Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Øyvind Halleraker
(H) []: Det er gledelig å se at det nå er bred politisk
enighet om at vi må styrke Norges forsvarsevne, og det er veldig
positivt. Vi trenger et solid forsvar, og vi er nødt til å innrette
Forsvaret slik at det er i stand til å møte den sikkerhetspolitiske
situasjonen og det moderne trusselbildet vi nå ser. Derfor er det
veldig bra at vi for et halvt år siden vedtok en ny langtidsplan for
Forsvaret som innebærer en helhetlig styrking av forsvarsevnen og
et nødvendig økonomisk løft.
I behandlingen av langtidsplanen
sluttet et enstemmig storting seg til regjeringens anbefaling om
å iverksette en utredning av landmakten. Det ble også besluttet
at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med resultatet av
studien til høsten, i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet.
Formålet med utredningen er å finne fram til hvordan landmakten
bør innrettes for å være relevant og et forsterkende bidrag i det
moderne Forsvaret. I tillegg skal utredningen svare på hvilke investeringer
som bør gjennomføres.
Komiteen er opptatt av at åpenheten
som preget prosessene rundt forsvarssjefens fagmilitære råd og arbeidet
med langtidsplanen, bør videreføres i arbeidet med landmakt utredningen.
Forslagsstillerne fra Venstre ber om at denne åpenheten ivaretas
ved at landmaktutredningen blir offentliggjort så snart den er ferdig.
Arbeidsgruppen ble nedsatt høsten
2016 og har siden det innhentet informasjon, gjort analyser og vurdert
ulike alternativer for landmakten, og deretter har det vært gjenstand
for grundige simuleringer og tester. Underveis i arbeidet er det
blitt gjennomført tre åpne folkemøter ulike steder i landet, i tillegg
til at arbeidsgruppen har lagt ut informasjon om prosessen og oppdatert
denne jevnlig på Forsvarets nettsider. Komiteens flertall mener
at dette har bidratt til at offentligheten har kunnet følge med
i prosessen, og at det har vært i tråd med det mandatet som er gitt av
forsvarsministeren.
Før sommeren vil det bli publisert
en ugradert statusrapport som vil synliggjøre dilemmaer og problemstillinger
som utredningen vurderer. Den vil også drøfte ulike løsninger. Det
er også blitt varslet at det skal gjennomføres et større informasjonsmøte
der innholdet i statusrapporten vil bli behandlet. Så vil de endelige
resultatene om landmakten legges fram i forbindelse med statsbudsjettet
2017, slik Stortinget har bedt om i det enstemmige vedtaket som ble
gjort i forbindelse med langtidsplanen.
Tilsynelatende er det altså bred
støtte rundt dette, og det som vi i dag behandler, blir litt som
å slå inn åpne dører, for det er lagt opp til en bred informasjons-
og orienteringsprosess slik at man kan ta stilling til de forskjellige tingene
som er drøftet, før den endelige innstillingen legges fram fra regjeringen
på vanlig måte i budsjettet.
Anniken Huitfeldt
(A) [] (komiteens leder): Fra Arbeiderpartiets ståsted
mener vi at regjeringa satte Stortinget i en ganske vanskelig situasjon
da de presenterte en langtidsplan for Forsvaret som handlet om investeringer
i Sjøforsvaret og i Luftforsvaret, mens investeringene i Hæren skulle
utredes videre før Stortinget fattet sin beslutning. Grunnen til
at dette var vanskelig, er at det er vanlig at vi ser disse kapasitetene
i sammenheng. Vi fikk en langtidsplan til Stortinget hvor kun de
andre investeringene var foreslått. Det var en av årsakene til at
vi fra Arbeiderpartiets side vurderte om vi i det hele tatt skulle inngå
et forlik med regjeringa i denne saken, for vi fikk en langtidsplan
som var uferdig.
Når vi allikevel bestemte oss for
å inngå et forlik, var det fordi vi fikk gjennomslag for at det
kunne gjøres enkelte investeringer allerede før høsten, at man kunne
sette i gang arbeidet med kampluftvern. For det andre innså vi også
at det var behov for en vurdering av hva slags investeringer som
skulle gjøres. Vi fikk en klar plan for når disse investeringene
skulle komme til Stortinget. De skal komme til Stortinget nå til
høsten, og da vil de være ett år forsinket, men alternativet kunne
vært at det ble sendt ut på en videre utredning.
Mitt spørsmål til forsvarsministeren
– som jeg regner med at hun vil redegjøre for i sitt innlegg, så
vi kan få anledning til å stille spørsmål under replikkordvekslingen
senere – er: Hvis vi sammenligner denne langtidsstudien med et ordinært
fagmilitært råd fra forsvarsministeren, så kan vi bruke den samme
modellen. Men jeg vil be statsråden redegjøre for hvordan hun har
tenkt å legge opp denne landmaktstudien. Er det mulig å offentliggjøre
en konkret anbefaling fra forsvarssjefen, som kan sammenlignes med
det som vi har når vi har en langtidsplan for Forsvaret? Og hvilke
delutredninger foreligger?
