som reises av representanten. Ja, vi har utfordringer, f.eks. i kriminalitetsbildet. Vi ser at kriminaliteten flytter seg fra det analoge til det digitale rom. Vanlig, tradisjonell kriminalitet går ned, mens den nye kriminelle arenaen er det digitale rom. Det gir oss noen utfordringer, det krever at vi har bedre metoder. Det samme gjelder for Forsvaret, vi ser de samme utfordringene der. Og vi ser det på en rekke samfunnsområder. Så ja, det er klart at det er viktig at vi har en prinsipiell tilnærming til personvern, at vi vet hvor vi skal trekke disse grensene. Jeg er helt enig i den vurderingen som mange har, nemlig at man havner rett ut i en situasjon der vi bare gradvis går videre, og så ser vi ikke veien før vi er kommet veldig langt, og da har vi kanskje ikke helt sett virkningen av det vi faktisk har vedtatt.

Jeg tror det er viktig at vi har en helhetlig gjennomgang og trekker opp disse grensene – på den ene siden at vi ivaretar personvernet på en god måte, men at vi samtidig har effektive virkemidler som vi trenger i et samfunn der den digitale sfære er så tilstedeværende i vårt liv som i dag.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg synes justisministeren har gode vurderinger. Det er ekstremt viktig at vi hele tida veier personvernhensyn mot de forslagene som kommer.

For min egen del og justisministerens del var vi imot datalagringsdirektivet fordi det var for inngripende. Det var lagring av massive opplysninger. Det spørsmålet vi snakker om nå, er helt annerledes. Den gangen, i 2011, sa Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, selv at dette var et forslag han kunne støtte, nemlig å lagre IP-adressen i seks måneder. Det er fordi det ikke handler om innhold, tid og sted osv.

Det er ikke helt sammenlignbart, men det er ingen som ønsker anonyme kontantkort lenger. Man vil ha et abonnement knyttet til telefonnummeret. Skiltene skal knyttes til en person. På samme måte er det helt naturlig at også IP-adresser knyttes til et abonnement. Det kan hjelpe mot internasjonal kriminalitet, og som justisministeren påpeker: Når det gjelder overgrep mot barn, er det veldig viktig.

Mitt spørsmål er egentlig bare for å få justisministeren til å signalisere positivitet: Når kan det komme et forslag hvis Stortinget nå vedtar forslaget fra Kristelig Folkeparti?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg har allerede i brev til Stortinget signalisert at jeg er positiv til det representantforslaget. Vi kommer til å gjøre hva vi kan for å kunne arbeide raskt. Politiet har bedt om å få dette virkemiddelet lenge. Jeg ser ikke noen grunn til at vi skal bruke for lang tid på det, men det er selvfølgelig en del utredninger som må gjennomføres, også av hensyn til nettopp personvern. Det er vanskelig å se for seg en proposisjon lagt frem for Stortinget i år dersom representantforslaget til representanten Ropstad blir vedtatt i Stortinget før sommeren. Jeg ser ingen grunn til at vi skal bruke mer tid enn nødvendig, men vi må gjøre noen grundige utredninger.

Jeg vil understreke at det også er viktig å peke på, slik representanten Ropstad gjør – jeg deler hans vurderinger – at det ikke er snakk om at staten skal lagre disse IP-adressene. De lagres allerede i dag i inntil 21 dager på server hos internettleverandør. Det er snakk om nøyaktig det samme, bare at man utvider den lagringstiden slik at man har mulighet til å koble en kriminell handling til en person.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg skal ikke trekke det for langt, men jeg synes det er fascinerende at Per Willy Amundsen argumenterer sterkt for at det er nødvendig å overvåke IP-adressen hans for å beskytte barn mot overgrep. Jeg synes at greien med å ta utgangspunkt i at mennesker er uskyldige inntil det motsatte er bevist, er det som fremmes av Terje Breivik. Men la nå det gå.

