Per Rune Henriksen (A) [12:02:28] (ordfører for saken): Saken som vi har til behandling, dreier seg om endring av energiloven § 4-2 første ledd, med sikte på at andre enn systemansvarlige eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse, kan eie eller drive utenlandsforbindelser. Eierskapsbegrensningene som nå fjernes, ble innført i 2013, bl.a. for å bringe bestemmelsen i samsvar med EØS-rettens krav.

Det er et flertall i komiteen som støtter lovendringen. Jeg regner med at dette flertallet selv vil begrunne sitt standpunkt. Jeg vil begrunne mindretallets motstand mot endringen samt vårt forslag til B i innstillingen, som et flertall i komiteen står bak.

Med dagens eierskapsbegrensninger sikrer vi at alle inntekter fra drift av utenlandsforbindelsene blir tilbakeført til norske kunder gjennom redusert nettleie. Det gjøres enkelt og ubyråkratisk ettersom Statnett eier transmisjonsnettet, inkludert utenlandsforbindelsene. På samme måte blir kostnader som oppstår i transmisjonsnettet som følge av bygging og drift av utenlandsforbindelser, dekket inn av overskuddet fra driften av utenlandsforbindelsene. Proposisjonen gir ingen svar på hvordan inntekter fra nye, privateide forbindelser skal reguleres, ei heller får vi antydninger om hvordan kostnadene som oppstår i transmisjonsnettet, skal dekkes. Anleggsbidraget i masket nett kan etter dagens regelverk bare fastsettes i ekstraordinære tilfeller, jf. statsrådens brev til komiteen av 29. august. Det er ikke småpenger vi snakker om her. I perioden 2012–2015 ble det tilbakeført 2 250 mill. kr til norske strømkunder fra driften av utenlandsforbindelsene. NorNed-kabelen alene har gitt 590 mill. kr siden oppstarten.

Statnetts rolle som forvalter av transmisjonsnettet, inkludert utenlandsforbindelsene, vil endres dramatisk når de i tillegg skal konkurrere med private selskaper på utbygging og drift av nye forbindelser. Dette blir i liten grad behandlet i proposisjonen, mens høringsinstansene har tungtveiende merknader som peker på behovet for klargjøring av dette. Fjerning av eierskapsbegrensningene på det foreliggende grunnlaget åpner for at inntekter i nye utenlandsforbindelser privatiseres, mens kostnadene sosialiseres. Det betyr økte kostnader for norske strømkunder, forringelse av rammevilkårene for norsk industri som er basert på fornybar energi, og det betyr at Statnetts rolle som eier og forvalter av transmisjonsnettet blir uklar. Vi får en rollekonflikt mellom systemoperatørrollen og rollen som konkurrent i et marked.

Og hvorfor gjøres dette? Har vi et problem i dag? Nei. Vi får en utvekslingskapasitet etter at de to kablene som nå er under bygging blir ferdigstilt, på 30 pst. Forsyningssikkerheten er ordnet. Det er finansiering på plass for disse tingene. Det er ikke behov for nye aktører inn i dette bildet. Dagens eierskapsbegrensninger gir samfunnet og strømkundene god forsyningssikkerhet og reduserte nettkostnader.

Regjeringen har selv i energimeldingen pekt på behovet for å høste erfaring og gjøre grundige analyser av de pågående utbygginger før kapasiteten økes ytterligere. Det er altså ikke ønskelig at det bygges nye kabler i nær framtid, utover det som er under bygging. På den bakgrunn kan den foreliggende lovendring ikke oppfattes som noe annet enn et ideologisk fundert privatiseringsframstøt.

Jeg konstaterer likevel at det er flertall i Stortinget for denne privatiseringen. Arbeiderpartiet står derfor subsidiært bak forslaget om å utsette iverksettelsen av lovendringen inntil Stortinget har fått seg forelagt en sak om regler for dekning av kostnader som oppstår i transmisjonsnettet, regulering av inntekter, anvendelse av regelverk for skille mellom produksjon og transmisjon og ikke minst avklaring av Statnetts rolle når utenlandsforbindelsene blir privateide.

Jeg er glad for at vi har et flertall i komiteen for dette forslaget, men er svært skuffet over at regjeringspartiene og Venstre ikke støtter opp under dette. Det ville i det minste gi en flik av troverdighet til deres argumentasjon om at dette er en positiv lovendring.

Det er for meg uforståelig at man har et sånt hastverk med denne lovendringen, gitt at vi ikke har behov for nye kabler med det første, og gitt det at det oppstår så mange dilemmaer og problemer som må avklares før det kan gis konsesjon til denne typen kabler. Det er rett og slett uforståelig.

Arbeiderpartiet vil stemme imot innstillingens A, og vi vil stemme for B.

Odd Henriksen (H) [12:07:33]: La meg først få takke representanten Per Rune Henriksen, som har vært saksordfører, og resten av komiteen for et godt samarbeid i en sak der vi har en delt innstilling.

Stortinget skal i dag vedta en lovendring som åpner for at andre aktører enn Statnett kan søke konsesjon om å eie og drifte utenlandskabler for strøm til utlandet. Jeg registrerer at i debatten som føres i media, framstilles det som om det nå nærmest blir et frislipp av private aktører som skal få lov til å selge strøm ut av landet – slik blir det selvsagt ikke. Dagens lovendring er derimot viktig for å sikre transparens og konkurranse om en spesialisert infrastruktur og vil etter vårt syn bidra til å sikre fellesskapets interesser på en god måte.

Elektrisitet er en råvare og på samme tid en ekstrem ferskvare. Strømmen brukes nesten i det samme øyeblikket som den genereres. Det betyr at kraftsystemet alltid må være i perfekt balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det er naturlig at en slik infrastruktur driftes av et monopol, og i Norge heter systemoperatøren og monopolisten Statnett. Det vi diskuterer i dag, er derimot kraftkabler til utlandet, eller mellomlandsforbindelser. Dette er kabler med høy spenning som kan transportere strøm begge veier. Fordelene med slike forbindelser er flere. Kablene er med på å styrke forsyningssikkerheten ved å sikre krafttilgang i tørrår hvor norsk produksjon er lav, og de gjør det mulig å selge overskuddskraft som ellers ville gått tapt. At Norge kan være med på å forsyne våre europeiske naboland med ren, fornybar energi, har også potensial til å være et godt klimatiltak.

Jeg har lyttet til opposisjonens skepsis og kritiske merknader. Jeg er godt kjent med at det er et skarpt ideologisk skille i synet på privat eierskap mellom partiene som støtter lovendringen i dag, og partiene på venstresiden. Det er likevel litt overraskende for meg når ordlyden i argumentene blir så sterk, med påstander om at vi skal selge arvesølvet og privatisere profitten. Kanskje spesielt overraskende er det at dette kommer fra Arbeiderpartiet, som tross alt har hatt evnen til å se at konkurranse ofte har mye godt med seg.

Det er grunn til å merke seg at påstanden om høye strømpriser og prissjokk for norske kunder bringes til torgs når det blir snakk om at private kan få bygge utenlandskabler. Jeg hørte ikke den typen argumentasjon da Statnett fikk konsesjon til å bygge to nye forbindelser i 2014. Realiteten er at vi har lang tradisjon i Norge for å sikre at fellesskapets interesser blir ivaretatt ved slike utbygginger. Denne uken skrev Teknisk Ukeblad at det er ingen grunn til å frykte noe prissjokk som følge av utenlandskabler. De viste til en rapport fra Thema Consulting som slår fast at de nye kablene til Tyskland og Storbritannia ikke vil øke strømprisen i Norge med mer enn 1–2 øre per kWh. Erfaringene med kablene til Danmark og Nederland er også at de gir gode inntekter, som også kommer fellesskapet til gode.

Dette vil også være tilfellet dersom private aktører får konsesjon til å drive utenlandsforbindelser. Fellesskapet slipper å ta investeringskostnaden og risikoen ved en eventuell ny forbindelse, og vi skjermer nettkundene for utgifter knyttet til byggingen av kabelen. I tillegg har flertallet bak innstillingen valgt å understreke at regjeringen må legge til rette for at konsesjonsmyndighetene kan sikre fellesskapets interesser. Gjennom regulatoriske grep er jeg derfor trygg på at eventuell ekstraordinær profitt på framtidige kabler uansett vil komme fellesskapet til gode.

