Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Sonja Mandt (A) [] (ordfører for saken): En enstemmig
innstilling fra komiteen støtter forslaget fra representantene Kjenseth,
Grande, Skjelstad, Elvestuen og Farstad om Anno 2020 – Et krafttak
for den immaterielle kulturarven.
Det er stor enighet om at den immaterielle
kulturarven er viktig, og at den kanskje er et litt glemt tema på
den politiske dagsordenen. Vi tar det litt som en selvfølge, men kunnskapen
og det vi skaper, som håndverk, fortellinger, eventyr og språklige
uttrykksformer, må tas vare på for framtida, og komiteen deler forslagsstillernes
bekymring over at ting blir borte. Vi har et ansvar og må tilrettelegge, slik
at det kan skje. Mange små uttrykksformer trues av kommersialisering,
utflagging til lavkostland og mangel på rekruttering. Én måte er
økt digitalisering for å gjøre ting tilgjengelig for flere, men
her er vi også avhengig av frivillige organisasjoner, jf. f.eks.
det viktige arbeidet Slekt og Data gjør når det gjelder slektsforsking
og digitalisering av kirkebøker. Her bør alle aktuelle institusjoner kjenne
sin besøkstid og starte jobben, om den ikke allerede er i gang.
Det at Norsk kulturfond og Kulturrådet
gir penger til prosjekter innenfor immateriell kultur, er positivt,
og komiteen mener at det bør gjøres til en fast tildeling. Det skaper
forutsigbarhet og gir muligheter for enda bedre ivaretakelse.
Vi har akkurat feiret 17. mai, og
det var med stolthet mange bar bunaden sin. Men det er, som forslagsstillerne sier,
grunn til å bekymre seg for framtida når en ser på aldersutviklingen
for dem som syr og tilvirker festplaggene våre. Også andre tradisjonshåndverk
er truet, og det å ha utdanningstilbud og lærlingplasser er nødvendig
for å rekruttere for framtida. Komiteen har også nevnt utveksling av
kompetanse i Norden, hospitering og samarbeid som noen av tiltakene.
Forslagene peker på hvor vanskelig
det er for enkeltmannsbedrifter å ta inn lærlinger. Komiteen er
enig i det, og fremmer derfor et forslag om at regjeringa må se
på hvordan dette kan gjøres framover – hvordan det kan gjøres enklere
og i tråd med internasjonale regler og føringer.
Flere av forslagene som representantene
fremmer, kan ha store konsekvenser for budsjett og utfordre regelverket. Derfor
støtter ikke komiteen disse – ikke fordi vi mener det er unødvendig,
men fordi vi mener det er umulig å se konsekvensene.
Det er positivt at den immaterielle
kulturarven løftes inn i den politiske debatten, slik at flere engasjerer
seg og ser verdien i dette og hvorfor dette er viktig å ta vare
på. Derfor er dette forslaget viktig.
Ketil Kjenseth (V) []: Som en av forslagsstillerne
fra Venstre synes jeg det er på sin plass at vi bruker noen minutter
i løpet av fire år på å diskutere den immaterielle kulturarven.
UNESCO-konvensjonen, som vi ratifiserte i 2007, forplikter oss jo
til å sette inn noen tiltak.
Noe er også gjort. Blant annet på
den digitale siden ser vi at museene er i ferd med å utvikle både
gode tilbud og gode vaner og også i større og større grad registrerer
en del av den viktige arven vår.
For meg som er fra et kulturfylke,
Oppland, som tar vare på en del av disse tradisjonene – særlig bunadsmiljøet er
stort i deler av Oppland – er dette også en viktig næring. Av dem
som syr bunader, er det mange voksne kvinner som representerer småbedrifter.
