Stortinget - Møte onsdag den 28. februar 2018

Dato: 28.02.2018
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhald

Sak nr. 1 [10:01:22]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Siv Jensen, Jan Tore Sanner og Bent Høie vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Ingvild Kjerkol.

Ingvild Kjerkol (A) []: Mitt spørsmål går til helseministeren.

I Norge ser vi i dag dessverre en økning av psykiske helseproblemer blant våre ungdommer. Det er faktisk en av våre største helseutfordringer. Helseministeren viser ofte selv til at mellom 15 pst. og 20 pst. av barn og unge i Norge i dag har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske plager.

Jeg tror vi er enige om at det må bli enklere å få rask og god helsehjelp. Men regjeringen er i ferd med å gjøre det vanskeligere for unge mennesker som trenger psykisk helsehjelp eller rusbehandling, å få hjelp i sykehusene våre gjennom å innføre egenbetaling. Over hele landet finnes det gode psykiatriske ungdomsteam som gir behandling til ungdom mellom 15 og 30 år, sårbare mennesker med liten betalingsevne. Nå, siden nyttår, må ungdommene betale 345 kr per konsultasjon og det samme i straffegebyr hvis de ikke møter til timen – mye penger for unge, sårbare mennesker. Så istedenfor å senke terskelen hever regjeringen terskelen for å få helsehjelp.

Hvordan mener statsråden at dette skal gjøre det enklere for unge som sliter med helsen sin, å kunne få hjelp?

Statsråd Bent Høie []: Det er ikke riktig at regjeringen har innført egenandeler for pasienter over 18 år innenfor psykisk helse. Egenandelsgrensen på 18 år har vært uendret siden 1980-tallet.

Så er det helt riktig at noen barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner har praktisert egenandelsfritak også for dem over 18 år. En del av dem har endret dette, men det har ikke skjedd noen regelendringer på dette området. Jeg mener det er grunn til å se på om en skal ha en høyere aldersgrense for egenandel innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, men i tilfelle er det noe som vi må utrede og komme tilbake til i budsjettsammenheng.

Men det er ikke riktig som representanten sier, at regjeringen har innført egenandeler innenfor psykisk helse for personer over 18 år. Det har siden 1980-tallet vært en aldersgrense på 18 år. Dette har vært praktisert veldig ulikt fra helseforetak til helseforetak. Noen helseforetak har gitt fritak også for dem over 18 år innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, andre har ikke gjort det. Derfor har det vært tilfeldig om man når man har blitt overført fra barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling til f.eks. DPS, som er veldig vanlig, har måttet betale egenandel. Derfor er det all grunn til å gå gjennom dette og se på om det er behov for endringer, og det arbeidet har vi nå satt i gang.

Så er jeg helt enig med representanten i at det er viktig å gi rask hjelp, senke terskelen. Derfor bygger vi nå ut et godt tilbud også i kommunene ved å bygge ut psykologtilbudet der. Vi stiller lovkrav om at kommunene skal ha et psykisk helsetilbud.

Det er også verdt å merke seg at disse egenandelene også går under egenandelstak 1, så her er det en skjermingsordning allerede.

Ingvild Kjerkol (A) []: Statsråden eier jo sykehusene. Dette skjer der ute i Norge i dag, og det skjer under statsrådens ansvar. For eksempel gjør man i Bergen vurderinger ned på avdelingsnivå om ikke å følge dette pålegget. Man kan sikkert argumentere med at det er de knappe rammene til sykehusene som gjør at man velger å innføre egenbetaling – dette er jo avdelinger som ikke har noen systemer for å ta inn betaling heller – men jeg må jo stille spørsmålet: Når dyktige, dedikerte fagfolk ned på avdelingsnivå tar ansvar for sine pasienter og avviker fra dette kravet som de får av de regionale helseforetakene – som statsråden eier – hvordan mener statsråden det føles å oppleve at faglige vurderinger er så ulike landet over, når han har ansvar for å gi alle barn og unge et godt hjelpetilbud over hele landet?

Statsråd Bent Høie []: Dette er ikke noen ny situasjon, som jeg sa i mitt foregående svar. Dette har vært praktisert veldig ulikt fra sted til sted over veldig mange år. Egenandelsgrensen på 18 år har gjeldt siden 1980-tallet. Jeg kan selvfølgelig ikke pålegge helseregionene å følge en annen egenandelsgrense enn det Stortinget har vedtatt. Det vil alltid gjøres lokale vurderinger i helsetjenesten. Da en innførte den ordningen om at personer som ikke møter til time, skal betale en høyere egenandel, var det også godt forankret i Stortinget at innenfor spesielt psykisk helse og rus skal det gjøres spesielle vurderinger, rett og slett fordi en ikke skal straffe personer for ikke å møte til timen hvis det er gode grunner til at de ikke gjorde det. Det vil være lokale vurderinger. Men som jeg sier, synes jeg det er behov for å gå gjennom dette for å se på om vi skal inn på en annen regel enn den som er i dag.

Ingvild Kjerkol (A) []: Verden skjer jo der ute, og de psykiatriske ungdomsteamene som hjelper ungdom mellom 15 og 30 år, finnes i alle helseregionene. De rapporterer inn at fra nyttår må de begynne å ta inn egenandel, og så gjør de ulike vurderinger fra avdeling til avdeling. Da synes jeg det nærmest framstår som en raritet at statsråden står i denne sal og sier at det er det samme egenandelsreglementet som har gjeldt fra 1980-tallet. Det skjer en endring der ute, terskelen for å få hjelp heves, og det skjer på statsrådens vakt.

Hvordan vil statsråden sørge for at terskelen for å få hjelp senkes? Vil han gå inn for å standardisere dette, gi en norm som sier at det ikke skal være egenandel i disse ungdomspsykiatriske teamene, f.eks.? Han kan ikke bare stå og vise til et reglement fra 1980 når dette skjer der ute nå.

Statsråd Bent Høie []: Det kan umulig være en raritet at jeg på et spørsmål i Stortinget svarer på hva som faktisk er regelverket. Det ville vært en raritet om jeg ikke gjorde det. Jeg er helt enig i at det er grunn til å diskutere om en skal ha en høyere aldersgrense for egenandel innen barne- og ungdomspsykiatriske tilbud enn det som ble satt på 1980-tallet, nemlig 18 år, men skal vi gjøre det, må vi for det første utrede det og for det andre fremme det for Stortinget f.eks. i forbindelse med et budsjett, for dette har økonomiske konsekvenser, og det vil være en regelendring.

Jeg kan ikke pålegge sykehusene å følge et annet regelverk enn det Stortinget har vedtatt. Jeg tror representanten hadde blitt svært engasjert og stilt spørsmål hvis jeg hadde gjort det på andre områder. At dette praktiseres ulikt, er heller ikke noe nytt. Sånn har det vært i veldig mange år, men da er det lokale vurderinger som gis. Men den refusjonen de får fra statens side, er knyttet til det regelverket som er forankret i Stortinget, som sier 18 år.

Ingvild Kjerkol (A) []: Her er situasjonen at man opplever at man ikke har hatt en egenandel tidligere. Det har vært lav terskel. Man har sluppet å betale for denne tjenesten. Man har heller ikke fått straffegebyr hvis man ikke har møtt opp. Terskelen har vært lav. Det har jo vært en innovasjon i tjenesten – psykiatriske ungdomsteam som har truffet et behovet godt. Så endres dette på grunn av de økonomiske rammene som statsråden har ansvar for. Å gjøre dette til en regeldiskusjon opplever jeg som en betydelig ansvarsfraskrivelse for en pasientgruppe som statsråden selv har sagt at han har løftet til topps på sin prioriteringsliste.

Hvor lenge kan vi vente? Og hva skal man si til ungdommene som nå opplever at det er vanskeligere å få hjelp?

Statsråd Bent Høie []: Den beskrivelsen som representanten gir av hva som har vært situasjonen, er ikke riktig. Det har vært helt avhengig av hvilket team en har tilhørt, og hvilket helseforetak en har tilhørt. Dette har vært praktisert ulikt over mange år. Det betyr at noen har betalt egenandeler før, mens andre ikke har gjort det. Nå er det flere som har fått krav om egenandel, men det skyldes ikke en regelendring. Det skyldes at flere har forholdt seg til det regelverket som Stortinget har vedtatt.

Det jeg har sagt, er at jeg er i gang med et arbeid med å se på dette. Men som representanten vet: Skal vi heve aldersgrenser knyttet til egenandeler, har det en økonomisk betydning. Derfor vil det være naturlig å komme tilbake til dette i budsjettsammenheng.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjersti Toppe.

Kjersti Toppe (Sp) []: Innføringa av innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern tvingar no alle sjukehus til å krevja eigendel av unge som slit med rus og psykiatri. Tidlegare var det praksis hos mange føretak ikkje å krevja eigendel av pasientar over 18 år, særleg i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar og psykiatriske ungdomsteam. Det har vore ein klok praksis.

