Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver
partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Anders Anundsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg
er veldig glad for at det som sannsynligvis vil være mitt siste
innlegg fra denne talerstolen noensinne, omhandler en sak som er
så viktig som vold i nære relasjoner. Jeg er også veldig glad for
at det er to tidligere og en sittende justisminister i salen når
saken debatteres, og at regjeringen er til stede med tre statsråder.
Det synes jeg viser hvor viktig denne problemstillingen er, og den
viser også hvor viktig det er å tenke på tvers av ulike sektorer
og jobbe sammen for å bekjempe et svært alvorlig problem. Jeg er
glad for at forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet gir oss anledning
til å diskutere denne saken, selv om de konkrete forslagene fra
Arbeiderpartiet i stor grad allerede er under utarbeidelse og gjennomføring
i regjeringen. I den sammenheng har jeg lyst til vise til den handlingsplanen
som nettopp ivaretar det tverrpolitiske perspektivet i arbeidet
mot vold i nære relasjoner.
Det er ingen tvil om at dette temaet
har vært tabubelagt. Jeg husker Odd Einar Dørum som kanskje den
første justisministeren som virkelig fikk satt trykk på vold i nære
relasjoner som en problemstilling som fortjente å bli snakket om.
Ofrene skulle snakkes med, og løsningene skulle komme. Men det er
først de senere år at en virkelig har sett at noen av disse tabuene
er i ferd med å falle. Tiltak virker, tilliten til rettsvesenet
er bedre, tilliten til oppfølgingsapparatet er bedre, og det er
vi svært fornøyd med.
Jeg har lyst til å bruke litt tid
på et av de tiltakene som det er tverrpolitisk enighet om, og jeg
er veldig glad for at det er det. Bruk av omvendt voldsalarm har
vært et tiltak som nå kan idømmes. Så har det heldigvis blitt noen flere
dommer på omvendt voldsalarm, men det er fortsatt noe som henger
etter. Det betyr at ofrene for vold i nære relasjoner fortsatt er
de som i stor grad bærer hovedbelastningen også etter at volden
er opphørt. De må relokaliseres, de må reetableres, og de må også
i stor grad bære byrden ved å bruke voldsalarm, mens gjerningsmannen
slipper unna. Derfor er jeg glad for at det som ser ut til å bli
et enstemmig storting, går inn for å be regjeringen vurdere bruk
av omvendt voldsalarm som et straffeprosessuelt virkemiddel. Jeg
er kjent med at det er krevende. Det er flere juridiske problemstillinger
som er vanskelige, men det at det som ser ut til å bli et enstemmig
storting, nå faktisk ber regjeringen gjøre dette, er et viktig steg
i en retning som virkelig kan påvirke hverdagen til alle dem som
dessverre lever i en situasjon som er helt umenneskelig, hvor de
må gjemme seg fra tidligere kjærester, hvor de må relokaliseres,
flyttes og reetableres gang etter gang, ikke fordi de har gjort
noe galt, men fordi de utsettes for noe som er så galt.
Takk for mange gode debatter, president,
og lykke til videre i dette viktige arbeidet! Jeg er glad for at
komiteen står så samlet som det den gjør.
Presidenten: Takk
til representanten Anundsen.
Sonja Mandt (A) []: Det er nødvendig å ha gode planer
når det gjelder å forebygge vold i nære relasjoner. Men det er like
viktig for dem som har vært utsatt for vold, at de får oppfølging
og hjelp til å komme videre i livet. Når noen oppsøker krisesenter
og søker tilflukt der, har volden ofte vart lenge, og det kan være vanskelig
å etablere seg på nytt.
Kommunenes ansvar for å ha et krisesenter
er klart. Det skal også innebære oppfølging og støtte i reetableringsfasen.
Det vet vi dessverre ikke alltid skjer. Derfor fremmer vi fem forslag
som omhandler nettopp det.
Når regjeringspartiene viser til
opptrappingsplanen, viser de til en plan som etter vår mening ikke
er konkret nok eller forpliktende nok. Det var det som ble bedt
om skulle skje i anmodningsvedtak 623 i juni 2015, at de skulle
komme tilbake til Stortinget med det. Barneombudet beskriver planen
som en problemskildring. UNICEF mener at regjeringa ikke svarer
på oppgaven, og Kripos etterlyser flere konkrete tiltak. Det er
også for få svar og tiltak for dem som bryter ut av vanskelige parforhold,
altså om reetablering. Når Høyre og Fremskrittspartiet i merknader
nesten gjør narr av at Arbeiderpartiet ikke stemte for noen av forslagene
i opptrappingsplanen, men valgte å fremme forslag om en opptrappingsplan
som skulle forplikte, er det med det bakteppet jeg kort har nevnt
overfor, at vi gjorde det.
