Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver
partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Dag Terje Andersen (A) [] (ordfører for saken): Vi
har til behandling en sak som det har vært enighet om, tør jeg si,
i komiteen at er et godt initiativ fra flere representanter fra
Venstre for å fremme sosialt entreprenørskap.
Dette er et tema jeg tror alle
partier er opptatt av, og jeg synes også innstillinga bærer preg
av det. På den bakgrunn var vår intensjon da jeg ble saksordfører,
å fremme en ganske kort merknad – presumptivt samlende – og et forslag som
nok var mindre detaljert, men, hadde vi håpet, mer samlende enn
de fem enkeltforslagene som var lagt fram. Det oppsummeres i det
som nå er forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, der vi sier:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en egen sak for Stortinget om fremme av sosialt entreprenørskap
i tråd med intensjonen i Representantforslag 82 S (2016–2017).»
Det viste seg dessverre, synes
jeg, at det ikke gikk an å få samlet enighet om vår forsøksvise
mening om at et så sentralt tema trenger en helhetlig og samlet
behandling, men at Venstre ifølge innstillinga i stedet fremmer
tre av de fem framlagte forslagene i Dokument 8-forslaget som mindretallsforslag.
Nå har jeg oppfattet det sånn at
de forslagene kanskje ikke vil bli tatt opp av Venstres representant
fordi vi i løpet av dagen i dag har fått omdelt et løst forslag
som det står et flertall bak, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti. I tråd med den gode ånd og vår intensjon om
å gå fra hverandre i en fredfylt og samlende stemning kan vi ikke
se at det er noe i det forslaget som ikke ivaretar det som var intensjonen
med vårt forslag, nr. 1. Med det tar jeg på vegne av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti opp vårt forslag, nr. 1,
men vil samtidig informere om at vi kommer til å støtte det løse
forslaget som nå er omdelt i salen, og håper at summen av Dokument 8-forslaget,
det forslaget som har vært der, men som har blitt borte igjen, og
de forslagene som til slutt kommer til behandling, fører til at
vi i fellesskap tar ansvar for å utvikle mulighetene i det sosiale
entreprenørskapet.
Presidenten: Representanten
Dag Terje Andersen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Stefan Heggelund (H) []: Sosialt entreprenørskap
er viktig. Det er et viktig supplement til den velferdsstaten vi
har. Jeg er glad for det som nå blir en rørende enighet om det løse
forslaget som er levert inn av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, men det er ingen vits i å legge skjul på
at det i denne tematikken er en ideologisk uenighet. Det er forskjell
på dem som mener at alle gode krefter skal brukes i et velferdsarbeid,
og på dem som mener at offentlig sektor skal ha hovedansvaret.
Vi ser i min hjemkommune, Oslo,
hvordan man rekommunaliserer gode private tilbud hvor brukerne er
fornøyd. Det gjør man av hensyn til én ting: ideologi. Man har ikke et
ønske om å bruke alle gode krefter. Man mener at tilbyder er viktigere
enn kvaliteten på tjenesten.
I velferdsstatens historie har
man alltid sett sosial innovasjon ved siden av velferdsstaten. Det
er det som er sosialt entreprenørskap – både ideelle og private
har bidratt med dette. Sosial innovasjon utenfor velferdsstaten
er viktig fordi ikke alle gode ideer kommer fra offentlig sektor. Offentlig
sektor klarer ikke å gjøre alt, løse alle utfordringer, se alle
utfordringer, og derfor er de sosiale entreprenørenes innsats så
utrolig viktig.
Denne regjeringen har sammen med
samarbeidspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, økt og styrket
ordningen for sosiale entreprenører. Med dette forslaget viser vi at
det er noe vi har tenkt å fortsette med hvis det samme flertallet
består etter valget. Det synes jeg er positivt. Det er hyggelig
at også Arbeiderpartiet stemmer for dette forslaget, men skal man
ha en garanti for satsing på sosiale entreprenører, må man også
se på historien. Da ser man f.eks. at denne regjeringen er den første
regjeringen som nevner sosialt entreprenørskap i en regjeringsplattform. Det
sier litt om hvor viktig vi synes dette feltet er. Jeg tar opp forslaget.