Konkurranse er et gode når det skjer på et rettferdig grunnlag og med like spilleregler. Når Stortinget i dag åpner for mer konkurranse om å bygge og drifte samfunnsøkonomisk nyttige kraftkabler til utlandet, er det et gode som vil komme norske forbrukere til gode.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som vi har i innstillingen.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:12:06]: Strømnettet er blant vår viktigeste infrastruktur. Det moderne samfunnet er totalt avhengig av stabil og forutsigbar strømtilførsel. Energi, og i særdeleshet ren energi, vil bare bli viktigere og viktigere i årene framover.

Klimaendringene gjør at vi er nødt til å produsere mer fornybar energi som erstatning for fossile energikilder. Norge er i denne situasjonen unikt posisjonert. Vi har alt i dag en rekordhøy fornybar andel, og vi har et potensial for å produsere mer. Dette gjør at vi har store muligheter til å kunne skape nye arbeidsplasser innenfor fornybar energi og fornybar energiteknologi. Utenlandskabler er et sentralt virkemiddel i dette. Strømmen vi kan produsere i Norge og ikke forbruker selv, kan selges til et Europa som vil trenge betydelig mer ren energi i årene som kommer.

Kristelig Folkeparti mener derfor at det er viktig at det åpnes for nye ideer. Endringene i energiloven som gjør at andre enn Statnett kan eie og drive utenlandsforbindelser, er positivt fordi det gir konkurranse som bidrar til økt verdiskaping gjennom innovasjon og mer kostnadseffektiv utbygging. Dette er viktig for at vi skal kunne realisere potensialet vi har innenfor fornybar energi.

Samtidig er det viktig å minne om at dette er en endring som omhandler hvem som kan bygge og drifte utenlandsforbindelser, ikke om det skal bygges nye utenlandsforbindelser. Det vil fortsatt være krav om konsesjonsbehandling, og kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet må være like strenge for alle søknader som underlegges konsesjonsbehandling, uavhengig av hvem som søker. Dette sikrer at det kun er prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, som tildeles konsesjon.

Det er i behandlingen av denne saken kommet opp spørsmål knyttet til eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser og spørsmål knyttet til anleggsbidrag for utbedring av eksisterende nett tilknyttet nye forbindelser. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at felleskapets interesser er ivaretatt gjennom at ekstraordinære inntekter tilfaller fellesskapet. Samtidig er det viktig at nettkundene ikke belastes for utgifter knyttet til nettkostnader på land eller kostnader knyttet til selve kabelen. Det er derfor viktig at nettkostnader på land dekkes gjennom anleggsbidrag, og at kostnadene knyttet til selve utenlandsforbindelsen ikke belastes nettkundene.

Kristelig Folkeparti mener dette er spørsmål som primært burde vært avklart før loven trer i kraft, sammen med de andre spørsmålene som løftes under I. Men Kristelig Folkeparti vil subsidiært støtte forslaget fra regjeringspartiene og Venstre under voteringen.

Oppsummert, for å være tydelig:

• Kristelig Folkeparti støtter lovendringen i energiloven.

• Kristelig Folkeparti støtter forslaget under B og subsidiært forslag nr. 1, fra regjeringspartiene og Venstre.

Marit Arnstad (Sp) [12:16:06]: Regjeringen foreslår i dag å oppheve statens monopol på bygging og drift av utenlandsforbindelser. Det var en lovendring som ble innført i 2013. Bakgrunnen for lovendringen var kanskje todelt. Det ene var at det lett blir mange ulike initiativer om utenlandskabler som slår hverandre i hjel. Alle har sitt prosjekt, og ingen tar et helhetlig ansvar. Men den andre og viktigste grunnen er at utenlandsforbindelsene de facto er en del av sentralnettet som Norge eier, og som er drevet av Statnett. Det er et naturlig monopol der én aktør er viktig for å trygge integriteten i systemet og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur. Det er rett og slett kontrollen over en viktig norsk naturressurs vi snakker om. At det nå reverseres, og at private aktører slippes inn i sentralnettet, betyr at staten mister viktig styring over energimarkedet og over egen infrastruktur. Det synes jeg er en viktig kjerne ved denne debatten.

Derfor er det også helt uforståelig at en skal ha sånt hastverk med å få det gjennom – at en ikke er villig til å utrede konsekvensene skikkelig, at ingen i dag vet om det vil bli ilagt noe anleggsbidrag, at ingen i dag vet hvordan en skal tilbakeføre inntektene til fellesskapet, slik som flertallet som ønsker privatisering, også sier at de ønsker. Men ingen er i dag klar til å redegjøre for hvordan det skal skje. Det mener jeg er et av problemene med denne saken, og det innebærer at å vedta det i dag betyr at en lener seg betydelig på ideologi framfor fornuft.

Dessuten bryter det etter Senterpartiets mening med alle tradisjoner. Vi er enig med det Konkurransetilsynet sier om at retten til å eie og drive utenlandsforbindelser bør reserveres en systemoperatør som Statnett for å sikre samfunnsøkonomisk effektiv drift og utbygging. Det er for så vidt ikke ofte Senterpartiet og Konkurransetilsynet er enige, men akkurat der er vi enige.

Men det har også en annen side ved seg som gjelder at det bryter med alle tradisjoner, for det betyr også i praksis at produsenter kan slippe inn i sentralnettet. Det har ikke vært tilfellet i Norge siden Statnett og Statkraft skilte lag, i 1991, at produsenter kunne gjøre det. Det kan etter Senterpartiets mening skape en uheldig dobbeltrolle. Produsenter vil ofte ha andre drivere, og de kan også ha andre incentiver enn det Statnett og samfunnet for øvrig har. Det er i seg sjøl også en uheldig følge av den endringen som i dag foreslås.

Så litt mer om dette med hvordan overskudd og inntjening skal fordeles, og hvordan kostnader ved utbygging skal dekkes. Det at det er tilbakeført 2,2 mrd. kr bare i løpet av noen få år, i lavere nettleie, sier noe om hvor store summer vi snakker om når det gjelder tilbakeføring av verdier til fellesskapet. Men en kan også tenke seg at hvis nå regjeringen ikke skulle ilegge anleggsbidrag – eller hvis det ikke skulle bli så enkelt som en tror – vil det i seg sjøl bety en utrolig subsidiering av disse utenlandsforbindelsene.

Det er lett å se for seg at en har behov for store oppgraderinger av eksisterende nett for å håndtere kapasiteten som en ny kabel gir, og prinsippet er at det må norske forbrukere dekke gjennom en høyere nettleie. Da betyr det paradoksalt nok at norske forbrukere skal betale mer i nettleie for å få høyere strømpris. Det er et dobbeltgrep som jeg tror det vil bli veldig vanskelig å forklare norske forbrukere at en må gjøre. Derfor skjønner jeg at en nå i innstillingen har lagt inn en sving om anleggsbidrag. Men jeg lurer på hvordan en har tenkt å utforme det. Skal det være 100 pst.? Skal det dekke alle oppgraderinger i alle flaskehalser inn mot en kabel i sentralnettet? Hvordan skal dette utformes? For hvis ikke er det slik at Fremskrittspartiet i regjering skal påføre norske forbrukere en dobbeltkostnad. De skal betale høyere nettleie for å få økt strømpris. Det blir ikke enkelt å forklare.

Jeg synes at slike ting burde vært avklart før en tok en slik beslutning. Det synes jeg ville vært naturlig. Senterpartiet har ikke noe imot at en skal øke kraftutvekslingen til utlandet – vi ser det som en viktig del av Norges mulighet til å eksportere fornybar kraft, misforstå meg ikke – men denne dobbeltheten med at en både skal betale private utbyggere for at de skal bygge kabelen, og etterpå også få høy strømpris, er det ingen som har mulighet til å forklare, og den kan bli et resultat av denne endringen.

Ola Elvestuen (V) [12:21:14] (komiteens leder): I den offentlige debatten og også av mange av de henvendelsene man får, kan man få inntrykk av at denne saken handler om at man skal bygge nye utenlandskabler, private, og at det skal gjøres nå og av andre enn Statnett. Det skal det altså ikke.

Vi har vedtatt to nye utenlandskabler, som Statnett skal bygge. For Venstres del vil jeg først si at jeg tror at utenlandsforbindelser er positivt for norsk forsyningssikkerhet – selvfølgelig også ved at det vil ha en lønnsomhet ved salg og utveksling av energi – ikke minst når det gjelder den klimagevinsten som utenlandskabler gir, gjennom at norsk fornybar energi og fornybar kraft kan erstatte fossile energikilder i andre land. Men denne saken handler jo kun om hvorvidt vi skal kunne la andre aktører enn Statnett få bygge utenlandskabler.