La oss heller gå over på det som jeg synes er for lettvint av regjeringen når det gjelder lagring av opplysninger. I løpet av den siste uken har vi fått oversikt over og klarhet i at det har vært betydelig personsensitiv informasjon på avveie fra Helse Sør-Øst. Det er ikke noe som hører inn under statsrådens område, men det viser hvor utrolig viktig det er å ta vare på sensitiv informasjon, og at man ikke skal være naiv med tanke på at det kan bli spredt. Derfor spør jeg: Hvor går det en absolutt grense for statsråden for hva slags type lagring av sensitiv informasjon om mennesker som staten skal kunne tilta seg?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg tror det er viktig å understreke at ingen av oss ønsker en overvåkningsstat. Ingen av oss ønsker at staten skal sitte og ha begrep om alt det man måtte foreta seg i sitt liv. Det er heller ikke det vi snakker om – det er overhodet ikke det det er snakk om. Det er snakk om å lagre IP-adresser på serveren til internettleverandøren, som gjøres i dag i inntil 21 dager, og at man kan utvide det til kanskje seks måneder, f.eks. Det er kun snakk om at man ved direkte indikasjon på alvorlig kriminalitet, som f.eks. overgrep mot barn, som det er altfor mange tilfeller av, og som vi må bekjempe, går inn, spør om å få adressen hos internettleverandøren, får den ut, kan knytte den til en person – og dermed også rettsforfølge og frigjøre barn som kanskje er utsatt for seksuelle overgrep. Det er det vi snakker om.

Vi snakker ikke om å lagre opplysninger, vi snakker ikke om å lagre metadata, vi snakker ikke om å gripe inn i folks liv. Det ville også undertegnede være imot.

Presidenten: Geir Inge Lien – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Inge Lien (Sp) []: I eit demokratisk samfunn må det vere svært høg terskel for å samle inn og lagre informasjon om eit uavgrensa tal personar som ikkje er mistenkte for å ha drive med kriminalitet.

I denne saka står ikkje minst personvernet sentralt. Personvernet er ein viktig del av rammene til rettsvesenet. Vi skal difor berre lagre den informasjonen som er nødvendig. Mitt spørsmål til statsråden er: Partiet til statsråden, Framstegspartiet, var sterkt imot innføring av datalagringsdirektivet i Noreg, bl.a. fordi det ville medføre lagring av IP-adresser i seks månader. Kan statsråden gjere greie for kva slags nye moment som er komne fram sidan den gongen?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Datalagringsdirektivet var noe helt annet enn det vi snakker om her. Det er veldig viktig for meg å understreke det. Datalagringsdirektivet og de lovforberedelsene som ble gjort – for så vidt vedtatt i Stortinget ikke å bli gjennomført – medførte lagring av metadata. Det er noe helt annet. Her snakker vi om å lagre telefonnumre til ens datamaskin hos internettleverandøren, ikke hos staten. Og det er ikke data, det er koblinger mellom server og den enkelte datamaskin.

Grunnen til at dette er nødvendig, er at IP-adresser kontinuerlig endrer seg. Det gjør de av tekniske årsaker. Man har ikke konstant den samme IP-adressen. Det er til hinder for å avsløre grov kriminalitet, overgrep mot barn. Og det er lite inngripende. Da tenker jeg at som samfunn må vi være i stand til å foreta den avveiningen, og da gjør vi det til barns beste.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg har et spørsmål til spørretimens så langt mest beskjedne statsråd, og det gjelder jernbanereformen. Det er følgende: Regjeringens opprinnelige plan var å sende ut på anbud de første togstrekninger i konkurranseutsettingen av tog den 3. februar 2017. I desember 2016 kom det fram et dette rakk man ikke. Det var det første varselet om at regjeringen ville mislykkes i sitt konkurranseutsettingsprosjekt. I forrige uke varslet regjeringen at konkurransegrunnlaget for selskapene som er pekt ut av departementet, men som ikke er offentliggjort, skulle offentliggjøres nå i vår, men er nå utsatt til høsten. Utsendelse av konkurransegrunnlaget for trafikkpakke sør blir dermed utsatt med minst et halvt år. Tildeling av anbudet vil ikke skje før sommeren 2018, og trafikkstart planlegges i juni 2019. Det betyr at det ikke vil skje noe som forplikter om anbud på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen før etter stortingsvalget i september. Andre banestrekninger har enda senere planlagt oppstart.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har hele tiden vært imot denne mest kontroversielle delen av jernbanereformen, nemlig parteringen av NSB og konkurranseutsettingen av persontrafikken.

