Lene Vågslid (A) [10:05:27]: Det er statsråden som har sagt at ein skal gjere alt for å nedkjempe vald og overgrep. Som statsråden viser til, fremjar me 17 konkrete forslag her i Stortinget i år for å førebyggje betre, oppklare meir og hjelpe fleire barn som er utsette for vald og overgrep. Eitt av forslaga handlar om at me ynskjer meir openheit om ventetidene ved barnehusa. Det forslaget kostar ikkje stort, så det kan kanskje statsråden vere med på? Openheit om ventetidene ved barnehusa har mykje å seie for å kunne synleggjere ressursbehovet, for å kunne ha ein opplyst debatt om myndigheitene tek vare på rettssikkerheita til ungane på ein god nok måte. Eg er kritisk til at det fram til no har vore krevjande for oss her på Stortinget og for media å få tilgang på desse ventelistene innan rimeleg tid fordi den statistikken som finst, ikkje har blitt gjord offentleg. Difor er forslaget veldig enkelt: Stortinget ber regjeringa offentleggjere den månadlege statistikken som blir ført over kor lenge barn må vente på å få tilrettelagd avhøyr i dei ulike politidistrikta. Vil statsråden støtte eit slikt forslag?

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:07:52]: Et tiltak for å beskytte kvinner og barn mot personer som truer dem, og som er potensielt voldelige og farlige, er omvendt voldsalarm, altså en elektronisk fotlenke. Det bekymrer meg derfor at statsråden og representanter fra Fremskrittspartiet i forrige uke uttalte at det er lett å ta av seg den elektroniske fotlenken, at man lett vil kunne stikke av – at det nærmest bare er å hekte av fotlenken. Hvis det er tilfellet, er det alvorlig for dem som i dag beskyttes av omvendt voldsalarm. Kan statsråden betrygge dem som i dag beskyttes av en omvendt voldsalarm, om at dette tiltaket fremdeles vil kunne trygge dem?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:08:39]: Nå blander representanten epler og pærer. Det er to typer elektronisk soning. Det ene er elektroniske fotlenker, som det er veldig enkelt å klippe av seg, og som brukes ved soning der gjerningsmennene er dømt og kan foreta en enkel soning, der de kan være i sitt eget hjem, gå på jobb, følge opp barna sine og betale skatt mens de soner, samtidig som de har en innskrenkning i hvor de kan befinne seg.

Voldsalarmene er det GPS-sporing på. De gir lyd fra seg dersom man kommer inn i områder der man ikke har lov til å oppholde seg. Det er en mye mer avansert og bedre løsning enn vanlig elektronisk kontroll. Derfor er det viktig, som representanten sier, å få i stand mer bruk av voldsalarm. Det er riktig at det er gjerningsmannen som skal ha utfordringene, ikke offeret, derfor venter jeg nå på at Politidirektoratet innen 1. juni skal komme tilbake med forslag om hvordan vi i større grad kan bruke omvendt voldsalarm på gjerningsmenn.

Maria Aasen-Svensrud (A) [10:09:57]: Jeg registrerer at statsråden mener at teknikken er annerledes ved omvendt voldsalarm enn ved fotlenke. Kan likevel statsråden si noe om hvorvidt hun mener det er trygt nok å sikre kontroll av de barnefamiliene som tvangsreturneres, med en elektronisk kontroll?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:10:19]: Når man snakker om den typen elektronisk kontroll som brukes på familier som skal sendes ut, er den, som jeg var inne på bl.a. i Dagsrevyen, veldig enkel å klippe av seg. Dette er personer som har brukt store ressurser på å komme til Norge, som har fått sin drøm knust ved at de har fått avslag, og som ikke ønsker å reise. Da er det lett å klippe av seg denne lenken og stikke av.

Det er noe helt annet for dem som er dømt for forhold som gjør at de skal sone. Dette er personer som har begått en forbrytelse de skal gjøre opp for, som er opptatt av å komme videre i livet, og som i de aller fleste tilfeller ikke vil være interessert i å klippe av seg denne lenken, men faktisk gjøre seg ferdig med soningen og komme seg videre.

Så det er to forskjellige ting. Jeg er opptatt av at returene av dem som skal returneres fra Norge, blir utført på en god måte. Det er også faktisk slik at de familiene som blir sendt ut ved hjelp av tvang, har hatt muligheten til å reise frivillig. Den har de ikke brukt, og da er norske myndigheter nødt til å returnere dem med tvang.

Emilie Enger Mehl (Sp) [10:11:35]: Politidistriktene er under sterkt press. Direktøren for politifagavdelingen i POD har pekt på at økningen i antallet overgrepssaker er mye høyere enn den satsingen som allerede har kommet i politidistriktene. Seksjonslederen for Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt sa i januar at det er en «mismatch» mellom nærpolitireformen, hvor man har et ønske om å bygge robuste distrikter og kompetente fagmiljø, og det vi ser fra bevilgende myndigheter.

Oslo politidistrikt har nå liggende over 100 grove voldtektssaker som er over 12 måneder gamle. Til sammenligning var tallet bare 40 i sommer. Mitt spørsmål er da: Kan justisministeren leve med at det ikke er nok ressurser til å etterforske grove voldtektssaker i Oslo politidistrikt?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:12:31]: Det vil alltid være behov for prioriteringer. Det som er viktig, er at vi har fått til en styrking av politiet, men vi er ikke i mål. Derfor har denne regjeringen sagt at den ønsker å trappe opp antallet politifolk ytterligere. Mange av dem har gått til distriktene, hvor det har vært en økning på over 1 200 stillinger, som jeg var inne på tidligere. Men det er også andre organ i politiet som er blitt styrket. Kripos f.eks., som er kjempeviktig i jobben med å håndtere disse overgrepssakene, er vårt bindeledd med Europol, Interpol og andre land. De får inn henvendelser fra andre land som gjelder ulike politidistrikt. De kan komme inn med ekstra kompetanse i de sakene som er vanskelige. Vi kan ikke bare tenke på én ting. Vi er nødt til å ha et samlet politi som er rustet til å gjøre jobben.