Fra Venstres side klarer vi ikke å se hva som er det store problemet med å gjøre det. Det vil fortsatt være slik at en er avhengig av en konsesjonsbehandling. Det er fortsatt staten og det offentlige som bestemmer om det skal bygges flere utenlandskabler, som jo er den grunnleggende og viktigste beslutningen, og det vil fortsatt være krav – og akkurat de samme og strenge kravene som overfor Statnett – om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved eventuelle prosjekter.

Statnetts rolle vil også fortsatt være helt avgjørende som systemansvarlig for kraftsystemet, at kraftsystemet driftes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell måte, og fortsatt må Statnett ha en helt sentral, ledende rolle for utviklingen av utenlandsforbindelser i samarbeid med andre aktører som har en interesse.

Selvfølgelig er det fortsatt – når dette er vedtatt – et arbeid som må gjøres i etterkant. Vi har også lagt inn et tilleggsforslag sammen med regjeringspartiene, som nå også Kristelig Folkeparti vil støtte subsidiært, om å se på eventuelle ekstraordinære inntekter som utenlandsforbindelser vil kunne gi, og sørge for at disse tilføres og tilfaller fellesskapet. Det er også viktig å påpeke at det som nå gjøres, ikke er noe annet enn å gå tilbake til det samme lovverket som vi hadde før 2013.

I diskusjonen om kostnader tror jeg ikke det er gitt at utenlandsforbindelser i seg selv gir økte strømpriser i Norge, som ofte legges til grunn, overhodet ikke – det er en utveksling det er snakk om. Akkurat som den nok kan bli mer lik enn i andre land, vil det også være slik at den vil kunne ta unna noen av toppene, som fortsatt vil kunne komme også i Norge.

Ved bygging av utenlandsforbindelser av flere aktører skal man også ta med seg at det i seg selv kan gi en mulighet for en mer kostnadseffektiv utbygging at en har flere aktører inn i det markedet.

Selv om andre enn Statnett kan få konsesjon for utenlandsforbindelser, er dette i høyeste grad et gjennomregulert marked, der det er det offentlige og staten som sitter på kontrollen – om det skal bygges, når det skal bygges, og hvilke rammebetingelser som skal settes. Venstre mener dette er en riktig beslutning, men det er også viktig med det tilleggsforslaget som nå får flertall i Stortinget, med hensyn til eventuelle ekstraordinære gevinster ved utenlandsforbindelser.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:26:06]: La meg begynne med å drepe en myte. Det er ikke sånn at vi er avhengig av nye kabler til utlandet for å la norsk vannkraft og norsk fornybar energi erstatte fossil energi i utlandet. Alt som produseres, siver ut og overføres til utlandet allerede med det ledningsnettet som vi har i dag. Det vi får hvis vi bygger kraftkabler, sånn som vi nå holder på med, er at vi får muligheten til å selge mer effekt – men det er noe annet. Kraften som vi produserer, og som er mer enn det vi forbruker i et normalt år, går allerede til å fortrenge fossil energi i utlandet. Det er fordi vannkraften vår alltid vil være billigere enn kullkraft fra utlandet, og derfor vil den komme til å fortrenge fossil energi i utlandet. Men effekten gir en mulighet for fellesskapet i Norge. Det gir oss muligheten til å selge mer kraft når den er dyr i Europa, og kjøpe mer kraft når den er billig i Europa. Det gir med andre ord oss som fellesskap, fordi det stort sett er fellesskapet som eier kraftverkene i Norge, en mulighet til å øke våre inntekter og øke verdien av vannkraften og den fornybare energien vi produserer, som vi igjen kan investere i infrastruktur, velferdsgoder og andre ting som vi måtte være opptatt av. Det er det denne saken dreier seg om.

Det gir i tillegg en mulighet for andre deler av Europa – og det har vært argumentet for at bl.a. jeg og SV har støttet utbygging av overføringskabler – til å satse på mer fornybar energi, fordi vi kan utgjøre en større del av den balansekraften. For vinden blåser når vinden blåser, men vinden blåser ikke alltid. Solen skinner når solen skinner, men solen skinner ikke alltid. Derfor har vi muligheten til å kjøre ned vår fantastiske vannkraft til resten av Europa, for det er den eneste kraften som vi kan skru av og på så enkelt, på bare fem minutters varsel. Norge sitter med 50 pst. av Europas samlede damkapasitet. Det er gode argumenter for hvorfor kabler er bra.

Men så må jeg si følgende: Denne saken er det fristende å omtale som hodeløs – i mangelen på konsekvensutredninger. Jeg skal la være å kalle den det, men bare slå fast at dette egentlig er snakk om en stor sak, nemlig muligheten for å privatisere deler av sentralnettet, uten at det har vært gjennomført skikkelige konsekvensutredninger, og det er ikke bra.

La meg bruke det jeg oppfatter som kjernen i argumentasjonen. Jeg vil slutte meg til de veldig gode innleggene som har vært fra Arbeiderpartiets Per Rune Henriksen og fra Senterpartiets Marit Arnstad, som går nettopp til kjernen i poenget, nemlig sentralnettets situasjon. Alle i denne salen er enige om at sentralnettet må beholdes av staten. Det er viktig for samfunnssikkerhet. Det er viktig for kontroll over hele nettet. Det er viktig sikkerhet for landet. Alle er for det. Det er alle enige om. Alle er med andre ord enige om at kablene, altså nettet mellom Bergen og Oslo, skal være statlig eid. Bruker man samme argumentasjon i Danmark, er alle her i salen enige om at nettet mellom Aalborg og København skal være statlig eid, for de har akkurat samme interesser. Men koblingen av disse nettene, som dette er snakk om, koblingen mellom to statlige nett, nei, det kan vi privatisere, for det er ikke sentral infrastruktur som er like viktig som den statlige. Det er ikke infrastruktur som er like viktig.

Skjønner ikke posisjonen, som nå driver dette gjennom, hvor utrolig inkonsekvent den argumentasjonen er? Kan man ikke gå den argumentasjonen nøye etter i sømmene og se om det holder vann? Svaret på det er jo at det holder ikke vann i det hele tatt. Når man da åpner for, slik flertallet gjør, at private skal kunne komme inn, gir de private ett godt argument til posisjonen som driver dette gjennom. Det finnes ett godt argument, og det er at det alltid vil finnes aktører som er ute etter å se på muligheter for hvor det går an å hente ut lønnsomhet og profitt. Det er det eneste gode argumentet. Men ser ikke flertallet at det man gjør, er å åpne for at man kan sosialisere kostnadene ved utbygging av nettet og overføre pengene istedenfor til private aktører? Det er det man gjør her, når man sier ja til det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hvis private selskaper tjener 200 mill. kr og de andre taper 100 mill. kr – hvis fellesskapet taper – (presidenten klubber) er det likevel samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Rasmus Hansson (MDG) [12:32:47]: Miljøpartiet De Grønne er helt enig i regjeringen og støttepartienes ambisjon om å styrke satsingen på utenlandskabler for kraftutveksling mellom Norge og andre europeiske land. Det er viktig for å kunne utnytte verdien av dagens elproduksjonssystem i Norge på en mer effektiv måte, og det er ikke minst viktig for å koble Norge raskest mulig til den utviklingen av et europeisk fornybarmarked som nødvendigvis, både direkte og indirekte, må bli en veldig viktig del av det norske utenlandsmarkedet i årene som kommer. Det å være tidlig ute med å koble seg på det markedet er ytterst fornuftig. En økt satsing på utenlandskabler er også en økt tilrettelegging for å utnytte det som er en av Norges store, gjenværende uutnyttede energiressurser, nemlig havvinden, som forutsetter et slikt nett, og som kan få svært stor betydning som bidragsyter til et europeisk fornybarmarked i årene som kommer.

Vi er uenig med regjeringen i at det er en god idé å gjøre dette gjennom en privatiseringsløsning av den typen som nå foreslås. Vi ser for det første motforestillingene, som ble godt beskrevet av representanten Eidsvoll Holmås, mot å definere koblingen mellom to nasjonale nett, som alle er enige om at skal være nasjonale nett, som et slags eierskapsmessig ingenmannsland hvor man kan slippe til ordninger som man ikke ønsker på det nasjonale territoriet. Det er ikke konsekvent, og det er framfor alt ikke nødvendig. Det er selvfølgelig også problematisk å åpne for en løsning som gjør at kostnader, indirekte, ved privat kabelnettutbygging kan vise seg å velte over på de norske kundene.

