Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 5 minutt til kvar av partigruppene og 5 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå
at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Ingvild Kjerkol (A) [] (ordfører for saken): Komiteen
har behandlet representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering
til og finansiering av fastlegeordningen i tråd med samhandlingsreformen.
Komiteens tilråding til I fremmes av en samlet komité, mens II–VII
fremmes av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.
Ansiktet til fastlegen er som oftest
folks første møte med helsetjenesten, i hvert fall det de husker.
De ivaretar 90 pst. av befolkningen til bare litt under 4 pst. av
helsebudsjettet. De sitter med et enormt ansvar for min og din helse.
Mange fastleger i dag opplever å ha lange arbeidsdager, jobber i
en til dels krevende økonomisk situasjon, og oppgavene deres har
blitt flere og flere. Nyutdannete leger sier rett ut at de er motvillig
til å gå inn i en slik jobbhverdag. Når vi i tillegg vet at en tredjedel
av dagens fastleger er over 55 år, ser vi konturene av noe som kan
bli et virkelig stort problem om få år. Legeforeningen mener at
denne demningen vil briste innen tre til fem år. Det slås derfor
alarm over hele landet. Vi har i lang tid sett oppslag fra både
byer og distrikt der det ropes varsko om en ordning som vakler.
Allmennlegeforeningen rennes ned av bekymringsmeldinger, og Nasjonalt
senter for distriktsmedisin gjengir saker fra Bergen, Harstad, Skien,
Stavanger, Trondheim og Sogn og Fjordane. VG skriver om fastlegen
Heidar Olsson på Haugerud legesenter i Oslo, som sover på legekontoret
enkelte netter. Rekrutteringssvikten til fastlegeyrket rammer mange
hundre tusen innbyggere, og nå nylig er det avdekket at en av tre
kommuner i løpet av de siste tre årene har leid inn allmennlege
fra bemanningsbyrå. Alt peker på det samme: en fastlegeordning som
er så presset at det er behov for politiske tiltak. Det er ikke
noen tvil. Vi står overfor varslede utfordringer. Det haster med
å øke rekrutteringstakten og sikre stabilitet i fastlegeordningen.
En rekke kommuner har tatt grep
med å opprette utdanningsstillinger eller gjennomføre forsøk med
rekrutteringsmodeller. Levanger kommune i min hjemregion har igangsatt
et prosjekt der medisinstudiet på NTNU og Levanger og Namsos sykehus
samarbeider med Levanger kommune – en god modell der utdanningskapasiteten
i distriktene økes, med mer praksis i studiet enn normalt, der medisinstudentene
får erfaring som kan bidra til at flere ønsker å jobbe i kommunehelsetjenesten.
ALIS-Vest i Bergen er et annet godt eksempel på en god modell for
å gjennomføre spesialiseringsløpet for allmennlegespesialistene.
Men kommunene trenger hjelp til
å legge til rette for dette, og det må settes av midler til gjennomføringen.
Vi er nødt til å se på helheten, og Arbeiderpartiet mener at en
evaluering av fastlegeordningen må gjennomgå listelengde, finansieringsordningen
og oppgavene som blir pålagt fastlegene. Kortere pasientlister vil
gi en bedre kvalitet på fastlegetilbudet. Riksrevisjonen har avdekket
en overtendens til henvisninger til spesialisthelsetjenesten, og
det er klart at dette vil være kostnader som vi helt sikkert vil
kunne ta igjen andre steder i helsetjenesten.
Det er derfor rasjonelt å bruke
mer av helsebudsjettet på fastlegene, som er det medisinske leddet
før pasientene blir så syke at de trenger sykehusbehandling. Med
tanke på utviklingen der vi lever lenger med sykdom og det blir
flere kronikere – dette vet vi – må det skje en bedring av den nære
helsetjenesten. Folk blir, som godt kjent er, ikke syke på et sykehus.
De blir syke og trenger legetjenesten der de bor, i sitt lokalmiljø.
Derfor handler det nå om å sikre grunnmuren i helsetjenesten, fastlegeordningen.
Så vil jeg ta opp de forslagene
som Arbeiderpartiet er med på.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Sveinung Stensland (H) []: Høyre støtter forslaget
om å sikre opptrapping av legedekningen, spesielt i fastlegeordningen.
Vi må få flere fastleger, både ved å øke rekrutteringen og ved å
beholde erfarne fastleger i yrket. Det er viktig å beholde bredden
og dybden i fastlegeyrket, slik at faget forblir attraktivt å søke
til og attraktivt å bli i.
Høyre er opptatt av bedre kvalitet
og service ved fastlegekontorene, og vi er villige til å styrke
og legge om finansieringen, slik at det kan oppnås. Dette kan eksempelvis
gjøres ved klassedelte driftstilskudd, slik som avtalespesialistene
har. Man må ved en slik ordning se til hvilken praksis fastlegene
har. Det er forskjell mellom legekontorene rundt om på hvilke tjenester
og kompetanse de tilbyr. Vi må hele veien huske på at legen bare er
halvparten av konsultasjonen, pasienten er minst like viktig.
Vi må avvente den igangsatte evalueringen
før vi konkluderer, men en forsøksordning med klassedelt driftstilskudd
for å se om det gir ytterligere bedring av service og kvalitet i
fastlegeordningen, er en spennende tanke. Å legge om finansieringssystemet
nå er derimot ikke veien å gå. Vi må først evaluere, eller diagnostisere, før
vi foreskriver riktig behandling. I likhet med landets fastleger
foretrekker vi å arbeide kunnskapsbasert.
Antallet pasienter per lege i Norge
går nedover. Det er naturlig all den tid oppgavene har blitt flere
og befolkningen øker. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette,
og med flere fastleger, som vi stemmer for i dag, vil listelengden
per lege gå ned. En gjennomsnittlig listereduksjon vil kunne bidra
til bedre kvalitet og service. Detaljene rundt dette må forhandles
frem mellom partene. Det er svært gledelig at statsråden har kommet
til enighet med KS og Legeforeningen om å reetablere trepartssamarbeidet
mellom partene i fastlegeordningen.
Fastlegeordningen er en av de viktigste
grunnpilarene i helsetjenesten. Fastlegene har fått overført en
rekke nye oppgaver fra andre deler av helsetjenesten. Ordningen
må henge med i utviklingen for at befolkningens høye tillit skal
kunne opprettholdes. Vi har allerede vedtatt å evaluere fastlegeordningen.