Kan statsråden bekrefte i Stortinget at om det skulle bli en flertallsregjering av SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet etter valget, kan vi stoppe konkurranseutsettingen av NSBs persontrafikk?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Hva en annen regjering vil gjøre, skal ikke jeg vurdere, men jeg tror ikke det ville være smart, uansett.

Men det som er det viktige her, er at SV bør løfte blikket litt og se på det som faktisk skjer med norsk jernbane nå. Nå er det en kraftig satsing, som betyr at vi får rekordgode tall når det gjelder antall reisende. Jernbanen har bedre omdømme nå enn da SV styrte. Det brukes bare i år 7 mrd. kr mer på jernbanen enn det som SV klarte å oppnå da de styrte. Det viktigste som skjer, er faktisk å bedre infrastrukturen, slik at folk kan begynne å stole på jernbanen, at ting funker, at sporvekslene er i orden, og at kjøreledningen er i orden.

Til sammenligning: I 2010, da Jernbaneverket la fram en rapport hvor man sa at jernbanen kan kollapse med det som da skjedde, var svaret fra daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at dette er alvorlig, men at en ikke kan love mer penger.

Når en ser på bevilgningene til Jernbaneverket de påfølgende årene når det gjelder vedlikehold, var det nedgang fra 2010 til 2011, ny nedgang til 2012, ny nedgang til 2013. Så til tross for advarslene om kollaps var svaret fra de rød-grønne å kutte i vedlikehold. Det var ikke veldig ansvarlig. Derfor er det viktigste vi nå gjør, å øke bevilgningene og faktisk prioritere vedlikehold i de bevilgningene.

Det andre vi har gjort, er å forbedre organiseringen og sørge for at ansvaret samles tydeligere. Senest den 3. mai hadde vi en markering om at jernbanens eiendom samles ett sted, der både ROM Eiendom og Bane NOR – eller Jernbaneverkets tidligere eiendommer – kom inn i samme administrasjon. En ser for seg å kunne spare et tretalls milliardbeløp på det årlig i oppfølging og vedlikehold. Det er det andre.

Den tredje delen er konkurranse. Det er å sørge for at de som er best egnet til å levere tjenester – om det er å føre tog, eller om det er å drive vedlikehold – gjør det. Det er ikke SV ukjent med, det ble åpnet for konkurranse på gods under SV. Vi ønsker også å videreføre det som var gjort på Gjøvikbanen, som også SV levde godt med, men jeg ser at SV nå har et annet standpunkt enn de hadde da de satt i regjering.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg prøvde å lete veldig godt og tror at jeg oppfattet et ja helt foran i de to første setningene, og at det er mulig for oss å stoppe konkurranseutsettingen. Ellers synes jeg det er greit bare å minne om at hvis statsråden hadde fått det som han ville, hadde jernbanesatsingen vært mer enn halvert i forhold til det som Stortinget har vedtatt, og at SV hele denne perioden har hatt høyere bevilgninger til jernbane enn statsråden har foreslått og vært med på, og hele tiden har satset mer på jernbane.

Poenget er følgende: Hvis det er et ja, uttalte Høyre-politikeren Linda C. Hofstad Helleland i et legendarisk intervju i Verdens Gang i september 2014 at målsettingen hennes var å skvise så mye tannkrem ut av tuben at Arbeiderpartiet ikke fikk puttet den tilbake. Er statsråden nå bitter fordi en Høyre–Fremskrittsparti-regjering ikke rekker å gjennomføre konkurranseutsettingen av jernbanen før valget og derfor ikke får skvist tannpastaen helt ut av tuben?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg synes det er en litt rar inngang av SV. Målet er jo å få en best mulig jernbane, og jeg tror alle som følger resultatene på jernbanen så langt, vil si: Vet du hva? Det er ingen grunn til å gå tilbake til rød-grønn politikk på dette området, for det satses mer, det er bedre organisering, det bestilles flere togsett nå, det er flere avganger fra Oslo S, og togene er mer i rute. Hvorfor i alle dager skulle en ønske de resultatene som SV kunne vise til?

