Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden begrenses til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ketil Kjenseth (V) [] (ordfører for saken): Dette
er en forlengelse av den saken vi nettopp har diskutert, knyttet
til organisering og strukturering av sykehusene særlig, og hvor
det er en utfordring i tillitsforholdet mellom de ansatte i sykehusene.
Noen kaller det vel en overlevning fra «new public management»,
målstyring og tellekanter, og at dette brukes i betydelig grad i
de 20 sykehusforetakene som driver sykehusene, og at de ansatte opplever
at man blir målt i overkant mye.
Det andre forholdet er gjennomstrømmingen
av utdanningsstillinger i disse systemene. Den siste tida har det særlig
vært rettet blikk mot Oslo Universitetssykehus, som er en stor aktør
når det gjelder utdanningsstillinger. Det har vært stilt betimelige
spørsmål knyttet til hvor mange utdanningsstillinger som er i omløp
ved Oslo Universitetssykehus. Når vi ser at det gjennom vinteren
og våren har tatt mange spørsmål og måneder for å få det reelle
antallet på plass, vitner det om at personalavdelingen enten sliter med
å ha et system for å telle, eller ikke vil bringe til torgs hvor
mange det reelt sett er, og så holder informasjon unna offentligheten
og de fagorganiserte. Det er noe av det tillitsforholdet, som vi
diskuterte litt i forrige sak, som vi er nødt til å utvikle og gjøre
bedre. Vilkårene for ansatte i sykehussektoren må iallfall være
forutsigbare – hva man går inn i.
Ingvild Kjerkol (A) []: Det tilbudet som pasientene
møter i våre sykehus, er summen av kompetanse, faglig styrke, motivasjon
og arbeidsglede som de ansatte besitter. Alle ansatte spiller en
rolle i vår felles helsetjeneste, og sammen bidrar de til at pasientopplevelsene
blir gode. De ansatte skal føle seg verdsatt og sett, og de skal være
en del av det samme laget. Gode vilkår og faste og hele stillinger,
forutsigbarhet i arbeidshverdagen og rom for å varsle når ting ikke
er som det skal, er alle deler som må være på plass.
Det er viktig at sykehusledere
innbyr til tillit og skaper tillit, både oppover og nedover i systemet.
Mange ansatte i norske sykehus melder om en hardt presset arbeidshverdag.
Tidspress, krav til effektivisering, økte rapporteringskrav, mindre
tid til hver enkelt pasient og lite forutsigbare arbeidsforhold
er noe av det som nevnes. Tillitssvikt og konflikter preger også
enkelte sykehus og avdelinger, samtidig som en rekke sykehus i Norge
drives på en god måte gjennom tydelig ledelse, godt medarbeiderskap
og arbeidsglede.
Det er likevel verdt å merke seg
de faresignalene helsepersonell og fagforeninger varsler om. Flere
saker viser behovet for en tydelig og god arbeidsgiverpraksis i
norske sykehus. Det er behov for å danne et felles og omforent virkelighetsbilde,
og det påligger helseministeren, som landets øverste ansvarlige
for landets sykehus, å ta initiativ til slike prosesser. Å etablere
tillit mellom ledelse og de ansatte i sykehusene er vesentlig for
arbeidsmiljøet, for motivasjonen og samarbeidet, og til syvende
og sist er det avgjørende for god pasientbehandling.
Vi har en solid norsk tradisjon
der det er partene i arbeidslivets rett og plikt å forhandle om
lønns- og tariffspørsmål. Trepartssamarbeidet er navet i den norske
samfunnsmodellen. Derfor står Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet sammen om et forslag som ble fremmet i komiteens
innstilling, hvor man ber regjeringen
«gjennom trepartssamarbeidet sikre
samarbeid og tillit mellom partene i sykehussektoren».
Jeg vil ta opp det forslaget.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Morten Wold (FrP) []: La det ikke være noen tvil:
Ansatte og deres kompetanse er helsetjenestens – og vår – viktigste
ressurs. De gleder, støtter, behandler og følger opp både unge og
gamle. De holder hjulene i gang dag, kveld og natt, ferier og helligdager
365 dager i året. Uten dem stopper Norge.
Derfor er det spesielt viktig at
vi legger til rette for at de orker å fortsette, og at nye velger
å begynne. Takk til forslagsstillerne for å ha satt dette viktige
temaet på dagsordenen.