Presidenten: Representanten
Stefan Heggelund har tatt opp det forslaget han refererte til.
Sveinung Rotevatn (V) []: Venstre er for gründerar
og for entreprenørskap ikkje berre i det ordinære næringslivet.
Vi meiner også at entreprenørar og nytenkjarar har ei viktig rolle
å spele i det vi kjenner som velferdssamfunnet vårt. Det gjer dei
allereie i dag, og det har dei eigentleg alltid gjort. Ein kan eigentleg
seie at opphavet til velferdssamfunnet og velferdsstaten var nettopp
sosiale entreprenørar – folk som sette i gang, som regel ut frå
ein ideell motivasjon, og ønskte å gje eit tilbod til sine medmenneske
innanfor mange av livets område.
No er vi, og eg vil seie heldigvis,
i ein annan situasjon, for i dag tek det offentlege – staten, kommunar
– ein overveldande del av ansvaret for å tilby gode og trygge velferdstenester.
Men framleis er det slik at det bør vere rom for entreprenørar,
det bør vere rom for dei som klarar å tenkje nytt, har ein ny idé,
har lyst til å prøve ut noko for å løyse det som er fellesoppgåver,
på ein ny og forhåpentlegvis betre måte.
Det er bakgrunnen for at Venstre
har levert dette representantforslaget. Eg vil seie at eg synest
det har fått ei god mottaking, både gjennom gode og imøtekomande
svar frå regjeringa og statsråden og gjennom eit godt samarbeid
i komiteen. Som det går fram av innstillinga, har komiteen diverre
ikkje klart å samle seg om nokon konkrete forslag, trass i at saksordføraren,
Andersen, har gjort ein god jobb. Men i etterkant av at innstillinga
vart lagd fram, har vi forsøkt å kome fram til noko det er mogleg
å samle seg om, og då har i alle fall samarbeidspartia på Stortinget
vorte einige om det som er det lause forslaget, nr. 5, som representanten
Heggelund tok opp. Det meiner i alle fall vi frå Venstre er eit
godt forslag, og det tek i stor grad vare på det som var intensjonen
bak dei tre forslaga vi valde å fremje i innstillinga. Så eg vil
med dette varsle om at vi ikkje kjem til å ta opp dei forslaga,
og at vi kjem til å støtte det felles forslaget, nr. 5, som vi står
bak.
Det var opphavleg to forslag til
i representantforslaget, men dei synest vi i grunnen at statsråden
gav gode svar på, så dei har vi valt ikkje å fremje i debatten i
dag.
Eg er glad for at vi har fått gjort
ein god del i denne stortingsperioden, ikkje minst at vi har auka
midlane i tilskotsordninga til sosialt entreprenørskap. Det har
vore ei viktig budsjettprioritering, og det håpar eg vil fortsetje.
Og eg håpar at det som no blir vedteke, som etter mitt syn er konkret
og legg tydelege føringar framover, vil bli følgt godt opp av regjeringa
allereie i første budsjett til hausten. Det er viktig for å kunne
fortsetje å heie fram dei som gjennom arbeidet sitt og ideane sine
er med på å gjere samfunnet vårt endå litt betre.
Statsråd Anniken Hauglie []: Sosialt entreprenørskap
handler om å utvikle og ta i bruk nyskapende og bærekraftige løsninger
på sosiale og samfunnsmessige problemer. Regjeringen vil bedre betingelsene
for bruk av sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet.
For å få flere i arbeid og aktivitet ønsker vi et mangfold av leverandører
og fagmiljøer. Vi har derfor tatt flere initiativ på området, og
vi har satt i gang et arbeid om hvordan innsatsen for sosialt entreprenørskap
kan videreutvikles.
Det fremmes fem forslag for å fremme
sosialt entreprenørskap. Forslagene gjelder flere departementer,
og mitt skriftlige svar er utformet i samråd med de berørte departementene.
