Stortinget - Møte tirsdag den 18. oktober 2016

Dato: 18.10.2016
President: Marit Nybakk
Dokument: (Innst. 21 S (2016-2017), jf. Dokument 8:65 S (2015-2016))

Innhald

Sak nr. 3 [11:36:14]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Eva Kristin Hansen og Marit Arnstad om at Stortingets vedtak om struktur for drifts- og baseorganisasjoner i oljevirksomheten blir fulgt opp (Innst. 21 S (2016-2017), jf. Dokument 8:65 S (2015-2016))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tina Bru (H) [] (ordfører for saken): I 50 år har norsk olje og gass bidratt til arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Helt siden starten på norsk olje- og gassproduksjon på sokkelen har det vært viktig for norske myndigheter at petroleumsvirksomheten skulle gi nytt næringsliv og ringvirkninger på land, og det er det fortsatt.

Selv om næringen nå gjennomgår vanskelige tider med lav oljepris, og mange mennesker dessverre har mistet jobben sin, er det fortsatt mange tusen nordmenn som jobber i tilknytning til petroleumsnæringen. Og selv om hovedvekten av arbeidsplassene finnes på Sør- og Vestlandet, er det svært få kommuner i Norge som ikke har noen arbeidsplasser knyttet til denne næringen i det hele tatt.

Denne saken oppsto som følge av at Det norske, nå Aker BP etter oppkjøpet av Marathon Oil, varslet at de ønsket å flytte fem stillinger fra sitt hovedkontor i Trondheim til sine kontorer i Stavanger.

Det norske er som kjent operatør på Ivar Aasen-feltet. I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen i forbindelse med behandlingen av plan for utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet, uttaler komiteen:

«Forsyningsbase for Ivar Aasen-feltet blir sannsynligvis i Stavanger-regionen, mens driftsorganisasjonen blir lagt til Trondheim. Komiteen mener dette vil styrke petroleumsmiljøet i regionen.»

Etter debatten som oppsto etter at det ble stilt spørsmål ved lokaliseringen av driftsorganisasjonen for Ivar Aasen-feltet både i media og her i Stortinget, har det blitt gjort klart at driftsorganisasjonen blir værende i Trondheim.

Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at Det norske har opplyst til departementet at driftsorganisasjonen for Ivar Aasen-feltet vil bestå av egne ansatte og innleide konsulenter som vil ha arbeidssted ved selskapets hovedkontor i Trondheim. Videre skriver statsråden at departementet ikke har mottatt signaler om at selskapet har planer om en annen lokalisering av driftsorganisasjonen for Ivar Aasen-feltet enn Trondheim.

Nå i oktober byttet Det norske offisielt navn til Aker BP, etter at fusjonsplanen mellom Det norske, Aker og BP Norge var undertegnet. Med dette har vi fått en ny, sterk aktør på norsk sokkel som vil styrke mangfoldet og bidra til mer konkurranse. Det synes jeg er veldig bra.

Toppsjefen i selskapet, Karl Johnny Hersvik, har uttalt at ingen av kontorene til Det norske eller BP skal legges ned. Driftsorganisasjonene til de forskjellige feltene de har ansvar for, blir også liggende der de er. Dette bør berolige dem som har ment at Det norskes ønske om å flytte fem arbeidsplasser til Stavanger for å effektivisere driften, betyr at driftsorganisasjonen for Ivar Aasen-feltet blir flyttet fra Trondheim.

Olje- og gassnæringen gjennomgår nå store endringer for å sikre fremtidig verdiskaping og konkurransekraft på norsk sokkel. Å kutte kostnader og organisere seg mer effektivt er en del av dette.

Det er en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom myndigheter og bedriftene i rammeverket for petroleumsvirksomheten. Myndighetenes oppgave er å styre gjennom tydelige og forutsigbare rammevilkår, og selskapene har ansvaret for den daglige driften og kommersielle beslutninger i alle faser av feltets levetid.

I sum har dette bidratt til at det har blitt bygget opp livskraftige oljemiljøer i mange deler av landet, og det har vært viktig for å sikre legitimiteten til oljevirksomheten langs hele kysten, noe hele komiteen stiller seg bak i innstillingen til denne saken. Det vil også være viktig for fremtiden.

Så vet jeg ikke om det blir så mye debatt, men i så fall ser jeg frem til debatten.