I Helse Bergen har dei foreløpig avstått frå å krevja inn eigendelar frå personar under 30 år, og dei kan ikkje sjå at det er forsvarleg å krevja inn pengar frå desse ungdomane. Dei fortel om ungdom som ikkje lenger har råd til å ta imot hjelp, dei fortel om at sjukehus må bruka si tid på å hjelpa desse med å søkja Nav om støtte. Ungdomsteam skulle jo vera eit lavterskeltilbod.

Innser statsråden at innføringa av innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern er eit feilsteg, og vil statsråden gjera meir enn å vurdera og diskutera – og la ungdom i psykiatrien sleppa eigendelar?

Statsråd Bent Høie []: Innføringen av innsatsstyrt finansiering innen psykisk helse er et viktig verktøy, både for å få bedre oversikt over aktiviteten innen psykisk helse, bidra til økt aktivitet og få en mer lik behandling med andre sykehustjenester. Dette er nettopp fordi vi ønsker økt aktivitet, ikke minst innen psykisk helsevern for barn og ungdom, og at det prioriteres i tråd med den gylne regel.

Når det gjelder lokale vurderinger knyttet til hvem som skal betale egenandeler, kan det gjøres nå som før, men den statlige refusjonen er knyttet til regelverket Stortinget har vedtatt. Der har Stortinget vedtatt en aldersgrense på 18 år. Jeg er i gang med å vurdere om den aldersgrensen er klok, og vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av det. Det er også viktig å si at alle disse egenandelene går inn under egenandelstak 1, og når en har nådd det taket, er alle tjenestene gratis.

Presidenten: Nicholas Wilkinson – til oppfølgingsspørsmål.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har en helt ny situasjon. Mange flere unge må betale for å få psykisk helsehjelp. Statsråden viser til regelverket, men vi spør om folks liv der ute. Dette er ikke de eneste egenandelene som er økt av denne regjeringen. Det har blitt gjort på svært mange felt. Hvordan kan det ha seg at vi har en regjering som finner råd til langt over 20 mrd. kr i skattekutt, som ingen kan dokumentere har gitt flere arbeidsplasser, men samtidig sparer penger ved å legge økonomisk press, innsatsstyrt finansiering, økte egenandeler på unge i psykisk helsevern og økte egenandeler i helsevesenet?

Jeg lurer på om ikke statsråden kan være enig i at Norges aller rikeste kunne bidratt med noen få tusenlapper flere, så vi kunne finansiert gratis psykisk helsevern for unge og fritatt alle unge opp til 18 år for egenandeler i hele det norske helsevesenet.

Statsråd Bent Høie []: Alle norske unge opptil 18 år er fritatt for egenandel innenfor psykisk helse – helt uavhengig av hvor man får hjelp, om man får hjelp hos en privat avtalespesialist, om man får hjelp på et distriktspsykiatrisk senter, om man får hjelp innen barne- og ungdomspsykiatrien. Egenandeler for barn og unge under 18 år er det ikke innen psykisk helse i Norge. Denne regjeringen har heller ikke gjort noen endringer i den grensen. Helt uavhengig av hvor mange ganger representanten gjentar den feilen, er det en feil. Regjeringen har ikke gjort noen endringer i den grensen.

Jeg er i gang med å vurdere om vi skal heve den aldersgrensen, spesielt innen barne- og ungdomspsykiatrien, men det er en endring som i tilfelle vil ha budsjettkonsekvenser. Det er en regelendring som vi må komme tilbake til Stortinget med. Regelverket kan praktiseres ulikt ute i tjenesten. Det har blitt gjort i alle år. Det betyr at det har vært en betydelig urettferdighet, helt tilfeldig utfra hvor man har fått hjelp, om man har betalt egenandel eller ei når man er over 18 år.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Psykisk helse for barn og unge har vært et satsingsområde for hele Stortinget. Vi har et enstemmig vedtak på at vi skal få en handlingsplan for å hjelpe nettopp disse. Det koster den enkelte fryktelig mye å bli syk i ung alder. Det koster samfunnet mye. Det blir ofte et helt liv med sykdom hvis den debuterer i ung alder.

Jeg har et spørsmål til statsråden, for det viser seg nå at økonomi kan være en terskel for at folk enten uteblir fra eller ikke søker behandling, og dette har endret seg fra 1. januar 2018. Jeg hører statsråden si at han vil vurdere om egenandelen skal være lavere for denne gruppen, så mitt spørsmål er: Har han på kort sikt og lang sikt en plan? Det er ungdommer som allerede nå faller utenfor, og en trenger tid på utredning. Det er disse ungdommene vi er opptatt av.

Statsråd Bent Høie []: På samme måte som før mener jeg at den beste vurderingen i møte med den enkelte pasient kan gjøres ute i tjenesten. Det er det fortsatt mulighet til. Dette er egenandeler som går inn under egenandelstak 1. Veldig mange som får hjelp innen barne- og ungdomspsykiatrien, har f.eks. også legemiddelutgifter. Det betyr at de relativt tidlig på året når tak 1, og har dermed helt gratis helsetjenester etter det. Det er det også veldig viktig å si, for det skapes nå et inntrykk av at en må betale over 300 kr hver gang man er innom barne- og ungdomspsykiatrien hvis man er over 18 år. Det er fram til egenandelstak 1 er nådd, og så er det gratis. Veldig mange går også til fastlege, og de har legemiddelutgifter. Det betyr at de tidlig på året når det taket – og etterpå er det gratis.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) []: Fleire stadar i landet planlegg sjukehus å korta ned liggjetida for kvinner og nyfødde etter fødsel. På ti år har den gjennomsnittlege liggjetida etter fødsel på norske sjukehus sokke frå 3,2 døgn i 2007 til 2,7 døgn i 2016. I Bergen er det f.eks. eit mål om at 40 pst. av dei nybakte mødrene skal kunna reisa heim etter 6–24 timar når det nye sjukehuset er ferdig i 2023. Det skal ikkje byggjast barselrom for normalfødande.

Dette skjer samtidig som det på landsbasis manglar mellom 600 og 700 jordmorårsverk for at mor og barn skal kunna få eit forsvarleg tilbod. 60 pst. av kommunane tilbyr ikkje heimebesøk innan to veker, slik som tilrådinga er.

Planen om å senda mor og barn heim etter seks timar er uverkeleg. Utviklinga er totalt uakseptabel, og fleire fagfolk ropar varsku. Barnelegane og jordmødrene fryktar for helsa til mor og barn. Dei fryktar for auka spedbarnsdødelegheit, ammeproblem som ikkje vert oppdaga, hjelp som ikkje vert gitt, sjukdom som ikkje vert behandla. Seks timar er kort tid. Det er omtrent dobbelt så lang tid som vi sit i spørjetimen her i dag.

Å sikra norske kvinner eit framleis trygt føde- og barseltilbod er eit politisk ansvar. Barselomsorga held no på å verta definert ut av norske sjukehus. Det vert lagt opp til at mange kvinner ikkje skal overnatta etter fødselen – og det skjer på vakta til denne regjeringa.

Klinikkdirektørane viser berre til at barselomsorga må skje på ein mest mogleg effektiv måte med minst mogleg kostnader. Er statsråden einig i dette, eller vil han no ta grep for å sikra kvinner og deira nyfødde barn eit anstendig og fagleg forsvarleg føde- og barseltilbod i norske sjukehus og i kommunane òg i åra framover?

Statsråd Bent Høie []: For det første: Det er ingen plan for at norske kvinner skal sendes ut av sykehuset seks timer etter fødselen. Det er alltid en individuell vurdering av hvor lang tid kvinner og barn har behov for å være på sykehuset etter en fødsel. Jeg har full tillit til at jordmødrene, sammen med dyktige fødselsleger, vurderer hvor lang tid den enkelte kvinne har behov for å være på sykehuset etter en fødsel, og slik skal det også være i framtiden. Jeg tror det er veldig uklokt om vi politikere bestemmer hvor lenge den enkelte pasient skal ligge på sykehus. Det har jeg full tillit til at fagfolkene kan vurdere.

Det vi har et ansvar for, er å bidra til fortsatt å bygge ut en god barselomsorg i Norge. Det vil ikke minst handle om å styrke jordmortjenestene i kommunen. Vi ser at veldig mange fødende kvinner får et veldig mye bedre tilbud hvis de får kontinuerlig oppfølging fra den samme jordmoren, både i svangerskapet og etter fødselen. Derfor satser denne regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti, på en kraftig oppbygging av helsestasjonene og jordmortjenestene i kommunene. Vi har bevilget over 1 mrd. kr til dette de siste fire årene. Nå i 2018 har vi i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti i tillegg satt av øremerkede midler til en videre oppbygging av jordmortjenesten, og vi ser heldigvis at det blir flere jordmødre i kommunene.

