Ulf Leirstein (FrP) [] (ordfører for saken): Representantforslaget
som justiskomiteen har hatt til behandling, tar opp en meget viktig
problemstilling, og jeg er absolutt veldig tilfreds med at regjeringen,
gjennom Kriminalomsorgsdirektoratet, har satt i gang en prosess
for bedre å verne fengselsbetjentenes navn og identitet.
Forslaget foreslår innføring av
et tjenestenummer, og det bør kunne kombineres med relevante endringer
i arbeidslogger som sikrer de ansatte anonymitet. Kriminalomsorgsdirektoratet
ser problemstillingen i en større sammenheng i det arbeidet de driver
med, og ønsker også å se på virkemidler for bl.a. å skjule registreringsnumre
på de ansattes biler. Dette er en ambisjon et flertall i komiteen
slutter seg til. Samtidig er det viktig å understreke at vanskeligheter
med å få alt på plass ikke må brukes som noe argument for ikke å
innføre enkeltstående tiltak. Det å kunne innføre et tjenestenummer framfor
å bruke navn er noe flertallet i komiteen er veldig tydelig på bør
kunne gjennomføres.
Slik justiskomiteen ser det, haster
det med å innføre tjenestenummer og endringer i systemet for arbeidslogger.
Samtidig er det, som jeg sa, ikke slik at alle tiltak behøver å
gjennomføres samtidig. Ulike prosesser kan kreve ulik grad av forberedelse,
og tidslinjen for raskest mulig gjennomføring vil derfor kunne være
forskjellig.
Komiteen er veldig tydelig i denne
saken og har sluttet seg til representantforslaget. Den har også
en veldig klar bestilling – enstemmig fra komiteen – om at man ønsker
dette gjennomført fortest mulig, og ber om at regjeringen kommer
tilbake med sine konklusjoner så raskt som mulig, og senest høsten
2017.
Jeg har selv vært rundt og besøkt
mange ansatte – og for øvrig også innsatte – i norske fengsler.
De ansattes organisasjoner har vært veldig opptatt av det, og derfor
synes jeg det er bra at det er fremmet forslag om å få fortgang
i arbeidet. Jeg er også glad for at Kriminalomsorgsdirektoratet
og regjeringen har vært veldig tydelig på at dette er noe man tar
på alvor. Dette kan virke som en liten sak, men den er viktig for
å imøtekomme det de ansatte har sagt kan være med på å bedre sikkerheten
for dem. Så jeg er veldig glad for og stolt over at vi har en samlet
komité som kommer med denne bestillingen, og jeg opplever at regjeringen
er klar til å kunne gjennomføre dette.
Kari Henriksen (A) []: Jeg vil først takke saksordføreren
for et godt samarbeid. Det er veldig bra at vi har et samstemt ønske
om å få dette på plass.
Det er riktig, som saksordføreren
sa, at ansattes organisasjoner har jobbet hardt og lenge for å få
gehør for at tjenestenummer må innføres for ansatte i kriminalomsorgen.
Jeg vil berømme de tillitsvalgte og organisasjonene som har stått
på i denne saken.
Arbeiderpartiet har vært enig med
de ansattes organisasjoner, og det manglende politiske engasjementet for
å få dette på plass fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringas side
gjorde at vi så det som nødvendig å fremme et eget forslag for å
få det innført.
Det kan være flere årsaker til
hva som er bakgrunnen for den store økningen i vold- og trusselhendelser
i norsk kriminalomsorg. Noen forhold som sannsynligvis spiller inn,
er resultatet av flere års moderne straffegjennomføring i tråd med
St.meld. nr. 37 for 2007–2008, nemlig at flere soner med fotlenke
og i åpne fengsler, i tråd med målet om å sørge for et mer individuelt
tilpasset soningsnivå. De som soner i lukkede fengsler, er oftere
dømt for alvorlig, organisert kriminalitet og har oftere alvorlige
psykiske sykdommer og rusavhengighet. Det faktum at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa
har kuttet i bevilgningen gjennom ABE-reformen, har, sier ansatte, ført
til mindre aktivt oppfølgingsarbeid ute i avdelingene.
Så etter min mening er det mange
forhold som må forbedres i neste stortingsperiode, men nå behandler
vi et tiltak som kan forbedre situasjonen for ansatte slik den er
i dag – noe de ansatte selv har pekt på som en nødvendig løsning.
For Arbeiderpartiet er det viktig
at politikken i Norge legger til rette for og stimulerer til vekst
i antall arbeidsplasser, slik at folk får trygghet for å ha en jobb
å gå til. Like viktig er det for Arbeiderpartiet at når man har
en jobb, skal de ansatte være trygge i den jobben de har.
