Stortinget - Møte onsdag den 7. desember 2016

Dato: 07.12.2016
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhald

Sak nr. 1 [10:00:22]

Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om slokkingen av FM-nettet (Debatten om redegjørelsen vil bli foreslått slått sammen med debatten i sak nr. 2)

Talarar

Statsråd Anders Anundsen []: FM-nettet slukkes etter planen i løpet av 2017. Kringkasting av radio i Norge vil fra da av primært skje gjennom Digital Audio Broadcasting, DAB, og internett.

Jeg legger til grunn at Stortinget er kjent med hva DAB er og de krav Stortinget har lagt til grunn for at slukking av FM-nettet kan iverksettes. Jeg vil derfor i denne redegjørelsen i første rekke fokusere på de beredskapsmessige sidene ved denne endringen i samsvar med det jeg oppfattet var Stortingets bestilling av i går.

Jeg vil først nevne at hver enkelt statsråd er ansvarlig for beredskapen på eget område. For enkelthets skyld vil jeg i denne redegjørelsen også komme inn på områder som ligger innunder andre statsråders ansvarsområder. De relevante statsrådene er til stede i salen og vil kunne adressere svar på spørsmål innenfor deres ansvarsportefølje i den påfølgende debatten i sak nr. 2.

Radio er en viktig kanal for varsling i beredskapssituasjoner og for å få ut informasjon og meldinger til befolkningen. Særlig aktuelt er det å benytte radio som formidlingskanal i sammenheng med ekstremvær, flom eller skredfare, som tilsier at befolkningen bør ta forholdsregler, trafikkinformasjon som kan bedre sikkerheten, og /eller forenkle reisen for trafikantene og alvorlige beredskapssituasjoner, da gjerne i kombinasjon med varslingssignal over tyfonanlegg.

Regjeringen er naturligvis opptatt av de beredskapsmessige konsekvensene av teknologiske endringer som eksempelvis DAB-overgangen representerer. Det er foretatt beredskapsmessige vurderinger av disse endringene av både Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, NRK og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Stortinget har stilt krav til bl.a. dekningsgrad for DAB-sendingene for at FM-nettet skal kunne slukkes. Dette er det viktigste beredskapskravet. I dette ligger det at dekningen i regionblokken skal være tilsvarende NRKs dekning i FM-nettet, altså 99,5 pst.

De fem slukkevilkårene fastsatt av Stortinget nevner jeg for ordens skyld. De kom ved behandlingen av Meld. St. 8 for 2010–2011, og er følgende:

  1. NRKs radiotilbud må innen 1. januar 2015 ha en digital dekning tilsvarende dagens P1-dekning i FM-nettet.

  2. Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne.

  3. Riksblokken må innen 1. januar 2015 være bygd ut til minst 90 pst. befolkningsdekning.

  4. Minst halvparten av radiolytterne må per 1. januar 2015 daglig benytte en digital radioplattform.

  5. Det må finnes rimelige og tilfredsstillende løsninger for radiomottak i bil.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet konkluderte vinteren 2015 med at NRKs DAB-nett, regionblokken, hadde en befolkningsdekning på 99,5 pst. per januar 2015.

Kulturdepartementet ba i høst Nkom om en ny dekningsberegning etter at NRK har bekostet ytterligere 128 DAB-sendere i sitt nett. Nkoms nye tall viser at befolkningsdekningen i NRKs DAB-nett er på 99,7 pst. Dekningsgraden i NRKs DAB-nett er etter Nkoms vurderinger dermed minst like god som FM-nettet, som har en befolkningsdekning på om lag 98,6 pst. i FM stereo og 99,6 pst. i FM mono. Alle NRKs kanaler skal fra 11. januar 2017 ha samme dekningsgrad.

Det opplyses fra Kulturdepartementet at det ikke har vært lagt til grunn et eget krav om DAB-dekningen til sjøs fra myndighetenes side. NRK har likevel besluttet at det skal bygges nett med om lag tilsvarende dekning som den som er på FM-nettet, dvs. ca. 50 km for kystlinjen for NRK P1. NRKs DAB-nett skal nå ifølge NRK gi dekning ut i havet minst 50 km fra land langs hele kysten. NRK har i samarbeid med Redningsselskapet gjennomført måleturer for å teste dekningen, og måleturene konkluderer med at dekningskartet og de teoretiske beregningene i de undersøkte områdene stemmer godt med virkeligheten med unntak av noen få hull og bortfall av signal. NRK har etablert tre 24-timers værvarslerkanaler på DAB med regionale værvarsler for å bedre sikkerheten og å gi bedre service til kystfiskeflåten. I tillegg til tilbudet på DAB tilbyr NRK satellittbaserte radiosendinger med værmeldinger og dekker de fleste havområder som fiskeflåten opererer i.