Så er det heller ikke nødvendig å bruke denne litt kunstige privatiseringsløsningen for å få til det vi og regjeringen er enige om. Der er jeg litt bekymret for at sektorinteresser i Norge har litt for stor innflytelse på Stortinget og på regjeringen i sin frykt for høyere priser. Det er en frykt, som flere har vært inne på, som sannsynligvis er ganske overdrevet. Den langsiktige prisutviklingen på det europeiske markedet kommer snarere til å bli at strømprisene går ned, og jeg synes det er viktig at den frykten ikke blir avgjørende når man tenker hvordan man skal bygge ut det videre utenlandskabelnettet i Norge.

Det er faktisk så enkelt at Stortinget og regjeringen kan instruere Statnett om å bli noe mindre tilbakeholden i sin holdning til utbygging av utenlandskabler. Miljøpartiet De Grønne vil jo oppfordre regjeringen til å være vesentlig mer offensiv overfor det systemet og det selskapet som regjeringen selv har full kontroll over, og som til og med Senterpartiet gir uttrykk for at de er tilhengere av at skal bli mer offensiv i denne utbyggingen.

Da tror jeg at med en sånn holdning vil vi kunne få en bred enighet, så vidt jeg hører, i Stortinget om det som er det viktige, nemlig mer utenlandsforbindelse, og så vil man slippe det som med akkurat dette vedtaket ser ut til å bli en viss avsporing av debatten, som går på spørsmålet om privatisering eller ikke. Det trenger vi ikke. Det vi trenger, er kabler.

Statsråd Tord Lien [12:32:47]: Jeg synes det så langt har vært en god debatt, og jeg har grunn til å håpe at det fortsetter med det.

Jeg synes i og for seg at et av de bedre sitatene er når en bergenser snakker om at sola ikke alltid skinner. Det er noe man bør lytte til, for der er de eksperter. Og det er jo helt riktig, sola skinner ikke alltid, vinden blåser ikke alltid, og derfor har f.eks. vår krafthandel med Danmark gjort det mulig for Danmark å få til veldig mye mer hva gjelder utfasing av kull, enn de andre europeiske kraftsystemene, f.eks. Tyskland som har ca. like mye ikke-regulerbar fornybar kraft i sine systemer, og hadde et energisystem for 15 år siden som var veldig likt det danske, i stor grad kullfyrte, systemet. Men så er det sånn at det heller ikke alltid regner – det må jeg anerkjenne. Om man kommer fra Bergen, har man kanskje ikke et like sterkt forhold til det faktum at det ikke alltid regner. Men sånn er det altså, det regner ikke alltid.

Vi har redegjort grundig i energimeldingen for en stor fordel vi har med oss inn i et mer bærekraftig europeisk energisystem, at vi har regulerbar vannkraft som ryggraden i vårt system. Vi er et stort land med få folk, og likevel har vi klart å bygge et effektivt kraftsystem som gjør oss godt forberedt til å ta i bruk fornybar energi til nye formål i Norge på en effektiv måte. Det er selvfølgelig utelukkende positivt.

Det vi også har hatt med oss inn i dette, er at siden 1967 – og fremmet av et liberalisert kraftmarked under Senterpartiets tidligere olje- og energiminister Eivind Reiten – har vi hatt et liberalisert nordisk kraftmarked. Det har også vært utslagsgivende for måten vi har bygd vårt system på. Jeg mener at det har vært til nytte både for konsumenter og produsenter.

Så hva er det vi diskuterer i dag? Noe av det vi diskuterer, er om bare staten eller også andre som mange kaller private, skal være aktører. Vi vet at de aktørene som har vært på banen så langt, ikke har vært utpreget private. Det har vært offentlig eide kraftselskap i stor grad. Men det vi diskuterer, er altså om vi skal føre loven tilbake til sånn som loven var i sju og et halvt av de åtte årene de rød-grønne styrte. Noen mener at man burde ha utredet nærmere. Da den rød-grønne regjeringen la fram proposisjonen til Stortinget om å fjerne ikke-statlige aktørers mulighet for å bygge et transmisjonsnett ut av landet – altså bygge handelskapasitet til utlandet – skrev den rød-grønne regjeringen i proposisjonen at dette har neglisjerbare, økonomiske og administrative konsekvenser.

Når vi nå tar til orde for å foreslå for Stortinget å endre loven tilbake til sånn som den var i sju og et halvt av de åtte årene de rød-grønne styrte, mener man at dette burde ha vært utredet i massevis. Det er altså ikke jeg enig i, som det åpenbart framkommer av både proposisjonen og de svarene vi har sendt etterpå. Grunnen til at vi mener at vi bør åpne for at andre enn staten skal kunne jobbe fram denne typen prosjekter og eventuelt også bygge og drive dem, er bl.a. at det vil redusere risikoen for å lempe kostnader med transmisjonsnettkapasiteten mot utlandet over på det norske sentralnettet. Det er fordi vi tror på at konkurranse stimulerer til teknologiutvikling og til å finne nye teknologier for å redusere kostnader, for det er jo ingen tvil om at utenlandskabler koster penger, og de medfører risiko. Ny teknologi kan redusere kostnadene. Vi tror at konkurranse vil føre til at vi leter etter nye forretningsmodeller for å styrke verdiskapingen på den fornybare norske energiressursen, og vi tror at dette vil gjøre det enklere å finne en finansiering. Det er det debatten handler om, den handler ikke om at vi skal ha flest mulig utenlandskabler fortest mulig. Utenlandskabler har vært helt sentralt i et verdiskapingsperspektiv og i et klimaperspektiv; vi kommer til å bygge mer i framtiden, men vi har også sagt at nå skal vi ha erfaring fra driften av de to store kablene vi bygger nå, en til Tyskland og en til Storbritannia, før vi gir konsesjon til nye kabler. Og enhver ny kabel som vil bli bygd, vil bli utsatt for en samfunnsøkonomisk vurdering, og vi kommer til å følge opp det som Stortinget har sagt både om å vurdere anleggsbidrag og sørge for at eventuell superprofitt tilfaller fellesskapet.

Så har jeg notert meg at noen også har forsøkt å løfte fram debatten om utenlandshandelen med kraft lønner seg. Det har vært et sentralt element i utviklingen av norske kraftsystemer i mer enn 40 år – snart 50 år, faktisk – og det kommer den til å være også i framtiden, og det lønner seg for forbrukere og produsenter.

Per Rune Henriksen (A) [12:55:38]: Jeg er relativt skremt over hvor lettvint stortingsflertallet tar på disse spørsmålene som har blitt reist fra mindretallet i komiteen.

Konkurranse er bra, for det gir økt verdiskaping, blir det sagt. Men man går ikke inn og spør: Konkurranse om hva? Hvilket marked er det vi snakker om her? Er det sånn at de kablene vi her snakker om, blir lagt hver dag, og at det bare er å velge de gode løsningene? Det er det ikke. Det som er innsatsfaktoren i disse prosjektene, er kabel. Det er ikke mange fabrikker i verden som produserer den type kabel som det er snakk om for en oversjøisk forbindelse mellom Norge og Storbritannia. Det er snakk om skip til å legge disse kablene. Det er uhyre få av dem tilgjengelig i markedet. Det som konkurranse faktisk bidrar med her, vet vi. Det er å båndlegge kapasitet, og det koster penger, og det driver opp kostnadene på noe av det.

Vi vet også at det i dag ikke er noe i veien for at hvem som helst kan drive fram og komme med forslag om prosjekter for utenlandsforbindelser. Vi har i dag en gruppe som har drevet fram et prosjekt som heter NorthConnect, som er en mellomlandsforbindelse til Storbritannia, og som antakelig kommer til å søke om konsesjon – ser det ut som.

Odd Henriksen sier at vi har lang tradisjon med å håndtere alle de problemstillingene vi tar opp om utenlandsforbindelsene. Ja, vi har lang tradisjon for å håndtere dette gjennom eierskap av kablene, som går til Statnett, som er systemoperatør. Derfor har det ikke blitt noen problemer. Vi peker på de problemene som oppstår når man endrer det, og det har man ikke lang erfaring med å håndtere.

Prisvirkningene blir bagatellisert. Nettleien – og det er først og fremst den jeg er opptatt av i dette – vil øke i og med at det ikke er godtgjort at strømabonnentene i Norge vil få tilbakeført penger på samme måte som man gjør i dag. Jeg minner om 2 250 mill. kr de siste tre årene. Tillitsvalgte ved Alcoa har i dag gått ut og forklart hvilke virkninger 1 øre/kWh i økt pris vil bety for dem. Det vil bety 29 mill. kr av et resultat som på forhånd er anstrengt i et veldig varierende marked.