Det var faktisk et av de første vedtakene dette Stortinget gjorde
i denne perioden, og det enstemmig. Det er viktig at dette blir
gjort på en grundig og ordentlig måte, slik at vi får det kunnskapsgrunnlaget
vi trenger for å kunne gjøre gode endringer.
Samtidig er det viktig at dette
ikke tar for lang tid, og en samlet komité mener det er nødvendig
at man i statsbudsjettet for 2019 ser på hvordan man kan styrke
ordningen som helhet, og at det er viktig at Stortinget angir en
retning for hvordan fastlegeordningen skal prioriteres i helsebudsjettene
de kommende årene.
Evalueringen bør omhandle listelengde,
finansieringsordning og fastlegenes oppgaver. Ansvarsforholdene
mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegenes rolle bør tydeliggjøres.
Målet må være å styrke samarbeidet og få en tettere dialog om utfordringene
i fastlegeordningen, slik at alle har en fastlege å gå til i fremtiden.
Det er bekymringsfullt at stortingsflertallet
i dag fatter vedtak vi ikke vet konsekvensen av. ALIS-Vest er et godt
tiltak, men det er ikke nødvendigvis det beste tiltaket i hele landet.
At stortingsflertallet nå vedtar å låse seg til en bestemt modell
før evalueringen av fastlegeordningen er gjennomført, er oppsiktsvekkende.
Å fatte vedtak for å vise at man gjør noe, er ikke nødvendigvis bra
for situasjonen og vil kanskje ikke løse utfordringene til fastlegene
rundt omkring i landet vårt. Det siste fastlegeordningen trenger,
er at Stortinget vedtar tiltak uten godt nok kunnskapsgrunnlag om
hvordan det vil slå ut i praksis.
Jeg tør påstå at hele Stortinget
vil bevare og styrke fastlegeordningen. Det gjør vi ved å sikre
rekruttering og hindre frafall, bevare legenes påvirkningskraft
over egen arbeidshverdag, sørge for at legene får nok tid til pasientene
og de pasientrelaterte oppgavene, og at de kan arbeide under trygge
arbeidsforhold. Norge skal være stolt av fastlegeordningen og allmennmedisinens
status. Skal vi fortsatt kunne være det, må vi hindre fragmentering av
faget.
Høyre vil bevare dagens fastlegerolle
som bærebjelke i helsevesenet og bevare næringsdrift som hovedform
for fastleger også i fremtiden. Vi i Høyre ser frem til å arbeide
videre for å trygge fastlegeordningen, og vi imøteser et godt samarbeid
om dette. Men først må vi få gjennomført en grundig evaluering av
fastlegeordningen.
Kjersti Toppe (Sp) []: Fastlegeordninga, som vart
innført i 2001, har i all hovudsak vore ei vellukka ordning. Føremålet,
som var at alle skulle få helsetenester av god kvalitet til rett
tid og gi alle personar busett i Noreg ein fast allmennlege å halda
seg til, har vorte følgt opp.
Då samhandlingsreforma vart innført
i 2012, var fastlegeordningas betydning for helsetenesta tydeleg forankra.
Fastlegane skulle vera eit fast haldepunkt i ei helseteneste der
innsatsen vart sett inn på lågast mogleg behandlingsnivå, og ein
skulle arbeida førebyggjande. Veksten i legeårsverk skulle i all
hovudsak skje i kommunane. Slik skulle ein gi rom for auka innsats
til prioriterte grupper på fastleganes lister.
I tillegg skulle det skje ei styrking
av allmennmedisinen i det offentlege – som på sjukeheim, helsestasjon, skulehelseteneste
og fengselshelseteneste. I meldinga vart det vist til ei departementsnedsett
faggruppe, som anslo eit behov for 2 000 fleire legeårsverk i kommunane
i tidsrommet 2009–2015 for å oppnå dette, altså ein auke på 50 pst.
Riksrevisjonens siste evaluering
av samhandlingsreforma viser at det frå 2011–2014 vart knapt 490
fleire legeårsverk i kommunane, mens det vart nesten 1 300 fleire
legeårsverk på sjukehus – altså ingen større vekst i talet på legeårsverk
i primærhelsetenesta enn i spesialisthelsetenesta. Men rapporten
viste at kommunane har tatt over pasientar som tidlegare låg på
sjukehus. Den viste at kommunane i liten grad har auka kapasiteten
og styrkt kompetansen etter innføringa av samhandlingsreforma, men
at liggjetida har vorte redusert særleg blant eldre. Samla sett
har talet på liggjedagar i sjukehus vorte redusert med 308 000 frå
2010–2014, og halvparten av dette gjaldt for personar over 80 år.
Dette har utfordra fastlegeordninga.
Vi har lenge visst at fastlegeordninga
vår er pressa, og at ho har rekrutteringssvikt. Særleg har dette
vore vanleg i distriktsfylke, men no er det vorte eit problem i pressområde
og i heile landet. VG gjorde i sommar ei kartlegging som viste dette.
Fleire gjekk ut og sa at ordninga vil kunna bryta saman. Og legane
som VG snakka med, viste til den endringa som skjedde nettopp med samhandlingsreforma,
men dei viste òg til at medisinske nyvinningar og nye behandlingsmetodar
påla fastlegane meir arbeid og òg til den utviklinga som er i samfunnet
generelt med fleire eldre som bur heime, og som fastlegane skal
ta ansvar for.
Det er ikkje berre VG som har gitt
oss desse opplysningane. Nasjonalt senter for distriktsmedisin har
i mange år påpeikt overfor Stortinget tilsvarande rekrutteringsutfordringar.
Dei har vist til store og systematiske forskjellar i kor lenge ein
fastlegeavtale varer – kort tid i små kommunar, lengre tid i større
kommunar. Generelt er det ei utvikling der mange heimlar står ledige
i altfor lang tid.
Det er òg slik at den fastlegeforskrifta
vi har i dag, pålegg fastlegane ei heil rekkje arbeidsoppgåver som
er i sørgja-for-ansvaret for pasientane på lista. Dei skal driva med
heimebesøk, dei skal ha oppfølgingsmøte om sjukmeldingar osv. Men
i tillegg er det i det siste kome eit omfattande dokumentasjonsarbeid
– fråværsattestar, førarkortattestar, anna dokumentasjonsarbeid
i forbindelse med helseforsikringar osv., som gjer at mange legar
har svært mange timar med ekstraarbeid. Eg kjenner ein fastlege
som sa ho måtta gå ned til 50 pst. stilling for å klara å jobba
100 pst.
I dag er det ikkje samsvar mellom
kapasiteten i fastlegeordninga og oppgåver og ansvar. Det er hovudproblemet.