Det er nesten fristende å spørre: Hvor vil Senterpartiet kutte, når man hele tiden snakker om flere politifolk til distriktene – i Kripos, i Økokrim, i PST? Hvilke av disse sentrale organene ønsker man å kutte i for å tilføre distriktene flere ressurser?

Man sier at man har alternative forslag med økninger, men det er ikke troverdig.

Karin Andersen (SV) [10:13:56]: Vi trenger en mer offensiv justisminister enn den vi hører i dag, når det gjelder partnerdrap. Kriminaliteten i Norge går ned, men antallet partnerdrap går ikke ned. Dette er varslede katastrofer. Sju av ti drapsmenn eller -personer har vært i kontakt med hjelpeapparatet – ofrene også. Så det er kjent. I 2016 lovte justisminister Anundsen i et svar til meg å forske mer på dette. Det er ikke blitt gjort. Jeg ser på Justisdepartementets hjemmeside at dette skal gjøres i 2018. Det viser at dette ikke har vært prioritert.

En annen sak som regjeringen heller ikke har maktet å prioritere, er å gjennomføre metodeverktøyene SARA og PATRIARK i alle politidistrikt, slik at politiet skjønner når alarmen går. Vil denne justisministeren sørge for at alle politidistrikt gjør dette, og ikke skyve ansvaret ned til Politidirektoratet og si at det er deres skyld at dette ikke er gjort?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:15:04]: Det jobbes med å gjennomføre SARA og PATRIARK i alle politidistrikt. Dette er viktige verktøy for å blinke ut de sakene og personene man er bekymret for. Så det gjennomføres for fullt.

Det er slik som representanten Andersen var inne på: Vi skal følge opp dette i år, gjennom bl.a. å sette ned et utvalg som skal gå igjennom partnerdrapene, for vi har i mange av disse sakene sett at det egentlig har vært snakk om varslede drap. Man har sett at det har vært situasjoner i forkant som absolutt har tydet på at dette kunne bli en livstruende situasjon. Derfor er jeg veldig glad for at vi skal sette ned dette utvalget, og at de skal gjennomgå dette for å se hvilke erfaringer vi kan høste av disse sakene, slik at vi kan jobbe forebyggende og få alarmklokkene til å ringe i de sakene det er grunn til å være bekymret for.

Når det gjelder å være mer offensiv, har jeg vel ikke fått noe spørsmål om dette før. Dette var det første spørsmålet om partnerdrap. Jeg kommer i hvert fall til å følge opp dette framover.

Karin Andersen (SV) [10:16:08]: Det er på tide at regjeringen tar tak i disse sakene, for den har sittet en stund og lovt handling på dette området. Det har ikke skjedd. Å sørge for at alle politidistrikter skjønner når alarmen går, er livsviktig. Dette er antageligvis den største gruppen drap i Norge, og det holder seg stabilt.

En annen sak som ministeren har ansvaret for, er omtalt i Dagsavisen i dag. Det er norske menn som importerer kvinner – kone etter kone etter kone – for å mishandle dem. I mange tilfeller blir de sendt ut av landet fordi det ikke blir reist sak. Dette er vettskremte mennesker som er helt alene, som kommer hit og blir utsatt for den groveste vold. Ministeren har også ansvaret for utlendingssakene, og vil hun ta initiativ til å endre regelverket, slik at disse kvinnene får beskyttelse og hjelp tidligere enn de gjør i dag, og ikke må leve så lenge i slike forhold før de kan få opphold?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:17:20]: Dette er forhold som vi vil se nærmere på, altså hvilken mulighet disse kvinnene har til å få beskyttelse. Vi ønsker også å se på regelverket knyttet til familiegjenforening, eller familieinnvandring, for også der er det forhold som man må gå nærmere etter i sømmene.

Jeg tror ingen i denne salen ønsker å ha et regelverk som tilrettelegger for at menn kan importere kvinner og banke dem opp og mishandle dem i det omfanget som vi ser kan forekomme. Det er noe som vi kommer til å følge opp, og som vi for så vidt er i gang med også, gjennom å se på regelverket.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [10:18:12]: Først vil jeg takke justisministeren for en god debatt i går.

Vold og overgrep mot barn er noe av det mest grusomme noen kan oppleve av kriminalitet, og skal vi klare å bekjempe det, må vi styrke innsatsen på flere områder. Da opptrappingsplanen ble behandlet her i fjor, stemte Kristelig Folkeparti sammen med regjeringspartiene bl.a. for at regjeringen skal utarbeide en rapport etter mal fra opptrappingsplanen for psykisk helse, som skal være grunnlag for videre vurdering av de økonomiske behovene knyttet til bekjempelse av vold og overgrep i planperioden. Regjeringen skal nå snart ha budsjettkonferanse, hvor man legger klare føringer for budsjettforslaget for 2019. Mitt spørsmål blir da: Har regjeringen satt i gang arbeidet med å utarbeide denne rapporten?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:19:02]: Vi kommer selvfølgelig til å følge opp de vedtak som Stortinget har fattet, og som det er en enighet om. Så kan ikke jeg si hva som blir tema på budsjettkonferansen, men jeg har vært veldig tydelig på at for meg er overgrep mot barn en svært viktig sak, der vi må se på mange forhold, enten det er forebygging, politiets muligheter for å følge opp disse sakene, straffesiden, ettervern og soning – hele den kjeden som vi er avhengig av for å hjelpe de forsvarsløse barna som er både i Norge og i andre land. Vi ser at en del menn også bestiller bestialske overgrep gjennom nettet, og det er vi selvfølgelig også nødt til å jobbe for å avdekke og følge opp. Så dette er høyt prioritert, uten at jeg kan gå inn på budsjettkonferansen og det som kommer der.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [10:20:00]: Jeg vil takke for svaret, og jeg vil også minne statsråden om at det haster å få på plass rapporten med tanke på statsbudsjettet for 2019.