Jeg er opptatt av at vi, så langt
det er mulig, får til åpenhet i denne saken. Det er det et stort
behov for. Men vi må ikke tape framdriften i prosjektet. Det er
ingen av oss som er tjent med enda ett års utsettelse når det gjelder
investeringer i Hæren.
Christian Tybring-Gjedde
(FrP) []: Forslaget fra Venstre om offentlighet rundt
landmaktstudien er som å slå inn åpne dører. Offentligheten gis
anledning til å følge fremdriften i arbeidet, og det er også muligheter for
å komme med innspill underveis i prosessen. Det er lagt opp til
at informasjon gis ut, og at åpenhet praktiseres. Informasjon utlegges
fortløpende på internett, og Fremskrittspartiet vil anta at forslagsstillerne
benytter seg av denne muligheten. Forslagsstillerne hevder at informasjon,
muligheten for innspill og åpenhet ikke er det samme som offentlig
debatt. Det er en noe underlig påstand. Fremskrittspartiet er glad
for at det har vært gjennomført tre åpne folkemøter om landmaktutredningen.
Folkemøtene har bidratt til at prosessen har vært kjent og åpen
for diskusjon. En folkelig forankring og forståelse for de valg som
fattes, er viktig for tilliten til beslutningstakerne. Fremskrittspartiet
tar det for gitt at forslagsstillerne har vært aktive deltakere
i disse møtene.
Det er ingenting som tilsier at
ikke forslagsstillerne selv kan skape en debatt om den fremtidige
landmakten og på den måten legge føringer for arbeidet som gjøres.
Det forutsetter selvsagt at forslagsstillerne har inngående kompetanse
på dette feltet, og at de eventuelt trekker inn fagkompetanse som
har klare synspunkter om landmaktens fremtidige struktur, selvsagt
innenfor rammen av partiets alternative budsjett. Det burde ikke
være nødvendig å ha delstudier å forholde seg til dersom målet er
å fremføre partiets foretrukne landmaktstruktur.
Jeg håper forslagsstillerne vil
bruke invitasjonen til å delta i prosessen og bidra til å gjøre
landmakten bedre, mer relevant og ikke minst gi landmakten «more
bang for the buck».
Jeg må legge til at forslag som
dette synes jeg er smålig. Jeg synes det har lite å gjøre med den
store politiske prosessen vi snakker om, og jeg synes det er polemikk
for å lage en sak ut av ingenting. Dersom man har klare oppfatninger
av hvordan Forsvaret skal se ut, man har hentet inn ekspertise,
og man har kontakter om hvordan man har ideer og vyer om fremtiden,
så går det faktisk an å skape en debatt på egen hånd, som jeg nevnte
i sted. Det går an å få kontakt med disse, komme opp med ideer og
lage en debatt, få debatt i avisene, få debatter i radio og fjernsyn.
Jeg er helt overbevist om at også Venstre vil klare å gjøre det, og
jeg synes det er underlig at de har tenkt at de må få noe på papir
for å kunne skape en debatt. Det er helt unødvendig, og dette er
et veldig lite forslag som jeg synes det er litt useriøst å diskutere.
Liv Signe Navarsete
(Sp) []: Ein langtidsplan er meint å innehalde ein
konkret investeringsplan for alle greinene i Forsvaret, både Sjøforsvaret,
Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet. Det merkelege med regjeringa sin
langtidsplan var at den ikkje inneheldt nokon investeringsplan for
Hæren og Heimevernet. Kvifor gjorde den ikkje det? Ifølgje regjeringa
var det fordi ein ikkje lenger kunne vite korleis Hæren og Heimevernet
skulle sjå ut i framtida. Regjeringa hevdar at det ikkje er mogleg
å få landmaktutgreiinga klar før etter valet. Dette er lite truverdig.
Det desidert viktigaste dokumentet om Forsvaret som forsvarsminister
og regjering legg fram i løpet av dei fire åra ein styrer, er langtidsplanen
for Forsvaret. Dette meiner regjeringa at ein ikkje kan greie i
løpet av 48 månader, ein må ha 49. At regjeringa ikkje greier å
få ferdig og leggje fram landmaktutgreiinga før etter valet, er eit
val regjeringa tek, og det er eit val me ser oss svært usamde i,
og som me er leie oss for. Det held ikkje å leggje fram ein delrapport
med runde formuleringar om ein manøver eller eit utvekslingskonsept.
Regjeringa må syte for at landmaktutgreiinga vert lagd fram i sin
heilskap med klåre tilrådingar om t.d. kor mange HV-soldatar Noreg
skal ha, kor mange mekaniserte bataljonar me skal ha, og om Hæren
skal ha stridsvogner, helikopter og artilleri. Då kan veljarane
ta stilling til kva dei ulike partia meiner om tilrådinga, og kva
for forsvar me skal ha. Dei kan òg røyste ut frå det, og me får
ein offentleg debatt om saka. Ved å halde landmaktutgreiinga i løynd
gjer Høgre og Framstegspartiet det umogeleg for veljarane å ta stilling til
utviklinga av Hæren og Heimevernet før valet.
