Siri A. Meling
(H) [] (ordfører for saken): Stortinget har ved flere
anledninger diskutert ulike tiltak for å motvirke svart økonomi
og uønsket skattetilpasning, både nasjonalt og internasjonalt.
Norge ligger langt fremme når det
gjelder krav til såkalt land-for-land-rapportering for konserner
som har aktivitet innenfor utvinningsindustrien og/eller skogsdrift
innenfor ikke beplantet skog. Disse må utarbeide årlige rapporter for
å synliggjøre betalinger til myndigheter opp mot foretakenes uttak
av naturressurser.
I dagens regelverk, som nylig har
blitt etablert, er det en nedre beløpsgrense for når denne plikten
inntreffer. Det er gjort for å redusere de administrative kostnadene
ved denne rapporteringen.
Forslagsstillerne ønsker ikke en
slik beløpsgrense. Videre ønsker de at rapporteringen skal fremkomme
som noter i regnskapet. I sitt svarbrev fra finansministeren til
finanskomiteen fremgår det både en betenkning rundt hvorvidt dette
vil være en mer oversiktlig presentasjon og videre en oppfatning
av at et slikt krav til noter vil utløse mer revisjonsarbeid og
økte kostnader.
Jeg er fornøyd med at flertallet
i innstillingen ikke støtter disse forslagene. Regelverket er nylig
implementert, og det må få tid til å virke. I tillegg er det varslet
en evaluering denne våren.
Snorre Serigstad
Valen (SV) []: Jeg var forberedt på å høre komitélederens
innlegg, og jeg rakk ikke å ta snusen ut, så jeg ber bare om lov
til å gjøre det før jeg holder innlegget mitt.
Dette er et teknisk forslag. Det
kan være komplisert å følge. Det handler i bunn og grunn om å ha
så gode forutsetninger som mulig for å sørge for et gjennomsiktig
system for skatt både i Norge og i landene norske selskap opererer
i.
Arbeidet mot skatteomgåelse og svart
økonomi har ofte vært oppe i denne perioden. Det har vært gjenstand
for mye debatt i denne perioden, og det er viktig, ikke bare for å
sikre det norske skattesystemet og den tilliten og stabiliteten
som kjennetegner vår økonomi og vårt næringsliv, men også for at
vi er med og sørger for at de standardene gjør seg gjeldende i hele
verden. Når rike land som Norge ikke gjør alt vi kan for å hindre
skatteomgåelse, skatteflukt, gjør vi det mer lønnsomt for de aktørene
i verden som utbytter spesielt fattige land i sør, og dermed er
vi indirekte med og hindrer at andre land får muligheten til å bygge
opp den typen velferdssamfunn vi i Norge er så stolte av.
En rekke avsløringer de siste årene
viser hvordan kriminalitet og korrupsjon har et betydelig omfang
og kan gripe dypt inn i samfunnsstrukturen i enkeltland. Land-for-land-rapportering
har som formål å sikre åpenhet om virksomheten til foretak som driver
med uttak av såkalte ikke-fornybare ressurser, og å bidra til åpenhet
om disse selskapenes skatteposisjonering. Det er et veldig viktig
verktøy, som jeg er glad for kom på plass for noen år siden, men
det trengs forbedringer.
Så merker jeg meg at Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet følger forslaget sånn halvveis. Det er jeg selvfølgelig glad
for, men jeg må innrømme at jeg har problemer med å forstå hvordan
dette forslaget skulle kunne medføre økte kostnader. Og det kommer
da heller ikke fram noen konkret begrunnelse for hvorfor dette forslaget
skulle innebære økte kostnader, egentlig, verken i merknadene fra Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet eller i svaret fra finansministeren.
Det eneste forslaget faktisk innebærer, er å endre forskriften for
land-for-land-rapportering sånn at de tallene som rapporteres i
finansregnskapet, splittes i alle de landene som inngår i konsernrapporteringen,
og at rapporteringen dermed blir komplett og så oversiktlig som mulig.
Dette er jo tall de aktuelle selskapene allerede har. Det er snakk
om et grep som skal gjøre det lettere å sikre full gjennomsiktighet
i skatteposisjoneringen og disponeringene til selskapene som allerede
er omfattet av regelverket.