Det er viktig at alle aktører tar
det ansvar de har, som at Nav skal sikre et helhetlig og samordnet
tilbud med forutsigbare rammer. Når regjeringa nå foreslår å kutte
i tida en kan motta arbeidsavklaringspenger, vil dette nettopp ramme
denne gruppa, som kan trenge mer tid for rehabilitering.
Kommuner mangler fremdeles handlingsplaner
mot vold i nære relasjoner. Det må de sørge for kommer. Tiltak overfor
barn som er med den voldsutsatte, må ivaretas, det må skaffes bolig,
og det må sørges for trygge rammer. Og til det som representanten
Anundsen var inne på: Det er viktig at vi bruker omvendt voldsalarm.
Derfor tar jeg opp de forslagene
som vi har fremmet her i dag. Det som ligger her i dag, er ikke
godt nok. Vi vil mer. Vi vil at de voldsutsatte skal få en ny sjanse
til å leve livet sitt, uten vold og med god oppfølging.
Presidenten: Representanten
Sonja Mandt har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Thore Vestby (H) []: Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
fremmer fem forslag, som nevnt. Jeg vil berømme dem for det. Selv
om det er det største opposisjonspartiet, selv om det snart er valg, velger
jeg å tolke det i beste mening. For vi må konstant søke å redusere
de mørke, triste og voldsomme tildragelser som skjer i det private
rom, og hjelpe de impliserte, spesielt barn, i en vanskelig situasjon.
Det foreslås bl.a. at regjeringen
skal styrke oppfølgingen og øke tilsynet. Det betyr implisitt at
det er aktiviteter i gang, og det stemmer godt. Det nedlegges et
betydelig arbeid, og faktum er at regjeringen har igangsatt en rekke
tiltak, slik som saksordføreren nevnte. La meg i parentes nevne
at på dette området på som så mange andre vil det være slik at tilføring
av ressurser ikke har noe endelig tak.
Så til tiltakene. Det er Prop.
12 S for 2016–2017, Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021),
det er kommunereformen, der et av argumentene for mer robuste kommuner
er å styrke fagmiljøene og å kunne tilby innbyggerne likeverdige
tjenester og reetableringsordninger, det er regjeringens varslede
utredning av krisesenterloven med det mål å tydeliggjøre kommunenes ansvar,
og jeg vil også nevne videreutvikling av Fylkesmannens tilsyn om
oppfølging av reetablering.
Det er godt å meddele at komiteen
er samstemt i viktigheten av at arbeid, å ha en jobb, er en viktig
faktor i en reetableringsfase. Føringer for dette arbeidet ligger
allerede i Navs prioriteringer.
La meg videre nevne et nytt tiltak
som nå etableres: en offeromsorg. Personer som er utsatt for vold
eller overgrep, skal heretter møte et mer samlet hjelpeapparat i
de ulike faser etter en hendelse, dette for ikke å havne i et vakuum
eller falle mellom to stoler mellom politianmeldelse, etterforskning,
domstolsbehandling og reetablering.
Iblant kan det være formålstjenlig,
ja smart, å snu på problemstillingene. Etter som tiden går og ting
forandrer seg, kan det være behov for nye vinklinger og tiltak, som
ofte kan resultere i positive utslag til sakens beste. Her har vi
et slikt tilfelle, idet en samlet komité nå fremmer et nytt forslag
ved å be regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes
som et straffeprosessuelt virkemiddel. Dette sier meg, som ikke
har vært med før etter avlevering, at komitéarbeidet må ha vært meget
godt.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: La meg først beklage:
Ved en inkurie står Kristelig Folkeparti ikke inne i flere merknader
som vi selvsagt skulle stått inne i, og som vi er hjertens enig
i. Vi deler på alle måter forslagsstillernes innstilling om at barnas
beste og barnas rettigheter i enda større grad må ivaretas gjennom
oppfølgingen av voldsutsatte i reetableringsfasen. Så er det sagt.