Eg har spurt regjeringa fleire
gonger om eg kan få eitt einaste døme på ein situasjon som har oppstått
det siste året som viser at Noreg ikkje treng eit sterkt heimevern,
eller ein hær med helikopter, stridsvogner eller artilleri. Eg har
framleis ikkje fått eit skikkeleg svar.
Senterpartiet sin klåre analyse
er at den uroa me har sett dei siste åra, gjer at Noreg ikkje har
noka tid å miste. Me treng å styrkje det norske forsvaret i dag.
Me treng ikkje ein langtidsplan som kanskje gir oss eit brukbart
forsvar om 10 til 15 år. Dersom regjeringa ikkje veit kva slags
heimevern Noreg treng i framtida, kvifor byggjer ein då ned Heimevernet
alt no? Den drøftinga tok me i den førre saka, og det vart då nemnt
at Klassekampen den 23. desember i fjor avdekte at regjeringa alt
er i gang med å bryte ned Heimevernet gjennom ein stor reduksjon
av HV-soldatar over store delar av landet, og ein avviklar Sjøheimevernet
i ekspressfart.
Kva er så mandatet til landmaktutgreiinga?
Jo, tilrådinga må liggje innanfor dei økonomiske rammene i 20-årsperspektivet
som er lagde til grunn for landmakta i langtidsplanen. Det betyr
ein ting: Noreg får svekt hær, heimevern og forsvarsevne. Berre
å sikre Hæren grunnleggjande kapasitetar som alle partia på Stortinget
meinte var naudsynt seinast i 2015, som stridsvogner, artilleri,
luftvern og kommando- og kontrollsystem, vil koste vesentleg meir
enn det regjeringa har sett av i samla investeringsmiddel til Hæren
dei neste fire åra.
Representanten Tybring-Gjedde var
krass i sitt innlegg og meinte dette er ein uvesentleg debatt. Det
er feil. Dette er ein vesentleg debatt, og eg vil rose Venstre for
å ha fremja forslaget. Det er vesentleg om folk får høve til å ta stilling
til kva regjeringa meiner om så viktige forsvarsgreiner som Hæren
og Heimevernet, og eg trur ikkje det er heilt tilfeldig at ein har
opplyst at det er umogeleg å kome fram til ei tilråding før valet.
Det kan hende at det er opportunt for regjeringa at tilrådingane
i landmaktutgreiinga får liggje stille og roleg til etter valet,
for det er ikkje sikkert at det er den tilrådinga det norske folket
ynskjer seg i ei tid som har endra seg dramatisk dei siste fire
åra.
Ola Elvestuen
(V) []: Beslutningen om den norske landmakten er
en av de viktigste beslutningene som det kommende stortinget skal
ta. Den skal tas allerede nå til høsten. Og som jeg sa i en tidligere
sak, er det beklagelig at landmakten ikke har fått sin vurdering
sammen med resten av langtidsmeldingen. For med de beslutningene
som er tatt der for Luftforsvaret, for Sjøforsvaret og for de andre
strategiske kapasitetene, er det store summer som er bundet opp
med flytteprosesser og omorganiseringer, som gjør at det er en fare
for at de investeringene i og den styrkingen av landmakten som vi
har behov for, ikke lar seg gjøre, ut fra konsekvensene av de beslutningene som
allerede er tatt.
Fra Venstres side har vi hele tiden
vært tydelig på at vi mener at vi trenger å styrke Hæren, dvs. det
er behov for luftvern, og det er behov for en oppgradering av stridsvogner
og artilleri. Vi trenger en styrking av Heimevernet, også med de
kapasiteter som lå i Sjøheimevernet. Det er behov for å opprettholde
et kystforsvar. Vi har i inneværende år sørget for at Kystjegerkommandoen
opprettholdes, og vi arbeider for det også i årene framover.
Så sies det at dette forslaget
innebærer å slå inn en åpen dør. Jeg må si at jeg er helt uenig.
For er det det, som det også refereres til av Halleraker, så er
det jo ikke det som er forslaget, nemlig at man har behov for å
få forsvarssjefens fagmilitære råd. Det er jo det Stortinget trenger
å vurdere ut fra. Nei, det snakkes om en statusrapport før sommeren. Og
det snakkes også om at man har en åpen debatt med folkemøter, og
man kan gå inn på forsvaret.no for å følge prosessen. Så vidt jeg
vet, er det vel så langt på forsvaret.no en powerpoint-presentasjon
på 13 sider, og så er det en kortfattet beskrivelse av landmaktens
utfordringer, den siste fra 12. mai.
Det som er helt avgjørende, er
at man har en prinsipiell holdning til hva det er vi har behov for,
nemlig at det er det fagmilitære rådet, det som må ligge fra forsvarssjefen
som etatssjef, som er det Stortinget må ha som grunnlag for sine
vurderinger. Det er også avgjørende at man får en ugradert sammenfatning
og konklusjon med hensyn til de krigsbildene og de simuleringene
som er gjort i forbindelse med utredningen. For uten forsvarssjefens
fagmilitære råd er vi i en situasjon hvor det i realiteten er departementet
som kommer med det første innspillet, og man har en ferdig utredning
som så skal komme til Stortinget uten at vi kjenner til hva som
er de politiske vurderingene, og hva som er de fagmilitære vurderingene.