Vi vet at fremtidens helsetjeneste
byr på utfordringer, og at vi må ruste oss for den. Ifølge SSB vil
vi i 2030 oppleve en fordobling av antall eldre, noe som gir både
fordeler og utfordringer. Helsemessig vil en fordel være at flere holder
seg friske og jobber lenger, mens vi på utfordringssiden vil få
mange flere eldre med kompliserte og multiple sykdommer.
Hovedvekten av helse- og omsorgsoppfølgingen
skjer og vil fortsatt skje i kommunene, nærmest brukerne, men vi
vil også se en økning i behovet for sykehusbehandling – ikke bare
for sykdom som følge av alderdom, men også nye og kompliserte sykdommer
som krever stor ekspertise.
I forrige uke behandlet vi kommunereformen.
Fremskrittspartiet er ikke i tvil om at vi har behov for større
og sterkere kommuner som kan få flere oppgaver og mer ansvar, også
for å gi sykehusene rom for alle oppgavene de skal ivareta.
I dag snakker vi om sykehusansatte.
Debatten kunne like gjerne dreid seg om ansatte i kommunehelsetjenesten. Det
er viktig at alle ansatte opplever glede i en tøff hverdag, at ansatte
opplever gode arbeidsvilkår, og at ansatte opplever å bli hørt –
bli lyttet til – og at tiltak blir iverksatt når det er nødvendig.
Så hva gir egentlig glede og gode
arbeidsvilkår?
Vi tror at glede oppstår gjennom
opplevelsen av å mestre jobbhverdagen, gjennom den gode kontakten
med pasienter og kolleger, gjennom tilførsel av kunnskap og ikke minst
gjennom trygghet, respekt og tillit – og det å bli sett. Derfor
har denne regjeringen fra første dag prioritert flere tiltak nettopp
for å rekruttere og beholde de ansatte:
-
Vi
har styrket kompetansemulighetene.
-
Vi
har jobbet for heltidskultur og fleksible, alternative arbeidstidsordninger.
-
Vi
har fokusert på lederutdanning.
-
Vi
har tilbudt sykepleiere masterutdanning innen avansert klinisk sykepleie.
-
Vi
har styrket kommuneøkonomien, spesielt den forebyggende delen, og
oppgaver knyttet opp til samhandlingsreformen.
-
Vi
har styrket retten til varsling og vedtatt forbud mot gjengjeldelse.
Forslagsstillerne mener at staten
som eier og øverste ansvarlige må sikre trivsel og gode arbeidsforhold,
og ønsker at Stortinget skal ta en ordentlig debatt om hvilke verdier
og overordnede prinsipper som skal prege landets sykehus og helsetjenester.
Det gjør vi hver eneste dag når vi behandler helserelaterte saker
i Stortinget.
Olaug V. Bollestad (KrF) []: Sykehusene våre har
ansatte som gjør en kjempejobb hver eneste dag. Dette er helsearbeidere
som redder liv og forbedrer folks livskvalitet med sitt daglige
virke. Det er personer som tar samfunnsansvar, og som strekker seg
så langt som mulig for å bidra mest mulig. Det er helsepersonell
som arbeider døgnet rundt uker og året igjennom – og ofte på tider
da andre har fri – for å ivareta samfunnets behov for helsehjelp.
Flere ansatte melder imidlertid
om en arbeidshverdag som er presset. Mange opplever en hverdag preget
av tidspress, arbeidspress og forventning om effektivisering, og at
det ikke er tid til å gjøre en skikkelig jobb. Det er for kort hviletid,
og det er arbeidsforhold som oppleves som lite forutsigbare – og
med liten grad av medbestemmelse. Mange opplever det utfordrende
å kombinere arbeidet med fritid og familieliv. Presset er ofte begrunnet
i økonomiske innstramminger.
Det snakkes om tillitssvikt og
energilekkasje. Det pågår mange konflikter som tar oppmerksomhet
vekk fra pasientbehandling og fra kvalitet i utviklingen av helsesektoren.
Vi ser at det er fundamentalt forskjellige virkelighetsforståelser
av dagens situasjon, og svært ulike synspunkter på hvordan sentrale
deler av organiseringen av selve arbeidet i sykehuset skal foregå.
Tillit og godt samarbeid er helt
avgjørende. Jeg mener det er politikernes ansvar å sikre gode arbeidsforhold
– som eiere av norske sykehus.