Statens Barnehus gjør en særdeles viktig innsats for å hjelpe volds- og overgrepsutsatte barn og jobber på tvers av ulike sektorer. I tillegg til at barna får avgi tilrettelagte avhør ved barnehusene, er det mange barnehus som gir barna god oppfølging i etterkant. Men dette er ikke lovpålagt, og hjelpen det enkelte barn får, kan fort bli vilkårlig. Statsråden talte varmt om barnehusene i stad. Men hvilke planer har statsråden for videreutvikling av barnehusene, og vil statsråden fremme forslag om en lovfestet rett til oppfølging av barna på barnehusene og i barnas hjemkommune?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:20:43]: Det er viktig å få barnehusene til å fungere godt. Det gjør de jevnt over. Man har også sett på retningslinjer for driften, og det skal man jobbe videre med. Så vil ikke jeg love her og nå noe om hvorvidt man skal lovfeste. Det er noe som vi må jobbe videre med, men det er helt klart utrolig viktig at barna som har behov for hjelp på barnehusene, får et godt tilbud når de er i den vanskelige situasjonen som de er.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:24:25]: Det er noe som heter at angrep er det beste forsvar. Men poenget er at det er statsråd Listhaug som nå foreslår dette. Det var en forsiktig omtale i budsjettet. Nå sendes det et høringsnotat, etter jul, der man ønsker å innføre et gebyr for alle som skal ha en skifteattest. Jeg kan garantere statsråd Listhaug om at hvis en ikke vil innføre det, skal Senterpartiet gi støtte til det i Stortinget. Vi synes det er direkte uklokt å ha en ordning som gjør at hvis en f.eks. sitter og skal ta vare på sin egen bolig, skal en betale for det. Før var det gratis.

Statsråd Listhaug må kunne klare å svare på følgende: Mener statsråden det er rett at de noen og tretti tusen som hvert år mister en av sine nærmeste, nå skal bli pålagt et ekstra gebyr? Og hvis hun ikke mener det er rett, vil hun da trekke høringsforslaget? Jeg er helt sikker på at Stortinget kommer til å støtte at man ikke skal innføre den typen gebyr – 40 mill. kr i økt avgift for dem som har mistet sin kjæreste. Vil statsråd Listhaug trekke høringsnotatet, eller vil det fortsatt stå?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:25:30]: Det er blitt et mønster at Senterpartiet er for avgiftsøkninger helt til de blir fremmet, og da er de plutselig imot. Det var de når det gjelder sukkeravgiften og diesel- og bensinavgiften, og nå er det dette de kommer med.

Du sa at angrep er det beste forsvar. Jeg vil si det høres ut som at sannheten svir. For sannheten er at du ikke hadde noen merknader til dette i budsjettet. Du har også saldert ditt budsjett med disse nesten 40 millioner kronene. Jeg tror at de som sitter hjemme og ser på dette, er såpass kloke at de ser at du er avkledd i denne saken. Du har vært med på dette vedtaket. Sånn sett har du en veldig dårlig sak.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:26:18]: Jeg har en helt åpen invitasjon til statsråd Listhaug: Trekk forslaget. Det hadde vært klokt å trekke forslaget. Jeg er helt sikker på at stortingsflertallet vil gi deg støtte til det. Det er ikke noe grunnlag for å innføre et gebyr på døden, som Senior Norge sier. Jeg fikk et svar fra finansminister Siv Jensen i går, der det står omtalt 6,6 mrd. kr i avgifter som er innført mens Fremskrittspartiet har statsråden. Der er det bl.a. omtalt en sjokolade- og sukkeravgift som rammer norsk næringsliv. Derfor går jeg videre til Torbjørn Røe Isaksen.

Vi ser nå at den sjokolade- og sukkeravgiften som Fremskrittsparti-statsråd Listhaug har innført, rammer norske arbeidsplasser. Vi ser det i Fyresdal – folk blir sagt opp. Vi ser det på Romerike – investeringer blir utsatt. Vi ser at grensehandelen eksploderer. Synes statsråd Torbjørn Røe Isaksen at det var klokt å innføre den typen avgifter før jul som nå rammer norsk næringsmiddelindustri?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:27:19]: Fasiten for norsk næringsliv etter fire år med borgerlig regjering og borgerlig flertall er at skatter og avgifter går ned. Det er helt riktig at det i noen av budsjettforlikene på Stortinget også har vært det som så pent kalles en skatteveksling, altså at noen avgifter har økt. Men summen er at skatter og avgifter går ned både for arbeidsplasser i Norge og for familier flest i Norge.

Jeg hørte representanten si innledningsvis at skatte- og avgiftslettelsene bare hadde gått til milliardærene, men det stemmer ikke. Se f.eks. på det nye forslaget til regjeringen om maskinskatten, som er skatt på utstyr – altså på en svær traktor, på landbruksmaskiner eller hva det skal være. Det er en skatt som går direkte inn og straffer dem som investerer, eier og skaper verdier og arbeidsplasser i Distrikts-Norge.

Geir Pollestad (Sp) [10:28:22]: Eg hadde håpa at me hadde fått ein næringsminister som svarar på dei spørsmåla han får. Realiteten er at ved Telemark Kildevann i Fyresdal, i statsrådens eige fylke, er det femten stykk som no vert oppsagde. Dei vert oppsagde på grunn av ei avgift som Høgre er med på å innføra. Det er ei heilt meiningslaus avgift, for det er ei avgift som skal redusera sukkerforbruket – og så rammar det bedrifter som produserer kjeldevatn. Det er rett og slett vanvitig det som skjer. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Vil næringsministeren som næringsminister ta eit initiativ overfor Framstegspartiets finansminister for å sjå på om ein kan endra denne avgifta, slik at ho ikkje rammer næringslivet så hardt, som dei konsekvensane me ser no?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:29:23]: Denne sukkeravgiften er et resultat av budsjettforliket på Stortinget. Men så er det slik at Høyre-, Fremskrittsparti- og Venstre-regjeringen er opptatt av arbeidsplasser, fordi vi er en regjering som setter nivået på skatter og avgifter ned og ikke opp, som har vært tilfellet tidligere, fordi vi legger frem budsjetter som setter skatte- og avgiftsnivået i Norge ned, og ikke øker det i budsjettene våre, som har vært normen tidligere. Så er vi selvfølgelig også opptatt av å få innspill fra bransjen, innspill fra næringen, for å se om det er bedre måter ting kan treffe på. Men utgangspunktet vårt i dette budsjettet er jo at avgiften er innført. Den kommer. Men summen for norsk næringsliv og for norske arbeidsplasser er at skatter og avgifter går ned. Det er noe annet enn summen for norske arbeidsplasser hvis man ser på de fleste av opposisjonens budsjetter – da går skattene og avgiftene på norske arbeidsplasser, for norske eiere, opp.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:30:28]: Summen av denne regjeringens politikk er altså at skattene for dem som har mest fra før, går kraftig ned, og avgiftene for folk flest går opp. Statsråd Siv Jensen har selv i et svar til Stortinget denne uken sagt at 6,6 mrd. kr har avgiftene gått opp med under denne regjeringen.