Ett forslag er øremerking av statlige
utviklingsmidler til tverrdepartementale prosjekter som involverer
næringsliv og sosiale entreprenører. Her finnes det flere statlige utviklingsmidler
som kan komme næringsliv og sosiale entreprenører til gode. At ordningene
hører inn under ulike departementers ansvarsområder, er i utgangspunktet
ikke til hinder for at aktører lokalt kan samarbeide om søknader.
Departementene kan i tildelingsbrev
pålegge underliggende virksomheter å prioritere sosialt entreprenørskap.
I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet gis det føringer
om å legge til rette for samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen
og sosiale entreprenører.
Som nevnt i representantforslaget
lanserte regjeringen i februar et inspirasjonshefte om sosiale entreprenører
som samarbeidspartnere i offentlig sektor. Dette skal gi informasjon
og kunnskap om bl.a. anskaffelser for både innkjøpere og sosiale
entreprenører. Det er likevel viktig å fokusere på hvordan vi ytterligere
kan styrke kompetansen om offentlige anskaffelser og sosialt entreprenørskap.
Her kan jeg nevne at det er på gang et arbeid med en stortingsmelding
om offentlige anskaffelser, som etter planen skal være ferdig i
2018.
Når det gjelder utvidelse av målgruppen
for tilskuddsordningen som Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter, vil
jeg understreke at formålet med ordningen er å stimulere til utvikling
av sosialt entreprenørskap rettet mot bekjempelse av fattigdom og
sosial eksklusjon. Tilskuddsordningen treffer et bredt spekter av
målgrupper, f.eks. barn og unge som står i fare for å falle ut av
utdanning og arbeid, og personer med rus- og psykiske problemer.
Selv om ordningen har vært styrket flere år på rad i vår regjeringsperiode,
vil en utvidelse av formålet føre til at det blir færre midler til
nyskapende virksomhet for bekjempelse av fattigdom.
Til slutt vil jeg framheve viktigheten
av et godt samarbeid på tvers av offentlig, frivillig og privat
sektor, slik at vi utnytter de gode ressursene i samfunnet smartere
og mer effektivt. Mange av samfunnsutfordringene vi møter i dag, har
sammensatte årsaker og krever løsninger på tvers av fag- og politikkområder,
og sosiale entreprenører arbeider ofte på tvers av fagområder og
sektorer og hjelper det offentlige med å møte behovene på nye og
innovative måter. Jeg er opptatt av å bedre det arbeidet ytterligere.
Vi har satt i gang et godt arbeid og vil videreføre satsingen framover.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Ketil Kjenseth (V) []: Jeg er klar over at jeg tar
ordet på en lang dag, men over fire år velger jeg å bruke 3 minutter
på dette, for jeg synes det er en svært viktig sak, og flertallspartiene
har løftet sosialt entreprenørskap på ulike vis gjennom denne fireårsperioden.
Dette handler om innovasjon i både
sivil og offentlig sektor. Vi står i et teknologiskifte, og det
ble for meg veldig synliggjort med flyktningkrisen vi hadde for
snart to år siden, da mange kom med smarttelefoner om bord, for
å si det sånn, og en faktisk kunne bære helseopplysninger med seg.
Det andre var at det var mange som ikke hadde vært deltakere i ideell
virksomhet eller vært ansatt i det offentlige, som fikk anledning
til å engasjere seg, delta, legge til rette og hjelpe andre.
Det er viktig for det norske samfunnet
å integrere også på den måten, og det utløste stor skaperkraft.
Jeg fikk gleden av å ta imot over hundre her på Stortinget, en gjeng som
etter hvert kalte seg Guts to Change, og som har blitt sosialentreprenører,
og noen av dem har også blitt reelle entreprenører etter den dugnaden.
Innenfor helsesektoren har vi jo
puttet på en del til fontenehus – over 20 mill. kr til å etablere
flere fontenehus i Norge. Det trettende er vi så heldig å få i min
hjemby, Gjøvik, fra 2018. Der har Norske Kvinners Sanitetsforening for
første gang valgt å gå inn i et fontenehus, og det viser også at
de som etablerte litt av det sosiale entreprenørskapet i Norge for
godt over hundre år siden, stadig er frampå, ser mulighetene og
ser arenaene hvor de kan bidra, og også hjelpe andre inn.
