Stortinget - Møte tirsdag den 18. oktober 2016

Dato: 18.10.2016
President: Marit Nybakk
Dokument: (Innst. 22 S (2016–2017), jf. Dokument 8:71 S (2015–2016))

Innhald

Sak nr. 2 [10:03:45]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn om mål om nullutslipp for alle skipstyper innen 2030 (Innst. 22 S (2016–2017), jf. Dokument 8:71 S (2015–2016))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [] (ordfører for saken): Norge har rike skipsfartstradisjoner som går århundrer tilbake. På tross av at vi er et lite land, er vi en stormakt på havet. Dette er en posisjon vi har opparbeidet oss gjennom bl.a. å ligge i front innen teknologi. Den norske maritime næringen er blant de verdensledende miljøene når det gjelder utvikling av miljø- og klimavennlig maritim teknologi, dette fordi vi har stor kompetanse, høy kvalitet og en komplett maritim klynge som det har vært satset bevisst på over lang tid.

Det er helt avgjørende for å ivareta klimaet og miljøet at vi klarer å utvikle nye miljøvennlige teknologier og konsepter. Den maritime næringen i Norge er godt rustet for denne oppgaven, men det trengs også et godt samspill med det offentlige. Vi trenger derfor et godt samarbeid mellom myndighetene og næringen, og vi trenger tydelige signaler fra Stortinget.

Denne innstillinga fra komiteen er dessverre noe uryddig, med mange forslag der noen er nesten likelydende. Jeg tror hele komiteen er enig i at vi ønsker en maritim næring som ligger i front på klima og miljø, og da er det beklagelig at det ikke er mulig å jobbe oss sammen på forslag som flest mulig kan støtte.

Det er viktigere for arbeidet med å redusere utslippene at vi har gode og gjennomarbeidede forslag med bredest mulig støtte, enn markeringer med lite gjennomslag. Denne innstillinga bærer preg av det siste.

Skipsfart er en framtidsnæring som vil bli viktigere og viktigere i en globalisert verden. Potensialet for utslippskutt er også stort. Det er gledelig å se at næringen selv går i front på mange områder og tar klimaendringene på alvor gjennom ny teknologi og offensive satsinger. Norge har vært en stormakt innen skipsfart i mange år, og den maritime næringen i Norge skal være en pioner i grønn skipsfart. Da må også Stortinget være med og vise vei.

Til slutt vil jeg ta opp forslagene der Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller.

Presidenten: Da har representanten Rigmor Andersen Eide tatt opp de forslagene hun refererte til.

Terje Aasland (A) []: Jeg har lyst til å gi ros til saksordførerens omtale av den maritime næringen og den maritime kunnskapens mange muligheter, og ikke minst av hvor viktig den næringen vil være på veien mot et lavutslippssamfunn.

Vi har en rekke ganger i Stortinget i løpet av de siste årene diskutert klimautfordringene og ambisiøse klimamål, og jeg tror Stortinget nå er veldig samstemt i at det som ligger framfor oss for å nå målene, er ambisiøst. Det krever at vi ser på enhver sektor – hvilke muligheter, hvilke kunnskaper ligger der for å utvikle ny teknologi og gi nye muligheter. Den maritime næringen er utvilsomt en slik næring. Det er en komplett næringskjede, en komplett kunnskapsklynge, som kan bidra med mye.

Vi har tidligere diskutert den maritime næringen en rekke ganger i Stortinget, ikke minst knyttet opp mot elektrifisering av ferjer. Jeg synes det er synd at Stortinget ikke har gått lenger enn det Stortinget har gjort gjennom sine vedtak i form av pålegg til regjeringen om å bidra til at de ferjestrekningene som kan elektrifiseres, så raskt som mulig hadde blitt elektrifisert.

Nå står vi på bakgrunn av de forslagene som er fremmet av Venstre, i litt av den samme problemstillingen. Hvor langt skal vi gå, og hvor langt skal vi utfordre kunnskapen i næringen? Hva mener vi kan skje i tilknytning til at kunnskapen også spiller på lag med aktive myndigheter som er med på å utforme mulige tiltakspakker? Det er egentlig det denne saken handler om, og det er der komiteen skiller seg i et flertall og et mindretall – som er noe mindre, men som kanskje snur i løpet av denne debatten foran votering i stortingssalen.

Når Arbeiderpartiet stemmer for det forslaget som inngår i II, dette med at «Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke som bidrar til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030», er vi innforstått med at det er krevende, det er ambisiøst, og det er kanskje ikke fullt ut mulig å oppnå. Vi mener likevel at det vil være riktig at vi utfordrer våre muligheter og myndighetene i samspillet med næringen, og ser på hva vi maksimalt kan klare å levere. Det er det vi mener at det forslaget legger opp til, og vi mener at vi har en god forutsetning for å lykkes med nettopp dette. Men forutsetningen for å lykkes er at myndighetene også tar en aktiv rolle i samspill med næringen, lager virkemidler som utvikler kunnskap, som utfordrer forskningen, skaper innovasjon og ny teknologi og gjennom det også underbygger våre framtidsmuligheter.

Jeg synes det som nå er komiteens tilrådning til Stortinget, er en god tilrådning, og jeg mener at vi har en forpliktelse til å utnytte kunnskapen i den maritime næringen på en så god måte som overhodet mulig, på veien mot lavutslippssamfunnet. Da synes jeg forslaget til vedtak II er riktig.

Når det gjelder dette med å foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i skipsfarten, synes vi også at det nå er naturlig å ta skritt i den retningen. Så den komitéinnstillingen som foreligger, synes jeg er logisk, den utfordrer, og den er egentlig særdeles viktig.

Torhild Aarbergsbotten (H) []: Grønn skipsfart er ett av fem satsingsområder i regjeringens klimapolitikk. Jeg er derfor glad for dette forslaget fra Venstre, som gir en anledning til å snakke om utviklingen som nå skjer.

Grunnen til at skipsfart er valgt ut som en satsing i klimapolitikken, er at Norge har vært og er en maritim stormakt. Det gode samspillet mellom rederi, verft, utstyrsleverandører og maritime tjenester har gjort at den norske næringen er verdensledende på mange områder. Norge har en lang historie som viser at vi hele tiden har vært i front med å utvikle nye løsninger innenfor skipsfart. Det er vi fortsatt når vi er først ute med LNG-drevne lasteskip, elferjer og hybridskip, og er i full gang med å legge til rette for landstrøm i flere havner. Hurtigruta bygges sågar om til hybriddrift for bedre å imøtekomme kravene for å kunne gå i sårbare miljøer, som f.eks. rundt Svalbard. I tillegg er flere av skipene bygd om for å bruke landstrøm.

Regjeringen fører en offensiv politikk for at norsk skipsfart skal bli grønnere og mer miljøvennlig. Det gjelder å spille på lag med næringen for å utvikle miljø- og klimateknologi og sette dette som krav, slik at næringen får forsterket mulighet til å ta ledende posisjoner i det internasjonale markedet. Stortinget vedtok senest i vår i forbindelse med energimeldingen at det skal være en målsetting at framtidige ferjeanbud skal ha krav til lav- og nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Vi ser at fylkeskommunene følger godt opp de nasjonale målsettingene i sine anbud for fylkesvegferjer, og viser bl.a. til Hordaland fylkeskommune, som nå får 133 mill. kr i støtte til landanlegg som legger til rette for el- og hybridferjer. Her legger det offentlige til rette for infrastruktur og stiller strenge krav til utslipp. Så blir det opp til tilbyder hvilke løsninger de vil velge.

Det offentlige er en stor innkjøper av transporttjenester, også på sjø. Lovverket for innkjøp må ikke være til hinder for at de mest miljøvennlige løsningene vinner fram. Derfor vedtok Stortinget i juni endringer i lov om offentlige innkjøp som pålegger statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelige miljøpåvirkninger og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. Det skal være enklere å inngå samspillskontrakter som bedre legger til rette for at tilbyderen kan bidra med sin erfaring og kompetanse for å finne de beste løsninger sammen med bestiller.

I behandlingen av energimeldingen fikk regjeringen også i oppdrag å legge til rette for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel, utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi fram mot 2030. Skipsfarten er en fullstendig globalisert næring, og det er derfor viktig at norske reguleringer ikke diskvalifiserer norske aktører.

Ambisiøse nullvisjoner må ikke være til hinder for utvikling av nye, mer klima- og miljøvennlige løsninger som bidrar til å redusere utslippene på veien mot nullutslipp. Skipsflåten har lang levetid, og vi trenger tid for å bytte ut eksisterende flåte.

Det er grunn til å minne om at regjeringen har lagt fram en strategi for å stimulere til vekst for norsk maritim næring og økt bruk av miljøvennlig teknologi og miljøvennlig drivstoff. Strategien inneholder bl.a. en vrakpantordning for skip, en helhetlig plan for økt landstrøm i norske havner samt at NOX-avtalen skal videreføres etter 2017. Regjeringen har også som mål å legge til rette for at LNG blir mer tilgjengelig som drivstoff og ser samtidig at hydrogen kan bli et godt alternativ på sikt.