Men sykehusene skal selvfølgelig fortsatt ta et ansvar for spesialisthelstilbudet som fødende kvinner har behov for også etter fødselen. Det er de nasjonale føringene på dette området.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er ei grense for alt, også for gjennomsnittleg liggjetid på fødeavdelingane våre. Det er òg ei grense for kva ein fagstatsråd kan sleppa å ta ansvaret for. For det ereit politisk ansvar å hindra at fødekvinner vert ein salderingspost, at barselkvinner vert ein salderingspost, og at spedbarn får ein unødvendig tøff start på livet.

Det manglar mellom 600 og 700 jordmorårsverk i kommunane. Dei siste fire åra har det vorte tilsett 87, og med den farten ville det tatt 30 år før ein fekk nok jordmødrer til å oppfylla dagens kvalitetskrav. Når ein i tillegg byggjer sjukehusbygg som ikkje gir rom – bokstaveleg talt – for barselomsorg, er det ekstra bekymringsfullt.

Vil statsråden setja ein stoppar for reduksjonen i liggjetid på norske sjukehus og ha ein opptrappingsplan for jordmødrer i kommunane?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tar absolutt et ansvar for at vi skal styrke barselomsorgen i Norge. Det er en av grunnene til at regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti, har styrket tilbudet, satt av penger, og nå i 2018 forsterket dette gjennom øremerkede penger til jordmorstillinger i kommunene, og det ser vi gir resultater. I tillegg til penger reverserer vi den rød-grønne politikken som fjernet lovkravet om at kommunene skal ha jordmødre. Da Senterpartiet satt i regjering, tok en et initiativ og fjernet kravet i loven om at kommunen skulle ha jordmødre. Det har vi nå snudd. Fra 1. januar 2018 er det et lovkrav at kommunen skal ha jordmorkompetanse, i tillegg til at vi gir kommunene penger til å ansette jordmødre, og vi pålegger også sykehusene å ha et mye bedre samarbeid med kommunene. Sykehusene skal selvfølgelig også vurdere hvilke tilbud som er i kommunene når de vurderer utskriving av pasientene.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er nærmast rystande å høyra på at statsråden vrir seg unna å svara på spørsmålet her – at han ikkje har noko ansvar for dette.

Det vert bygd eit nytt sjukehus i Stavanger, og der har dei ikkje lagt inn noko anna enn at fleire mødrer skal dra heim same dag. Så det er ei endring i politikken. Når dette sjukehuset står ferdig i 2023, nyttar det ikkje å koma med fromme ønske om å oppretthalda liggjetida, for då er ikkje romma der lenger. Så dette er avgjerder som ein må ta i dag. Eg meiner òg det er ei ansvarsfråskriving når statsråden seier at han ikkje kan bestemma om ein skal ut etter nokre timar eller etter nokre dagar. Nei, men statsråden kan leggja til rette for at dei som ønskjer den tryggleiken, kan få det.

Så mitt spørsmål er om statsråden kan garantera at kvinnene i Rogaland i framtida skal sleppa ein «fast track» ut frå sjukehuset etter at dei har født.

Statsråd Bent Høie []: Kvinnene i Rogaland og i resten av landet skal få en god vurdering av jordmor/fødselslege om hvor lenge de har behov for å ligge på sykehuset før de sendes hjem. I den vurderingen må en også legge vekt på hvilke tilbud den kommunen som kvinnen bor i, har. For eksempel er det sykehus som har gode samarbeidsavtaler med kommunen, som gjør at det er den samme jordmoren som følger kvinnen inn til fødselen, som også følger kvinnen hjem fra fødselen, og som følger opp etterpå. Vi ser at det er noe de fødende kvinnene er veldig fornøyd med, ikke minst i distriktene der det er lange avstander.

Når det gjelder Stavanger, er det slik at veldig mange av de fødende kvinnene i dag legges på pasienthotell før de sendes hjem. Det Helse Stavanger har lagt opp til, er at flere av dem som legges inn på hotell i dag, kan få en bedre oppfølging, i samarbeid med jordmødrene hjemme i kommunen, enn det de får på hotellet. Det synes jeg er en faglig vurdering og ikke en politisk vurdering, om en skal ligge på hotell eller ligge hjemme etter fødselen.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund uttaler:

«Selv drektige kyr har bedre vern i sitt svangerskap enn kvinner har her i landet.»

Jeg har tatt imot veldig mange kalver i mitt liv. Jeg har satt dem inn i fødebinger, gitt dem trygghet og ro og latt dem være alene et døgns tid slik at de skal få ha det rolig.

Så sier Susanne Albrechtsen:

«Målet er at 40 prosent av kvinnene skal superraskt hjem.»

Og videre:

«Vi må bruke helsekronene effektivt.»

Mitt spørsmål til finansministeren er da: Synes finansminister Siv Jensen at man skal ha helsebudsjetter som er så stramme at klinikksjefer rundt om på norske sykehus ser det som et mål at man skal skrive ut kvinner som har født, etter seks timer, og at 40 pst. av mødre og barn skal skrives ut i løpet av kun kort tid?

Statsråd Siv Jensen []: Nå har jo helseministeren svart godt på hva som er praksisen for dette i sykehusene. Hvis spørsmålet til meg handler om helsebudsjettene, tør jeg minne representanten Slagsvold Vedum om at helsebudsjettene øker hvert eneste år.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Igjen ser vi en finansminister som fraskriver seg ansvar, for det er nå dette skjer. Det er nå det blir satt som et mål at 40 pst av kvinner som har født, skal superraskt hjem, og at de – når de har fått sitt barn – skal ut av sykehuset og bli transportert hjem i løpet av seks timer. Dette er på Siv Jensens vakt. Synes finansminister og Fremskrittsparti-leder Siv Jensen det er et mål at kvinner skal bli transportert hjem seks timer etter at de har født?

Statsråd Siv Jensen []: Verken jeg eller regjeringen fraskriver oss ansvar. Snarere tvert imot er vi i en situasjon hvor det nå går bedre i norsk økonomi, fordi regjeringen har ført en ekspansiv finanspolitikk gjennom flere år. Pilene peker i riktig retning. Samtidig som vi har klart å løse de store utfordringene vi har stått overfor når det gjelder oljeprisfallet – mange har mistet jobben – ser vi nå at ledigheten går ned, og veksten går opp. Samtidig har vi klart å prioritere de viktige områdene som denne regjeringen har satt seg fore. Ett av de områdene som har vært satsingsområde for denne regjeringen, er helse. Helsebudsjettene har gått opp hvert eneste år. Mer konkrete spørsmål knyttet til fødende kvinner og barsel er det helt naturlig at man stiller til helseministeren, som har ansvaret for det. Det har han også allerede redegjort for.

Presidenten: Det er presidenten enig i.

Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Verdens beste fødsels- og barselomsorg har Norge. Det er en skanse som må forsvares hver eneste dag, og særlig når man planlegger for nye tilbud. Nå er situasjonen den på flere sykehus at man planlegger med mindre liggetid, man planlegger med tidligere utreise. Sånn sett er spørsmålet mitt til statsråden, når han i et tidligere svar her sier at han har full tillit til den faglige vurderingen som jordmødre og fødselsleger gjør for hjemsending: Vel, hva da, gode statsråd, når det er disse fagfolkene som nå roper varsku for at liggetiden nå nærmer seg et grensepunkt, og at mottaksapparatet i kommunene ikke er godt nok? Hva da med disse fagfolkene, som statsråden sier at han har full tillit til?

Statsråd Bent Høie []: Det er helt riktig som representanten Kjerkol sier, at Norge er sannsynligvis blant de fire–fem landene i verden det er tryggest å føde i og være mor i. Det viser internasjonale undersøkelser. Og ikke bare at vi er det, men vi har også hatt en positiv utvikling de siste 10–20 årene. Den positive utviklingen har skjedd samtidig med at en har hatt en ganske betydelig reduksjon i liggetiden i sykehusene for fødende kvinner. Så samtidig som liggetiden har gått ned, har kvaliteten og resultatene blitt bedre.

Den reduksjonen i liggetid som har vært de siste 20–30 årene, har ikke vært politisk bestemt. Den har vært en del av en faglig utvikling. Sånn kommer det sannsynligvis også til å være framover, at en har en utvikling. Dette er ikke noe som er unikt for fødende, det har vært den samme utviklingen for alle pasienter. Men det er den enkelte lege som må ta vurderingen av den enkelte pasient.

Presidenten: Nicholas Wilkinson – til oppfølgingsspørsmål.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi har vært best i verden – til nå. Men alle som åpner avisene og leser om mødre med vonde opplevelser, tror jeg også føler på hvor viktig det er at vi tar opp dette nå.