Marit Arnstad (Sp) []: Dette forslaget ble fremmet for å reise noen viktige sider ved en debatt som jeg tror vil bli mer påtrengende i årene framover, enn den har vært så langt. Det er spørsmålet om hvorvidt selskapene kommer til å etterleve de føringene som Stortinget har lagt om at oljevirksomheten skal spres utover hele landet.

Det er mange festtaler om at oljevirksomhet skal skape regional kompetanse og arbeidsplasser. Vi bruker de festtalene overalt, og det ble også gjort i forbindelse med behandlingen av PUD for Ivar Aasen, der en ikke minst sa at driftsorganisasjonen måtte legges til Trondheim fordi det skulle styrke petroleumsmiljøet i regionen. I andre sammenhenger sier vi at det skal styrke arbeidsplassene, leverandørmiljøet osv.

Det er viktig, og det er bra. Men spørsmålet er om vi i realiteten klarer å følge det opp, og hvordan man skal følge det opp i årene framover. Derfor forstår jeg godt bekymringen som oppsto i Trondheim da Det norske sa at fellesenheter skulle samlokaliseres i Stavanger. Det var en uro som var betydelig, ikke minst blant Høyres og Fremskrittspartiets lokalpartier i Trondheim og Trondheims-regionen. Det er klart de var bekymret for det, for de var opptatt av de arbeidsplassene som er knyttet til Trondheim og Trøndelag og oljevirksomheten.

Vi hadde en enighet allerede for 20 år siden om hvordan en skulle lokalisere drifts- og baseorganisasjoner i norsk oljevirksomhet. Den enigheten baserte seg både på en fornuftig fordeling og på at en skulle bygge opp de ulike regionale miljøene. Derfor skulle vi utvikle Harstad, derfor skulle vi utvikle Stjørdal, derfor skulle vi utvikle Kristiansund, og derfor skulle vi utvikle Stavanger. Det har skiftende regjeringer forholdt seg til, og det har vært veldig fornuftig, for det er ikke gitt at det ville ha blitt slik. En kunne ha tenkt seg en utvikling der alt hadde havnet i Stavanger. En kunne også ha tenkt seg en utvikling der det ikke havnet i Norge i det hele tatt, men at driftsorganisasjoner og ledelse av den typen felt hadde havnet i London, for den saks skyld. Så de beslutningene som Stortinget en gang gjorde i den sammenhengen, var viktige, de la et grunnlag, og det grunnlaget er også viktig framover.

Jeg forstår at statsråden og regjeringen mener at dette dreier seg om bare noen få arbeidsplasser, og de har forsikret komiteen om at de ikke har mottatt noe signal om at selskapet har planer om noen annen lokalisering av driftsorganisasjonen enn Trondheim. Da får vi ta regjeringen på ordet når de sier det til Stortinget. Nå er det slik at Det norske har blitt omorganisert siden sist og blitt omdannet til Aker BP. Skiltene med Det norske er for lengst vekk fra torget i Trondheim, og da får vi håpe at regjeringen – hvis det skulle komme noen konsekvenser i form av flytting av arbeidsplasser utover de fem som regjeringen snakker om – også vil være opptatt av å forfølge det som en mener en ikke har fått signal om så langt.

Jeg tror også det er et åpent spørsmål – som jeg kanskje kunne komme tilbake til, og som statsråden kanskje kunne oppklart – om det er slik at hele ledelsen i driftsorganisasjonen kommer til å bli værende i Trondheim. Kunne han svart bekreftende på det i Stortinget, ville det vært fornuftig.

Senterpartiet synes altså at denne saken er viktig fordi det er noen lange linjer i den norske oljepolitikken som fortjener å ivaretas og utvikles videre. De forpliktelsene og den fordelingen av arbeidsplasser og virksomhet rundt omkring i hele landet er noe av det. Derfor er jeg glad for at hele komiteen nå er med på merknader om at at rettighetshaverne må bygge ut og drive feltene i tråd med godkjente planer, at legitimiteten til oljevirksomheten langs kysten i stor grad baserer seg på de prinsippene vi tidligere har nedfelt i Stortinget om fordeling av drifts- og baseorganisasjoner, og at de prinsippene også må følges opp i årene framover. I det synes jeg det ligger en forpliktelse fra hele Stortinget om at en også i årene framover ser de prinsippene som viktige, og ønsker at de skal bli fulgt opp.