Med bakgrunn i det tar jeg opp forslagene
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og så varsler jeg subsidiær støtte
til forslagene nr. 1 og 2, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Jeg har den magefølelsen at dette
er en av de sakene som bare trenger å fremmes en del ganger i Stortinget,
så blir vi enige til slutt, og så får den flertall.
Presidenten: Representanten
Snorre Serigstad Valen har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Hans Olav Syversen
(KrF) [] (komiteens leder): Det var ikke min mening
å eksponere representanten Serigstad Valens snusbruk for hele forsamlingen
– jeg sto egentlig foran på listen, men jeg bøyer meg.
Når det gjelder land-for-land-rapportering,
er det et viktig virkemiddel i kampen mot skatteomgåelse, urimelig forretningsførsel
og ulike former for korrupsjon, så vårt utgangspunkt er, som vi
skriver i merknadene sammen med Senterpartiet, at norske myndigheter
og Norge som land bør være en pådriver for å etablere et mest mulig
effektivt regelverk for land-for-land-rapportering. Det er først
og fremst når et slikt regelverk praktiseres internasjonalt, at det
vil ha ønsket effekt. Samtidig er det – og det har vi jo brukt tid
på å finne ut av i denne perioden i finanskomiteen – en mulighet
for at Norge kan ha et strengere regelverk enn internasjonal standard
og dermed gå foran med et godt eksempel.
Med det utgangspunktet at komiteen
er enig i at land-for-land-rapportering er viktig, av de hensyn
som jeg har beskrevet, er det et spørsmål om hvor langt man skal
gå. Som representanten Serigstad Valen sa, er det litt uenighet om
hvor kostbare f.eks. noen av de forslagene som bl.a. er tatt opp
av SV, vil være for selskaper, og det er det vi gjennom våre forslag
ber om en utredning av. Men vi foreslår, som man ser, å utrede kostnader,
fordeler og ulemper for det første ved å stramme inn formuleringen
i land-for-land-rapporteringsforskriften om at tallene skal hentes
fra årsregnskapet, og for det andre ved å kreve at hovedtallene i
land-for-land-rapporteringen skal inntas som note i finansregnskapet.
Dette har bl.a. å gjøre med hva som skal være gjenstand for revisjon,
muligens. Dette vil vi ha avklart.
Jeg er glad for den subsidiære støtten
fra SV. Jeg er enig i at vi tar nye skritt, og jeg vil ikke bli
forbauset om et storting tar ytterligere skritt når det gjelder
dette, og går foran, slik vi også har gjort internasjonalt.
Med det tar jeg opp forslagene fra
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Siv
Jensen []: Saksordføreren redegjorde godt for saken.
Jeg har bare behov for to korte bemerkninger.
Det ene er å takke representanten
Serigstad Valen for at han gjennom dette forslaget retter søkelyset
mot to så viktige temaer som svart økonomi og skatteomgåelse. Skadevirkningene
av disse er vanskelige å tallfeste, men de er uansett alvorlige
og utgjør en stor trussel for inntektsgrunnlaget i mange land.
Regjeringen er opptatt av å motvirke
svart økonomi og skatteomgåelse og har over lengre tid jobbet aktivt
for effektive tiltak, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor tenkte
jeg – selv om det i og for seg ikke handler om LLR-regelverket –
å orientere Stortinget om at jeg på tirsdag på vegne av Norge signerte
en multilateral avtale til gjennomføring av endringer i skatteavtaler
for å motvirke uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting,
sammen med 75 andre land. Det var en ganske høytidelig seremoni
i Paris, og alle deltakerlandene var svært stolte over å signere og
dermed bidra til en så viktig avtale. Det er viktig fordi det bidrar
til å få til en rask og bred gjennomføring av tiltakene på skatteavtaleområdet
i OECD og G20s BEPS-prosjekt, og det er en avtale som vil gjøre
det vanskeligere å få fordeler av skatteavtalene som ikke er tilsiktet.
Vi følger med det også opp et av punktene i skatteforliket. Vi har jobbet
aktivt med oppfølgingen av tiltakene i BEPS-prosjektet, bl.a. med
innstramning av fritaksmetoden, innføring av LLR-rapportering til
skattemyndighetene. Arbeidet med gjennomføring av skatteforliket
og øvrige BEPS-tiltak fortsetter, bl.a. ved forslag om endringer
i rentebegrensningsreglene, som nå er på høring.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.