En liten stemmeforklaring til slutt: Høyre vil stemme for forslag til vedtak I, om et omsetningskrav for biodrivstoff. Det er likevel verdt å minne om at knappheten på bærekraftig avansert biodrivstoff tilsier at vi mener at et eventuelt omsetningskrav må vurderes nøye. Det betyr også at vi trekker forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Marit Arnstad (Sp) []: Vi må vel erkjenne at en rekke av de problemstillingene vi diskuterer i dagens innstilling, har vi også vært innom knyttet til energimeldingen som ble behandlet tidligere – i vår. Som sådan kan en spørre seg: Hvorfor en egen innstilling? Jeg velger å tolke innstillingen på en slik måte at den understreker Stortingets ønske og vilje om å bidra når det gjelder å redusere klimagassutslipp i maritim sektor. Jeg vil nok også si at innstillingen viser viljen til å prøve å få det til, gjennom en rekke forslag på ulike områder, som supplerer det vi tidligere har gjort vedtak om i Stortinget, bl.a. når det gjelder spørsmål om offentlige innkjøp i maritim sektor. Så er det nok også en erkjennelse hos flertallet i innstillingen at utfordringene er litt ulike, enten det gjelder fiskeflåten, kystflåten, supplyflåten eller internasjonal skipsfart, og det gjenspeiles også i innstillingen. Det synes jeg er bra.

Vi har kommet langt i Norge når det gjelder utviklingen av lavutslipps- og nullutslippsskip, og ikke minst har næringen sjøl vist en stor vilje til teknologisk endring. I det hele tatt er det en næring som har vilje og evne til teknologisk endring, og den har også på dette området vist seg veldig teknologioptimistisk. Samtidig tror jeg en skal erkjenne at investeringene som foretas innenfor maritim næring, er langsiktige, og de er også store, og det betyr at næringen trenger en viss grad av sikkerhet og stabilitet for å kunne våge å gjennomføre en del av de omstillingene som må gjøres. Derfor er samarbeidet mellom staten og næringen viktig – for å skape den tryggheten, det rammeverket, den stabiliteten som næringen trenger for sin egen teknologiutvikling. Det er også bakgrunnen for at flertallet i dag ber regjeringen komme tilbake med forslag som kan bidra til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip.

I tillegg til den teknologiske utviklingen har jeg lyst til å peke på at de regulatoriske tiltakene også bør gjennomgås. De tersklene som kan hindre f.eks. landstrøm og utvikling av landstrøm, må fjernes, og det å gjennomgå og muligens også endre havneloven er derfor et forslag som Senterpartiet har valgt å være med på.

Det er også Senterpartiets oppfatning at omstillingen i maritim sektor må oppmuntres gjennom fortrinn, som f.eks. avgiftslette på skip som bygges med null- og lavutslippsteknologi. Det er en strategi vi har valgt for andre deler av transportsektoren, som jeg mener har vært svært vellykket, og som en også bør kunne gå videre med i maritim sektor. Det samme gjelder også, som tidligere talere har vært inne på, omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff. Jeg forstår at det er noen innvendinger fra regjeringspartiene når det gjelder det, men jeg mener at det å skape det markedet som trengs for bærekraftig biodrivstoff, kommer til å føre til at mer andregenerasjons biodrivstoff, som er anvendbart, bærekraftig og miljøvennlig, kommer til å bli brukt i disse sektorene. Derfor er det et godt forslag.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Marit Arnstad (Sp) []: Ja, jeg tar opp forslag nr. 7.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) [] (komiteens leder): Som flere har tatt opp, har vi all mulig grunn til å være stolte over norsk skipsindustri, og den maritime sektoren er et område som virkelig ligger i front på å tenke nytt for å få til et grønt skifte. Likevel: Skal vi nå målsettingen vi har satt oss om å redusere utslippene med 40 pst. fram mot 2030 og fortsette reduksjonen framover, må alle sektorer bidra, og skipsfarten har i dag utslipp som utgjør omtrent 9 pst. av de norske utslippene.

Men vi skal også huske på at det handler ikke bare om utslipp. Skipsfart – å bruke havet og sjøtransporten – er den mest miljøvennlige måten å frakte gods på, så det å fokusere på å få gods fra vei og over på sjø er et selvstendig poeng som er viktig. Men vi må også utvikle framtidens skip med null- og lavutslippsteknologi – både fordi det er viktig å ligge i front og lede an internasjonalt, og fordi det vil gi et hjemmemarked som gjør at norsk industri vil ha et fortrinn når den skal ut og konkurrere internasjonalt. Det krever en målrettet innsats fra både næringen selv og det offentlige for å få dette til.

Det er to tiltak som spesielt hjelper. Det ene er selvfølgelig å ha landstrøm, noe som komiteen tok opp også i forbindelse med energimeldingen, hvor vi ba om at det nettopp skal være en forsterket innsats for bruk av landstrøm. Dette må være sentralt også i den bestillingen og den avtalen som skal lages med Enova fra neste år.

Det andre er å få mer miljøvennlig drivstoff, både ved å se på muligheten for å få en innblanding av biodrivstoff – nå ser det ut til å bli en enstemmig komité som går inn for I i innstillingen, og det er bra – og ved å se på mulighetene for å utvikle både elektriske løsninger, som vi har fått til når det gjelder ferjer, utvide dette med brenselceller, og muligheten for det med hurtiggående fartøy, og muligheten for ulike hybridløsninger. Gassdrift og muligheten for biogass i den sektoren er også viktig for å få en utvikling.

I forslaget har vi pekt på spesielt tre områder. Det ene er persontrafikk og ferjer. Der har komiteen tidligere hatt saker hvor vi tydelig har bedt om at alle nye ferjeanbud skal ha krav om lav- og nullutslipp. Vi er i hvert fall fra Venstres side fornøyd med den oppfølgingen som nå gjøres hos Statens vegvesen for å få det til. Så tror jeg alle er klare over at vi må ha et samspill og et samarbeid med fylkene for å få rullet ut de mulighetene og det potensialet som er for å få nullutslippsferjer og flere elektriske ferjer.

Det andre området vi har tatt opp, er offshore forsyningsskip og muligheten for å få en mer miljøvennlig supplyflåte. Det har komiteen også tatt opp tidligere, i forbindelse med energimeldingen, hvor vi har bedt regjeringen legge til rette for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel, utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi fram mot 2030. Det som Venstre nok skulle ønske, var at man i tillegg til det kunne fått flertall i denne saken for at man skal bruke PUD-ene – bruke de kravene som man har når det opereres på nye felt – for å stille miljøkrav. Så kan man diskutere hvilke miljøkrav og hvor fort man skal få det til, men at det bør være en naturlig del av de kravene og de reglene man setter for nye felt, synes vi er riktig. Det er synd at det ikke får flertall.

Så er det selvfølgelig det som kanskje er det vanskeligste, nemlig fiskeriflåten. Det er vanskelig fordi det er en næring som har store utgifter på drivstoff, men samtidig har vi også der alternativene. Nå har vi det første eksemplet på hybriddrift av fiskefartøy, som opererer utenfor Troms og langs Finnmarkskysten. Der også må vi komme i gang med tiltak som gjør at vi over tid får til den nødvendige omstillingen.

Til slutt: Satsing på forskning og pilotprosjekter er helt avgjørende.

Jeg vil komme med en stemmeforklaring: Venstre kommer til å stemme for forslag nr. 1, som da vil få et bredere flertall i Stortinget, og vi vil ikke støtte II.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: La meg begynne med å si tusen takk til Venstre for å ha fremmet dette forslaget og gitt oss en ny mulighet til å ta en runde rundt noe som – som Ola Elvestuen sa – har vært noe som jevnlig har kommet opp i energi- og miljøkomiteen. Jeg begynner med den rosen. Så har jeg tenkt å gi ros til regjeringen også, nemlig for å følge opp en tidligere anmodning fra Stortinget om å sørge for at vi får hydrogenferger og får testet ut hydrogenferger i Norge. Jeg synes det er bra at statsråden og regjeringen har fulgt det opp i statsbudsjettet.

Jeg tenker det var nok ros til regjeringen i denne omgang. Men jeg skal ikke begrense meg helt, jeg skal si at jeg også synes det er bra at Høyre og Fremskrittspartiet, regjeringspartiene, nå velger å være med på det som den øvrige delen av komiteen har gått inn for når det gjelder å foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten. Jeg vil bare si en ting sånn enkelt, som kjennetegner en logisk brist, etter min oppfatning, i regjeringspartienes tanke rundt dette. De sier ja, men vi må ikke gjøre noe som vi ikke er sikre på at vi har på plass i dag, som f.eks. å stille krav om bærekraftig biodrivstoff. Jeg ser også at i statsbudsjettet er det en svær drøftelse av om vi har tilstrekkelig med bærekraftig biodrivstoff i dag.

Men da vil jeg si følgende: Hva er det næringslivet er avhengig av for å kunne gjennomføre omstilling? Det næringslivet er avhengig av, er forutsigbarhet og langsiktighet, og når det gjelder biodrivstoff, er det jo ingen som tør å investere for et norsk biodrivstoffmarked før vi gir beskjed om at vi har til hensikt å stille krav om omsetning av biodrivstoff. Derfor er det vi er nødt til å gjøre, og det som blir spørsmålet mitt til statsråden, som jeg håper han vil svare på i sitt innlegg, følgende: Når har regjeringen til hensikt å følge opp Stortingets vedtak om å klare å gjennomføre et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff? Kommer man tilbake igjen til Stortinget med dette neste år og sier at dette er noe vi kommer til å stille krav om to år fram i tid, så gir vi næringslivet muligheten til å omstille seg, gjøre investeringer og alt det som er nødvendig for å få til det grønne skiftet. Regjeringens logikk i framlegg til budsjett til Stortinget når det gjelder biodrivstoff, er å si: Vi vet ikke helt hvor mye tilgjengelig bærekraftig biodrivstoff det er i framtiden, så vi må vurdere det videre. Men hvis en fortsetter bare å vurdere og vurdere og vurdere, da vil en aldri få noe næringsliv som tør å investere. Det er først når vi klarer å sette tøffe mål for framtiden, at næringslivet vil være i stand til å fatte de nødvendige investeringsbeslutninger.