Det var også litt av hensikten med Dokument 8-forslaget: nettopp å få en debatt og en innstilling som vektlegger den typen ting. Ivar Aasen er ett eksempel. En har også hatt noen andre eksempler, som ikke har vært helt heldige, vil jeg si, og man kommer til å få eksempler i årene framover som vil utfordre den fordelingen av oljevirksomhetens drifts- og baseorganisasjoner som Stortinget har lang tradisjon for å legge til grunn.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg synes det er bra at denne saken ble reist, og jeg synes at det er et betimelig spørsmål å reise i den delen av oljealderen som vi nå er inne i i Norge. Oljen har hele tiden blitt beskrevet som en næring som skal bygge hele landet og gi ringvirkninger lokalt, men vi ser at i den tiden vi nå går inn i, som trolig er en tid med lavere oljepriser – det er i hvert fall ingen som snakker om oljepriser på 160 dollar per fat lenger – fortoner oljeindustrien seg i stadig større grad som en industri som først og fremst er opptatt av å kare til seg pengene og ha en tøm-og-røm-mentalitet, og som ikke gir den typen ringvirkninger lokalt som tidligere har vært lovet. Spørsmålet er om vi som politikere er villige til å være med og se på dette og gi oljeindustrien den muligheten til å utnytte naturressursene og gjøre deler av landet vårt til oljeprovinser, eller om vi skal si: Nei, vet du hva – hvis ikke oljen skaper ringvirkninger lokalt, er det heller ikke greit at man turer videre og får gjøre de utbyggingene som man ønsker seg.

Det mest eklatante eksemplet akkurat nå er spørsmålet om Johan Castberg – det skal vi komme tilbake til senere i et Dokument 8-forslag, som jeg har vært med på å fremme – der Statoil helt klart hele tiden signaliserte at de skulle ha ilandføring til et anlegg på fastlandet, men det første de gjorde da oljeprisen sank, var å benytte muligheten til å gå ut og si at de ikke fikk til dette hvis de ikke slapp ilandføring. Så har man valgt en løsning som setter ilandføringsbiten til side og utreder det som et eget prosjekt, men forutsetter en annen løsning. La oss si det sånn: Det er ikke bare vi SV-ere og Senterpartiet som kritiserer noe sånt. Også Arbeiderpartiet lokalt i Finnmark sier det samme. Fylkesleder Ingalill Olsen sier:

«Kravet vårt er at alle våre naturressurser skal gi ringvirkninger på land. Dette er utrolig dårlig av Statoil.»

Det brer seg en misnøye med at oljeindustrien benytter denne nedturen i oljeprisen til å fraskrive seg det samfunnsansvaret de har for langsiktig utvikling av hele landet. Det har på en måte vært en samfunnskontrakt mellom oljeindustrien og samfunnet for øvrig. La oss si det sånn: Hun er ikke den første lokalpolitikeren som jeg har snakket med, som har blitt lovet gull og grønne skoger av oljeindustrien for å si ja til oljeutbygging, men som har sittet tomhendt igjen i etterkant.

Det er behov for, etter min oppfatning, at vi tenker nøye igjennom hvilken del av oljeindustrien vi vil akseptere i tiden som kommer. Vi må sette oss ned og se på følgende: Innenfor et 1,5 graders scenario – hvilken olje kan vi med rimelighet si at vi i Norge skal ta opp? Det må danne rammene for den debatten vi skal ha. Og så må vi sørge at den oljen og gassen som tas opp, og som kommer til å bli tatt opp, gir ringvirkninger lokalt. Det mener jeg må være en forutsetning også i framtiden.

Per Rune Henriksen (A) []: Det er en enstemmig innstilling, så vi skal ikke lage en veldig stor debatt av det, men jeg vil bare poengtere fra vår side at skapingen av ringvirkninger rundt om i landet, og at oljevirksomheten har bygd Norge, er et faktum. Det er ikke bare tomt innhold i festtaler. Det har blitt skapt arbeidsplasser, og det skapes arbeidsplasser landet rundt. Det skal vi ha in mente. Så er det helt riktig at det har vært en klar politisk målsetting helt fra første stund – og tverrpolitisk enighet om – at oljevirksomheten skal bygge landet. Den skal gi ringvirkninger rundt på land. Det er også sånn at det er ikke sikkert at det som var gode virkemidler på 1970-, 1980- og 1990-tallet, er det som er de gode virkemidlene i dag. Vi skal være tro mot målene, men vi skal være utro mot virkemidlene, for vi skal bruke de virkemidlene som treffer best i den tiden som vi er inne i.