Så er det, så vidt jeg vet, nærmere 40 år siden sist det har vært en næringsminister fra Telemark. Mindre enn tre uker etter at han satte seg i stolen, kom de første oppsigelsene – konsekvenser av regjeringens avgiftspolitikk. Det forventer jeg at statsråden tar ansvaret for. Statsråden er flink til å reise rundt og sole seg i glansen av suksess som andre har skapt – eksempelvis på Lillestrøm i forrige uke. Men noen kilometer unna ble investeringer blitt lagt på is, da folk ble permittert ved Coca-Cola i Lørenskog. Da er ikke næringsministeren å se. Hvor mange investeringer skal gå tapt, hvor mange arbeidsplasser skal gå tapt, før statsråden er med på å gjøre om på avgiftspolitikken?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:31:29]: Det beste utgangspunktet for en næringsminister er å forstå at all glansen som skapes i norsk næringsliv, er det noen andre som har skapt. Det er ikke slik at jeg som statsråd skaper arbeidsplassene i Norge. Det er ikke jeg som satser sparepengene mine. Det er ikke jeg som investerer. Det er ikke jeg som er ute og bemanner arbeidsplassene som skaper norsk næringsliv. Det er det folk der ute som gjør.

Så gis det en helt feil framstilling når representanten sier at avgiftene har økt med 6 mrd. kr. Ja, det er riktig at en del avgifter også har økt, men summen – helheten – er at skatter og avgifter med denne regjeringen har gått ned med 24–25 mrd. kr. Det er først og fremst noe som har kommet norske arbeidsplasser til gode, og det har også kommet norske familier til gode.

Jeg kommer som næringsminister til å besøke både de som har trøbbel, de som har problemer, og alle dem som skaper arbeidsplasser, opprettholder arbeidsplasser, og norske eiere som har norske arbeidsplasser.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:32:32]: Mitt spørsmål er en oppfølger til justisministeren.

Jeg tror nok at det forslaget som nå er gått ut om gebyr på død, er en erkjennelse av at ja, det koster, dette fellesskapet som vi har, dette velferdssamfunnet – det koster. Da er spørsmålet hvordan vi fordeler de kostnadene – hvem er det som tar den største byrden, hvem er det som bidrar mest? Det bør jo være de som også har mest. Fram til 2013 kunne man i Norge arve inntil 470 000 kr uten å betale arveavgift. Den rød-grønne regjeringen foreslo å øke bunnfradraget videre, til 1 mill. kr, men dagens regjering skrinla det, la bort arveavgiften og kalte det skatt på død.

Men dette handler nok om hvem man tar utgangspunkt i. Hvordan kan statsråden forklare at det er de som mottar en liten arv, folk flest, som må betale mer i avgift enn det de gjorde da de rød-grønne styrte? Burde det ikke være de rikeste i Norge, hvorav de aller fleste arver, som betaler mest?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:33:46]: Da representanten Kaskis parti satt i regjering, skattla de faktisk død så kraftig at det var folk som hadde problemer med å kunne overta hus og eiendommer som de arvet. Det var ikke fordi de hadde god råd; det var fordi dette var personer som hadde dårlig råd. Man dro inn store beløp hver gang noen døde.

Dette er et gebyr som også SV har vært med og støttet gjennom statsbudsjettet – heller ingen merknad fra dem – som nå skal være et gebyr for å få en tjeneste, på samme måte som vi betaler et gebyr hvis vi skal ha et pass for å reise ut av landet. Så jeg synes det er nesten toppen av frekkhet å komme hit og snakke om dette, så lenge man selv har inndrevet milliardbeløp i dødsskatt, som denne regjeringen faktisk har fjernet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:34:41]: Dette handler jo om hvem det er som betaler mest, hvem det er som tar de største regningene. Ja, arveavgiften ga inn milliarder til staten, men det var de rikeste som betalte, og med SV og den rød-grønne regjeringens forslag ville det ha vært de enda mer rike som faktisk bidro til fellesskapet. Denne regjeringen har gitt de aller største skattelettelsene til de rikeste i Norge, og da er det slik at det faktisk koster dette fellesskapet. Og den konsekvensen som regjeringen trekker av det, er å innføre flere avgifter, flere gebyrer, som spres tynt utover folk flest. Tusen kroner: Det er en sum, det, for folk flest som ikke har masse å rutte med. Men de hundre rikeste i Norge, hvorav to tredjedeler av dem er arvinger – de arver millionbeløp – skal ikke betale noe inn til fellesskapet, med regjeringens logikk.

Statsråd Sylvi Listhaug [10:35:33]: Det var altså slik at under SV var det personer som hadde problemer med å overta hus og eiendom fordi man måtte betale så mye i skatt, fordi man hadde lite. Det som dette gebyret går ut på, er å betale for en tjeneste som et samlet storting har stilt seg bak. Så det denne statsråden gjør, er faktisk å følge opp Stortingets budsjettvedtak fra i fjor og sende dette ut på høring.