Ansatte i kriminalomsorgen har
i lang tid pekt på utfordringer med utrygghet. Vi vet at trussel-
og voldsnivået er økt dramatisk i kriminalomsorgen under denne regjeringa.
Denne utviklingen burde utløst et stort politisk engasjement. Likevel
har dagens regjering ikke engasjert seg nevneverdig før mars/april
2017, og jeg må si at den nye justisministeren virker mer lydhør
enn sin forgjenger. Det er bra.
Det er også bra at Kriminalomsorgsdirektoratet
tok bekymringene fra de ansatte på alvor og satte i gang et arbeid
for å innføre en ordning med tjenestenummer sammen med de ansattes
organisasjoner. Når det er sagt, er det gledelig at flertallet på
Stortinget har beveget seg i retning av Arbeiderpartiets syn, nemlig
at øverste politiske organ i Norge – Stortinget – bør involvere
seg i saker som omhandler kriminalomsorgen. Det er også gledelig
at departementet i sitt brev til komiteen uttrykker at de vil følge
saken opp når arbeidet i utvalget er ferdig.
Komiteen er samstemt i å be om
at Stortinget skal få saken tilbake høsten 2017. Da kan et nytt
storting vurdere resultatene av arbeidet og på den bakgrunn ta stilling til
saken.
Statsråd Per-Willy Amundsen []: Det som forslagsstillerne
påpeker, er et viktig rettssikkerhetsprinsipp – at offentlighetsloven
og personopplysningsloven også gjelder for innsatte i fengsel. Innsatte
i norske fengsler har innsynsrett i dokumenter som omhandler dem
selv, også vurderinger som er gjort for ilagte straffereaksjoner
for brudd på regelverk, avslag på framstillinger og permisjoner
m.v.
Representantforslaget viser til
at det har vært en utvikling av volds- og trusselhendelser i norske
fengsler fra 2011 til 2016, og at innføring av tjenestenummer for
ansatte vil gi dem bedre beskyttelse.
Det er riktig at det har vært en
sterk økning i registrerte volds- og trusselhendelser i kriminalomsorgen
fra 2014 til 2016. Jeg deler bekymringen for et økt antall volds-
og trusselepisoder. Samtidig er det positivt at det jobbes for å
få opp registreringsbevissthet, slik at flere hendelser også blir
registrert. Departementet følger utviklingen i vold og trusler nøye,
bl.a. i styringsdialogen med Kriminalomsorgsdirektoratet.
Det er viktig å sette inn riktige
tiltak for å minske vold og trusler mot ansatte. Det er også viktig
at ansatte fortsatt er en medspiller som aktivt, sammen med de innsatte,
skaper et naturlig og positivt miljø og godt samspill i fellesskap.
Å tilbringe flere år i fengsel og kun benytte et nummer i dialogen
med de ansatte vil kunne virke fremmedgjørende og bidra til det
motsatte av det man ønsker å oppnå. Innsatte skal rehabiliteres
i fengsel, og forutsetningen for dette er også gode relasjoner mellom
betjentene og de innsatte. En åpen dialog gir grunnlag for bedre
klima. Dette kan bidra til mindre vold og trusler enn om de innsatte
ikke blir kjent med de ansatte. Dermed oppnås også en større trygghet
i jobben.
Et tjenestenummer alene vil heller
ikke fjerne alle muligheter for vold og trusler så lenge det bl.a.
er innsynsrett i arbeidslogger hvor hendelser er registrert med den
ansattes navn, og det er utsyn fra fengsel til parkeringsplassene
der de ansattes biler er registrert med navn og adresse.
Som komiteen påpeker, må derfor
også andre tiltak vurderes. Kriminalomsorgsdirektoratet vil etter
dialog med de ansattes organisasjoner se nærmere på hvilke muligheter
som finnes for bedre vern av de ansatte ved ulike tjenestehandlinger.
Det er etablert en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmålet. Arbeidsgruppen
vil vurdere om tjenestenummer eller liknende sporbar anonym identitet
skal benyttes i enkelte typer situasjoner og hendelser. Arbeidsgruppen
tar sikte på å legge fram et forslag i løpet av denne høsten.
Jeg er opptatt av ansattes sikkerhet
og har forståelse for deres bekymringer. Jeg vil derfor følge opp
denne problemstillingen og vurdere ytterligere tiltak når Kriminalomsorgsdirektoratet
har kommet med sin vurdering etter arbeidsgruppens utredning, og
jeg vil komme tilbake til saken på egnet måte.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.