Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver
partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Tove Karoline Knutsen (A) [] (ordfører for saken):
Det er en samlet komité som slår fast at musikkterapi er en viktig
behandlingsform for mange pasientgrupper, og at vi i større grad
må ta i bruk et breiere spekter av metoder og verktøy i behandling
av og terapeutisk arbeid overfor ulike pasient- og brukergrupper.
Kunst og kultur har en helt egen
evne til å berøre mennesker – ikke minst i sårbare situasjoner.
Det er musikkens kvaliteter og iboende egenskaper som tas i bruk
av musikkterapeuter, når målet er å skape bedre helse og livskvalitet.
Musikk har alltid hatt stor betydning
i menneskers liv. Opp gjennom tidene har man også forstått at musikken
har helsefremmende virkning. Musikk og legekunst har lange forbindelseslinjer
i historien. Barn, unge, voksne og eldre med psykiske problemer
og lærevansker, mennesker med hukommelsestap og demens og personer
med rusproblemer eller andre fysiske og mentale problemer kan alle
ha nytte av musikkterapi. I dag er musikkterapeuter i arbeid innen
ulike fagområder og i forskjellig sammenhenger, som f.eks. i Kulturskolen,
psykisk helsevern, sykehus, barnehager og på eldresentre og hospicer.
Helse- og omsorgsministeren sier
i sitt svarbrev av 8. mai til komiteen at musikkterapi bare er én
av mange anbefalinger i retningslinjene for behandling, og statsråden
– støttet av regjeringspartiene – sier videre at kommunene alt har
incentiver til å vurdere å benytte musikkterapi integrert i tjenestene,
og viser til at det er bevilget 5 mill. kr til opplæringsprogram,
miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang i helse- og
omsorgstjenestene. Det har fått instituttleder Frode Thorsen og
professor Brynjulf Stige ved Griegakademiet til å sende komiteen
et brev der de påpeker at den aktuelle støtten på 5 mill. kr per
år går til musikkbasert miljøbehandling, ikke til musikkterapi.
Argumentet som flertallet – altså komiteens flertall – framfører, kan
således sidestilles med at en ser støtte til fysisk aktivitet innen
miljøbehandling som respons på et forslag om utvikling av fysioterapitjenester.
Dette må vel kunne karakteriseres
som en skikkelig refs fra et kompetent akademisk miljø og er en
viktig påminning om at musikkterapi er en behandlingsform som er akademisk
basert, og som man i dag kan studere ved Universitetet i Bergen
og ved Norges musikkhøgskole – henholdsvis en femårig integrert
master og et årsstudium og en toårig master bygd på relevant grunnutdanning.
Det gis også tilbud om en femårig profesjonsutdanning med master
både i Oslo og Bergen.
Det er viktig med musikkbasert
miljøbehandling. Det er det ingen som er uenige i, heller ikke Griegakademiet, men
det er noe annet enn musikkterapi. Så da tar jeg opp de forslagene
som vi fremmer sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
om en breiere satsing på utdanning og behandling innen musikkterapi.
Presidenten: Representanten
Tove Karoline Knutsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg skal ikke synge,
det er for sent på dagen til det. Men «Bedre og bedre dag for dag»
var sangen som møtte meg og kollega Bård Hoksrud da vi besøkte Lambertseter
alders- og sykehjem for noen uker siden. Det er musikkterapeuter
på sykehjemmet, som har beboerkor for demenspasienter og andre pasienter.
Det er godt dokumentert at musikkterapi
i demens- og eldreomsorgen fungerer svært godt, mot uro, mot depresjon
og mot utagering. Det øker livskvaliteten for den enkelte, og det
kan definitivt redusere bruk av beroligende medisiner.
Som en del av Kompetanseløft 2020
ble det for 2017 bevilget 5 mill. kr for å videreutvikle og spre
opplæringsprogrammer om bruk av musikk i omsorgstjenestene. Jeg hadde
selv gleden av å være til stede da Nasjonalt kompetansesenter for
kultur, helse og omsorg hadde ett av sine store opplæringsseminarer
om dette på Gardermoen for noen uker siden. Dette nasjonale kompetansesenteret
skal bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak
og ivareta samspillet mellom forskning, utdanning og praksis.
