Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister
Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren er
til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål,
fra representanten Jonas Gahr Støre.
Jonas Gahr Støre (A) []: Fra begge sider av Atlanteren
opplever vi nå uro blant folk, og en viktig forklaring på det er
uro i arbeidslivet. Folk opplever usikkerhet for selve jobben, men
de opplever også utrygghet på jobben – hyppig grad av midlertidighet,
sosial dumping og kriminalitet i flere bransjer. Og vi har inntrykkene
og protestene fra velgerne i USA i friskt minne. I USA er ledigheten
lav, men kvaliteten på jobbene som blir skapt, er dårlig. Mange
må ha både to og tre jobber for å klare seg, og det er press på
tryggheten i arbeid.
I Norge er vi heldigvis ikke der,
men vi er ikke skjermet. Regjeringen sier selv at arbeidslivskriminaliteten
er blitt mer omfattende, grovere og mer sammensatt. Det er en svært
alvorlig diagnose. I Norge har vi tidligere møtt en slik utvikling
med aktiv politikk, stor innsats fra fagbevegelsen og mobilisering
av trepartssamarbeidet. Og i vår tid i regjering lanserte vi tre
handlingsplaner mot sosial dumping: Vi sørget for at utsatte arbeidstakere
fikk sterkere rettigheter, som solidaransvar for lønn og feriepenger,
vi styrket førstelinjeforsvaret, bl.a. ved å heve fagforeningsfradraget
og gi tillitsvalgte innsynsrett, flere organiserte, og vi satte
i gang arbeidet med å samordne politi, skatteetat og arbeidstilsyn
for å bekjempe kriminaliteten. I mange byer der Arbeiderpartiet
nå har ansvar, har vi stilt krav om lærlinger, fagkompetanse og
egne ansatte i offentlige prosjekter. I vårt alternative budsjett
ligger det en målrettet innsats for økt organisering, sterkere arbeidstilsyn,
styrking av Økokrim, nytt arbeidskrimsenter, osv.
På overtid er det nå et seriøsitetsregister
på trappene – slik byggenæringen har bedt om i lang tid. Likevel
mener jeg at handlingsrommet som det er nødvendig å utnytte mot
denne utviklingen, ikke blir brukt. Mitt spørsmål til statsministeren
er: Når regjeringen sier at arbeidslivskriminaliteten er omfattende,
hvordan tenker statsministeren å mobilisere en innsats som står
i forhold til oppgaven med å trygge norsk arbeidsliv og folk i arbeid?
Statsminister Erna Solberg []: Jeg er enig med Arbeiderpartiets
leder i at det å sikre ryddige forhold i arbeidsmarkedet er noe
av det viktigste vi gjør – også for å sikre den grunnleggende velferden.
Det er flere viktige strategier for det. Den viktigste finner vi
i den handlingsplanen mot arbeidslivskriminalitet som regjeringen
har lagt frem, og som vi har utarbeidet i samarbeid med NHO, LO
og arbeidslivets parter. Den følger vi nå opp, og vi ser tydelige
resultater.
Vi ser at gjennom den økningen i
innsats vi har hatt, er det flere saker som etterforskes, det er
flere saker som løses, og det er flere saker som bidrar til mer
ryddige forhold. Derfor følger vi systematisk opp dette arbeidet
i et mye høyere tempo enn det ble gjort i årene før. Derfor har vi
flere felles samarbeidskontorer, og derfor er dette høyere prioritert
enn det har vært tidligere.
En annen viktig del av dette arbeidet
er å sikre at vi ikke har mange som oppholder seg ulovlig i vårt
land. De menneskene som er mest sårbare for å bli grovt utnyttet
i et arbeidsmarked, er de som ikke har rett til å være der. Derfor må
vi se en streng innvandringspolitikk og en streng praksis med å
sende ut personer uten lovlig opphold i sammenheng med det å ha
seriøse forhold på arbeidsmarkedet. Regjeringen har også økt sin
innsats på dette området.
Jonas Gahr Støre (A) []: Nå har Riksrevisjonen gitt
en litt annen vurdering av gjennomføringen av dette arbeidet. De
har kritisert regjeringen for ikke å følge det opp godt nok.
La meg stille et litt mer konkret
spørsmål. I vår tredje handlingsplan mot sosial dumping foreslo
vi å utnytte muligheten til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i
skipsfarten som utfører oppdrag for offshoreoppdrett ut og inn fra
norsk kyst. Den har regjeringen avslått å følge opp. Jeg mener dette
er et spørsmål det er viktig å få avklart. Når vi i årene som kommer,
skal satse mer på hav – det tror jeg statsministeren og jeg er enige
om – trenger vi å skape trygge arbeidsplasser, vi trenger å motivere
unge mennesker til å velge fag som er knyttet til hav og skip. Flertallet
i det utvalget som regjeringen oppnevnte, Fartsområdeutvalget, og
flere ordførere langs kysten har tatt til orde for dette. Nærstående
land, som Canada og Australia, ser på hvordan de kan innføre slikt
i tråd med internasjonalt regelverk. Allikevel har regjeringen valgt
å sitte med hendene i fanget, og det framstår etter min mening som frykt
for å hente inn kunnskap. Spørsmålet er: Er statsministeren åpen
for å gjennomføre en utredning om hvordan dette kan gjøres, og så
eventuelt drøfte med partene hvordan det kan innføres, så vi får
ordentlige arbeidsvilkår på norske fartøy langs den norske kyst?
Statsminister Erna Solberg []: I det Fartsområdeutvalget
la frem, var man opptatt av balansen mellom det å sørge for konkurransedyktige
norske bedrifter og et konkurransedyktig norsk maritimt cluster,
og vi ser at resultatene av det f.eks. er at vi nå flagger inn betydelig
flere skip under norsk flagg. Det er av stor betydning, for det betyr
at vår styrke i f.eks. internasjonale klimaforhandlinger blir større
i de forhandlingene som skjer gjennom den internasjonale maritime
organisasjonen. Der teller faktisk tonn og dødvekt, altså skipsstørrelse
og hvor mye man disponerer, som en viktig forhandlingsbit. Derfor
har vi ment det har vært viktig at vi faktisk har en politikk hvor vi
har gode ordninger for å få flere nordmenn på båter som går både
langs kysten og ellers – det har vi gjort gjennom å sørge for at
kompensasjonsordningene fortsatt er til stede på lønnsvilkår – og
samtidig på noen områder gjør endringer som bidrar til at vi faktisk
også får flagget inn flere skip.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Dag Terje Andersen.
Dag Terje Andersen (A) []: Statsministeren nevnte
i sitt første svar strategien mot arbeidslivskriminalitet. Vi har
stilt spørsmål til regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet
om hvilke satsinger som legges inn for å følge opp den strategien.
I første linje i svaret fra regjeringa står det at det i forslaget
til statsbudsjett ikke er lagt inn nye, særskilte satsinger.
Synes statsministeren det vitner
om handlekraft?
Statsminister Erna Solberg []: Det er slik at handlekraft
vises ikke bare gjennom bevilgninger i et budsjett. Vi har nå bygget
opp en ny struktur hvor vi har flere felles arbeidslivssentre rundt
omkring i landet. De bruker de ressursene som ligger i etatene selv,
i Arbeidstilsynet, i politiet og i utlendingsforvaltningen der hvor det
er nødvendig for å håndtere dette. Det vi ser, er kraftfull gjennomføring
på disse områdene. I disse dager foregår det en stor rettssak knyttet
til nettopp disse spørsmålene, som jo bl.a. har kommet opp fordi
vi har hatt et godt samarbeid mellom disse etatene. Det viser at
vi får resultater.
Vi har også hatt oppfølging av arbeidslivets
parter direkte på topplan for å sørge for at de tiltakene som er
i handlingsplanen, følges opp ute. Vi har sett resultatene, og vi
ser at det fungerer. Svaret er ikke symbolpenger i budsjettet hver
gang. Svaret er faktisk handling ute.
Jeg har lyst til å benytte anledningen
til å rose både Arbeidstilsynet, politiet og andre for den prioriteringen
de i dag gjør av denne typen saker.
Presidenten: Sveinung
Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.
Sveinung Rotevatn (V) []: Kampen mot arbeidslivkriminalitet
og jobben for å sikre seriøse aktørar i næringslivet er svært viktig.
Eg er einig med statsministeren i at mykje bra er gjort, men mykje
står også igjen. Denne veka kunne Aftenposten fortelje oss at det
statlege selskapet Nye Vegar AS har delt ut kontraktar til selskap som
no er sikta for alvorleg kriminalitet og korrupsjon. Til avisa vart
det også fortalt at den tidlegare direktøren i Nye Vegar slutta
på dagen med eit varsel til regjeringa om å sikre antikorrupsjonsarbeidet.
Dette skal ha skjedd i sluttspurten av det interne arbeidet med
forretningsetikk, som skal ha vorte lempa på i fleire omgangar.
Det er viktig at staten med sine
prosjekt klarer å setje gullstandarden i norsk arbeidsliv. Spørsmålet
er: Korleis kan vi sikre det?
Statsminister Erna Solberg []: Gjennom den prekvalifiseringen
som gjøres, stilles det ganske tydelige krav til alle entreprenører
som skal jobbe. Det stilles både skal-krav og bør-krav knyttet til
dette. Det gjelder samfunnsansvar og helse, det gjelder miljø, og
det gjelder sikkerhet. Alle som blir prekvalifisert, skal tilfredsstille samtlige
skal-krav, og her snakker vi faktisk om over hundre skal-krav som
skal nås. Noen av disse kravene går på plikt og rett til avvisning.
Plikten til avvisning er knyttet til f.eks. rettskraftige dommer
mot korrupsjon og organisert kriminalitet. Da har Nye Veier som
oppdragsgiver rett til å avvise eventuelle anbud som kommer fra
selskaper, eller til ikke å prekvalifisere dem. Ingen av dem som nå
er prekvalifisert, har dommer mot seg. Om man skulle gå så langt
som å si at bare man blir siktet i en sak, skal man avvises, ville
det egentlig gjøre noe med rettssikkerheten for mange.
Presidenten: Hans
Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I den omtalte reportasjen
i Aftenposten om Nye Veier mandag denne uken ble det vist til et
brev fra den tidligere HMSK-direktøren i Nye Veier som også skal
være sendt til statsministeren. I brevet oppfordrer hun sterkt regjeringen
til å ta antikorrupsjonsarbeidet på alvor og verne om varslere. Mener
statsministeren at varslere har et godt nok vern i norsk lovgivning,
eller kunne vernet vært styrket med f.eks. et varslerombud?
Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen nedsatte
fredag et utvalg som skal gå gjennom varslingsvernet i Norge. Det
hadde ikke regjeringen gjort hvis vi var sikre på at alt var perfekt
– da hadde vi ikke brukt tid og arbeid på det. Vi er åpne for at
vi skal gjøre endringer som betyr en styrking av vernet. Om det
betyr et ombud, eller om det betyr andre, tydeligere, lovregler,
må vi vente med til utvalget kommer med noe. Regjeringen tar dette på
alvor, og vi er opptatt av at vi skal ha et godt vern av varslere.
Men det viktigste er faktisk når varselet kommer, at man håndterer
det i den linjen som har ansvar for å rette opp det det varsles
om, sånn at det har effekt utad. Det er noe av det viktige vi må
gjøre i hver eneste linje i arbeidet vårt – det å sørge for at man
har tydelige linjer når det gjelder hvordan man håndterer et varsel,
og hvordan man følger opp og retter opp det som det er varslet om.
Presidenten: Per
Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Nye Veier har endret
kravene sine til forretningsetikk fra det første prosjektet, Tvedestrand–Arendal,
til det neste, Rugtvedt–Dørdal, og til det siste, som gikk fra Kolomoen
til Moelv. Det har blitt svekkede krav til forretningsetikk, og
det er beklagelig. Ansvarlig direktør i Nye Veier sa opp sin stilling
på dagen og har sendt brev til næringsministeren hvor hun spør hvorfor
ikke Nye Veier vil følge ISO 37001 standard for antikorrupsjon i
sitt arbeid, og, når det gjelder offentlig innkjøp, hvorfor ikke
de strenge kravene i prekvalifiseringen også skal utvides til å
gjelde morselskap, datterselskap og eiere. For ofte vaskes middelet
rent gjennom et hvitt selskap, mens resten av konsernet opererer
på tvers av lovgivningen.
Statsminister Erna Solberg []: Som jeg nevnte, stiller
Nye Veier over 100 krav. Mange av disse kravene er skal-krav. De
har bl.a. tatt inn alle seriøsitetskravene som bransjen og fagbevegelsen
har stilt seg bak. I tillegg går de lenger og stiller strengere
krav enn det, bl.a. når det gjelder antallet fagarbeidere som skal
være med. De har stilt krav om 50 pst., og ikke 40 pst., som har
vært bransjekravene. De ønsker å styrke kompetansenivået innenfor
veibygging. De har også et krav om at det skal være minst 7 pst.
lærlinger i prosjektene. De stiller krav om og de har en avtale
om LO-koordinator i alle prosjektene. De har stilt krav om lønns-
og arbeidsvilkår, bruk av underleverandører, krav om betaling til
bank, revisjon underveis – ISO 26 000 – det er veldig mange krav
som stilles, også krav som er knyttet til samfunnsansvar. Det er
en mye sterkere kravliste her enn det vi har i veldig mange andre prosjekter
i det offentlige.
Presidenten: Karin
Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) []: Hvis statsministeren er veldig
opptatt av utenlandske kriminelle, har hun vel en jobb å gjøre med
å rydde opp i Bergen, der utenlandske narkobander tydeligvis har
fått fritt leide.
Når det gjelder arbeidstakerne og
de som jobber i bedrifter som har inngått store kontrakter med det
offentlige, er det mye man kan gjøre. Problemet med saken med Nye Veier,
er at der er kravene systematisk svekket de siste rundene. Kravet
om gjentatte ganger å ha blitt siktet, tiltalt eller ha inngått
forlik, osv., er borte – nå er det bare kravet om at man er dømt,
igjen. Dette er en situasjon der mange norske og andre, ærlige,
bedrifter slåss med ryggen mot veggen. Så møter man bedrifter der
man har selskapskonstruksjoner som er slik at man kan ha saker om
både sosial dumping og økonomisk kriminalitet på seg. Mener statsministeren
at reglene bør skjerpes eller svekkes?
Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen er veldig
opptatt av at det skal være nulltoleranse for korrupsjon i vårt
samfunn. Det har vi vært tydelige på i eierstyringen vår av statlige
selskaper. Dessverre er det sånn at vi kan ikke slå oss på brystet
og si at ikke norske selskaper også har vært delaktige i korrupsjon,
men det har regjeringen vært veldig tydelig og klar på at vi ikke
aksepterer. Det stilles også tydelige krav i de anbudene som gis fra
Nye Veier, om seriøsiteten i måten man håndterer arbeidslivet på,
arbeidsvilkårene, ansattes kvalifikasjoner og bruken av fagarbeidere,
men også om samfunnsansvar og bruk av underleverandører og innleid
arbeidskraft. Det stilles strenge krav fra Nye Veier i dette arbeidet.
Og det stilles sannsynligvis vel så strenge krav som det gjøres
i mye annet offentlig innkjøpsarbeid i Norge.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) []: På søndag hadde eg gleda
av å halde ein helsingstale til 423 nye statsborgarar i ein flott
statsborgarseremoni i Oslo rådhus. Det viser eit Noreg i endring,
eit Noreg som er meir fargerikt, meir mangfaldig, meir fleirkulturelt,
og eg vil seie flottare enn nokon gong. Spørsmålet som da er naturleg
å stille seg, er: Kva tradisjonar tar vi med oss, kva tradisjonar
tar me ikkje med oss? Det er ein viktig debatt, og eg meiner det
er viktig at me tar vare på nettopp røtene våre. Me skal vite kvar
vi kjem frå. Da blir òg unge tryggare på seg sjølve, og dei kan
møte det nye og ukjende på ein god måte.
Eit eksempel på dette er debatten
me har om skulegudstenester. Sist no er det rektorar på Voss som
takkar nei til dette. Eg trur ikkje det er ein spesielt sterk motstand
mot skulegudstenester, men ein fryktar å støyte nokon bort.
Det er eit viktig prinsipp at ingen
skal delta i ein religiøs seremoni mot sin vilje, og det skal vere
likeverdige alternativ. Men me ønskjer å vere eit livssynsopent
samfunn, og da er nettopp spørsmålet når det gjeld tru, livssyn
og religion: Skal me gøyme det bort, eller skal me løfte det fram?
Me veit at skulegudstenesta opp mot julehøgtida har vore ein viktig
tradisjon og ein del av vår historie. Så eg har eit opent spørsmål
til statsministeren: Kva verdibodskap ønskjer ho å sende i dei spørsmåla
og den debatten som no går om skulegudstenester?
Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener at vi blir
mer tolerante og mer åpne ved å være trygge i våre egne verdier
og vår egen historie. Norge er et land som historisk sett har vært
et kristent land, hvor julegudstjenesten har dreid seg om Jesus
og Gud, og julefeiringen har dreid seg primært om det og ikke om
nisser og juletrær. Jeg mener at det å miste det båndet vil være
et brudd med den historiske tradisjonen vi har. Jeg er helt enig
med representanten Hareide i at det ikke er slik at noen foreldre
eller noen barn skal pålegges å gå på en julegudstjeneste hvis de
selv ikke ønsker det, men å gi det tilbudet og være til stede og
lage den rammen, synes jeg er en helt naturlig del av en skolehverdag.
Det er opp til hver skole, det er opp til hver foreldregruppe i
samarbeid med rektor og andre å diskutere dette, selvfølgelig, men
jeg mener at det blir rart, og at det blir en liten unnlatelsessynd
hvis vi skal tilpasse oss så mye at vi unnlater å ta med oss den viktigste
årsaken til at vi feirer jul, og hvorfor vi har den tradisjonen
i vår del av verden. En julegudstjeneste er blant de tingene jeg
mener at mange barn har godt av å oppleve og være til stede på.
Jeg vil håpe at flest mulig av de foreldrene som har en annen religiøs
bakgrunn, også vil synes at det er viktig å utøve nysgjerrigheten,
kunnskapen og lære om hva dette er, på samme måte som jeg synes
det er utrolig viktig at norske barn og norske ungdommer lærer om
jødedom, lærer om islam, lærer om buddhisme og hinduisme og kanskje
også får oppleve noen av de tradisjonene som utøves der. Men i dette
landet får vi et historisk brudd hvis det er sånn at man nå blir redd
for at vi skal ha skolegudstjenester, fordi vi ikke skal støte eller
lage forskjeller mellom barn. Dette er en del av vår kulturhistorie.
Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg er veldig, veldig
glad for den tydelege bodskapen som statsministeren her sender.
Eg har lyst til å eksemplifisere det med kva Nobel-skodespelar Ayesha
Wolasmal seier så tydeleg. Ho seier:
«Sånne som meg kan jo få fritak,
men jeg gledet meg til skolegudstjeneste. Jeg synes det var så hyggelig,
fordi det var den eneste julefeiringen man ble inkludert i. For
ellers er jo hele Norge stengt under julen.»
Det var hennar bodskap, og det viser
at skulegudsteneste kan vere ein stad for nettopp å vere inkluderande
og få med alle, men sjølvsagt basert på frivilligheit.
Men regjeringa har skapt noko uklarheit
om det skal vere ei påmelding eller ei avmelding rundt dette. Utdanningsdirektoratet
har sagt det må vere ei påmelding, mens kulturministeren har sagt
at det bør vere ei avmeldingsordning. Eg er heilt einig med kulturministeren
i at ei avmelding basert på frivilligheit er den gode måten å gjere
dette på.
Statsminister Erna Solberg []: For det første har
jeg lyst til å si på spørsmålet om påmelding eller avmelding at
jeg mener det kanskje blir litt detaljstyring hvis staten skal bestemme
i hvordan man gjør dette. Jeg føler at dette bør man kunne klare
å gjøre på de enkelte skolene. Men jeg mener at lager skolene et
arrangement, er det mer naturlig at man melder at man ikke skal
delta fordi man har grunner for ikke å gjøre det, enn at man gjør det
til et frivillig arrangement hvor man melder seg på. Da kan det
være mye annet som er gøy. Og det er en del av en skoles undervisningsopplegg
å kunne delta på det.
Så har jeg lyst til å fortelle om
en historie jeg opplevde for mange, mange år siden. Det var i den
tidlige fasen med de vietnamesiske flyktningene, og vi hadde fått
de første til Bergen. En tid etterpå fortalte presten på Haakonsvern om
en barnehage i nabolaget hvor de hadde tatt vekk Jesus og Gud fra
julefeiringen, hvorpå de to vietnamesiske familiene hadde tatt opp
med ham hvorfor det var sånn, for det var så rart at det ikke var
noe snakk om det. De var faktisk katolikker, men av en eller annen
grunn hadde man i barnehagen trodd at de ikke var kristne i det
hele tatt, og derfor hadde de avlyst Jesus.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Anders Tyvand.