Videre har NRK opprettholdt sine langbølgesendinger fra Ingøya i Finnmark på grunn av beredskapshensyn. Det er også mulig å få værdata over VHF-sambandet.

Sivilforsvarets tyfonvarslingsanlegg benytter i dag FM-nettet som bærere av utløsermekanismen for tyfonsirenene som benyttes til nasjonal varsling. I revidert nasjonalbudsjett i 2016 ble det bevilget 17,5 mill. kr til å bytte plattform fra FM-nettet til nødnettet. Arbeidet med oppgraderingen er i gang og skal være på plass parallelt med at FM-nettet fases ut.

Stortingets krav, som ble satt i 2011 for dekning av DAB-nettet, var basert på befolkningsdekning og ikke arealdekning. Kravet til NRK var, som nevnt, 99,5 pst., og kravet til det kommersielle nettet var 90 pst. FM-nettet er ikke bygd ut med tanke på arealdekning, men befolkningsdekning. For å oppnå god befolkningsdekning på FM, ble det satt opp 50 hovedsendere med 1 100 mindre sendere for NRK P1. Disse senderne skulle dekke hull i dekningen fra de store. En følgeeffekt av dette er at det også oppnås relativt god arealdekning, men ikke tilsvarende befolkningsdekningen. Norkring har beregnet FMs arealdekning til å være om lag 83,1 pst. i stereo og om lag 90 pst. i mono. Forskjellen på stereo og mono er at det vil være mulig å få inn sendinger med lavere kvalitet og via en antenne i ytterkanten av dekningsområdet. Stereodekning innebærer normal innendørsdekning.

DAB er bygd på en noe annen måte, men har den samme effekten ved at mindre sendere bidrar til økt arealdekning. DAB-signalene har den fordelen at signalene forsterker hverandre, slik at både befolkningsdekningen og arealdekningen skal bli bedre enn de tekniske beregningene skulle tilsi. NRKs DAB-nett har ifølge Nkom en arealdekning på om lag 86,7 pst., noe som er litt bedre enn FM stereo og litt dårligere FM mono.

DSB har utarbeidet en egen rapport med en beredskapsmessig vurdering av overgangen til DAB. Rapporten ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet den 3. desember, og den ble offentliggjort samme dag. DSB konkluderer med at det norske DAB-nettet vil være teknisk mer robust enn dagens FM-nett primært fordi hver sender mates separat. DSB har ikke gjort egne dekningsberegninger, men baserer seg på Nkoms dekningsberegninger og konstaterer på det grunnlaget at Stortingets forutsetninger om dekningsgrad er oppfylt.

Tunneldekningen antas også å bli bedre i DAB enn på FM, fordi alle radiokanaler – og ikke bare P1 – blir tilgjengelig i nærmere bestemte tunneler. DSB konkluderer med at de beredskapsmessige konsekvensene av slukking er usikre, men sannsynligvis små.

Det kan ikke utelukkes enkelttilfeller der manglende mulighet til å gi informasjon til personer i bil eller båt kan få uønskede konsekvenser. Den viktigste usikkerheten som gjenstår, er ifølge DSB knyttet til hvor raskt utskifting av mottakerutstyr i bilparken vil finne sted, og i hvilken grad nytt utstyr både i bygninger og kjøretøy blir montert på en slik måte at opplevd dekning samsvarer med målt dekning. Angående sjødekning vil det være behov for ytterligere målinger for å bekrefte full dekning.

DSB peker på fire forslag til tiltak som kan redusere potensielt uheldige konsekvenser av omleggingen til DAB:

  • for det første å forsterke informasjons- og kommunikasjonskampanje

  • for det andre mer målrettet informasjon mot sårbare grupper i befolkningen

  • for det tredje å fremskaffe mer informasjon om i hvilken grad sendernettet er sårbart for hacking

  • for det fjerde at NRK må kontinuerlig følge opp de hvite hullene i dekningskartet

NRK har i brev av 4. desember til DSB kommentert disse forslagene. Kommentarene er utarbeidet på grunnlag av dialog med Norkring, som eier og driver DAB-nettet. Det fremgår av NRKs kommentarer at de mener at DAB-nettet i seg selv neppe er særlig sårbart for hacking-angrep. De skriver videre at det kan være en teoretisk mulighet for at noen etablerer egne DAB-sendere, som overstyrer senderne i DAB-nettet. Disse kan, igjen i teorien, brukes til å hacke teknologiske plattformer i biler.