Musikkterapi er også et viktig
terapeutisk virkemiddel i behandlingen på andre helseområder, bl.a.
innenfor rus og psykisk helse. I den nasjonale faglige retningslinjen
for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med psykoselidelser
er musikkterapi en av mange anbefalte terapi- og behandlingsformer.
Så er det slik at dersom en vil
øke den årlige utdanningskapasiteten for musikkterapeuter, som er
en del av forslaget som forslagsstillerne fremmer, er det først
og fremst et anliggende for Kunnskapsdepartementet.
I Høyre synes vi det er gledelig
at det begynner å bli norsk, relevant forskning på bruk av musikkterapi.
Vi ønsker slik forskning velkommen, og vi ønsker mer av det. Det
er midler til slik forskning gjennom Forskningsrådet, og det fordrer
selvfølgelig at norske forskere søker om disse midlene og når opp
i konkurransen.
Musikk brukt riktig kan være som
medisin for mange pasienter. Når det brukes som en integrert del
av helsehjelpen, kan vi oppleve å møte pasienten mer på hans eller hennes
banehalvdel. Det krever kartlegging av musikkpreferanser og selvfølgelig
riktig kompetanse hos det helsepersonellet som skal utøve den terapeutiske
behandlingen.
Høyre stemmer ikke for forslagene
fra mindretallet i denne innstillingen. Det er begrunnet i at regjeringen
fokuserer, og har fokusert, på dette, at forskningsinnsatsen er økende,
og at det er et faglig lederansvar at musikkterapi og andre terapeutiske
behandlingsmetoder tas i bruk, både i spesialisthelsetjenesten og
– særlig – i kommunehelsetjenesten.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [] (komiteens leder): Jeg
har gjennom de siste årene vært svært opptatt av musikkterapi som
behandlingsform – fra den spede begynnelsen, hvor de fleste bare
så litt rart på meg når jeg sa at dette ville være en del av fremtidens
behandlingsform, og frem til i dag. Mye har skjedd, og mange har
hatt glede av et slikt tilbud, og jeg har møtt mange av dem. Alle
høringssvarene vi har fått, viser at musikkterapi i dag ses på som
en del av det totale helsetilbudet.
Innen helse finner vi i dag musikkterapeuter
i psykisk helsevern, innen rusomsorgen, i sykehus, eldresentre,
sykehjem og fengsler.
Det har gjennom flere år vært etterspurt
medikamentfrie behandlingstilbud, noe denne regjeringen har sørget for
at har blitt en realitet, i alle helseregioner. Det betyr at medisinene
må erstattes av noe annet, og forskning har vist at musikkterapi
kan være en av disse erstatningene. I nasjonal faglig retningslinje
for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
er musikkterapi nå en del av anbefalingene. De medikamentfrie behandlingstilbudene
er innrettet på forskjellige måter og har ulike innhold. Det blir
spennende å følge utviklingen på dette feltet etter hvert som vi
kan høste erfaringer av disse nye tilbudene.
Jeg har forståelse for at musikkterapeutene
som de siste par årene har fått mye oppmerksomhet, er utålmodige
og vil videre. Det er likevel slik at vår helsetjeneste er mangfoldig,
nettopp fordi pasienter er forskjellige og trenger forskjellige
ting. Ved å innføre fritt behandlingsvalg har vi lagt til rette
for at etterspørselen i stor grad vil være med og styre hvor mye
og hvor kjapt tilbudet om musikkterapi må økes.
Til slutt vil jeg si litt om musikkterapeuter
i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Musikkbasert miljøbehandling som
en integrert del av omsorgen har vi fått i enkelte kommuner, og
regjeringen har gitt særskilte bevilgninger for å få dette på plass.
Å bruke musikk, sang og bevegelse,
særlig innen demensomsorgen, har vist seg svært verdifullt. Vi vil
nok aldri komme dit at vi har en musikkterapeut på hvert eneste sykehjem,
men å bruke musikkterapeutene i kommunene til å veilede og tilrettelegge
for musikkbasert behandling vil også være et stort fremskritt.