Anders Tyvand (KrF) []: Noe av motstanden mot skolegudstjenester
handler om at enkelte mener skolen må være mest mulig nøytral. Da
er det ikke bare skolegudstjenester som har blitt problematisert,
men også det at barn lærer Deilig er jorden og andre kristne julesanger på
skolen i adventstiden, og at man noen steder får lov til å være
med og gå rundt juletreet på skolen.
Så er jeg helt enig med statsministeren
i at det er flott at flest mulig, også de med en annen religiøs
identitet og bakgrunn, ønsker å delta på skolegudstjenester for
å få et innblikk i vår kultur og historie. Samtidig er valgfriheten
viktig. Men nå er jo valgfriheten i ferd med å forsvinne mange steder
fordi skoleledere velger å takke nei, og da er mitt spørsmål til
statsministeren: Bekymrer det henne at stadig flere skoler velger
å takke nei til å la barna delta på skolegudstjenester?
Statsminister Erna Solberg []: Ja, det bekymrer meg
i den forstand at vi får et brudd med det som har vært vårt historiske
grunnlag – det som er en viktig del av vår kulturhistorie og tradisjon
i Norge – som gjør at man får et mindre bilde. I veldig mange fag
er vi opptatt av at det ikke bare skal være boklig lærdom, du skal
oppleve det, du skal forstå det gjennom en eller annen form for opplevelse.
På en måte er det ikke å delta i en skolegudstjeneste, eller det
å si at man ikke skal ha skolegudstjeneste, å ta vekk noe av det
som vil være en tilstedeværelse for å se hva en gudstjeneste faktisk
er, og skjønne hva religionsutøvelse er. Så innenfor et faglig perspektiv hvor
vi ønsker mer av tanker om at man skal forstå og oppleve gjennom
andre læringsformer, er det å delta ved religiøse handlinger i ulike
religioner viktig. Det gjelder også i vår tradisjon. Jeg synes det
blir feil å begrense det. Jeg synes det er viktig at man har en
lokal diskusjon – det kan være forskjell på skoler og også i sammensetningen av
befolkningen. Men å ta vekk sanger av religiøs art vil bety at vi
reduserer betydelig norsk sangarv, men også store deler av den internasjonale
sangarven. Nesten alle frihetssanger fra USAs borgerrettighetsbevegelse
dreier seg om religiøse spørsmål.
Presidenten: Hadia
Tajik – til oppfølgingsspørsmål.
Hadia Tajik (A) []: Kristelig Folkeparti har teke opp
spørsmålet om skulegudsteneste, og det er viktig fordi det ikkje
berre handlar om religion, det handlar òg om kultur og tradisjon.
Det er òg eitt av fleire eksempel på korleis det å forstå det norske
er noko meir enn berre å kunna det norske språket. Det handlar òg
om å forstå og kjenna til ordspråk eller referansar til dikt av
Petter Dass eller tekstar av Alexander Kielland, eller til og med
forstå kva det inneber å gå julebukk.
I ei tid der me har vorte meir fleirkulturelle,
er ikkje det like sjølvsagt der det veks opp ungar i dag med heilt
andre historier og referansar. Det er jo ikkje farleg, det gjev
ein annan ballast. Men det å læra det norske er spesielt viktig for
desse ungane, fordi dei ikkje får det med seg heimanfrå. Dei må
få det på fellesarenaene. Skal dei lykkast i Noreg, skal dei oppleva
sosial mobilitet, skal dei kunna tala frå denne eller frå statsministeren
sin talarstol, må dei kunna meistra det særeige norske.
Spørsmålet mitt er om statsministeren
er einig i at den typen sosial mobilitet som det her er snakk om,
er viktig, og kva ho vil gjera for å sikra fleire innsikt i det
særeige norske.
Statsminister Erna Solberg []: Jeg er helt enig i
– og det forsøkte jeg å formidle i mine svar tidligere også – at
i tillegg til at det på en måte dreier seg om religion, har religionen
vært pregende for dette landet siden vi ble kristnet i 1030. Det
er gode historier og dårlige historier. Det er viktig å huske at
kvinner ble fratatt mange rettigheter i dette landet, at Kirken
bestemte at det var den eldste førstefødte sønn av kongen som kunne
bli konge i Norge, for å stoppe borgerkrigene tidlig på 1100-tallet.
På det tidspunktet gikk vi fra et vikingsamfunn hvor kvinnene var
mer likestilt, til et samfunn hvor vi i mange år ikke var likestilt.
Det er en viktig del av historien å forstå den typen sammenhenger
i vårt samfunn. Å forstå hvordan vi er i dag, og hvordan vår kulturhistorie
er, vil også være å ha kjennskap til religion og forståelse av hva
vår religion går ut på. Det er jeg enig i at alle som kommer til
Norge, må lære noe om. For hvis vi gjør alt nøytralt og fjerner alle
spor av religion, fjerner vi mye av våre verdier og vår historie.
Presidenten: Anne
Tingelstad Wøien – til oppfølgingsspørsmål.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Senterpartiet mener
også at julegudstjenester ved skolen er en gammel og god tradisjon,
som vi mener det er viktig å ta vare på. Det er jo faktisk sånn
at jula er en kristen høytid. Ikke minst mener vi det er viktig
i en tid der vi kulturelt og religiøst er blitt et mer mangfoldig
samfunn, for det bidrar til økt forståelse, og det er kanskje noe
vi trenger i den tida vi er inne i nå. Så må vi også huske på at
det handler ikke bare om folk som kommer utenfra og til vårt land, det
handler også om ulike tros- og livssyn som vi har i vårt land.
Gjennom samarbeidsavtalen med regjeringa
i 2013 fikk Kristelig Folkeparti innført en ekstra K i faget religion, livssyn
og etikk. Det endret ikke det praktiske innholdet i timene, men
det gir inntrykk av at kristendommen er blitt den prioriterte religionen.
Mener statsministeren at innføringen av ordet kristendom i navnet
på faget har bidratt til å gjøre KRLE-faget til et mer eller mindre
inkluderende fag? Og tror statsministeren at dette kan ha bidratt
til motstand mot julegudstjenester og andre tradisjoner knyttet
til Kirken?
Statsminister Erna Solberg []: Jeg tror ikke at innføringen
av K i KRLE-faget har gjort noe som helst for holdningen til spørsmålet
om julegudstjenester eller ikke, eller at det har skapt større eller
mindre motstand. Jeg mener at det vi gjorde med disse endringene,
understreker det faktum at majoriteten i dette landet regner seg
selv om kristne, at man har et større tyngdepunkt i undervisningen på
det som er majoritetens religion, noe jeg også synes var godt illustrert
i Hadia Tajiks spørsmål i sted, nemlig at det er viktig for folk
som kommer hit, eller andre å lære om og forstå vår kultur, vår
historie og våre tradisjoner – forstå hvordan det norske samfunnet
er bygget opp. Det er også grunnen til at vi innførte et fag som
er felles – for at alle de som har bakgrunn i kristen tradisjon
og annet, skulle lære mer om andre religioner, slik at vi skulle
lære mer om og forstå dem som kom hit. Men det må ikke bety at vi
ikke skal lære mest om det som faktisk har vært den største religionen
i Norge.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) []: VG og andre medium har dei
seinaste dagane fortalt om ein tilstand i Bergens-politiet som er
så vanvettig at det er nesten ikkje mogleg å tru. Politiet har ikkje
moglegheit til å gripa inn mot alvorleg narkotikakriminalitet, og
bakmennene går fri. Justisministeren i regjeringa og hans parti
snakka ofte før valet om at ein skulle senda kriminelle utlendingar
på første fly ut av landet. Realiteten i Bergen no er at politiet
følgjer etter narkolangarar med narkotika på bussen, og dei er usynlege
vitne.
Statsministeren forsøkjer i dagens
VG å gjera dette til eit spørsmål om behandlingstid for varsel og
varslingssaka. Det er viktig nok, det, men statsministeren tek med
det merksemda vekk frå den grunnleggjande leiings- og byråkratikrisa
som er i politiet. I konsulentanes verd vert det formulert slik
i kriminalitetsanalysen:
«Ressurssituasjonen per nå tilsier
at en har liten mulighet til å initiere nye store saker i politidistriktet.»
I den verkelege verda er det dei
kriminelle som bestemmer kor mange store saker det er. Det er ikkje
eit vedtak som politiet har moglegheit til å styra over.
Mitt spørsmål er: Meiner statsministeren
at det er akseptabelt at politiet lèt vera å gripa inn mot alvorleg
kriminalitet av omsyn til manglande etterforskingskapasitet og svake
budsjett?
Statsminister Erna Solberg []: Denne regjeringen
har økt politibudsjettet med 3 mrd. kr. Vi har økt antallet politifolk
med nesten 1 000 – jeg har ikke tallet i hodet akkurat nå. Vi har
et betydelig løft når det gjelder innsatsen mot kriminalitet, men
vi har også en betydelig utfordring på en del viktige beredskapsområder,
og vi har en utfordring knyttet til IKT i politiet, som vi nå jobber med
å finne gode løsninger for.
Vi har gitt klare og tydelige prioriteringer
gjennom prioriteringsrundskrivet som gis til Politidirektoratet.
Der har vi vært tydelig på at grov kriminalitet, grov vinningskriminalitet,
men også grov voldskriminalitet, skal prioriteres og etterforskes.
Nå jobber Spesialenheten med spørsmålet om varslingen og om situasjonen
ved Vest politidistrikt. Vi får vente og se på svaret deres, hvordan
ressursbruken deres har vært, og hvilke prioriteringer de har gjort,
men regjeringens prioritering overfor Politidirektoratet er tydelig:
Dette er saker som skal prioriteres.
Geir Pollestad (Sp) []: Justisminister Anders Anundsen
er jo ikkje kjend for å vera ein person av dei små orda, men i VG
15. november snakka han om årets statsbudsjett. Då beskriv han følgjande,
om at desse 300 mill. kr vert løyvde:
«(…) nettopp for å hindre at de
får ytterligere nedtrekk, og sikre et noe bedre handlingsrom(…)».
Når justisministeren beskriv sitt
eige budsjett på den måten – ja, då er det ikkje rart.