Jeg vil si det samme på spørsmålet om landstrøm, for vi har reist en rekke saker om landstrøm, og jeg vil ta opp de forslagene som SV har, forslagene nr. 8–12. Det er forslag som handler om landstrøm, der problemet er at en får ingen av dem som har offshoreskip i dag, til å investere i landstrøm før de vet at de faktisk har tilgang på landstrøm i havnene våre. Problemet er at de største havnene, Oslo og Bergen, som har flest anløp, har ikke fått støtte fra regjeringens fond, fra Enova-fond, til omgjøring til landstrøm. De største havnene med de største luftforurensningsproblemene har ikke fått støtte fra regjeringen til å investere i landstrøm. Før en får det på plass, og før en har sikkerhet fra rederiene for det, vil de heller ikke investere. Og hva er problemet til havnene? Jo, havnene sier: Vi tør ikke investere i landstrøm til offshorefartøyer før vi vet at offshorefartøyene faktisk vil bruke dem. Her har en et klassisk koordineringsproblem, der det eneste fornuftige å gjøre er at staten går inn og sier: Her stiller vi krav. Fra 2018 bør vi stille krav om at supplyskip som skal seile i norske farvann, burde kunne motta landstrøm. Fra 2019 burde alle cruiseskipene kunne det. Da gir vi tid til omstilling, vi gir muligheter for havnene til å gjøre seg klare. Men hvis man fortsetter sånn som regjeringen holder på med nå, med å si ja, vi skal gi noen støtteordninger og så får vi la markedet ordne opp, da kommer man faktisk ikke i mål, for man trenger statlig koordinering for å få dette i havn.

Vi vil stemme subsidiært for det som er forslag nr. 1, fra mindretallet, som da ser ut til å få flertall her. Så vil jeg bare påpeke en ting helt til slutt når det gjelder oppfølgingen av vedtaket vårt om ferger. Det er to ting som er interessant ved det som handler om oppfølging av å sørge for at nullutslippsteknologi tas i bruk. Statsråden har tidligere vært bekymret for at en god del av gammel teknologi kommer til å bli skrotet. Det vi ser, er at det er mye teknologi som ombygges til nullutslipps- og lavutslippsløsninger nå. Det andre er at dette er ikke et nasjonalt mål om at alt skal være nullutslippsferger, det er et krav som Stortinget har stilt. Vi ber regjeringen sikre at alt er nullutslippsferger – ikke bare et nasjonalt mål.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp de forslagene han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til Venstre som har fremmet et godt Dokument 8-forslag og dermed gitt Stortinget muligheten til å løfte innsatsen for grønn skipsfart et skritt framover, en mulighet som jeg ikke synes vi har tatt særlig godt vare på.

Som mange har påpekt, er det veldig bred enighet om at det i den norske maritime næringen – inklusiv skipsfart i alle sine avskygninger – ligger veldig store muligheter for videre norsk næringsutvikling som vi er nødt til å benytte når vi skal produsere nye arbeidsplasser, ikke minst i de fylkene som taper mest jobber når oljesektoren går nedover. Dessuten er – igjen som alle er enige om – skipsfarten allerede relativt sett en klimavennlig måte å transportere gods og personer på, og potensialet for å gjøre den mye mer klimavennlig er stort. Så her har vi alle muligheter.

Da er det selvfølgelig både bra at regjeringens strategi, som tidligere er lansert, gjennomfører en del bra tiltak og bra at partiene på Stortinget er ivrige etter å foreslå nye, gode ting. Det som er litt flaut, nesten, på Stortingets, komiteens og partienes vegne, er at vi til de grader ikke er i stand til å bli enige om noe som vi sier at vi er enige om. Det som vi konkluderer med etter denne stortingsbehandlingen når vi stemmer i dag, er ikke særlig nyttig for norsk maritim næring. Det er flertall for ett vedtak om innblanding av biodrivstoff og ellers ingenting. Jeg vil si det er spesielt tankevekkende at vi ikke får flertall for forslag til vedtak II, altså å be regjeringen fremme en tiltakspakke som bidrar til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030 – et helt naturlig og logisk mål som følger av forpliktelsene, sammen med EU, om å kutte utslipp innenfor transportsektoren kraftig – og rart at Stortinget ikke klarer å enes om det. Hvis jeg forsto det riktig, gikk også Venstre nå ut av forslaget til vedtak II som Kristelig Folkeparti allerede er ute av. Den andre halvdelen av forslaget til vedtak II er å utrede og legge fram en sak på egnet måte – altså veldig åpent formulert – om hvordan Norge kan redusere sine klimautslipp fra innenriks skipsfart med minimum 40 pst. innen 2030. Altså en gjentakelse av det målet som vi allerede har forpliktet oss til som nasjon i samarbeid med EU. Det får ikke flertall når vi prøver å operasjonalisere det innenfor en kjempeviktig sektor, nemlig skipsfartssektoren. Det er merkelig, og det er et dårlig signal fra Stortinget om hvilken vilje vi egentlig har til å gjennomføre de målene vi har satt oss og vedtatt. Det mangler ikke på andre sånne signaler i den budsjettdebatten som pågår rundt oss i disse dager, om at flertallets vilje til å gjennomføre påtatte tydelige klimaforpliktelser er mildt sagt daff.

Miljøpartiet De Grønne har sammen med flere andre partikonstellasjoner vært med på å fremme en rekke konkrete forslag. De har blitt omtalt av flere andre partier. Vi mener at det å stille konkrete krav til teknologi, til når landstrøm skal komme, til innblandingspåbud for bærekraftig biodiesel og liknende tiltak er helt nødvendig for å peke ut retning og for å gi sikkerhet i næringen for at dette er den veien det kommer. Som vi alle vet, er akkurat denne næringssektoren – skipsfarten – innovativ. De er klare, de gjør det hvis de får beskjed, men de får ikke tydelig nok beskjed i denne omgang.

Så en kort stemmeforklaring til det forslaget til vedtak som får flertall, nemlig om omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet. Det er nødvendig, men det er også noe vi skal være veldig oppmerksom på, og der er jeg enig med regjeringen. Dette er ikke noe som kan bli en stor løsning for norsk transport og norsk skipsfartsnæring. De store løsningene ligger innenfor nullutslipp og innenfor andre energityper enn altfor ensidig utnyttelse av biologisk drivstoff.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Dette er en viktig debatt om et viktig tema. Jeg er glad for at Stortinget igjen reiser tematikken til diskusjon her, for det viser en iver etter å få gjort ting. Dette handler om hvordan vi skal utvikle en av våre viktigste næringer – historisk absolutt en av våre viktigste næringer – en av de mest komplette næringene vi har, kanskje til og med mer komplett enn olje- og gassnæringen. For når det gjelder skipsfart, har vi alt i Norge. Vi har rederier, vi har verft, vi har utstyrsleverandører, vi har forsikringsselskap, vi har finansieringsbanker – ja, på alle sider av bordet er det norsk kompetanse som vil være viktig når vi skal bidra til et grønt skifte.

Men det er også viktig at vi jobber sammen med denne næringen, at vi sørger for at de vedtak som blir gjort i Stortinget, at den politikken som regjeringen skal utøve, styrker klyngen og ikke skaper omveier, kostnader, som gjør det vanskelig å være konkurransedyktig. Jeg synes Stortinget her tar gode beslutninger som vi gleder oss til å følge videre opp.

Vi har hatt gode resultater i Norge over lang tid på ulike miljøteknologier. Vi har kommet veldig langt når det gjelder å ta i bruk elbilteknologi. Vi har dessverre ikke klart å utvikle mange næringsarbeidsplasser som følge av elbilene. Det er stort sett importert teknologi, selv om produsenter av ladeutstyr o.l. kan vise til suksess. Derimot kan vi få mange flere arbeidsplasser, ser det ut som, ut fra det vi gjør innen maritim næring, og det gjør det ekstra spennende. Her er det ikke importert teknologi, her er det ting vi gjør selv, som vi kan levere til andre, og da er det også en fordel om vi har demonstrert at teknologien virker på hjemmebane.

Når noen nå kritiserer at dette er forslag som ikke pålegger at vi skal kunne levere nullutslippsteknologi på alle skipstyper, mener jeg at det ville være ganske vanskelige krav å pålegge norsk verftsindustri. Norske verft bygger ikke store supertankere. De bygger ikke containerskip som kan ta tusenvis – ja, titusenvis – av containere, ei heller bygger de en rekke andre typer maritime fartøy. Hvis vi hadde vært så firkantet som noen antyder, hadde man lagd nye krav om å utvikle skipstyper som vi aldri ville komme til å tjene penger på å levere utstyr til, fordi der er det andre som er spesialister. Vi må se på hvordan vi kan sørge for at norsk næring utvikler en teknologi som andre også tar i bruk, men at dette blir et globalt løft, og ikke bare et norsk løft.

Så må vi også huske i denne debatten at det skjer mye allerede. Når noen er skuffet over at det ikke blir vedtatt enda flere anmodningsvedtak, skal man ikke glemme at det er blitt vedtatt mye allerede, både i tidligere representantforslag og også etter initiativ fra regjeringen. Fra regjeringens side er grønn skipsfart et av våre hovedsatsingsområder. I vår regjeringsplattform står det at vi ønsker at det skal tas i bruk lavutslipps- og nullutslippsteknologi så fort det er tilgjengelig i markedet.

Vi skal huske at gjennom Statens vegvesen bygges det nå flere elferger fordi vi skal ha det på fergestrekninger. Statens vegvesen har satt i gang utvikling av hydrogengferger. På Boknafjorden skal det tas i bruk nye ferger som kun kan gå på enten LNG, biodiesel eller el, altså ikke tradisjonelle typer teknologier.