Kristelig Folkeparti vil ha en
sterk offentlig helsetjeneste. Vi vil at helsetjenesten skal være
for alle, og som i alle andre deler av norsk arbeidsliv skal det
være trygge, gode og forutsigbare arbeidsvilkår. Framtidens utfordringer
i spesialisthelsetjenesten kan bare løses gjennom samarbeid. Vi
må finne fram til hva som skal til for å bygge ny tillit og en felles
forståelse av forholdene.
Trivsel forutsetter gode arbeidsforhold,
samarbeid, tillit, forutsigbarhet og mulighet til å kunne påvirke
sin egen arbeidshverdag, ha medbestemmelse. Historier om gravide
som ikke får tilrettelagte arbeidsforhold, om vanskelig uttak av
foreldrepermisjon, om leger som må gå i årevis for å få fast stilling,
om endring av avtaler i avtaleperioden, om utfordringer av avtaleverket
– alt dette er beskrivelser av arbeidsforhold som jeg synes det
er vanskelig å se at vi kan forsvare.
Et annet viktig perspektiv er retten
til å kunne kombinere arbeid med fritid og familieliv. Det er avgjørende
at vi sikrer en arbeidsgiverpolitikk som ikke skremmer vekk dagens
og framtidens ansatte, dersom vi fortsatt skal ha god rekruttering
til våre sykehus.
Det handler om ressursutnyttelse:
Konflikt lager energilekkasje.
Kristelig Folkeparti tar på alvor
den uroen som formidles av mange om arbeidsvilkår i sykehusene.
Jeg tar med dette opp Kristelig
Folkepartis forslag.
Presidenten: Representanten
Olaug V. Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Bare noen kommentarer
til saken.
Høyre deler forslagsstillernes
syn – at de ansatte skal ha gode og trygge arbeidsforhold. Det skal
være en god kultur for varsling og, ikke minst, en kultur for å
sette pasientsikkerhet høyt på dagsordenen.
Vi vet at gode arbeidsforhold og
godt miljø på avdelingene smitter over på pasientene. Sykehus med
høyt konfliktnivå – avdelinger med det vi kan kalle et surt arbeidsmiljø
– kommer heller ikke pasientene til gode. Det er helt klart et ledelsesansvar
å sørge for god ledelse helt nede på avdelingsnivå. Det er der samhandlingen
skjer, mellom pasienter og den enkelte sykepleier eller lege – eller
laborant, for den saks skyld.
Vi er enig i at trepartssamarbeidet
skal sikre samarbeidet mellom partene i sykehussektoren. Statsråden
har også skrevet i brev av 15. mai at det å sikre samarbeid og tillit mellom
partene er «godt ivaretatt» i våre sykehus. De ansatte er selvsagt
med i styrer og med på utarbeidelse av planer og strategier.
Når det gjelder ledelse i sykehusene,
har Stortinget diskutert Nasjonal helse- og sykehusplan, og i flertallsmerknader
i forbindelse med den påpeker man viktigheten av at nettopp åpenhet,
kvalitet og tillit skal være bærende prinsipper i sykehusene.
Styrene har ansvar for å følge
opp statens – ministerens – forordninger i foretaksmøtet. Slik sett
er det en rød tråd fra ministeren og ned til det enkelte sykehus
når det gjelder å fokusere på ledelse. Og det synes jeg sannelig
denne salen har gjort. Vi har vært opptatt av ledelse. I forbindelse med
Nasjonal helse- og sykehusplan diskuterte vi også viktigheten av
nærhet til sin leder og det å vite hvem den overordnede er. Et resultat
av det var nettopp at vi ønsket at det i all hovedsak skal være
stedlig leder i det enkelte sykehus.
Arbeidsmiljøet er viktig. Vi snakker
om ledelse, men vi vet også at man må akseptere å bli ledet i sykehus.
Det er ikke alltid det er enighet når det gjelder ledelsens mål
og det som de ansatte har. Da har vi tillitsvalgtordningen, som skal
være en meklingsording. Den fungerer godt.
Kjersti Toppe (Sp) []: Dette representantforslaget
er veldig viktig og veldig interessant, og det hadde fortent ein
annan og meir inngåande debatt enn det får i dag.
I fjor haust var vi vitne til den
lengste sjukehusstreiken i historia, og utan tvil er trepartssamarbeidet
ved norske sjukehus trua. Streiken viste oss at samarbeidet og tilliten mellom
tilsette og leiinga ved norske sjukehus ikkje er godt nok varetatt.