Dette handlar om Bergen, og mitt
spørsmål er om statsministeren kan garantera for at dette er unikt
for Bergen, og at ein ikkje har tilsvarande situasjon f.eks. i Stavanger, Oslo,
Trondheim eller i Tromsø.
Statsminister Erna Solberg []: Jeg forutsetter at
når det gis en tydelig prioritering til Politidirektoratet, følges
det opp i politidistriktene. Det er sånn styringslinjen skal være,
og hvis det ikke følges opp, er det grunn til å gå grundig gjennom
hvorfor man ikke har gjort det. Det gjør Spesialenheten nå når de
ser på det varselet som er kommet. Man jobber i linjen knyttet til
varslingssaken. Vi har ingen indikasjon på at disse prioriteringsforskriftene ikke
følges opp, men det må gjøres prioriteringer av saker i alle politidistrikter.
Heldigvis ser vi at krimraten går ned i Norge. Oppklaringsprosenten
går opp. Det gjøres mye godt politiarbeid i dette landet.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Per Olaf Lundteigen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsministeren vektlegger
at linja må følges. Ingen har kritisert den som har varslet, at
en har fulgt linja. Det har ikke skjedd noen ting. Statsministeren
sier at en må arbeide raskere i en sak med et 52-siders varsel om
grov narkotikakriminalitet som ikke blir fulgt opp. Riksadvokaten
sier han forutsetter at politimesteren i vest utfører sitt oppdrag
i tråd med sentrale føringer.
Før det blir en slik sak – er det
virkelig slik at det er så mange føringer for politimesterne at
de ikke lenger har anledning til å tenke sjøl og ta de viktigste
oppgavene først? En må jo gå inn i saken før en får slike saker,
men her er det tydelig noe med hele systemet som ikke fungerer.
Statsminister Erna Solberg []: Det er en klar prioriteringsforskrift
– altså retningslinjer – knyttet til tildelingsbrevet til politidirektoratet
om hvilke saker som skal prioriteres. Statsadvokatene bidrar også
til noe av denne prioriteringen. Men innenfor dette er det rom for
at politimestere kan gjøre prioriteringer av ressursinnsats.
Jeg vil si at det har vært mange
vanskelige saker i distriktet i vest. Det er ingen tvil om at de
sakene de har hatt, bl.a. Monika-saken, har vært krevende for dette
politidistriktet. Det har vært en vond og vanskelig sak. Den har
nok gjort at mye annet arbeid har blitt vanskeligere å gjennomføre,
men nå går altså det særskilte etterforskningsorganet i politiet
gjennom disse spørsmålene og har saken oppe. Da synes jeg vi skal
vente med å felle dom om hva som har skjedd, til vi faktisk får
det på bordet.
Jeg registrerer også at politidirektøren
i dagens avis er enig med meg i at dette burde vært gjort på kortere
tid.
Presidenten: Kari
Henriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Kari Henriksen (A) []: Jeg registrerer at både statsministeren
og justisministeren er alvorlig bekymret for situasjonen i Bergen
politidistrikt. Det er lett å tenke seg at denne saken dreier seg
om ulike forhold. Bakgrunnen for saken er en ansatt som er bekymret,
som ønsker å gjøre et godt politiarbeid, men som opplever å bli
stoppet i det han anser som sin plikt.
Særlig det siste året har polititjenestemenn
og -kvinner landet rundt stått fram og fortalt om trange driftsrammer. De
er så trange at det går ut over den operative tjenesten og etterforskningen
av straffesaker, og gir mangelfulle utstyrsanskaffelser. Ser statsministeren
at den nye varslersaken i Bergen også har eller kan ha en sammenheng
med at politidistriktene har for stramme driftsrammer?
Statsminister Erna Solberg []: Som jeg sa i mitt
første svar: Vi har økt politi- og justisbudsjettet til påtalemyndighetene
med 3 mrd. kr. Det er klart det betyr større handlingsrom innenfor
politiet, men det er noen store investeringer som må tas. IKT-systemene
har ventet for lenge. Det er et veldig viktig verktøy for at politiet skal
fungere godt og ha en god hverdag, at de har gode IKT-systemer.
Derfor går noen penger videre inn i systemet for å få dette på plass,
men det er også ansatt betydelig flere polititjenestemenn. Det at
vi har pålagt å ansette flere polititjenestemenn for de pengene
man får, gjør at rammene oppleves som trange på andre områder. Det betyr
at man får flere mennesker, men man kan få litt tøffere budsjettrammer
for øvrig i de enkelte politidistriktene.
Det er ingen grunn til å konkludere
i dag med at det er på grunn av tildelingen av penger at dette varselet
kommer. Det er ikke grunn til å regne med at vest har andre eller
større økonomiske utfordringer enn andre politidistrikter som klarer
å etterforske grov kriminalitet, som grove narkotikaforbrytelser.
Presidenten: Kjell
Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg har respekt for
politimestre som må gjøre prioriteringer, og det å høre politimesteren
si at for han er det å bekjempe vold mot barn den viktigste prioriteringen
– det er en politimester etter mitt hjerte. Men når spesialenheten
går inn i saken, er det jo først og fremst fordi når politiet har
vært klar for å gå inn – en vet at det er bakmenn, en vet at det
er narkotika i saker – er det gitt ordre om å unnlate å gripe inn
for å hindre lovbrudd. Det er det alvorlige. Men la varslersaken
ligge. Jeg er enig med statsministeren i at der er spesialenheten
inne og skal etterforske.
Det jeg er opptatt av, er at i budsjettdokumentet
for i år og for neste år skriver regjeringa at når det gjelder narkotika,
skal en i særlig grad prioritere å ta bakmenn. Så vet en at et av
de største politidistriktene ikke bare har lagt det vekk, men de
har lukket øynene når det gjelder bakmenn. Og da er mitt spørsmål
til statsministeren: Har regjeringa behov for å informere om at
det er andre politidistrikt som ikke i særlig grad prioriterer å
ta bakmenn?
Statsminister Erna Solberg []: Vi har ingen informasjon
som skulle tilsi at man ikke jobber hardt med bakmenn i mange av
politidistriktene, og med den prioriteringen som er gjort. Det er
slik at vi gir en tildeling til Politidirektoratet, og så er det
de som skal følge opp styringen av de prioriteringene, sammen med
Riksadvokaten – når det gjelder hvilke saker som er høyest prioritert
i politiet. Så jeg har ikke noen grunn til å mene at man ikke gjør
dette i andre politidistrikt.
Så synes jeg det er viktig at vi
nå lar etterforskningen av varslersaken gå sin gang, for det kan
jo være at når den til slutt ender, er historien noe annerledes,
og prioriteringene vil se litt annerledes ut enn det som i dag er
mediebildet.
Nå har vi et system som skal fungere,
og basert på det systemet får vi se på beslutningene knyttet til
hva man etterforsker, og konklusjonene som trekkes for hva man faktisk
har gjort ved Vest politidistrikt. Jeg er enig i at en viktig prioritering,
og som de uttaler tydelig, er vold mot barn. Det skal være høyt
prioritert. De svakeste skal ha det beste vernet i Norge.
Presidenten: Sveinung
Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.
Sveinung Rotevatn (V) []: Eg har lyst til å løfte blikket
litt, om eg får lov, for bakgrunnen for den prioriteringa som er
gjord i Bergen, rett eller galen, er at vi i dag bruker veldig store
ressursar i politi, i påtalemyndigheit, i etterforsking og ikkje
minst i kriminalomsorg på å bekjempe narkotikakriminalitet. Det
legg beslag på store politiressursar.
Eg har registrert med glede at helseministeren
har vore ute og sagt at han trur vi kan lykkast betre med å avgrense skadeleg
bruk av rusmiddel ved å flytte dei ressursane over til helsearbeid
i staden for til justissektoren. Det er ei linje som Venstre er
positiv til. Spørsmålet er eigentleg kva statsministeren tenkjer:
Er det ei klokare tilnærming til å nå det målet vi er einige om,
nemleg å avgrense bruken av skadelege rusmiddel i samfunnet?
Statsminister Erna Solberg []: Det helseministeren
har tatt til orde for i vår programdebatt i Høyre, er at ved lettere
narkotikaforbrytelser, altså ved småomsetning eller eget bruk, skal
man istedenfor bøter eller annet kunne bruke helsevesenet og sørge
for at man får behandling og hjelp – istedenfor at man får en straff
eller en bot, som for mange av de tunge brukerne bare ender opp som
en lang liste over ting de skylder staten, og som de aldri får råd
til, eller som vi på noe tidspunkt klarer å inndrive. Det er en
debatt som vi har i vårt programarbeid. Jeg er positivt innstilt
til det, men det betyr ikke en legalisering av tunge narkotikaforbrytelser
eller storomsetning av stoff, eller at omsetning og utdeling av
tunge narkotiske stoff skal få en legalisert form. Det har ikke
helseministeren tatt til orde for, og det er ikke jeg tilhenger
av. Disse grove kriminelle nettverkene er en sammenblanding av kriminalitet
– menneskesmugling, useriøse forhold på arbeidsmarkedet – og mange
av disse tingene henger sammen.
Presidenten: Audun
Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) []: For folk i Bergen er dette
en trist og alvorlig sak som til syvende og sist handler om noe
så viktig som tilliten til politiet. Hvis det er sånn at bakmenn
i alvorlig kriminalitet får gå fri, sviktes jo bergenserne, befolkningen
i vår felles hjemby.
Jeg er enig med statsministeren
i at vi ikke skal konkludere på forhånd. Jeg er også enig i at vi
ikke bare skal gjøre det til en debatt om ressurser. Vi må diskutere
system, vi må diskutere de systemene i styringen av politiet som
kan gjøre at man ofte prioriterer det enkle foran det mer komplekse.
Og så er jeg opptatt av det samme
som representanten Rotevatn. Jeg er veldig glad for at Bent Høie
har gitt signaler om en kursendring i Høyre. Jeg mener det vil gi
oss en bedre ruspolitikk. Jeg mener også det vil føre til bedre ressursprioritering.
Vi vet jo at politiet i Bergen har brukt ganske mye ressurser på
å bøtelegge og følge etter rusavhengige mennesker på gaten. De burde
bruke de ressursene på en annen måte.
Mitt spørsmål er: Hvorfor må vi
vente til Høyres program kommer? Opposisjonen i Stortinget er med
på en slik vending. Kan vi ikke gjøre det nå?