Så jeg synes man har en litt dårlig sak når man tar opp dette gebyret, samtidig som man satt og håvet inn milliardbeløp gjennom de årene SV satt i regjering, og som også rammet mange med dårlig råd.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:36:22]: Jeg hadde et håp om at statsråd Sylvi Listhaug skulle si at dette er et dårlig forslag, at det er et dårlig forslag at de 35 000 som mister sine nærmeste, skal betale over 1 100 kr i gebyr. Jeg hadde håpet at hun skulle ta Stortingets poeng om at det ikke er rettferdig at det er de som dør, som nå skal belastes mer, og få en regning tilsendt i postkassen. Men istedenfor å gjøre det svarer statsråden med arroganse og mener at det er en bagatell at de som mister sine nærmeste, skal betale over 1 100 kr mer i gebyrer. Jeg skjønner ikke hvorfor statsråd Listhaug nå ikke ser at stortingsflertallet ikke ønsker dette gebyret, og at det høringsnotatet som statsråden har sendt ut, om økt gebyr på død, er et dårlig forslag.

Statsråd Listhaug får en siste mulighet: Vil hun komme tilbake til Stortinget, trekke forslaget og sørge for at de som mister sine nærmeste, ikke skal få flere gebyrer etter 1. juli 2018, og at det er første gang i historien at vi i Norge skal ha den type gebyr, gebyr på død?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:37:26]: Det denne statsråden må gjøre, er å følge opp de vedtakene som er fattet i denne salen. Det er enstemmig vedtatt at man skal følge opp med dette gebyret.

Det jeg synes er rart, er at representanten Slagsvold Vedum nå viser så mye engasjement for dette gebyret – mens han satt åtte år i regjering og hovet inn milliardbeløp i dødsskatt, som også rammet personer som hadde lite. Den gangen viste man ingen interesse for dette. Så det er kanskje litt sent å komme med dette nå – og i tillegg i en sak der du har vært med og stemt for dette gebyret, og brukt det til å saldere også ditt budsjett.

Mona Fagerås (SV) [10:42:17]: Sist gang det var forslag om foretaksmodellen i universitets- og høyskolesektoren, var i 2003. Det ble møtt med kraftige protester og demonstrasjoner. Siden den gang har vi høstet erfaringer fra helseforetakene, som viser at avstanden blir stor fra dem som blir satt til å bestemme, til dem som skal sette vedtakene ut i livet. Folkevalgte og fagfolk er blitt tvunget ut av sykehusstyrene til fordel for bedriftseiere, jurister og økonomer, som organiserer sykehusene fra lukkede styrerom. Nå risikerer vi at høyere utdanning og forskning blir overlatt til det private markedet, hvor profitt er det eneste saliggjørende.

Universitetene og høyskolene har viktige samfunnsoppdrag, og de er ikke tjent med å fjerne seg fra folkevalgte organer. Hvem er det man skal tilgodese hvis man setter i gang en sånn studie? Det må jo være noen som skal tjene på det, og noen som vil tape.

Statsråd Iselin Nybø [10:43:30]: Det er sagt i Jeløya-erklæringen at vi skal gjennomføre en mulighetsstudie. Foretaksmodellen er brukt som et eksempel i det punktet i Jeløya-erklæringen. Og det er viktig: Det er et eksempel.

Det er, som representanten sier, positive ting og negative ting med måten sykehusene er organisert på. Det punktet i Jeløya-erklæringen betyr ikke at vi skal gjøre nøyaktig det samme på universitets- og høyskolesektoren. Vi skal gjennomføre en mulighetsstudie, og så skal vi se på positive sider og på negative konsekvenser, og så skal vi ta en vurdering.

Jeg er også opptatt av at vi må se på mulighetene for at ikke alle universitetene og høyskolene skal inn i den modellen, men at det kan være en mulighet for at de som ønsker det, gjør det, mens de som ikke ønsker det, ikke gjør det. Det som jeg også er opptatt av, er at vi sørger for at denne sektoren har en finansiering som gjør at de kan gjennomføre samfunnsoppdraget sitt. Det må de ha enten de er en del av en ny tilknytningsform eller det fortsetter som i dag.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:48:25]: Takk for svar. Jeg regner med at vi kommer tilbake til dette igjen når vi får evalueringen på bordet, og vi håper den kommer så fort som mulig.

Endringene berører ikke bare studentene, men de er også med på å svekke internasjonaliseringen på norske institusjoner. Det er blitt et linjeskift når det gjelder kunnskapsinstitusjoners eget eierskap spesielt til internasjonale partnerskap i fattige land og fokus på globale utfordringer. Kvoteordningen skulle ikke være en bistandsordning. Den hadde en egenverdi for institusjonene. Nå ser vi en utvikling som er et langt steg tilbake med hensyn til institusjonenes ansvar for å ha fokus på den type globale utfordringer og perspektiver på sine institusjoner. Mener statsråden at institusjonene har et selvstendig ansvar for å ha et globalt perspektiv på sin virksomhet og sikre internasjonalisering, eller bør dette først og fremst være bistandssektorens ansvar, slik som det kan se ut som vi går i retning av i dag?

Statsråd Iselin Nybø [10:49:24]: Opptak av kvotestudenter ble stoppet i 2016, og det er for tidlig å si hvordan antallet utenlandske studenter til Norge vil utvikle seg som følge av den avviklingen. Studentmobiliteten fra NORPART ble startet opp høstsemesteret 2017, så det er fortsatt litt tidlig å trekke konklusjoner av den omleggingen eller endringen som ble gjort. Men jeg er enig med representanten i at internasjonalisering er viktig, og derfor vil regjeringen komme med en stortingsmelding om det. Som jeg sa, vil det handle om å få våre norske studenter til utlandet, men jeg er også opptatt av at vi skal se bredere på det og se hvilken nytte og glede våre institusjoner og våre studenter i Norge har av de internasjonale studentene fra hele verden som kommer til Norge for å studere.

Nina Sandberg (A) [10:50:36]: Som representanten Grøvan helt riktig påpeker, la Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ned denne kvoteordningen fra statsbudsjettet for 2016. Vel nok hadde kvoteordningen noen svakheter, og kanskje er det tidlig, men så langt ser det heller ikke ut til at regjeringens erstatningsordninger svarer på hensikten. Fra 2015 til 2017 sank tallet på utenlandsstudenter i Norge, og halvparten av denne reduksjonen skyldtes færre studenter fra Afrika. Siden Nybøs forgjenger heller sådde tvil om statistikken over utenlandsstudenter enn å løse problemet, vil jeg spørre om den nye statsråden per nå har kvalitetssikrede tall for antall utenlandsstudenter etter opprinnelsesland, og om hun vil revurdere regjeringens internasjonaliseringsstrategier siden det ser ut til å avtegne seg et mønster der det kommer færre studenter til Norge, og spesielt fra fattige land.