Superfortjenesten som det snakkes om, blir veldig lite definert. Nå får vi høre fra statsråden at dette kan tas inn gjennom skatt. Ja, det er vel og bra. Da mister eierne den såkalte superfortjenesten. Men hvor går den da? Det vet vi ingenting om, og det er det som er vårt poeng. Med dagens modell går det til abonnentene. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre blir servilt når man bare ber om en redegjørelse fra regjeringen om hvordan disse punktene skal dekkes inn.

Trond Giske (A) [12:59:03]: Som det har kommet godt fram i debatten, har vi lang tradisjon i Norge for fellesskapets kontroll og eierskap over sentralnettet og utenlandskablene. Begrunnelsene er gode. Det handler om sikkerhet, det handler om fordeling av kostnader, og ikke minst handler det om fordeling av overskudd.

Flertallet i denne sal underkjenner heller ikke disse innvendingene, altså problemene med å utlyse dette til private. Løsningen på de problemene er ifølge statsråden en eller annen form for anleggsbidrag og en eller annen form for skatt. Det finnes en veldig enkel måte å håndtere dette på, og det er å ha dette i fellesskapets eie. Da løser man begge problemene på en helt uproblematisk måte.

Det som er flertallets største problem, er at man ikke klarer å synliggjøre hva fordelene er. Man skriver i innstillingen:

«Et mer mangfoldig aktørbilde vil kunne drive frem prosjekter for sammenlikning og i konkurranse med hverandre. Konkurranse (…) vil kunne fremme nye handelsløsninger og teknologiske valg, samtidig som det kan virke skjerpende og bidra til en mer kostnadseffektiv utbygging av utenlandsforbindelser.»

Skjønner flertallet egentlig hva det er de skal gi konsesjon på? Man skal gi konsesjon på å eie og drifte kablene, ikke på å bygge dem ut. Det kan Statnett bestille hvem som helst til å gjøre. Det er allerede private aktører som kan tilby prosjekter, tilby teknologiske løsninger, tilby alt innen leveranse. Dette skjer jo hver eneste dag i Vestre korridor og overalt – når vi må legge kabler, er det mange private selskaper inne. Tror statsråden at disse selskapene skal slå til på anbud om å drifte og eie kabelen også – med en risiko for at det kommer en eller annen form for skatt som skal ta inn overskuddet, eller en eller annen form for anleggsbidrag som skal sørge for at ikke strømkundene i Norge får regningen? Hvilke investorer er det som går inn i prosjekter på et slikt grunnlag? Det er en helt useriøs måte å behandle markedet på.

Som tidligere næringsminister i fire år har jeg aldri sett maken til tenkning rundt det å legge ut noe for private aktører. Man må jo vite hva man skal by på, hva man skal gå inn i, og hvilke rammebetingelser som gjelder. Ja, det er en superprofitt i dette, og nettopp derfor bør det komme fellesskapet til gode – ikke gjennom å finne på en skatt i ettertid, for dette ble plutselig et problem. Hele saken dreier seg om å slippe til private på et så å si risikofritt marked, som man med høyrekreftene i andre land gjør med strømnettet, som man gjør med vannettet, som man gjør med kloakknettet, som man gjør med ulike fellesskapsoppgaver, hvor man kan investere og få nesten risikofri profitt. Det er kjernen i dette – et ideologisk drevet prosjekt som verken bidrar til gode tekniske løsninger eller innovasjon.

Statsråd Tord Lien [13:02:27]: Da jeg hørte innlegget til representanten Giske, må jeg si at det hørtes nesten ut som at Arbeiderpartiet er tilhenger av å forby ikke-offentlig eierskap i det norske kraftnettet. Det har ikke Arbeiderpartiet vært for tidligere, det er i så fall nye toner. Tvert imot er det sånn at her åpner norsk energilovgivning for hundre prosent privat eierskap i lavereliggende nett, det som om kort tid vil være hele regionalnettet, hele distribusjonsnettet. Det lever jeg godt med. Jeg var ikke klar over at Arbeiderpartiet var imot det.

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av denne saken sagt at nettkundene ikke skal bære kostnader for investeringer på land gjennom økt nettleie. Det mener jeg er rimelig forutsigbart, og jeg mener at det er helt greit.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor det private er så viktig, er det nettopp fordi de to kablene vi nå er i ferd med å bygge, har en total kostnad på rundt 15 mrd. kr. Jeg er glad for å kunne si at veldig mye av de 15 milliardene havner i norsk leverandørindustri, bl.a. i Nexans i Halden. Men det er altså en kostnad på 15 mrd. kr. Det å få private inn for å dele denne risikoen, ta denne risikoen, mener jeg er fornuftig. Det bør ikke være overraskende nødvendigvis at de tre–fire partiene som står bak dette nå, mener det. Det er en ideologisk skillelinje i norsk politikk. Men det bidrar både til risikoavlastning og til at vi kan lete fram nye og smartere måter å bygge denne typen infrastruktur på.

En av de i dette tilfellet ikke-statlige aktørene på europeisk nivå som allerede har bygd ut mellomlandshandelskapasitet, er nettopp vårt eget Statnett, som i og for seg er et statlig foretak, men som ikke har lagt den kabelen mellom Norge og et annet land, men mellom Sverige og det kontinentale Europa. Så det finnes modeller for gjennomføring av dette. Jeg er trygg på at vi også skal klare å finne en fornuftig måte å håndtere hvordan normalavkastning og inntekter utover normalavkastning kan tilfalle fellesskapet og transmisjonsnettet i framtiden. Som sagt, alle kjenner til prosjektet mellom Norge og Storbritannia, og inntil videre er det det eneste prosjektet som det er noe monn i, men selv det prosjektet ligger mange år unna gjennomføring, og vi har vært tydelige på at det er fornuftig å vente til vi ser at de to vi har under bygging, kommer i drift før vi gir flere konsesjoner.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:05:44]: Det er to forhold jeg har behov for å ta opp.

Det ene er påstanden fra statsråden om at det regjeringen og flertallet gjør nå, er akkurat det samme som det de rød-grønne gjorde de siste syv og et halvt årene. Det er en vesensforskjell, og det er at før og i den tiden vi styrte, hadde alle mellomlandsforbindelser vært drevet og bygget ut av staten og fellesskapet. Så dukket det opp kabelforslag drevet fram av private aktører, og vi følte behov for å si at det er faktisk ikke sånn at vi har tenkt å legge til rette for dem – alle de innvendingene som har kommet her fra Marit Arnstad, Per Rune Henriksen og andre i dag.

Hvis regjeringen nå reverserer dette og går tilbake igjen til energiloven sånn som den var før, sier man det motsatte. Man sier kom og søk om å få bygge ut private kabler. Det er det signalet man sender ut i dag. Det er da jeg mener at det er nødvendig at regjeringen tenker gjennom konsekvenser og hvilke rammer man har tenkt å ha for dette.

La meg ta ett eksempel på hva det betyr å ha monopol: Når det gjelder taxfree-ordningen, vet alle som har vært på Gardermoen, at det er én butikk som har anledning til å selge alle taxfree-varene og har monopol på det. Hvis man sjekker overskuddene til Heinemann, ser man hvor lønnsomt det er. Da ser man akkurat hvor lønnsomt det er å ha monopol og drive virksomhet på den måten. Det er akkurat den samme typen monopol man overfører i det øyeblikket man åpner for at private skal få drive mellomlandsforbindelser.

Så vil jeg peke på: Hvem vil tape i en sånn situasjon? Jo, det er flere som kan tape. Noen kan tape gjennom økte kostnader på kraft. Det er et mulig tap. Det andre man kan tape på, er økte kostnader ved økt nettleie. Den tredje muligheten er at Statnett, som i dag driver de andre mellomlandsforbindelsene, kan tape penger på reduserte inntekter på sine kabler fordi man kan få kabler som henter og opererer i noenlunde det samme markedet. Alt dette er mulige tap for fellesskapet.

De som kan tjene på dette, er de som bygger ut, og som får økte inntekter av dette. Da er spørsmålet: Hva betyr «samfunnsøkonomisk lønnsomt»? Jo, det betyr bare én ting, og det er at inntektene fra den nye kabeleieren er større enn alle de andres tap til sammen. Det betyr at det regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre legger opp til nå, er et system der norske strømkunder kan tape, norske nettleiere kan tape, Statnett – med andre ord fellesskapet – kan tape så lenge det private selskapet som får monopol, tjener mer.

