Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver
partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Lasse Juliussen (A) [] (ordfører for saken): Representantforslaget
som her behandles, dreier seg om en omorganisering og omstilling
i Arkivverket. Det har på ulike måter vært tema i Stortinget ved
flere anledninger de siste årene, både i representantforslag, i spørsmål
og i budsjettproposisjoner. Det vitner om et stort engasjement for
sektoren som helhet.
Selv om vi opplever et tverrpolitisk
engasjement for arkivsektoren, kommer det litt ulikt til uttrykk
i denne saken. I representantforslaget foreslås det å endre omstillingen
av Arkivverket, bl.a. Det er ikke et forslag som komiteen har ønsket
å gå inn på. Komiteens flertall viser til et tidligere anmodningsvedtak
om en revidering av arkivloven og mener at det på en tilstrekkelig
måte svarer opp representantforslaget. Utover det regner jeg med
at flertallet selv redegjør for sitt syn.
For Arbeiderpartiets del – aller
først: Det er levert inn noen alternative, løse forslag her i dag
fra forslagsstillerne. Arbeiderpartiet vil signalisere støtte til
forslag nr. 4, fra Senterpartiet, om digitalisering. Det er i tråd
med det vi selv skriver i våre merknader. Den nye formuleringen er
også i tråd med det statsråden tidligere har sagt – å bevare historisk
bevaringsverdige originaler selv om de er digitalisert. Jeg oppfatter
det som en understreking av noe vi alle er enige om.
Når det gjelder omorganiseringen
for øvrig, deler vi i Arbeiderpartiet flere av forslagsstillernes
bekymringer. Ikke dermed sagt at vi bør beholde ting slik det alltid
har vært – arkivtjenester må endre seg i tråd med teknologiutvikling
og endrede rammebetingelser. Det har også vært en målsetting med
omorganiseringen. Den nye organisasjonsstrukturen kan bl.a. også
gi mulighet for mer enhetlig tilsyn og myndighetsutøvelse fra Arkivverket.
Det som er viktig for oss, er at
det ikke er Stortingets oppgave å gripe inn i interne omorganiseringsprosesser som
er gjennomført etter enighet med fagforeninger og arbeidstakerrepresentanter.
Prosessen har medført mye usikkerhet, men når den nå er landet,
mener vi det vil være uheldig å bidra til å skape ny usikkerhet
for de ansatte.
Det har vært en forutsetning fra
Stortinget at statsarkivene skal bestå som egne enheter gjennom
omorganiseringen. Det forutsetter Arbeiderpartiet fortsatt. Vi er opptatt
av at statsarkivene har en viktig rolle å fylle i sine regioner,
og at det betinger god lokal forankring og en viss stedlig ledelse.
Vi er også opptatt av at den lokale magasinkapasiteten ved det enkelte
statsarkiv er viktig.
Når vi ikke støtter de øvrige forslagene,
er det fordi vi anser dem som ivaretatt i vårt eget forslag. Det
engasjementet som er vist for arkiv generelt i Stortinget de siste årene,
knyttet til både Arkivverket og privatarkiver samt i problemstillinger
som trekkes opp i representantforslaget og i våre merknader, viser,
mener vi, at det er behov for en overordnet diskusjon om arkivenes
rolle og funksjon i det norske samfunnet, herunder private arkiver.
Vi mener at det bør gjennomføres en bred arkivutredning.
Jeg tar dermed opp mindretallets,
Arbeiderpartiets, forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Lasse Juliussen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Svein Harberg (H) [] (komiteens leder): Først vil
jeg takke saksordføreren for et godt arbeid og en grundig gjennomgang.
Jeg har ikke behov for å trekke denne debatten veldig ut. Det er
enighet i komiteen om å vedlegge det opprinnelige forslaget protokollen, nettopp
fordi – som saksordføreren sa – en ikke ser det som Stortingets
oppgave å være delaktig i den type prosesser som Arkivverket nå
er i. Det betyr ikke at Stortinget ikke kan mene noe om hvordan
arkivtjenesten i Norge skal organiseres framover, men dersom Stortinget
skal være med og mene noe om det, trengs det et langt bedre grunnlag
enn det vi har her i dag. Derfor landet vi på det.