Statsminister Erna Solberg []: De forholdene som
helseministeren har tatt opp, og som han mener at vi kanskje ikke
skal bruke ressurser på – bøtlegging og annet – er ikke en del av
det vi heller mener at politiet skal prioritere å bruke penger og
ressurser på. Vi har sagt veldig tydelig at dette dreier seg om
de grove kriminelle nettverkene, de tunge nettverkene knyttet til
omsetning av narkotika. Det er ikke det å løpe etter den narkomane
brukeren på Torgalmenningen som er statens prioritering, det er
de organiserte nettverkene.
Vi har gjort endringer i noe av
dette. For eksempel har vi hatt en spesialordning i Bergen hvor
vi kan dømme folk til behandling istedenfor til fengselsstraff,
som har vært veldig godt evaluert, og som vi er innstilt på skal
videreutvikles til å bli en straffereaksjon som skal brukes i mye større
grad. Og så er spørsmålet: Når har man en straffereaksjon? Og når
henviser man dem i større grad til ulike former for behandling?
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Terje Breivik (V) []: I ei tid med etter måten høg
arbeidsløyse og der mange med høg utdanning og betydeleg kompetanse
har mista arbeidet, burde det etter Venstre sitt syn vore ein eigen
strategi for å få mange av dei som står utan jobb, til å starta
nye verksemder.
I juni 2014 fekk Venstre med seg
eit samrøystes storting på å be regjeringa gjera ein gjennomgang
av rammevilkåra for enkeltpersonføretak med sikte på å fremja konkrete
forslag til forbetringar. Føremålet med forslaget frå Venstre var
forbetringar ikkje berre å få fleire til å satsa og skapa ein arbeidsplass
for seg sjølv og kanskje nokon til, men òg å auka sjansane for at
fleire lukkast. Så langt, etter over to år, er det forunderleg nok
kome få, om nokon, forslag i så måte frå regjeringa – ingen forslag
som betrar dei skattemessige vilkåra for enkeltpersonføretak, ingen
som betrar dei sosiale rettane, ingenting om forenkling for enkeltpersonføretak
og ingenting om auka tilgang på risikokapital – heller tvert imot.
Éin ting er at regjeringa ikkje
prioriterer å fylgja opp vedtaket og viljen til Stortinget, noko
heilt anna er det at regjeringa heller ikkje prioriterer å gjera
kvardagen litt enklare for dei som vel å starta for seg sjølve –
personar som er villige til å ta stor personleg risiko for å skapa
verdiar med andre. Fellesskapen er heilt avhengig av slike folk, som
me treng langt fleire av. Var det éin ting Venstre trudde var synonymt
med ei Høgre–Framstegsparti-regjering, var det ein mykje meir offensiv
politikk på dette feltet.
Er det brilleglasa mine, farga som
dei er av Venstre sitt brennande engasjement for nyskaping og innovasjon,
som står i vegen, eller har eg rett i at regjeringa Solberg i handling
er like lite oppteken av sjølvstendig næringsdrivande og dei som
torer og vil satsa på ein forretningsidé, som det den raud-grøne
regjeringa var?
Statsminister Erna Solberg []: Jeg er uenig i at vi
ikke er opptatt av gründerskap, at vi ikke er opptatt av at man
skal etablere bedrifter. Vi har lagt frem en egen gründerplan, vi
har fulgt dette opp gjennom ikke minst å tilrettelegge for flere
gründeretableringsstipend gjennom Innovasjon Norge, og vi jobber
med det generelle, store forenklingsarbeidet som så langt har gitt
reduserte kostnader for innrapportering til det offentlige – under
denne regjeringen på 7 mrd. kr. Alt dette er jo viktige rammebetingelser
også for selvstendig næringsdrivende, som gjør at det er enklere
å rapportere, enklere å starte og enklere å forholde seg til de
reglene som er for alle. Det er også enklere å få hjelp til etableringen.
Det er interessant å se at SSB i
fjor sa at vi har rekordmange gründere. De registrerte 61 000 etablerere
i personlig eide foretak og selskaper i 2015. Det er altså en voldsom
vekst i dette. I tredje kvartal i år ble det etablert 4,1 pst. flere
foretak enn i tredje kvartal i 2015, da det altså var rekord i antall
etablerere både som selvstendige og som aksjeselskap.
Man har gjort aksjeselskapsmodellen
noe mer gunstig med de endringene som er gjort på aksjekapital.
Det betyr kanskje at en del som før ville vært selvstendig næringsdrivende,
velger å etablere et aksjeselskap. Da får de også ryddigere forhold
til noen av de sosiale ordningene, og ansvaret deres kan begrenses
noe mer gjennom måten selskapet er organisert på.
Vi jobber nå med gjennomgangen av
rammevilkårene for selvstendig næringsdrivende, bl.a. på det sosiale
området.
Terje Breivik (V) []: Statsministeren har heilt rett
i at me no ser ein gledeleg auke i nyetableringar. Det er kjempebra.
Men så veit jo statsministeren like godt som meg at det ikkje er
retorikk, men resultat som flyttar samfunnet framover. Skal fleire
lukkast med verdiskapande selskap, er det særleg to faktorar som
er viktige: tilgang på forretningsmessig kunnskap og risikokapital. Venstre
har forhandla inn to enkle, konkrete tiltak som svarer på begge
behova: pre-såkornfondordninga, som gir tilgang på risikokapital
for gründerar som er komne inn under vengjene av ein inkubator eller
næringshage, og skatteincitament – investorar som investerer i nystarta verksemder,
kapitalfond. Pre-såkornfondordninga føreslår regjeringa å halvera.
Kapitalfondordninga vil dei utsetja på ubestemt tid. Venstre må
igjen bruka tid og ressursar i budsjettforhandlingane på omkampar
framfor at me i fellesskap flyttar verda endå lenger framover. Kva
er forklaringa på at enkle, effektfulle tiltak som betrar kvardagen
for gründerar og nye arbeidsplassar, vert nedprioriterte?
Statsminister Erna Solberg []: Vi har styrket etablerertilskuddet,
pre-såkornfond, såkornfondordningen og innovasjonslån. Vi ønsker
å endre Investinors mandat, slik at det kan være mer effektfullt
for å få flere investeringer i en tidlig fase. Så veksler vi mellom
noen av de tiltakene. Vi er opptatt av veiledning og hjelp, og vi
jobber med spørsmålet om en kapitalfondordning. Men man kan ikke
så raskt gjøre endringer av den typen i skattesystemet uten at det
får negative virkninger, uten at en får en ren skattetilpasning
gjennom å være med i en kapitalfondordning, og det er det viktig
at vi sikrer oss mot.
Jeg har vært lenge på Stortinget.
I 1992 gjennomførte vi en stor og viktig skattereform som sørget
for at vi kom fra en situasjon hvor investeringer i gjennomsnitt
i Norge gikk i null – avkastningen var altså null – fordi vi hadde
så mange skatteincentiverte ordninger for investeringer. Etter det har
vi hatt positiv avkastning av investeringer i Norge, og vi må passe
på at vi har et slikt skattesystem også i fremtiden.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.
Trine Skei Grande (V) []: Det er mange grupper som
har sine «dager». Jeg vet ikke om presidenten vet det, men på lørdag
er det kvinnegründernes dag. Innovasjon Norge sier at sju av ti
søknader er fra menn, og av dem som starter AS-er i Norge, er én
av fem kvinner. Innenfor teknologibedriftene står det enda dårligere
til. Av hundre selskap i Norge er det ett der kvinner er medgründer
eller har gründet. Det er et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge,
vi har store lønnsforskjeller, og vi ser store forskjeller mellom
såkalte jentefag og guttefag. Gründing skjer veldig sjelden i de
tradisjonelle jentefagene. Det er sikkert også noe av grunnlaget
for at vi har en så stor lønnsforskjell og et så kjønnsdelt arbeidsmarked.
Hva skal vi gjøre for å få flere
kvinner til å gründe, og hvilke tiltak må vi sette i verk for å
sikre denne gruppen større likestilling også blant gründerne?
Statsminister Erna Solberg []: Jeg er helt enig i
at i motsetning til mange andre land, hvor kvinner er gründere i
mye større grad, er Norge dårlig på dette. Grunnen til det er nok
at vi har en historisk tradisjon i vårt land for å ha et av de mest
kjønnsdelte arbeidsmarkedene i hele Europa, og at kvinner i stor
grad jobber innenfor sosial- og omsorgssektoren. I Norge er det
som særpreger sosial- og omsorgssektoren, at den i stor grad er
offentlig finansiert. Det er enten kommunen eller staten som driver den.
De har store innkjøp, og det er mye mindre rom for gründeren i den
typen systemer hvis vi ikke tar godt vare på dem. Derfor er det
viktig at vi ser på hvordan vi kan gjøre våre innkjøp mer gründerorientert.
I noen byer hvor vi nå ser at fritt brukervalg skal reduseres, forsvinner
en del typiske gründerjobber for kvinner som vil starte sitt eget
firma fordi de vil løse oppgavene i hjemmetjenestene på en annen
måte. Det har en kjønnsside ved seg når man gjør den typen endringer,
hvor altså kommunen bestemmer alt og private ikke kan komme inn
som gründere.
Presidenten: Else-May
Botten – til oppfølgingsspørsmål.
Else-May Botten (A) []: Norge trenger nye arbeidsplasser,
og mange av disse må komme fra nye bedrifter. I de siste ukene har
det blitt skrevet om et «gründer-opprør», og et av problemene de
fokuserer på, er manglende tilgang til venturekapital i Norge. En
av disse, Are Traasdahl, skrev en kronikk i Aftenposten i forrige uke.
Jeg siterer:
«Staten er nødt til å spille en
viktig rolle. (…) Det store problemet med manglende venturekapital løser
seg nemlig ikke av seg selv. Og nei, det holder ikke med skatteincentiver
og såkorn.»
Spørsmålet mitt til statsministeren
dreier seg ikke om etablererstøtte, pre-såkornfond eller såkornfond,
skatteincentiver eller formuesskatt, men nettopp venturekapital. Ser
statsministeren behovet for at staten skal bidra med venturekapital,
og hva er statsministerens plan for å kompensere for de 1,25 milliardene
hun nå trekker tilbake fra nettopp Investinor?
Statsminister Erna Solberg []: Noen ganger bør vi
som politikere tenke igjennom at når et virkemiddel ikke virker,
bør vi endre på det. Det er det vi har gjort med Investinor. Det
virker ikke, det fungerer ikke slik som det skal være, og da gjør
vi endringer med det.