Det synes jeg faktisk ikke er greit.

Terje Aasland (A) [13:09:01]: Jeg synes det er litt påfallende at både Høyre og Fremskrittspartiet nå velger å melde seg ut av debatten. Det kan være av mangel på gode argumenter eller svar på alle de ubesvarte spørsmålene som ligger i kjølvannet av saken, som er årsaken til det – eller rett og slett at de mangler argumenter, sånn som også statsråden gjorde, som måtte bruke argumentet om at det ikke alltid regner i Bergen, for å begrunne lovendringsforslaget som var fremmet. Det er ganske påfallende, og det er høyst forunderlig.

Det er helt opplagt at denne saken mangler svar. Konsekvensene av endringene er det ikke noe svar på, verken hvordan kostnadsfordelingen skal skje, hvordan det bakenforliggende nettet, altså det nasjonale nettet, eventuelt vil bli påført kostnader, og hvordan det vil slå ut for norske nettkunder. Det er ingen svar, det er ingen analyser, og det er påfallende at her er det mangel på argumenter for å begrunne det.

Det er ingen tvil om at det er en vesentlig forskjell. Det er nesten svart–hvitt mellom det å ha Statnett som eier av utenlandskablene, og en privat investor eller en produsent av fornybar kraft i Norge som nettinvestor i disse utenlandsforbindelsene. Statnett har et overordnet ansvar for å balansere norsk kraftforsyning og den fysiske kontrollen og styringen av det systemet. At de er eier av utenlandsforbindelsene, er egentlig ganske naturlig hvis formålet er energitrygghet og en stabil og sikker energiforsyning i Norge.

En privat nettinvestor eller en nettinvestor som har produksjon også som formål, har ett formål – ett eneste formål – og det er å maksimere avkastningen på investeringen som er foretatt. Han vil gjøre alt han kan for at eksporten og importen skal øke, at kabelen blir utnyttet maksimalt, og det til en høyest mulig pris. Han vil i tillegg med alle virkemidler sørge for å unngå å ta kostnader som blir påført det bakenforliggende nettet – det blir påført norske strømkunder.

Så til situasjonen knyttet til strømpris, som representanten Odd Henriksen er innom. Han sier at det er noen som blåser opp argumentene for at strømprisen vil øke. Vi i komiteen fra Arbeiderpartiets side har ikke på noen som helst måte gjort det. Men det gjenstår at Høyre og Fremskrittspartiet kan garantere for at strømprisen som følge av dette ikke vil øke, og at norske strømkunder og nettkunder ikke blir påført kostnader. Men de garantiene kommer ikke. Dette forslaget er særdeles dårlig utredet, og selv statsråden vet ikke helt hva han gjør.

Statsråd Tord Lien [13:12:27]: Det var representanten Holmås som fikk meg til å be om ordet. Han peker på at det er et potensielt tap på tre områder ved at private faktisk bygger en kraftkabel. Han peker på økt nettleie gjennom at det bakenforliggende nettet må forsterkes, han peker på at verdien av eksisterende kabler potensielt kan gå ned hvis man bygger en ny kabel, og han peker på at en kabel påvirker kraftprisen positivt og negativt – potensielt også med økning i kraftprisen.

Jeg vil si at hadde han snakket om at Statnett bygde en kabel til, hadde han hatt rett på alle de tre områdene. Med de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn om at bygging av en eventuell privat utenlandskabel ikke skal påføre nettkundene ekstra kostnader, hadde han ved utbygging av en privat aktør hatt rett på bare to av dem. Det er åpenbart at jo større og mer krevende flaskehalsen er, jo mer flaskehalsinntekter vil det være på den kabelen. For hver kabel vi bygger ny til det vesteuropeiske markedet, svekker man marginalt verdien av de kablene som ligger der fra før. Det påvirkes altså ikke av om det bygges av Statnett eller av en privat aktør. Det betyr på ingen måte at det bidrar til at prosjektet blir samfunnsøkonomisk ulønnsomt all den tid man har andre positive effekter, enten i vårt kraftsystem eller i kraftsystemene i Europa.

Jeg mener vi har redegjort grundig i proposisjonen for at det ikke er sånn at hvis Statnett skal bygge og drive transmisjonsnett i Norge og noen av utenlandskablene, skal de ikke ha noe med de andre utenlandskablene å gjøre. Tvert imot er det slik at vi skriver i proposisjonen at det er helt naturlig at Statnett har en tydelig rolle også i arbeidet med å bringe fram nye prosjekter utenfor Statnetts regi. Det er åpenbart at det er Statnett som har suverent best forutsetninger for å gjøre vurdering av hvordan ny handelskapasitet påvirker det norske kraftsystemet. Jeg er trygg på at Statnett skal opptre som og vil bli oppfattet som en nøytral aktør også når de gjennomfører oppgaver i samarbeid med aktører som ønsker å bygge eventuell privat mellomlands handelskapasitet for elektrisitet. Men dette mener jeg som sagt at det er grundig redegjort for i proposisjonen.

Odd Henriksen (H) [13:15:29]: Jeg kunne selvfølgelig ha sagt at jeg er enig med statsråden, og «rest my case». Men vi er inne i et system og et område som er sterkt regulert. Det er ikke sånn at det er fri ferdsel og fri flyt for hvem som helst når det gjelder vårt nett og det systemet som vi har bygd opp. Det vi nå gjør, er at vi åpner for at også andre enn Statnett skal kunne legge en utenlandskabel. Det er ikke dermed sagt at det blir lagt en eneste ny utenlandskabel, for det skal selvfølgelig konsesjonsbehandles, og det er gjennom konsesjonsbehandlingen man skal gå gjennom vilkårene for å se om det kan være fornuftig å gjøre ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det er det som ligger til grunn her. Vi kan jo ikke fra denne talerstolen drive med selve konsesjonsbehandlingen. Jeg er helt sikker på at med den tradisjonen som vi har, og de rettighetene som vi har bygd opp over mange år, er vi i stand til å kunne regulere dette på en sånn måte at det kommer fellesskapet til gode. Det har vi gjort før, og det kommer vi fortsatt til å gjøre i årene som kommer.

Sånn som verden ser ut i dag, vil det kunne dukke opp nye muligheter. Det er mange nye systemer som dukker opp, og da tror vi at det er fornuftig, i et perspektiv hvor vi både skal ivareta klima og sameksistensen med andre og levere strøm til kontinentet, at det finnes en mulighet for at også andre kan utvikle nye systemer som gjør at vi oppnår det som vi alle sammen er ute etter, nemlig å få et europeisk kraftsystem som gjør at CO2-utslippene går ned.

Jeg kunne nevnt mange eksempler på ting som kunne vært fornuftig å gjøre. Det kan være at man innen offshorevind også ønsker utvikling sammen med andre land, hvor det er behov for utenlandskabler, og hvor det kanskje er fornuftig at det er andre som bygger ut og driver dem, i forhold til det som skjer i dag. Det vi tror, er at nettopp gjennom at man gir den åpningen, gjennom at man gir den muligheten, skapes nye muligheter som vi i dag ikke ser – og når vi ser den endringen som vi gjør i dag, sammen med den endringen vi gjorde i energiloven i mars, tror vi at vi har rigget en energilov som skal ta oss framover og ikke bakover i framtiden.

Jeg er helt sikker på at de regulatoriske myndighetene som vi har i dag i departementet, er i stand til å foreta de vurderingene og de justeringene som er nødvendig for at dette ikke skal påføre fellesskapet noen kostnader, og hvis man skulle få tillatelse til å legge en kabel til utlandet, vil det også være naturlig at de forsterkningene som er nødvendig i dagens transmisjonsnett, må bæres av dem som skal legge kabelen, slik at ikke de øvrige kundene blir sittende med regningen til slutt. Det har vi fått til før, det er jeg helt sikker på at vi skal få til igjen, som sagt gjennom at vi har en lang og god tradisjon for å regulere dette i Norge.

Trond Giske (A) [13:18:48]: Det er interessant å høre statsråden i denne debatten og sammenligne med det Fremskrittspartiet sa før valget i 2013, da bl.a. Ketil Solvik-Olsen understreket at han var ikke mot krafthandel med utlandet, men det måtte skje på en måte som ikke ga norske strømkunder høyere strømregning. Nå har man altså noen fromme ønsker om at dette ikke skal føre til det, og man har et fromt ønske om at man skal ta inn superprofitt med en eller annen form for skatt – sitat statsråden.