Det er en tøff omstilling Arkivverket
er inne i – fordi tidene endrer seg. Det er en helt nødvendig omlegging. Jeg
har tiltro til at Arkivverket arbeider seriøst og skikkelig med
dette og jobber godt sammen med sine ansatte. Tilbakemeldingene
vi har fått, er at dette er høyst nødvendig. En må tilpasse seg
en ny verden, en må tilpasse seg de nye behovene som dukker opp.
Så en liten kommentar til forslaget
fra mindretallet, fra Arbeiderpartiet. Det som bekymrer, er at det
står at en skal «iverksette en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner,
med særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill
og håndtering av digitale utfordringer». Det er den prosessen vi
nå er midt oppe i. Jeg vil sterkt fraråde at en gjør et vedtak som
skulle tilsi at dette nå skal stoppe opp fordi en skal gjøre en
bred og grundig utredning. Jeg tror det er høyst nødvendig at den
prosessen som er startet, må – som saksordføreren sa – få gå sin
gang.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg skal heller ikke
holde noe langt innlegg, bare varsle at Kristelig Folkeparti heller
ikke finner det hensiktsmessig å nå gripe inn i interne prosesser
som er gjennomført i enighet med bl.a. arbeidstakerorganisasjonene
i Arkivverket. Det finner vi ikke hensiktsmessig, og vi ønsker i hvert
fall ikke å bidra til å stoppe prosesser, noe som kan bli til hinder
for å ruste Arkivverket i møte med framtidens arkivutfordringer.
Samtidig vises det i en flertallsmerknad
til et vedtak som ble gjort i forbindelse med Innst. 14 S for 2016–2017:
«Stortinget ber regjeringen om
at det igangsettes en revidering av arkivloven av 1999.»
Det var en samlet komité som sto
bak det forslaget. Men det forslaget handler om et utvalg som bl.a.
skal beskrive de viktigste utfordringer og utviklingstrekk i arkivsektoren.
Jeg er litt redd for at det kanskje ikke er nok for å sikre et regionalt
arkivverk, og jeg vet i hvert fall ikke om det er nok til også å
være offensiv overfor private arkiver.
Jeg vil gi til kjenne at Kristelig
Folkeparti kommer til å støtte Arbeiderpartiets forslag nr. 1 i
innstillingen. Men jeg har et spørsmål til forslag nr. 4, fra Senterpartiet, et
av de løse forslagene, for i innstillingen fremmer de jo tre forslag,
og når det gjelder det tredje forslaget, er departementet veldig
tydelig på at dette kan være et forslag som bl.a. hindrer etableringen
av helsearkivet i Tynset. Forslag nr. 4 er en revidering av forslag
nr. 3, så jeg bare lurer på om statsråden har hatt mulighet til
å se på forslag nr. 4, og om det fortsatt er slik at om det blir
flertall for det, kan det være til hinder for etableringen av helsearkivet
på Tynset, og det ønsker i hvert fall ikke Kristelig Folkeparti
at vi skal begynne å stikke kjepper i hjulet for. Men vi stemmer
altså for forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet i innstillingen.
Kjersti Toppe (Sp) []: Riksarkivaren gjennomfører
no ei storstilt omorganisering av Arkivverket som burde bekymra
eit samla storting. Dei åtte statsarkiva i regionane vert svekte,
dei tilsette skal effektiviserast ved at dei vert fråtatt ansvar
og fjernleia frå andre plassar i landet.
Omorganiseringa skulle gi betre
og meir effektive tenester for brukarane, men det motsette har skjedd.
Nedprioriteringa av den historiske og arkivfaglege kompetansen i
statsarkiva har ført til klart dårlegare vilkår og tilgang for publikum.
Dette gjeld både vanlege brukarar og dei som driv med profesjonell
historieskriving. Både historikarar, rettshistorikarar, tilsette
og andre har uttrykt bekymring over denne utviklinga. Statsarkivarane som
før leia kvart sitt statsarkiv, er fråtatt sitt leiaransvar. Dei
er fråtatt alt budsjett- og personalansvar, saksbehandlingstida
har auka, misnøya stig og mange tilsette er no slitne. Tilsette
i statsarkiva får knapt lov til å motta direkte telefonar eller
opne eigen post, og dette trass i at kulturminister Linda C. Hofstad
Helleland i Stortinget i april i fjor forsikra om at statsarkivarane
framleis skulle leia kvart sitt statsarkiv.