Så er det også mulig å misforstå
merknader, hvis man ønsker det. Jeg går ikke noe mer inn på å kommentere
akkurat slike påstander.
Kommunereformen med større kommuner
vil gi oss nye muligheter for flere profesjoner som i dag mangler
i kommunene, inkludert musikkterapeutene, og jeg ønsker det veldig
velkommen.
Olaug V. Bollestad (KrF) []: Kultur og kunst har
en egen evne til å berøre mennesker i sårbare situasjoner, og musikk
spesielt ser ut til å kommunisere på en måte som når inn til den
enkelte. Den enkelte har sin musikkform, og musikken gjenskaper
følelser, opplevelser og minner. Å sitte sammen med mennesker som
har mistet språket på grunn av f.eks. demens, og som plutselig får
ord og begynner å synge, er en ufattelig opplevelse. Jeg opplevde
det selv med min egen mor, som var dement i flere år. Når musikken
var der, kom ordene, og sangene kom trillende som perler på en snor.
Jeg fikk mor tilbake i gode øyeblikk.
På NKS Olaviken alderspsykiatriske
sykehus bruker de musikkterapi for å hente fram ressurser og skape
deltakelse, spesielt når kognitive evner og språk er svekket. De bruker
altså musikkterapi som et viktig redskap i behandlingen. Vi vet
hva musikk betyr for barn i mors mage, at barn gjenkjenner musikken
etter at det er født, så musikk er et eget instrument fra vugge
til grav. Målet må være flere musikkterapeuter for å fremme opplevelser,
få bedre livskvalitet og bedre helse. Musikkterapeutene forsvinner ofte
i de store helseprioriteringene, og derfor mener Kristelig Folkeparti
at dette feltet bør løftes opp og fram i helsepolitikken. Dette
gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.
Internasjonalt er musikkterapifaget
en drivkraft når det gjelder forskning og utvikling av kunnskap
på dette feltet. Musikkterapeuter sitter ofte med kompetanse som
annet helsepersonell i større grad kan nyttiggjøre seg i sitt arbeid.
For flere pasientgrupper ser vi at medikamentbruken kan gå ned når
musikkterapien kommer inn som en del av behandlingen. Dette ser
vi innen både rus, psykisk helse og behandling av kognitive lidelser.
Musikkterapi er dokumentert et effektivt supplement til medisinering
og samtaleterapi.
Skal vi i framtiden løse dette
på en bedre måte enn i dag, tror Kristelig Folkeparti at en av løsningene
er flere musikkterapeuter – i tillegg til å bruke oss vanlige til
å være med og synge sammen med våre egne, men det er noe annet enn
musikkterapi. Derfor har Kristelig Folkeparti satt fram forslagene
sammen med andre.
Kjersti Toppe (Sp) []: Norsk musikkterapi står sterkt
akademisk, men implementeringa i tenestene våre er mangelfull –
og her ligg Noreg langt etter land vi kan samanlikna oss med. Difor
har Senterpartiet fremja dette representantforslaget, der vi ber
regjeringa i dialog med helseføretaka føreslå stimulerande tiltak
for kunnskapsbasert implementering av musikkterapi i tenestene. Vi
ber òg om å auka den nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapiutdanninga
og å styrkja ordninga som er i Helsedirektoratet til stillingar
og prosjekt innanfor kunnskapsbaserte behandlingsmetodar, som f.eks.
musikkterapi, slik at dei kan nå ut til fleire kommunar og helseføretak,
og om fleire ressursar til følgjeforsking og anna relevant forsking
på implementering av musikkterapi i tenestene, med fokus på brukarerfaring
og samarbeidsmåtar.
Desse forslaga får ikkje fleirtal,
men Arbeidarpartiet støttar dei – delvis òg Kristeleg Folkeparti.
Så om det vert ei anna regjering etter valet, er dette kanskje eit
område vi kan sjå eit litt anna engasjement for. Det håpar eg.
Musikkterapi har kome inn i dei
faglege anbefalingane for både psykose, rus, palliasjon og demens.