Vold og overgrep er alvorlig kriminalitet
som må bekjempes gjennom en helhetlig tilnærming, med tiltak som
omfatter ulike sektorer. Dette inkluderer også voldsutsattes reetableringsfase.
Bekjempelse av vold og overgrep er et prioritert område for Kristelig
Folkeparti, og i den forbindelse vil jeg vise til behandlingen av
opptrappingsplanen mot vold og overgrep i vår, som ble framlagt
etter forslag fra Kristelig Folkeparti, hvor vi fikk gjennomslag
for en rekke tiltak som styrket opptrappingsplanen på justis-, helse-
og familiefeltet.
Jeg merker meg også at Arbeiderpartiet,
som jo ønsket å sende opptrappingsplanen tilbake uten realitetsbehandling,
igjen benytter muligheten til å kritisere denne. Ja, det er nesten
så en kan kalle deres omtale av opptrappingsplanen som en ren problembeskrivelse, men
det uten å vise konstruktiv samarbeidsvilje til å forbedre planen.
Realiteten er at dersom Arbeiderpartiet hadde fått det som de ønsket,
ville innføringen av viktige tiltak for å hjelpe barn og unge som
utsettes for alvorlige overgrep, blitt ytterligere utsatt.
Kristelig Folkeparti har jobbet
hardt for å få gjort mest mulig i denne saken – på flere fronter,
også i budsjettforhandlingene, hvor vi har fått gjennomslag for
en rekke tiltak i løpet av denne stortingsperioden. Spesielt vil
jeg her trekke fram styrkingen av familievernet, skole- og helsesøstertjenesten,
politiet og Statens barnehus.
Så vil vi til slutt minne regjeringen
om at Stortinget forventer rask og effektiv oppfølging av opptrappingsplanen.
Her handler det om barn og unges liv og framtid, så vi har ingen
tid å miste.
Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil starte med å takke
forslagsstillerne for å reise en viktig sak og å fremme forslag
som etter SVs syn vil styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Vi støtter forslagene fra mindretall og forslaget til vedtak fra
komiteen.
Vold i nære relasjoner er et alvorlig
samfunnsproblem. Det koster samfunnet enorme summer, det koster den
enkelte tap av frihet og tap av helse, og det er noe som kan ramme
oss alle. Uavhengig av hvor vi kommer fra, og hvilken klassebakgrunn
vi har, er det noe man kan utsettes for. Da er det avgjørende at
samfunnet klarer å stille opp med trygghet. Det er med stolthet
jeg ser på meg selv som en del av kvinnebevegelsen og mitt parti
som en del av kvinnebevegelsen, som har jobbet fram krisesentre.
Og det er med stolthet jeg ser på den rød-grønne regjeringens arbeid
med å lovfeste retten til krisesentertilbud. Så er det avgjørende
at man klarer å sikre mennesker ikke bare trygghet for å bryte ut
av volden, men også bolig i overgangsfasen – når man skal komme ut
av et voldelig forhold – der vi vet at også trusselen er størst,
og over i en permanent boligsituasjon. Da er det klart og nødvendig
at hjelpeapparatet totalt og Nav er med på å formidle arbeid ut
fra den situasjonen den utsatte befinner seg i.
Vold mot kvinner er også vold mot
barn. Derfor er jeg glad for at barneperspektivet reises i forslaget.
Det er klart at SV støtter opp om det.
Dette er et område og et politisk
felt der det er veldig lett å være enig. Det er så lett å være enig
at det noen ganger blir vanskelig å skjønne hvorfor handling skal
ta så lang tid. Derfor synes jeg det er positivt at forslagene fremmes
i dag, for det er ikke nok å ha et lovverk hvis det ikke følges
opp, og det er ikke nok å ha en satsing hvis det ikke merkes eller
treffer i hverdagen til dem som er utsatt, og dem det gjelder. Jeg
synes det er underlig at komiteen velger ikke å støtte forslagene
fra mindretallet, samtidig som det er svært gledelig at en enstemmig
komité vil fortsette arbeidet med omvendt voldsalarm. Det er et
arbeid SV har prioritert og jobbet for i mange år.
Statsråd Solveig Horne []: Arbeidet mot vold i nære
relasjoner er et viktig arbeid som regjeringen har prioritert høyt.
Opptrappingsplanen mot vold og overgrep har en rekke tiltak for
å følge opp dem som har vært utsatt for vold i nære relasjoner.