Det er difor Senterpartiet har fremma dette forslaget om å styrkja
rekrutteringa og finansieringa av fastlegeordninga i tråd med samhandlingsreformas
intensjonar.
Vi har fått eit samrøystes storting
med på at det no skal vera opptrapping i talet på fastlegar i allmennlegetenesta.
Vi har òg fått fleirtal for å gjennomgå finansieringsordninga og
redusera listelengde. ALIS- og utdanningsstillingar er viktige,
for vi må begynna med rekruttering. Det er òg andre forslag til
vedtak – for eksempel om å få ei sak om legevakt.
Med dette tar eg opp forslaga som
Senterpartiet er med på i saka.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har med det teke opp dei forslaga ho refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror alle i denne sal
er veldig enige om at fastlegeordningen er noe man må se nærmere
på. Det er også derfor man ganske kort tid etter valget vedtok enstemmig
at man faktisk må gå gjennom og utrede fastlegeordningen. Det er
mange utfordringer der.
Noe man kanskje også bør ha med
seg, er en del av tingene man kanskje synes det har vært greit at
legene tar ansvar for, og en del av tingene man synes det er greit å
putte på, for det er viktige ting. Konsekvensene er, som vi ser
nå, at en del fastleger føler at de bruker mange ressurser og mye
tid på mange andre ting, som byråkrati osv., som ikke er pasientbehandling.
Jeg tror det er viktig å ha denne gjennomgangen.
Fastlegen er en veldig viktig del
av helsetjenestene. Det er førstelinjen – den de aller fleste pasienter
møter først. Det er viktig at legen kan ha god kontakt og dialog med
pasienten, se pasienten og snakke med pasienten, for å kunne gi
de rette rådene videre, enten pasienten skal videre til behandling
eller kan få behandling direkte av fastlegen. Dette er utrolig viktig.
For Fremskrittspartiet er noe av
det aller viktigste å sikre at pasientene får god og riktig behandling,
sånn at de raskest mulig kan få hjelp og bli friske.
Jeg har vært med på møter med Trønderopprøret, som
er fastleger som er svært aktive og veldig klare på hva de mener
skal til for å kunne møte utfordringene som mange fastleger står
midt oppe i. Det synes jeg er veldig bra. Jeg mener også det er
viktig at man får gjort utredningen før man konkluderer med hvilken
medisin man skal gi til pasienten – nemlig hvordan man skal sikre
at man i framtida får en god fastlegeordning som man har tillit
til, og som ivaretar pasientene på en god måte.
Når det gjelder en del av forslagene
som et flertall nå går inn for, mener jeg det godt kan hende det
er ting det er naturlig og riktig å gjøre noe med framover, men
at det beste ville vært om man fikk utredningen først og så bestemte
seg for hvilke tiltak man skal treffe, og hvordan man skal gå fram.
Derfor er jeg veldig enig i det representanten Sveinung Stensland
sa. Jeg tror det er et godt utgangspunkt for å sikre at vi har en
god fastlegeordning i framtida, og at pasientene har stor tillit
til ordningen – det opplever jeg at man har i dag. Og ikke minst:
Hvis man har en god førstelinjetjeneste, en god fastlegeordning,
kan man også spare spesialisthelsetjenesten og samfunnet for store
utgifter. Derfor er det å satse på dette området veldig godt for
samfunnet – og ikke minst for pasienten, som kan få hjelp og behandling
raskt.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Vedtaksfesten for venstresiden
fortsetter, denne gangen ved at vi tar grep mot høyresidens stemmer,
for å forbedre fastlegeordningen og sikre mer tid til hver pasient.
Vi vedtar bl.a. å redusere gjennomsnittlig
listelengde, så det blir mer tid til hver enkelt person som oppsøker
legen. Vi vedtar fastlønn for allmennleger innen spesialisering,
og vi vedtar flere utdanningsstillinger innen allmennmedisin – flere
nye leger. Jeg vil på vegne av SV legge til at vi også trenger mange
flere sykepleiere og helsefagarbeidere, men det får vi ta i en annen
sak.
Disse vedtakene vil gi bedre rekruttering
og bedre tid til hver pasient. Det blir sagt fra høyresiden at utredningen
er viktig, og at vi må vente på den. Utredning er vel og bra, men
vi trenger ikke å bli helt handlingslammede bare fordi byråkratiet
i Norge jobber. Det ble brukt et eksempel med sykdom. Ja, hvis man
holder på å bli forkjølet, går det an å ta halstabletter mens man
venter på å gå til lege. Vi vet at dette er gode tiltak, og hvem vet,
kanskje gjør disse tiltakene i seg selv at vi løser situasjonen.
Det tror ikke jeg. Det tror ikke SV. Vi trenger utredningen, men
vi trenger ikke å bli handlingslammede lell.
SV tror at vi også må tørre å tenke
klokere om hvordan vi bruker pengene vi har. Det er veldig lett
for oss her på Stortinget å sette inn dokumentasjonskrav i bøtter
og spann. Men det gir også mye mer byråkrati. Jeg tror vi må tørre
å tenke nøyere over hvilke krav vi setter til helsepersonell. Vi
i SV mener at leger skal bruke mest mulig av tiden sin på å hjelpe
pasienter, ikke på å fylle ut papirer. Vi ønsker at fastleger skal
få tid og tillit til å gjøre det de er best på.
SV ønsker å foreslå en tillitsreform,
og vi fremmer her forslag sammen med Senterpartiet om å redusere byråkrati
gjennom mindre dokumentasjonsarbeid. Jeg er skuffet over at partiene
på høyresiden, som påstår at de er imot byråkrati, stemmer imot
forslag som faktisk kan redusere byråkrati og dokumentasjonskrav
i fastlegeordningen.
Vi må følge opp med at ordningen
med å være selvstendig næringsdrivende fungerer for veldig mange,
den skal vi beholde, men den fungerer ikke for alle. Skal vi rekruttere
flere fastleger, trenger de gode jobber. Unge ønsker seg stadig
oftere fast lønn, hel stilling og fast inntekt, i motsetning til
hva deler av NHO påstår i media. Vi har til og med tall for dette
når det gjelder fastlegene. I 2012, som de siste tallene er fra,
var det bare 36 pst. av fastlegene som ønsket å være selvstendig
næringsdrivende. Flere ønsker fast lønn, fast inntekt. Det er bra,
for det gjør at de tør å varsle, og de kan bruke tiden sin på pasientene
i stedet for å drive med papirarbeid og næringsdrift.