Streiken var eit viktig signal om at det er ein tillitskrise mellom
leiinga og dei tilsette ved norske sjukehus.
Eg har i merknad vist til funn
frå Helsedirektoratet i Pasientsikkerhetsprogrammet, der 44 pst.
av einingane ved norske sjukehus på landsbasis har ein høg risiko
for uønskte hendingar grunna umodent sikkerheits- og/eller teamarbeidsklima.
Det er klart at dette er eit leiingsansvar, men det er alvorleg
når vi gong etter gong berre seier at det er slik, utan at det fører
til endringar.
Det har lenge vore peika på at
vi har eit problem med ytringskulturen i norsk helseteneste, at
tilsette på sjukehus fryktar negative reaksjonar og represaliar
ved å ytra seg, og at mange vel å la vera. Eg har i merknadene òg
vist til Medbestemmelsesbarometeret 2016 frå Høgskolen i Oslo og
Akershus, der 45 pst. av dei som vert spurde, seier at norsk arbeidsliv
bevegar seg i autoritær retning, og dei som kjem aller lengst ned
i denne undersøkinga om kven som har minst medbestemming på arbeidsplassen
sin, er helsevesenet, og særleg staten. Berre utanlandske arbeidsgivarar
har ei meir autoritær leiing enn staten og helse- og omsorgstenestene.
Så det er ikkje rart at det vert konfliktar og streik.
Når vi likevel ikkje stemmer for
forslag nr. 2 frå Kristeleg Folkeparti, er det fordi vi ikkje trur
ei sjukehuseigarmelding vil ha ein funksjon, i og med at vi har
ein helseføretaksmodell som er ein del av problemet. Det er å gi
falske forhåpningar om kva ei eigarskapsmelding vil kunna gi. Men
vi stemmer for det andre forslaget.
Når det gjeld dette med stadleg
leiing, reagerer eg på at representanten Kristin Ørmen Johnsen fortel
så flott om den stadlege leiinga som kom i Nasjonal helse- og sjukehusplan.
I Møre og Romsdal er ikkje stadleg leiing innført trass i Stortingets
vedtak.
Kenneth Svendsen hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette er ein veldig
stor og viktig diskusjon, som vi skal ta omtrent ved inngangen til
midnatt – men han er like viktig uansett. Eg vil ta opp forslaget
vårt i saka.
Det er ei veldig negativ utvikling
ved norske sjukehus som berre verkar å gå i stadig meir negativ
retning. Sjølv har eg etter kvart fått ganske god erfaring gjennom
mitt eige sjukehus, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, og
har jamleg kontakt med dei tilsette der. Eg får høyre forteljingar
og prøver å sjekke dei bl.a. ved å forhøyre meg med leiinga om dette
stemmer, og får ulike typar forteljingar. Men det som sit igjen,
er ganske sterk kost. Det er tilstandar som eg ikkje trudde var
mogleg i norsk arbeidsliv. Det er forteljingar om makt og autoritetsmisbruk,
der tilsette som melder frå, mister vakter og blir stengde ute,
der aktive tillitsvalde mister framtidsmoglegheiter, der alvorlege
avvik ikkje blir melde av frykt for konsekvensane for tilsette,
sist påpeikt av fylkeslegen i Troms, og ei HR-avdeling som fungerer
som leiingas forlenga arm i interne konfliktar. Alt dette er påstandar
som eg verkeleg har forsøkt å etterprøve og etter beste evne kan
bekrefte.
Berre for å illustrere med eit
eksempel: Rett før jul avslørte avisa iTromsø at Universitetssykehuset
Nord-Norge hadde leke sensitive personopplysningar på Snapchat.
Ideen var at ein frå infoavdelinga skulle sende eit mobilkamera
rundt omkring blant dei tilsette, så skulle ein ta snaps, og så
skulle det sendast ut på Snapchat og på den måten vere ei kul og
moderne framstilling av sjukehuset. Da måtte det uunngåelege skje,
at personopplysningar kom ut. Det som var responsen frå UNN-leiinga,
var å starte etterforsking, ved ein eigen sikkerheitssjef, av kven
som hadde varsla dette. Dette er ganske illustrerande for korleis
tilstanden er på UNN. Det toler rett og slett ikkje dagens lys.