Evalueringen av kommunenes oppfølging
av krisesenterloven viser at vi er på rett vei. Likevel vet vi at
vi har en vei å gå, og det arbeides nå med et bedre krisesentertilbud
for spesielt utsatte grupper, f.eks. personer som også har alvorlige
rusproblemer, psykiske lidelser og funksjonsnedsettelser.
Vi vet også at det er utfordringer
i kommuner når det gjelder å sikre samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet
og andre deler av tjenesteapparatet. Selv om det er mange sentre
som tilbyr en god plan for oppfølging etter oppholdet, hjelper til
med å finne bolig, følger til visning, hjelper med flytting og gir
advokatbistand, vet vi at det er litt store forskjeller mellom sentrene.
Derfor er det viktig å følge dette opp i det videre arbeidet.
Jeg kan forsikre forslagstillerne
om at regjeringen er opptatt av at voldsutsatte skal få den oppfølgingen
de trenger i reetableringsfasen. Når en person som har vært utsatt
for vold i nære relasjoner, skal videre i livet sitt uten vold,
er det særlig to ting som er avgjørende. Den ene er arbeid, og den
andre er bolig. Mange voldsutsatte er ikke i lønnet arbeid. De kan
også ha vært økonomisk avhengig av voldsutøver, og de vil trenge
ekstra hjelp til å komme i arbeid.
Vi vet også at brukerne av krisesentrene
har ulik bakgrunn og ulike behov, derfor spiller Nav-kontorene en viktig
rolle. De skal gi informasjon og veiledning og identifisere den
enkeltes behov. Nav-kontorene har nå fått ekstra beskjed om at de
skal bidra med hjelp og støtte til arbeid eller utdanning.
Å få muligheten til å bo et annet
sted er helt avgjørende for å kunne bryte med en voldelig partner.
Jeg er veldig glad for at regjeringen i denne stortingsperioden
har trappet opp tilskuddet til utleieboliger for å legge til rette
for at kommunene har tilstrekkelig med boliger til vanskeligstilte
på boligmarkedet.
Andre trenger den stabiliteten
en egen, eiet bolig gir, og behøver bistand fra kommunen. Det å
kunne få startlån, som er prioritert innenfor Husbankens låneramme, er
viktig.
Å sikre oppfølging til voldsutsatte
i reetableringsfasen bør være en prioritert oppgave for kommunene,
og vi jobber nå med å utarbeide en veileder med faglige anbefalinger
om innhold og kvalitet i krisesentertilbudet.
Det med barn har også blitt tatt
opp. Det er bekymringsfullt at det i 2016 bodde nesten 1 500 barn
på krisesentre. Barn er kanskje den mest sårbare gruppen av alle,
og foreldrene må få hjelp til å støtte sine barn i en veldig kaotisk
situasjon. Derfor er jeg glad for at man nå har prøvd ut ICDP, som
er et foreldreveiledningskurs, som har hjulpet de voldsutsatte på
krisesentrene til ikke å reise tilbake igjen til voldsutøveren.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) []: Statsråden svarar til komiteen
at ein i løpet av 2017 vil utarbeide ein rettleiar for kommunane
som eit ledd i oppfølginga av evalueringa frå NOVA om krisesenterlova.
Spørsmålet mitt er: Kvifor har det teke to år?
Statsråd Solveig Horne []: La meg få understreke
at kommunene har et selvstendig ansvar for å følge opp krisesenterloven,
så det skulle nesten vært unødvendig at staten måtte gå inn og lage
veileder og påse at kommunene gjør det arbeidet som de er lovpålagt
å gjøre.
Vi fikk evalueringsrapporten, og
dette er så viktig at vi brukte den tiden vi trengte. Det er mange
tiltak som det har vært viktig for oss å følge opp, både det som
dreier seg om å følge ekstra godt opp dem som har sammensatte utfordringer,
og det med sikring. Vi har også jobbet med en forskrift. Vi er nå
godt i gang med å lage en veileder til kommunene, som skal være
ferdig i løpet av dette året, for bedre å ivareta denne gruppen.
Lene Vågslid (A) []: Takk for svaret. Det er ei kjensgjerning,
når ein les merknadene til denne saka, at ein skyv kommunane framfor
seg i veldig mange spørsmål. Men eg tek det svaret.