Så jeg er spent på hva statsråden vil si om hva slags type utredning
man nå vil legge fram, om det er nettopp den uavhengige utredningen,
eller om det fortsatt er snakk om statusrapporter og en løpende
prosess.
Jeg mener at i en så viktig sak,
så avgjørende for det norske forsvaret, er det også helt avgjørende
at vi har en åpen debatt, en åpen debatt som kan pågå gjennom sommeren,
og som også kan gi en avklaring og en tydelighet inn mot det nye
stortinget som skal velges, og som skal ta denne beslutningen til
høsten. Å få en så viktig rapport direkte inn i en budsjettprosess,
sammen med det som er resten av budsjettet, vil være umulig å forholde
seg til på en god måte, og selvfølgelig også med hensyn til å få
en debatt omkring en landmaktutredning som er helt nødvendig.
Men jeg er glad for at det her
er et flertall, og jeg er også glad for den formuleringen som komiteen
har, nemlig at man ber regjeringen ikke å offentliggjøre en statusrapport, men
offentliggjøre forsvarssjefens landmaktutredning og eventuelt de
ulike delutredningene når disse er ferdige.
Statsråd Ine
M. Eriksen Søreide []: Vi ser at det skjer store
endringer internasjonalt når det gjelder både teknologi, kapasiteter
og konsepter for landmakten. Det er en konsekvens av en endret sikkerhetspolitisk
situasjon, endrede behov de ulike nasjoners forsvar har, og selvfølgelig
også endringer som skjer i allianserammen.
For den norske landmakten er det
særlig problemstillingen knyttet til reaksjonsevne, mobilitet, beskyttelse
og ildkraft som er av avgjørende betydning å få debattert. Hvordan
landstyrkene bør utvikles, har vært gjenstand for debatt internt
i Forsvaret over lang tid, og en grundig gjennomgang av vår egen
landmakt er nødvendig før vi gjør viktige og til dels irreversible
valg. Derfor var det et enstemmig storting som i forbindelse med
behandlingen av langtidsplanen samlet seg om at regjeringa kommer
tilbake med resultatene av utredningen og tilhørende forslag i forbindelse
med behandlingen av budsjettet for neste år. Det regjeringa planlegger
å gjøre, er å legge fram en egen proposisjon i forbindelse med statsbudsjettet.
Grunnen til det er at det er et ønske fra regjeringas side at Stortinget skal
ha muligheten til å behandle saken over lengre tid enn f.eks. å
være bundet av knappe budsjettfrister. Derfor kommer det som en
egen proposisjon.
Den forrige langtidsplanen handlet
primært om anskaffelse av kampfly og valg av kampflybase. Det betyr
jo ikke at utviklingen av de øvrige forsvarsgreinene stoppet opp, og
det har også vært førende for regjeringa i denne sammenheng. Denne
langtidsplanen er langt mer omfattende enn det som har vært vanlig,
og behandler også flere saker, men det var nødvendig å ta en ekstra
utredning av landmakten. Det betyr samtidig at investeringene i
kampluftvern, i transportpanservogner og i CV90 går som de skal, og
regjeringa har satt i verk disse investeringene. I tillegg setter
vi altså i verk investeringer for over en halv milliard kroner i
materiell til Heimevernet.
Det er mulig at det baserer seg
på en misforståelse når representantene fra Venstre sier at dette
skal komme som et separat fagmilitært råd, eller at dette nå er
i ferd med å bli ferdigstilt. Regjeringa har vært tydelig på at
dette er en integrert prosess i departementet. Vi har en såkalt
integrert strategisk ledelse i departementet.
La meg da få si noe kort om hvordan
dette arbeidet er lagt opp. Fram til nå har arbeidsgruppa, som forsvarssjefen formelt
er leder for, men som i det daglige ledes av brigader Aril Brandvik,
innhentet informasjon, de har analysert og vurdert ulike alternativer,
som har blitt gjort til gjenstand for grundig simulering og testing.
I de nærmeste månedene går det arbeidet inn i en syntesefase, og
arbeidet skal fram mot oktober sette sammen hele bildet til en samlet
vurdering og anbefaling. Forsvarssjefen må, som ansvarlig for landmaktutredningen,
ta stilling til en lang rekke problemstillinger.
Landmaktutredningen har lagt til
rette for utstrakt informasjon og åpenhet underveis i prosessen.
Det legges fortløpende ut informasjon på forsvaret.no, herunder
orienteringer og ugraderte bakgrunnsdokumenter. Det er gjennomført
en rekke åpne møter med stor interesse og bred deltakelse, på Elverum
i februar, på Bardufoss i mars og i Oslo uka før påske. Tilbakemeldingene
er veldig gode, og de foredragene som er holdt, ligger også ute
på nett. Arbeidsgruppas åpenhet om dagens utfordringer for landmakten
og hvilke alternativer som vurderes, blir spesielt framhevet. I
tillegg utføres det et stort informasjonsarbeid overfor interesseorganisasjoner,
kommuner, fylkeskommuner og andre interesserte, og Stortingets utenriks-
og forsvarskomité fikk også en egen orientering 6. april fra arbeidsgruppas
leder.