Det blir et fontenehus som retter
seg spesielt mot kvinner og unge kvinner, og det er også interessant
at kjøpesenteret CC på Gjøvik, med mange kvinnearbeidsplasser, har valgt
å engasjere seg i det fontenehuset, for, som de sier: Vi har mange
arbeidsoppgaver når vi ikke må stå ved kassaapparatet og møte mennesker
ansikt til ansikt.
Dette er eksempler på hva som kommer
ut av det sosiale entreprenørskapet, og på at aktører møtes på tvers
av oppgaver i samfunnet.
Så til statsråden: Det er særlig
viktig at departementene legger til rette for anskaffelser, for
gjennom det sosiale entreprenørskapet, som fontenehus-modellen og
andre, kommer det nye forvaltningsmodeller og organisasjonsformer som
det offentlige har godt av – av og til så gode at vi bør betale
for dem og kjøpe dem.
Lise Christoffersen (A) []: Det var egentlig bare
en liten kommentar til representanten Stefan Heggelund, som viser
til historien og til at det går dype politiske skillelinjer mellom
høyre- og venstresida i norsk politikk når det gjelder sosiale entreprenører.
Det vi har advart mot, er jo profitt på velferd. Når Heggelund er
opptatt av historien: I 1819 ble Boktrykkernes sykekasse etablert
i Christiania. Selv var jeg som jentunge og langt opp i tenårene
så heldig å få lov til å feriere på Rødtangen, på feriehjemmet til
typografene. Kvinnebevegelsen til Arbeiderpartiet var med på å stifte
de første barnehagene i Norge. Ledighetskasser i regi av fagbevegelsen
er ikke noe nytt, det er mer enn hundre år gammelt. Siste taler
nevnte fontenehusene, som Arbeiderpartiet også har vært aktivt med
på å støtte.
Så det var bare en liten visitt
til Heggelund: Når vi skal ta i bruk historien, så får vi gjøre
det.
Stefan Heggelund (H) []: Det som representanten Christoffersen
tar opp, er absolutt en viktig del av historien, og det skal vi
huske på. Det minner oss for øvrig om at det velferdssamfunnet og
den velferdsstaten vi har bygget opp i Norge, er en del av et fellesarbeid.
Det tilhører ikke ett parti eller én bevegelse, det er noe som tilhører
oss alle. Vi har bygget det skulder ved skulder. Sånn sett er jeg
glad for at representanten Lise Christoffersen i sitt innlegg nå
tok mer til orde for det som er – skal man si – den borgerlige virkelighetsbeskrivelsen
av utviklingen av den norske velferdsstaten og det norske velferdssamfunnet,
som sier at alle har en del i det, i motsetning til den «arbeiderpartiske»
virkelighetsbeskrivelsen og historiefortellingen, som er at det
hele skyldes Arbeiderpartiet.
Jeg har et eksempel fra nyere tid
når det gjelder sosialt entreprenørskap, om hvordan dette er ideologiske
forskjeller. Det er i et av forslagene som mitt parti har i sitt
program for neste periode. Det dreier seg om velferdsobligasjoner,
at vi ønsker å innføre noe sånt i Norge. Det er et viktig forslag,
som sosiale entreprenører er opptatt av. Hva var Arbeiderpartiets
reaksjon på Høyres landsmøtevedtak? Jo, da hørte vi det samme som
vi alltid hører når det kommer kritikk fra Arbeiderpartiet mot Høyre,
at dette var et forslag som bare gagnet rike investorer. Ærlig talt,
der ser man de ideologiske forskjellene – istedenfor å lytte til de
sosiale entreprenørene og finne ut hva som kan få flere til å investere
i sosiale entreprenører, finne ut hvordan vi kan få flere bedrifter
som ønsker å være sosiale entreprenører. Når Høyre har et tiltak
på bakgrunn av samtaler man har hatt med – jeg holdt på å si – en
samlet bevegelse innenfor sosialt entreprenørskap i Norge, blir
det altså kritisert for at det er et forslag som bare vil gagne
de rikeste. Her ser man skepsisen til alle gode krefter fra Arbeiderpartiet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.