Eg har eit nytt spørsmål: Statsråden
viser òg i sitt svar til komiteen til at bustadsosiale handlingsplanar
er positivt, og at det er viktig for å kunne kartleggje behovet for
kva som skal til for å sikre ein vellukka overgang frå institusjon
til bustad. NOU-en Rom for alle anbefaler òg at alle kommunar burde
ha bustadsosiale handlingsplanar.
Kva vil statsråden gjere for at
alle kommunar skal etablere slike bustadsosiale handlingsplanar?
Statsråd Solveig Horne []: Jeg har lyst å oppklare
en ting: Det er ingen som skyver kommunene foran seg, men vi er
slik organisert at kommunene har et ansvar, også etter lovverket,
som det er viktig at den enkelte kommunen følger opp. Så har vi
tilsynsmyndigheter som skal passe på at kommunene også følger opp det
som de har et lovpålagt ansvar for å gjøre.
Denne regjeringen har en strategi
for det boligsosiale arbeidet, og for første gang ser vi nå at det
er en nedgang i antallet bostedsløse. Vi ser også at kommuner enklere kan
søke om støtte til startlån. At vi har satset på boliger til vanskeligstilte,
har gjort at personer i krisesentrene som har hatt behov for hjelp,
lettere har kunnet få bolig.
Det er viktig å understreke at
de kommunene som har gode boligsosiale planer, klarer å lykkes med
dette arbeidet. Jeg vil oppfordre kommunene til å jobbe aktivt med
dette.
Lene Vågslid (A) []: Som statsråden sa i sitt innlegg,
viser heldigvis evalueringa av krisesenterlova at mykje har fungert
veldig bra. Men når det gjeld dei delane av evalueringa som viser
at det ikkje fungerer like bra, og som ein meiner at det likevel
berre er kommunane si oppgåve å løyse: Kva verdi har denne evalueringa
då, viss statsråden ikkje meiner at me f.eks. her i Stortinget i
dag kan stemme for dei forslaga der me aktivt seier at ein må styrkje
arbeidet, f.eks. i reetableringsfasen, slik som eg eigentleg opplever
at statsråden seier i sitt innlegg at ho er einig i?
Statsråd Solveig Horne []: Vi jobber, som jeg sa,
med en veileder for kommunene, som skal være ferdig i løpet av dette
året. Vi jobber også med andre tiltak, som vi viser i evalueringsrapporten,
f.eks. det med å følge opp barn – flere krisesenter har nå fått
ansatte som har barnefaglig kompetanse. Vi har også jobbet med sikring.
Vi er i gang med prosjekt i tre kommuner som handler om det å følge
opp dem som har sammensatte utfordringer.
Så vi er på god vei med dette arbeidet,
men veldig mye av dette arbeidet handler om å følge opp kommunene
– også ved hjelp av tilsynsmyndighetene – slik at kommunene følger
opp det viktige arbeidet som de er lovpålagt å gjøre.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Lene Vågslid (A) []: Eg vil takke komiteen for arbeidet
med forslaget me fremja. Vald i nære relasjonar er ikkje berre eit
alvorleg samfunnsproblem, det er, som representanten Bekkevold prisverdig
understreka, grov kriminalitet. Eg er glad for at komiteen tek saka
på alvor.
Samtidig synest eg det er litt
synd at saksordføraren ikkje brukar eitt minutt eingong på å snakke
om forslaga som blir fremja i saka. Me er einige om forslaget om omvend
valdsalarm, men eg hadde ynskt at saksordføraren hadde vigt litt
tid til det som faktisk låg i forslaget.
Eg synest at det er ei noko passiv
tilnærming. Komiteen skal ha for merknadsskriving – det er grundig
skrive til saka – men når ein meiner der at forslaget vårt ikkje
er godt nok argumentert for, og at det er mangel på dokumentasjon
og ikkje godt nok gjennomarbeidd, lurer eg på kor enkelte har vore
dei siste fire åra. For som saksordføraren, den tidlegare justisministeren,
godt veit, er det godt dokumentert, og me kjenner til både i justiskomiteen
og i familiekomiteen at det er store utfordringar for personar som
f.eks. skal ut av eit krisesenter og reetablere seg i ein bustad.