I sitt budsjettinnspel til departementet
føreslår no Riksarkivaren at Arkivverket skal spara kostnader til
å leiga magasin. Ho vil flytta ut 15 000 hyllemeter arkiv som utgjer
bestanden ved eitt av Arkivverkets mindre arbeidsstader, som det
står i innspelet. Riksarkivets leiar føreslår altså i fullt alvor
å radera ut eitt eller to av statsarkiva og ha statsarkiv utan arkiv,
f.eks. i Kristiansand. Korleis er det mogleg at ein kulturminister
kan la dette skje?
Noreg som samfunn må ha råd til
å oppbevara nasjonens kollektive minne. Arkivmateriale er unikt,
statsarkiva må framleis kunna ha lokal rettleiingsfunksjon overfor
publikum og offentleg myndigheit. Dei må framleis kunna hjelpa til
på svært mange felt innanfor forvaltinga. Ulike instansar skal forstå
lokalhistorisk materiale, f.eks. ved kjøp og sal av eigedom, ved
tvistar eller ved hjelp til tolking av gotisk skrift. Stortinget
bør difor gripa inn. Statsarkiva i regionane må ikkje sentraliserast,
som alt anna under denne regjeringa.
Arkivverket er ikkje Riksarkivarens
private selskap, det er eigd av staten og skal tena samfunnets behov.
Omorganisering av Arkivverket er ikkje berre ei intern sak. Dette
handlar om arkivpolitikk. Ei svekking av det regionale nivået, som
no skjer, er ei sterk svekking av arkivpolitikken i Noreg og ei
sakte pulverisering av opparbeidd arkivfagleg kompetanse og lokale
publikumstenester i statsarkiva. Difor bør vi engasjera oss.
Eg tek opp dei innleverte forslaga
frå Senterpartiet og kan koma tilbake til dei endringane som er
gjorde frå det opphavlege forslaget.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bård Vegar Solhjell (SV) []: Først vil eg takke representantane
frå Senterpartiet for å ta opp dette spørsmålet. Det synest eg er
fornuftig, ikkje minst fordi statsarkiva våre spelar ei sentral
rolle i det å ta vare på norsk historie, som er ein viktig del av
vårt felles minne, og dei yter tenester som folk faktisk brukar
rundt omkring.
Vi tek imot ein del av dei same
bekymringane som det Senterpartiet og for så vidt òg Arbeidarpartiet
har gjeve uttrykk for herifrå, frå det eg oppfattar som seriøst hald
– alt frå spørsmål til alvorlege bekymringar. Samtidig må eg nok
seie at ein frå Stortinget skal vere veldig forsiktig med å gripe
inn i ei pågåande omorganisering, eit arbeid som iallfall i utgangspunktet
har som hensikt å modernisere arkiva og få dei til å fungere endå
betre, og som, så vidt eg veit, har vore gjennomført i samråd med
dei tilsette sine organisasjonar. Utgangspunktet er å få betre fungerande
tenester.
Vi vert likevel bekymra når vi
tek imot ein god del spørsmål, òg fordi for kort tid sidan, som
det vart teke opp her frå talarstolen, gjorde Stortinget fleire
vedtak, og statsråden kom til Stortinget med viktige avklaringar –
bl.a. at statsarkiva skal behaldast, med sin eigen statsarkivar,
og at statsarkivaren skal vere leiar for det enkelte statsarkivet.
Eg meiner det skal sitje eit stykke
inne, slik komiteen legg opp til, at Stortinget veldig direkte går
inn i det, men eg må samtidig seie at eg ventar på innlegget frå
statsråden no, og synest det er viktig at ho avklarar prosessen –
at det vert følgt opp det Stortinget tidlegare har sagt, og det
ho har forsikra Stortinget om i saka.
Presidenten: Den
reglementsmessige tiden for møtet er nå omme, og presidenten foreslår
at Stortinget fortsetter møtet til dagens kart er ferdigbehandlet.
– Det anses vedtatt.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det har vært
bred politisk enighet om at håndteringen av digitalt skapte arkiv
er den største arkivutfordringen vi har. Omstillingsarbeidet i Arkivverket
skal gjøre etaten bedre i stand til å løse de faglige utfordringene
de står overfor. Arkivverkets tidligere styringsstruktur førte til utilsiktede
geografiske forskjeller i oppgaveløsninger og tjenester. Det var
parallell oppbygging av kompetansemiljø i flere statsarkiv, som
ville være unødvendig sløsing med knappe midler. Med omstilling
vil etaten lettere oppnå en enhetlig, landsomfattende oppgaveløsning
og brukertjenester, basert på prinsippet om likebehandling.