Jeg er enig med statsråden i én ting, og det er det at han sier at dette er ideologi, dette er et ideologisk valg. Det synes jeg er rene ord for pengene. Dette er privatisering for privatiseringens skyld. Det er å slippe til private investorer på et område hvor man er garantert overskudd, og det man tar ut av overskudd, er selvfølgelig penger som ville kommet fellesskapet til gode. De pengene hadde jo blitt av et sted hvis det ikke var private investorer som skulle ha en ekstra profitt.

Statsråden er nok ganske langt nede i kjelleren når han begynner å snakke om at Arbeiderpartiet nå plutselig skal ha offentlig eierskap av alt nett i Norge. Jeg synes heller han skal svare på hvorfor hans forslag bidrar til mer innovasjon. Igjen: Skjønner egentlig flertallet hva det er de skal sette ut? Hvor mange innovative måter er det å eie en strømkabel på – hvor mange innovative måter er det å drifte og eie denne utenlandskabelen på? Det er jo ikke legging av utenlandskabelen som skal settes ut til private – det gjøres av private allerede. Det er et titalls, kanskje hundretalls, aktører som er involvert i mange deler av utbyggingen – leverandører, underleverandører og deres underleverandører. Hvis man ønsker at Statnett skal være enda mer bred når det gjelder dette, går det an å gå i dialog med dem om hvordan de legger ut anbudene sine – en kan gjøre det på mange ulike måter.

Det man skal ha inn, er privat kapital. Statsråden sier at man må ha risikoavlastning, men han må bestemme seg. Enten er det risikoavlastning, eller så er det superprofitt. Man trenger jo ikke ha risikoavlastning på en superprofitt. Så kunne man tenke seg at man skulle gå inn og få risikoavlastning på investeringer fordi staten manglet penger. Men staten mangler jo ikke investeringskapital – selv så grovt som Fremskrittspartiet forsyner seg av oljefondet, har vi ganske god mulighet til å ta denne kostnaden selv og slik både sikre inntektene og få spredt utgiftene og gjort det på en ordentlig måte.

Jeg synes statsråden fortsatt mangler svar på hva disse positive effektene er. Jeg synes også han er veldig uklar når det gjelder Statnetts rolle, for han sier at Statnett fortsatt vil bli oppfattet som en nøytral aktør som skal gå i samarbeid med dem som nå skal bygge dette privat. Men Statnett vil fortsatt være eier av noen utenlandskabler. Statnett vil kanskje være en konkurrent i noen av disse anbudene, så en må også definere hva slags ny rolle Statnett får når de skal være både en nøytral aktør og samtidig en av konkurrentene til de private som skal stikke av med denne superprofitten.

Marit Arnstad (Sp) [13:22:12]: Jeg synes dette har blitt en debatt med veldig mange spørsmål og veldig få svar, og de spørsmålene en får, svarer en på på en helt annen måte – en svarer ikke på spørsmålet, en svarer på noe helt annet. Når vi f.eks. påpeker at sentralnettet er offentlig eid, begynner statsråden å snakke om distribusjonsnettet eller lavere nett som et retorisk grep, istedenfor å svare på spørsmål knyttet til offentlig og privat.

Som representanten Giske også sier, er det store utbyggingskostnader, og et argument fra flertallet er åpenbart at en skal bruke private for å dele på de utbyggingskostnadene. Det kunne vært et gyldig argument i land som har mangel på investeringskapital. Det har ikke staten Norge. Det er mulig for Norge å bygge ut dette i offentlig regi, dersom vi ønsker det.

Representanten Henriksen var opptatt av at vi kan få behov for kabler knyttet til offshorevind osv. Ja, jeg tror mange av oss mener at det kan komme til å oppstå i årene framover. Det er ikke det debatten i dag handler om. Det handler om hvorvidt vi skal bygge ut kabler i offentlig eller privat regi.

Det er sagt at også Statnett sjølsagt vil ha utbygginger i lavereliggende nett som kan føre til økt nettleie. Ja, det tror jeg. Hvis de skal bygge ut, vil det også føre til det, men det er klart at vi har allerede sett at Statnett tilbakefører en god andel av det overskuddet de har, til kundene i form av redusert nettleie.

Men det viktigste tror jeg statsråden sa i sitt siste innlegg, for da sa han at det er ikke noe hast med dette, det kommer ikke noen kabel med det første. NorthConnect kommer ikke akkurat i morgen, det blir jo en stund til. Det er jeg enig i, og det er det beste argumentet for at en faktisk kunne ha fått avklart en del av de spørsmålene som er stilt her i dag – hva som egentlig ligger i begrepet «superprofitt», hvordan anleggsbidrag skal utformes, og alle de andre spørsmålene som vi ikke har fått svar på. Derfor er det svært uheldig at flertallet i Stortinget i dag rusher gjennom en beslutning der de ikke evner å svare på helt vesentlige problemstillinger omkring driften, lønnsomheten knyttet til denne kabelen og kostnadene knyttet til det, mens de samtidig sier at dette har vi god tid på. Ja, men da kan vi ta oss god tid, da hadde en ikke trengt å ta den beslutningen her i dag.

Audun Otterstad (A) [13:24:38]: Posisjonspartiene prøver å få dette til å handle om hvorvidt man er for utenlandskabler eller ikke, og det er godt representert ved leder i komiteen, Ola Elvestuen, som også kun omtaler kraftbehovet, og at Norge skal være det mye omtalte grønne batteriet. Men det er jo ingen som er uenig i at vi skal ha kraftkabler. Dette handler om hvorvidt det skal bygges ut i privat regi eller ikke. Det er som det mye omtalte sitatet fra nestleder i Fremskrittspartiet, om at kostnaden ikke skal tilfalle vanlige strømkunder over nettleien. Det er omtrent like troverdig som det Henriksen sier, og på linje med at Fremskrittspartiet kommer til å stemme for økte drivstoffavgifter, og de kommer til å stemme for økte bompengeavgifter, selv om man retorisk er mot. Noen må jo ta utgiften for denne superprofitten. Det en ikke får delt ut i skattekutt, skal deles ut i superprofitt.

Hva er egentlig hovedbegrunnelsen for dette her? Er det at vi trenger en høyere grad enn 30 pst. kapasitet i utveksling på nettet? Er det, som flere har vært inne på, at vi mangler kapital? Jeg tror navnet på denne ledningen etter hvert kommer til å bli «The Missing Link», og det oppsummerer egentlig hele argumentasjonen til posisjonspartiene – hvorfor Fremskrittspartiets representanter ikke har tegnet seg engang, og hvorfor Høyres politiske talspersoner på feltet ikke tegner seg engang. Det finnes ikke logiske, fornuftige argument. Det er kun ideologiske argument.

Det er ikke unikt for disse partiene i dette parlamentet. Dette er noe som går igjen i alle parlament når Høyre og Fremskrittspartiets søsterpartier kommer til makten. Det er store skattekutt innrettet mot dem som har aller mest fra før av – i formuesskatten – det er velferdskutt, nå representert ved de svakeste i samfunnet. Det er ideologisk baserte privatiseringer, kontinuerlig nedbygging av det statlige eierskapet og mistillit til det statlige eierskapet. Det er representert ved at man i tidligere budsjettbehandlinger først tilfører et annet selskap, Statkraft, midler, for så å trekke det tilbake igjen, gjøre det helt uforutsigbart å drive og regne på prosjekter, og man må skrinlegge mye arbeid. Det gjør at man nå, uten et eneste rasjonelt argument, har tenkt å pålegge vanlige folk i Norge og industrien regningen for superprofitt av å drifte en kabel.

Terje Aasland (A) [13:27:56]: Det er ikke første gang denne regjeringen legger fram et lovforslag som svært mange er imot. Det er ikke bare et kraftfullt mindretall som er imot denne lovendringen, det er Konkurransetilsynet, det er Forbrukerombudet, det er Norsk Industri, det er LO. Det er Industri Energi – pluss flere fagfolk som har vært ute og advart mot lovendringen. Det er heller ikke første gang at regjeringen legger fram lovforslag som er dårlig begrunnet.

Som representanten Giske rettmessig tok fram: Da Fremskrittspartiets nestleder høsten 2013 garanterte for og var veldig tydelig på at strømkundene ikke skulle måtte betale for krafthandelen med utlandet, ga han egentlig det norske folket en garanti. Men vi er kjent med Fremskrittspartiets garantier og at de stort sett ble borte da man kom i regjering.