Spørsmålet som representanten Eidsvoll Holmås tok opp opprinnelig, er egentlig det samme – omformulert – som dette: Vil en regjering kunne styre slik som den vil? At SV i det hele tatt går til valg og tror at de ikke vil kunne påvirke noe hvis de får regjeringsmakt, men spør dagens regjering om det er muligheter for det – vel, vår tilnærming til å sitte i regjering er at vi faktisk skal styre. Det er derfor vi har satt i gang en rekke prosesser som den forrige regjeringen lot ligge, rett og slett fordi vi tror vi kan styre, og vi viser at vi kan styre. At representanten Eidsvoll Holmås er usikker på om han kan gjøre noe hvis han kommer i regjering, forundrer meg ikke når jeg ser på resultatene de oppnådde.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi i SV takkar for svaret. I regjeringas iver etter å hindre at NSB får konkurransefortrinn i anboda, har regjeringa fråtatt NSB eigarskapen til togmateriellet. Det er kanskje litt vanskeleg for folk å forstå kvifor det skal være slik at konkurrentane kan velje mellom eige materiell eller statens materiell, mens NSB får ikkje noko val. NSB er dermed vengeklipt.

Kvifor har det vore så viktig for regjeringa å vengeklippe NSB? Har ikkje poenget vore å skape konkurranse på like vilkår?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jo, og der tar representanten fra SV helt feil. Jeg synes det er litt rart å møte SV – og for så vidt de rød-grønne partiene – til gjentatte debatter om jernbanereformen med kritikk fra de rød-grønne om jernbanereformen, når de åpenbart diskuterer en helt annen reform enn den vi gjennomfører. En må jo prøve å forholde seg til det som regjeringen faktisk beslutter. Så kan en være enig eller uenig i det. Jeg ser mange grunner til å være enig i det regjeringen gjør, rett og slett fordi det er fornuftig. Det handler om å skape en bedre jernbane. Infrastrukturen er nå bedre enn da SV styrte. I de åtte årene SV styrte, forfalt jernbaneinfrastrukturen hvert år. Nå vedlikeholder man slik at den blir bedre hvert år. Det bør de fleste være glade for. Det betyr bl.a. at CargoNet kan si: Nå får vi endelig en oppgang i volum gods på jernbane, fordi kundene stoler på oss. Mens nedgangen var ganske stor under SVs regjeringstid.

Vi har samlet en del eierskap som før var spredt. Det gjelder også for togsettene, men NSB vil bli behandlet likt med alle andre. NSB skal ikke ha noen ufordeler i denne konkurransen. Vi skal sørge for at de konkurrerer på like vilkår, i motsetning til det som SV nå hevder.

Presidenten: Eirik Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.

Eirik Sivertsen (A) []: Statsråden synes sikkert mitt spørsmål er rart også, slik de fleste spørsmål som blir stilt til regjeringen, synes å være.

Statsråden sa nettopp at NSB ikke skulle ha noen konkurranseulempe i det markedet som statsråden nå er i ferd med å skape. Han er opptatt av at NSB skal kunne konkurrere med private selskaper for å kunne få lov til å gi et tilbud til de reisende. Da er det helt avgjørende at rammevilkårene til NSB er avklart, og at de vet på hvilke forutsetninger de skal konkurrere. Helt siden i fjor høst har det gått en debatt om hvilke pensjonsforpliktelser og hvilke pensjonsrettigheter de ansatte i NSB har. Det har ikke vært avklart. Så mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden nå fått avklart og gitt NSB avklaring på hvilke forutsetninger de skal konkurrere, og hvilke pensjonsforpliktelser de faktisk har? Og hvis han ikke har gjort det, når kan NSB få en sånn avklaring?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Den avklaringen kommer veldig, veldig fort, rett og slett fordi vi legger fram et dokument for Stortinget om veldig kort tid.

Påstanden om vingeklipping var det SV stilte spørsmål om. Da er det helt naturlig at jeg viste til at nei, de får ingen ufordeler i denne konkurransen. Tvert imot tror jeg at NSBs kjennskap til det norske markedet gjør at de har en konkurransefordel sammenlignet med andre.