Hurtigruten viser at de også støtter opp her – de har bestilt inntil fire hybridskip. Kystverket gjør om på sine bestillinger som de tidligere har hatt på normal teknologi. Nå skal det være batteri, hybrid eller biodiesel.

Da jeg reiste langs hele kysten i sommer, møtte jeg en rekke rederier, havner og teknologimiljøer som er i gang med dette løftet. De sitter ikke bare og venter på at Stortinget skal gjøre nye vedtak fordi de har allerede et marked som er så interessant at de er på gang. Så er det viktig at vi også støtter opp om dette økonomisk. Det har allerede kommet penger fra staten til å støtte opp om utvikling av grønn skipsfartsteknologi. Det har kommet penger til å støtte opp om kondemnering av eksisterende skip for å kunne bygge nye. Det er redusert elavgift på landstrøm, det er støtteordninger nå for gods fra vei til sjø. Det er støtteordninger for landstrømanlegg, og Enova har fått en rekordvekst i bevilgninger de siste årene. Vi har fra statens side sagt at det skal være rabatt på losberedskapsavgiften når en har miljøteknologi om bord. Det vitner om at det allerede er en rekke virkemidler, og la oss ikke debattere dette som om man nå for første gang begynner å tenke på grønn skipsfart. Det har man gjort lenge, i denne regjeringen og i tidligere regjeringer.

Rederinæringen og verftsindustrien viser at de vil følge opp. Vi må gjerne prøve å støtte opp om dette etter hvert som vi ser at ny teknologi kommer på plass, slik at Norge er ledende på dette. Men det å si at norske verft skal kunne alt, tror jeg blir å pålegge dem oppgaver som de selv ikke ville være interessert i å levere.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg er enig med statsråden i at norsk maritim næring er særdeles verdifull for oss, og at den kan bidra med mye positiv utvikling i tiden framover. Det som da er forutsetningen, er at verftsnæringen og den maritime næringen i Norge styrker den – skal vi si – nasjonale kompetansen i næringen.

I det forslaget som mest sannsynlig blir vedtatt i dag, står det at en skal «komme tilbake til Stortinget på egnet måte med virkemidler som kan stimulere til å øke ordremengden». Hvordan vurderer statsråden dette? Vi vet at Enova-støtten, som gis til bl.a. utvikling av teknologi, går til rederne. Om rederne velger et utenlandsk verft eller et norsk verft, spiller ingen rolle. Men mener statsråden, dersom dette forslaget, som er forslag nr. 1, blir vedtatt, at ordremengden da skal økes ved norske verft, og at virkemidlene blir innrettet konkret mot det?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Vi ønsker å investere i Norge. Vi ønsker både å investere i infrastruktur og å støtte norsk næringsliv. Det har regjeringen ført en aktiv politikk for. Det som er viktig når vi gir støtteordninger, er også å se på hva slags arbeidsplasser som kan komme i Norge. Det er noen regler som vi kan være veldig selektive med hensyn til, og så er det andre regler, der staten er inne, der vi må følge anbudsregelverk om at staten ikke kan prioritere norske verft. Derfor er det viktig at en jobber med teknologiutvikling o.l. inn mot norske miljøer, for da kan en anta at kompetansen blir værende i Norge og ikke forsvinner ut av landet. Så det er litt avhengig av på hvilket nivå støtten kommer, når det gjelder i hvilken grad vi kan styre det. Men vi har allerede sett at mye av det som vi har gitt av støtte så langt, har resultert i arbeidsplasser nettopp i Norge. Det ønsker vi å videreføre.

Jeg registrerte at Arbeiderpartiet i valgkampen lovte 50 mill. kr til miljøvennlige ferjer i fylkene, vi har altså gitt over 250 mill. kr i 2016 til det formålet. Det øker sjansen for at en skaper arbeidsplasser, men ikke minst vil det redusere utslipp.

Terje Aasland (A) []: Jeg spør igjen: Vil da virkemidlene som eventuelt statsråden tenker på, som vil bli fremmet for Stortinget på egnet måte, konkret gå til å understøtte kunnskapsbygging, teknologiutvikling, innovasjon ved norske verft, og vil virkemidlene bli innrettet mot det? Nå unnlater han å svare på nettopp det spørsmålet og bortforklarer det med at regjeringen har prioritert sånn og slik, men realiteten er at norske verft i dag opplever at den støtten som er innrettet mot lavutslipp og nullutslipp, faktisk ender opp i prosjekter ved verft som ikke er langs norskekysten.

Derfor er mitt spørsmål, veldig konkret: Vil statsråden bidra til at de virkemidlene som legges fram på egnet måte for Stortinget, bidrar til å understøtte teknologi, innovasjon og vekst ved norske verft?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Som jeg nettopp sa: Det har jo vært hensikten med den politikken regjeringen fører, nettopp å støtte opp om teknologiutviklingen på norske verft i norske klynger. Det burde ikke være en overraskelse. Som jeg også tror er kjent, har regjeringen sagt at en skal gjøre en ekstra innsats for f.eks. Marinen, der en også vil peke på norske verft når det gjelder å gjøre den jobben.

Så er det slik, som jeg tror at Arbeiderpartiet er kjent med, at det er en grense for hvilke typer anbud en kan styre til norske verft, og hvilke typer anbud som skal ut i det åpne markedet. Det har vært en politikk som også Arbeiderpartiet har ført. Jeg er litt overrasket hvis ikke representanten kjenner seg igjen i det. Men når det gjelder hele den satsingen med grønn teknologi, gjennom kondemneringsordning, gjennom utvikling av hydrogenferjer, som Statens vegvesen nå skal sette i gang med, er selvsagt den underliggende tilnærmingen fra dagens regjering at vi skal skape arbeidsplasser og vekst i norsk næringsliv. Det har vært et ønske, det har vi sett resultater av, og det er noe som vi vil jobbe videre med framover. Men det er en målsetting at vi skal bygge dette landet gjennom de virkemidlene vi tar i bruk.

Terje Aasland (A) []: Jeg synes ikke statsråden svarer presist nok. Forslaget lyder at en skal «stimulere til å øke ordremengden». Ordremengden er jo interessant i seg selv, men i konteksten rundt nullutslipp, eventuelt lavutslipp, i utviklingen framover må det være en målsetting i seg selv og kanskje en av de viktigste drivkreftene for at myndighetene skal stille opp med virkemidler, i tillegg til å bringe klimagassutslippene ned, at en øker den norske kunnskapen om norsk maritim nærings konkurransekraft i framtiden. Det opplever jeg faktisk nå at statsråden ikke klarer å svare tydelig på. Derfor burde det egentlig ha stått i det forslaget som ser ut til å bli vedtatt, at en ønsker å øke ordremengden – eller kunnskapen – også ved norske verft. Men jeg håper, med bakgrunn i det statsråden sier, at han faktisk vil utfordre seg selv og sitt embetsverk på akkurat det. Men kan statsråden bekrefte at hans ambisjon er at kunnskapen i den norske maritime næring skal øke på bakgrunn av virkemidlene som blir fremmet for Stortinget?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg håper for ettertiden når en leser referatet fra denne runden, at jeg har sagt det samme i de foregående to svarene mine, at ja, det er jo hele hensikten. Hensikten er faktisk at en skal styrke norske maritime klynger, at vi skal sørge for at vi styrker konkurransekraften vår, og at vi også må få erfaring. Jeg nevnte i mitt innlegg at noe av poenget er at en må få demonstrert teknologien på hjemmebane for å kunne nå et større marked utenlands.

Jeg synes det er litt rart at vi i debatt etter debatt opplever at Arbeiderpartiet tilnærmer seg dette og andre politikkområder som om ingenting har skjedd, som om det har vært et vakuum fram til spørsmålet stilles, til tross for at vi gjennom budsjettvedtak og til tross for at vi gjennom andre stortingsdebatter kan vise til at mye har blitt gjort. Det er litt rart at en, hvis vi snakker om at her er det viktig at vi politisk står samlet for å styrke en norsk klynge, ikke klarer å ha nok politisk hukommelse til å huske hva som har vært debattert for en måned siden eller for et år siden, og tar med det i helheten. Så ja, hele hensikten med regjeringens politikk, hele hensikten, oppfatter jeg, med flertallets vedtak er at vi skal styrke norske maritime klynger og de norske verftene gjennom utvikling av teknologi som er konkurransedyktig og har et marked.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Kristelig Folkeparti er med og fremmer et forslag om å ha lavere havne- og farledssatser for miljøvennlige skip. Regjeringa er på mange måter opptatt av å bruke gulrot og ikke pisk. Ville ikke dette forslaget være en god måte å stimulere til null- og lavutslippsfartøy på, ved å gi dette fortrinnet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg er enig i at det å redusere avgifter er en god måte å stimulere markedet til å ta i bruk mer miljøvennlige teknologier på. Derfor har regjeringen allerede sørget for at elavgiftene for landstrømanlegg er redusert. Her har vi samarbeidet veldig godt med Kristelig Folkeparti og Venstre. Vi har også sørget for at det er rabatt på losberedskapsavgiften, som skipene får hvis de har miljøteknologi.

Når det gjelder havneavgifter, er det ofte avgifter som fullt og helt er styrt av den enkelte havn, og det skal i utgangspunktet være for betaling av kostnader. Jeg er litt skeptisk til at vi skal pålegge dem den type avgiftsreduksjoner hvis vi ikke ser hvilke konsekvenser det har for drift av havnen, slik at en ikke får røde tall.

Det er ingenting i dag som hindrer havnene i å kunne gjennomføre den typen miljøtiltak, men for å kunne gjøre det til en universell ordning for alle ville jeg vært litt tryggere på hvilke eventuelle negative konsekvenser det ville hatt, før jeg hadde anbefalt det.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden har rett i at det skjer mye i den maritime sektoren i Norge. Vi gjør ting her til lands som egentlig ingen andre driver med, og med et ambisjonsnivå som er bra.