Statsråd Iselin Nybø [10:51:37]: Jeg mener det er for tidlig å trekke noen konklusjoner ettersom kvoteordningen ble stoppet i 2016. Det skal settes i gang en evaluering, og når vi får den evalueringen, må vi selvfølgelig vurdere situasjonen ut fra hva den evalueringen sier, men jeg mener det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner nå. Jeg er litt usikker på hvilke kvalitetssikrete tall representanten spør etter, men hvis representanten sender et skriftlig spørsmål, skal vi sørge for at representanten får de svarene og de tallene som hun er ute etter.

Når det gjelder internasjonalisering, kommer det en stortingsmelding, og da skal vi få diskutert dette temaet i bredden. Det tror jeg er viktig, det tror jeg er bra. Jeg tror Stortinget også vil ha glede av å se internasjonaliseringen i et større perspektiv, for det er viktig i vår sektor.

Per Espen Stoknes (MDG) [10:55:56]: Statsråden har kanskje ikke fått med seg at i løpet av de fire forrige årene i regjering, har Norges posisjon på grønn vekst-indikatorene sunket. Så vi håper på en reell kursendring veldig snart. Men i Jeløya-plattformen står det at oljebransjen skal ha stabile rammevilkår. Samtidig lovet regjeringspartiet Venstre i høst å se på hele oljeskattesystemet. Er det da, slik næringsministeren ser det, åpning for å endre oljeskattesystemet og samtidig oppfylle Jeløya-erklæringen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:56:36]: Nå er ikke olje- og gassnæringen, og heller ikke skatte- og avgiftssystemet, mitt konstitusjonelle ansvar. Når det gjelder oppfølgingen av rammevilkårene for olje- og gassnæringen, tror jeg nok at olje- og energiministeren må svare for detaljene i det. Men selvfølgelig må olje- og gassnæringen ha stabile rammevilkår. Dette er en kjempeviktig næring for Norge. Det er ikke en viktig næring bare for alle dem som er offshore hver eneste uke, men for en hel leverandørindustri. Det vi skal leve av i fremtiden, også i en fjern fremtid når vi kanskje ikke har olje og gass, er all teknologien, all kreativiteten, alle de nye løsningene, all erfaringen og all kunnskapen vi har opparbeidet oss i våre gylne år som olje- og gassnasjon. Det å trekke ut proppen for norsk olje- og gassindustri – eller sette i proppen, det blir vel et mer riktig bilde – vil ikke bare føre til at man kvitter seg med titusenvis av arbeidsplasser over kort tid. Det gjør veldig mange, særlig på Vestlandet, arbeidsledige, og vi får også et gigantisk teknologitap.

Seher Aydar (R) [11:01:49]: Jeg har selv jobbet med ungdommer i Oslo. Vi jobbet med å bevisstgjøre ungdom i å finne sin egen styrke, slik at de kunne ta de gode valgene når de måtte ta valg. Og var det én ting jeg lærte av det, så var det at tilbud til ungdom er en viktig forutsetning for å forebygge at ungdom blir rekruttert til kriminalitet. Satsing på fritidstilbud og fattigdomsbekjempelse er både kriminalitetsforebyggende og har en egen verdi. Det er ikke så vanskelig: Ungdom trenger et sted å være, ting å gjøre og voksne som ser dem.

Så mitt spørsmål er: Ser ministeren sammenhengen mellom problemene på Holmlia og dårlige levekår, høy arbeidsledighet og manglende ungdomstilbud?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:02:36]: Det er nok et sammensatt bilde av hvorfor situasjonen er som den er på Søndre Nordstrand og Holmlia. Både tilbud til ungdom, fattigdomsbekjempelse og disse forholdene er primært et kommunalt ansvar. Det er Oslo kommune som må være i førersetet når det gjelder disse spørsmålene.

Så er det, på grunn av at det er så viktig for oss å ha kontroll på dette området fordi vi ser det går i gal retning, også slik at staten har involvert seg – og kommer til å involvere seg – i større grad enn det vi gjør på veldig mange andre områder i Norge. Så det er et sammensatt bilde.

Det er klart at integreringsutfordringen er et stikkord her. Det er helt klart at vi ser at de miljøene der det er kriminalitet, er preget av innvandrergjenger, som vi er nødt til å håndtere for å kunne få kontroll over situasjonen. Vi har sett i våre naboland at det har gått galt. Vi har sjansen til å sørge for at det ikke gjør det, og det er derfor vi nå øker innsatsen.

Seher Aydar (R) [11:03:38]: Det var mange på folkemøtet i går på Holmlia som ga en tydelig beskjed til ministeren om at de problemene de har på Holmlia, handler først og fremst om levekår og økonomiske forskjeller og ikke om opprinnelse. For hvis bydel Søndre Nordstrand var en egen kommune, ville den vært på topp ti over arbeidsledighet. Det er fint at Vestlandet får krisepakker, men det finnes altså store problemer med ledighet også i Oslo. Å skaffe folk jobb er viktig for å hindre at barn og ungdom vokser opp i fattigdom, og områder med stor fattigdom er de områdene som topper kriminalitetsstatistikken.

Så mitt spørsmål er: Hva gjør regjeringen for å sikre at folk på Søndre Nordstrand får jobb?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:04:21]: Dette er jo ikke mitt ansvarsområde, så det er nok feil minister å stille det spørsmålet til.

Men det å sammenligne situasjonen på Vestlandet og her, blir jo – igjen – å sammenligne epler og bananer. På Vestlandet var det snakk om personer som i all hovedsak mistet jobben fordi det var en nedgangsperiode. Her er det mange som aldri har vært i jobb, og som kanskje heller ikke er kvalifiserte for å komme inn på det norske arbeidsmarkedet for tiden, på grunn av språkbarriere, mangel på kompetanse osv. Så det er nok for mange et lengre lerret å bleke enn den situasjonen som var på Vestlandet.