Så til vårt forslag. På St. Olavs
Hospital føreslår ein å effektivisere vaktbytta mellom sjukepleiarar
ved å kutte overlappingstida med eit kvarter. Vi meiner det er eit
ganske alvorleg angrep på kontinuiteten, som vi veit er ekstremt
viktig, spesielt når pasientbelegget er så høgt som det er. Difor
føreslår vi at Stortinget seier klart frå om at dette kan ein ikkje
gjere av omsyn til pasientsikkerheita.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte
til.
Statsråd Bent Høie []: I eierstyringen av sykehusene
har jeg eksplisitt uttrykt at det skal legges vekt på åpenhet, kvalitet,
trygghet og respekt i arbeidslivet og en god meldekultur som bidrar
til utvikling og læring.
Det er stilt krav i foretaksmøtet
om at sykehusene skal videreføre arbeidet med å bedre pasientsikkerheten
og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Det er også stilt krav om å øke andelen faste stillinger, utvikle
en heltidskultur og redusere vikarbruken der det er mulig.
Ledelsens ansvar er tydeligere
i en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og
omsorgstjenesten som trådde i kraft 1. januar i år. Forskriften
er tydelig på toppledelsens ansvar for at virksomheten planlegges,
gjennomføres, evalueres og korrigeres.
Helseforetaksmodellen er basert
på at det skal være en klar rolle- og ansvarsfordeling for styringen
av spesialisthelsetjenesten. Staten har det overordnede ansvaret
og skal som eier av helseregionene sette disse i stand, oppfylle sine
plikter og fastsette overordnede helsepolitiske mål. Stortinget
har lagt de politiske rammene for utviklingen av spesialisthelsetjenesten
ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan.
Representantene foreslår at regjeringen
sikrer samarbeid og tillit mellom partene i sykehussektoren gjennom
et trepartssamarbeid. Jeg mener dette er godt ivaretatt ved at både
arbeidsgiverorganisasjonene, forbund og foreninger involveres på
mange områder og på mange nivåer. Det er også naturlig at de involveres
i forbindelse med det arbeidet som pågår for å sikre samarbeid,
tillit, åpenhet og pasientsikkerhet i sykehusene.
Når det gjelder forslaget om en
sykehusmelding, minner jeg om at Stortinget har hatt og vil få mange
anledninger til å gi overordnede politiske styringssignaler for
utviklingen av spesialisthelsetjenesten, ikke minst gjennom behandlingen
av Nasjonal helse- og sykehusplan og de årlige statsbudsjettene.
Regjeringen vil gi retninger for oppfølgingen av Kvinnsland-utvalget
i statsbudsjettet til høsten.
Jeg tror alle er enige om at det
er viktig å fortsette med å sikre gode arbeidsvilkår for de sykehusansatte.
Det er viktig å balansere hensynet mellom tydelige forventninger,
om verdier og styringsprinsipper. Samtidig må ledelsen i sykehusene
og foretakene få handlingsrom og tillit til å være ansvarlig arbeidsgiver
og utøve god ledelse. Arbeidsgiverrollen er lagt til sykehusene
og helseregionene, og det er viktig at de også har muligheten til
å utvikle den rollen.
Jeg har satt i gang et betydelig
arbeid på dette området i helseregionene, ikke minst knyttet til
å se helse-, miljø og sikkerhet i sammenheng med pasientsikkerhetsarbeidet. Jeg
har senest i dag hatt et oppfølgingsmøte om det med alle styrelederne
og direktørene i helseregionene for å få på plass like undersøkelser
om arbeidsmiljø og ledelse for å få bedre data i dette arbeidet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torgeir Micaelsen (A) []: Den ikke lenger fullt så
aktuelle årsaken, men den som er mest opp i dagen, er konflikten
mellom Spekter og Akademikerne i fjor høst, som, som flere har vært
inne på, ledet til en lang legestreik – den lengste streiken i sykehusenes
historie, eller i hvert fall på veldig mange år.
Det er ikke unormalt at det går
en kule varmt, og at det er intenst og til dels også høylytt mellom
ulike parter når man står i en forhandlingssituasjon og er ved streik.
Det som er uheldig nå, er at det over lang tid har utviklet seg en
vedvarende dårlig stemning ved enkelte sykehus og mellom de ulike
partene som representerer de ulike aktørene.