Eg føler det vert bagatellisert både i brevet frå statsråden og
i innstillinga, at det berre er eitt av mange tiltak. Poenget er
at når det ikkje finst nok musikkterapeutar, er det eit politisk
ansvar å sørgja for at dei faglege retningslinjene som finst, kan gjennomførast
ute i tenestene.
Saksordføraren har tatt opp at
fleirtalet ikkje har forstått forskjellen på musikkterapi, miljøbehandling
og integrert bruk av musikk og song i helse- og omsorgstenestene.
Vi skal ha begge delar – både satsing på å læra opp eksisterande
helseprofesjonar i bruk av musikk og parallelt ei satsing på den
profesjonen som er spesialisert i kunnskapsbasert bruk av musikk.
Når det gjeld utdanningskapasiteten,
er det viktig å føreslå nettopp fordi det er nøkkelen til å få dette
ut i tenestene. Ifølgje Norsk forening for musikkterapi er det behov for
minst 1 200 musikkterapeutar på landsbasis om vi skal oppfylla dei
faglege retningslinjene som no gjeld ute i tenestene. Det betyr
900 nye musikkterapeutar dei neste åra. Med ein utdanningskapasitet
som i dag, på 24 studentar årleg, vil det ta 50 år før vi har nok
musikkterapeutar til å realisera dei faglege anbefalingane for dei
nemnde områda. Det er altfor lenge. Difor hastar det med å få eit
større politisk engasjement for musikkterapi i helse- og omsorgstenestene.
Statsråd Bent Høie []: Det er viktig å ta i bruk
et bredt spekter av verktøy og metoder både i behandling og i terapeutisk
arbeid overfor ulike pasientgrupper, som også komiteen er inne på.
Jeg er enig med komiteens flertall i at pasienter som ønsker det,
skal få mulighet til å velge medikamentfrie behandlingsalternativ.
Musikkterapi er et av tiltakene
som blir anbefalt i Nasjonal faglig retningslinje for utredning,
behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser fra Helsedirektoratet
i 2013. Senere er musikkterapi anbefalt som behandlingsform i nasjonale
faglige retningslinjer også innen rusbehandling og palliasjon, og
det vurderes i retningslinjene om utredning av demenssykdom og oppfølging
av personer med demens og deres pårørende.
Nord universitet og Nasjonalt kompetansesenter
for kultur, helse og omsorg er hovedsamarbeidspartnere i utvikling
av opplæringsprogram for musikkbasert miljøbehandling for ansatte
i helse- og omsorgstjenesten. Nå videreutvikles opplæringsprogram
tilpasset demensomsorgen, og det utvikles videreutdanningsmoduler
for mastergradsnivå. Dette er viktige bidrag for at musikkterapi
kan bli utdanningsvei for flere enn i dag.
Jeg legger til grunn at aktuell
nasjonal faglig retningslinje er kjent i tjenesten. Videre vil jeg
påpeke at ledere i helsetjenesten har ansvar for å tilrettelegge
virksomheten slik at anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer kan
følges.
Helsedirektoratets retningslinjer
og innholdet i kunnskapsbaserte anbefalinger bør være sentrale i
arbeidet med kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Anbefalingene
er ikke rettslig bindende, men ved å støtte seg til dem kan helsepersonell
være trygge på at de oppfyller lovverkets krav til faglig forsvarlig
helsehjelp. Det bør dokumenteres når helsepersonell velger løsninger
som i vesentlig grad avviker fra anbefalingene i den nasjonale retningslinjen.
Når Helsetilsynet vurderer om det er handlet i samsvar med god praksis,
tar de utgangspunkt i anbefalingene som er utviklet systematisk
og kunnskapsbasert.
I innstillingen pekes det på flere
eksempler på at musikkterapi benyttes i behandlingen av forskjellige
grupper pasienter. Dette er etter min mening gode eksempler på at retningslinjene
fungerer som de skal når helsepersonell tar dem i bruk. Jeg mener
også det er eksempler på at det ligger til rette for at anbefalingene
og retningslinjene kan følges.