Jeg forstår at det nå er en stor
mobilisering for å beholde en struktur som ikke leverer de resultatene,
ei heller for dem de skal investere i. Da har vi altså valgt å si
at det skal rettes mer mot tidlig fase, som er det området hvor
vi faktisk har den største bunnen, og at det skal bevilges penger direkte
hvert eneste år, omtrent på samme nivå som i de investeringene som
Investinor har hatt tidligere. Vi tror faktisk at vi kan få mer
vellykket bruk av Investinor med de tiltakene vi gjør, enn den situasjonen
vi har i dag, hvor Investinor ikke leverer de resultatene vi hadde
forventninger om.
Som oppdragsgivere er det faktisk
vårt ansvar av og til å si at hvis virkemiddelet ikke fungerer,
må vi gjøre endringer, litt uavhengig av om våre lokalpolitikere
sier at «dette skal vi beholde fordi dette er arbeidsplasser her
hos oss». Vi beholder et Investinor i Trondheim, men vi beholder
det annerledes fordi det skal fungere som et virkemiddel.
Presidenten: Line
Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) []: På Civitas frokostmøte
om innovasjon i dag ble det stilt et grunnleggende spørsmål: Hvorfor
trenger vi innovasjonspolitikk? Og svaret var ganske enkelt: Mer
innovasjon i samfunnet gir økt verdiskapning.
Regjeringen har levert en gründerplan,
men det er et utålmodig miljø. SkatteFUNN-ordningen er en ordning som
er viktig, som fungerer godt, og som gir gode resultater. Statsministeren
sa i forrige svar at man skal endre hvis det ikke fungerer bra nok.
Men vi vet også at det er tøft å starte opp nye bedrifter, og derfor
har bl.a. Forskningsrådet tatt til orde for å gi mer støtte gjennom
SkatteFUNN-ordningen til bedrifter som er yngre enn åtte år. Det
er en ordning som Frankrike har hatt stor suksess med. Hvordan vurderer
statsministeren dette?
Statsminister Erna Solberg []: Innovasjonspolitikk
er viktig av mange grunner. Klarer vi å bli bare 0,2 pst. mer produktive
hvert eneste år fremover, så har det en betydelig større effekt
enn det hele oljefondet vårt noen gang vil ha for norsk økonomi.
Det er jo det som viser at klarer vi å være mer produktive, og klarer
vi å innovere mer, da klarer vi å bruke ressursene våre bedre. Derfor
er det viktig å jobbe med alle tiltak for å få bedre innovasjon,
både i offentlig sektor og i privat sektor – og skape nye bedrifter.
Vi er veldig tilhengere av SkatteFUNN-ordningen.
Det er ikke så rart, for det var Høyre og Venstre som på 1990-tallet
foreslo en slik ordning. Vi gjennomførte det i Bondevik II-regjeringen,
og vi har gjort flere forbedringer i SkatteFUNN-ordningen, og den
virker. Den er ubyråkratisk, den er enkel, og den virker.
Så er spørsmålet om man skal målrette
ulike biter. Det er masse innovasjon i dette landet som kommer fra
de store og mellomstore bedriftene, så jeg er ikke overbevist i dag
om at vi skal lage en ordning hvor en bare tar de første åtte årene,
for vi kommer til å ha masse jobber som kommer ut av kompetansemiljøer
og bedrifter som eksisterer allerede. De etablerte innoverer også
– og kanskje mest.
Presidenten: Geir
Pollestad – til neste oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) []: For å få fram dei nye bedriftene
må ein ha verkemiddel som treffer i heile fasen, heilt frå idé til
bedriftene vert lønsame bedrifter som kan stå på eigne bein. I svaret
til representanten Else-May Botten hevdar statsministeren at Investinor
ikkje fungerer, difor må Investinor ikkje lenger få lov til å investera
i denne vekstfasen. Investinor er i dag nesten aleine i Noreg med
å tilby kapital i denne kritiske fasen. Då vert det eit gap i den
samanhengande kjeda som ein treng. Mitt spørsmål er:
Kven meiner statsministeren skal
fylla det rommet som kjem når Investinor ikkje kan tilby kapital
i den viktige vekstfasen?
Statsminister Erna Solberg []: De fleste diskusjoner
vi har hatt tidligere om disse spørsmålene, har dreid seg om at
det er for lite kapital i tidlig fase. Nå gjør vi mer for tidlig
fase, og nå mangler vi venturefasen. Heldigvis har vi fått betydelig
flere venturekapitalmiljøer også med privat basis i Norge. På noen
områder, f.eks. innenfor skogmandatet, vil Investinor fortsatt kunne
investere i modne selskaper. Det er en del av virkemidlet for å
løfte frem en del nye innovasjoner og følge opp den pakken som var
på skog fra tidligere av.
Jeg synes det er interessant at
vi leter etter alle de statlige virkemidlene i denne diskusjonen
når det er et voksende privat marked. Hovedutfordringen i Norge
er at mye av kapitalen er på statlig hånd, og at for lite er på
privat hånd. Det jeg har lest i dagens avis, er at Senterpartiet
i dag kommer til å fremme et forslag om igjen å øke formuesskatten til
1,1 pst., til tross for alle de oppslagene vi har om hva man har
sagt om gründerskap og annet, og hvor viktig det er å stimulere
også privat eierskap rundt omkring. Dette er jo en av nøklene! Vi
må ha flere private eiere, og formuesskatten er negativ for dette.
Presidenten: Torgeir
Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Med alle dei skattelettane
som har kome på formuer med denne regjeringa, skulle ein tru at
tilgangen på risikokapital i alle fall skulle gått opp litt. Men
sanninga er at han har gått ned. Investinor står no for rundt halvparten
av alle risikokapitalinvesteringar i Noreg. Frå 2009 til i dag har
dei stått for ein tredjedel, så det er altså ein nedgang i den private
risikovillige kapitalen. Berre for å illustrere dette med dei kutta
som regjeringa gjer, på 1,25 mrd. kr i statsbudsjettet for neste
år, vil det bety ein nedgang frå 300 mill. kr per år til 100 mill. kr
per år. Det er for ein enkel SV-ar veldig vanskeleg å forstå kva
som er grunngivinga for dette, men i nettavisa Shifter står kanskje
svaret på det, der Monica Mæland seier:
«Hvis statens rolle blir for stor,
risikerer man å fortrenge det private initiativet heller enn å hjelpe.»
Er dette grunnen til at ein har
valt å kutte i Investinor?
Statsminister Erna Solberg []: Vi har gått igjennom
Investinor fordi det er et virkemiddel som ikke har fungert. Da
må vi av og til gå igjennom og se på porteføljen. Det har ikke levert
resultater som er tilsvarende. Så har vi laget en målretting mot
det som oppleves som den største utfordringen i tidlig fase, for
å kunne investere i det. Og så har vi laget en annen måte å finansiere
det på. Men hvis vi ser på hvor mye Investinor investerer hvert eneste
år, tilsvarer det omtrent 100 mill. kr i snitt, og det er det vi
har lagt inn som det vi skal gi til Investinor hvert eneste år i
investeringsmuligheter fremover i dette. I tillegg setter vi selvfølgelig
av penger for tap, for det er en ganske høy tapsprosent på de prosjektene
som vi nå har erfaring med.
Jeg skjønner at det alltid er vanskeligere
å flytte på et virkemiddel som eksisterer bare fordi det eksisterer,
men av og til må vi stille oss dette kritiske spørsmålet: Leverer det
det vi hadde forventninger om? Svaret fra evalueringen er nei.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) []: Den voksende ulikheten i
Norge rammer ikke bare de fattigste, men også folk i arbeid. De
lavtlønte får en stadig mindre del av kaken, viste en rapport fra
Senter for lønnsdannelse som er omtalt denne uken. Samtidig eksploderer
bokostnadene for mange mennesker rundt om i landet. For kort tid
siden møtte jeg i Tromsø kommunearbeidere som fortalte hvordan stadig
flere opplever at en vanlig arbeidsinntekt ikke strekker til for
å oppnå drømmen om å eie sitt eget sted å bo. Unge og lavtlønte
stenges ute fra boligmarkedet, og mange familier engster seg for
hvordan de skal håndtere gjelden hvis rentene øker, eller det skulle
komme en nedtur i boligmarkedet. Det handler om folks økonomi, men det
handler også om makt over eget liv. Det er stor forskjell på å få
bo i en egen bolig og å bo i andres bolig.
SV har denne høsten gang på gang
utfordret finansministeren til å komme til Stortinget med nye tiltak
for å få boligmarkedet til å fungere for de mange som i dag står
på utsiden. Hun pekte på statsbudsjettet. I statsbudsjettet kom det
ingenting som monner.
Det finnes noen som boligmarkedet
fungerer godt for. Det er veldig lukrativt å spekulere og investere
store penger i eiendom. Det snakkes om hvordan unge forretningsfolk
som vil opp og fram, kjøper boliger i stedet for å starte bedrifter.
Regjeringen fører en elitistisk økonomisk politikk når den gjør
det stadig mer lønnsomt å hente inntekter fra det de rikeste henter
sine penger fra – arv, formue, eiendom – mens det er høy skatt på
vanlige folks arbeidsinntekter. Det er mulig at den totale handlingslammelsen
i boligpolitikken skyldes denne store omsorgen for dem på toppen,
som regjeringen stadig viser fram.
Landets økonomer er bekymret, IMF
mente i juli at det norske boligmarkedet var 40 pst. overpriset,
men til tross for alle advarslene ser det ikke ut som at regjeringen
bekymrer seg. Kan Erna Solberg nå, i motsetning til finansministeren,
varsle ett eneste nytt tiltak regjeringen vil komme med, som vil
monne på situasjonen i boligmarkedet?
Statsminister Erna Solberg []: Vi har gjort mye som
monner på situasjonen i boligmarkedet. Det viktigste vi har gjort,
er mange forenklinger i plan- og byggeprosessene som gjør det mulig
å bygge raskere, som gjør det mulig å få ned den tiden det tar fra
man planlegger nye boligområder, til vi faktisk kan se nye boliger.
Mange steder i dette landet er primærgrunnen til at vi har økte
boligpriser, at vi har bygget for lite i flere år. Nå har vi heldigvis
stor igangsettelse av nye boliger, og flere boliger som kommer inn
på markedet, vil bidra til at man også kan jevne ut prisveksten
over tid.
Det andre vi gjør, er en konsekvens
av den skattereformen vi gjennomfører. Når vi gjennomfører reduksjoner
i nettobeskatningen og øker bruttobeskatningen, som blir en effekt
av det vi gjør ved å redusere skatteprosenten, betyr det at rentefradraget
vil ha noe mindre betydning enn det har hatt tidligere, og det vil
også bety at man begrenser det incentivet som ligger i skattesystemet.