Når vi snakker om faglige råd, er et viktig faglig råd at alle mødre i aktiv fødsel skal ha én-til-én-oppfølging av jordmor. Det har SV tatt opp med statsråden flere ganger, og hver gang har statsråden ikke hatt kontroll, har manglet tall, har manglet kunnskap, på tross av at vi igjen og igjen spør. Derfor må vi ta det opp igjen her nå og spørre statsråden om han nå endelig har fått kontroll over kvaliteten i fødselsomsorgen og nå kan fortelle oss om alle mødre i aktiv fødsel har jordmor én-til-én, hvor mange som har det, og om ikke alle har det, om han vil sikre nok jordmorressurser til at alle mødre kan få den kvaliteten og den oppfølgingen de skal ha i aktiv fødsel.

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror at vi med trygghet kan si at Norge har kontroll på kvaliteten i fødselsomsorgen. Vi er altså blant de beste landene å føde i. Alle internasjonale undersøkelser viser at vi er det, og at utviklingen har gått i riktig retning. På tross av at vi startet blant de beste i de internasjonale undersøkelsene, har vi allikevel også forbedret oss betydelig.

Det er helt riktig at vi har et kvalitetskrav om at en skal ha én-til-én-oppfølging i sykehusene under fødsel. Jeg har, i motsetning til det som har vært tilfellet tidligere, også innført rapporteringskrav, sånn at sykehusene nå rapporterer hvor stor andel av kvinnene som får én-til-én-oppfølging. Tallene på det har jeg dessverre ikke i hodet, men dem kan jeg formidle til representanten på et senere tidspunkt.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) []: Noe av bekymringen er at det ikke foreligger faglige grunner for disse korte utskrivningstidene som vi nå ser. Det planlegges og bygges slik at det ikke vil være mulig å ivareta det faglige skjønnet som statsråden sier må være der. Det er rett og slett ikke rom og plass. Mange sykehus melder at de nå har en utskrivningspraksis fordi kapasitetsmangel – ikke faglige vurderinger – ligger til grunn for disse raske utskrivningene. Sammen med det ser vi en økning i fødselsdepresjoner, som har doblet seg de siste 15 årene. Mens hormonene raser og ammingen ikke har kommet i gang, sendes mor og barn hjem tidligere, og den kommunale helsetjenesten er heller ikke på plass.

Vil statsråden sikre at det nå ikke planlegges og bygges noe som er for lite for å ta vare på de faglige kvalitetene i fødselsomsorgen?

Statsråd Bent Høie []: Dimensjoneringen av det enkelte sykehus gjøres lokalt og alltid i et veldig nært samarbeid med fagfolkene som jobber på sykehusene. Der er egne arbeidsgrupper for hvert enkelt område, og dette vurderes lokalt ut ifra de prognosene en har der. I tillegg har vi etablert et eget helseforetak, Sykehusbygg HF, som sørger for at erfaringene ved nye sykehusbygg, både positive og negative, tas med videre inn i planleggingen av nye bygg. Det gjør at en går vekk fra det som har vært litt av modellen i Norge tidligere – at en bygger sykehus hver gang som om en gjorde det for første gang – men bygger på både positive og negative erfaringer for hvert enkelt bygg. Det vil også bidra til at en får kunnskap, og til stadig å forbedre disse arbeidene. Men de som gjør de beste vurderingene knyttet til dimensjonering, er fagfolkene og ledelsen lokalt.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: I perioden 2007–2013 fikk jeg lov til å være ordfører i en av kommunene med landets yngste befolkning, og det betyr at det var fryktelig mange fødsler. I den perioden bestemte sykehuset seg for å skrive ut pasienter tidligere. Vi satt som kommune og fikk disse i fanget, og jeg hadde mange gråtende mødre på mitt kontor ut ifra den situasjonen. Så vet vi, av tall etterpå, at fødselsdepresjon har økt dramatisk. Det har store konsekvenser for mor og store konsekvenser for unger som vokser opp med en psykisk syk mor. Kommunen er ikke i stand til å oppdage det så tidlig med noen få hjemmebesøk av jordmor eller helsesøster.

Mitt spørsmål til statsråden er: Bekymrer det statsråden at svangerskaps- og fødselsdepresjon har økt så dramatisk? Og kan det ha noen konsekvenser for sykehus …

Presidenten: Tiden er ute.

Statsråd Bent Høie []: Ja, økningen i svangerskapsdepresjoner og psykiske utfordringer – det er ikke bare snakk om svangerskapsdepresjoner her, men også om psykiske helseutfordringer – hos fødende kvinner er noe som bekymrer meg. Derfor er jeg, på samme måte som representanten, veldig opptatt av at vi bygger opp og forsterker en god barselomsorg i Norge. I den perioden representanten refererer til, der denne økningen har vært, har den gjennomsnittlige liggetiden gått fra 3,2 til 2,7 døgn. Jeg tror ikke en nedgang på 0,5 døgn kan forklare den utviklingen i psykiske helseutfordringer blant fødende kvinner. Som fagfolkene sier, er dette et sammensatt spørsmål. Vi har i samme periode sett en stor økning i psykiske helseutfordringer i befolkningen generelt. Men jeg tror svaret på den utfordringen er det jeg opplever at Kristelig Folkeparti og regjeringen er enige om, nemlig at vi er nødt til å styrke barselomsorgen, ikke minst i kommunene, slik at en får en god oppfølging i svangerskapet og etter fødselen, og det gjør vi gjennom å styrke jordmortjenesten i kommunene.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg har nylig blitt onkel til lille Erik, og som søsteren min kunne fortelle, var det fantastisk dyktige folk på fødeavdelingen, men de hadde skrekkelig dårlig tid.

Regjeringen har kuttet i grunnbevilgningene gjennom såkalte ABE-kutt i flere år. For dem som lurer på hva som skjuler seg bak det navnet, er det flate ostehøvelkutt uten prioritering eller uten noen analyse om hva det faktiske behovet i de forskjellige delene av helsesektoren er. Sektoren skriker ut om manglende ressurser i fødetilbudet. Statsminister Erna Solberg la ut et klipp på sin bloggpost i går, hvor hun sa at det første døgnet er det aller farligste i et barns liv. Det er SV enig i. Derfor har vi foreslått i vårt alternative statsbudsjett å styrke fødsels- og barselomsorgen og overføre mer penger til kommunene. Men fortsatt ser vi at regjeringen år etter år foreslår nye, uprioriterte ostehøvelkutt i helseomsorgen. Derfor vil jeg spørre statsråden om han er berørt av de historiene vi har hørt, om den store ressursmangelen i fødselsomsorgen, og om han heretter vil foreslå å skjerme føde- og barselavdelingene mot disse uprioriterte ostehøvelkuttene framover.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen har prioritert vekst i sykehusenes økonomi og lagt til rette for en vekst i pasientbehandlingen på 11,9 pst. gjennom de fem budsjettene vi har lagt fram. Jeg vil bare minne om at den samlede budsjettveksten under Stoltenberg II-regjeringen – altså gjennom åtte år – var på 10,5 pst. På fem år har denne regjeringen prioritert en høyere vekst i sykehusene enn det den forrige regjeringen klarte å gjøre gjennom åtte år. Det er jeg veldig glad for, for det er det behov for, ikke minst for å gi et godt tilbud til alle typer pasienter.

Det er viktig å prioritere sykehusene. Det har vi klart også i tøffe tider, når landet har stått i en situasjon med høy ledighet og lav oljepris. Dette har også gitt gode resultater. Ventetidene er kortere, færre pasienter står i kø. Vi opplever også at vi har gode resultater innenfor f.eks. fødselsomsorgen.

Jeg er fullstendig klar over at de som jobber på sykehusene, har – og opplever – en travel hverdag også i dag, slik de har gjort over mange år. Det legges ned en enorm innsats i sykehusene. Jeg tror ikke det er lurt at Stortinget eller regjeringen begynner å øremerke penger i sykehusenes budsjetter til de enkelte områdene. Jeg tror det er klokt at de vurderingene gjøres lokalt, og at sykehusene planlegger å bruke de pengene de får fra Stortinget, på de områdene der de mener det er størst behov.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Spørsmålet er ikke om økonomien vokser, men om økonomien er nok til å dekke oppgavene.

Det jeg spurte om, var om mødrenes historier har gjort inntrykk, men statsråden nevnte ikke disse mødrene med et ord. Da kan jeg nevne en av dem, nemlig Madeleine Schultz, som forteller at hennes forhold til det å føde for første gang var litt som ««fit-mom»-kontoene på instagram»:

«Det handler først og fremst om hvordan man kan stramme inn og effektivisere» – tidligst mulig ut.

SV vil at også oppfølgingen når de kommer ut i kommunene, skal være god, at de skal ha mulighet til å velge om de vil gå til jordmor eller til fastlege. Det har vi tatt opp flere ganger og har fått svar av Finansdepartementet om at det er økonomisk lønnsomt for kommuner heller å sende mødre til fastleger. Vi har hørt historier om kvinner som nektes valgfrihet. Dagsavisen viser at opp til 44 dødfødsler kunne vært unngått i 2016 ved bedre oppfølging i svangerskapet.

