Ingjerd Schou (H) [] (ordfører for saken): Vi er
privilegert i vår del av verden med gode naboer og godt samarbeid
mellom de nordiske land, og Nordisk råd er et viktig møtested for
utveksling av erfaringer, dialog og politikkutforming. Norsk deltakelse
i Nordisk råd er en verdifull mulighet for å videreutvikle og styrke samarbeidet
mellom nettopp de nordiske land og våre gode naboer.
Det vi har til behandling i dag,
er årsrapporten for annet halvår 2016/første halvår 2017. I den
årsrapporten gis det uttrykk for stor aktivitet på mange områder, og
at den norske delegasjonen, oppnevnt av det norske storting, deltar
i møter og i det forberedende arbeidet, og slik sett bidrar både
til å utvikle samarbeid og til å få resultater på de områdene som
Nordisk råd naturlig skal ta hånd om.
Det er også grunn til å berømme
den aktive deltakelsen Stortingets delegasjon har i Nordisk råd.
Det at vi har hatt norsk formannskap i to av fagutvalgene i den aktuelle
perioden, har styrket vår mulighet til å påvirke dagsordenen i det
nordiske samarbeidet.
Det er flere grunner til å framheve
at Norden er en av verdens mest integrerte regioner, og at samarbeidet har
lange og gode tradisjoner. Et sterkt Norden i et sterkt Europa er
et overordnet mål for arbeidet.
Det er viktig, og er også vårt bidrag,
at Nordisk råd er aktiv i våre nærområder, som Arktis, Barentsregionen, Østersjøregionen
og partnerskapene i den nordlige dimensjonen.
I Nordisk råd ser vi også at de
av FNs bærekraftsmål som går på grensehindre og samarbeid om integrasjon av
flyktninger og innvandring, står på rådets dagsorden. Dette arbeidet
er svært viktig for det nordiske samarbeidet, for Norge som nasjon
og for den enkelte innbygger. FNs bærekraftsmål er verdens felles
arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og løse klimakrisen innen
2030, og det er grunn til å berømme Nordisk råd for å ha fulgt opp
dette arbeidet i en egen arbeidsgruppe under norsk ledelse. At det
nordiske arbeidet vies oppmerksomhet av parlamentenes presidenter,
understreker også, slik komiteen har uttrykt det, at arbeidet rådet gjør,
er en viktig del av parlamentenes arbeid.
Stortingets delegasjon til Nordisk
råd har vært opptatt av å fjerne grensehindre, og har i dialogen
med den norske samarbeidsministeren gitt uttrykk for at det konstruktive
arbeidet på grensehinderområdet må fortsette.
De globale utfordringene med hensyn
til antibiotikaresistens har resultert i tolv konkrete nordiske
initiativ i nettopp dette arbeidet. Det er også positivt at Nordisk
råd har tatt tak i det som går på mikroplast innenfor kosmetikk,
og det som går på pant på plastposer, felles nordisk initiativ på
integrasjonsområdet, felles nordisk elektronisk id og en nordisk
tv-seriepris. Dette arbeidet har betydning for den enkelte innbygger
i våre land og er med på å binde vårt nordiske fellesskap sammen.
Formannskapet i Nordisk råd har
i perioden rettet oppmerksomheten mot Norden og dannelsen av våre stater,
mot Norden og ren energi og mot Norden og nettverksarbeid. Norden
skal spille en større rolle som forbilde og fredsmekler i den urolige
tiden vi lever i, og spille en mer aktiv rolle i EU-samarbeidet.
Så er det grunn til å merke seg
at Stortingets delegasjon til Nordisk råd har prioritert arbeidet
med et godt naboskap i hele regionen, fra Vest-Norden til Østersjøregionen
og til de parlamentariske organer i nord og i Arktis. Det nordiske
samarbeidet med EU har stått høyt på dagsordenen i nettopp dette
arbeidet.
Det er i Nordisk råd økt interesse
for forsvars- og utenrikspolitiske spørsmål. Nordisk forsvarssamarbeid og
økt vekt på samarbeid mellom Nordisk råd og EU har også preget arbeidet
og debatten i Nordisk råd. Likeledes har flyktning- og migrasjonsspørsmål,
samarbeidet i FN, spørsmål om Arktis og forholdet til Russland stått sentralt
når nordiske politikere har møttes i rådsarbeidet.
Det er grunn til å påpeke at gjennom
mange år, men særlig i det året denne årsrapporten omhandler, har Nordisk
råd behandlet og vedtatt en rekke rekommandasjoner til Nordisk ministerråd
som er av stor betydning for innbyggere i Norden. Det er også viktig
at sakene forankres i Stortinget og i fagkomiteene i vårt parlament.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Martin Kolberg (A) []: Jeg vil begynne med å nevne
det samme som saksordføreren, representanten Schou, nettopp har
understreket, og det er viktigheten av det nordiske samarbeidet.
Det går vel også an å si at jeg mener at det er viktigere enn den
forholdsvis beskjedne oppmerksomheten som arbeidet i Nordisk råd ofte
får.