Men dette er ting som også opptar regjeringen, og det er derfor flere av mine kollegaer er involvert i arbeidet – selvfølgelig også arbeids- og sosialministeren, som har ansvaret for Nav, som er veldig viktig i å løfte dette området.

Terje Aasland (A) [11:09:41]: Det har nok skjedd vesentlige endringer i nettolønnsordningen etter at Fartsområdeutvalget ga sine anbefalinger. Med det som utgangspunkt mener vi at det er svært galt å gi mulighet for at man – som i tilfellet med Color Line og deres Kiel-ferger – kan gå fra NOR til NIS. Da bryter man den balansegangen som – etter min mening – næringsministeren gjør helt rett i å være opptatt av, og vi får en situasjon hvor det er vanskelig å forsvare og argumentere for en nettolønnsordning i framtiden. Alle skjønner at det er ganske merkverdig. La oss ta som eksempel at en EØS-sjømann tjener 30 000 kr i måneden, og vi har et anslag på 680 sjøfolk – da snakker vi om en skattesubsidiering av utenlandske arbeidstakere på over 50 mill. kr. Forstå det, den som kan! Det er i hvert fall ikke god maritim politikk.

Jeg oppfordrer nå næringsministeren til å gå inn i de faktiske forholdene – se på hva som har skjedd etter at Fartsområdeutvalget ga sin anbefaling, og se på hva som er gjort med nettolønnsordningen, og så stille seg spørsmålet: Er det riktig å gjøre de endringene som regjeringen har varslet at den vil gjøre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:10:59]: Som ny statsråd er det en selvfølge at jeg går inn i alle problemstillinger. Jeg skal denne uken ha et møte med sjømannsorganisasjonene, altså fagforeningssiden, og kommer selvfølgelig til å være opptatt av å høre på deres side av saken. Men dette er også en diskusjon som har vart lenge. Det er en diskusjon som har en forhistorie, dette er en varslet politisk endring fra regjeringens side. Det er heller ikke en omfattende og stor endring. Det er en moderat endring av fartsområdebegrensningene, og den kommer samtidig med at regjeringen har styrket – lovfestet – tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og gjort endringer som sannsynligvis har bidratt til at mens maritim næring har vært i en ganske tøff situasjon – nå ser det ut til at det lysner – har man klart å opprettholde sånn cirka antallet norske sjøfolk. Det er også regjeringens politikk fremover. Vi skal finne balansen, vi skal ha norske sjøfolk, og vi skal satse på maritim næring.

Else-May Botten (A) [11:12:13]: Jeg vil også gratulere statsråden med tilliten han har fått som ny næringsminister.

Vi har allerede startet diskusjonen med tanke på denne saken, som jeg tror mange er veldig opptatt av. Det er riktig som statsråden sier, at Fartsområdeutvalget i 2014 la fram sin innstilling, men norske sjøfolk var kritiske til akkurat det som hadde med Color Line å gjøre. Jeg opplever at statsråden nå argumenterer på bakgrunn av gammel informasjon og gammelt nytt. Man bruker den samme argumentasjonen som man hadde i 2014, selv om nettolønnsordningen har økt, selv om valutakursene har endret seg, og selv om Color Line driver med store summer i pluss.

Det som er viktig nå, er å se på hvordan vi skal styrke hele verdikjeden og ivareta et seriøst norsk arbeidsliv også for de norske sjøfolkene, som er viktig i den maritime klyngen.

Er statsråden klar til å oppgradere argumentene og sette en ny kurs for denne politikken, framfor å sette norske sjøfolk på land?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:13:17]: Det kan ikke være noen tvil om hva som er regjeringens utgangspunkt: Vi skal ha en sterk maritim næring – det er en fremtidsnæring – og vi skal ha norske sjøfolk. Det er faktisk så viktig at vi bruker 2 mrd. kr av skattebetalernes penger, som vi kunne brukt på sykehus, lærere, veier eller politi, fordi vi er opptatt av å ha norske sjøfolk.

Det er ingen hemmelighet for noen i privat næringsliv eller noen av dem som jobber i privat næringsliv, at konjunkturene vil svinge – det går opp og ned. Men vi kan ikke lage en politikk basert på om et selskap gjør det bra akkurat her og nå. Vi må lage en langsiktig og forutsigbar politikk, som gjør at man på sikt kan opprettholde en best mulig og størst mulig maritim næring i Norge og ha flest mulig norske arbeidsplasser med norske eiere.

Else-May Botten (A) [11:14:13]: Sjømannsforbundet er ganske urolig med tanke på denne situasjonen. Det forstår jeg, for hvis man først gir grønt lyst for utflagging av Color Lines Kiel-ferger, er man med og bidrar til å gjøre endringer i konkurransesituasjonen også i resten av Norden. Dette var i veldig liten grad belyst av Fartsområdeutvalget, og sjøfolkene har bedt om at statsråden må ta den situasjonen inn over seg. Temaet har vært oppe i Nordisk råd, der man også meldte fra om bekymring for denne situasjonen.

At man eventuelt tillater at Color Line kan gå over i NIS, betyr at man kan komme til å sette i gang en dominoeffekt som ikke bare gir endring av norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk om bord i skipene til Color Line, men som også gir endringer for DFDS, Fjord Line, osv. Da har man satt i gang en ball som ruller fort.

Kan statsråden ta ansvar for at man bidrar til å forverre lønns- og arbeidsvilkårene på disse skipene, og slik bidrar til at sjøfolk som har gode rammebetingelser, skal gå i land?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:15:19]: Som representanten Botten selvfølgelig er klar over, er det ikke jeg som politiker eller som statsråd som bestemmer hvorvidt en virksomhet skal ønske å forbli i Norge. Det jeg som statsråd kan gjøre, er å høre på forskjellige argumenter, finne den riktige balansen mellom hensynet til norske sjøfolk, norske arbeidsforhold og norske lønnsforhold, og det at vi ønsker å ha flest mulig funksjoner i Norge, altså at en veldig konkurranseutsatt næring i størst mulig grad skal være i Norge.