I Prop. 1 S for 2016–2017, på side
165, har jeg gitt følgende orientering om statsarkivenes funksjoner
i den nye organiseringen:
«Statsarkivene er Arkivverkets
regionale arbeidssteder og depotinstitusjoner. Alle statsarkiv skal
ivareta stedsavhengige depotfunksjoner, brukertjenester, stedlig
formidling og regionalt samarbeid. I tillegg kan de enkelte statsarkiv
bli tillagt stedsuavhengige funksjoner og spesialiserte oppgaver
for hele etaten.»
At statsarkivene skal ivareta stedsavhengige
depotfunksjoner, er ikke til hinder for etablering av felles magasin
eller depot for hele Arkivverket. I arkivmeldingen ble det konkludert
med at utbygging av et sentraldepot for hele Arkivverket ville være
den mest kostnadseffektive og samfunnsøkonomisk beste løsningen.
Stortinget hadde ingen merknader til det. Stortinget har heller ikke
senere hatt merknad til at arkivmateriale som i dag oppbevares i
et magasin i ett statsarkiv, kan flyttes til et sentraldepot.
Senterpartiets forslag om forbud
mot digitalisering og senere destruering bekymrer meg veldig, særlig
med tanke på løftene vi har gitt om etablering av nytt Tynset-arkiv.
Det er arkivfaglig ukontroversielt å digitalisere papirdokumenter
som er skapt etter 1990, bevare dokumentene i digital versjon og
destruere originalversjonen. Vi snakker om helt andre behov for
arkivkompetanse og helt andre behov for arealer hvis Senterpartiet får
støtte til sitt forslag her i dag, og det betyr at det i hvert fall
er umulig å følge opp vedtaket om å starte bygging på Tynset i sommer,
som mange har forutsatt.
Jeg forutsetter at alle forstår
at Arkivverket selvsagt ikke skal destruere arkivmateriale som gjenstandsmessig
har historisk verdi.
Det er også et forslag her om en
bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner. Jeg vil bare understreke:
Vi er nå i gang med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om
å igangsette en revidering av arkivloven. En parallell utredning
om samfunnets arkiver bør derfor ikke settes i gang nå.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lasse Juliussen (A) []: Representanten Bekkevold
stilte et viktig spørsmål i sitt innlegg, og statsråden var innom
noe av det nå. I et svar på skriftlig spørsmål fra representanten
Kjersti Toppe i mars skriver statsråden bl.a. om planene om destruering
av papiroriginaler etter digitalisering:
«Arkivverket vil imidlertid ta
vare på originaler av materiale av historisk verdi.»
Jeg opplever at det er det samme
som det som står i våre merknader og i det reviderte forslaget til
Senterpartiet i dag, at digitalisering skal skje på en sånn måte
at historisk bevaringsverdig materiale ikke blir destruert. Arbeiderpartiet
er selvsagt ikke interessert i å være med på noe som setter spørsmålstegn
ved etablering av helsearkivet på Tynset, men jeg vil da bare spørre
om statsråden deler den oppfatningen at Senterpartiets nye forslag
nr. 4 er i tråd med det statsråden tidligere har sagt?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg vil berømme
saksordføreren for et godt innlegg, og jeg vil svare på spørsmålet
nå, slik at det ikke skal være noen tvil:
I helsearkivforskriften § 27 er
det fastsatt at pasientarkivmateriale som digitaliseres etter avlevering
til Norsk helsearkiv, normalt skal kasseres. Det betyr at en sikrer
at arkivmateriale som er avlevert Arkivverket, ikke kan destrueres
etter digitalisering. Det som Senterpartiet foreslår som nytt forslag
nr. 4, anser jeg å være det samme forslaget som jeg kommenterte
tidligere, som vil kreve helt andre behov for arealer og helt andre behov
for arkivkompetanse, og som vil være et helt annet arkiv på Tynset
enn det Stortinget har forutsatt, og det vil klart få store følger
for det som er planlagt igangsatt på Tynset allerede i sommer.