Vi ønsker også å videreføre ordningen
med privat praksis, men skape flere valgmuligheter for fastlegene, slik
at de får større mulighet til å velge om de vil ha fast lønn og
fast inntekt eller drive næringsvirksomhet.
Så vedtaksfesten fortsetter. Fastlegen
er kjernen i helsevesenet. Vi vil gjerne berømme Senterpartiet spesielt
for forslaget – og Kristelig Folkeparti, som fikk fremmet og vedtatt
det viktige forslaget i trontaledebatten. Sammen tar vi på venstresiden
ansvar for en god fastlegeordning.
Jeg tar opp forslag nr. 4, fra
SV.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har tatt opp det forslaget han refererte til.
Carl-Erik Grimstad (V) []: At fastlegeordningen har
vært – og er – en viktig ordning, er alle enige om. Fastlegene nyter
høy tillit. Det har stor verdi å kjenne sykdomshistorikken til pasientene,
og det er trygt for pasientene å kjenne sin behandler. Som vi vet,
er tillit og gode relasjoner viktig i all sykdomsbehandling. Fastlegeordningen
er derfor en ordning vi må ta vare på, men som også må omstille
seg til en ny tid. Det er f.eks. en kjent sak at mange fastleger
har en vei å gå med å tilby e-konsultasjon.
Vi trenger portvoktere inn til
spesialisthelsetjenesten for at den ikke skal bli overbelastet.
Fastlegene følger opp 90 pst. av pasienten – som det er blitt sagt
her – for 3–4 pst. av helsebudsjettet, og da sier det seg selv hvilken
sentral funksjon de har for at utgiftene i helsevesenet ikke skal
løpe løpsk. Å sikre en god fastlegetjeneste er derfor viktig for
å ivareta samfunnets samlede ressurser.
Like etter at Stortinget åpnet
sist høst, ble det fremmet et forslag om at fastlegeordningen skulle
evalueres, et forslag som fikk enstemmig oppslutning. Når vi behandler
dette forslaget i dag, har allerede arbeidet med evalueringen begynt,
og det må gis ros til helseministeren for det arbeidet som er nedlagt,
bl.a. ved å reetablere trepartssamarbeidet med KS og Legeforeningen. Dette
er helt i tråd med Jeløya-erklæringen, der forbedring, modernisering,
styrket rekruttering og nettopp evaluering er viktige stikkord.
I dette arbeidet har regjeringen i lang tid hatt støtte fra Venstre
i at kunnskap framkommet gjennom et samarbeid mellom partene, skal
legges til grunn. Jeg vil på dette grunnlag hevde at mange av de
forslagene som får flertall her i dag, i mindre grad er kunnskapsbaserte.
Samhandlingsreformen fra 2009,
som trådte i kraft i 2012, har et viktig hovedmål som det er vanskelig
å være uenig om, nemlig at vi må forebygge mer for å behandle raskere
dem som trenger det mest – og derigjennom sikre en bærekraftig helsetjeneste.
Den gang advarte Venstre mot at det var litt naivt å tro at godt
over 400 kommuner kunne svare på utfordringen om bedre kvalitet
i framtidens helse- og omsorgstilbud. Jeg tror vi kan si at tiden
har vist at vi hadde rett. Vi trenger færre og sterkere kommuner
for å sikre et likeverdig og godt tilbud til hele befolkningen.
Behovet for en kommunereform var prekært for ti år siden, og det
er det fortsatt. Dessverre har det vært lite drahjelp spesielt fra
forslagsstillerne til det foreliggende Dokument 8-forslaget – og
fra Arbeiderpartiet – når det gjelder denne kvalitetsreformen, ikke
minst for å sikre gode helsetjenester i hele landet.
Det er bra at et samlet storting
i dag ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og sikre riktig
nivå på helseressursene i primærhelsetjenesten. Dette arbeidet vil
henge sammen med oppfølgingen av primærhelsemeldingen og folkehelsemeldingen,
begge behandlet i 2015, som skal stake ut en kurs for framtidens
helsefremmende samfunn. Det vil måtte handle om forebygging framover.
Vi har egen folkehelselov, som klart sier i sitt formål at den skal
«(…) sikre at kommuner, fylkeskommuner
og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin
virksomhet i folkehelsearbeidet (…)».
Det er derfor historisk og en milepæl
at vi nå har fått en folkehelseminister, en som kan tenke helhet
på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og som kan følge opp både
loven og stortingsmeldingen.
Jeg er glad for at forståelsen
for hvor lønnsomt det er å forebygge, synes å ha fått fotfeste –
også blant våre fremste økonomer. Jeg vil minne om at Jeløya-plattformen
gjentar flere steder at det skal satses på forebygging og tidlig
innsats, og det vil måtte gjenspeiles i budsjettene framover. Dette
har Venstre vært blant de fremste forkjemperne for. I dette arbeidet
inngår en fastlegeordning som er modernisert og forbedret for både
legene og pasientene.
Olaug V. Bollestad (KrF) []: Etter mitt syn er fastlegeordningen
selve navet i Helse-Norge. En velfungerende fastlegeordning er helt
avgjørende for at kommunale helse- og omsorgstjenester, men også
spesialisthelsetjenesten og andre deler av helsetjenesten faktisk
skal fungere. Men først og fremst er en velfungerende fastlegeordning
helt avgjørende for hver og en av oss når vi blir syke. For hele
befolkningen er det avgjørende.
I oktober vedtok et samlet storting
at regjeringen skulle evaluere fastlegeordningen. Stortinget behandler nå
saken fra Senterpartiet, og komiteen har gitt noen føringer og synspunkter
på evalueringen og på endringsbehov. En samlet komité tilrår Stortinget
at vi i dag ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på
egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten
generelt og for fastlegeordningen spesielt.
Det tenker jeg er et utrolig viktig
signal til Kommune-Norge, for samhandlingsreformen har vært krevende
for mange kommuner, samtidig som mange kommuner tok mange av oppgavene
på strak arm. En ser i etterkant at det er behov for justering og
evaluering av en ordning som var tenkt som best mulig tiltak på
laveste nivå. Det er fastlegeordningen også en del av, og derfor er
dette så viktig.
Kristelig Folkeparti har i tillegg
vært med og fremmet forslag om å be regjeringen se på finansieringsordningen
og redusere gjennomsnittlig listelengde. Dette tror Kristelig Folkeparti
er klokt fordi mange leger etter hvert har krevende pasienter. Nettopp
på grunn av samhandlingsreformen skal mange pasienter følges opp over
tid, kompliserte pasienter som trenger mer tid enn vanlig. Da må
vi også kunne se på mulighetene i finansieringsordningen. Så er
det ikke sikkert at vi skal gjøre om alt. Vi skal beholde det gode
og ta vekk det som kanskje ikke har fungert.
