Presidenten: Etter
ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten
foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Lill Harriet Sandaune (FrP) [] (ordfører for saken):
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden.»
Det har vært en god dialog i komiteen
om denne saken. Komiteen påpeker at kulturskolene, i likhet med folkebibliotekene,
er en del av den landsomfattende kulturelle infrastrukturen. Kulturskolene
er en forlengelse av grunnskolens allmenne opplæringstilbud innen
praktisk-estetiske fag og spiller en viktig rolle i arbeidet med
å styrke kulturkompetansen og kulturgleden hos barn og unge.
Komiteen anerkjenner kulturskolenes
rolle som bidragsyter til livsberikelse for elevene og nærmiljøet,
og mener derfor det er viktig å legge til rette for at kulturskolene
fortsatt skal bidra til at elever får verdifull kulturell ballast.
Et flertall i komiteen vil også
understreke at det er et viktig prinsipp at kommunene som eiere
av kulturskolen selv i stor grad må kunne bestemme innhold og omfang
på tilbudet. På den måten gis det rom for lokale tilpasninger for
de mange og til dels ulike kommunene vi har i landet.
Det er nå 20 år siden lovfestingen
av kulturskolen, og det kan derfor være behov for å se nærmere på
kulturskolens utvikling, status og måloppnåelse. Videre vil det være
naturlig å se nærmere på hvilke fagområder som eksisterer, og framskaffe
bedre statistikk for hva som foregår rundt om på landets kulturskoler.
Komiteen vil understreke at det er viktig å se sammenhengen mellom kulturskolene
og skolene, men det er også viktig å se kulturskolen i sammenheng
med annet kulturarbeid.
Komiteen viser til at sivilsamfunnet
– det frivillige kultur- og organisasjonslivet – har spilt en positiv
og viktig rolle gjennom hele det moderne Norges historie. Komiteen
vil påpeke den betydningen sivilsamfunnet har for personlig ansvar,
frivillige fellesskap, kreativitet og dugnadsånd. Dette er verdier
som det er viktig å ta vare på, og som er avgjørende for tilliten
i samfunnet. Komiteen vil også påpeke at kunstnerisk frihet og mangfold
er en av grunnsteinene i ethvert demokrati. Det bør derfor legges
til rette for økt samarbeid med private, frivillige krefter i kulturskolen.
Komiteen viser til at Kulturdepartementet
nylig har satt i gang et arbeid med en ny stortingsmelding om kultur.
Innholdet i meldingen er ennå ikke klarlagt, men komiteen mener
det er naturlig at kulturskolene også omtales i denne meldingen.
Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV er kjent med
at Kulturdepartementet har igangsatt utarbeidelse av en stortingsmelding
om kultur, men vil understreke at de kommunale kulturskolene er
et selvstendig, lovfestet skoleslag, og at det er kunnskapsministeren
som har det konstitusjonelle ansvaret for kulturskolene.
Dette flertallet viser videre til
at kulturskolen har sin lovmessige forankring i opplæringsloven,
men at det ikke er lagt videre nasjonale føringer for skoleslaget gjennom
forskrifter. Initiativet til å fastsette rammer for de kommunale
kulturskolene, avgjøre framtidig organisering av kulturskolesektoren
og legge nasjonale føringer for videre utvikling av skoleslaget
mener man bør komme fra kunnskapsministeren og ikke fra kulturministeren.
Flertallet i komiteen mener derfor
at Kulturdepartementets påbegynte stortingsmelding om kultur ikke
vil gi Stortinget det mest hensiktsmessige grunnlaget for en grundig
debatt om videre utvikling av kulturskolen, og at det er behov for
en egen stortingsmelding om temaet fra Kunnskapsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Fremskrittspartiet mener det er viktig å bidra til å styrke kulturskolens arbeid
og legge til rette for at kulturskolene kan gi elever god kulturell
ballast og kompetanse. Disse medlemmene viser til at det er et viktig
prinsipp at kommunene som eiere av kulturskolene selv må kunne bestemme innhold
og omfang på tilbudet, og at det må gis rom for lokale tilpasninger.
Disse medlemmene mener det er naturlig at styrking av kulturskolene
ses i sammenheng med regjeringens varslede kulturmelding og får
sin naturlige plass i denne.
Martin Henriksen (A) []: Jeg vil først si takk til
forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti som sørger for at kulturskolene
får sin egen sak og debatt her i Stortinget. Kulturskolene har ikke
akkurat vært bortskjemt med oppmerksomhet fra regjeringshold de
siste årene, men kulturskolen har høy oppslutning i kommunene, og
den står nok høyt blant folk flest også. Hundretusenvis av barn
og unge har vært innom kulturskolen, fått prøvd seg innen musikk,
kunst og kultur, fått utviklet sine kreative evner og tatt med seg
kulturell ballast videre i livet. Nesten 100 000 elever går i kulturskolen dette
skoleåret, men antallet har gått ned de siste årene.