Vi har også sørget for å justere opp verdsettelsen av sekundærboliger
i flere omganger. Det betyr også at det å investere i en annen bolig
for bare å leie den ut eller å ha den, ikke blir prioritert i skattesystemet,
sånn som det har vært tidligere.
Men det er klart at så lenge boligprisene
øker mye, og så lenge det er mangel på nok boligigangsettelse og
boligbygging ute i kommunene, vil man få en økning i prisene i pressområder,
dit mange flytter. Derfor må vi både gjøre noe som gjør incentivene
mindre – det har vi gjort – og samtidig sørge for at vi bygger nok,
sånn at ikke en underliggende ubalanse mellom tilbud og etterspørsel
er det som driver prisene oppover.
Men det er ingen grunn til å gjøre
det som f.eks. skjer i denne byen: sørge for at det blir enda dyrere
for folk å bo når man legger på en eiendomsskatt som, etter de siste
estimatene, vil ramme ca. 50 pst. av alle boligene som er i byen.
Audun Lysbakken (SV) []: Da kan jeg glede statsministeren
med at det skatteopplegget SV foreslår i Stortinget, både vil gjøre
noe med prisveksten ved å flytte skatt fra arbeid til eiendom og
samtidig gi større skatteletter enn det statsministeren har foreslått,
for alle som tjener under 600 000 kr. Da kan vi både få ned forskjellene
og dempe prispresset.
Men jeg spurte ikke om hva regjeringen
hadde gjort, for det er helt åpenbart at det regjeringen har gjort,
er for lite. Det er også åpenbart at regjeringen har feil diagnose
når de bare snakker om at det bygges for lite. Høyre har styrt Oslo i
18 år, åpenbart uten å bygge nok. De har styrt Bergen i tolv år,
åpenbart uten å bygge nok. Men det er bl.a. det at vi har et skattesystem
som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, som gjør det så
utrolig lukrativt for dem med mye penger å putte pengene i eiendom,
som er problemet. Det sier ikke bare SV. De fleste ledende økonomer
sier det, OECD sier det, osv. Dem pleier statsministeren å høre på.
Så jeg gjentar mitt spørsmål: Har
statsministeren ett eneste nytt tiltak som kan gi håp for dem som
nå taper i boligmarkedet?
Statsminister Erna Solberg []: Vi står midt oppe
i gjennomføringen av skattereformen. Det betyr at vi trapper videre
ned. Det betyr at det er tiltak også i dette budsjettet, når skattesatsen
går ned på nettobeskatningen og opp på bruttobeskatningen i vårt
skattesystem. De endringene vi har gjort av forenklinger i byggebiten
for mindre leiligheter, mener OBOS betyr at man kan redusere boligstørrelse
og sørge for at salgsprisen på små leiligheter blir redusert med
mellom 300 000 og 400 000 kr. Det er en enorm forenkling og mulighet
for unge til å komme inn i boligmarkedet hvis man kutter mellom 300 000
og 400 000 kr i byggekostnadene innenfor boligbyggelagene. De forenklingene
i byggeteknisk forskrift som regjeringen sendte på høring for få
dager siden, kan redusere kostnadene for små boliger med ytterligere 130 000
kr. Det betyr at når det bygges nytt, blir det bygget billigere
fremover. Det kommer til å være et bidrag også for salgsprisene,
ikke minst fordi i deler av dette markedet er det også salgsprisene
som avspeiler kostnadene ved å bygge bolig.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.
Karin Andersen (SV) []: Statsministerens svar viser
at hun verken vet hvordan prisene i boligmarkedet blir satt, eller
hvordan de er for vanlige folk med helt vanlige jobber og lave lønninger.
Det er altså ingen sammenheng mellom byggekostnadene og prisutviklingen,
det har jeg statistikk over, som ligger her, som statsministeren kan
få se. Boligprisene settes i markedet, og det har blitt dyrt på
det markedet veldig mange andre steder i landet enn her. Høyre-representanten
Kapur sier så arrogant når SV legger fram sin pakke som skal hjelpe
vanlige folk, at SV vil løse et lokalt Oslo-problem på Grünerløkka.
Da kan jeg opplyse at boligprisene f.eks. på Hamar, der jeg bor,
har økt med 15 pst. på ett år – ja i Hedmark, for den del, som kanskje
ikke er noe pressområde, med 11 pst. De har økt i Trondheim med
12 pst., og de har økt over hele landet. Så problemet her er at
vanlige folk med vanlige lønninger ikke kan bo. Er statsministeren
enig med sin partikollega i at dette kun er et Grünerløkka-problem?
Statsminister Erna Solberg []: En konsekvens av at
det går bedre i økonomien, at man skaper flere jobber, er at man
av og til får prispress i boligmarkedet. Jeg er glad for at det
i Innlandet nå går bra, at vi har rekordlav ledighet der, istedenfor
det bildet som vi hadde bare for få år tilbake, at de lå i skyggen,
det var fraflyttingsområder, og at det var utfordringer. Så på en
måte er det noen bra sider, fordi det nå er mer vekst og større
økonomisk utvikling i deler av Distrikts-Norge, sånn som f.eks.
i Innlandet.
Så er det ikke sånn at det jeg har
nevnt, ikke har en betydning, for byggekostnader har en betydning.
Når OBOS selger leiligheter, selger de dem ikke basert på markedspris,
de selger basert på byggekostnadspris, med en avkastning for den
investeringen som er gjort. Og når man får større tilgang på små
leiligheter i områder hvor det er stor etterspørsel på grunn av
husholdninger på én person eller annet, og fyller det hullet i markedet,
vil også prispresset på de minste leilighetene gå ned. Dette bidrar
til at det er større mulighet for å få bygd flere, mer kurante leiligheter
inn i de laveste markedene.
Presidenten: Torstein
Tvedt Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Torstein Tvedt Solberg (A) []: Arbeiderpartiet mener
at vi må gjøre mer for å hjelpe unge førstegangsetablerere inn på
boligmarkedet. Derfor har vi fremmet en rekke konkrete forslag her
i Stortinget. Regjeringa har vært passiv og samtidig løpt fra egne
valgløfter. Før valget i 2013 lovte Høyre unge velgere at en skulle
redusere egenkapitalkravet. I regjering ble dette raskt avlyst.
Da skulle en kanskje tro at regjeringa kom med andre tiltak for
å hjelpe unge i etableringsfasen inn i boligmarkedet, men regjeringa
har heller redusert lånerammene i Husbanken og gjort det vanskeligere
for unge å få startlån. Under denne regjeringa har altså tiltakene
blitt færre, og inngangen til boligmarkedet for unge har blitt vanskeligere.
Er det en ideologisk tro på at markedet
selv skal ordne opp, som stopper denne regjeringa fra å hjelpe flere
unge inn på boligmarkedet?
Statsminister Erna Solberg []: Det er ikke en ideologisk
tro på at det er markedet som løser alt, for vi vet at i vårt land
er f.eks. det som går på bolig og boligutvikling, gjennomregulert.
Derfor gjennomfører vi nå alle de endringene som gjør at små boliger
blir mer tilgjengelig rundt omkring i landet. Fordi kostnadene ved
å bygge de små boligene blir enda mindre enn ved å bygge de større
– på grunn av endringene vi har gjort – blir tilgangen på boliger
som er en naturlig førstegangsbolig i de fleste byene i dette landet
for en ungdom, bedre, fordi det blir enklere å gjøre det.
Det som er en utfordring, er at
enkelte steder velger lokalpolitikerne å regulere bare til større
boliger likevel. For eksempel i denne byen er det en diskusjon om
en skal regulere flere små boliger, eller om en skal regulere til
mellomstore og større boliger. Jo færre små boliger det er i et boligmarked
som i Oslo, jo høyere blir prisene for den første boligen folk kjøper.
Så jeg er helt uenig i beskrivelsen av hva regjeringens politikk
er, og jeg er uenig i glansbildet av Arbeiderpartiets politikk.
Praktisk politikk betyr at det ikke bidrar til f.eks. at Oslo får
et bedre balansert boligmarked for unge å kunne etablere seg i.
Presidenten: Heidi
Greni – til oppfølgingsspørsmål.
Heidi Greni (Sp) []: Mangel på nybygging er et problem
rundt omkring i mange kommuner i landet. Mens boligprisene skyter
fart i de store byene, har deler av Bygde-Norge det motsatte problemet.
Boligprisene stagnerer, og få våger å ta risikoen på å bygge ny
bolig, fordi en må regne med store tap hvis boligen en dag skal
selges. Byggekostnadene overstiger langt markedsverdien.
Regjeringen valgte i 2015 å fjerne
budsjettposten «Boligetablering i distriktene», til tross for at
evalueringen av ordningen viste gode resultat. Blant annet står
det:
«Tiltakene har medført lokal optimisme
og gitt positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet
hadde stått stille, både for innbyggere, for kommunen og for næringslivet.»
Det er snakk om 20 mill. kr, som
Senterpartiet også legger inn i årets alternative budsjett. Hva
er regjeringens begrunnelse for å kutte prosjektet etter at de har
fått en evaluering som var så entydig positiv?
Statsminister Erna Solberg []: Jeg kan ikke detaljene
i alle tilskuddsposter fra 2015-budsjettet om akkurat begrunnelsen
som ble gitt.
Men med hensyn til de endringene
vi gjør i byggeforskriftene: Det er viktig å huske for Senterpartiet
at da Bondevik II-regjeringen satt, gjorde vi forenklinger i byggeforskriftene
– vi ville gjøre det enklere å bygge boliger for å få ned kostnadene.
Noen av de forenklingene som jeg gjennomførte den gangen, vred de
rundt på da de satt i regjering. De økte byggekostnadene betydelig
for alle boliger i Norge. Nå har vi tatt grep for å få ned byggekostnadene
for små boliger, men også gjennom de endringene som gjøres i byggeteknisk
forskrift nå, blir kostnadene lavere. Det betyr at det blir lettere
for folk å bygge også i distriktene, hvor man kanskje skal selge
boligen sin senere, i et marked som har mindre avkastning. Det betyr
mer enn 20 mill. kr i et støttetilskudd hvis man får 130 000 kr
mindre i kostnader, knyttet til de nye forslagene vi har ute på høring.
Vi gjør noe med dette. De økte kostnadene. Vi reduserer kostnadene.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Terje Aasland (A) []: Statsbudsjettet har medført
en betydelig klimadebatt. De færreste er fornøyde, og det er kanskje
ikke til å undre seg over. Det er manglende vilje til å foreslå
konkrete tiltak som bringer klimagassutslippene ned, i det statsbudsjettet
som foreligger.