Min holdning er at politikere på
nasjonalt nivå må se det som positivt at vi ikke må treffe detaljerte
politiske beslutninger for at helsepersonell skal følge faglige
anbefalinger.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tove Karoline Knutsen (A) []: Som musiker har jeg
vært mye rundt på institusjoner, sunget og spilt, og har hatt mange
fabelaktige opplevelser. Jeg tror at det av og til har vært viktig,
i alle fall har det vært opplevd sånn.
Men jeg er ikke musikkterapeut.
Det vil jeg aldri kalle meg, for det er en akademisk profesjon.
Da er mitt spørsmål til helseministeren om han kan forstå det innlegget som
var i Aftenposten, og brevet som har kommet fra Griegakademiet hvor
det minnes om den forskjellen det er på musikkbasert miljøbehandling
– som er veldig viktig i seg sjøl – og den musikkterapeutprofesjonen
som de utdanner folk til.
Statsråd Bent Høie []: Jeg vet veldig klart forskjellen
på dette. Når jeg har hørt representanten synge – og det er veldig
flott – oppfatter jeg derfor ikke det som musikkbasert miljøterapi.
Det er kultur og underholdning. Derfor er heller ikke musikkbasert
miljøterapi det samme som å synge for pasientene. Det er kunnskapsbasert
og utføres av helsepersonell som har en utdanning. Det samme gjelder
musikkterapi, som utføres av musikkterapeuter.
Disse skillelinjene er helt klare.
Jeg ser likevel at det å ha gode kulturelle innslag der musikk er
til stede, er viktig, men jeg synes også at musikkbasert miljøterapi
og musikkterapi er viktig i tjenesten. Det kommer også fram bl.a. i
retningslinjene som jeg viste til i mitt innlegg.
Tove Karoline Knutsen (A) []: Mitt oppfølgingsspørsmål
er da: Kan helseministeren se at det ville være viktig å få implementert
noen av de forslagene som vi har lagt inn sammen med Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti i denne saka? For eksempel er det slik at
i min landsdel utdannes det ikke musikkterapeuter. Sjøl om det ikke
er helsestatsrådens departement, ber jeg ham likevel svare på om
han kan se at det er helt nødvendig at vi får utdannet flere musikkterapeuter,
og at den utdannelsen også kan etableres andre steder enn i dag,
f.eks. i den landsdelen jeg kommer fra.
Statsråd Bent Høie []: Som representanten er inne
på, er utdanningskapasitet ikke mitt ansvarsområde, men jeg har
sammen med Kunnskapsdepartementet etablert en rekke ordninger og
satt i gang mye arbeid nettopp for at det skal bli en tettere og
bedre dialog mellom helsetjenesten og utdanningsinstitusjonene for
å sikre at utdanningsinstitusjonenes utdanningskapasitet og utdanningens
innhold bedre samsvarer med det som er tjenestens behov, og det
er helt klart at tjenesten har behov for flere musikkterapeuter
framover.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har lese svaret som statsråden
har gitt til komiteen når det gjeld forslag nr. 2, om å auka den
nasjonale utdanningskapasiteten i musikkterapiutdanninga. Eg må
innrømma at eg vert overraska over at ein er så avvisande til at
dette er noko som ein som helseminister skal bry seg med. Ein viser
til at dette er noko som utdanningsinstitusjonane sjølve må prioritera,
eller kunnskapsministeren, og at det er eit leiingsansvar ute å
sørgja for at dette vert implementert.
Spørsmålet mitt er: Synest statsråden
at dette er å detaljregulere noko? Er det ikkje samarbeid mellom
helsestatsråden og kunnskapsstatsråden? Vil statsråden ta initiativ til
å få vurdert behovet for fleire studieplassar innan musikkterapi
– frå regjeringshald?
Statsråd Bent Høie []: Jeg ser ikke på dette som
en detalj, men jeg tror at hvis representanten tar en samtale om
dette med sin kollega i utdanningskomiteen, vil hun fort oppdage
at det er en annen måte å styre utdanningsinstitusjonene på i Norge
enn slik vi styrer f.eks. spesialisthelsetjenesten. Utdanningsinstitusjonene
har i Norge en betydelig selvstendig rolle, de definerer både omfang
og innhold i ulike utdanninger.