Me veit det er store utfordringar for dei som bur med eigen valdsalarm,
og som har besøksforbod retta mot seg. Så eg saknar ei større anerkjenning
av dei problema me faktisk adresserer. Sjølv om saksordføraren gjorde
det i sitt innlegg, ser me ikkje det att i saka.
Me veit at evalueringa av krisesenterlova
viser at mykje har verka. Det er bra. Me i Arbeidarpartiet er veldig for
den lova og er glade for at ho har verka på mange måtar. Men me
ser òg at mange opplever at det er mangel på bustader, og at det
ikkje er godt nok samordna mellom etatane. Når ein les tilsynsrapportane
frå Fylkesmannen, slik eg og sikkert fleire har gjort, ser ein at
det kjem ikkje fram kva for tilbod som blir gjeve f.eks. i ei oppfylgingsfase.
Ifylgje Krisesentersekretariatet er det slik at Fylkesmannen spør
og kommunane svarar, men det er heller ikkje lagt fram god nok dokumentasjon.
Eg ser at me dessverre ikkje får
fleirtal for dei forslaga me fremjar her i dag, sjølv om alle er
her oppe og seier at dei er både gode og bra. Det er dessverre veldig
vanleg i desse spørsmåla at me snakkar om det og synest det er viktig
og alvorleg osv., men det er kanskje ikkje så lett å stemme for
forslag frå Arbeidarpartiet. Me veit at Fylkesmannens tilsyn, f.eks.,
blir kritisert for å ikkje vere hyppige nok, men når det likevel
ikkje blir fleirtal for det, vil eg understreke at eg synest det
er bra at statsråden seier at ho vil arbeide for å vidareutvikle
tilsynet.
Heilt til slutt: Arbeidarpartiet
stemte for å sende tilbake den såkalla opptrappingsplanen, ikkje
fordi tiltaka var dårlege, men fordi planen ikkje svara på bestillinga frå
Stortinget. Statsråden og regjeringa kunne ha jobba vidare med alle
gode tiltak fram til dei hadde laga ein betre plan som var forpliktande,
slik Stortinget faktisk bad om.
Knut Storberget (A) []: Etter å ha hatt det privilegium
å kunne innta denne talerstolen i 16 år har jeg lyst til å avslutte
med nettopp å understreke betydningen av den saken vi behandler
her i dag.
Jeg ser på tidligere kollegaer
fra justiskomiteen, fra Justis- og beredskapsdepartementet og også
andre departement. I løpet av disse 16 årene har vi erfart at det går
an å løfte innsatsen på dette feltet tverrpolitisk – heldigvis.
Dette er en kriminalitet som rammer så mange. Vi har omfangsundersøkelser
som viser at det er 6 000 unger som rapporterer i løpet av ei uke
i Norge, enten som vitner eller direkte utsatt. Mye av volden er
veldig grov. En stor andel av drapene skjer i disse nære relasjonene.
Vi vet også at det er en tilleggskrenkelse i det tillitsbruddet
som ligger i denne typen kriminalitet, som gjør det ekstra vondt
å bære. I motsetning til folk som blir rammet av kriminalitet utenfor
huset, har disse ingen trygg havn å søke. Jeg er veldig glad for
at man i løpet av disse årene – presidenten har også vært med på
disse debattene – har klart ikke bare å skjerpe straffenivået og
ha en nærmest lammende enighet om hvor forferdelig dette er, men
at man også på mange områder har klart å skape nye samfunnsmessige
redskaper. Barnehusene er et godt eksempel på det. Barnehus er egentlig
ganske reetablerende. Man skaper andre typer tiltak som senker bevisterskelen
for den seksåringen som står der, eller for den kvinnen som gjennom
år har vært utsatt for dette. For disse er jo dette dagliglivets
terror. Det tar aldri slutt, og man frykter grov kriminalitet i
den andre enden.
Jeg er overbevist om at vi vil
lykkes i årene som kommer, med å skape de tiltakene som faktisk
får kvinner og barn reetablert, enten det er gjennom jobb eller
nytt hus, bare vi evner å senke bevisterskelen på de områdene. Når
det gjelder det å komme seg ut, skal terskelen være lav, og tvilen
skal komme ungene og kvinnene særlig til gode.
Jeg ser fram til å følge Stortinget
fra utsiden med forsterket innsats. Det trengs. Lykke til!
Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet kjem til å støtta
alle mindretalsforslaga i innstillinga. Vi var òg med på å senda
planen tilbake. Vi meiner dei forslaga som har kome no, er viktige
for den biten som gjeld rehabilitering, oppfølging osv.