Lasse Juliussen (A) []: Takk for svaret. I det nye
forslag nr. 4, som jeg har framfor meg, står det:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at digitaliseringsarbeidet i Arkivverket gjennomføres slik at
historisk bevaringsverdig materiale ikke blir destruert selv om
det er digitalisert.»
Jeg oppfatter at det er det samme
som statsråden nå har gitt uttrykk for.
Men et annet spørsmål: Vi er kjent
med at Arkivverket selv i sin budsjettsøknad for 2018 kommer med
signaler i retning av et mulig ønske om å redusere bygningsmasse
og flytte arkivmateriale. Da er spørsmålet om statsråden ser det
som aktuelt i det hele tatt å avvikle magasinkapasiteten ved noen
av de eksisterende statsarkivene?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Nei, i utgangspunktet
følger vi opp det vi har sagt, med tanke på depot av tidligere magasiner,
og vi setter i gang – etter planene – med det Stortinget har forutsatt,
på Tynset i sommer. Jeg kan forsikre representanten om at det er
planen.
Hvis man vil støtte forslaget fra
Senterpartiet her i kveld, vil det få alvorlige konsekvenser for
de planene som allerede er for igangsetting av bygging av arkiv
på Tynset.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsarkivene slik statsråden
ønsker dem, har i dag ingen budsjett, ingen leder, ikke noe eget
personale. Navnet er beholdt for å eliminere kritiske røster, men
i virkeligheten er det kun et arbeidssted. Personalet er fordelt
på ulike nasjonale avdelinger og seksjoner under sentralisert ledelse. De
åtte statsarkivene har betydelig virksomhet. Regjeringa har framlagt
en uvirkelig, teoretisk organisasjonsmodell, et eksperiment fjernt
fra erfaringsbasert kunnskap. Mitt spørsmål er: Hvorfra har statsråden
erfaringen at en slik organisasjonsmodell fungerer godt?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: For kort
tid siden hadde jeg gleden av å ha en samtale med flere som representerte
de fagorganiserte og de ansatte, som fortalte meg at det er krevende
med omstillingsprosesser, men nå var det absolutt på tide med en
omstilling innenfor Arkivverket, som på alle andre områder i samfunnet.
Så skal vi ha stor respekt for
at det er krevende. Vi får også mange tilbakemeldinger. Det er mange
som synes det er vanskelig, men som sier at dette er nødvendig.
Så er det noen få røster som jeg vet Senterpartiet, bl.a., har veldig
hyppig kontakt med, og som gjerne vil at ting skal være sånn som
det har vært. Jeg vet også at det finnes folk som tviholder på å
bevare det sånn som det har vært. Men for at vi skulle gjøre jobben
vår med å ta vare på arkivene, ta vare på Norges historie, var vi
nødt til å gjøre endringer. Det er krevende å stå i det, men jeg
er helt sikker på at resultatet kommer til å bli veldig bra.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Nok engang opplever
en i et replikkordskifte ikke å få svar på det en spør om, og det
er ganske symptomatisk. Når en her prøver å stille konkrete spørsmål,
får en bare snakk som går ut på at Senterpartiet vil beholde det
sånn som det er. Det er for overfladisk, for ethvert spørsmål krever
et svar, også av en statsråd.
Det som pågår nå, er store eksperimenter
i offentlig sektor, og nå er turen også kommet til Arkivverket,
med et omorganiseringsprosjekt ingen egentlig ser konsekvensen av.
Det er en utvikling etter en omfattende omorganisering av Arkivverket
fra 1. november 2016 som gir grunnlag for bekymring. På det nye
organisasjonskartet er Riksarkivet og de åtte statsarkivene visket
bort og erstattet med tre nye fagavdelinger for henholdsvis innovasjon,
forvaltning og publikum, ledet av avdelingsdirektører i Oslo. De
åtte tidligere statsarkivarene består i navnet, men rollen er redusert
til en bistilling uten faglig myndighet og ansvar, og det er god
grunn for fagfolk til å stille spørsmål ved om denne omstillingen er
egnet til å opprettholde statsarkivenes tjenester overfor publikum.