Jeg er kjent med den diskusjonen som har vært om f.eks. Norsk internasjonalt skipsregister og det danske skipsregisteret, altså at det vil være en fare for at Norge får vilkår som gjør at mange vil flytte fra Danmark til Norge. Mitt utgangspunkt er at også der er det en balanse. Vi har ingen interesse av å sette i gang et slags kappløp med Danmark som kan føre til dårligere lønns- og arbeidsvilkår, eller at flere skip blir lokket over til Norge. Men moderate justeringer og endringer vil være fornuftig.

Lene Vågslid (A) [11:19:38]: Spørsmålet mitt gjekk meir direkte på det statsråden sa tidlegare i dag, at det var forskjell på desse fotlenkene. Men det er jo Arbeidarpartiet som no føreslår i Stortinget at ein skal bruke fotlenke, akkurat den same typen – den same teknologien – som ein bruker på dei som i dag har omvend valdsalarm, i staden for å internere barn. Er statsråden einig med meg i at det er den same teknologien, og at det vil vere eit like godt tiltak for å beskytte, eller meiner statsråden at dei som i dag går med omvend valdsalarm, ikkje er beskytta nok i forhold til dei som er utsette?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:20:18]: Jeg mener at dersom man skal bruke det på disse familiene, må det være som et supplement til et sted der vi kan ha dem, og det er jo et sted nå, Haraldvangen, der man oppholder seg i kort tid før man blir transportert ut av landet.

Jeg vil nok en gang oppfordre representanten Vågslid til å være med ut og se på disse fasilitetene før man dømmer det nord og ned. Det har vært gjort et godt stykke arbeid med å finne lokaler og bygge opp et tilbud der ute.

Geir Pollestad (Sp) [11:23:56]: Eg trur det er ei mager trøyst for dei som nå mister jobben i Fyresdal, at det skal verta betre om 10–15 år. Dei lever sine liv nå, og det er ingen tvil når ein ser saka i Varden, at regjeringa si avgiftsauke har vore medverkande til det som skjer. Så eg skulle ønska, når ein såg at politikken fekk uheldige utslag, når ein såg at det å innføra avgift på ting ikkje er eigna til å nå det formålet ein hadde då ein innførte avgifta, at ein kunne ha sagt: Ok, kanskje dette var uheldig, kanskje eg som næringsminister skal ta ein prat med finansministeren frå Framstegspartiet og spørja ho om vi ikkje kan finna ein meir fleksibel måte å gjera dette på, og om vi ikkje kan gjera dei tilpassingane, slik at vi beheld og styrkjer desse arbeidsplassane.

Mitt spørsmål er: Vil næringsministeren ta eit slikt initiativ til å forbetra denne avgifta?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:24:56]: Hvis bekymringen først og fremst er for ledighet i Telemark – og jeg skjønner veldig godt at for dem som nå mister jobben i Fyresdal, er det tøft og vanskelig, det er det – og hvis man ser på Telemark under ett, er ledigheten i Telemark lavere enn siden, jeg tror det er, i 2008 eller 2007. Så at regjeringens økonomiske politikk ikke har gagnet Telemark, tror jeg ikke noe tyder på. Nettopp fordi vi er en regjering for privat næringsliv, en regjering for arbeidsplasser i privat sektor, er vi alltid opptatt av to ting: at skatter og avgifter skal gå ned og ikke urettmessig ramme norske eiere og norske arbeidsplasser, og at vi alltid er interessert i, selvfølgelig, å ha dialog og få innspill om hvordan skatte- og avgiftssystemet kan bli bedre dersom det har uheldige virkninger.

Helt til slutt må det være lov å minne om at også i denne saken har Senterpartiet tidligere vært en pådriver. Kjersti Toppe i helse- og omsorgskomiteen har ved gjentatte anledninger understreket hvor viktig en sukkeravgift er. Når har den altså kommet. Senterpartiet har fått det som de ville. Da er…(presidenten klubber).

Terje Aasland (A) [11:26:22]: At ledigheten er lav i Telemark, hjelper ikke veldig mye for dem som nå blir sagt opp i Fyresdal. Næringsministeren er godt kjent med geografien, reiseavstandene osv., der. Telemark Kildevann er en nøkkelbedrift i en distriktskommune, ganske ulogisk plassert, egentlig. Men det som er interessant å høre, er: Har næringsministeren noen som helst virkemidler? Er det noen initiativ han vil ta overfor næringsmiddelindustrien eller Telemark Kildevann som vil bedre situasjonen, i stedet for bare å stå her og prate og prate uten å gjøre noen ting? Hva vil næringsministeren gjøre overfor næringsmiddelindustrien generelt, og hva vil han bidra med overfor Telemark Kildevann og Fyresdal kommune spesielt, som har kommet i en sårbar situasjon hvor hjørnesteinsbedriften legges ned?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:27:15]: Grunnen til at jeg står her og prater, er at Stortinget inviterer meg til å svare på spørsmål. Det hadde vært veldig arrogant av meg som statsråd å komme hit og ikke svare på de spørsmålene jeg ble stilt. Jeg er opptatt av å svare så kort og konsist som mulig, slik at jeg kan komme meg tilbake til kontoret og få gjort ting.

Når det er sagt, er det slik at Telemark Kildevann ikke skal legges ned. Antall arbeidsplasser går ned fra 30 til 15. Jeg har foreløpig ikke fått noen henvendelser fra kommunen eller andre. Jeg er helt enig i at det er en viktig bedrift.

Når det gjelder næringsmiddelindustrien, foreligger det et forslag fra Stortinget nå om en stortingsmelding der en ser alle virkemidlene for en viktig næring i sammenheng. Det er noe vi vurderer, og som vi ser på akkurat nå. Det er også slik at for næringsmiddelindustrien og for Telemark Kildevann og alle andre private arbeidsplasser rundt om i hele dette landet er viktige ting som f.eks. skatten på norske eiere, maskinskatten, helt avgjørende for å kunne trygge arbeidsplasser og ikke gjøre det vanskeligere for dem.

Så må jeg minne om at så vidt jeg husker, var også Arbeiderpartiet for at man skulle ha en sukkeravgift. I hvert fall fjernet man den ikke i sitt alternative budsjett, så vidt jeg husker.