Vi har en utfordring i skolen.
Det praktiske og det estetiske har gjennom år fått mindre tydelig
plass. Kompetansen i de praktisk-estetiske fagene burde også vært høyere.
Kulturskolen har endret seg, og vi mener det er på sin plass med
en gjennomgang som klargjør rammen for tilbudet.
I Meld. St. 20 for 2012–2013 På
rett vei, lagt fram av den rød-grønne regjeringa, ble det fremmet
tiltak for å styrke bl.a. de praktisk-estetiske fagene. En ekspertgruppe
for kunst og kultur i opplæringen, satt ned av den samme regjeringa,
pekte også på utfordringer for disse fagene. På dette området er
dessverre regjeringas oppfølging og innsats svak. Den aller tydeligste
hilsen til kulturskolene disse fire årene var at regjeringa i sitt
første budsjett kuttet kulturskoletimen for alle elever i 1.–4. klasse.
Forslag i meldinga har heller ikke blitt fulgt opp. Det er opposisjonen
som har måttet få med seg regjeringa på f.eks. å legge fram en plan
for de praktisk-estetiske fagene, vedtatt da vi behandlet Ludvigsen-utvalgets
innstilling, om enn noe motvillig og mot statsrådens forslag. Her
er det sektoren og opposisjonspartiene som har måttet drive politikkutviklingen.
Arbeiderpartiets mål er å gjøre
kultur og kulturskoletilbudet mer tilgjengelig for alle barn og
at økonomi skal ha mindre å si. Derfor vil vi gjennomføre et nytt
kulturløft der kulturens andel av statsbudsjettet igjen økes gradvis
til 1 pst., slik at flere barn og unge får mulighet til å delta
i kultur ved å senke terskelen for å delta. Flere barn skal få mulighet
til å gå på kulturskole til en rimelig pris. Det kan gjerne skje
i tilknytning til skolen og i tilknytning til SFO og AKS. Det er
veldig gledelig at flertallet i Stortinget peker på at tilbudet
i kulturskolen kan samordnes med bl.a. SFO-tilbudet. Det er behov
for å løfte skolefritidsordningen også ved å øke kvaliteten og senke
prisen, og for noen måneder siden ba flertallet i Stortinget regjeringa
evaluere SFO-tilbudet og å legge fram en stortingsmelding om SFO.
I dag ber vi om en stortingsmelding om kulturskolene. Skole, SFO
eller AKS, kulturskole eller andre frivillige tilbud burde absolutt
ses i sammenheng. Her burde ikke regjeringa dele opp arbeidet i
strengt atskilte siloer, men se på mulighetene som samarbeid og
samordning kan gi. Kulturskole i SFO kan styrke SFO, og det styrker
kulturskolen.
Det er behov for et løft for kulturskolene.
Det er behov for å se på tilbudet, om vi gjør nok for å sikre at
alle barn har tilbud om kulturskole. Derfor mener Arbeiderpartiet
at en melding om kulturskolen kan bidra til å tydeliggjøre og styrke
tilbudet, og vi er glad for at flertallet går inn for dette.
Norunn Tveiten Benestad (H) []: Jeg kan like godt
bekjenne med det samme: Jeg er fan av kulturskolen. Det er en av
de viktigste bidragsyterne vi har til å introdusere barn og unge
til ulike kunst- og kulturformer, til å bli glad i kultur og til
å se verdien i og delta i og bruke kulturtilbudene i samfunnet vårt.
Jeg er selv vokst opp på musikkskolen
– den tidligere varianten av kulturskolen. Og barna mine er vokst
opp med samme tilbud. I vår by, Kristiansand, har vi en veletablert
og god kulturskole – som man har mange plasser rundt i landet –
som har vært med på å sette sitt preg på vår by i mange tiår, og
det er jeg glad for.
Lovfestingen av kulturskoletilbudet
i 1997 var viktig. Og sammen med Den kulturelle skolesekken, som
etter hvert også er blitt et viktig tilbud, er dette, slik jeg ser
det, institusjoner som må tas godt vare på og videreutvikles. Det
er det ingen tvil om for min del.
I denne saken foreslås det at regjeringa
skal legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole
for framtida. I statsrådens kommentarbrev til representantforslaget
går det fram at Kulturdepartementet nylig har satt i gang et arbeid
med en stortingsmelding om kultur, og at man nå er i en fase der
innholdet i denne skal kartlegges. Kunnskapsministeren har lovet
å ta initiativ til at kulturskolene også blir godt inkludert og får
plass i denne meldinga. Det har jeg forstått at det også er interesse
for i Kulturdepartementet.