Mange av dem er selvstendig næringsdrivende. De er smålåtne, men
flittige. I dag gir vi dem et håndslag, slik at vi kan hjelpe dem
med å føre arven videre. Det er ikke enkelt å skulle drive sin egen
virksomhet og i tillegg ansette en lærling, f.eks. Så det å gjøre
det enklere og øke tilskuddene, som flertallspartiene har gjort
gjennom de siste fire årene, er et særlig viktig håndslag. Så jeg
er veldig glad for at komiteen enstemmig ber regjeringa om å styrke
lærlingordningen ytterligere for de små og viktige håndverksfagene.
Viktige verdier i denne kulturarven
er også nøysomhet og en god del resirkulering og gjenbruk. Ved å
ta vare på minsker man behovet for å produsere noe nytt.
I debatten om globalisering og spørsmålet
om pris – f.eks. på en bunad, som fort kan beløpe seg til mange
titusener – ligger det også muligheter i denne globaliseringen, for
f.eks. i mitt fylke, Oppland, er turismen en særlig viktig næring.
Det er en av de største eksportnæringene, og de turistene som kommer
til vårt distrikt, oppsøker særlig mange av de attraksjonene som
har med nettopp denne kulturarven å gjøre. Derfor er den så viktig,
og den gir oss også muligheter, så vi må diskutere begge sider av
den globaliseringen. Derfor er også tilknytningen til reiselivet
særlig viktig.
Vi ser hvilket miljø Valdres Folkemuseum
greier å skape ved å samle en del av de små håndverksfagene knyttet til
både instrumenter, bunader og drakter. Dels kommer også mat mer
og mer inn i dette – å ta vare på mattradisjoner og dyrke det håndverket.
Oppi dette er også utdanning viktig.
Hjerleid er en stiftelse i Oppland som driver videregående utdanning,
bl.a. utdanner de innenfor næming – det høres nesten ut som et fremmedord.
Disse små og sårbare håndverksfagene er særlig viktige, og at vi
skaper miljøer for at disse håndverksfagene finner sammen og kan
skape bærekraftige miljøer, er veldig viktig. De sliter både med
å skaffe finansiering og på en måte med å overleve. De har ganske
bra med søknadstilstrømming, men det er krevende å drive små privatskoler
på dette nivået.
Det ligger også muligheter i internasjonalt
samarbeid innenfor Norden og innenfor EU gjennom f.eks. utvekslingsprogrammer.
Skottland er et av de landene som jobber mye med dette. Ved å skape
attraktive utdanningsprogrammer for ungdom og vise at dette er en
internasjonal kulturarv, og faggruppene i disse landene – litt avhengig av
hvilken kulturarv vi forvalter – har mye til felles, og koble dem
sammen.
Så det er en viktig debatt, som vi
må fortsette, og vi må fortsette å sette inn tiltak.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Presidenten: Da
har representanten Ketil Kjenseth tatt opp de tre forslagene Venstre
har fremlagt.
Svein Harberg (H) []: Jeg har lyst til å starte med
en takk til Venstre, som løfter opp en så viktig sak. Den immaterielle
kulturarven er kanskje diskutert oftere enn det representanten antydet
nå, men ikke som egen sak – det er riktig. Men dette er noe som
– i hvert fall i vår komité – stadig er framme, og som vi diskuterer
hvordan vi kan få enda tydeligere fram i arbeidet vårt.
Det er viktig og nødvendig å være
på dette hele tiden, for noen må ta ansvar for å løfte det. Sittende
stortingspresident var i kulturkomiteen i forrige periode og var
jevnlig på undertegnede som representant i utdanningskomiteen for
å snakke om den immaterielle kulturarven, de små håndverksfagene
og om hvordan vi skulle passe på dem. Nå er det jeg som snakker
med mine i utdanningskomiteen for å følge opp akkurat det samme.
Noe av utfordringen her er jo at det ligger i flere komiteer, og
derfor er det fint at det nå løftes opp.
Det er enstemmig støtte fra komiteen.