Men det er greit å få vite litt om garantiene. Vil strømprisen øke, eller kan statsråden garantere for at det ikke vil skje? Vil nettkostnadene til norske strømkunder øke, eller kan statsråden garantere for at det ikke vil skje? Vil verdiskapingen faktisk øke ved en sånn endring, eller vil den faktisk bli uendret eller redusert? Det blir brukt ord om at verdiskapingen vil øke. Kan statsråden garantere for det? Kan statsråden garantere for at industriens muligheter og grunnlag for verdiskaping i Norge vil bli styrket av det lovendringsforslaget som foreligger? Og kan statsråden garantere for at Statnetts rolle som systemoperatør ikke blir svekket som en følge av lovendringsforslaget?

Det er veldig mange tydelige spørsmål, men ingen svar fra regjeringen. Det er på tide nå at statsråden kanskje gir noen tydelige svar, gir noen tydelige garantier og sier hva som er hensikten, hva som er meningen, og hva som er konsekvensene. Skal strømprisene øke, skal nettkostnadene øke, eller garanterer statsråden for at det ikke skjer? Og garanterer han også for industriens grunnlag i et framtidig bilde hvor verdiskapingspotensialet til norsk fornybar energi flyttes betydelig?

Ola Elvestuen (V) [13:30:51]: Representanten Otterstad mente at jeg hadde gjort denne saken til et spørsmål om vi skal ha flere utenlandskabler eller ikke. Da må jeg ha forklart meg uklart, for hele mitt poeng var det stikk motsatte, at dette nettopp ikke handler om hvorvidt man skal ha flere utenlandskabler eller ikke. Den beslutningen ligger i konsesjonsbehandlingen, og den konsesjonsbehandlingen har vi full kontroll på fra det offentliges side.

Det ligger også i saken hvordan man skal kjøre disse utenlandskablene – det var vel representanten Aasland som nevnte det. Man må jo ha en systemdriftsavtale med Statnett for å ha den samme kontrollen på disse som på de andre utenlandskablene – det må driftes på den samme måten.

Fra Venstres side har vi aldri uttrykt at vi skal være noe grønt batteri for Europa. Vi har mye vannkraft i Norge, men vi har nok ikke i nærheten så mye at vi kan ta den rollen. Tvert imot har jeg vært opptatt av at etter hvert som kraftmarkedet utvikler seg i andre land som det gjør hos oss, vil dette i hovedsak mer og mer være en reell utveksling og ikke en eksport fra norsk side.

Det vi derimot er opptatt av, litt som representanten Eidsvoll Holmås tok opp, er at dette fører til mer effektkjøring i det norske kraftsystemet, med de konsekvensene det gir for bl.a. naturmangfoldet og kvaliteten i de norske vassdragene, som jeg også synes vi må se nærmere på. Og det er helt uavhengig av hvem som eier utenlandskabler. Det har med hvilke endringer vi går inn i når man får mer fornybar energi og mer uregulerbar, fornybar energi inn i kraftsystemet.

Dette handler definitivt ikke om hvorvidt vi skal ha utenlandskabler. Den beslutningen tas senere. Selv om vi slipper til andre enn Statnett, er dette virkelig et gjennomregulert område, også regulert gjennom beslutninger som vi skal ta i årene framover. Når det gjelder den ekstraordinære inntjeningen man kan få, er det selvfølgelig noe som man også må ha en tydelig regulering av, og noe som vi derfor har lagt inn et ekstra forslag om.

Statsråd Tord Lien [13:33:48]: Først til grønt batteri. Det mener jeg gir et bilde av det norske kraftsystemet som overhodet ikke reflekterer virkeligheten. Det er et begrep som er lansert i det europeiske ordskiftet av tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre, nåværende partileder i Arbeiderpartiet, og han kan kanskje svare på hvordan han kom på det begrepet.

Jeg mener at representanten Aasland i sitt innlegg nok en gang sauser sammen prinsippspørsmålet om private skal få lov til å bygge utenlandskabler, og om vi skal bygge flere utenlandskabler. Vi har grundig vist til – det har flere referert til i dag – at flaskehalsinntektene fra f.eks. NorNed-kabelen gir et netto bidrag i den tiden den har vært i drift, på minus 600 mill. kr i transmisjonsnettleie til norske forbrukere. Så i den grad den typen profitt, altså superprofitt, skulle oppstå, har vi pekt på, stortingsflertallet har pekt på at kostnadene ved å bygge denne typen kabler ikke skal påfalle transmisjonsnettkundene – altså 100 pst. anleggsbidrag.

Vi har lang tradisjon i dette landet for å operere med normrente. Det vil ikke være noe problem å få på plass på dette også, og Stortinget kommer i dag antageligvis til å vedta at vi skal komme tilbake med en sak til Stortinget hvor disse spørsmålene, særlig dette med normrente og superprofitt, blir avklart. Anleggsbidrag har Stortinget allerede slått fast skal sørge for at det ikke påfaller transmisjonsnettkundene noen ekstra kostnader.

Kan vi garantere dette med at en teoretisk utenlandskabel en eller annen gang i framtiden vil påvirke kraftprisen eller ikke? Det er selvfølgelig fullstendig umulig, men det jeg kan garantere, er at det er kapasiteten i kabelen som avgjør hvorvidt og hvordan en påvirker strømprisen, ikke hvem som gir den.

Så mener jeg representanten Heikki Eidsvoll Holmås hadde et veldig godt poeng. Han pekte på at vi har eksportert volum tidligere – i framtiden kommer effekt til å bli mye viktigere. Og man må ikke være veldig langt ut på høyresiden i markedsorienterte partier i Norge for å forstå at hvis man kjøper noe billig, som overskudd av vind og sol, og selger når det er dyrt, når sola ikke skinner og vinden ikke blåser, er det en god forretningsmodell, mener jeg, uavhengig av ideologisk ståsted. Hvis man stenger inne et produkt, hvis man stenger gasseksporten, går gassprisen vår ned. Hvis man graver et stort hull i E6-en, går prisen på fisk i Nord-Norge ned, men det svekker altså verdiskapingen og muligheten til å finansiere velferdsstaten i tiden framover.

Så mener jeg at representanten Elvestuen hadde et veldig godt poeng. Dette er et gjennomregulert område, hvor norske energimyndigheter har full kontroll over hvem som får konsesjon og ikke, og hvilke vilkår de får konsesjon etter. Det blir ikke endret uansett hva Stortinget måtte vedta i dag.

Per Rune Henriksen (A) [13:37:00]: Jeg skal bare prøve å oppsummere debatten. Etter mitt skjønn har debatten ikke gitt noe svar på de innvendingene som mindretallet har anført til lovendringen.

For å begynne med det som statsråden avsluttet med: Dette er et gjennomregulert område. Ja, det er reguleringer som er laget og designet med tanke på at det er transmisjonsnettets systemoperatør som eier og driver hele transmisjonsnettet, inkludert overføringskravene til utlandet. Derfor mangler det regulering av hvordan inntekter og kostnader skal fordeles når man slipper inn andre enn Statnett på dette området. Det er det vi har anført som et av våre viktigste argumenter, og som vi har bedt regjeringen om å komme tilbake med en sak om.

Jeg ble litt oppmuntret da statsråden sa at de vil komme tilbake med en sak, og jeg vil gjerne ha en avklaring: Betyr det at man da vil gå inn på det forslaget til vedtak som ligger under B i innstillingen, hvor vi ber regjeringen komme tilbake med sak før loven trer i kraft? Eller betyr det at man lener seg på forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, hvor man «ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser eid og drevet av andre aktører enn den systemansvarlige, kan tilfalle fellesskapet»? Det er i tilfelle et vedtak som – skal vi si – har liten verdi for dem som betaler leie i det norske transmisjonsnettsystemet, og det vet vi at alle strømkunder i Norge gjør.

Representanten Odd Henriksen sier at dette kan skape muligheter som vi ikke ser i dag. Jeg ser i hvert fall ikke noen muligheter i dag. Det er mulig at noe sånt kan oppstå en gang i framtiden, men jeg forstår ikke hastverket.

Stortingsflertallets holdning i denne saken er mest preget av tro, håp og kjærlighet. Det er tro på og håp om at regjeringen på et eller annet mirakuløst vis, på egnet måte skal klare å finne fram til noen grep som hindrer alle de negative virkningene som opposisjonen peker på i dette. Men sterkest av dem alle er kjærligheten, kjærligheten til markedsliberalismen, som går foran absolutt alt i denne saken. Dette er et rent ideologisk grep, som vil kunne påføre det norske kraftsystemet og de norske kraftkundene store kostnader, store ulemper. Og det er bare trist.