Samarbeidet er viktig for Norden
som region fordi de nordiske landene representerer en stabil samfunnsstruktur
med relativt små forskjeller, stabil og effektiv økonomi og stabile
demokratier. Alle landene, også Norge, har stor nytte av de relasjonene
som det nordiske samarbeidet skaper. Samarbeidets viktigste oppgave
er å ivareta disse tradisjonene som er knyttet til våre lands historie,
og et stykke på vei det som kan kalles for en felles kulturarv,
og dessuten, selvfølgelig, som saksordføreren sa, felles språkforståelse.
Ivaretakelsen av nettverk over grensene og et samarbeid som fungerer
uten unødvendige begrensninger, er også av stor betydning for Norden
og for Norge.
Jeg vil også framheve de personlige
relasjonene som samarbeidet skaper mellom parlamentene og parlamentarikere,
som svært verdifulle. Dette samarbeidet trengs også av en annen
sentral og svært viktig grunn, som jeg i dette innlegget vil legge
vekt på: Beskyttelsen av den europeiske humanismen og dermed kjernen
i det europeiske demokratiet er en viktig oppgave for det nordiske
samarbeidet. Vi ser tydelig hvordan disse verdiene settes under
press i andre europeiske land. Rettssikkerheten, prinsippene i maktfordelingen
og menneskerettighetene settes under press i flere europeiske land i
vår tid. Det er alvorlig.
Jeg sier dette også i denne sammenhengen
fordi det under sesjonen i Helsingfors, som ganske nylig er avholdt,
kom sider av dette dypt alvorlige temaet opp til debatt i plenumsforsamlingen.
Det var foranlediget av at representanter for det jeg vil karakterisere
som høyreradikale partier i Norden, framhevet synspunkter på integrering
av asylsøkere og flyktninger som ikke er forenlig med internasjonale
konvensjoner som alle de nordiske landene har sluttet seg til. De
representerer et brudd på den viktige nordiske politiske, humanistiske tradisjonen.
At retten til å søke asyl og beskyttelse skal være reell, ble det
stilt spørsmål ved i plenumsforsamlingen i Helsingfors.
Dette blir i særdeleshet alvorlig
når det i en autorisert nordisk parlamentarisk forsamling blir snakket nedsettende
og karakteriserende om mennesker fordi de har en annen religion
enn det noen oppfatter som den riktige. De burde interneres, ble
det sagt fra talerstolen i Nordisk råd, altså fengsles uten lov
og dom. Det er en alvorlig situasjon for oss. Norden er nemlig blitt
Norden, og Norge er blitt Norge, fordi vi har tatt vare på hverandre.
Vi bør alle minne oss om hva det betydde i forbindelse med den andre
verdenskrigen, som er et lysende eksempel på kjernen i det nordiske
samarbeidet, ikke bare parlamentarisk og politisk, men også mellom folkene.
Derfor mener jeg at det er noe av det viktigste det handler om i
den aktuelle tid, og når vi snakker om nordisk samarbeid, må Norden
være i front i Europa for de samme verdiene som vi har vist hverandre
gjennom hele Nordens moderne historie. De blir satt på prøve hvis
vi ikke beskytter humanismen, religionsfriheten og rettssikkerheten
i vår egen verdensdel. Det er helt essensielt. Derfor legger jeg
vekt på det i dette innlegget, først og fremst fordi det er dette
jeg mener det handler om.
Jeg håper og tror at vi på tvers
av partiskiller i dette storting, men også i den nordiske forsamling,
når vi nå har lederskapet, med representanten Tetzschner som president
og undertegnede som visepresident, har kraft og vilje til å ta denne
kampen. Det vil bli det viktige, og det vil være forutsetningen
for at vi skal kunne greie å følge opp den tradisjonen som det nordiske
samarbeidet reelt sett bygger på.
Så vil jeg legge til, i likhet med
det representanten Schou sa, hvor viktig det nordiske samarbeidet
er på en rekke institusjonelle områder. Og det går an å si – jeg
har tenkt på disse ordene – at særlig i dagens situasjon er det nordiske
samarbeidet særdeles nyttig for Norge, fordi det bygger bro mellom
de nordiske EU-landene og EØS-medlemmene. Det tette samarbeidet
er også viktig for snarlig varsling og oppmerksomhet i europasaker
der man ikke har sammenfallende interesser.
Utenriks- og forsvarskomiteen ser
den norske deltakelsen i Nordisk råd som en verdifull mulighet til
å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom de nordiske land. Det
er ikke bare en mulighet, men også en sjanse som den norske delegasjonen
har benyttet seg av, som representanten Schou sa.