Men det er litt rart å høre rød-grønne politikere gang på gang ta opp dette temaet, som om konkurranse er noe helt nytt innenfor transportsektoren, når en altså har i rød-grønt styrte fylker konkurranse på buss, en har det på hurtigbåt, en har det på ferger, en har det på fly, og en hadde det til og med på Gjøvikbanen under rød-grønn regjering, en åpnet faktisk for konkurranse på godstransport under rød-grønn regjering. Betyr det, når Arbeiderpartiet er så kritisk til konkurranse for persontransport, at de er imot konkurranse alle andre steder? Hva er det som er så veldig annerledes med tog? Jeg ønsker best mulig tilbud til de reisende og et godt selskap som driver det. Det skal vi få til.

Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Jernbanereformen har til nå ført til flere sjefer, økt byråkrati, økt konsulentbruk, økte kostnader og vært en enorm tidstyv. Sett i ettertid ser ikke statsråden at det ville ha vært bedre å bruke pengene på f.eks. vedlikehold på jernbanen isteden?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jo, og hvis en ser på regnskapene, har vi faktisk doblet vedlikeholdssatsingen på jernbanen sammenlignet med da Senterpartiet styrte dette landet. I åtte år styrte Senterpartiet Samferdselsdepartementet, og i åtte år forfalt jernbanen. Nå har vi styrt i snart fire år, og vi har økt vedlikeholdet så mye at forfallet nå reduseres. Da Senterpartiet overtok regjeringskontorene i 2005, var samlet forfall på jernbanen 9,5 mrd. kr. I det budsjettet som Stoltenberg og Senterpartiet framla i 2014, ville samlet vedlikeholdsetterslep være 18,4 mrd. kr, ca. – nesten en dobling. Så vi har ingenting å skjemmes over på det området.

Hvis man ser på konsulentbruken i Jernbaneverket, var den dobbelt så høy i årene 2011–2013 som den har vært i årene 2014–2016. Så vi har halvert konsulentbruken i tillegg.

I de foregående åtte år ble det ikke gjennomført en eneste reform på jernbanen, til tross for at en fikk beskjed om at jernbanen kunne kollapse. Under vår regjering har vi foretatt en reform, samtidig som vi har redusert konsulentbruken, samtidig som vi øker vedlikeholdet, og samtidig som vi bygger ut nye strekninger. Det viser at det er mulig å gjøre ting annerledes enn det forrige regjering gjorde, og med gode resultater.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jorodd Asphjell (A) []: Mitt spørsmål går til justis- og beredskapsministeren.

Etter 22. juli fikk vi en usminket rapport fra 22. juli-kommisjonen med anbefalinger om å iverksette flere tiltak den mente Norge trengte for å få bedre beredskap, heriblant noen kritiske beredskapsressurser, slik at vi skulle være bedre rustet i framtiden. Vel, framtiden er her nå. Det er seks år siden 2011. Noe har blitt bedre, men mye gjenstår, f.eks. gjenstår de store beredskapsinvesteringene 22. juli-kommisjonen etterlyste.

Kommisjonen trakk særlig fram tre ting da den snakket om kritiske beredskapsressurser som Norge bør investere i. Ingen av dem er på plass så langt.

  1. Beredskapssenter. Regjeringen har snakket mye om Alna, og at de ikke kunne bygge der, men måtte finne en annen tomt. De har nå brukt nesten fire år på å finne en annen tomt. Status er at regjeringen ikke har fått på plass noe beredskapssenter, men krangler med grunneiere. Det har blitt advokatmat, og det er fortsatt ikke avklart når vi kan forvente at et beredskapssenter er på plass.

  2. Helikopter. Regningen kommer ikke til å bli betalt av denne regjeringen. Investeringene er skjøvet på, år etter år.

  3. IKT i politiet. Kommisjonen sa mye om behovet for å gjøre noe med bl.a. IKT-systemene i politiet. Det må settes av mer penger til å foreta nødvendige investeringer. Dette er ikke gjort.