Statsråden var inne på mange av tiltakene som foreligger for nullutslippsferger.

Til mitt spørsmål: Som sagt, vi har tatt opp dette mange ganger tidligere, både i forslag, i budsjettsamarbeidet og under budsjettbehandlingen. I forbindelse med budsjettet for i år vedtok Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene et verbalforslag der vi «ber regjeringen utarbeide krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye (…) ferjer, rutebåter (…) benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette». Det er sagt en del om ferger, men rutebåter, altså hurtigbåtene langs kysten, forurenser mye. Hvilke tiltak har statsråden satt i verk for å få til en endring og følge opp anmodningsvedtaket?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er et område som mer ligger under andre statsråder enn meg. Vi bidrar gjerne med å gi en oversikt over det skriftlig, men jeg føler meg ikke kompetent til å kunne ta det her jeg står nå, rett og slett fordi det ikke er på det området vi har jobbet.

Men på det området vi har jobbet – med Statens vegvesen og fergestrekningene, det er derfor jeg snakker med litt mer tyngde om det – ser vi at på de fergestrekningene som har en så kort karakter at en kan ha batteriteknologi som en vet tar en til begge sider, med ladeanlegg på begge sider, stiller vi krav om det. Vi har også sett – som jeg har nevnt – at hydrogenfergeutvikling skjer, nettopp for å ta de skrittene videre. Men det er et løp som tar noen år.

Samtidig vet vi at det er noen strekninger som i dag er så lange og så krevende værmessig, f.eks. Boknafjorden og Bjørnafjorden, at det å stille krav om ren batteriteknologi der anser vi ikke å være forsvarlig. Men det å ha en kombinasjon der en gjerne ser på hybridteknologi med biodiesel e.l. i bunnen, mener vi er et godt skritt fra den teknologien som rår i dag.

Så skal jeg gjerne bidra med skriftlig informasjon om det angjeldende spørsmålet.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det skjer mye, sier statsråden. Ja, det er riktig, men det som kjennetegner det som skjer, er at en god del av næringsaktørene savner at staten er på banen med hensyn til å stille tydelige krav. La meg ta to eksempler:

Hurtigruten – nevnte statsråden – investerer nå i flere anlegg som gir mulighet for å ta imot landstrøm, men Hurtigruten sa senest i sommer at de har lagt flere av sine oppgraderinger til landstrøm i farled på is, fordi de ikke får den responsen fra staten overfor havnene som de ønsker, nemlig en klargjøring av at oppføring av anlegg vil bli støttet, som gjør de investeringene lønnsomme langs hele kysten.

Det andre gjelder Eidesvik, som investerte i mye gass, og som sa: Vi regner med at det at vi er mer miljøvennlige, skal gi oss et fortrinn i konkurransen om oppdrag på den norske sokkelen. Svaret er: Nei, det gjør det ikke, for de er litt dyrere, og staten stiller ingen krav om miljøteknologi når det gjelder leveranser til supplyflåten.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Når det gjelder f.eks. landstrømanlegg, som han tok opp når det gjaldt Hurtigruten, er det i dag flere landstrømanlegg enn det har vært noen gang før. Det betyr at det skjer en utvikling her, og Enova har flere midler til å bygge ut landstrømanlegg enn de har hatt noen gang før.

Samtidig er det sånn at jeg faktisk trodde vi var enige i denne sal om at når det gjelder hvor landstrømanleggene skal bygges, er det fagkompetansen i Enova som skal bidra med det, ikke etter politisk styring fra Stortinget direkte eller fra regjeringen direkte.

Det representanten Eidsvoll Holmås egentlig argumenterer for i den kritikken han har mot regjeringen, er at det er regjeringen som skulle pekt på at Hurtigruten har et fortrinn når Enova skal behandle alle sine søknader, og sagt at Hurtigruten skal få innfridd alle sine ønsker. Jeg kan godt forstå at det hadde vært interessant – jeg har nylig hatt møte med Hurtigruten der dette var et tema. Men jeg tror fortsatt ikke det er smart at vi som er politikere, skal gå inn og overstyre det som vi fram til nå egentlig har sagt skal være en faglig tilrådning, nemlig at Enova skal ha rollen å tildele penger og sørge for at vi bygger ut til størst mulig nytte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Helge Orten (H) []: Vi har et næringsliv og en maritim klynge som over tid har vist stor omstillingsevne og innovasjonskraft, og som har vært tidlig ute med å ta i bruk ny og mer miljøvennlig teknologi, f.eks. LNG- og elferge. Samtidig har rederier, verft og leverandører vært i front og utviklet mer energieffektive skrog og propeller, rett og slett fordi det lønner seg. Det er disse bedriftene som også vil være avgjørende for at vi skal nå målsettingen om nullutslipp i skipsflåten.

Forslagsstillerne ønsker en egen tiltakspakke for dette formålet, men tiltakspakken ligger jo der i stor grad allerede, og har blitt forsterket av både regjerings- og samarbeidspartiene i hvert budsjett. Aldri har vel Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova hatt større muskler til å stimulere til utvikling av ny miljøteknologi og tilrettelegge infrastrukturen som er nødvendig.

Det finnes gode ordninger med god tilgang på penger som bedrifter kan søke på. Har en et godt prosjekt, vil det forundre meg veldig om det ikke får støtte gjennom virkemiddelapparatet. I tillegg er det etablert en kondemneringsordning for skip, som skal bidra til økt utskiftningstakt særlig i nærskipsflåten. Landstrøm er et annet tiltak, som har vært nevnt tidligere i dag: Det er mulig å søke om midler gjennom Enova, og flere havner har fått tildeling. Senest i vår ble det tildelt 82 mill. kr til 13 havner. Det er viktig å prioritere de havnene der effekten er størst. Det er ikke sikkert at det er kostnadseffektivt å tilby dette i alle havner, særlig der det knytter seg store kostnader til infrastrukturen til havna, og der trafikkgrunnlaget er lavt. Da kan det kanskje være andre løsninger som er like relevante.

Som offentlig myndighet har vi selv en viktig rolle som stor innkjøper av f.eks. ferge- og hurtigbåttjenester. Når nye anbud rulles ut, blir det stilt strengere utslippskrav. Det ble f.eks. nylig tildelt en kontrakt fra Anda-Lote, med nullutslippsløsninger. I statsbudsjettet for 2017 er det varslet et utviklingsprosjekt for hydrogenferge.

For å gjøre det mer attraktivt for fylkeskommunen å stille krav om nullutslipp er det etablert en egen ordning for å styrke kompetansen hos både fylkeskommunen og rederiene, samtidig som Enova gir betydelige tilskudd til ladeinfrastruktur. For eksempel har Hordaland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune fått tilsagn om til sammen 300–400 mill. kr til dette formålet.

Samtidig må vi ikke glemme at skipsfarten er den dominerende transportformen for gods, med god miljøeffekt målt opp mot alternativet, og at det er gjort flere tiltak for å styrke skipsfartens konkurranseevne. Avgiften er redusert med mer enn 100 mill. kr, en forbedret farledsbevisordning er på plass, miljødifferensierte losavgifter er etablert, og det gjennomføres betydelige investeringer i farleden for å styrke sjøsikkerheten. Og i budsjettet for 2017 er det også foreslått en tilskuddsordning for å få mer gods over fra vei til sjø.

Det skjer mye bra, men det kan helt sikkert skje enda mye mer. Vi vil fortsette å styrke disse ordningene framover.

Terje Aasland (A) []: Aller først er jeg litt forundret over at Venstre trekker seg ut av sitt eget forslag. Det betyr kanskje at Venstre med dette ønsker å gi et signal til Stortinget om at det å tilnærme seg Venstre-forslag heretter på en konstruktiv måte egentlig er litt unødvendig, så jeg er litt forundret over det. Men jeg skal la det ligge, fordi vi kommer primært til å stemme for innstillingen, sånn den foreligger, og så vurderer vi subsidiær stemmegivning for det som er forslag nr. 1 etterpå. Men det er noen problemstillinger knyttet til det.

Jeg har lyst til å starte med at komiteen var på besøk på Fiskarstrand Verft for noe tid tilbake. Der hadde vi et interessant møte med administrerende direktør Rolf Fiskarstrand. Vi stilte spørsmålet: Hvordan skal norske verft i framtiden vinne den knallharde konkurransen? Han hadde ett eneste svar til komiteen: Still knallharde teknologikrav – teknologikrav som andre lands kompetanse i den maritime næringen ikke kan klare å møte. Det var beskjeden.

Og hva er det som skjer nå? Det ligger et forslag i innstillingen, sånn som den ligger nå: «Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke som bidrar til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030.» Jeg er enig med statsråden – det er kanskje litt vel ambisiøst å tro at vi skal kunne levere på alle, men jeg tror at norsk kunnskap kan bidra til teknologi i alle skipstyper. Men i forslaget som nå ser ut til å bli vedtatt, og som Venstre hoppet over på, står det altså: på egnet måte legge fram virkemidler som kan stimulere til å øke ordremengden, uten noen heftelser.

Jeg tror ikke norsk verftsnæring og den maritime kunnskapen i utgangspunktet roper halleluja for den endringen fra Venstres side, for det er ingen forutsetninger der i tilknytning til det. Jeg har tidligere i år stilt spørsmål til olje- og energiministeren om han er interessert i å endre Enova-innretningen, som går til rederne, og ikke til prosjektene og kunnskapen i Norge, men som følger rederne eventuelt ut av landet for å bygge skip ute.