En nyordning uten hensyn til geografi, basert på sentral fjernledelse,
er ikke egnet til å møte regionale og lokale interesser. Når det
gjelder Arkivverket, får vi nå beskjed om fra folk ansatt der at
de tradisjonelle historiske og arkivfaglige stillingene i mindre
grad blir besatt ved ledighet, til fordel for nye stillinger innenfor eksempelvis
forvaltningsrettet virksomhet, IT, kommunikasjon, prosjektutvikling
og virksomhetsarkitektur. De ansatte ved statsarkivet har en unik
stedlig kompetanse, som ikke må separeres fra det arkivmaterialet
de er eksperter på.
Når vi ser argumentasjonen fra
komiteen med hensyn til Senterpartiets forslag, der en viser til
statsråden, og hvor det heter at forslaget vil «føre til mindre
enhetlig tjenestetilbud og til geografisk bestemte forskjeller i oppfølgingen
av lovpålagte plikter», som er den sterkeste argumentasjonen, blir
jeg ganske matt. Her står vi overfor en statlig institusjon med
en ledelse, ved en riksarkivar, som har full mulighet til å sikre
den nødvendige koordinering av det hele. Det er veldig sterkt at
statsråden i sitt brev framstiller saken på en karikert måte, og som
ikke stemmer med virkeligheten. Dette er en veldig sentral sak,
og det er helt nødvendig å gripe inn i den og se på den videre.
Her er det noe som må følges opp etter valget, for en slik teoretisk
modell vil ikke fungere. Det er ikke erfaringsbasert kunnskap som
ligger til grunn.
Lasse Juliussen (A) []: For å fortsette litt på det
som handler om digitalisering: Det er selvsagt viktig at en har
gode faglige begrunnelser for den måten en jobber med digitalisering
på. Jeg vet at Arkivverket, ut fra det som Riksrevisjonen nå sier,
har tatt bedre tak i problematikken rundt digitalisering i det senere.
Men som jeg refererte til i replikkvekslingen
i stad, i Dokument nr. 15:853 for 2016–2017, skriftlig spørsmål fra
Kjersti Toppe til kulturministeren, svarer kulturministeren:
«Stortinget er kjent med at Arkivverket
har hatt planer om destruering av papiroriginaler etter digitalisering.
I Meld. St. 7 (2012-2013) Arkiv ble planene omtalt som «digitalisering
for kassasjon». Jeg vil i den forbindelse vise til at det i helsearkivforskriften
er fastsatt at hoveddelen av pasientarkiv skal destrueres etter
digitalisering i Norsk helsearkiv.
Arkivverket vil imidlertid ta vare
på originaler av materiale av historisk verdi.»
Jeg oppfatter at det egentlig er
akkurat det samme som står i Senterpartiets nye forslag nr. 4, og
jeg mener at det nye forslag nr. 4 skiller seg fra det som lå i
representantforslaget. Det var også grunnen til at Arbeiderpartiet i
komiteen valgte ikke å gå inn i representantforslaget, men at vi
har sett at det kan være aktuelt å støtte forslag nr. 4 nå – jeg
mener at det er to forskjellige ting. Det hadde vært fint om statsråden
eventuelt kunne sett litt nøyere på de to forslagene og gitt en
vurdering av nettopp det, for jeg mener at det nye forslag nr. 4
er helt i tråd med det som statsråden selv har sagt og svart Stortinget tidligere,
og at det bare er en understrekning av noe vi er enige om.
Når det gjelder vårt forslag om
en bred utredning, mener vi at det er på sin plass. Vi mener også
at det er mulig å se dette som parallelle prosesser, uten at det
ene stopper det andre, for da vi var enige om å be om en revidering
av arkivloven, var det også med noen forutsetninger, som vist til
tidligere, og forsikringer gitt fra statsråden om at statsarkivarer
bl.a. skal ha stedlig ledelse, ha ansvar for hvert sitt statsarkiv.
Så kan vi jo se i den prosessen som er gjennomført, at det er mulig
å stille spørsmål ved realiteten i om det er sånn nå. Derfor synes
vi det er på sin plass å løfte opp noen bekymringer. Dette er vår
mulighet nå til å komme med og løfte opp noe som vi mener er viktig
å ha med, både i den videre jobbingen med arkivlov og med arkivsektoren
generelt i Norge. Det er derfor vi ber om en slik utredning. Vi
mener at det skal være mulig å kunne få til – og ha to tanker i
hodet samtidig – både å revidere arkivloven og å ta en større nasjonal
diskusjon om arkivsektorens plass i samfunnet.