Det som jeg har vært opptatt av,
er å få til et bedre samarbeid på alle nivå, òg med Kunnskapsdepartementet,
men ikke minst mellom tjenesten og utdanningsinstitusjonene, for
å sikre at det er bedre samsvar mellom kapasitet og innhold i utdanningene,
slik at de stemmer bedre overens med tjenestenes behov, og det er
et arbeid som er godt i gang.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Tove Karoline Knutsen (A) []: Det er sent på kvelden,
men når jeg tar ordet nå, er det fordi dette er min siste sak i
Stortinget etter tolv år. Fabelaktig nok havnet jeg på musikk: back
to basic. Det har vært tolv fantastiske år, en reise i lag med gode
kollegaer både innenfor og utenfor mitt eget parti, og ikke minst
har det vært en stor ære å kunne være ombud og tillitskvinne for
folk som har stemt på meg og mitt parti i valg.
Men litt malurt i begeret må jeg
komme med, for jeg syns at det i løpet av disse fire årene har utviklet
seg en slags tradisjon for at enkelte statsråder har gjort spørreinstituttet
til en slags verbal brytering. I den siste ordinære spørretimen
ble det en fotballkamp, hvor statsråden fant fram en imaginær dommerfløyte,
blåste for filming og delte ut gule kort mens han kritiserte Arbeiderpartiets
program.
Jeg tar dette opp fordi jeg tenker
at det kan være morsomt en og annen gang, men det er med på å undergrave det
som skal være viktig med spørreinstituttet, i alle fall én av de
tingene som er viktige: at opposisjonen skal kunne stille tøffe
og utfordrende spørsmål, og så skal statsrådene svare utfyllende
og informerende overfor Stortinget. Jeg håper at den tradisjonen
kanskje kan endre seg litt til høsten.
Men de store, opprivende, flotte,
heidundrende debattene, der vi har vært veldig uenige, har vært
deilige! Noe av det fineste med demokratiet er jo at vi kan ha denne
uenigheten, og så kan vi neste dag, som representanten Wilhelmsen
Trøen sa, stå sammen, skulder ved skulder, slik vi gjorde med autismeforslaget
i dag, og være enige og løfte viktige saker.
Jeg vil bare si takk til alle sammen,
til Stortinget, og til mine flotte folk i Troms, som har vist meg
tillit tre ganger i valg – og siden det handler om musikk og helse,
en liten tekst med melodi til, som går sånn:
«Mjuk vind, mjuk vind, åpner du
døra di,
åpner du døra di, ber du han inn,
mjuk hand, mjuk hand, lar du ho
stryke deg,
lar du ho stryke deg no
mens ho kan.»
Takk, president!
Presidenten: Tusen
takk for sangen! (Applaus i salen)
Neste taler er representanten Kjersti
Toppe – som jeg regner med tar det i tale.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg skal ikkje syngja, men
takk til Tove Karoline, òg for alle åra vi har hatt saman i helse-
og omsorgskomiteen.
Eg har berre ein liten replikk,
men det er kanskje kjedeleg no, etter den fine avslutninga til representanten
Knutsen. Det går på utdanningskapasitet og replikken til statsråden.
Eg vil berre minna om at dei to utdanningsinstitusjonane – dette
står i representantforslaget – har spelt inn til departementet både
i fjor og i år behovet for å få auka utdanningskapasitet, og med
omsyn til tilvisinga til vår representant i kunnskapskomiteen, står
vi begge bak dette forslaget. Så vi veit korleis det fungerer, men
vi har ein vilje no til å løfta opp dette og behovet for å få fleire
utdanningsplassar. – Det var berre det.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.
Den reglementsmessige tiden er
nå omme. Presidenten foreslår at vi fortsetter møtet til sakene
på dagens kart er ferdigbehandlet.
– Det anses vedtatt.
Fra Høyres stortingsgruppe foreligger
søknad om sykepermisjon for representanten Bengt Morten Wenstøb fra og
med 19. juni kl. 22 til og med 21. juni.
Etter forslag
fra presidenten ble enstemmig besluttet:
-
Søknaden
behandles straks og innvilges.
-
Vararepresentanten
Tone Damsleth innkalles
for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Tone
Damsleth er til stede og vil ta sete.