Vi må stille oss spørsmålet: Er det den norske kunnskapen, den norske maritime klyngen, vi skal styrke i det videre arbeidet når vi nå gir signaler om at vi skal bruke store penger på dette? Jeg synes det er dumt hvis ikke Stortinget er tydelig på at det er den norske kunnskapen og de norske næringene vi i utgangspunktet ønsker å underbygge.

Den neste delen av forslaget – som det også er litt merkelig at Venstre hopper av – er at en faktisk ønsker å redusere klimagassutslippene i nærskipstrafikken med 40 pst. For er det noe som går langs norskekysten, og som i utgangspunktet har et stort utskiftningsbehov i mer moderne teknologi, så er det den nærskipsflåten som faktisk ruller og går der. Den har behov for fornyelse, og det signalet hadde det vært greit at Stortinget ga.

Så jeg er forundret over stortingsflertallet, og jeg er forundret over Venstre, som hopper av sitt eget forslag.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: La meg bare begynne med å si at jeg er enig med Terje Aasland – jeg synes det er skuffende at Venstre hopper av et forslag som stiller nasjonale krav om sektorvise utslippskutt. Det vi har gjort på klimasiden, gjennom den tilknytningen til EU, er jo at Venstre var med på å avskaffe alle nasjonale mål for utslippskutt fram til 2030. Det hadde vært bra om vi satte tydelige sektorvise mål, og det er dumt at det ble frafalt fra Venstres side nå.

La meg likevel bruke mesteparten av tiden på det regjeringen sier, for jeg synes det er interessant å høre på Ketil Solvik-Olsen. Det er selvfølgelig bra hvis Ketil Solvik-Olsen også hører på meg når jeg snakker – jeg skal snakke for referatet, siden Ketil Solvik-Olsen ikke hører på.

La meg si følgende: Det er et helt åpenbart problem at Stortinget har vedtatt at vi ønsker oss en plan for utrulling av landstrømanlegg. Så kommer Ketil Solvik-Olsen og regjeringen tilbake og sier: Vi skal ikke ha en plan, vi lager en markedsundersøkelse. Og når jeg påpeker at når en har konkrete næringsaktører som går fram og sier at de gjerne vil gjøre en innsats og bidra til landstrømutvikling, så sier Statsråd Ketil Solvik-Olsen: Vel, her ser vi at SV ønsker å detaljregulere.

Jeg trodde at litt av vitsen med at regjeringen sender ut tydelige bestillinger – altså, når man ønsker en landstrømutvikling, må man også sende tydelige bestillinger på hva det er man ønsker. Regjeringen var ute og sa at nå skal vi få gjort noe med luftkvaliteten rundt omkring i de byene, og derfor skal vi satse på landstrøm, men det lå ingen føringer i de landstrømmidlene som Enova tildelte, eller de bestillingene man ga til Enova, om at det skulle særlig ses på luftkvaliteten i byene.

De to byene som har størst tonnasje, som Helge Orten var inne på her tidligere, har ikke fått støtte til landstrømanlegg, fordi man utelukkende har sett på kilowattimer – kroner per kWt. Man har ikke sett på hvem som har størst tonnasje, sett på hva som er strategisk viktig, eller sett på hva som vil være viktigst for å sørge for f.eks. å utvikle et tilbud til Hurtigruten, som er rutegående – vi kan stille klokken etter den, den går oppover og nedover langs kysten. Vi vet at den går der, og det å legge til rette for landstrøminfrastruktur vil være noe som gir varige utslippskutt. Der gjør man ikke det, og der ser vi veldig tydelig hvordan regjeringen lar være å følge opp Stortingets tydelige vedtak, der vi sier at vi vil ha en plan for å rulle dette ut, mens regjeringen tar et skritt tilbake og sier at vi vil jo ikke detaljregulere.

Ola Elvestuen (V) []: For det første synes jeg det er forunderlig at SV kritiserer Venstre for ikke å ha tydelige mål i klimapolitikken, SV som nettopp stemmer imot at vi skal ha et samarbeid med resten av Europa for å redusere våre utslipp. Det at vi har et EU-samarbeid, er nettopp grunnlaget for at vi nå må gjennomføre de utslippene som vi forplikter oss til, at vi kommer ut av en situasjon hvor man gjør vedtak som i tidligere klimaforlik – som jo har blitt en tiltaksrekke mer enn tydelige forpliktelser som fører til betydelige kutt.

Så må jeg fra Venstres side, som har tatt initiativ til denne saken, si at jeg er godt fornøyd med at man nå får to flertall. Man får en enstemmighet om omsetningskrav for biodrivstoff også i skipsfarten, og man får et flertall for at man skal komme tilbake – ikke med handlingsplan, men på egnet måte med virkemidler for å øke ordremengden for å bidra til utvikling av flere lav- og nullutslippsløsninger.

Det er ikke sånn, som Terje Aasland ga inntrykk av, at dette er et flertall som etableres på Stortinget nå. Dette er et flertall som var der allerede i komitéarbeidet, fordi flertallet i komiteen er annerledes enn i plenum på Stortinget.

Fra Venstres side er vi fornøyd med at dette nå får flertall. Så kan man være uenig i vår vurdering, at vi går direkte for det i stedet for å stemme subsidiært, men jeg håper at det er flere partier som blir med på en subsidiær stemmegivning, sånn at det som blir det andre vedtaket, også får en bred tilslutning i Stortinget.

Torhild Aarbergsbotten (H) []: Det er veldig bra at det blir en såpass god debatt om et så viktig tema som dette faktisk er. I løpet av debatten føler jeg behov for å kunne få presisere og kanskje forklare noen av de tingene som er kommet opp fra enkelte av representantene, og som jeg håper at man er klar over – i tilfelle ikke kan det være greit at det blir gjentatt fra talerstolen.

I disse dager behandler Enova ny søknadsrunde som handler om nettopp landstrømanlegg. Enova har, når de skulle legge til rette for landstrømanleggene, vært tydelig på at man her må ta hensyn til de problemstillingene som ennå kanskje ikke er avklart – at man faktisk har mulighetene, teknologien og løsningene, sånn at man får til dette på en best mulig måte.

Hurtigruten har vært tydelig på at man ønsker å legge til rette for landstrøm i de havnene man har lengst liggetid, dette handler om kost–nytte-effekter. Personlig, som representant for Sør-Trøndelag, har jeg store forventninger til søknaden som nå ligger inne fra Trondheim Havn nettopp om å legge til rette for landstrøm i Trondheim, som er en av de havnene der Hurtigruten har lengst liggetid.

Det har også blitt etterlyst en plan for landstrømanlegg. Da må jeg nok en gang få lov til å vise til den maritime strategien som er lagt fram fra regjeringen. Der ber man nettopp om at det skal lages en plan for landstrømanlegg.

Det har også vært spørsmål om hurtigbåter. Meg bekjent har det ikke vært statlige hurtigbåtinnkjøp, det er fylkeskommunene som har disse. Jeg vil benytte anledningen til å gi ros til fylkeskommunene for at man har vært ganske så offensive i anbudsbestillingene de siste årene. Jeg vil nok en gang gi litt ros til Brødrene Aa i Gloppen, som har produsert ganske mange av de hurtigbåtene som har vunnet anbud. Blant annet gjør karbonskrogene at man får en mye lettere båt, en mer sjødyktig båt og ikke minst et langt lavere drivstofforbruk enn det som har vært tilfellet før.

Det skjer veldig mye bra nettopp på grunn av at man har vært en tydelig og offensiv bestiller på mange områder – ikke bare det som har vært i statens portefølje, men også det som skjer ute i fylkeskommunene og i kollektivtrafikken rundt om i det langstrakte landet vårt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) []: Stortinget vedtar det Stortinget gjør, og regjeringen vil følge opp de vedtak Stortinget fatter, uavhengig av hva slags partiflertall som står bak dem.

For å oppklare den diskusjonen Arbeiderpartiet nå for fjerde gang prøver å dra opp, som jeg mener det ikke er grunnlag for, vil jeg si: Dagens regjering har gjennom tre år vist at vi skal bygge dette landet, vi skal skape arbeidsplasser, vi skal styrke norsk næringsliv og vi skal styrke norsk eierskap. Vi vedlikeholder infrastrukturen der den har forfalt tidligere. På samme måten ønsker vi å bidra til å styrke norsk verftsnæring, norsk skipsfart, den norske sjømann. Vi ser at enkelte aktører klager på at den norske sjømannen får for gode rammebetingelser nå gjennom de endringene som regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2017. Jeg mener de er høyst nødvendige.

Det er ingen grunn til å tvile på at når det som nå er et flertall for forslag nr. 1 har som mål at vi skal stimulere til å øke ordremengden på norske verft, er det det regjeringen kommer til å gjøre. Det kommer til å være helt i tråd med de tankene regjeringen har hatt rundt mye annet vi har gjort, som bl.a. ble synlig for et par uker siden ved at når vi nå skal ha nye skip til Forsvaret, skal vi få dem bygd på norske verft. Det er ingen politikkendring der. Tvert imot – det er god politikk i tråd med måten regjeringen tenker på. Det står faktisk litt i kontrast til det forslaget som Arbeiderpartiet her har argumentert for, der det ikke har stått noe om at dette skal være skip som bygges ved norske verft, der det ikke har vært et mål om å øke ordremengden, men som derimot har sagt at norske verft skal kunne tilby nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030.