NRK viser til at DAB-nettet er et lukket nett som ikke er eksponert mot internett. Nettet er bygd i tråd med ISO-standard for sikkerhet, og Norkring som eier nettet, gjennomfører årlige sikkerhetsrevisjoner. NRK viser videre til at dersom noen skal hacke DAB, må det sannsynligvis skje ved at det opprettes egne sendere som overstyrer senderne i Norkrings DAB-nett. NRK anser dette for å være lite sannsynlig. På grunn av manglende synkronisering mener de det bare vil skape støy, og det vil dessuten være lett å oppdage.

Den største utfordringen for et vellykket teknologskifte er ifølge DSB knyttet til radiomottak i bil, som jeg var inne på. Per i dag opplyses det at om lag 28 pst. av bilparken i Norge har DAB-radio. Det er også avgjørende at brukerne har mottaksutstyr med tilstrekkelig kvalitet, og at utstyret monteres riktig og brukes riktig. I en overgangsfase vil det være flere uten riktig mottakerutstyr i bil. Det svekker naturligvis tilgangen på trafikkmeldinger og befolkningsvarsler. Vi må ta på alvor at dette utgjør en sårbarhet ved omleggingen, og at vi ikke kan utelukke uønskede enkelthendelser. Derfor må mottaker i bil fortsatt være hovedfokus for aktørene før slukking. DSB har imidlertid lagt til grunn at denne sårbarheten skyldes teknologiskiftet i seg selv, og er ikke knyttet til en sårbarhet som reduseres ved å utsette slukking av FM-nettet. I tillegg viser DSB til at digitalradio sendes over flere infrastrukturer. I bil kan f.eks. mobilt bredbånd benyttes for å få tilgang til radio der det er dekning for 3G eller 4G.

NRK er i hovedsak ferdig med utbyggingen av DAB-nettet, men fortsetter likevel å justere DAB-nettet. Dekningen for NRKs DAB-sendernett i Nordland er ifølge nevnte målinger i hovedsak god og teller rundt 140 sendere. Frem mot 11. januar opplyser NRK at de likevel kommer til å gjøre ytterligere justeringer. 24 nye sendere er planlagt for å bedre dekningen på mindre steder i Nordland. I år har NRK satt opp over 130 nye sendere, der to av tre sendere er satt opp i de tre nordligste fylkene. NRK opplyser at de nye senderne vil gi bedre dekning langs vei og også bedre signal for mange hytteeiere. NRK og Digitalradio Norge opplyser for øvrig at de foretar kontrollmålinger når de mottar klager fra publikum på dekningsforholdene. NRK er også i dialog med en rekke andre, bl.a. NAF, Redningsselskapet og DNT, og vurderer fortløpende behovet for ytterligere bedring av DAB-dekningen.

Rapporten fra DSB konkluderer altså med at beredskapshensyn er ivaretatt. De fleste av de utfordringene DSB peker på, har Kulturdepartementet og kringkasterne jobbet målbevisst med over lang tid. Nkoms rapport fastslår at DAB-dekningen er god, og at dekningen tilfredsstiller de krav Stortinget har stilt for slukking. DSB konkluderer i sin rapport bl.a. med at DAB-nettet er teknisk mer robust enn FM-nettet. DSB legger også til grunn at dekningen i tunneler vil bli bedre med DAB siden alle radiokanaler, og ikke bare NRK P1, blir tilgjengelig i de aktuelle tunnelene. DSB konkluderer samlet, som jeg også innledet med, med at de beredskapsmessige konsekvensene av slukkingen er usikre, men mest sannsynlig små.

Presidenten: Presidenten vil, i henhold til Stortingets forretningsorden § 45 a), foreslå at redegjørelsen følges av en debatt umiddelbart, og at denne debatten tas sammen med debatten i sak nr. 2. – Det anses vedtatt.

Førre kapittel
Neste kapittel