Jette F. Christensen (A) [] (ordfører for saken):
Det er enstemmige komitémerknader om denne riksrevisjonsrapporten,
hvilket betyr at jeg ikke skal drøye ut tiden for lenge med å belyse
ting som allerede er belyst i sammendraget, og som også er belyst
i våre merknader. Så skal jeg prøve å fatte meg i korthet – det er
noe som ikke har vært populært så langt i dag.
Jeg har lyst til å henvise til
Riksrevisjonens avslutning. I rapporten henviser Riksrevisjonen
til den debatten vi nettopp har hatt, og sier det er beklagelig
at man ikke har kommet lenger. Det viser hvor viktig objektsikring er
i det helhetlige beredskapsarbeidet. Etter 22. juli var en av de
viktigste lærdommene at samarbeidet mellom etater må fungere. Det
var noe av det viktigste. Derfor er det bekymringsfullt at det gjenstår
utfordringer med hensyn til oppfølging av øvelser og hendelser på
tvers av sektorer, bl.a. knyttet til fordeling av ansvar og oppgaver og
konkretisering av læringspunkter. Det er et kjerneområde som må
fungere for at man skal ha en helhetlig operativ beredskap.
Riksrevisjonen viser til at det
er blitt gjort en del. Noe har blitt rettet opp siden forrige undersøkelse,
noe er på gang, og noe gjenstår. Forrige undersøkelse, bare for
å friske opp hukommelsen på det, var en undersøkelse av Justis-
og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
Der var det noen nedslående og veldig alvorlige funn som førte til
en grundig gjennomgang i Stortinget, og det tror jeg vi trengte,
ikke minst for å se på hvordan tiltakene og vedtakene vi fatter,
fungerer i møte med virkeligheten.
Riksrevisjonen sier at oppfølgingen
av tilsynet med departementene er styrket. Det er bra, men kravgrunnlaget
er fortsatt uklart på viktige områder. Det gjør at arbeidet blir
vanskelig, for oversikt over risiko og sårbarhet er ifølge DSB avgjørende
for kvaliteten på beredskapsarbeidet i enhver virksomhet, også i
et departement. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at kravene
på dette viktige området ikke er klargjort tilstrekkelig.
Komiteen trekker også fram at det
er særlig bekymringsfullt at det er ulik oppfatning av om departementene
har et selvstendig ansvar for å ha oversikt over risiko i hele sin
sektor, eller om de kan basere seg på underliggende virksomheters
analyse. Det er noe som er viktig å ha klarhet i.
Riksrevisjonen skriver at både
etats- og virksomhetsstyringen er bedret. Det er bra. Det var nødvendig,
i hvert fall ut fra det en kunne lese i den forrige rapporten. Riksrevisjonen
skriver at de anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet klargjør
kravgrunnlaget for tilsyn med beredskapsarbeid i departementene.
Det er noe som komiteen mener er fornuftig.
Det å ta initiativ til at fylkesmennenes
oppfølging av det kommunale beredskapsarbeidet blir mer ensartet, var
et løfte som kom, og det er ivaretatt. Riksrevisjonen anbefaler
også å legge vekt på resultater av embetenes beredskapsarbeid i
styringen, styrke den tverrsektorielle oppfølgingen av øvelser og
hendelser og forsterke arbeidet med etats- og virksomhetsstyringen
av DSB. Men når det kommer til balansen mellom fylkesmennenes oppgaver
og ressurser, er den bedre enn tidligere, men det som er et problem,
er at det er store forskjeller i utøvelsen av beredskapsarbeidet
mellom fylkene. Det er fortsatt utfordringer ved styringen, og det
er veldig problematisk, for det er viktig å ha en like god utøvelse
av beredskapsarbeidet i alle fylker. Komiteen viser til at de ekstra
midlene som ble tilført fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhet
og beredskap, ble likt fordelt mellom fylkesmennene, uavhengig av
kommunestruktur, uavhengig av andre beredskapsmessige utfordringer
i det enkelte fylke.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
vurdering av at de tiltakene som er satt i gang, på lang sikt vil
løse noen av utfordringene som ble påpekt i forrige undersøkelse. Komiteen
forventer at de tiltakene vil ha den langsiktige effekten, for vi
trenger å styrke styringsdialogen, og vi trenger å styrke den interne
samhandlingen spesielt.