Vi må forholde oss til hva Stortinget faktisk har vedtatt hvis regjeringen skal kunne følge det opp på en god måte. Det som Arbeiderpartiet har argumentert for, er at vi skal bidra til at Norge kan utvikle og levere nullutslippsskip for alle skipstyper innen 2030. Det betyr ikke bare store oljetankere, supertankere, Suezmax, tørrbulkskip som skal kunne gå gjennom Panamakanalen. Dette er skipstyper som norske verft ikke har bygd på mange år – ja mange tiår – og noen av dem har vi aldri bygd før. Jeg forstår ikke hvorfor vi skal gjøre norske verft i stand til å utvikle ulike skipstyper som de selv sier at Norge ikke har noen fortjeneste på å utvikle fordi arbeidskraften er for dyr. Det som derimot norske verft har påpekt, er at en må sørge for at en får utviklet skip som er teknologitunge, der verdiene om bord er langt høyere enn verdien av stålet. Det er der norske verft skal utvikle seg, det er der vi skal kjempe om å skape arbeidsplasser. Det er der vi faktisk skal sikre framtiden vår. Da synes jeg at det forslaget som nå ligger an til å få flertall, er mye bedre rettet mot å ivareta norske verftsindustri og ivareta norske teknologimiljøer. Jeg skal love at regjeringen kommer med iver til å jobbe for å innfri de vedtakene som Stortinget fatter.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Aasland (A) []: Hvis statsråden hadde hørt etter da jeg holdt mitt innlegg, hadde han hørt at jeg utdypet hva vi la i det forslaget til vedtak i komiteens innstilling til Stortinget når det gjelder forholdene.

Når jeg er bekymret for regjeringens vilje til å understøtte norsk teknologiutvikling, norsk innovasjon, norsk kunnskapsbygging i den maritime næringen, henviser jeg faktisk til et svar fra olje- og energiministeren, som nå også er kommet inn i salen, fra 29. juni, hvor jeg tar opp problemstillinger med at Enovas støtte til elektriske ferger går til rederen og sånn sett går ut av landet. Han er overhodet ikke bekymret, trekker ikke fram problemstillinger i tilknytning til det, og sier at Enova styres kun på et overordnet nivå. Det er utgangspunktet for min bekymring.

Så skal vi stemme subsidiært for forslag nr. 1, men vi forbeholder oss retten til å vurdere de virkemidlene som blir fremmet, om de faktisk underbygger norsk kunnskap, teknologi og innovasjon.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Statsråden sa akkurat at han vil følge opp alle vedtak som Stortinget fatter, uavhengig av hvilke partier som står bak dem. Jeg vil gjerne understreke at statsråden og regjeringen ikke engang har fulgt opp vedtak som regjeringens egne partier står bak. Da vi fattet vedtakene for over et år siden eller halvannet år siden, om elferger, nullutslippsferger, sa vi klart fra at regjeringen skulle sikre at alle fergeanbud og rutebåtanbud var basert på null- og lavutslippsanbud der teknologien tillot det. Regjeringen har ikke gjort noe for å sikre at det skjer. De har støttet at flere gjør det, men de har ikke sikret at det skjer.

Det andre er at komiteen i samme innstilling ga klart uttrykk for at naturgass ikke var lav- og nullutslippsteknologi. Likevel har regjeringen utlyst anbud der naturgass er en av de tillatte løsningene. Så regjeringen og statsråden følger ikke opp det Stortinget har vedtatt på dette feltet.

Statsråd Tord Lien []: Siden mange av representantene, særlig fra opposisjonspartiene, har snakket om Enova, finner jeg grunn til å komme med noen avklaringer. Jeg har lyst til å begynne med å si at sammen med samferdselsministeren, resten av regjeringen og samarbeidspartiene i Stortinget er jeg glad for å kunne peke på det faktum at Enovas og myndighetenes arbeid med å stimulere til lavere klimagassutslipp, mer bruk av fornybar energi i transportsektoren under denne regjeringen er blitt kraftig økt. Enova bruker i dag langt mer midler på elektrifisering og på å ta i bruk fornybar energi og redusere drivstofforbruket i transportsektoren enn Transnova noensinne brukte under den rød-grønne regjeringen. Det gjør det mulig å satse på å erstatte fossil energi i biler og ikke minst på den maritime siden.

Enova-avtalen som ble inngått under den rød-grønne regjeringen, må jeg få lov å minne om, peker på at for å være kvalifisert til å få Enova-midler må man være registrert i NOR- eller NIS-registeret eller ha aktivitet på norsk sokkel. I det ligger det at det er teoretisk mulig å bruke leverandører også utenfor Norge. Når det gjelder en av de store satsingene, vet vi at teknologi utviklet i Norge, men som er eid fra Tyskland, er helt grunnleggende for å lykkes med dette. Siemens er et eksempel på et selskap som er kommet langt, men som har veldig mange av sine aller beste folk på helelektrisk og delelektrisk framdrift plassert på norsk jord – med andre ord: skape aktivitet, norske arbeidsplasser og norske skatteinntekter.

Den store satsingen, den store tildelingen fra Enova er gått til Hurtigruten. Jeg er kanskje inhabil siden jeg er født i Vesterålen, men jeg må si at Hurtigruten må være noe av det norskeste vi har, og vi vet også at veldig mange av de leverandørene som kommer til å jobbe sammen med Hurtigruten, kommer til å være norske leverandører. Det er bra. Den andre store satsingen er å muliggjøre helelektrisk og delelektrisk drift av fergeflåten vår. Der ligger det i sakens natur på mange måter at den infrastrukturen nødvendigvis må ligge i Norge, noe den også gjør siden disse fergene har en tendens til å gå mellom to norske havner. Det er en annen av de store satsingene for å redusere klimagassutslipp fra maritim transport i Norge.

Så skal denne regjeringen før jul framforhandle en ny avtale med Enova. Jeg er veldig glad for at det har vi hatt god mulighet til å diskutere i Stortinget. Jeg kommer selvfølgelig til å følge opp de føringene som ligger fra regjeringspartiene og samarbeidspartiene fra energimeldingsarbeidet, som Stortinget gjennomførte før sommeren. Det vil jeg selvfølgelig gjøre i tett samarbeid med samferdselsministeren og med medlemmene av energi- og miljøkomiteen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg går ut fra at olje- og energiministeren har god hukommelse. Jeg stilte et spørsmål 20. juni i år, som jeg fikk besvart av olje- og energiministeren 29. juni inneværende år. Jeg stilte et spørsmål om Enova-støtten og hvordan statsråden mener man eventuelt gjennom etablerte ordninger kan bidra til å øke maritim sektors kompetanse og konkurransekraft. Svaret var intetsigende.

Kan statsråden utdype – for det er jo Enova som vil være det viktige virkemiddelet i tilknytning til utvikling av teknologi innenfor den maritime næringen – hvordan han ser at han vil formulere seg i oppdragsbrevet til Enova, f.eks.?

Statsråd Tord Lien []: Oppdragsbrevet til Enova er selvfølgelig viktig. Det som er enda viktigere når vi nå har en femårsavtaleperiode med Enova som utløper 31. desember 2016, er selvfølgelig den nye avtalen med Enova, som vil ligge til grunn for arbeidet til Enova. Det er det som er det viktige arbeidet som departementet og jeg jobber med nå.

Vi har sagt til Stortinget i energimeldingen at vi mener det er naturlig å øke satsingen innenfor transportområdet i Enova. Det har fått bred støtte fra et stort flertall i Stortinget. Det vil selvfølgelig komme til syne når en ny avtale skal inngås.

Terje Aasland (A) []: Også denne statsråden unnviker å svare konkret på spørsmålet. Men i utgangspunktet, gjennom denne debatten, er en jo bekymret for om bidragene og virkemidlene skal innrettes helt nøytralt slik at en kan velge hvilken som helst leverandør av kunnskap og teknologiutvikling for å bringe klimagassutslippene ned, eller om en skal ha en tilleggsdimensjon som tilsier at en skal utvikle den maritime kunnskapen, teknologien og innovasjonsmulighetene.

Og da spør jeg igjen – på bakgrunn av det svaret som jeg fikk 29. juni, som var intetsigende, annet enn at Enova styres kun på overordnet nivå og har faglig stor frihet: Vil statsråden ta et initiativ til at oppdragsbrevet til Enova blir såpass tydelig at virkemidlene innrettes mot den maritime kunnskapen vi har i Norge og utviklingen av denne og ny teknologi?

Statsråd Tord Lien []: Jeg synes representanten Aasland er oppsiktsvekkende kritisk til modellen Enova styres etter. Det er av to årsaker.

Den ene årsaken er at jeg mener at dette er en veldig effektiv måte å sikre at vi får ut mest mulig nettopp innovasjon og nyskaping av den modellen, og å sikre at vi får mest mulig energisparing og mest mulig klimagassutslippsreduksjon av den organiseringen. Den er den ene grunnen. Det har jeg redegjort grundig for i energimeldingen.

Den andre grunnen til at jeg er overrasket over at representanten er såpass tydelig i sin kritikk av prinsippene som ligger til grunn for styringen av Enova, er at disse prinsippene som ligger til grunn for dagens avtale, er jo skapt av Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen. Det er jo den avtalen som ligger til grunn for det arbeidet Enova gjør i dag.

Når det er sagt, er hele rasjonalet bak Enova å bidra til teknologiutvikling, bringe fram innovasjon og bringe nye teknologier inn i markedet. Det vil selvfølgelig være førende også for den nye avtalen.

Terje Aasland (A) []: Jeg vil understreke en ting: Jeg er ikke på noen som helst måte kritisk til Enova. Jeg er kritisk til regjeringen og regjeringens styring av Enova.

Nå står vi i en situasjon hvor Stortingets flertall veldig klart ønsker å bruke betydelige midler til å utvikle ny teknologi, bringe utslipp ned innenfor den maritime næringen og sørge for lav- og nullutslippsteknologier. Vil statsråden da sørge for at det er den nasjonale kunnskapen – den norske kunnskapen, den norske maritime næringen – som kan yngle på basis av det? Er det der statsråden vil innrette virkemiddelbruken og være tydelig overfor Enova, slik at Enova kan gjøre den jobben de er særdeles god til?