Det er også, som flere har vært
inne på, sånn at arbeidsgruppa skal legge fram en statusrapport
før sommeren. Den vil bli fulgt opp også av et større debattmøte,
og det er viktig, for der vil rapporten synliggjøre både dilemmaer
og problemstillinger som vurderes, og ulike løsninger vil drøftes,
men det er da for tidlig å konkludere på det tidspunktet.
Representanten Navarsete var inne
på at det var viktig å styrke Forsvaret i dag. Ja, det er nettopp
det regjeringa har gjort, og gjør – 2,2 mrd. kr i styrking i 2017-budsjettet er
en historisk styrking. Det er satt av ca. 33 mrd. kr til investeringer
i landmakten fram til 2034. Det er ikke satt av til verken maritime
patruljefly, ubåter eller andre kapasiteter, det er øremerket til
landmakt. Og når representanten Navarsete sier at Norge kommer til
å få en svekket hær og et svekket heimevern på grunn av at dette
skal skje innenfor de økonomiske rammene som er satt av, er det
med respekt å melde usant. De sterkt økte rammene, ca. 180 mrd. kr
over de neste 20 årene, er jo det som gjør alle disse investeringene
i og styrkingen av Hæren, Heimevernet og resten av Forsvaret mulig.
Det var ikke mulig under den forrige regjeringas budsjetter.
Kenneth Svendsen hadde her
overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt
(A) []: Jeg noterer meg at forsvarsministeren faller
for fristelsen til stadig å drive med polemikk mot den forrige regjeringa.
Jeg synes det er litt underlig ut fra denne sakens karakter.
Regjeringa hennes klarte altså
ikke å komme med et fagmilitært råd når det gjaldt investeringer
i hæren, til Stortinget. Det er regjeringa som har brakt oss i denne
vanskelige situasjonen. Da må det sies at Stortinget ikke kan godta
mindre åpenhet i spørsmålet om investeringer til landmakten, selv
om det har blitt en utsettelse av hvilke investeringer det er behov
for. Derfor vil jeg spørre statsråden ganske konkret: Vil det være
slik at det foreligger et fagmilitært råd fra forsvarssjefen om
landmaktens framtid, og er det den rapporten som i så fall skal
legges fram for offentligheten, ikke for Stortinget, i juni?
Statsråd Ine
M. Eriksen Søreide []: For det første kan ikke en
statsråd etter min oppfatning la være å svare på det som er både
feilaktige og ganske grove beskyldninger fra andre partier mot ei
regjering. Det er ikke polemikk, det er rett og slett en måte å
få faktaene riktige på.
Jeg mener at det å ha en landmaktutredning
som er nødvendig for at vi skal kunne sikre den beste innretningen
av landmakten for framtida i et fellesoperativt og alliert perspektiv,
ikke er å være i en vanskelig situasjon. Tvert imot er det en veldig
god og fruktbar prosess som jeg mener vil gi oss et bedre utgangspunkt
for utvikling av landmakten enn om vi ikke hadde tatt hensyn til
alle de store endringene som skjer rundt oss.
Det vil altså ikke være et isolert
fagmilitært råd som legges fram, men en vurdering fra arbeidsgruppa
med dilemmaer og problemstillinger og også drøfting av ulike løsninger.
Det er fordi – som jeg sa, og som har vært kjent lenge – dette foregår
som en integrert prosess i departementet. Jeg mener at det vil gi
et veldig godt grunnlag for offentlighetens debatt, og at Stortinget
også gjerne kan engasjere seg i den.
Anniken Huitfeldt
(A) []: Det som er viktig å spørre om, er hvem som
er ansvarlig for rapporten som legges fram. Er det et politisk råd,
hvor forsvarsministeren har gått inn og redigert hva offentligheten
skal få vite, eller er det forsvarssjefen – altså et rent fagmilitært råd
som vil bli lagt fram i denne rapporten?
Jeg forstår at det er vanskelig
å sammenligne med det fagmilitære rådet som forsvarssjefen legger
fram ved en ordinær langtidsplan for Forsvaret, men er dette et
faglig råd som forsvarssjefen er faglig ansvarlig for?
Statsråd Ine
M. Eriksen Søreide []: Det er helt riktig som representanten
sier, at dette ikke kan sammenlignes med de fagmilitære rådene som
forsvarssjefer, i hvert fall siden tusenårsskiftet, har lagt fram
som en del av forberedelsene til langtidsplaner. Da er forsvarssjefen
i rollen som etatssjef og leverer inn sitt innspill og sitt råd.
I denne sammenhengen er det en integrert prosess, men det er forsvarssjefen
som er ansvarlig for å legge fram denne statusrapporten. Han gjør
det i egenskap av å lede utredningen formelt. Og det er arbeidsgruppa
under ledelse av brigader Brandvik som i stor grad også utformer
det som er innholdet i statusrapporten. Det bygger på det som er lagt
fram av både bakgrunnsmateriale, dilemmapresentasjoner og drøftelser
så langt i prosessen, og det har vært en stor grad av åpenhet om
alt som ikke er gradert og f.eks. er resultater av ulike graderte
spill som er gjort, og av analyser og scenarioer. Alt annet har
vært veldig åpent, og det har vært – og det er jeg glad for å se
– overraskende populært å gå inn på forsvaret.no og både se foredrag og
lese bakgrunnsmateriale.