Vil regjeringen snu, støtte SV og endre finansieringsordningen, slik at vi ikke lenger aktivt priser vekk mors rett til å velge jordmor, om hun ønsker det?

Statsråd Bent Høie []: Jeg må igjen si at både representanten og andre gir et bilde av norsk fødselsomsorg som på ingen som helst måte stemmer overens med det vi ser er resultatene. Norge har sannsynligvis en av verdens beste fødselsomsorger. At enkeltpasienter har dårlige opplevelser, skal vi selvfølgelig ta på alvor. Det må det hele tiden jobbes med. Det jeg er opptatt av, er at en, ikke minst i helsetjenesten, skal møte det enkelte mennesket.

Å beskrive norsk fødselsomsorg med at kyr som kalver, har det bedre – bruke den type bilder – mener jeg er helt feil. Det skaper et skremmebilde overfor kvinner i Norge som ennå ikke har født, om at det er det de skal møtes med. Det er det ikke. En er heldig når en er en fødende kvinne i Norge, fordi en føder i det landet som sannsynligvis har det beste tilbudet, og som rangeres som et av de beste landene å være mor i, også etter fødselen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Spørsmålet mitt går til kunnskapsministeren, som nå har sete utolmodig.

Akkurat nå er det 20 år sidan dei første seksåringane gjekk inn i norsk skule. Vi feirar altså 20-årsjubileum for seksårsreforma. Spørsmålet er kva resultat den skulereforma har gitt.

Målet var altså å sikre ei sosial utjamning ved at fleire barn kom seg gjennom skulegangen, og med betre resultat. Det skulle nettopp tidlig skulestart gi, fordi det var obligatorisk, noko som barnehage ikkje er.

Så ser me i dag at det er mange som slit på skulen. Fråfallet i vidaregåande opplæring er høgt. Talet på ADHD-diagnosar stig, og barn og unge slit med følelsen av ikkje å nå opp til krav og forventingar som er både i skulen og utanfor. I tillegg har ein SSB-studie konkludert med at effekten av seksårsreforma ser ut til å vere liten, både når det gjeld karakterar på ungdomsskulen, gjennomføring av vidaregåande, og i kva grad elevane vel yrkesfag eller allmennfag.

Me veit jo at det var ei kostnadssparande reform. Det var billegare å ha seksåringane i skulen enn i barnehagen. Men tanken bak denne reforma var jo å ta det beste frå barnehagen og det beste frå skulen og få det første året til verkeleg å bli eit år med leik og læring i positiv utfalding. Sånn ser det ikkje ut til å ha blitt.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Synest den nye kunnskapsministeren at seksårsreforma har vore vellukka?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten Knut Arild Hareide peker på noen av utfordringene i norsk skole, og dem skal vi ta på alvor. Samtidig skal vi også glede oss over at det er flere elever som nå fullfører videregående skole. Vi ser også av resultatene som elevene har, bl.a. gjennom PISA-undersøkelsen, at de leser bedre, og at flere gjør det bra i realfag.

Så er det helt riktig at vi også har noen utfordringer. Jeg håper ikke at svaret på spørsmålet til Hareide er at Kristelig Folkeparti ønsker å ta seksåringene tilbake i barnehagen. Svaret må være at vi investerer mer i de yngste barna i skolen. Det er bakgrunnen for at vi nå sammen med Kristelig Folkeparti har en stor satsing på tidlig innsats i skolen.

Vi vet at det er i de første årene det er særlig viktig å investere i barna våre, sørge for at de lærer seg å lese, skrive og regne, men samtidig at de har en trygg og god skolehverdag. De to tingene må ses i sammenheng. Vi må sørge for at barna har det godt på skolen, at vi bygger et lag rundt barna, og særlig rundt de barna som sliter.

Det vi gjør nå, er at vi sørger for at det blir flere lærere i skolen. Vi sørger for at det blir flere karriereveier, og at vi får lærerspesialister som blir spesialister på begynneropplæring.

Jeg mener at vi skal ta erfaring av de 20 årene vi nå har hatt med seksårsreformen, og så skal vi ta det beste fra det som har vært, og sørge for at vi styrker skolen framover: både at vi styrker den fellesareaen som skolen er, og at vi satser mer på god begynneropplæring, slik at barna lærer å lese, skrive og regne.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg kan roe statsråden med at det ikkje er Kristeleg Folkepartis intensjon å ta seksåringane ut av skulen, men det var ein intensjon bak reforma at me skulle ta det beste frå barnehagen, det beste frå skulen, og setje saman eit nytt år. Den intensjonen er ikkje følgt opp.

Statsrådens forgjengar Torbjørn Røe Isaksen sa at det var uaktuelt for han å gjere 1. klasse til eit leikeår. Så blei han òg flytta bort frå kunnskapsministerrollen til ein annan rolle etter at han hadde sagt det, og spørsmålet mitt er, til han som nå er blitt gitt denne nye tilliten: Ser han at det er behov for å justere nettopp det første året i tråd med det som var intensjonen, at me skal få eit år som på ein måte er på premissane til barna meir enn på premissane til skulen, og at me sikrar nettopp læring òg gjennom leik det første året?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå mener jeg at både barnehagen og skolen skal være på barns premisser. Selvsagt kan man lære også gjennom lek; det gjør man også i barnehagen. Vi ser at de barna som går i barnehage, gjør det bedre også på skolen. Det er viktig at flere barn går i barnehage, og særlig barn med minoritetsbakgrunn. Derfor har vi en sterk satsing på det. Vi satser på kompetansebygging også i skolen.

Så mener jeg at det ikke er vår oppgave som politikere å detaljstyre pedagogikken i skolen. Vi må gi læreren rom til å være lærer. Vi må gi lærerne de redskapene de trenger for å kunne tilpasse opplæringen til barna, til de utfordringene de møter. Det betyr at hvis en lærer mener at barnet kan lære bedre gjennom lek, må det selvsagt legges til rette for det, både for de minste og kanskje også for dem som er litt eldre. Man kan lære mye – også voksne – gjennom å leke.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Marit Knutsdatter Strand.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: En god skolestart er avgjørende for å lykkes utover i skoleløpet, og i går la Senterpartiet fram et representantforslag om en gjennomgang av seksårsreformen for bedre å ivareta de yngste elevenes behov. Her er det gjort politiske grep tidligere, som også statsråden i dag må stå til ansvar for.

Etter at det nå er gått 20 år siden Reform 97 ble igangsatt og alderen for skolestart ble senket – vellykket eller ei – trenger vi nå en gjennomgang. Vi opplever at elevenes premisser er lagt til side til fordel for utfasing av barnehagepedagogikk, økt læringstrykk og mindre tid til fri lek. Og, som statsråden sier: De første årene er kritiske.

Mener statsråden at skolen i dag ivaretar behovene til de yngste elevene på en god måte, eller er statsråden enig i at denne utviklingen har gått for langt?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror jeg kan svare at jeg ikke ville sagt ja til å bli kunnskaps- og integreringsminister hvis jeg mente at alt var perfekt i skolen, for da hadde jobben vært gjort. Jeg ser at vi lykkes med mye, og det skal vi være glade for. Avisa Nordland skriver i dag at karakterene går opp, flere får læreplass, det er mindre fravær og mindre frafall. Det viser at mye går bra i norsk skole.

Men så er det en realitet at en del barn sliter. Vi vet at for mange går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne. Og svaret på det er mer tidlig innsats. Så når vår blå-grønne regjering skal gjennomføre et løft for tidlig innsats i skolen, er det fordi vi ønsker å investere mer i barna som starter som seksåringer, som har lyst til å lære, men som selvsagt også skal ha en pedagogikk som er tilpasset deres utfordringer.

Presidenten: Mona Fagerås – til oppfølgingsspørsmål.

Mona Fagerås (SV) []: Ved innføringen av seksårsreformen ble det lagt vekt på at seksåringene skulle komme inn i skolen og ta med seg leken fra barnehagen. Det skulle være to pedagoger, barnehagelæreren i kombinasjon med allmennlæreren, og, som representanten Hareide sa, med det beste fra barnehagen og det beste fra skolen. Likevel er resultatet at vi har fått et mer instrumentalistisk læringssyn, og at dette læringssynet mer og mer har overtatt også for våre yngste unger. En teorirettet og ensrettet skoledag med krav og resultatjag overskygger skolehverdagen også på 1. til 4. trinn.

For SV er det viktig å ivareta hele ungen og sørge for at vi får tilpasset opplæring til alle. Er ministeren enig i at leken og barndommens egenverdi skal ivaretas i skolen, og er dette ivaretatt godt nok i dag? Eller hva tenker ministeren at man i så fall må gjøre?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg har ikke møtt en eneste lærer som ikke er opptatt av å ivareta hele mennesket, snarere tvert imot. Jeg møter så mange stolte og flinke lærere i norsk skole, som er opptatt av at elevene skal ha en trygg og god skolehverdag, at man skal legge til rette for utvikling av hele mennesket, men også at barna skal lære.