Den tidligere undersøkelsen fra
Riksrevisjonen viser at Justis- og beredskapsdepartementet i for
liten grad la til rette for systematisk læring fra hendelser og
øvelser. Det var noe av det som Stortinget diskuterte mest sist, for
dette er et nøkkelpunkt innenfor den operative beredskapen. Riksrevisjonen
sier at de tiltakene som har kommet nå, kan ha langsiktig effekt,
og komiteen deler det håpet. Det er en enstemmig komité som har
disse bemerkningene. Det er en enstemmig komité som følger Riksrevisjonens
anbefalinger, og det er en enstemmig komité som håper at de tiltakene
som departementet har satt i verk, både er tilstrekkelige og vil
løse problemene på lang sikt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil slutte meg til
saksordførerens framlegg. Det er bare ett punkt i innstillingen,
som er enstemmig, som jeg vil ta fram. Det er der det står:
«Komiteen vil understreke at klar,
entydig samordning på departementsnivå er viktig og nødvendig for
at departementenes underliggende etater skal kunne gjøre en effektiv
og god jobb i tråd med den omforente politiske viljen.»
Spørsmålet om beredskap er utrolig
krevende. Det er forlagt på mange ulike områder i den offentlige
forvaltningen. Kommunene har ansvar. Fylkesmennene har ansvar. Det
er mange ulike etater under departementene som har ansvar, og det
er derfor også ulike departementer som har ansvar. Det er behov
for å få mer oversikt, få vekk den uoversiktlighet som er på dette
saksområdet. Når en går inn i saker som har å gjøre med beredskapsplanlegging
eller det å sikre at beredskapen er på plass, erfarer en ganske
raskt at det er mange gråsoner og uklarhet i ansvarsforhold.
Så med denne merknaden fra en enstemmig
komité vil jeg som Senterpartiets medlem i komiteen si at det er grunnlag
for å rydde opp, få til et tydelig ansvar, en tydelig myndighet,
slik at de som er satt i alle disse offentlige instansene, lettere,
billigere og mer effektivt kan gjøre jobben. Jeg ville bare understreke
det som en sentral del av denne innstillinga.
Statsråd Per-Willy Amundsen []: Regjeringen har sørget
for en betydelig styrking av den samlede satsingen på samfunnssikkerhet,
som er et av satsingsområdene i regjeringens politiske plattform.
Regjeringen la frem en stortingsmelding
om samfunnssikkerhet, Meld. St. 10 for 2016–2017, Risiko i et trygt
samfunn, 9. desember 2016. Stortingsmeldingen redegjør for regjeringens
politikk i arbeidet med samfunnssikkerhet og er regjeringens strategi
for samfunnssikkerheten i et fireårsperspektiv. Stortingsmeldingen ble
vedtatt, jf. Innst. 326 S for 2016–2017.
Jeg er tilfreds med at Riksrevisjonen
peker på at samfunnssikkerhetsarbeidet nå går i riktig retning.
Riksrevisjonens analyser gir viktige bidrag til Justis- og beredskapsdepartementets
videre arbeid på samfunnssikkerhetsområdet. Arbeidet med samfunnssikkerhet
og beredskap er kontinuerlig, og som statsråd vil jeg alltid søke
å forbedre innsatsen.
Tilsyn med departementenes arbeid
med samfunnssikkerhet er et sentralt virkemiddel i Justis- og beredskapsdepartementets
utøvelse av samordningsrollen. Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap, DSB, har på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet
utført tilsyn med departementene i tre runder siden oppstarten i
2001. Justis- og beredskapsdepartementet har forsterket oppfølgingen
av tilsynet på en rekke områder. For det første er «brudd på krav»
innført. Departementet følger opp tilsynet ved brudd på krav, og
vesentlige forbedringspunkter er fulgt opp. Videre orienteres regjeringen
to ganger om hvert tilsyn, og tilsynsrapportene er offentlige ved
innsyn. I tillegg involveres DSB nært i oppfølgingen av tilsynene.
Jeg er enig med Riksrevisjonen
i at kravgrunnlaget er viktig, og at kravene i instruksen av 2012
bør klargjøres. Dette har også Direktoratet for forvaltning og IKT,
Difi, og Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, påpekt i sin evalueringsrapport,
som jeg har mottatt om evaluering av tredje tilsynsrunde med departementene.
Som det fremgår av stortingsmeldingen
om samfunnssikkerhet, arbeides det nå med å endre instruksen av
2012, og en tydeliggjøring av kravene til departementene inngår
i dette. I den sammenheng vurderes også særskilt kravet til å ha
oversikt over risiko og sårbarhet, som Riksrevisjonen trekker frem.