Liv Signe Navarsete
(Sp) []: Det overraskar ikkje at det er mange som
er inne på heimesida til Forsvaret og les, for det er eit stort
engasjement for forsvar om dagen, kanskje større enn det har vore
på lenge. Det heng sjølvsagt saman med den sikkerheitspolitiske
situasjonen og det som skjer rundt oss. Når regjeringa og stortingsrepresentantar
frå regjeringspartia stadig peikar tilbake på tidlegare tider, må
ein òg gå tilbake og setje seg inn i den situasjonen som var den
gongen. Det har vore ei stor endring, og det pleier òg forsvarsministeren
å understreke når det høver seg slik.
Det eg opplever at me ikkje får
svar på no, er rett og slett om det som vert lagt fram før sommaren,
er forsvarssjefen sitt råd, for det er jo han som koordinerer dette.
Ein eller annan må jo trass alt koordinere arbeidet, sjølv om det er
ein integrert prosess, som har vorte sagt mange gonger. Kan me forvente
oss at det er forsvarssjefen som står bak det som vert lagt fram
før sommaren?
Statsråd Ine
M. Eriksen Søreide []: Det svarte jeg jo på i den
forrige replikken. Det er forsvarssjefen som er ansvarlig for det
som legges fram, og det er forsvarssjefen som er den øverste lederen
for det arbeidet som gjøres. Så er det arbeidsgruppa, under ledelse
av brigader Brandvik, som forestår mye av det daglige arbeidet med
landmaktutredningen.
Jeg mener at det er viktig å være
klar over at selv uten endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen
var Forsvaret tidligere underfinansiert, og det var det over svært
lang tid. Det var store etterslep på vedlikehold, beredskapslagre,
ammunisjon – på alt det som må til for å få Forsvaret til å virke.
Det er bare det at den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen har
gjort at vi tester og bruker Forsvaret mer. Da avdekker man også
de store manglene som var der.
Liv Signe Navarsete
(Sp) []: Det er òg slik at når våre soldatar har
delteke i Afghanistan og andre plassar, får dei fyrsteklasses skottsmål.
Det høyrest ut på forsvarsministeren som om me har hatt eit forsvar
som har vore nede for teljing før ho kom inn i departementet. Det er
faktisk ikkje rett. Men lat no det liggje.
Det eg opplever at ein får stadfesta
no, er at det som vert lagt fram før sommaren, er det forsvarssjefen
som står bak. Difor stiller eg igjen spørsmålet: Kvifor er det då
så viktig for forsvarsministeren å seie at dette ikkje er samanliknbart
med forsvarssjefen sitt fagmilitære råd, for bak forsvarssjefen
sitt fagmilitære råd ligg det jo òg mange utgreiingar? Det er jo
ikkje slik at han sit på sitt løyndekammer og skriv det fagmilitære
rådet. Det vart sagt i eit tidlegare svar at dette ikkje er samanliknbart.
Det burde det jo vere, for dette er jo ein del av langtidsplanen.
Statsråd Ine
M. Eriksen Søreide []: Ja, og forsvarssjefen fikk
et tilleggsoppdrag i forbindelse med langtidsplanen, nemlig å utarbeide
en landmaktutredning som skal ta høyde for de store endringene som
har skjedd, og som gjør at vi må se på landmakten på nytt og helhetlig,
for å sikre at vi får den mest relevante og beste landmakten i framtida.
Det er ingen tvil om at et land som Norge er avhengig av en sterk
landmakt. Det har vi alltid vært, det kommer vi alltid til å være.
Men den skal også fungere godt i et endret sikkerhetspolitisk perspektiv.
Den skal fungere godt i en fellesoperativ ramme, og den skal også
fungere godt i et alliert perspektiv. Derfor gjør vi denne utredningen.
Det er, som jeg sa, en annen type prosess enn den fagmilitære prosessen.
Det er en svært omfattende prosess som omfatter alle deler av dette,
og her bruker vi den integrerte prosessen, som er en normal prosess
i et departement med integrert strategisk ledelse, der vi jobber
fram dette. Og regjeringa kommer selvfølgelig ikke til å ta beslutninger
før vi har sett og vurdert disse ulike sidene.
Så bare …. (presidenten klubber)
Presidenten: Ola
Elvestuen – til neste replikk.
Statsråd Ine
M. Eriksen Søreide []: Da kan jeg kanskje ta det
i svaret til Elvestuen.
Ola Elvestuen
(V) []: Jeg vil også ta opp dette spørsmålet om hva
rollen til en statusrapport egentlig er, kontra det å få et fagmilitært
råd fra forsvarssjefen. Jeg skal prøve å stille spørsmålet riktig:
Er ikke forsvarsministeren bekymret for at den prosessen man nå
legger opp til, altså en integrert prosess uten et eget faglig råd,
er med på å undergrave forsvarssjefens posisjon som etatsleder?