Vi er nå inne i en situasjon som ikke er uten sidestykke. Vi har hatt nedturer i oljevirksomheten tidligere også. Vi oppgir ikke målene om ringvirkninger på land av oljevirksomheten fordi om oljevirksomheten for tiden er dypt nede. At en ikke skal opp igjen til 160 dollar fatet, er helt åpenbart, men vi må se at det vil være oljevirksomhet i landet framover. Da må vi også sørge for at de prosjektene som bygges ut, skaper arbeidsplasser. Det er også noe som selskapene må se er i deres egen interesse, at uten at det skapes arbeidsplasser, uten at det vises til ringvirkninger på land, vil den politiske og folkelige støtten til virksomheten mangle. Det er det mitt inntrykk at oljeindustrien er veldig klar over. Og så må vi som politikere tenke oss om: Hva slags virkemidler har vi for å sikre disse ringvirkningene?

Så mener jeg at vi også skal ha in mente at det verste vi gjør, er å sette krav som gjør at lønnsom oljevirksomhet blir avstengt tidligere enn den ellers ville blitt. Vi er avhengige av at virksomheten på sokkelen er effektiv og blir drevet på en god måte for at den skal skape de arbeidsplassene som vi faktisk har på de feltene som er i drift, og i tilknytning til de feltene som er i drift, og at vi får nye arbeidsplasser på det som kommer, når det er mulig.

Men vi må også se i øynene at store deler av sokkelen nå er i en moden fase og går mot en nedstengning. Det får konsekvenser, ikke bare for de feltene, men også for hvordan man driver resten av dette. Så dette er nok en diskusjon vi kommer til å ha flere av framover. Jeg tror det er en viktig diskusjon og en viktig samtale å føre kontinuerlig om dette, men vi må holde fast på at målene ligger der. Oljevirksomheten skal bygge landet, skal skape arbeidsplasser over hele landet, og så må vi se på hvilke virkemidler vi bruker for å treffe det målet. Det vil variere.

Statsråd Tord Lien []: Jeg er glad for at denne debatten først og fremst kjennetegnes av det aller, aller viktigste suksesskriteriet for, grunnlaget for, det norske oljeeventyret, nemlig at det er et bunnsolid og bredt flertall i Stortinget som står bak de store og viktige linjene. Jeg må si at det gikk så langt at jeg ble bitte litt overrasket over at det tilsynelatende var sånn at SV genuint ønsket å få Castberg-oljen på land – for å få den på land må den jo først opp, og det trodde jeg vel for så vidt at SV var imot. Men la nå det ligge. Det er uansett et bredt flertall.

En av de tingene som har ligget i bunnen hele tiden, er at hovedmålsettingen for norsk petroleumspolitikk og norsk energiforvaltning har vært at vi skal forvalte disse fantastiske ressursene våre på en måte som på kort og lang sikt skaper størst mulig verdi, men også at det er innenfor forsvarlige og strenge rammer hva gjelder helse, miljø og sikkerhet. Det har skapt hundretusenvis av arbeidsplasser i praktisk talt alle norske kommuner, og det at det er et så bredt flertall bak de store linjene, gjør også at norsk sokkel anses for å være et trygt sted å investere, også når det er tøffe tider.

Men skal vi også i framtiden klare å bygge denne suksessen videre, er vi avhengig av at industrien lykkes med å håndtere de lønnsomhetsutfordringene som man nå står i. Høy aktivitet og nye investeringer er avhengig av at vi klarer å få kontroll på kostnadene. Det at man lykkes med det, er helt avgjørende for om man skal lykkes med nye investeringer, f.eks. Castberg, som allerede har vært nevnt.

Det som har skjedd i denne konkrete saken, er at det startet med at Det norske kjøpte Marathon og dermed gikk fra én til to driftsorganisasjoner. Da var det naturlig at man samlet fellesfunksjonene på ett sted, og man valgte å gjøre det i Stavanger. Senere ble også BP en del av dette, og man har nå sagt at man skal ha hovedkontoret i Oslo, men driftsorganisasjonene for Alvheim og Aasen der de i dag ligger, altså i Stavanger og i Trondheim.