Kristelig Folkeparti er også opptatt
av at vi må sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger
i allmennmedisin. Der kan det være ulike modeller for å ivareta
faglig støtte og sosiale rettigheter, men Kristelig Folkeparti tenker
at det å rekruttere og ha gode utdanningsstillinger er en av tingene
som må til for å være med og løse den utfordringen.
Forslaget om ALIS som en spesialiseringsmulighet mener
jeg viser en ordning som kan drive spesialisering og sikre en tjeneste
over hele landet, men jeg er helt overbevist om at det også finnes
andre gode tiltak det går an å bruke. Poenget må være at vi når
det målet vi har satt oss, om å få flere fastleger.
Det har den siste tiden vært en
stor debatt om legevaktordningene og om vaktordningene. Jeg er glad
for det jeg ser statsråden har gjort i dag, der han sier at han ønsker
å utsette noen av kravene til legevakt- og bakvaktordning, nettopp
fordi en ser at dette kan være med og sette bremseklossene på for
dem som ønsker å gå inn i en fastlegeordning. Det tror Kristelig
Folkeparti er klokt.
Kristelig Folkeparti er også med
på å foreslå å se på evalueringen av turnusordningen og be om at
det fremmes nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver
for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus
og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten. Hvis vi har
et mål om å ha så godt som lik helsetjeneste over hele landet, men
vi også vet at avstand og tid gjør at en til tider kan få en dårligere
tjeneste i distriktene enn for dem som bor sentralt, er det viktig
at de som skal være der, har god kompetanse.
Det er behov for en grundig evaluering.
Samtidig tilsier dagens situasjon at noen ting trenger en rask oppfølging
av det vedtaket som ble gjort i egen sak i Stortinget. I tråd med
det Stortinget gjorde, håper Kristelig Folkeparti at vi i løpet
høsten kan se fram til videre å behandle en sak om dette, fordi
det er viktig for å kunne komme videre i Helse-Norge.
Statsråd Bent Høie []: Representantene gir uttrykk
for utålmodighet når en fremmer forslag om tiltak for å styrke rekruttering
til og finansiering av fastlegeordningen. Komiteens innstilling
viser at flere forslag har bred støtte.
En så sentral del av det offentlige
tjenestetilbudet trenger justeringer i takt med utviklingen i samfunnet. Den
type justeringer krever både grundig utredning av mulige konsekvenser,
og ikke minst et godt samarbeid mellom partene.
Stortinget sluttet seg til innholdet
i primærhelsemeldingen i forrige periode. Meldingen ga et bilde
av utfordringene i primærhelsetjenesten i forlengelsen av samhandlingsreformen
og framtidens behov.
Fastlegeordningen trenger forbedring
og modernisering, som også er en del av regjeringens nye plattform. Vi
må ta vare på det som fungerer, ta ting i riktig rekkefølge og kjenne
konsekvensene av det vi setter i gang. Vi har startet en evaluering
av fastlegeordningen, slik også Stortinget vedtok i høst – ja faktisk
samme dag som jeg hadde invitert Legeforeningen for å bli enige
om at vi skulle sette i gang evalueringen.
KS og Legeforeningen, pasientombudet
og andre har gitt nyttige innspill til hva evalueringen skal inneholde.
Blant flere viktige temaer som må belyses, er hvilke konsekvenser
ordningen vil ha for fastleger, for pasienter, for kommunen som
er sørge-for-ansvarlig, for de samarbeidende tjenestene i kommunene
og for spesialisthelsetjenesten. Det er viktig med en god evaluering. Resultatet
vil derfor ikke foreligge før i 2019.
Vi har etablert trepartsamarbeid
mellom partene for å ha dialog om utfordringer og løsninger for
fastlegeordningen. Det er også satt i gang et nytt prosjekt med utdanningsstillinger
for spesialisering i allmennmedisin, ALIS-Vest. Erfaringer fra dette
prosjektet vil ha betydning når vi skal vurdere en mulig nasjonal
bredding. Men ikke alle er enig i at dette nødvendigvis er den rette modellen.
Det er behov for å diskutere med partene om dette er fornuftige
justeringer, og det er behov for å se på de faktiske resultatene
før en konkluderer.
I 2018 satte vi i gang utprøving
av nye måter å organisere fastlegetjenesten på, bl.a. primærhelseteam,
der legen får flere yrkesgrupper å samarbeide med, i første omgang
sykepleiere, som skal prøves ut i flere kommuner. Erfaringene vil
gi oss nyttig kunnskap om hvilke endringer i organisering og finansiering
som vil bidra mer for fastlegene.
I likhet med forslagsstillerne
og komiteen er jeg opptatt av legenes kompetanse. Spesialistutdanning
for leger er under omlegging. Selv om turnustjenesten nå utgjør
første del av legenes spesialistutdanning, har vi valgt å opprettholde
kravet om at nyutdannede leger som skal spesialisere seg, jobber
et halvt år i kommunehelsetjenesten før videre spesialisering. Leger
i primærhelsetjenesten trenger kompetanse som kan møte innbyggernes
behov. Vi har derfor stilt krav om spesialisering i allmennmedisin
for alle fastleger, og vi skal få på plass gode strukturer for å
gjennomføre dette i kommunene. Forskrift om spesialistutdanning
i allmennmedisin skal sendes på høring denne våren.
Akuttmedisinforskriften ble fastsatt
i 2015. Noen mindre justeringer av forskriften har nylig vært på
høring. Helsedirektoratet har levert en evalueringsrapport knyttet
til kompetansekravene i forskriften, som ble fastsatt i 2015, som
etter planen skulle ha trådt i kraft 1. mai i år. Bekymringene som
kom fram der, tar jeg på alvor. Derfor har jeg besluttet å forlenge
overgangsordningen for kravet til grunnkompetanse for leger som skal
ha vakt uten bakvakt til 1. januar 2020. Jeg er helt enig i at det
er nødvendig å vurdere endringer i bakvaktordningen. Forlengelsen
av overgangsordningen vil gi oss tid til å gjennomgå forskriften
og også foreslå endringer.
Regjeringen har videreført og økt
tilskuddet til rekruttering av leger, men det må også tilrettelegges
for fagutvikling og fagmiljøer, jf. også komiteens ønske om utdanningsstillinger.