Statsråd Ine
M. Eriksen Søreide []: For det første har vi integrert
strategisk ledelse i departementet – det har vi hatt i svært mange
år. Det er en ordning som er til for å benyttes, og jeg tror at
verken forsvarssjefen eller jeg opplever at det oppdraget han har
fått, på noen måte skulle undergrave ham – tvert imot. Det er et
svært viktig oppdrag. Vi legger stor vekt på det. Statusrapporten
vil ikke være det ferdige produktet, men det er en statusrapport
som peker på dilemmaer, ulike løsninger og ulike vurderinger som
gjøres, og skal danne grunnlaget for en videre debatt. Det mener
jeg er viktig, for det er stort engasjement – og jeg er veldig glad
for at det er stort engasjement – både rundt landmakten og for Forsvaret
for øvrig.
Så vil jeg legge til det som jeg
ønsket å si til representanten Navarsete: Det er helt riktig at
våre soldater i Af ghanistan og de som er ute i alle andre
internasjonale operasjoner, har fått og får gode skussmål. Jeg er
veldig stolt av dem, de gjør en fantastisk god jobb på vegne av
Norge. Men realiteten er at i forrige regjeringsperiode var det
i veldig stor grad de oppdragene som ble prioritert, til dels på
bekostning av den nasjonale beredskapen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Ola Elvestuen
(V) []: Jeg vil gjerne legge til noen ord nettopp
om den integrerte ledelsen, for det er klart at da man i 2003 la
til grunn integrert ledelse, var mange av advarslene den gangen
nettopp at man ville få en utvisking av skillet mellom det som er
det fagmilitære og det som er departementets rolle som leder inn
i Forsvaret. Jeg vil jo mene at hvis man nå i en så viktig sak som landmaktstudien,
altså det siste beinet i langtidsplanen, ikke skal ha selvstendig
vurdering og råd fra forsvarssjefen, må vi begynne å revurdere hele
systemet. Vi må få tilbake et større skille mellom hva som er forsvarssjefens rolle
som etatssjef, som skal gi de faglige rådene, og hva som er departementets
rolle – for å gjøre politiske vurderinger basert på det rådet og
den innstillingen som gis til Stortinget.
Jeg mener det er helt avgjørende
for et storting å kjenne til hva som er den fagmilitære vurderingen.
Det er forsvarssjefens ansvar. Det er ingen motsetning mellom det og
å ha den samlokaliseringen man har i dag – men at man likevel har
et tydelig skille. Hvis ikke er det helt klart en risiko for at
det blir departementet som sådant som detalj styrer nedover
i Forsvaret, og man får en sammenblanding av roller, med departement
og det som ligger i Forsvaret, og at man over tid vil ha forsvarssjefer
som får en mindre tydelig rolle og en svekket posisjon som etatssjef.
Så dette forslaget er definitivt
viktig for å skaffe åpenhet om den prosessen vi nå er inne i fram
mot høsten, når vi skal gjøre vedtak om landmaktstudien, men det
viser også at det er viktig å se på den helt prinsipielle posisjonen som
forsvarssjefen skal ha som etatssjef, og forholdet mellom den rollen
og det som er departementets styring gjennom den integrerte ledelse
og forsvarssjef.
Anniken Huitfeldt
(A) []: Denne gangen hadde vi veldig god tid på en
langtidsplan. Fagmilitært råd ble jo framskyndet for at man skulle
få mer tid. Så fikk vi langtidsplanen for sent, og uten landmakten.
Men nå er vi i den situasjonen vi er i, og da har vi alle et ansvar for
å bringe prosessen framover, slik at hær og heimevern får de investeringene
som Stortinget har avsatt penger til gjennom langtidsplanen.
Da er det slik at det er levert
inn et forslag her i dag om at forsvarssjefens landmaktutredning
skal offentliggjøres. Slik jeg forstår det, er forsvarssjefen ansvarlig
for den rapporten som skal legges fram i juni. Det vil da i denne
sammenheng være det nærmeste vi kommer en militærfaglig utredning
som forsvarssjefen er ansvarlig for, og det man kan sammenligne
med et fagmilitært råd. Jeg vil bare spørre statsråden om så er
tilfellet – at dette er et dokument som forsvarssjefen er faglig
ansvarlig for, og som forsvarsministeren selv ikke har vært inne
og redigert og endret på – at dette er noe som ikke meddeles i diskusjon
i Stortinget, men at dette er noe som offentligheten får vite om.
Statsråd Ine
M. Eriksen Søreide []: For å svare på det siste spørsmålet
først, som jeg også har gjort noen ganger nå i salen: Dette er noe
som arbeidsgruppa, den er det formelt forsvarssjefen som har ansvaret
for, legger fram. Det er altså ikke et ferdig produkt, det er heller
ikke nødvendigvis det ferdige faglige rådet, men det er en statusrapport
på hvor vi står nå, hvilke vurderinger som gjøres, hvilke løsninger
som vurderes, men ikke konkluderes på – og det er det som danner
grunnlaget for denne debatten.
Jeg tror nok at en del av representantene,
særlig fra Senterpartiet og Venstre, kanskje undervurderer kompleksiteten
i det arbeidet som gjøres med landmaktutredningen nå. Det er et
stort arbeid, som krever betydelig arbeidsinnsats og betydelig innsikt.