Det er ofte sånn at vi tenker at ja, dette var en sak som gikk kjapt
igjennom i komiteen, og det var ikke noe stort engasjement. Jeg
har lyst til å understreke at det er et stort engasjement i
komiteen for dette, men likevel stor enighet. Det er stor enighet om
at en skal se videre på det – derfor har vi fremmet disse to forslagene
– og at de andre forslagene kan følges opp når det blir aktuelt,
og følges opp i budsjettet for dem som har økonomisk konsekvens.
Jeg vet at statsråden følger opp
og har vært tydelig på det, også i sitt svar til komiteen. Jeg har
også lyst til å minne om Kulturrådet, som har fått et konkret oppdrag
om å følge opp UNESCO-konvensjonen, og vi oppfatter at de gjør det
aktivt og på en god måte.
Den siste utfordringen går vel til
de av oss – eller vi – som får lov til å være i denne salen også
i neste periode, uavhengig av hvilken komité vi kommer i, at vi
er med og minner om dette feltet og er med og løfter det opp i alle
de sammenhenger som vi kan, for det er viktig, og det berører mange
områder.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg har lyst
til å starte med å takke Venstres representanter for et veldig godt
forslag, og deretter takke komiteen for at man slutter seg til de
forslagene som fremmes, og også støtter opp om de viktige problemstillingene
som blir omtalt i denne saken. Jeg er også glad for at komiteen stiller
seg bak disse forslagene som kan bidra til å styrke bevaringsarbeidet
og den immaterielle kulturarven vår.
Kulturrådet har fått i oppdrag av
Kulturdepartementet å koordinere arbeidet med oppfølging av UNESCO-konvensjonen
om vern av den immaterielle kulturarven, og det er departementets
vurdering at Norsk kulturråd følger opp det arbeidet på en veldig
god måte. Et av de siste tiltakene man har fått på plass, er nettstedet
www.immateriellkulturarv.no, et nettsted som Norsk kulturråd spesifikt
har etablert for å få en fortegnelse over norsk immateriell kulturarv
innen rammen av UNESCO-konvensjonen. På nettstedet synliggjøres
det mangfoldet som vi er så heldige å ha i Norge, kunnskapen om
immateriell kulturarv i landet vårt styrkes. På denne siden kan
også tradisjonsbærere og utøvermiljøene registrere bidrag til fortegnelsen.
Venstres representanter nevner også
Norsk håndverksinstitutt, som via tilskuddet til Stiftelsen Lillehammer museum
mottar årlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet, og deres arbeid
med å dokumentere, bevare og fremme tradisjonelt håndverk som kunnskap,
kultur og yrke samt øke samfunnets kjennskap til og respekt for
håndverkstradisjoner.
Jeg ønsker i tillegg å nevne NTNUs
bachelorprogram i tradisjonelt bygghåndverk, som har grunnfinansiering
fra Kunnskapsdepartementet, men som også mottar tilskudd både fra
Kunnskapsdepartementet og fra Klima- og miljødepartementet og er
et viktig bidrag for å ivareta de håndverkstradisjonene som vi har.
Et annet eksempel er Bunad- og folkedraktrådet,
oppnevnt av Kulturdepartementet. Dette er et rådgivende organ for
det nasjonale bunad- og folkedraktarbeidet ved Norsk institutt for
bunad og folkedrakt, under Valdresmusea, som også er en veldig viktig
bærer av immateriell kulturarv.
Bakgrunnen for mange av tiltakene
departementet har iverksatt på dette feltet, var NOU-en «Dokumentasjon, vern,
vidareføring og atterreising av gamle handverk» fra 1986, og som
var sluttrapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av Willoch-regjeringen
i sin tid. Det viser at vi har et engasjement på dette feltet. Jeg
er glad for at det er så tverrpolitisk, at man er så opptatt av
å ivareta de verdiene som den immaterielle kulturarven våre representerer,
og at vi har ulike tiltak for å ivareta det.
Til slutt: Jeg er glad for at en
enstemmig komité støtter dette, og at regjeringen vil vurdere de
forslagene som har budsjettmessige implikasjoner og vil komme tilbake
til det i den ordinære budsjettprosessen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.