Skal vi kunne nå Paris-målet om
40 pst. utslippskutt innen 2030, er det sånn at det haster. Tiltakene
bør vedtas i løpet av denne stortingsperioden hvis vi skal unngå
kritiske handlinger. Arbeiderpartiet la derfor i februar fram over
40 klimaforslag i Stortinget. I klimapakken i vårt alternative budsjett
følger vi nå opp med flere tiltak som må til for å nå Paris-målet,
og som kan innfri våre forpliktelser.
Jeg har ofte utfordret klima- og
miljøministeren til å komme med konkrete tiltak, slik at Norge kan
redusere klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030. Klimaministeren
har kontinuerlig bedt oss om å vente på EU. Da stortingsflertallet
i 2015 vedtok felles gjennomføring med EU, ble Stortinget forespeilet
at den bilaterale avtalen mellom Norge og EU ville være på plass
i løpet av 2016. Nå er det klart at dette vil drøye, i hvert fall
til i løpet av 2017, mest sannsynlig 2018. Men så lenge er det ikke
klokt å vente. Det vil ta tid før nye tiltak virker, og derfor må
vi starte nå. Det er bare 13 år igjen til 2030, med andre ord: Det
haster.
Klimaministerens strategi er åpenbar:
å vente seg fram til utslippskutt. Mitt spørsmål blir derfor: Deler
statsministeren troen på at Norge best når Paris-målet ved å vente til
EU har forhandlet seg fram til enighet om innsatsfordelingen mellom
EU-landene, før en fremmer konkrete og tilstrekkelige tiltak?
Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen venter
ikke. Vi gjør mye på de ulike områdene, med mange tiltak.
Det vi gjør nå, er at vi gjennomfører
en rekke av de tiltakene som Arbeiderpartiet sa nei til da vi forhandlet
om klimaforliket. Vi sørger for at klimafondet har mer penger, i
tråd med det vi sa vi ønsket, og som Arbeiderpartiet og de andre
rød-grønne sa nei til, da vi satt og forhandlet over bordet om hvor
mye penger Enova skulle ha. Vi har også sagt i neste års budsjett
at vi nå skal sikre de overføringene uten at det skal være usikkerhet
om rentebetingelsene ved en direkteoverføring. Vi har forsøkt å
sammenlikne hva Arbeiderpartiet gjør i sitt budsjett, og hva de
sier om det, med det vi foreslår. Vi kommer nok i alle regnestykkene våre
fram til at Arbeiderpartiet har en manko på klimafondet i forhold
til det vi har lagt opp til for 2018.
Vi gjennomfører f.eks. en annen
elbilpolitikk. Jeg hørte i morges at man nå skal stramme inn på
elbilpolitikken fra Arbeiderpartiets side. Vi har gjennomført den
elbilpolitikken vi ønsket i klimaforliket, nemlig at vi skulle ha
elbilfordelene ivaretatt ut 2017 og for 100 000 biler. Som vi vet,
var resultatet den gangen 50 000 biler. Vi har altså ført en langsiktig
politikk som bidrar til dette.
Vi gjør også mye for å sikre oss
at bedriftene får mulighet til å gjøre de riktige investeringene.
Derfor har vi mange innovasjonsvirkemidler. Enova bidrar. Og kanskje
det viktigste tiltaket vi gjorde tidlig i perioden, var å sørge
for, da Transnova gikk inn i Enova, at vi fikk en mye sterkere satsing
på samferdselssektoren. Det betyr at vi nå har brukt – med forbehold
om at jeg står på Stortingets talerstol og tar dette tallet fra
hodet – ca. 800 mill. kr til den typen samferdselsrettede tiltak
gjennom Enova i løpet av det siste halvannet året, mer enn det som
er foreslått i slike øremerkede poster fra partier på Stortinget,
på grunn av at vi gjorde denne systematiske endringen. Vi sørger
altså for at vi legger grunnlaget for utslippene til grunn, gjennom
den politikken.
Terje Aasland (A) []: Statsministeren og regjeringens
problem er at politikken ikke virker. Klimagassutslippene går opp.
Det er et faktum. Klimaet er også godt belyst i dagens VG og er
vel også et uttrykk for at klimapolitikken faktisk ikke virker.
Når en leser hva klima- og miljøministeren der sier, kan en åpenbart
få et spesielt inntrykk av at det er EU som skal gjøre en klimarevolusjon
i Norge. Det kommer selvfølgelig ikke til å skje. Det er regjeringen
som må legge fram forslag til tiltak i Norge – tiltak de så langt
ikke har lagt fram, og tiltak som eventuelt ikke virker. Det er
nettopp her problemet med dagens regjering er. Ikke ett konkret
nytt tiltak er fremmet i løpet av de tre årene hvor dagens statsminister
har ledet regjeringen.
Jeg undres litt over om det er sånn
at når klima- og miljøministeren hele tiden henviser til at han
venter på EU, er det blitt et faktum at det er EU som må påtvinge
regjeringen klimatiltak for at regjeringen skal velge å legge fram klimatiltak
som virker. Er det uenighet (presidenten avbryter) i regjeringen
som er grunnlaget for dette?
Presidenten: Tiden
er ute!
Statsminister Erna Solberg []: Jeg tror det bare er
Arbeiderpartiet som kan tro på det innlegget som vi nettopp hørte.
Vi har foreslått forsterkning av
mange av klimatiltakene. Vi går systematisk igjennom sektorene.
Grønn konkurransekraft-utvalget, som vi nedsatte, har nå hatt god
dialog med alle de store sektorene om utslipp i Norge for å bidra til
å få mer konkurransekraft, men også hva som skal til. Vi har gode
veikart som man kan bygge på, og vi går igjennom det. I de veikartene
er en hel del av de tiltakene som vi har gjort, som f.eks. å putte
Transnova inn i Enova, som faktisk gjør at de disponerer mye mer
penger inn til samferdselssektoren, for å få utslippene ned der.
Det er et av de viktige og kritiske arbeidsområdene våre frem mot 2030.
I bilpolitikken har vi gjort endringer i engangsavgiften, som tross
alt er et nytt tiltak – hvis man ønsker det. Engangsavgiften har
stor betydning for utskiftingen av bilparken og bidrar til reduserte
utslipp fremover – også med hensyn til klimaet. Det er slik at økningen
vi nå har sett, skyldes i hovedsak vedtak gjort innen olje- og gassektoren under
den forrige regjering.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Audun Otterstad.
Audun Otterstad (A) []: Det hadde vært interessant
å høre om statsministeren og Høyre/Fremskrittspartiet tok forbehold
om økte klimagassutslipp da man la fram regjeringserklæringen etter
at man hadde blitt enig med Kristelig Folkeparti og Venstre om en
avtale.
Da man la fram årets budsjett, anslo
man at utslippskuttene kom til å være på 0,2 millioner tonn. Er
det dette klima- og miljøministeren beskriver som den grønne revolusjonen
i dagens VG?
Statsminister Erna Solberg []: 0,2 millioner tonn
er effekten av de fire avgiftsendringene. Det er ikke den langsiktige
effekten av endringene vi gjør på veldig mange andre områder. Så
nå synes jeg faktisk at Arbeiderpartiet gir en veldig fortegnet
og forenklet bit av et veldig vanskelig tema.
Men når man stiller spørsmål om
hva slags utslipp, kunne det være interessant å høre: Av de utslippene
som økte fra 2014 til 2015, skyldtes ca. halvparten av de utslippene som
skjer i industrien, tiltak innen olje- og gassektoren som ble vedtatt
og iverksatt under den rød-grønne regjeringen. Den andre delen kommer
av at Yara produserer mer ammoniakk og har flere arbeidsplasser
i Norge. De er en del av kvotesystemet. Er Arbeiderpartiet imot
at Yara har flere arbeidsplasser i Norge, og at de produserer ammoniakk
og er en del av industrireisningen i vårt land?
Presidenten: Rasmus
Hansson – til oppfølgingsspørsmål.
Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg vet ikke om jeg skal
kalle det «fascinerende» eller «deprimerende» å høre Arbeiderpartiet
og Høyre kritisere hverandre for dårlig klimapolitikk. De har jo
så rett så rett, begge to. Arbeiderpartiet brukte åtte år på å konstruere
og praktisere en klimapolitikk som hadde som entydig formål ikke
å kutte utslipp i Norge. Det var en helt perfekt, vellykket politikk. Det
ble ikke kuttet utslipp overhodet, og Arbeiderpartiet var ansvarlig
for å ha sabotert norsk klimapolitikk gjennom åtte år. Men det er
selvsagt strålende at Arbeiderpartiet nå vil være med på å være
de offensive og utfordre Høyre. Og Høyre kan på sin side svare på
det. Statsministeren kan her og nå avklare at hun er best på klimapolitikk
ved å svare ja på følgende spørsmål: Kan statsministeren garantere
at klimaforlikets krav om å kutte norske utslipp til 47 millioner tonn,
fra dagens 53 millioner tonn, vil bli gjennomført med den politikken som
er lagt fram nå?
Statsminister Erna Solberg []: Vi har for lenge siden
sagt at det kommer til å være vanskelig å oppnå. Vi kommer til å
oppfylle avtalen vår, vi kommer til å redusere de store utslippene.
Men det er ikke sikkert vi klarer å få så mye av utslippsreduksjonen
i Norge. Det skyldes bl.a. kvotesystemet, som var en viktig del
av klimaforliket, at 50 pst. av utslippene våre er regulert gjennom
kvotesystemet. Da vi hadde den diskusjonen og laget avtalen, forutsatte
vi betydelig høyere kvotepris enn det har blitt i kvotesystemet.
Det betyr at det er mindre effekt av kvotesystemet knyttet til reduksjoner
i Norge og ny teknologi.
Så har vi hatt en økning i befolkningen
som er større enn vi så da vi inngikk klimaforliket, og det gjør
også at transportsektoren bidrar. Men vi har veldig store brudd som
vi ser fremover, teknologisk. Det betyr at vi tror det vil være
godt mulig å nå i 2030, men det kommer til å kreve mye av oss.
I 2020 vil vi oppfylle klimaforlikets
ambisjoner når det gjelder Kyoto-avtalen og de reduksjoner vi skal
ha knyttet til 2020, men vi er ikke sikre på om vi klarer alle kuttene
i Norge.
Presidenten: Den
muntlige spørretimen er nå omme.