Kulturskolene er både en viktig
del av opplæringssystemet og en viktig del av det lokale kulturlivet
rundt i bygd og by. Det kan derfor være relevant å se på dette både
i skole- og kultursammenheng. Og jeg er glad for at regjeringa så
tydelig sier at de ønsker å legge til rette for at kulturskolene
fortsatt skal bidra til at elevene får en verdifull kulturell ballast,
og at regjeringa også ønsker å bidra til å styrke kulturskolenes
arbeid. Det er et viktig og godt signal.
I Høyres rekker her på Stortinget
støtter vi selvsagt også dette. Samtidig mener vi at det er et viktig
prinsipp at kommunene, som eiere av kulturskolene, må kunne bestemme
og påvirke innhold og omfang av tilbudet. Det må gis rom for lokale
tilpasninger. Dette er også et område der det er et sterkt samarbeid
med frivilligheten.
De senere årene har vi også sett
at kulturskolene samarbeider ikke bare med skolene, men også med
Den kulturelle skolesekken. Kulturtanken som har det nasjonale ansvaret
for Den kulturelle skolesekken, skal også gi råd om hvordan både
Den kulturelle skolesekken og kulturskolene kan benyttes i skolen.
Jeg antar at dette også vil komme fram i kulturmeldinga.
I Høyre er vi glad for denne anledningen
til å si noe om kulturskolene, som vi mener gir et viktig samfunnsbidrag,
men vi støtter ikke på dette tidspunktet forslaget om en egen stortingsmelding
om kulturskolen. I første omgang mener vi det er naturlig å se kulturskolene
i sammenheng med regjeringas varslede stortingsmelding om kultur.
Vi mener at kulturskolene bør ha sin rettmessige plass i denne.
Derfor kommer Høyre til å stemme mot en egen stortingsmelding for
kulturskolene i dag.
Gjennom komiteens behandling ser
det ut som om det likevel går mot et flertall for en egen melding.
Dersom det blir resultatet i dag, mener vi i Høyre at en eventuell
egen stortingsmelding må være solid faglig fundert, og at den bør
baseres på en evaluering av dagens tilbud.
Anders Tyvand (KrF) []: Kulturskolen er et viktig
skoleslag. Kulturskolene bidrar med verdifull kompetanse, de gir
barn og unge verdifulle kulturopplevelser, de er viktige lokale
kulturaktører, og de bidrar med rekrutteringen til både det frivillige
og det profesjonelle kulturlivet.
I 20 år har kulturskolen vært et
lovfestet skoleslag i Norge. Det står i opplæringsloven at alle
kommuner skal ha et kulturskoletilbud. Men det er nesten også det eneste
som står. Det finnes ingen forskrift til denne lovparagrafen som
legger noen nasjonale føringer for kulturskolene, eller som stiller
krav til kommunene når det gjelder omfang eller kvalitet på kulturskoletilbudet.
Da er det kanskje ikke så rart at tilbudet varierer ganske mye fra
kommune til kommune, når det gjelder både innhold, kvalitet og omfang.
I tillegg vet vi at det nå er litt
færre elever som går i kulturskolen enn det var for noen år siden,
samtidig som det er flere barn og unge som står på venteliste for
å få plass. Det gir grunn til bekymring, og jeg mener det taler for
at vi nå må ta grep for å løfte og styrke kulturskolene, og at vi
må sette oss noen nye mål for hva kulturskolen skal være.
Fra politisk hold har det skjedd
veldig lite rundt kulturskolene de siste årene. Det som har skjedd
av utvikling i den sektoren, har skjedd på kulturskolenes eget initiativ.
I fjor ble prosessen med å utarbeide en ny rammeplan sluttført,
og arbeidet med å implementere den nye rammeplanen på den enkelte
kulturskole er godt i gang. Men i og med at dette skjedde på initiativ
fra sektoren selv og ikke fra politisk hold eller nasjonale skolemyndigheter,
har ikke den nye rammeplanen noen formell plass som et styringsdokument.
Den er ikke bindende for kulturskolene. Kunnskapsdepartementet,
Utdanningsdirektoratet eller tilsynsmyndighetene forholder seg ikke
til den. Men hvis vi mener alvor med at kulturskolen er et viktig
skoleslag, hvis vi mener alvor med at flere barn og unge bør få
et kulturskoletilbud, og hvis vi mener alvor med at vi har ambisjoner
for kulturskolen, er det på tide at vi politikere nå tar grep og
setter oss noen nye mål for kulturskolene framover.
Derfor er jeg veldig glad for at
forslaget om en egen stortingsmelding om kulturskolen får flertall
i Stortinget i dag. En stortingsmelding om kulturskolen vil gi oss et
bilde av hva som er status i sektoren i dag, og det vil gi oss et
godt grunnlag for en grundig debatt om veien videre for kulturskolene.