Kjersti Toppe (Sp) []: Det er viktig – når statsråden
informerer frå talarstolen, bør det statsråden informerer om, vera
klart, og det må vera riktig.
Eg reagerer veldig på ein statsråd
som karakteriserer forslaget vårt som at helsearkivet på Tynset
ikkje kan gjennomførast. Representanten frå Arbeiderpartiet har tatt
opp og referert frå svar på skriftleg spørsmål frå underteikna,
der statsråden sjølv seier at materiale som har historisk bevaringsverdi,
ikkje kan destruerast.
I brevet frå statsråden til komiteen
i sjølve saka står det òg:
«Jeg kan forsikre om at Arkivverket
ikke vil destruere eldre bevaringsverdig arkivmateriale.»
Når forslaget vårt går ut på at
vi ber om at digitaliseringsarbeidet vert gjennomført slik at historisk
bevaringsverdig materiale ikkje vert destruert sjølv om det er digitalisert,
er det, slik eg vurderer det, heilt korrekt og i tråd med det statsråden
sjølv har informert oss om. Men utgangspunktet for forslaget er
jo ikkje Tynset. Utgangspunktet for forslaget er at Riksarkivaren
har føreslått at mindre statsarkiv i Noreg skal mista arkiva sine,
og det vert grunngitt med at no skal alt destruerast. Men det er jo
ikkje slik det fungerer, for det skal framleis vera slik at historisk
bevaringsverdig materiale må lagrast i eit arkiv.
Så til vårt forslag, nr. 3, om
å «sikre tilstrekkelig lokal magasinkapasitet ved det enkelte statsarkiv
og at ingen av statsarkivene mister sine magasin». Det er eit ganske nøkternt
forslag. Eg kan ikkje forstå at ikkje eit samla storting kan slutta
seg til dette. Vi ber om at ingen statsarkiv mister magasina sine,
og om at dei skal ha tilstrekkeleg lokal magasinkapasitet. Eg hadde
ikkje trudd at vi skulle vera i ein sånn situasjon at vi måtte føreslå
det – det burde vore sjølvsagt.
Så til forslag nr. 2, frå oss.
Vi føreslår ikkje at ein skal gripa inn i omstillingsprosessen,
vi brukar ikkje det ordet. Forslaget vårt og ordlyden er heilt i
tråd med det som stod i arkivmeldinga, og det som står i arkivlova
– at vi skal ha reelle statsarkiv, at vi skal ha statsarkivar som geografisk
leiar, som statsråden sjølv har lovt Stortinget, og at det skal
vera regional kompetanse og publikumstenester. Det er det vi har
vorte lova før – vi føreslår det på nytt igjen. Det burde vera heilt
uproblematisk for Stortinget å slutta seg til det.
Vi kjem òg til å støtta Arbeidarpartiets
forslag i saka.
Arild Grande (A) []: Jeg tok ordet fordi jeg registrerer
at kulturministeren ikke har bedt om ordet for å svare på det som
Stortinget trenger et svar på. Det er en ganske alvorlig sak når
statsråden hevder at forslag nr. 4, fra Senterpartiet, vil stoppe
planene på Tynset. Det kan jeg forstå ut fra det opprinnelige forslaget til
Senterpartiet, som var grunnlaget for denne saken. Det er vel det
signalet Senterpartiet selv har tatt gjennom at de har fremmet et
justert forslag, som vi mener ivaretar framdriften på Tynset, men
også behovet for at det som handler om historisk bevaringsverdig
materiale, skal ivaretas. Inntil Stortinget kan ta beslutning i
den saken, trenger vi at statsråden svarer på om de påstandene hun
kommer med, at hvis man vedtar forslag nr. 4, vil det stoppe planene
på Tynset, medfører riktighet eller ikke. Om nødvendig får vi ta
en pause eller avvente til votering, sånn at statsråden får avklart
med sine folk, for det må vi ha en avklaring på før Arbeiderpartiet
kan ta stilling til om vi skal stemme for Senterpartiets forslag
eller ikke.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Bare helt kort: Uansett
tenker jeg at skulle det vise seg å bli flertall for Arbeiderpartiets
forslag, forslag nr. 1, mener i hvert fall jeg at Senterpartiets
tre forslag hører hjemme i en sånn bred utgreiing, og jeg er glad
for at Senterpartiet nå sier at de støtter Arbeiderpartiets forslag,
nr. 1, i innstillingen. Det er bra, for jeg tenker at en så bred
gjennomgang trenger vi, ikke minst fordi vi – og det sies – også
må fokusere på private arkiver.