Planen som kom frå regjeringa,
fekk kritikk frå organisasjonar som jobbar med barn, bl.a. Barneombodet, som
meinte at det var ei problemskildring, UNICEF, som meinte at planen
ikkje svarte på det Stortinget bad om, og Redd Barna, som meinte
at tiltaka ikkje var tilstrekkelege.
For meg og Senterpartiet handlar
dette òg om å kunna skapa helsefremjande samfunn, og viss det er
ein ting eg saknar i denne typen debattar, så er det vektlegging av
alkohol og rus. Vi veit jo at veldig mykje av valdsbruken kan relaterast
til alkoholbruk. Tal frå USA viser at mellom ein femtedel og halvparten
av all partnarvald er knytt til alkohol. Vi har òg undersøkingar
frå Noreg med funn i same retning. Blant kvinner som har vore utsette for
fysisk maktbruk frå ein partnar, svarer éin av fire at partnaren
hadde brukt alkohol. Anna forsking viser at problemdrikking i tenåra
heng saman med auka risiko for å utøva partnarvald i ung vaksen
alder. Vi veit at vald som vert utøvd i alkoholrus, som regel er
grovare enn den som skjer andre plassar. SIRUS’ forsking viser at mellom
50 000 og 150 000 norske barn lever saman med vaksne som har risikofylte
drikkevanar, og at ungdom med foreldre som ofte er rusa, er mykje
meir utsette for vald i heimen enn andre unge.
Til opptrappingsplanen: Eg la merke
til at Stortinget leverte over 30 nye forslag, og ikkje eitt av
dei omhandla rus, medan det går veldig mykje på oppfølgjande tiltak. Det
er vel og bra, men eg kunne ønskja at vi òg hadde kjempestor merksemd
på førebygging – ja, på ruspolitikk. Eg meiner at i denne regjeringsperioden
har vi vore mindre tydelege på det.
Vi har ikkje noko forslag om det
her i dag, eg berre ytrar det frå talarstolen og ønskjer at vi i
oppfølginga av planar på dette området tenkjer på rusførebygging
som ein del av førebygginga av valdsbruk og vald i nære relasjonar.
Lene Vågslid (A) []: Det er spesielt når fleire tidlegare
justisministrar deltek i debatten, og spesielt vemodig er det når
nokon seier dei har sitt siste innlegg for denne gongen.
Eg skulle ønskje justisministeren
var her, men han har sikkert sine grunnar. Eg har berre behov for
å ta opp dette med besøksforbod. Det er no i juni to år sidan Stortinget
vedtok at ein skulle evaluere ordninga med besøksforbod. Det var
me einige om alle saman då vi vedtok det, og det er eit viktig vedtak.
Men kvifor tek det så lang tid? Eg stilte spørsmål til justisministeren
i januar og fekk til svar at dei var i gang med oppdragsbeskrivinga.
Det er ikkje spesielt imponerande. Det betyr at viss ein blir ferdig
med dette i løpet av 2017, så har ein brukt to og eit halvt år.
Grunnen til at eg tek det opp,
er at i reetableringsfasen som mange er i etter å ha vore på krisesenter,
må dei bere valdsalarm. Det er ein del av dei som har utsett dei for
vald eller truslar om vald, som er underlagde besøksforbod, men
me veit gjennom svært mange dokumentasjonar at besøksforbodet oftare
blir brote enn halde. Då tenkjer eg at sjølv med det forslaget komiteen
fremjar i dag, om å greie ut bruken av valdsalarm som straffeprosessuelt
verkemiddel, må ein innsjå at det kjem til å ta noko tid. Så eg
vil stresse evalueringa, og eg håper at statsråd Horne tek med seg
tilbake til justisministeren at det hadde eg ynskt at me allereie
hadde fått gjort, for der trur eg at me saman måtte ha funne fram
til fleire måtar å beskytte dei på som bur heime og er redde kvar
einaste dag fordi personar som eigentleg ikkje har lov til å kome på
døra deira, kjem dit uansett.
Eg takkar for debatten. Eg skulle
ynskje at fleirtalet i Stortinget hadde stemt for forslaga våre,
men eg er samtidig glad for at me saman kan fremje forslaget om
omvend valdsalarm.