Så må jeg si at jeg synes det var
litt overraskende å lese kunnskapsministerens svar til utdanningskomiteen. Istedenfor
å støtte forslaget om en egen kulturskolemelding valgte statsråden
å peke på en annen statsråd, på kulturministeren, og vise til at
hun nå har påbegynt arbeidet med en stortingsmelding om kultur generelt. Men
det er kunnskapsministeren som har det konstitusjonelle ansvaret
for kulturskolene, det er kunnskapsministeren som må sette seg mål
for dette skoleslaget, og det er kunnskapsministeren som kan stille
krav til kommunene og eventuelt innføre en forskrift til opplæringsloven.
Derfor synes jeg det var underlig å lese at kunnskapsministeren
velger å peke på en annen statsråd, som ikke har kulturskolen som
sitt ansvarsområde, selv om kulturskolene gjerne også må bli omtalt
i en generell kulturmelding.
Igjen: Jeg er glad for støtten
til forslaget. Jeg er glad for at Stortinget nå gir en marsjordre
til kunnskapsministeren om å fordype seg i kulturskolefeltet. Det
håper jeg at han tross alt gleder seg til. Og så har partiene kanskje
litt ulike tanker om hvordan kulturskolen bør utvikles videre. Vi
kommer nok til å få en stor debatt f.eks. om Kulturskoletimen når
vi får meldingen tilbake til Stortinget, men det vil vi få en god
anledning til å ta en grundig debatt om når meldingen foreligger.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Jeg skal gjøre ganske
kort prosess og si at det er et bra initiativ fra Kristelig Folkeparti,
som Senterpartiet støtter. Vi har sagt at vi ønsker et nytt kulturløft
og å styrke kulturskolene, så en slik gjennomgang er veldig bra.
Vi mener også det er viktig at vi nå ikke behøver å gå inn på hva denne
meldingen skal inneholde, det viktigste er å uttrykke støtte til
det.
Vi har lest at noen steder har
ungene blitt nesten voksne før de får plass i kulturskolen. På sosiale
medier for ikke så lenge siden sa noen at nå ga de opp, etter å
ha stått tolv år i kø for å komme inn på kulturskolen.
Veldig mange forhold må belyses,
og derfor ønsker jeg ikke å dra ut debatten. Men jeg ønsker Stortinget
lykke til med debatten om kulturskolen når den meldinga kommer en
eller annen gang, i en ny tid.
Iselin Nybø (V) []: Jeg vil først få rette en takk
til Kristelig Folkeparti, som løfter kulturskolen.
Kulturskolen er et fantastisk tilbud
til mange barn og unge, som får anledning til å prøve ut forskjellige
ting. De får anledning til å utvikle seg, de får anledning til å
gå fra å være skikkelig dårlig til å bli skikkelig god på noe. Ja, det
har gitt mange barn og unge glede, men det har også gitt mange besteforeldre
stor glede å komme på konserter. Det har gitt mange foreldre stor
glede, og hvem har ikke måttet se en hjemmevideo av ungen som nettopp har
lært å spille piano?
Det er så mange som har mange gode
ord å si om kulturskolen og om det tilbudet som gis der. Dessverre
er ventelistene lange mange steder i landet, og mange synes det
er dyrt. I Venstre er vi opptatt av at flest mulig bør kunne delta
på slike viktige ting som kulturskolen, og jeg mener det er en av
de tingene som bør adresseres i en slik melding.
Det frivillige kultur- og organisasjonslivet
har spilt en uvurderlig rolle i det moderne Norge. Det er noe som
vi fortsatt er nødt til å løfte fram, for betydningen har på ingen
måte blitt svekket. Jeg mener også det er viktig å presisere at
noe av styrken med kulturskolen er at den er lokalt forankret, og
at det er en styrke å ha variasjon i de lokale tilbudene. Jeg er
redd for at en veldig ensartet kulturskole ville ført til en svekking,
så jeg synes det også er viktig å løfte i denne sammenhengen.
Forslagstillerne peker på at det
er 20 år siden vi fikk lovfesting av kulturskolen, og slik sett
passer det veldig bra at vi nå kan få en gjennomgang av det tilbudet,
og at det kan gjøres i form av en stortingsmelding. Selv om det kommer
en egen melding på kulturfeltet, mener jeg det er helt på sin plass
å skille ut kulturskolen med en egen melding. Den skiller seg så
mye ut fra resten av kulturtilbudet, ikke bare fordi den ligger
under kunnskapsministerens konstitusjonelle ansvar, men også fordi
det er et lavterskeltilbud som er utbygd på en helt unik måte i forhold
til andre typer kultur som vi har. Det ligger også en annen type
potensial i kulturskolen som jeg mener ville drukne hvis en skulle
sett på det i sammenheng med alle andre. Kulturskoletimen er en
av de tingene vi har diskutert her før. Venstre har løftet dette
i sammenheng med SFO-en.
Det er store muligheter. Vi kan
ikke forskuttere den debatten, men jeg gleder meg til å få diskutert
det i en egen stortingsmelding.