Regjeringen skal følge opp de stortingsvedtakene som
kommer. Det vil vi gjøre i samarbeid med partene og på grunnlag
av evalueringer og kunnskap. Det er viktig for meg at tilbudene
også forankres med Legeforeningen og med kommunene gjennom KS. Flere
av tiltakene som vedtas, har budsjettmessige konsekvenser, som vi
også må komme tilbake til.
Vi trenger mange nok leger i kommunene.
Legenes kompetanse må samsvare med de oppgavene de har, de må ha
tid til å gjøre jobben innenfor rimelig arbeidstid, og innbyggerne
skal få den medisinske hjelpen de trenger.
Så er jeg helt enig i at vi av
og til skal være utålmodige, men utålmodighet kan også føre helt
galt av sted, som representanten Wilkinsons råd var et godt eksempel
på, da han foreslo at hvis han ble forkjølet, skulle han ta en halstablett,
og så gå til fastlegen. Det er nok den type forhastede beslutninger
som gjør at fastlegene får for mye å gjøre, for hvis en er forkjølet,
bør en kanskje ta en halstablett, men i hvert fall ikke belaste
fastlegen med noe fastlegen ikke kan gjøre noe med (munterhet i
salen).
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Ingvild Kjerkol (A) []: For snart et år siden, i april
i fjor, leverte Arbeiderpartiet et forslag om å sikre fastlegeordningen
og rekruttering av fastleger. Den gangen svarte helseministeren
at han var fornøyd med at han hadde lyktes med «å rekruttere flere
fastleger enn det befolkningsveksten krever», og viste til primærhelsemeldingen,
som i beskjeden grad må sies å omtale fastlegeordningen som ordning,
og trusler mot den. Flertallet stemte ned forslaget. Nå har heldigvis
alvoret nådd statsråden. Han har reetablert trepartssamarbeidet,
han har satt i gang evaluering etter at et enstemmig storting har
bestilt det, og han ønsker å sikre ordningen. Hva er det som har
skjedd det siste halve året som statsråden ikke visste i vår, all
den tid en samlet legestand og landet for øvrig har meldt inn disse
bekymringene i lang tid?
Statsråd Bent Høie []: Jeg tror nok representanten
har en litt selektiv historieskriving. Det er helt riktig at jeg
er glad for at vi har rekruttert flere fastleger enn det som befolkningsutviklingen
tilsier. Det betyr også at de gjennomsnittlige fastlegelistene har
blitt kortere – det er bra – men det er en utvikling som må forsterkes,
som jeg også oppfatter blir Stortingets vedtak i dag. Men jeg håper
også at Stortinget mener at det skal skje gjennom bedre rekruttering,
ikke gjennom at en bare skal kutte i fastlegenes lister, for det
vil i så fall dramatisk forverre rekrutteringssituasjonen i distriktene.
Når det gjelder evalueringen: Det
er som sagt helt riktig at Stortinget enstemmig har vedtatt en evaluering. Det
var samme dag som vi hadde møte med Legeforeningen for å bli enige
med dem om en evaluering, nettopp på bakgrunn av de utfordringene
som vi hadde sett i ordningen. Og trepartssamarbeidet vil være viktig
nettopp for å diskutere tiltak. Men da er det lurt å bruke trepartssamarbeidet
og ikke hoppe rett på tiltak.
Ingvild Kjerkol (A) []: Representanten Kjerkol har
ikke selektiv hukommelse. I den grad jeg har det, selekterte jeg
statsråden, for jeg leste rett fra statsrådens svarbrev til det
forslaget i vår.
Nå har statsråden holdt et innlegg
på 5 minutter, hvor han støtter opp om veldig mange av de forslagene som
er foreslått, og han hevder også å være i gang med flere av dem.
I svaret vi fikk i vår, da vi fremmet denne bekymringen for fastlegeordningen,
refererte også statsråden til en tilskuddsordning for å rekruttere
fastleger og til kompetansehevende tiltak, en tilskuddsordning som
statsråden selv i 2016 avviklet.
Så mitt spørsmål til statsråden
er: Hvilke tiltak på kort sikt ser statsråden for seg innenfor hans
handlingsrom, som er betydelig, i 2018?
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Bent Høie []: Et av de forslagene som blir
vedtatt i dag, er å utvide ALIS-ordningen. Jeg vil minne representanten
om at det var jeg som helseminister som sørget for at finansieringen
av ALIS-ordningen kom på plass, nettopp fordi vi hadde behov for å
se på nye måter å rekruttere fastleger på. Men i motsetning til
det som flertallet gir uttrykk for, er ikke jeg helt bombesikker
på at den ordningen er den vi skal ut med nasjonalt, for vi har
nettopp bruk for å høste erfaringer, ha kunnskap og diskutere med
partene om det er den rette måten å gjøre det på. Men mitt inntrykk
av ordningen er at den fungerer veldig bra. Og når jeg bidro til
at den kom på plass, er jeg selvfølgelig ikke negativ til at også
Stortinget er utålmodig med hensyn til at den ordningen eller tilsvarende
ordninger utvides – i disse dager en utvidelse med 13,9 mill. kr
til rekrutteringstilskudd til kommunene, med søknadsfrist 1. april,
og i neste uke har vi det første møtet i trepartssamarbeidet, der
vi også skal diskutere andre tiltak.
Kjersti Toppe (Sp) []: Den 19. juni i år hadde vi
ein debatt om eit forslag frå Arbeidarpartiet om å betra rekrutteringa
av fastlegar. Da uttalte statsråden frå talarstolen:
«Norge har god fastlegedekning.»
I det skriftlege svaret til komiteen
gjentok statsråden at «vi har lykkes med å rekruttere flere fastleger enn
det befolkningsveksten krever», og at det «er viktig med et tilstrekkelig
antall leger, men mye av det arbeidet som i dag utføres av fastleger
kan utføres like godt eller bedre av sykepleiere». Han viste da
til primærhelseteama.
Meiner statsråden det han sa i
juni, at mykje av det arbeidet som fastlegane utfører i dag, skal
utførast av sjukepleiarar?
Statsråd Bent Høie []: Jeg mener akkurat det samme
i dag som jeg mente i juni, nemlig at mye av det arbeidet som fastleger
i dag gjør, også kan utføres av sykepleiere. Det vil vi også få
prøvd ut i primærhelseteamene – ikke minst når det gjelder oppfølging
av kronikergrupper, som vi kan forbedre oppfølgingen av gjennom
dette prosjektet.