Arbeidet vil bli ferdigstilt i inneværende år.
Jeg merker meg at Riksrevisjonen
deler min oppfatning om at den nye instruksen for Fylkesmannens
samfunnssikkerhetsarbeid har bidratt til å gi en klarere fremstilling
av hvilke oppgaver embetene skal ivareta på samfunnssikkerhets-
og beredskapsområdet, og at den tydeliggjør hvilke roller embetene
har når en uønsket hendelse inntreffer.
Jeg vil også trekke frem at den
ekstraordinære migrasjonssituasjonen høsten 2015 ga embetene mye
læring med hensyn til samordning, sånn at de i dag – samlet sett
– er bedre i stand til å ivareta rollen som samordningsmyndighet
på regionalt nivå. Jeg er glad for at Riksrevisjonen viser til at
embetene er blitt styrket med 10 mill. kr til samfunnssikkerhets-
og beredskapsarbeid, og at dette har gitt bedre balanse mellom oppgaver
og ressurser. Jeg støtter den vurderingen. Samtidig vil jeg understreke
betydningen av at samfunnssikkerhetsarbeidet også prioriteres internt
i embetene.
Riksrevisjonens funn innenfor øvelser
og hendelser samsvarer i stor grad med min oppfatning og beskriver på
en god måte utfordringene departementet står overfor. I forbindelse
med Riksrevisjonens beskrivelse av status i arbeidet med evaluering
og oppfølging etter øvelser og hendelser vil jeg særlig fremheve
de nye kravene som ble innført som følge av stortingsmeldingen om
samfunnssikkerhet. Læring etter øvelser og hendelser er ett av de
åtte sentrale områdene som prioriteres i stortingsmeldingen. Dette
er områder regjeringen vil ha særlig oppmerksomhet rettet mot de
neste årene.
Oppfølging av øvelser og hendelser
skal ikke anses som avsluttet før alle punktene i tiltaksplanen
er fulgt opp tilfredsstillende. Resultatet av oppfølgingen av øvelser
og hendelser over en viss størrelse eller alvorlighetsgrad skal
rapporteres til overordnet instans. De nye kravene til øvelser skal
styrke læring i alle deler av øvelsessyklusen og sikre god oppfølging
av funn etter øvelser og hendelser.
Riksrevisjonen anbefaler at Justis-
og beredskapsdepartementet vektlegger den tverrsektorielle oppfølgingen
av øvelser og hendelser. Jeg er enig i at dette er nødvendig. Meld.
St. 10 for 2016–2017, Risiko i et trygt samfunn, omtaler nettopp
dette. Jeg vil be DSB følge opp arbeidet bl.a. gjennom Nasjonalt
øvelses- og evalueringsforum og øvingsforum for departementene.
Jeg er glad for at Riksrevisjonen mener at etats- og virksomhetsstyringen
er bedret. Departementet og direktoratet arbeider kontinuerlig med
å utvikle etats- og virksomhetsstyringen, og DSB har igangsatt en
rekke tiltak for å forbedre virksomhetsstyringen. Frem mot utarbeidelsen av
tildelingsbrevet for 2018 vil departementet og direktoratet arbeide
med å videreutvikle de virksomhetsspesifikke målene for DSB. Målsettingen
er å sikre bedre sammenheng mellom nasjonale beredskapsmål og DSBs
rapportering.
Jeg mener at departementet har
satt i gang en rekke tiltak som på den korte tiden mellom hovedrevisjonen og
oppfølgingsrevisjonen har bidratt til forbedringer, men samtidig
er jeg svært bevisst på at det alltid vil være et potensial for
forbedring i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
Samfunnssikkerhetsområdet er sammensatt
og fordelt på en rekke aktører som løser ulike oppgaver. De ulike
nivåene i forvaltningen har sine roller i arbeidet med å forebygge
og ruste samfunnet for ulike hendelser og skal også ta læring av
hendelsene i ettertid. Det er et kontinuerlig arbeid å være kjent
med hverandres ansvar og roller, at man evner å lære av disse erfaringene
og klarer å implementere forbedring, sånn at vi kan møte samme type
hendelser på en bedre måte neste gang.
Jeg mener Justis- og beredskapsdepartementet
er på god vei i å forbedre dette arbeidet, noe Riksrevisjonen gir
tilbakemelding om i Dokument 3:8 for 2016–2017. Jeg setter pris
på Riksrevisjonens anbefalinger og legger dette til grunn i mitt
videre arbeid.
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.