Kenneth Svendsen hadde her
overtatt presidentplassen.
Audun Lysbakken (SV) []: Først vil jeg takke Kristelig
Folkeparti for å ha fremmet forslag om et viktig tema.
For SV er det av stor betydning
å gi alle barn og unge en reell mulighet til å delta i kulturskolene.
De endringer i priser og deltakelse som vi har sett i det siste,
mener vi gjør det naturlig med en nasjonal gjennomgang og en klargjøring
av rammene for tilbudet.
Den rød-grønne regjeringen la vekt
på at barn og unge skulle få tilgang til profesjonell kunst og kultur
og kunne utvikle skapende evner. Den rød-grønne regjeringens prioriteringer
på dette området er beskrevet i flere stortingsmeldinger. Kulturskolens
aktiviteter, som er et lovpålagt tilbud i hver kommune, hadde en
sentral plass i den rød-grønne regjeringens kultur- og skolepolitikk.
På bakgrunn av anbefalinger fra et eget oppnevnt kulturskoleutvalg
ble det bl.a. innført en gratis kulturskoletime i uken, sånn at
alle barn på 1.–4. trinn i skolen skulle inkluderes i kulturskolens
tilbud. Norsk kulturskoleråd skulle bistå kommunene med utvikling
av kulturskolene og utarbeide en ny rammeplan. For å sikre at alle
barn fikk tilbud om en gratis kulturskoletime varslet den rød-grønne
regjeringen dessuten lovfesting av tilbudet.
Deltakelsen i kulturskolen hadde
en jevn økning utover 2000-tallet, og i 2013 var det rundt 110 000
elever som hadde plass i kulturskolen. I 2016 derimot hadde vi det
laveste elevtallet i norske kulturskoler på 15 år, ifølge GSI-statistikk.
Elevtallet i kulturskolen i 2016/2017 er 99 986, en nedgang på drøyt
2 500 elever fra året før.
SV er veldig kritisk til at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen
ikke videreførte det arbeidet som den rød-grønne regjeringen igangsatte
for å gjøre kulturskolen mer tilgjengelig for alle barn uavhengig
av familiens økonomi, bakgrunn og geografi, og mener at rapporten fra
ekspertutvalget viser tydelig det vi har sagt gjennom hele denne
perioden, nemlig at fjerningen av en gratis kulturskoletime og de
statlige stimuleringsmidlene har vært svært uheldig.
Jeg synes det er viktig å se satsingen
på kulturskole for alle i sammenheng med det vi gjør i grunnskolen
for øvrig, og i sammenheng med det som er SVs prosjekt: en heldagsskole
for å skape en mer praktisk og variert skoledag. Elever lærer på
ulike måter. Samfunn og arbeidsliv etterspør kreativitet og variert
kompetanse. Da trenger vi en mer praktisk og variert skole. Det
vil bl.a. bety flere timer i praktisk-estetiske fag, livsmestring
på timeplanen og et større krav til kvalitet i undervisningen i kunst-
og håndverksfagene, bl.a. gjennom innføring av et kompetansekrav,
og i en slik skoledag å gjeninnføre en gratis og frivillig kulturskoletime
for elever på 1.–4. trinn. Det vil være et bidrag til en mer praktisk
og variert skoledag, og det vil være et bidrag til en skole som
utjevner sosiale forskjeller.
Jeg vil gjerne, siden dette er
temaet i dag, vise til forslagene i kommuneproposisjonen, der SV
har gått inn for, slik som vi også gjorde i vårt alternative statsbudsjett for
inneværende år, at det må komme en kraftig styrking i budsjettet
for finansiering av kulturskolene. Vi har også bedt om at regjeringen
fremmer forslag til hvordan en maksprisordning kan gjennomføres
i kulturskolen. Det forslaget ble vi dessverre stående alene om.
Det har vært fire tapte år for
kulturskolen. Det er enda en sak som viser betydningen av at denne
regjeringen får avløsning, slik at vi kan få et flertall som vil
gjøre det jeg oppfatter at forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti er
opptatt av, nemlig en satsing på kulturskolen som gjør at flere
igjen vil delta, og at vi kan nå de ungene som kulturskolen i dag
ikke klarer å nå.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg slutter meg
til beskrivelsen av kulturskolene. Så trenger vi ikke alle å fortelle
om våre egne erfaringer med det, men det er verdt å si at kulturskolene
har forandret seg fryktelig mye og i dag ikke bare er tradisjonell
musikkundervisning én til én, men det er også teater og forskjellige
typer kulturaktiviteter. På den måten blir kulturskolen viktig for
alle sider av barns kreative liv og for deres kreative utvikling.
Så er det, som flere har påpekt,
sånn at kulturskolene er et lovfestet tilbud for kommunene hjemlet
i opplæringsloven, men innholdet i og omfanget av tilbudet er det
opp til kommunene å avgjøre.