I den perioden vi her behandler,
har Norge hatt formannskap i to fagutvalg, utvalget for kunnskap
og kultur og utvalget for velferd. Dette har bidratt til å sette spørsmål
av høy aktualitet også for norsk politisk debatt på dagsordenen,
det være seg initiativ for å sikre godkjennelse av hverandres utdannelse
i de nordiske land, bedring av språkforståelsen ved å fjerne dubbing
av barneprogrammer på TV, felles promotering av nordisk mat, design,
kunst og håndverk eller felles innsats mot antibiotikaresistens
og grenseoverskridende behandlingsmuligheter for nordiske pasienter.
Arbeidet for å bygge ned grensehindre og tiltak for å hindre at
nye oppstår har dessuten gjennom mange år vært et viktig satsingsområde
for Nordisk råd. Dette arbeidet må videreføres.
Innsatsen for å bidra til å gjennomføre
FNs bærekraftsmål vil ha – og må ha – høy prioritet i tiden framover.
En arbeidsgruppe under ledelse av Sonja Mandt la fram en omfattende
rapport: Nordisk samarbeid og bærekraftsmålene i 2030. Denne følges
nå opp i det norske formannskapsprogrammet, hvor bl.a. miljø og
sikkerhet til havs er et satsingsområde. Det er viktig at de nordiske
land sammen er pådrivere i internasjonale fora for havrett og en
regulert og bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet.
Statsråd Bakke-Jensen er jo både
forsvarsminister og samarbeidsminister, og det er viktig også å
få sagt – og det tror jeg statsråden er enig i – at de siste årene
er samarbeid på forsvars- og beredskapsområdet viet større oppmerksomhet
i det nordiske samarbeidet. Jeg vil uttrykke at jeg mener at det
er bra, og jeg vil si at det er nødvendig, likeledes samarbeidet
over landegrensene for å bekjempe cyberkriminalitet, som vi på en
litt annen måte diskuterte i stad, i forbindelse med vår egen lovgiving.
Dette er selvfølgelig også et internasjonalt spørsmål av stor betydning.
Samfunnssikkerhet og en tryggere digital tilværelse er blant det
norske formannskapets satsingsområder i 2018.
Til slutt vil jeg si at det er grunn
til å understreke betydningen av et nært nordisk samarbeid, men
skal vi få optimalt ut av samarbeidet, må de respektive lands parlamenter
trekkes sterkere inn i arbeidet. Erfaringsutvekslingen mellom fagkomiteer
og samordning f.eks. ved implementering av EU-direktiver er tiltak
som kan og bør forsterkes.
Helt til slutt vil jeg fra talerstolen
gi uttrykk for at vi har et veldig godt administrativt apparat her
i Stortinget som håndterer disse spørsmålene, under Einar Ekerns ledelse,
og jeg uttrykker en takk for det arbeidet som de gjør.
Ingjerd Schou (H) []: Det var representanten Kolberg
som inspirerte meg til å ta ordet på nytt. Det handler om et tema
som jeg også tenkte på da jeg arbeidet med årsrapporten, og det
er at Nordisk råds arbeid er noe som veldig mange politikere møter,
både som lokalpolitikere, som fylkespolitikere og ikke minst når man
er i storting og regjering. Selv fikk jeg mitt møte med dette temaet
i regjering, foruten å ha møtt det i kommune- og fylkespolitikken,
i 2001, da fiskeriminister Svein Ludvigsen var samordningsminister,
og jeg som statsråd for sosiale saker hadde ansvaret for en rekke
av velferdsordningene.
Hvis man med jevne mellomrom skulle
ha skrevet historien til Nordisk råd og virkelig sett på de resultatene
som det nordiske samarbeidet gir for enkeltinnbyggere, tror jeg
det over tid kunne ha vært en nyttig øvelse for virkelig å få fram
det som er et konkret resultat, som f.eks. at trygdeordninger og
velferdsordninger er blitt forbedret og også forenklet, slik at
det er mulig i større grad å bevege seg mellom de nordiske land.
Det er et tema som man ofte ikke vier så stor oppmerksomhet, men
veldig mange som arbeider i ett land og bor i et annet land – og
som, for å si det sånn, får barn i et tredje land – har nytte av
at disse velferdsordningene er blitt arbeidet med, og slik sett
også forenklet.
Hvis jeg skulle ha gitt dagens delegasjon
en oppfordring, ville det kanskje nettopp ha vært – i det arbeidet hvor
Norge nå har god innflytelse gjennom ledelsen av Nordisk råd – om
man i større bolker skulle ha sett på resultatene over tid, og ikke
bare de enkelte års årsrapport. Den historien tror jeg ville ha
vært en nyttig øvelse, også fordi jeg tenker at veldig mange av
de internasjonale delegasjonene som Stortinget har oppnevnt, ikke
nødvendigvis får oppmerksomhet for det viktige arbeidet som skjer.
Nordisk råd er en av dem. Europarådet, som jeg selv leder delegasjonen
til, er en annen. Men vi har flere delegasjoner som har denne typen
viktig arbeid, som har direkte konsekvenser for innbyggere i vårt
land, hvor politikken er oppe til eksamen hver eneste dag.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Presidenten vil foreslå at sakene
nr. 7, 8 og 9 behandles under ett. – Det anses vedtatt.