Helt fra barna går i barnehagen til de begynner på skolen, vet vi at de har lyst til å lære, men så lærer man på ulik måte: språkutvikling i barnehagen, og i skolen skal de lære å lese, skrive og regne.

Den investeringen vi nå har, både i lærernormen, som en følge av budsjettforliket med Kristelig Folkeparti, og også regjeringens store satsing på tidlig innsats og hele fagfornyelsen som vi nå har startet opp, skal gi læreren mer rom til å være lærer. Det skal også bidra til at elevene lærer mer. Vi går nå i riktig retning, og vi skal bli enda bedre.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Jeg har et spørsmål til helseminister Høie.

Helsedirektoratet oppgir at 96 pst. mener at arbeid er viktig for deres psykiske helse. Dette samsvarer veldig godt med internasjonale undersøkelser om livskvalitet. En arbeidsplass kan gi verdighet, følelse av mestring og respekt i andres øyne – og dermed i egne. Alt dette er avgjørende faktorer for livskvalitet, særlig hos dem med psykiske livsvansker.

Men vi ser det motsatte nå. Flere og flere faller utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske lidelser. Perspektivmeldingen viser at for mer enn halvparten av personene under 40 år som fikk innvilget uføretrygd i 2014, var årsaken psykiske lidelser. Statens arbeidsmiljøinstitutt har på sin side vist at lange arbeidsdager og skiftarbeid har negativ effekt på psykisk helse, og begynner man først å falle utenfor arbeidslivet, kan ofte psykiske lidelser også bli verre – altså en ond sirkel.

Så mitt spørsmål til helseministeren er: Vil helseministeren ta initiativ til å vurdere kortere arbeidstid som et virkemiddel for å redusere psykiske lidelser i befolkningen?

Statsråd Bent Høie []: Den første delen av spørsmålet er jeg hundre prosent enig i – arbeid er i all hovedsak helsebringende, og det at folk deltar i arbeidslivet, får mulighet til å bidra i samfunnet, det at samfunnet sender signal til alle sammen om at vi har bruk for dem, skaper god helse. Det er noe av bakgrunnen for at den blå-grønne regjeringen i sin nye plattform har sagt at staten skal gå foran i en integreringsdugnad, der folk med hull i CV-en, kanskje som følge av en psykisk helseutfordring eller rusavhengighet, blir prioritert og får mulighet til å komme i arbeid. Staten skal gå foran.

Det er også sånn at vi i helsetjenesten nå legger sterkere og sterkere føringer på at arbeid skal ses som en del av behandlingen. Vi har f.eks. i min hjemby, Stavanger, innenfor psykisk helse noe som en kaller JobbResept, som gjør at en allerede når en er under behandling for psykiske helseutfordringer, som en del av behandlingen, kommer i arbeid. Det gir veldig fine resultater.

Når det gjelder selve spørsmålet, er det en annen statsråds ansvarsområde, men jeg kan bare si at jeg har liten tro på at svaret på at flere skal komme i arbeid i Norge, er at vi skal dele de arbeidsoppgavene vi har, på enda flere. Jeg tror at svaret på det er å skape flere lønnsomme arbeidsplasser i Norge, og ikke minst bidra til at flere får mulighet til å prøve seg i arbeid.

Så er det noen arbeidsoppgaver som i sin natur er skiftarbeid. Noen må jobbe netter og helger i sykehusene våre, i eldreomsorgen, og det er viktig at det skjer innenfor rammer som er trygge, selv om vi har dokumentasjon på at det også kan gi helseutfordringer for enkelte.

Per Espen Stoknes (MDG) []: I dag er regelverket slik at man har rett til redusert arbeidstid kun dersom man har en helsemessig, sosial eller velferdsmessig begrunnelse eller er over 62 år. Det betyr at de som opplever at arbeidspresset er for stort, må bli syke og havne på sykelønn og sykelønnsordninger eller falle helt utenfor før de har krav på redusert arbeidstid. Konsekvensen er at de må jobbe så mye at de blir utslitt og havner utenfor arbeidslivet på permanent basis før de eventuelt kan få endringer. Spørsmålet er igjen: I stedet for å holde næring og finans adskilt fra helse, vil statsråden vurdere om det er mulig å gi rett til redusert arbeidstid for flere grupper enn i dag, eventuelt for alle som ønsker det?

Statsråd Bent Høie []: Nå er representanten langt inne på en annen statsråds ansvarsområde, nemlig arbeidsministerens, så jeg tror jeg avstår fra å svare på det. Det jeg kan si, er at å delta i arbeidslivet, det å oppleve at samfunnet har behov for en, er noe som er helsebringende, helt uavhengig av alder. Jeg er veldig glad for å se at flere nå står lenger i arbeid, for jeg tror det bidrar til bedre helse i alderdommen.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Det har lenge vært snakket om å dreie fokus mot forebyggende helsearbeid, ikke kun reparerende behandling. Da må man også refokusere helsepolitikken i retning av mer helhetlig helse. Det er f.eks. dokumentert stor effekt av subjektiv livskvalitet på fysisk helse. Enkelt sagt: Har man det bedre, blir man også mindre syk. Men vi har fortsatt mangelfulle data og kunnskap om viktige grupper. Med bedre kunnskap kunne vi prioritert bedre, ikke bare når det gjelder kroner, men også når det gjelder det som gir dokumentert bedre liv og bedre helse. I dag er det f.eks. veldig uklart om det er SSB eller Folkehelseinstituttet som skal koordinere dette ansvaret. Vil statsråden avklare om det er Folkehelseinstituttet eller SSB som er den best egnede etaten til koordineringen av et slikt livskvalitetsmålesystem, og arbeide for at det blir tilstrekkelige ressurser til et slikt avgjørende viktig tema?

Statsråd Bent Høie []: SSB har jo et overordnet ansvar for statistikk i Norge, på tvers av sektorer. Folkehelseinstituttet har under denne regjeringen fått en tydeligere og mer rendyrket rolle i å levere kunnskapsgrunnlag for beslutninger innen helse. Det er et oppdrag som jeg opplever at de leverer godt på, bl.a. gjennom å levere gode folkehelseoversikter for den enkelte kommune. Nå kan den enkelte kommunestyrerepresentant eller den enkelte rådmann gå inn og lese sin folkehelseprofil og lage en lokal folkehelsepolitikk med utgangspunkt i det. Det synes jeg er veldig positivt, og jeg er helt overbevist om at min nye kollega i regjeringen, Åse Michaelsen, som har ansvar for folkehelsepolitikken, vil følge dette veldig godt opp og jobbe videre med det i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken som skal legges fram.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Regjeringen mener at vi må omstille oss, og at vi må øke produktiviteten. Men regjeringens politikk for arbeidslivet tar oss i motsatt retning, spesielt i enkelte bransjer. SSB meldte tidligere i år at produktiviteten i bygg- og anleggsvirksomheten har falt med 10 pst. siden årtusenskiftet. SSB trekker fram bl.a. økende arbeidsinnvandring som en årsak til fallende produktivitet. Fagbevegelsen peker på innleie som også en viktig årsak til fallende produktivitet, at opparbeidet kunnskap svekkes, at arbeidsgivere ikke sender midlertidig ansatte eller innleide på kurs, og at ingen bemanningsbedrifter driver fagopplæring med lærlinger. Dette i sum fremmer kortsiktighet og dårlig planlegging.

Siv Jensen deltok denne uka på et såkalt toppmøte om kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Etter møtet ble det sagt at «situasjonen innen bygg og anlegg i Oslo-området (…) uroer både regjeringen og partene i arbeidslivet». Men så går altså regjeringspartiene – Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre – imot det som nå ligger til behandling i Stortinget, nemlig forslag fra Rødt og andre partier i opposisjonen om å innføre tiltak mot innleie og bemanningsbyråer, som kan løse problemet med nettopp fallende produktivitet.

Vi vil bygge videre på noe av det viktigste med den norske modellen, nemlig høykompetente, fast ansatte arbeidere. Innser finansministeren at bemanningsbransjen og regjeringens politikk bidrar til fallende produktivitet innenfor bygg- og anleggssektoren?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror jeg må begynne med å si at spørsmålet fra Moxnes burde ha vært rettet til arbeidsministeren som ansvarlig statsråd for de spørsmålene. Derfor tror jeg at jeg skal prøve å tilnærme meg svaret på et litt mer generelt grunnlag, og si at det toppmøtet vi hadde tidligere denne uken om arbeidslivskriminalitet, var et veldig godt møte – med partene i arbeidslivet, med Arbeidstilsynet, med politiet, skattemyndighetene og andre aktører, som redegjorde for det tverrfaglige samarbeidet som pågår nettopp for å bekjempe kriminalitet i arbeidslivet.