Jeg synes det er viktig at det
er kommunene som kan avgjøre nettopp dette. Og det er et paradoks
at noen på den ene siden beskriver kulturskolene som veldig, veldig
bra, og det er de, de er veldig populære, og samtidig mener at de
har så store problemer at ikke kommunene kan skjøtte dette. Jeg
mener snarere tvert imot at det tyder på at kommunene har skjøttet
dette veldig bra. Problemet for kommunene har rett og slett stort
sett de siste ti årene vært å holde tritt og å ha nok plasser.
Så er det viktig at det er en god
sammenheng mellom kulturskolene og resten av kulturlivet, og det
er viktig at det er en god sammenheng mellom kulturskolene og skolene.
Det slår for øvrig også lovhjemmelen fast. Der står det at alle
kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk-
og kulturskoletilbud til barn og unge organisert i tilknytning til
skoleverket og kulturlivet ellers.
Så foreslår representantene at
det skal legges frem en stortingsmelding om kulturskole for fremtiden.
Jeg har, som representanten Tyvand helt riktig påpekte, ikke ønsket
en egen melding eller å avgjøre det nå, men jeg synes representanten
Tyvand var litt skjev i sin framstilling av hva jeg svarte, for
jeg sa ikke at dette er kulturministerens ansvar. Jeg sa at kulturministeren
skal legge frem en stor, bredt anlagt kulturmelding, og der har
også kulturskolene sin naturlige plass, selvfølgelig da med innspill
fra Kunnskapsdepartementet. Dette har Kunnskapsdepartementet og
Kulturdepartementet snakket om. Og så, etter det, vil det være naturlig
å vurdere om man trenger en egen stortingsmelding og en ekstra stortingsmelding.
Dessuten har flertallet i komiteen
også sagt at stortingsmeldingen burde ha et tydeligere faglig fundament.
De påpeker muligheten for å se f.eks. SFO-tilbudet og det arbeidet
som gjøres med kartlegging og faktainnhenting der, i sammenheng
med kulturskoletilbudet. Det er spørsmål vi kan se nærmere på i
en slik evaluering. Kanskje vi kan gjøre det også i sammenheng med SFO-evalueringen.
Jeg er enig i at hvis man skal lage en kulturskolemelding og bestemme
seg for det nå, er det veldig fornuftig å ha en slik faktainnhenting,
å kartlegge og først finne ut hva som er situasjonen.
Så vil nok mitt utgangspunkt og
Høyres utgangspunkt være at dette fortsatt burde være et kommunalt tilbud,
og at det i stor grad fortsatt burde være kommunene som har ansvar
både for omfang og for ressurser. Men det er verdt å legge merke
til at det skjer veldig mye spennende på kulturskoleområdet, ikke
minst at man gjennom Norsk kulturskoleråd reviderte rammeplanen i
2016, som riktignok er veiledende, men som innebærer et virkelig
nybrottsarbeid. Også arbeidet med å sette Den kulturelle skolesekken
og arbeidet der tettere i sammenheng med kulturskoletilbudet og
det som skjer i skolen, er veldig spennende og tyder på at her er
det også et område som vokser og gror, og som gjør det bra.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Martin Henriksen (A) []: For å gjøre skolen mer variert
og gi alle barn mulighet til å utvikle kreativitet må vi ta alle
gode krefter i bruk. Da er det synd at den tydeligste hilsenen fra
denne regjeringa til kulturskolene var å kutte ut den gratis kulturskoletimen
for alle elever i 1. til 4. klasse i sitt første budsjett. Siden
da har det skjedd lite. Det er riktig, som kunnskapsministeren sier,
at det skjer mye spennende i kulturskolene, men det går nå færre
elever i kulturskolene enn da denne regjeringa gikk på. Det er faktisk
det laveste antallet elever i kulturskolen siden sist Høyre satt
i regjering. Regjeringspartiene er i dag ikke for en stortingsmelding
om kulturskole, selv om behovet er åpenbart. Jeg har lyst til å
spørre kunnskapsministeren hvordan han ser på utviklingen. Slik
kunnskapsministeren ser det, har kvaliteten i tilbudet og tilgjengeligheten
for elevene når det gjelder kulturskole, økt under denne regjeringa?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har ikke det
nøyaktige tallet for hvordan utviklingen har vært i alle norske
kommuner, men i kulturskoleåret 2016/2017 var det nærmere 100 000
elever i eller under grunnskolealder i kulturskolene, og det sto
over 20 000 på venteliste. Så hvis det er sånn at elevtallet har
gått ned, må det også være sånn at køen er blitt helt borte. Jeg
har ikke tall foran meg nå som viser hvordan det har svingt, men
når et av de største problemene nettopp har vært at det har vært
for mange i kø, er det jo ingen grunn til å tro at det er redusert
etterspørsel eller færre som ønsker å ha barna sine i kulturskolen
enn tidligere. Vi var helt tydelige på i valgkampen 2013 at vi ikke
ønsket å prioritere en kulturskoletime, men at vi ønsket å prioritere
skolefag og faglig innhold. Og det gjorde vi. Det gikk vi til valg
på, og det gjennomførte vi.