Oppsummert er altså status: ikke levert og ikke fulgt opp. Mitt spørsmål til ministeren er da som følger: Når vil beredskapssenteret stå ferdig? Når vil helikoptrene være på plass? Og når kommer de nødvendige investeringene til IKT i politiet?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg synes det er underlig å høre Arbeiderpartiets forsøk på å beskrive beredskapen i Norge. Det er svært mange feilaktige fremstillinger, som egentlig forbløffer meg, men det er også en direkte feilskriving av historien man legger til grunn. La oss ta eksempelet med beredskapssenteret. Den forrige regjeringen gjorde ikke hjemmeleksa si. Man klarte i realiteten ikke å se forskjell på bruttotall og nettotall. Man la til grunn altfor lite areal. Med Alna, som var deres alternativ, kunne en skapt støyproblematikk og videre en rekke forhold – et uegnet sted for å etablere et nasjonalt beredskapssenter. Derfor måtte vi spole tilbake og starte på nytt.

Jeg kan melde at vi er i rute når det gjelder etableringen av det nasjonale beredskapssenteret. Vi vil få det på plass, vi vil levere på tid, og vi vil også levere på innhold. Det kommer også klart frem, hvis man fulgte nyhetene i går, at vi i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger opp til å kjøpe ikke to, men tre helikoptre med transportkapasitet til politiet. På mange måter er dette en revolusjon, en helt annen situasjon, for å levere god beredskap for landet.

Når det gjelder politiets infrastruktur, IKT-infrastruktur, er det altså gjort betydelige investeringer. Det er et kontinuerlig arbeid, som denne regjeringen har tatt tak i, som ikke var tilgodesett og vurdert som viktig under den forrige regjeringen, og som forfalt. Det den forrige regjeringen ikke gjorde i sin periode, i sine åtte år, leverer denne regjeringen på, og vi har aldri hatt en bedre beredskap enn vi har i dag.

Jorodd Asphjell (A) []: Nå har den blå-blå regjeringen sittet i fire år. Et av mine spørsmål var som følger: Når kan vi forvente at et beredskapssenter er på plass? Nå har det gått fire år, og det bør denne regjeringen ta ansvar for. Det har også tatt fire år å få på plass disse helikoptrene. Statsråden svarer heller ikke på når vi kan forvente en investeringsplan hvor dette blir satt opp. Når det gjelder det siste spørsmålet, lover dere investeringer på IKT. Når kan vi forvente at det settes av penger for å foreta dette med hensyn til de kravene og behovene som politiet etterlyser? Ingen av disse tre spørsmålene svarte statsråden på.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: IKT-investeringer gjør vi fortløpende. Vi har brukt et betydelig antall millioner på dette gjennom denne regjeringsperioden, og mer vil etter alle solemerker komme. Det prioriteres høyt, og vi er i gang med å forene det som har vært atskilte øyer i politiets IKT, nemlig at man hadde ulike systemer og systemer som ikke har pratet med hverandre på nasjonal basis. Det gjør denne regjeringen noe med. Men når man har IKT-systemer som har sin opprinnelse tilbake til 1980-tallet, faktisk til slutten av 1970-tallet, sier det seg selv at vi har en stor jobb å gjøre.

Men vi er i gang, vi leverer på det, og det prioriteres høyt. Det gjelder for øvrig også alle de andre tiltakene som representanten refererer til. Vi måtte starte på nytt fordi den forrige regjeringen ikke gjorde hjemmeleksen sin på beredskapssenteret. Helikoptrene skal være på plass senest i 2019.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) []: Det er litt lenge å skylde på dem som har vært før. Det har vi fått en oppvisning i fra forsvarsministeren i dag, og nå også fra justis- og beredskapsministeren. Men det Riksrevisjonen sier om mangel på samarbeid når det gjelder objektsikring, er klart. Her må regjeringa ta ansvar. Jeg har forståelse for at departementene ønsker å unnta noen offentlige opplysninger av hensyn til rikets sikkerhet, men hvis endringene gjøres for å skjule kritikk, er det veldig alvorlig.