Det er helt riktig at Norge har
en god fastlegedekning. Det er helt riktig at vi også har klart
å rekruttere flere fastleger enn det befolkningsutviklingen tilsier.
Men det betyr ikke at jeg ikke tar på alvor de tilbakemeldingene
som fastlegene veldig tydelig kommer med, om at deres arbeidssituasjon
er blitt mer krevende. På tross av at de i gjennomsnitt har fått
færre pasienter på listene, opplever de at arbeidsdagen er mer krevende.
Det sier mange av dem ikke minst skyldes samhandlingsreformen og
de nye oppgavene som de har fått gjennom den. Det er noe av det
vi nå får svar på, gjennom en evaluering som bl.a. inneholder en
vurdering av hva legene bruker tiden på i møter med pasientene.
Kjersti Toppe (Sp) []: I dag er alle einige om at
fastlegeordninga har store rekrutteringsutfordringar. Men 19. juni
hadde vi ein heilt annan debatt, der dette vart bagatellisert av
statsråden og regjeringspartia. Dette var 19. juni. Så kom VG sist
sommar med den kartlegginga der ein viste at halvparten av kommunane
i Noreg har store rekrutteringsutfordringar.
Det eg ikkje kan la vera å vera
bekymra over, er: Korleis kunne statsråden og departementet hans
ikkje vita det som vi no diskuterer her? Korleis kunne ein stå i
juni og ikkje vita – og tvert imot svara at vi har ei god fastlegedekning,
og no skal vi få primærhelseteam, som eit svar på det som må forbetrast?
Statsråd Bent Høie []: Igjen: Alt det som representanten
refererer til, er korrekt. Det er også viktig. Og det er ikke bagatellisering,
det er rett og slett å konstatere en situasjon.
Derfor er det også viktig at vi
hele tiden jobber for å forbedre rekrutteringen til fastlegeordningen
– det er der vi har hovedutfordringen. Vi må sørge for at nye generasjoner
leger som utdanner seg, ønsker å jobbe i denne ordningen, for det
er på den måten vi kan redusere arbeidsbelastningen til den enkelte
fastlege. De fastlegene som jeg har møter med, sier at de har en
travel hverdag, de har fått flere oppgaver. Men de er også veldig
tydelige på at de synes det er veldig riktig at de oppgavene forankres
nettopp i fastlegeordningen, for dette er pasienter som de ønsker
å møte.
Nicholas Wilkinson (SV) []: Takk for rettelsen –
selvfølgelig skal ikke folk gå til fastlegen om de bare blir forkjølet.
Men om man blir alvorlig syk, håper jeg at folk prøver å behandle
seg selv mens de venter på å få plass hos fastlegen, for det går
an å gjøre ting for helsen sin uten at man er helt ferdig med all
behandling.
Vi står her i dag fordi fastlegeordningen
knaker i sammenføyningene. Det er manglende rekruttering, folk trekker
seg ut av yrket, folk er utslitt og syke. Kunnskap er bra. Jeg er
enig med helseministeren i at man må snakke med partene i arbeidslivet,
men det virker som om helseministeren tror at vi på rød-grønn side
ikke gjør det. Vi har lang tradisjon for å snakke med partene i
arbeidslivet. De forslagene vi nå vedtar, mot Høyres stemmer, er
støttet av Legeforeningen, de er støttet av fastlegene, de er støttet
av partene i arbeidslivet. Det står til og med på Facebook, der
Legeforeningen har takket venstresiden for vedtakene vi nå gjør
for å sikre rekruttering til fastlegeyrket.
Jeg lurer på om helseministeren
virkelig mener at det alltid er galt å fremme politikk og vedtak
når en utredning pågår, og vil vite om helseministeren mener at
dette skal følges opp gjennom hele stortingsperioden – ingen ny
politikk så lenge det er utredning.
Statsråd Bent Høie []: Jeg har full respekt for at
Stortinget fremmer forslag og snakker med folk. Det som en også
må være klar over, er at det allikevel er slik at vi har et utredningsinstitutt
i Norge som gjør at vi har noen regler for hvordan spørsmål utredes,
før det iverksettes.
Det er slik jeg sier, at jeg selvfølgelig
kommer til å følge opp de vedtakene som Stortinget gjør i dag, men
jeg er også opptatt av at partene skal bli hørt – alle parter. For
eksempel er det vedtaket en gjør om at ALIS-ordningen skal gjøres
nasjonalt, et veldig omdiskutert forslag – også blant fastlegene
– og jeg er ikke helt overbevist om at alle kommunene mener at det
er den beste modellen.
Jeg er opptatt av at demokrati
ikke bare handler om at et stortingsflertall vedtar ting, demokrati
handler også om at de som blir berørt av vedtakene, på en seriøs og
god måte får mulighet til å uttale seg om forslag før de iverksettes.
Det er en av de oppgavene jeg har – å sørge for at det skjer.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som heretter får ordet,
har ei taletid på inntil 3 minutt.
Kjersti Toppe (Sp) []: Eg må ha ein kommentar til
det som representantane frå Høgre og Framstegspartiet tok til orde
for, det at dei forslaga som vi får fleirtal for i dag, utanom det
første om ei opptrapping av legeårsverk, er øydeleggjande og ikkje
kunnskapsbaserte. Eg lurar på kva slags forslag av dei andre som
vert vedtatt, som er øydeleggjande for fastlegeordninga. Er det
det at ein skal evaluera finansieringsordninga som er øydeleggjande
og ikkje kunnskapsbasert? Er det det at ein skal redusera listelengda
som ikkje er kunnskapsbasert, når representantane sjølve seier at
når ein får auka talet på fastlegar, vert det jo reduserte lister?
Er det det at vi skal ha ei gradvis opptrapping av talet på utdanningsstillingar
i allmennmedisin, der ein ser på ulike modellar for å vareta fagleg
støtte og sosiale rettar? Er det øydeleggjande? Er det ikkje kunnskapsbasert?
Er det det å gjera ALIS-ordninga med allmennlege i spesialisering
til ei nasjonal ordning – det vil ikkje seia at det skal vera obligatorisk
at dette skal nyttast, men det skal vera eit tilbod om fastløn for
alle, dei som ønskjer det – som er øydeleggjande, med dei utruleg
flotte resultata denne har hatt? Eller er det det at vi får fleirtal
for ei eiga sak om forbetringar i legevaktordninga som også bidrar til
rekruttering til fastlegeordninga? Er det øydeleggjande for fastlegeordninga
at vi får ei eiga sak om legevakt? Er det ikkje kunnskapsbasert?