Jeg vil bare klargjøre fra min
side at det ikke er aktuelt for Kristelig Folkeparti å stemme for
noen av Senterpartiets forslag, for jeg mener at de hører hjemme
i en sånn bred utredning.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: For å oppklare
det: Nå vet ikke jeg hva Senterpartiet har tenkt fra de endret det
opprinnelige forslaget sitt, til det de har lagt frem nå. Men i
dag er det sånn, ifølge helsearkivforskriften, at pasientarkivmateriale
som digitaliseres etter avlevering til helsearkivet, normalt skal
kasseres. Det som det er historisk viktig å ta vare på, skal selvsagt
ikke destrueres.
Sånn er det i dag, og derfor vil
jeg tro at når Senterpartiet fremmer et forslag, er det fordi det
er et alternativ til dagens praksis. Men hvis det ikke er det, må
nesten Senterpartiet klargjøre det, for jeg skjønner ikke bakgrunnen
for at det skal fremmes et forslag i Stortinget som er likelydende
med dagens praksis.
Det opprinnelige forslaget til
Senterpartiet var det tydelig at flere representanter her i salen
var bekymret for ville utsette byggingen på Tynset. Det var også
jeg. Derfor gjorde jeg det helt klart overfor Stortinget i mitt skriftlige
svar at en endring i bevaring av den type arkiv ville medføre at
både areal og arkivkompetansen som er planlagt i Tynset, skal endres.
Men hvis Senterpartiet vil ha det sånn som det allerede er i dag,
at historisk materiale skal man selvsagt ta vare på, men at alt
annet som digitaliseres etter avlevering til helsearkivet, kan kasseres,
er det ingen grunn til å bekymre seg.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Kjersti Toppe (Sp) []: Det er ganske utruleg å oppleva
at ein statsråd først karakteriserer forslaget vårt som ein trugsel
mot helsearkivet på Tynset og i neste innlegg seier at det er ei
vidareføring av dagens praksis. Det høyrer ingen plass heime, og
eg synest det er ei ganske slett haldning til det vi diskuterer
her i dag.
Grunnen til at vi fremja forslaget
i innstillinga, var at det kom spørsmål frå Riksarkivaren i samband
med at dei ville slette arkiv og ha ei auka destruering. Difor fremja
vi forslaget i innstillinga. Vi skulle sjølvsagt den gongen òg hatt
med uttrykket «historisk bevaringsverdig materiale». Vi har aldri
tenkt at vi skal ta vare på alt – sjølvsagt skal nyare materiale
digitaliserast og destruerast. Den nye ordlyden er heilt presis,
og han er heilt nødvendig på grunn av det som no skjer i Arkivverket.
Lasse Juliussen (A) []: Takk for den siste oppklaringen
fra statsråden. Representanten Bekkevold var også inne på det i
sitt innlegg; det var også vår opprinnelige tanke rundt dette og
det opprinnelige forslaget om digitalisering, fra Senterpartiet.
Jeg mener at det, i en slik bred utredning som vi har foreslått,
også vil være et tema som kan tas opp, diskuteres, drøftes og vurderes
på en god måte – også knyttet til hva slags materiale som skal tas
vare på, og hva som kan kasseres. Jeg opplever at statsråden for
så vidt bekrefter at det siste forslaget fra Senterpartiet er slik
som dagens situasjon er, at det er gjeldende rett, og at det slik
sett er trygt å være med på det. Men som også representanten Bekkevold
understreket, er det et tema som kanskje kan og bør tas med inn
i en slik bred utredning som Arbeiderpartiet har bedt om og foreslått.
Så for å avfeie enhver usikkerhet
knyttet til pasientarkivet på Tynset, anser vi at situasjonen i
dag er at bevaringsverdig materiale skal tas vare på, men da stemmer vi
ikke for det forslaget her i dag, og mener at det er noe som ivaretas
av vårt forslag, nr. 1, og noe som bør vurderes videre utredet i
den sammenhengen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.