Tord Lien (FrP) []: Nå må jeg gå tilbake til det jeg sa fra talerstolen. Under denne regjeringen har myndighetenes satsing på å redusere klimagassutslippene og effektivisere energibruken innenfor transport blitt kraftig økt allerede. Også i det budsjettet som er styrende for Enovas arbeid i 2016, er det langt høyere enn det på noe tidspunkt var under de rød-grønne. Det er det ene.

Det andre er at denne regjeringen i energimeldingen legger fram en idé til Stortinget om at vi ønsker å fortsette denne styrkingen. Det har fått et betydelig flertall i Stortinget, og det vil selvfølgelig også bli fulgt opp i en ny avtale med Enova.

Vi ser jo at dette fungerer. Norske leverandørindustribedrifter deltar aktivt i å bringe fram nye teknologier, bringe fram innovasjon og flytte ny klimaeffektiv teknologi til markedene, både nasjonalt og globalt.

Ola Elvestuen (V) []: I forbindelse med budsjett har vi tidligere hatt flere vedtak som omhandler hydrogen. Vi hadde det også i forbindelse med energimeldingen. Hydrogen- og brenselceller er en teknologi som kan bli veldig viktig innenfor skipsfarten, ikke minst for hurtigbåter, som jeg hadde spørsmål om tidligere. Men teknologien krever støtte for at man skal få til utvikling. Mitt spørsmål er da ikke rettet inn mot den maritime næringen som sådan: Mener statsråden med den nye bestillingen til Enova at vi trenger en egen målsetting og et eget program for å utvikle muligheten for å ta i bruk hydrogen i norsk transportsektor?

Statsråd Tord Lien []: Selv om jeg noen ganger misliker det sterkt, må jeg anerkjenne at jeg er statsråd i en mindretallsregjering, og jeg er veldig klar over det sterke engasjementet Ola Elvestuen og Venstre har vist i spørsmålet om hydrogensatsing over lang tid. Jeg er glad for det gode arbeidet som er gjort i forbindelse med energimeldingen, og det er selvfølgelig slik at vi også vil følge opp den veldig tydelige bestillingen flertallet ga til regjeringen når det gjelder hydrogen.

Hydrogen kan komme til å spille en rolle både hva gjelder å redusere klimagassutslippene fra norsk gassproduksjon, for å redusere klimagassutslippene fra global maritim transport og selvfølgelig også for å redusere klimagassutslippene fra veitransport. Det er også gjort framskritt hva gjelder å drive tog på hydrogen. Dette er veldig spennende, og det vil selvfølgelig bli fulgt opp i det videre arbeidet med nye avtaler med Enova.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg må innrømme at jeg synes det er litt morsomt å høre akkurat den omtalen av Enova, for den ene statsråden tar til inntekt for seg selv alt det bra som Enova gjør, mens den andre statsråden sier at egentlig styrer vi ikke Enova i det hele tatt fordi det er andre prinsipper som ligger til grunn. Det synes jeg er litt morsomt.

Siden vi nå diskuterer dette som handler om landstrøm, siden statsråden tok opp akkurat det, og siden Høyres representant tok opp at det nå er en ny runde med tildeling fra Enova på landstrøm, la meg da stille følgende konkrete spørsmål: I første runde ble det ikke engang sagt hvor mye penger som skulle deles ut. Det førte til at Bergen Havn søkte om mer penger enn hele potten som faktisk ble tildelt. Det er vanskelig å dimensjonere søknadene hvis man ikke vet hvor mye som ligger i potten. Blir det offentliggjort hvor mye som deles ut før man søker? Det andre spørsmålet er: Prioriterer man faste ruter, f.eks. Hurtigruten, og prioriterer man luftkvalitet eller de mest trafikkerte havnene?

Statsråd Tord Lien []: La meg først peke på den åpenbare misforståelsen til Heikki Eidsvoll Holmås når det gjelder uoverensstemmelse mellom de to statsrådene som er til stede.

Det som er helt klart, er at alt det spennende som skjer nå, og forhåpentligvis også i Bergen Havn og i en lang rekke havner i Norge, er et resultat av at regjeringen med støtte fra stortingsflertallet kraftig har økt satsingen innenfor transportområdet i Enova. Det gjør at det bygges ut ladeinfrastruktur for hel- og delelektriske fartøyer i store deler av landet.

Det er helt riktig som representanten fra Hordaland peker på, at Bergen hadde en forholdsvis solid og stor søknad inne, som ville ha spist veldig mye av budsjettet. Jeg er glad for at det nå er etablert god dialog mellom Enova og Bergen Havn og Bergen kommune om det spørsmålet.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg merket meg at statsråden ikke svarte på ett eneste av de konkrete spørsmålene jeg stilte. Altså: Vil det bli lagt vekt på luftkvalitet i behandlingen av søknadene? Vil det bli lagt vekt på faste ruter, som f.eks. Hurtigruten? Vil det bli lagt vekt på trafikkmengden i havnene? Det var jo helt absurd at de to største havnene våre, Oslo og Bergen, som har de største luftkvalitetsproblemene og det største volumet, ikke fikk tildelt penger i det hele tatt.

Og til den siste oppklaringen – og nå regner jeg med at statsråden svarer på det: Det er en påstand at Enova har fått sinnssykt mye penger med denne regjeringen. Det er slik at da Enova fikk overført oppgaver fra Transnova, ble hele Transnova-støtten kuttet. Budsjettpengene forsvant, tilskuddet som er kommet. Tilsvarende da man overførte oppgavene med CO2-rensing for gasskraftverk, fikk man også ekstrautgifter på energi- og klimafondet. Kan statsråden si hvor mye ekstra penger han mener Enova har fått i årlige bevilgninger i kroner og øre?

Statsråd Tord Lien []: Det jeg har snakket om når det gjelder bevilgninger til Enova, er de pengene som er satt av til transportområdet. Det har vært viktig for regjeringen å øke satsingen på transportområdet. Det er også noe som har fått støtte fra et bredt flertall i Stortinget – ikke bare at vi har økt bevilgningene til transportområdet, men også at det er noe som skal videreføres i ny avtale med Enova etter jul i år.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke havner som blir prioritert, mener jeg at det har vært kommunisert veldig tydelig. Det er de havnene der vi får mest utbytte av de investeringene som blir gjennomført, i form av energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp. Det har vi også redegjort grundig for i energimeldingen til Stortinget i vår.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er viktig når en diskuterer, at en har klare budskap, og at en forstår ulike posisjoner. Jeg synes det er litt behov for å gjenta meg selv nok en gang når det største opposisjonspartiet opplever det som vagt, det regjeringen kommuniserer. Men jeg har også sjekket med flere andre representanter i salen om budskapet mitt er så tåkete som representanten Aasland gir inntrykk av, og det er ingen andre som opplever den tåken.

Men jeg skal likevel gjenta meg selv. Regjeringen kommer til å legge vekt på det vedtaket som er gjort, at vi skal sørge for at vi tilrettelegger for at ordremengden øker ved norske verft som følge av dette, og at vi gjør norske verft enda mer i stand til å kunne være konkurranseledende når det gjelder teknologi. Det er det som flertallet nå har vedtatt, som Arbeiderpartiet nå sier de vil støtte, men som er noe helt annet enn det som Arbeiderpartiet selv ville, for der var det ingen krav om ordremengde på norske verft. Der var det derimot krav om at vi skulle utvikle teknologi for skip som Norge ikke produserer, ikke har produsert og heller ikke kommer til å produsere, og det er penger bortkastet. Så denne regjeringen og dagens flertall vektlegger arbeidsplasser. Arbeiderpartiet gjorde det ikke, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå kommer etter flertallet i Stortinget. Men la oss prøve å unngå at vi sitter og mistenkeliggjør hverandre, slik jeg opplever at representanten Aasland gjør. Dette blir litt det samme som Arbeiderpartiet holdt på med i valgkampen i 2005, der de kritiserte Bondevik-regjeringen for at Union i Skien ikke ble reddet. En hadde inntrykk av at det skulle de gjøre, men så fort Arbeiderpartiet kom til makten, gjorde de ingen ting for å redde Union i Skien likevel. Den type debatter er veldig lite fruktbar både i Stortinget og ikke minst ut mot velgerne.

Den andre delen av den debatten som har pågått nå, er om Enova. Det er helt riktig, som olje- og energiministeren sier, at dette er prinsipp som ble slått fast av den rød-grønne regjeringen. Og det er veldig rart at både Arbeiderpartiet og SV er superkritiske til de prinsippene når de nå selv sitter i opposisjon, istedenfor at vi kan vektlegge at prinsippene ligger til grunn, men virkemiddelapparatet til Enova er blitt kraftig styrket gjennom økte ressurser. Det betyr at vi får gjort mye mer nå enn det som var planene med rød-grønn regjering, men prinsippene er foreløpig de samme som Arbeiderpartiet hadde, men som Arbeiderpartiet nå plutselig kritiserer ihuga. Jeg forstår det ikke. Det er heller ikke sånn, som representanten Eidsvoll Holmås sier, at olje- og energiministeren og undertegnede har gitt ulike signaler. Tvert imot skryter vi begge av det vi faktisk har oppnådd sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, fordi det betyr at det er flere landstrømanlegg nå enn før, og det er mer støtte til miljøteknologi i transportsektoren enn før. Så la oss sørge for at vi gir klare signaler ut til næringslivet, og denne regjeringen og dagens flertall har vist at vi støtter grønn teknologiutvikling, vi støtter grønne ferjer gjennom fylkene med å gi bedre rammer for å kunne utvikle dette, og det skal vi fortsette med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.