Og det siste er at vi har fått fleirtal for å be regjeringa fremja
forslag til endringar og økonomiske incentiv for å styrkja rekruttering
av medisinstudentar til lokale sjukehus og rekrutteringssvake område
i kommunehelsetenesta. Korleis kan dette ikkje vera kunnskapsbasert?
Korleis kan det kunne vera øydeleggjande for fastlegeordninga?
Desse forslaga burde Høgre og Framstegspartiet vore
med på, for mange av dei viser til at ein ber regjeringa koma tilbake
med sak, som legevakt, og som dette med rekruttering til spesielt
utsette kommunar, der vi ber regjeringa koma til oss med forslag
til ordningar for utdanningsstillingar. Ein kan gjerne vera ueinig
politisk, men at ein bruker det kortet at dette ikkje er kunnskapsbasert,
synest eg ikkje er rett. Det er slik i denne saka her – vi hadde
ei sak i juni om akkurat det same. No er det stortingsfleirtalet
som er pådrivarar for å få ei betre fastlegeordning i Noreg, og
eg er veldig glad for at vi har fått opposisjonen til å samla seg.
Eg kunne ønskja at posisjonen var med på fleire forslag, for det
hadde tent saka.
Willfred Nordlund (Sp) []: Mange steder har det skjedd
en sentralisering av både legevakt, ambulanser og akuttmottak. Dette
truer befolkningens rett til god beredskap og helse i hele landet.
Regjeringen har nå valgt å skyve
sitt egenlagde problem med å sikre nok leger med spesialisering
i allmennmedisin på vakt, framfor seg, ifølge NRK. Dette vil komme
til å bli en utfordring i framtiden også, og ikke bare nå når man
ønsker å innføre denne forskriften.
I 2015 kom det fram at åtte av
ti legevakter bare hadde én lege på vakt, og bare en av fem legevakter
har organisert bakvakt for lege i vakt. Det er vel grunn til å anta
at disse tallene ikke har forbedret seg særlig. At fastlegeordningen
har hatt utfordringer, særlig i distriktene, har vært kjent i noen
år. Det nye nå er at man sliter også i såkalte press- og bynære
områder. Flere parter har gjentatte ganger pekt på dette overfor
regjeringen uten at det har blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad
med tiltak.
Med samhandlingsreformen ble fastlegeordningens
betydning for helsetjenesten styrket og tydelig forankret. Fastlegene
skulle være et fast holdepunkt for en helsetjeneste der innsatsen
ble satt inn på lavest mulig nivå. Det ble i meldingen som var grunnlaget,
bl.a. pekt på at det var et stort behov for flere årsverk. Dette
har ikke blitt fulgt opp. Pasient- og brukerombudet har også adressert
sin bekymring for fastlegeordningen. Ifølge Meld. St. 13 for 2016–2017
får ombudene mange henvendelser der et eller flere av målene med
fastlegeordningen ikke oppfylles sett fra pasientenes ståsted. Det
er bekymringsfullt. Mangel på tilgjengelighet og mulighet for å
få en timeavtale innen nødvendig og rimelig tid er et hyppig tema.
I enkelte deler av landet er det utfordringer med rekruttering av
leger, og gjennomtrekken er stor. Denne utfordringen er økende.
Pasienter opplever derfor i større grad å måtte forholde seg til
mange ulike leger i løpet av relativt kort tid. Flere av ombudenes
forslag for å forsterke ordningen får i dag flertall.
Selv om teknologien går framover,
vil det fortsatt være behov for mennesker som er gode leger. Da
må vi sørge for at legene får tid til å være leger. Fastlegene har et
omfattende sørge-for-ansvar for innbyggerne gjennom fastlegeforskriften,
og flere har tatt til orde for at dagens kravliste til fastlegene
fører til for mange timer med papirarbeid etter at arbeidsdagen
egentlig er over. Det meldes også om et økende og omfattende dokumentasjonsarbeid,
som fraværsattester, førerkortattester og dokumentasjonsarbeid i
forbindelse med tegning av private helseforsikringer.
Utviklingen i fastlegeordningen
bekymrer også kommunenes interesseorganisasjon, KS. Jeg er derfor glad
for at mange av forslagene nå får flertall, og at regjeringen vil
komme til å følge opp, men skulle gjerne sett at man ønsket å gå
enda lenger, særlig med forslaget om målet om å få redusert merarbeid
som ikke er pasientkontakt, og heller mer legearbeid.
Torill Eidsheim (H) []: Høgre vil som nemnt vente
på resultat av kartlegging og evaluering av fastlegeordninga. Ein
så sentral del av det offentlege tenestetilbodet som det fastlegane
faktisk står for, treng justeringar i takt med den utviklinga vi
ser i samfunnet. Slike justeringar krev både grundig utgreiing av
moglege konsekvensar og samarbeid mellom partane. Men det må òg
skiljast mellom dei tiltaka som ein allereie har eit godt nok kunnskapsgrunnlag
for å implementere og setje i verk, og det som opplagt treng ei
grundigare vurdering. Det hastar med styrking av fastlegeordninga,
og i Høgre ser vi behov for klare signal for ønskt utvikling.
Fastlegeordninga treng forbetring
og modernisering, noko regjeringa òg peiker på i plattforma. Vi
må ta vare på det som fungerer, og vi må òg vere trygge på konsekvensane
av dei tiltaka som skal setjast i verk.
Regjeringa har starta ei evaluering
av fastlegeordninga, akkurat slik som Stortinget vedtok i haust.
Denne kunnskapen treng vi faktisk for å kunne ta dei rette avgjerdene.
Befolkninga blir eldre, og behovet
for legetenester kjem heilt sikkert til å auke. Derfor må vi sørgje
for at det er attraktivt å vere fastlege. Dette er ikkje berre eit
ansvar for staten. Det er òg eit ansvar for kommunane. Kommunane
har ikkje berre plikt til å skaffe innbyggarane sine fastlegar,
men dei har òg moglegheit til å gjere dette på nye måtar.
Dei fleste fastlegane er interesserte
i å ta i bruk e-konsultasjon, og mange gjer det allereie.
Endringar i teknologi og innovasjon
i tenesteutforming kan gje nye måtar å tilby helsetenester på. Finansieringsordningane
må då òg tilpassast for å understøtte nye og effektive måtar å organisere
tenestetilbodet på, slik at ein sikrar eit heilskapleg pasientforløp.
Fastlegen har ei utruleg viktig
rolle for å bidra til at pasientopplevinga blir ei saumlaus helseteneste.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.