Mitt spørsmål er: Er justis- og beredskapsministeren enig i forsvarsministerens beslutning om å hemmeligholde sammendraget av Riksrevisjonens rapport, og har statsministeren vært inne i vurderingen av dette spørsmålet?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Igjen opplever jeg at man har en oppvisning i fremstillingen av en situasjon som blir særdeles feil. Man snakker om hemmelighold, man snakker som om det er en politisk vurdering å unndra informasjon fra offentligheten, og at det har blitt lagt til grunn.

Denne salen har vedtatt en sikkerhetslov og forventer, gjennom det, at regjeringen skal forholde seg til den. Det har også regjeringen gjort. De faglige vurderingene som er gjort av Forsvarsdepartementet, er nettopp faglige vurderinger som tilsier at det vil være skadelig for rikets sikkerhet dersom større detaljer, som vi snakket om her, skulle nå ut til media. Det er en faglig vurdering. Det handler om sikkerhet, og det er overhodet ikke noen politisk vurdering som ligger bak. Jeg tror de aller fleste ser at man gjerne skulle ha sluppet runder som denne. Det bidrar ikke til å opplyse saken om man skaper et inntrykk av et bevisst politisk hemmelighold. Det er ikke det det er snakk om her.

Anniken Huitfeldt (A) []: Riksrevisoren har en annen versjon av saken enn det justisministeren her gjør rede for. Men mitt spørsmål er rent konkret. Dette er «en faglig vurdering». Da skyver man altså beslutningen fra seg. Men det er politikerne som til syvende og sist har ansvaret for beslutningene i sitt eget departement. Jeg stilte justis- og beredskapsministeren et klart spørsmål: Er han enig i forsvarsministerens beslutning om å ikke offentliggjøre dette sammendraget?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Det er altså informasjonseier som gjør disse vurderingene. Det kommer helt klart frem av sikkerhetsloven. Det er helt naturlig for meg som justisminister å forholde meg til de faglige vurderingene som gjøres i Forsvarsdepartementet. Det er det som det er snakk om her. Det er overhodet ikke snakk om at man skal hemmeligholde opplysninger av politiske ønsker. Det er overhodet ikke snakk om at man skal ha noe behov for å gjøre det. Den offentlige debatten og det oppstyret som opposisjonen har klart å lage rundt denne saken, burde jo vise at det er ingen interesse i det. Det man gjør, er at man skaper et inntrykk av at noe er mer alvorlig enn det i realiteten er. Årsaken til at dokument er gradert, er hensynet til rikets sikkerhet. Da skulle jeg egentlig ønske at opposisjonen var litt mer imøtekommende og litt mer forstående for at man faktisk gjør de vurderingene, at det er en grunn til det, og at det handler om sikkerhet.

Presidenten: Geir Inge Lien – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Inge Lien (Sp) []: Nyleg avdekka Riksvisjonen i ein rapport store manglar når det gjeld rutinar for objektsikring. Tidlegare statsråd peikte på at rapporteringa frå POD om forholda rundt objektsikring hadde vore feilaktig. Spørsmålet mitt til statsråden er: Kva for konkrete tiltak har statsråden gjennomført eller vil gjennomføre for å hindre at vi på ny hamnar i same situasjon?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Som jeg har gjort rede for i åpen høring til kontroll- og konstitusjonskomiteen, og som også har fremkommet i mange runder i det offentlige ordskiftet, har jeg vært svært tydelig på at situasjonen i dag – i 2017 – er en annen enn det tidsbildet som Riksrevisjonens rapport la til grunn, som går tilbake til 2015. Vi er kommet mye lenger med å få på plass planverk for objektsikring. Vi har også kommet videre i det kontinuerlige arbeidet med å skape permanent grunnsikring. Men det er også et økonomisk spørsmål hvor vi gradvis og til stadighet bedrer situasjonen. Men vi vil aldri havne der – og det mener jeg både undertegnede og forsvarsministeren har vært tydelig på – at vi setter sluttpunkt og sier: Nå er vi ferdig objektsikret, nå er beredskapen god nok. Det er et kontinuerlig arbeid. Det pågår hele tiden, men situasjonen er en annen i dag enn den var i 2015.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går videre til den ordinære spørretimen.

Førre kapittel
Neste kapittel