Helseministeren er ikke direkte
part i denne saken, men er den øverste ansvarlige for ledelsen av
norske sykehus og eier dem. Spørsmålet er: Hvilke konkrete initiativer
vil helseministeren iverksette, utover det han pekte på, for å få tilbake
tilliten?
Statsråd Bent Høie []: Jeg mener veldig klart at
når en konflikt om tariffavtale må avgjøres av Rikslønnsnemnda,
er det ikke en vinner eller taper, da er det bare tapere.
Jeg ser at alle har tatt ansvar
og samarbeider for å ivareta pasienten etter at streiken er avsluttet,
og at alle er opptatt av det som er det beste for pasienten. Det
er jeg glad og takknemlig for. Jeg håper også at partene kan møtes
for å snakke om hvordan samarbeidet kan bygges opp igjen, og hvordan
en får jobbet godt med arbeidsmiljøet ved sykehusene, slik at det
kan ivaretas.
Som jeg sa i mitt innlegg, er det
også satt i gang et systematisk arbeid i helseregionen knyttet til
å sikre et bedre samarbeid og inkludering av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet
og pasientsikkerhetsarbeidet, og til å sikre god åpenhet og ledelse.
Torgeir Micaelsen (A) []: Jeg takker for svaret.
For å utdype mitt første spørsmål er det min klare oppfatning at
det som har fått utvikle seg over lang tid, er det jeg kaller parallelle
virkeligheter blant enkelte av aktørene.
Mine år i politikken og innenfor
andre områder har vist meg at én ting er å være uenige om en sak,
men hvis man ikke engang klarer å bli enige om det som er grunnlaget
for uenigheten, og om hva som er den reelle situasjonen, er det ofte
veldig vanskelig å komme nærmere hverandre og finne en løsning.
Jeg mener likevel det er mange
gode ting i det statsråden tar opp, men på tross av at det er mange
som har ansvaret for at ting er som de er, på tross av at det er
gjennomført både rikslønnsnemndsavgjørelser, rettssaker og streik
som er avsluttet, er vi der vi er. Jeg er enig i at partene har
klart å ta ansvar ute på sykehusene, men dette er en uheldig situasjon.
Vil helseministeren selv ta konkrete initiativer til samtaler rundt
et bord, slik at partene kunne kommet et steg videre?
Statsråd Bent Høie []: Jeg tror representanten er
kjent med at dette i utgangspunktet er partenes ansvar, og hvis
jeg tar initiativ på det området, tror jeg ikke jeg skal greie ut
om det i forkant fra Stortingets talerstol. Da tror jeg ikke hensikten
med den typen initiativ vil virke.
Olaug V. Bollestad (KrF) []: Det er ulike virkelighetsbeskrivelser
av hvordan tilstanden i norske sykehus er. Ansatte melder om at
de ikke får faste stillinger, de opplever refs, de opplever at de
ikke får mulighet til karriere hvis de sier fra, gravide sier at
de ikke får lagt arbeidsforholdene til rette. Vi vet også at åtte
av ti som blir leger i dag, er kvinner, og en stor andel av sykepleierne
er også kvinner. Spekter har sin beskrivelse av hva som har vært
i norske sykehus, og ledelsen på sykehusene har sin beskrivelse.
Hvilken historie, virkelighetsbeskrivelse, tenker statsråden er
den rette virkelighetsbeskrivelsen? Har ansatte noe rett i det de
sier?
Statsråd Bent Høie []: Det er helt klart at ulike
forhold og ulike eksempler trekkes fram i denne diskusjonen, og
det er ingen grunn til å tvile på at noen av eksemplene er riktige.
Men det å skape en felles forståelse av hva som er den faktiske
situasjonen, er viktig.
Derfor har jeg også, som jeg har
vært inne på, gitt helseregionen et oppdrag om å gjennomføre samordnede
undersøkelser av pasientsikkerhetskultur, arbeidsmiljø og HMS. Det
arbeidet ble presentert for meg i dag, og er klart for å gjennomføres
i 2018. Da vil vi få et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne se hva
som er situasjonen, og få sammenlignbare undersøkelser mellom sykehusene.
Bakgrunnen for det er at pasientsikkerhetsundersøkelsen viste at 44 pst.
av sykehusavdelingene har en kultur som er en risiko for pasientsikkerheten.
Det mener jeg er helt uakseptabelt for en virksomhet som driver
med så mye som har så høy risiko, og som omfatter så mange mennesker
som det sykehusene gjør.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 22.