Martin Henriksen (A) []: Etterspørselen etter kulturskole
har ikke gått ned, men når antallet elever i kulturskolen har gått
ned fra i overkant av 110 000 i 2013 til under 100 000 nå, er det
klart at bl.a. en stram kommuneøkonomi har ført til et kutt i antall
plasser. Kulturskolen skal fortsatt være et kommunalt ansvar, men
vi vet at det ikke er nasjonale krav til kvalitet i kulturskolen,
og tilbudet varierer mellom kommunene.
Det var på 1990-tallet kulturskolen
ble lovfestet. Det var også på 1990-tallet tilbudet om SFO ble lovfestet,
og det er en god del likheter mellom de to tilbudene. Da Stortinget
behandlet saken om SFO, ønsket ikke regjeringspartiene å være med
på et ønske om krav til kvalitet i SFO. Nå er de også imot en stortingsmelding
om kulturskoler. Kan man tolke kunnskapsministeren slik at han er
skeptisk til å stille nasjonale krav til kvalitet også i kulturskolene?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første
er formuleringen jeg bruker i mitt svar til komiteen, at jeg ikke
er for dette nå, jf. resonnementet om den store kulturmeldingen.
Jeg har ikke noe grunnlag for å
si at det har vært kutt i antall plasser, men jeg lar meg korrigere
på det, for jeg har ikke tallene foran meg.
Det er riktig at jeg i utgangspunktet
er skeptisk til veldig mye sterkere nasjonale føringer for kulturskolene. Regjeringen
støtter at det skal være et lovfestet tilbud, men nettopp det at
kulturskolene har vært vellykket, at de blir beskrevet i rosende
ordelag, at det er en utvikling der, tilsier for meg at dette er
en oppgave som kommunene skjøtter på en god måte. Det er litt rart
at man på den ene siden mener at kulturskolen er kjempebra, og at det
er fantastisk, det som skjer der, og på den annen side argumenterer
for at kommunene ikke kan ha dette ansvaret. Hvis det er veldig
bra, må det jo være fordi kommunene ikke er halvgærne til å legge
til rette for gode kulturskoler.
Anders Tyvand (KrF) []: Statsråden sier at det ser
ut til at kommunene klarer å skjøtte ansvaret for kulturskolene
ganske bra, og det er jeg egentlig enig i, for kulturskolene tror
jeg er stort sett gode, og det har skjedd mye positivt i sektoren
de siste årene. Samtidig tror jeg at initiativet til en felles rammeplan
fra sektoren selv viser et ønske om noen felles kjøreregler for kulturskolene.
Men rammeplanen har altså ikke noen formell status, for denne kommer
fra sektoren selv og ikke fra Røe Isaksen eller nasjonale skolemyndigheter.
Det som bekymrer meg, er at vi
får vite fra Kulturskolerådet at det er færre elever i kulturskolene
nå enn for noen år siden, samtidig som det står flere barn på venteliste.
Det betyr jo at det er færre elever i dag som får et kulturskoletilbud.
Mitt spørsmål er ganske enkelt: Synes statsråden at det er litt
dumt? Og hvis han synes det, vil han i så fall gjøre noe for å bedre
den situasjonen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg synes det er
dumt hvis det er færre barn som får mulighet til å gå på kulturskole.
Det er rett og slett fordi jeg mener det er et veldig flott, viktig
og bra tilbud. Som sagt har jeg ikke oversikt over antallet plasser
og utviklingen over tid foran meg. Men så er spørsmålet: Hva skal
vi gjøre med det? Det ligger jo litt i det at jeg mener at dette
skal være en – riktignok lovpålagt – kommunal oppgave. Det er kommunene
som må ha hovedansvaret for det.
Det er ikke riktig at kommunene
har hatt dårlig økonomi i denne regjeringsperioden. Snarere tvert
imot er den fullt på høyde med forrige periode. De frie inntektene
har vokst like mye – til og med mer – i denne perioden enn i foregående
periode. Så kommunene har alle muligheter til å gjøre noe med det.
Jeg er ikke imot en stortingsmelding
som sådan, selv om jeg mener det er galt tidspunkt nå, men jeg er
skeptisk til at man skal pålegge kulturskolene enda flere statlige
føringer og reguleringer.