Det kreves at det spilles scenarioer og teorier, og det er mange
ulike perspektiver og aspekter som må tas inn – fra det fellesoperative
til det allierte, og ikke minst også det langsiktige perspektivet,
om hva som gir forsvarsevne i dag versus om flere år, og hvilke
grep som må gjøres. Her har som sagt regjeringa svart veldig tydelig
på det behovet som både Hæren og Heimevernet har hatt for styrkede
bevilgninger, for reform, for modernisering og for investeringer.
Så vil jeg bare helt til slutt
si noen få ord om dette som er knyttet til forsvarssjefen. Forsvarssjefen
har to roller i en integrert strategisk ledelse: Han er etatssjef,
og han er også min og regjeringas nærmeste fagmilitære rådgiver. Det
er de to rollene forsvarssjefen har, og det er de to rollene forsvarssjefen
tar, og det syns jeg han gjør på en utmerket måte. Det er det systemet
vi har. Så kan man like det eller ikke like det, men det er det
systemet vi har, og som vi opererer etter.
Det er nå lagt ut til sammen 13
saker på forsvaret.no, og alle folkemøtene er filmet. Det er relativt
lange sekvenser, men de har som sagt vist seg å være utrolig populære
å se på. Det er noe som jeg tar som et veldig positivt tegn, for det
betyr at engasjementet er sterkt både for landmakten som sådan,
for utredningen, for de ulike konseptuelle vurderingene som gjøres,
og ikke minst for de store endringene vi ser i tilnærmingen til
landmakt og fellesoperativitet, egentlig i svært mange land, mange
av dem våre nærmeste allierte.
Jeg nevnte innledningsvis de fire
store utfordringene som man har pekt på. Det er mobilitet, reaksjonsevne,
utholdenhet og ildkraft. Disse må man klare å svare på på en god
måte for å sikre at vi også i framtida har en relevant og sterk
landmakt, som kan bidra fellesoperativt og alliert til forsvaret
av Norge og forsvaret av allierte. Da må man tørre å ta inn over
seg at når det skjer endringer, må også vi tørre å endre oss. Hvis
ikke påtar vi oss et stort ansvar for at landmakten vår blir irrelevant.
Presidenten: Representanten
Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ola Elvestuen
(V) []: Jeg tror Venstre overhodet ikke undervurderer
den kompleksiteten som dette innebærer, men vi starter jo heller
ikke med blanke ark. Det har gjennom mange år vært utredninger av
landmakten og hærstrukturen i Norge. Det er vel fem eller seks som
er gjennomført fra 2011 fram til i dag.
Det som er avgjørende i denne saken,
er at man har en prinsipiell tenkning også omkring hva som er forsvarssjefens
rolle som etatssjef, og den rollen han har som rådgiver. Nettopp
fordi forsvarssjefen har de to rollene, er det så viktig at det
tydeliggjøres hva som er rollen som etatssjef, og at vi fra Stortingets
side får de fagmilitære rådene på lik linje med det man har inn
mot departementet. Da er det mulig å føre debatten i det offentlige
rom, og det er mulig også å ha et tydelig skille mellom hva som
er fag, og hva som er de politiske vurderingene som gjøres av departementet
i etterkant. Det er riktig og mulig å gjøre dette samtidig. Vi må
se at samtidig som forsvarssjefen får denne rollen, lager vi en
større deling (presidenten klubber) enten det er Politidirektoratet
eller andre områder i samfunnet.
Presidenten: Representanten
Anniken Huitfeldt har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Anniken Huitfeldt
(A) []: For ikke å tape tempo i denne saken og legge
opp til en ny utredning tror jeg at den rapporten som skal legges
fram i juni, er det nærmeste vi kommer å offentliggjøre forsvarssjefens landmaktutredning
i den sammenhengen. Hvis ikke må vi inn i en helt ny prosess. Her
må vi ikke tape tempo. Når det nå skal legges fram en rapport i
juni, er det det nærmeste vi kommer i å bidra til noe vi alle er
opptatt av, nemlig offentlighet og offentlig diskusjon om landmaktens
framtid.
Øyvind Halleraker
(H) []: Jeg skal ikke forlenge debatten noe særlig,
men det blir fokusert veldig på forsvarssjefens fagmilitære råd.
Forsvarssjefen har lagt fram sitt fagmilitære råd én gang. Det gjorde
han i 2015. Der var også Hæren omfattet av rådet. Så har vi hatt
en politisk behandling og sagt at vi må sette en fot i bakken for
å få en helt oppdatert vurdering av dette. Det er det som skjer
nå.
Forsvarssjefens fagmilitære råd
tenderer nesten på milliarden det som nå flertallet i denne salen
har gått inn for i langtidsplanen.
Ellers må jeg få lov til å undre
meg, iallfall litt, over at man nå er så voldsomt opptatt av hva
forsvarssjefen mener i denne saken, når man i nesten alle andre
anliggender i forbindelse med LTP-en nærmest undergraver hans integritet
i andre spørsmål – som da flertallet har valgt å ha tillit til.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.