Det som er positivt, er at utviklingen går i riktig retning. Nettopp fordi vi har opprettet disse sju sentrene rundt omkring i landet, og nettopp fordi vi nå har et tverretatlig samarbeid, ser vi at resultatene begynner å komme, men vi er på ingen måte i mål. Det er fortsatt store mørketall, det er fortsatt hendelser som burde avdekkes, og da handler det om å jobbe videre med ulike typer virkemidler – verktøy i verktøykassen, om jeg kan si det sånn – for å få til det.

Og så er det riktig, som representanten Moxnes sier, at produktiviteten i bygg- og anleggsbransjen er lavere enn den burde være. Men jeg vil uansett henstille til at spørsmålet rettes til ansvarlig statsråd.

Bjørnar Moxnes (R) []: Sosial dumping vokser med eksplosiv kraft i arbeidslivet. Det truer produktiviteten. Omfanget bare øker, og det sprer seg til stadig flere bransjer. Å si at det går i riktig retning, som statsråd Jensen sier, er med respekt å melde en slags drøm fra Disneyland. Realiteten er det omvendte, som vi nå ser.

Produktivitet bør ligge på finansministerens bord. Det er et avgjørende spørsmål for hele samfunnsøkonomien vår. Og jeg lurer på om finansministeren kan gi et svar på om hun ikke ser at f.eks. det å stenge bemanningsbransjen ute fra byggeplassene i Oslofjord-området – som vi foreslår i Stortinget nå, for å sikre fast ansatte og sikre produktiviteten i byggenæringen – er et tiltak som nettopp er nødvendig for å bekjempe synkende produktivitet, som jeg håper at også Siv Jensen bryr seg om.

Statsråd Siv Jensen []: Det er helt riktig at jeg er opptatt av å få produktivitetsveksten i Norge til et høyere nivå enn det har vært. Veksten i produktiviteten har vært fallende gjennom veldig mange år. Det er ulike grunner til det. Det var en av grunnene til at noe av det første denne regjeringen gjorde, var å sette ned en produktivitetskommisjon for både å gi oss svar på hvorfor Norge – som veldig mange andre land – ser en fallende veksttakt i produktiviteten, og dernest å komme med en del forslag til hvordan vi kan øke vår egen produktivitet. Det handler om mange ting. Det handler om å løse samfunnsoppgaver på en smartere måte enn vi tidligere har gjort. Derfor har regjeringen f.eks. etablert selskapet Nye Veier AS, som utfordrer metodikken i veibyggingen i samfunnet, og som har vist seg å være et veldig godt virkemiddel, fordi det gjør at vi får mer vei for pengene, for å si det veldig enkelt. Derfor har vi også gjennomført en lang rekke reformer nettopp for å effektivisere pengebruken.

Jeg er veldig glad hvis representanten Moxnes nå plutselig er blitt veldig opptatt av dette og kan være med på å støtte viktige reformer fremover for denne regjeringen, (presidenten klubber) som handler om å bruke pengene smartere.

Presidenten: Da er tiden ute.

Bjørnar Moxnes (R) []: Den uregulerte arbeidsinnvandringen i EØS-området legger et stort press på produktivitet og på arbeidsforhold i mange bransjer. Forskningen viser at bransjer med stor arbeidsinnvandring og mye innleie opplever arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, deriblant byggebransjen. Under Siv Jensen har Fremskrittspartiet blitt stadig større i kjeften mot EØS, men i praksis skjer det veldig lite. Grensene stenges – det er sant – mot folk på flukt, men det er altså fri flyt for arbeidslivsmafiaen over Svinesund. Regjeringen hegner om den uregulerte arbeidsinnvandringen, som legger press på den norske modellen.

Rødt vil ha en ordinær handelsavtale med EU heller enn husmannsavtalen EØS. Ser finansministeren at uregulert flyt av arbeidskraft og kapital truer den norske modellen med sterke fagforeninger og høykompetente, fast ansatte?

Presidenten: «Å ha det i kjeften» er ikke et parlamentarisk uttrykk.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg skal uansett svare på spørsmålet, selv om også dette spørsmålet tilfaller en annen statsråd.

Så vidt jeg vet, har arbeidsinnvandringen til Norge fra EØS-området gått ned, bl.a. som følge av oljeprisfallet. Mange arbeidsinnvandrere i Norge dro hjem som en konsekvens av at det ble vanskeligere tider i arbeidsmarkedet. Hvordan den utviklingen kommer til å bli fremover, skal ikke jeg spå om. Men når det hevdes at vi har en helt uregulert situasjon på arbeidsmarkedet, er jeg ikke enig i det. Vi har et godt organisert arbeidsliv, men vi har noen utfordringer som vi er opptatt av å drøfte med partene i arbeidslivet, opptatt av å finne gode svar på, bl.a. gjennom det gode forumet vi har med partene for å diskutere hvordan vi kan få enda bedre verktøy for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Og det er helt riktig at det foregår organisert kriminell aktivitet på tvers av bransjer, på tvers av landegrenser. Da er det også sånn at vi i tillegg til (presidenten klubber) å lete etter egne verktøy må jobbe internasjonalt for å finne løsninger.

Presidenten: Da er tiden ute.

Det blir oppfølgingsspørsmål – Arild Grande.

Arild Grande (A) []: Høy organisasjonsgrad er et konkurransefortrinn for Norge som sikrer høy produktivitet, innovasjon og stor omstillingsevne. Vi har mange eksempler på norske virksomheter som er i verdensklasse fordi de har stabile, høyt kompetente ansatte og et godt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Derfor er det bekymringsfullt at organisasjonsgraden svekkes og nå er under 50 pst. i Norge. Den utviklingen forsterkes gjennom at regjeringen svekker organisasjonsgraden ved å gjøre det dyrere å være organisert, svekker partssamarbeidet i arbeidslivet med manglende dialog og virker totalt uinteressert i å gjøre noe med den økende bruken av innleie, noe som svekker det organiserte arbeidslivet, rekruttering av fagarbeidere, kompetansen i næringene og produktiviteten i samfunnet.

Hvordan ser finansministeren for seg at denne utviklingen vil påvirke samfunnsøkonomien?

Statsråd Siv Jensen []: Igjen er spørsmålet litt på siden av det jeg har konstitusjonelt ansvar for, men det jeg kan si, er at denne regjeringen har jo ikke lagt til rette for å gjøre det dyrere å være organisert. Vi har videreført fagforeningsfradraget hvert eneste år og har også sagt i den nye regjeringsplattformen at det har vi til hensikt å fortsette med.

Så er jeg enig i at det er grunn til å se nærmere på hvorfor organisasjonsgraden i Norge går ned. Det er selvfølgelig partene opptatt av, og regjeringen har gitt uttrykk for at vi i samarbeid med partene gjerne vil se på hva vi kan gjøre for å legge til rette for å styrke organisasjonsgraden, men det handler også om å sikre at de som av ulike årsaker velger ikke å være organisert, også har gode, ordnede betingelser på arbeidsplassen sin.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Martin Henriksen (A) []: Mitt spørsmål er til kunnskapsministeren.

Innføring av bemanningsnorm er viktig for å sikre kvalitet for alle barn i barnehagen. Lek, læring, utfordringer, omsorg og et trygt fang å sitte på når det trengs, forutsetter nok kvalifiserte voksne. Derfor har Arbeiderpartiet i mange år ønsket å få på plass en bemanningsnorm. Det som skjer nå, er at regjeringas innføring av bemanningsnormen, som burde være en udelt positiv sak, skaper usikkerhet. Kommunene må oppfylle normen innen august, men mangler ennå konkrete svar fra regjeringa. Både KS og lokale folkevalgte, som statsrådens partifelle i Kristiansand, ordfører Harald Furre, mener regjeringa underfinansierer bemanningsnormen og er særlig bekymret for de private barnehagene.

Den mest alvorlige bekymringen er at i en undersøkelse fra Private Barnehagers Landsforbund sa nylig én av fire små barnehager at innføringen av bemanningsnorm og pedagognorm kan bety at de må legge ned. Hele 44 pst. av de små barnehagene svarer at de er usikre på om de vil klare å drive videre. Regjeringas svar har vært at de mener bemanningsnormen er finansiert fordi den er oppfylt i gjennomsnitt. Administrerende direktør i PBL uttalte på sin side for to uker siden at

«konsekvensen av det som skjer nå, er at staten skviser de små og enkeltstående, som deretter blir kjøpt opp. Så hvis politikerne ønsker å ivareta mangfoldet i eierskap, må de se nærmere på dette».