Karin Andersen (SV) []: Nok en gang diskuterer vi
dette alvorlige temaet i Stortinget, og nok en gang er temaet omvendt
voldsalarm en viktig del av debatten. Vi diskuterte det i forrige
periode, da ordningen ble etablert, og i løpet av denne stortingsperioden
har vi diskutert det mange ganger.
Vi vet at det å få en voldsalarm
nok for mange kan gi en følelse av trygghet og litt kontroll, men
dessverre er det for mange slik at det ikke hjelper, fordi vedkommende
som utøver vold, likevel bryter besøksforbudet, og når man trykker
på knappen, er det for sent. Så omvendt voldsalarm er for SV et
uhyre viktig tiltak å få på plass for flere – både fordi vi tror
det kan hindre voldsepisoder og til og med drap, og fordi det plasserer
ansvaret og begrensningene på den som utøver vold. Det er et rettsprinsipp
som jeg mener Stortinget må være mye tydeligere på, at det er den
som utøver vold, som skal få sin handlingsradius innskrenket, ikke
den kvinnen eller hele den familien som har vært utsatt for dette.
Sist gang jeg så på statistikken
over drap i Norge, utgjorde partnerdrap, altså drap på noen i nær
familie, nesten halvparten. Da er det jo helt forferdelig at fremdeles
har ikke alle politidistriktene implementert og satt i verk sine
metodeverktøy mot partnerdrap. Det sier justisministeren er opp
til politidistriktene, men det burde være regjeringens ansvar å
sikre at alle gjør det, for vi vet at det redder liv.
Vi har heller ikke fått nye forslag
om hvordan man kan utvide bruken av omvendt voldsalarm. Jeg frykter også
at det kommer til å ta nye måneder og år med utredninger, men det
må på plass, for det kan redde liv.
Statsråd Solveig Horne []: Jeg skal ikke dra ut debatten,
jeg har bare lyst til å si takk til de mange som brenner for dette
og har gjort det i mange år. Dette er et tema som det heldigvis
er tverrpolitisk enighet om at det skal satses på, og at vi har
en utfordring. Det er ikke første gang vi diskuterer dette temaet,
og det er nok dessverre heller ikke siste gangen.
På torsdag kommer Barnevoldsutvalget
med sin NOU. Jeg har bare fått litt kjennskap til det, og det er
urovekkende. Når det gjelder vold i nære relasjoner, er dette et
felt som vi har et ansvar for å løfte opp og ha en satsing på.
Det er ikke sånn at regjeringspartiene
ikke er enig i forslagene fra Arbeiderpartiet, men det er et arbeid
som vi er godt i gang med, og som jeg i brev til komiteen har svart
veldig godt på, mener jeg. Det er kommunene etter krisesenterloven
som er ansvarlig for å følge opp de voldsutsatte i rehabiliteringsfasen.
Det er mange kommuner som har gode planer for dette, og kommunene
er oppfordret til å ha gode planer for dette. Fylkesmannen har ansvar
for å føre tilsyn med at kommunene skal følge opp de pliktene som
er gitt i krisesenterloven. Det arbeidet er noe departementet tar
opp i sine styringsdialoger med fylkesmannsembetet, for virkelig
å legge trykk på at det er viktig at Fylkesmannen tar opp dette.
Så vet vi at det er viktig å følge
opp det arbeidet som går på Nav. Derfor er jeg veldig glad for at
arbeidsministeren i sine tildelingsbrev til direktoratet har vært veldig
tydelig på at Nav-kontorene skal ha den nødvendige kompetansen om
særlige problemer og behov for rehabilitering når det gjelder henvendelser
til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og
menneskehandel. Det jobbes også nå med en egen nettbasert veileder
for de ansatte i Nav.
Bolig vet vi er nøkkelen til å
komme seg ut av et voldelig forhold – i hvert fall én av dem. Derfor
er jeg glad for at regjeringen har prioritert bevilgninger til Husbanken
og arbeidet for å få på plass boliger til vanskeligstilte, som er
en viktig del.
Så til det som dreier seg om omvendt
voldsalarm. Regjeringen er også bekymret for at det benyttes altfor
sjelden, og at det fremdeles er den som er utsatt, som må bære byrden
i de situasjonene. Derfor er jeg glad for at justisministeren nå
jobber med og har påbegynt arbeidet med et høringsnotat, for å sikre
mer bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelle besøksforbud.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.