Anders Tyvand (KrF) []: Bare for å være sikker på
at jeg oppfatter og tolker svaret fra statsråden riktig: Han synes
det er synd hvis det er slik at det er færre elever i dag i kulturskolen
og færre barn og unge som får et tilbud, men han ønsker ikke å gjøre
noe med det. Er det riktig oppfattet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Den første delen
er riktig oppfattet. Men så er det slik at hvis det å gjøre noe
med det, er at man i mye større grad enn i dag ønsker å detaljstyre
kommunene når det gjelder ressurser, kompetansekrav, hvor mye penger
de må ha, lærertetthet i kulturskolene, rammeplan, etterutdanningsprogrammer,
videreutdanningsprogrammer – alt det vi gjør i skolen – så er svaret
på det at det ønsker jeg ikke. Dette er ikke noe som er ukjent for
Stortinget, for på en rekke områder er det slik at vi sier at dette
er en oppgave som kommunene skjøtter. Det betyr – til vår store
frustrasjon – at vi ikke alltid kan gå inn og detaljstyre alle resultater.
Vi kan si at det er bra, vi kan sørge for at kommunene har en romslig
økonomi, som våre to partier, regjeringspartiene, og samarbeidspartiene har
sørget for i denne perioden, men vi kan ikke gå inn og detaljstyre
det. Hvis det er spørsmålet, så er dette svaret.
Anders Tyvand (KrF) []: Her er det jo ikke et spørsmål
om å detaljstyre, men det er snakk om å legge noen nasjonale føringer
for hva kulturskoletilbudet skal være. Nå er det vel slik, hvis
jeg ikke husker feil, at kulturskolelærerne faktisk har kommet inn
i regjeringens strategi for etter- og videreutdanning, og det er veldig
positivt. Men nå forsto jeg statsråden dit hen at egentlig var ikke
det heller så farlig.
Men jeg har bare lyst til å spørre
statsråden helt til slutt: Hva er det viktigste regjeringen har
gjort i denne stortingsperioden for å styrke kulturskolen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er veldig positivt
at vi har bestemt at kulturskolelærerne også skal inn i videreutdanningsstrategien.
Mitt poeng var at hvis vi skal bygge opp et helt system for statlig
styring, kompetansekrav etc., som vi har på skolen, er jeg imot det.
Det betyr ikke at enhver utvidelse av det statlige ansvaret vil
jeg i prinsipp være imot, men jeg er veldig skeptisk til å ta det
som er en kommunal oppgave og gjøre det til en statlig oppgave.
Til det viktigste enkelttiltaket:
Det har ikke kommet veldig mange nasjonale tiltak for kulturskolen
i denne perioden. Det viktigste enkelttiltaket er nok den samlokaliseringen
som nå skjer, som kommer til å gjøre at Den kulturelle skolesekken,
kulturarbeidet i skolen og kulturskolen får større mulighet til
å samarbeide – og dermed får kulturliv og skole større mulighet
til å samarbeide også.
Martin Henriksen (A) []: Det positive i dag er at
vi har hørt statsråden snakke mer om kulturskolene enn vi har hørt
ham snakke om kulturskolene de siste fire årene. Men jeg mener også
at svarene til statsråden er ganske avslørende.
For det første det med tallene:
Jeg går ut fra at statsråden forbereder seg når han kommer til en
slik debatt. Det står klart i komitéinnstillingen, det er tall fra
GSI på hvor mange elever – den historiske utviklingen – som har
gått i kulturskole. Jeg mener svarene i dag først og fremst viser
en statsråd som fraskriver seg ansvaret. Det er ingen i denne salen
som har tatt til orde for å ta fra kommunene ansvaret for kulturskolen.
De gjør en god jobb, men de har også rammer å forholde seg til.
Men som det er innenfor skolen – innenfor videregående, innenfor
høyere utdanning – stiller vi nasjonale krav for å sikre at alle
elever får like muligheter. I svarene i dag har vi hørt veldig mye
om hva statsråden ikke ønsker å gjøre. Så jeg vil spørre statsråden:
Hva vil statsråden gjøre for å bedre utviklingen for å styrke kulturskolene?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå er det slik
at det som stortingsflertallet ber om, er en stortingsmelding om
kulturskolene – først en utredning der man får kartlagt situasjonen
og utviklingen på samme måte som man nå gjør for SFO. Så vidt jeg
klarer å lese merknadene, er det også slik at flertallet i komiteen
sier at de ønsker at kommunene skal avgjøre hvor store ressurser
de legger i dette tilbudet, og hvordan de utformer det. Med andre
ord er det ingen automatikk i at fordi man får en stortingsmelding,
ønsker man flere statlige krav, bindinger eller reguleringer. Det
er slik jeg leser komiteens flertall.
Så mener jeg i det store og hele
at det er et mål at vi skal koble kulturskole og skole tettere sammen.
Jeg mener ikke at vi trenger – det har vi heller ikke foreslått
i denne perioden – nye, store nasjonale initiativ, nasjonale satsinger
eller nasjonale pålegg på kulturskoleområdet. Det er rett og slett
et politisk valg, fordi vi mener at kommunene skjøtter denne oppgaven
godt i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 26.