Forslagsstillerne kommer fra partier som har litt forskjellig tilnærming til EØS-avtalen, kan man kanskje si. Det er sånn at forslaget går inn på forhold som berører våre konkurranserettslige forpliktelser innenfor rammen av EØS-avtalen, men de er også reflektert i petroleumsloven § 10-2, som ble endret, med et bredt flertall i Stortinget, riktignok, under regjeringen Stoltenberg. Den politikken mener jeg er klok. Den politikken viderefører jeg.

Når det gjelder spørsmålet fra representanten Marit Arnstad, må jeg peke på det som vi har svart i brevet vårt til Stortinget, datert 5. april 2016. Der framgår det – altså for Ivar Aasen-feltet – bl.a. at:

«Samlet er det i driftsorganisasjonen planlagt en bemanning med egne ansatte og innleide ved produksjonsstart på om lag 60 med arbeidsted i Trondheim.»

Utover det har jeg ingen ytterligere kommentar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg vil følge dette opp litt. Først har jeg lyst til å si, i forbindelse med debatten, at jeg tror vi skal skille litt mellom ringvirkningene på land og drifts- og baseorganisasjoner, for det er mange forskjellige ringvirkninger på land, i mange forskjellige lokalsamfunn, kanskje i hver kommune i hele landet, men det vi har bestemt oss for når det gjelder drifts- og baseorganisasjoner, er en struktur av steder der man skal bygge opp regionale kompetansemiljø.

Jeg har forståelse for den bekymringen som oppsto i Trondheim. Jeg mener at en må kunne forstå at en her ble bekymret for – det var kanskje flere ting – arbeidsplassene knyttet til driftsorganisasjonen for Ivar Aasen. Nå viser statsråden til brevet sitt fra april, men kan statsråden garantere at regjeringen kommer til å gripe inn dersom Aker BP mot formodning skulle foreslå å flytte ledelsen eller store deler av – eller hele – driftsorganisasjonen fra Trondheim til et annet sted?

Tord Lien (FrP) []: Etter å ha bodd i Trondheim siden 1997 kan jeg i hvert fall bekrefte at det er veldig mange trøndere som er veldig stolte av det Det norske har bygd opp de senere år med utgangspunkt i hovedkontoret midt på Trondheim torg. Så vet jeg ikke om det var representanten Arnstad eller noen andre som pekte på det faktum at skiltet var tatt ned. Jeg vet ikke om jeg går langt inn i en lokalpolitisk debatt nå hvis jeg sier at jeg håper man setter opp et nytt skilt med Aker BP på, men det kan godt hende at det skal behandles i bygningsrådet i Trondheim, så det burde jeg sikkert holde meg for god til.

Det norske har blitt en viktig del av den nye Aker BP, en av de store og framoverlente aktørene på norsk sokkel, som vil være viktig for å styrke konkurransekraften til norsk sokkel og skape verdier i framtiden.

Det vil ikke være riktig av meg – representanten Arnstad har selv lang erfaring fra den jobben jeg har – å spekulere på hypotetiske problemstillinger. Aker BP, eller Det norske, har vært krystallklar på at dette foreligger det ingen planer om for tiden.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg skjønner at statsråden vil være litt diplomatisk, men la meg formulere det på en litt annen måte og spørre: Er det slik at statsråden, hvis Aker BP skulle flytte deler av eller hele driftsorganisasjonen fra Trondheim, vil mene at det er et brudd med de betingelsene som er i PUD-en for Ivar Aasen?

Statsråd Tord Lien []: Det er en forutsetning for aktivitet på norsk sokkel at rettighetshaverne på norsk sokkel forholder seg til de vedtak som blir gjort. Det kan jeg si på generelt grunnlag, og det er også representanten Arnstad veldig godt kjent med.

Jeg har lyst til å referere til det den rød-grønne regjeringen la fram og fikk flertall for, utover regjeringspartiene – fra petroleumsloven § 10-2:

«For å sikre etterlevelse av første ledd kan departementet i det enkelte tilfelle, og i den grad det anses nødvendig i forhold til omfanget av rettighetshavers virksomhet, oppstille særskilte krav til rettighetshavers organisasjon i Norge.»

Og så:

«Departementet kan også, dersom hensynet til god ressursforvaltning eller helse, miljø og sikkerhet tilsier det, pålegge rettighetshaver å bruke bestemte baser.»

Dette er en lovformulering som har fått flertall etter forslag fra de rød-grønne, og som jeg mener er en klok tilnærming til norsk petroleumsforvaltning.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.