Arbeiderpartiet er sterkt tilhenger av bemanningsnorm, men vi er opptatt av en norm som fungerer, som gjør barnehagene bedre, og som ikke svekker de små og ideelle barnehagene. Deler statsråden de små, private barnehagenes bekymring når de sier at regjeringas utforming og gjennomføring av bemanningsnormen kan bety at 25 pst. av dem må legge ned, og hva vil statsråden i så fall gjøre med det?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg håper at Arbeiderpartiet også er enig i både at vi skal ha en bemanningsnorm for å sørge for at det er et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen, og at vi skal ha en pedagognorm som sikrer at vi har et tilstrekkelig antall pedagogisk utdannede. Det er viktig for at vi skal ha trygge, gode barnehager, hvor barna trives, hvor barna kan leke, men også sikre god språkutvikling hos barna våre. Vi vet at barnehage er viktig for barna.

Så er det riktig at de private barnehagene har vært bekymret for om denne normen vil kunne være kritisk for de aller minste barnehagene. Det vi har gjort, er at vi har sikret både en overgangsordning i finansieringsforskriften, som sikrer at de private barnehagene får kompensert økte utgifter som følge av styrket pedagognorm, og en dispensasjonsmulighet, slik at det hvis det er kritisk for barnehagens videre drift, er mulig for kommunen å gi dispensasjon fra normen. Det er to viktige grep som er tatt, gjennom både finansiering og en dispensasjonsmulighet.

Jeg skal ha et møte med de private barnehagene snarlig hvor vi skal ha dialog om dette, og vi kommer selvsagt til å følge også denne utviklingen videre fremover, for det er viktig at vi har et mangfold i barnehagetilbudet. Det er viktig at vi nå får både pedagognormen og bemanningsnormen på plass for å sikre god kompetanse og et tilstrekkelig antall voksne. Det er viktig at barna trives i barnehagen, og at barna får mulighet til å utvikle seg i barnehagen.

Martin Henriksen (A) []: Mange, inkludert meg, vil nok si at det er bedre å ha en skikkelig utredet og skikkelig innført norm som gjør at man slipper dispensasjoner, unntak og nærmest en halv norm innført. Den bekymringen som KS, PBL og andre har, mener jeg er et veldig sterkt signal som taler for at regjeringa må gå i dialog med sektoren. Dersom regjeringa og kunnskapsministeren ikke ønsker å gjøre noe med finansieringen av midlene, er et av grepene kunnskapsministeren kan ta, å lytte til bl.a. PBLs ønske om en gjennomgang av finansieringssystemet, for det er også utfordringer med dagens finansieringsmodell. Private barnehager får sitt tilskudd basert på to år gamle tall. De får i utgangspunktet penger om to år, men skal oppfylle normen fra august. Arbeiderpartiet mener at dette kravet aktualiseres gjennom innføringen av en pedagognorm.

Når statsråden blir konfrontert med tall på at én av fire private barnehager sier de kan måtte legge ned, vil statsråden avvise eller være åpen for å foreta en slik gjennomgang av finansieringssystemet, for å sikre de små og ideelle?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå vet jeg ikke om representanten fulgte med på svaret mitt, men hvis representanten Henriksen hadde gjort det, ville han hørt at jeg nettopp sa at det er opprettet en overgangsordning i finansieringsforskriften som sikrer at de private barnehagene får kompensert økte utgifter som følge av normen. Med andre ord: Dette har vi gjort.

Det er en litt underlig posisjon Arbeiderpartiet har plassert seg i, som et rent kommentatorparti, hvor man angriper de private barnehagene i én debatt, og nå forsøker man å fremstå som de private barnehagenes viktigste venn. I én debatt ønsker man skjerpede normer, og nå virker det som om Arbeiderpartiet ønsker at vi skal utsette innføringen av normen.

Vi gjennomfører fordi det er viktig for barna i barnehagen at de har et tilstrekkelig antall voksne, at det er et tilstrekkelig antall pedagoger. Det er viktig for at barnehagen skal være trygg, men også for at barna skal få mulighet til å utvikle seg i barnehagen.

Martin Henriksen (A) []: Jeg takker for svaret, men det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte ikke om overgangsordninger. Jeg spurte om bl.a. PBLs ønske om å gjennomgå finansieringsordningen som sørger for at man bl.a. ivaretar de små og ideelle barnehagene. Den 13. november i 2017 sendte PBL en henvendelse til statsråden. I dag har PBL sendt brev til hele utdanningskomiteen der de kritiserer at statsråden og regjeringa ennå ikke har svart på det brevet. Noe av grunnen til bekymringen både fra PBL og fra mange kommuner, inkludert statsrådens egen partifelle, ordføreren i Kristiansand, som mener normen er underfinansiert, er jo at den ikke er skikkelig utredet eller innført. Arbeiderpartiet foreslo for tre år siden bl.a. at regjeringa burde legge fram en plan for denne innføringen, slik at den var godt forberedt. Det stemte regjeringspartiene ned. Denne saken viser at det er viktig å være godt forberedt, bl.a. sånn at kommuner og private barnehageeiere er forberedt på det som kommer.

Jeg har lyst til å gjenta spørsmålet om hvorvidt statsråden er åpen for å foreta en gjennomgang av finansieringssystemet.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Man skal alltid være åpen for å se på finansieringssystemet, men hadde det vært opp til Arbeiderpartiet, hadde man vel strammet inn for de private barnehagene. Jeg merker meg jo at representanten Henriksen konsekvent snakker om de små, ideelle barnehagene. De små, ideelle barnehagene er veldig fine og en viktig del av mangfoldet, men jeg tør minne om at halvparten av barna går i private barnehager. Representanten snakker konsekvent ikke om de private, og det skyldes kanskje at Arbeiderpartiet ønsker å stramme inn overfor de private barnehagene.

Både barnehagebemanningsnormen og -pedagognormen har vært varslet i lang tid. Det er god tid for kommunene og for barnehageeierne til å forberede seg på denne reformen, men igjen ser vi at Arbeiderpartiet setter seg i kommentatorstolen. Man liker å kritisere, men har få egne alternativer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Nina Sandberg.

Nina Sandberg (A) []: I BT i går kom Toril Kalsås, pedagogisk leder i en privat barnehage, med en tydelig beskjed: Den varslede bemanningsnormen er for lav.

I høringsnotatet, som er den eneste beskrivelsen av normen vi har fått fra regjeringen, sier departementet:

«I og med at beregningen av bemanningsnormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per barn, og barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke kravet til grunnbemanning nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen.»

Regjeringens norm tar ikke høyde for åpningstider, pauser, matlaging, planlegging eller sykdom.

Mener statsråden at en bemanningsnorm skal sørge for at barnehagebarna opplever at de er tre små eller seks store barn per voksen gjennom barnehagedagen, eller skal disse normtallene bare oppfylles som en teoretisk skrivebordsøvelse i regnskap og rapportering?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg har ikke møtt noen barnehageeiere – enten de er private eller kommunale – som ser på antall ansatte i barnehagen som bare et tall i et regnskap og i et rapporteringssystem. Barnehageeiere, enten de er kommunale, private eller ideelle, er opptatt av at man skal ha gode, trygge barnehager, og det har vi i Norge. Faktisk er foreldrene kjempefornøyd med barnehagene. Det skal vi være stolt av, det skal vi være glad for, og så skal vi strekke oss ytterligere.

Jeg fikk i det første spørsmålet fra Arbeiderpartiet inntrykk av at man mente det var for streng bemanningsnorm, mens nå vises det til at noen mener at bemanningsnormen er for svak. Vel, bemanningsnormen bidrar til at vi får et «gulv» – det gjør at ingen skal ha færre. Men det er selvsagt mulig for barnehageeiere, enten de er private eller kommunale, å sørge for at man har en strengere norm enn det det legges opp til, hvis man mener at det er nødvendig for å skape en god og trygg barnehage.

Presidenten: Hans Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Rundt 40 000 ettåringer begynner i barnehage hvert år. En forskningsoversikt fra Høgskolen i Oslo og Akershus analyserte norsk og internasjonal forskning. Denne viste at noen av de aller viktigste faktorene for at barn under tre år får et godt barnehagetilbud, er de ansattes sensitivitet og evne til å inngå i viktige, gode relasjoner med barn. Nok voksne til å se hvert enkelt barn er dermed helt avgjørende for kvaliteten i tilbudet og ivaretakelsen av spesielt de aller yngste.

I tillegg: Barnehagelærerne har en treårig utdanning med vektlegging på bl.a. relasjonskompetanse og er dermed den yrkesgruppen i Norge som er spesialisert for å jobbe med små barn i grupper, slik vi har det i barnehagene. Mange nok barnehagelærere er derfor viktig for at de minste barna skal ha et godt barnehagetilbud.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de aller yngste barna har nok voksne og barnehagelærere, som kan se dem?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg takker for spørsmålet, og jeg er enig i at vi skal ha god bemanning, slik at det er nok voksne i barnehagen. Vi skal sørge for at det er et tilstrekkelig antall pedagoger, og det får vi nå med den nye pedagognormen. Da vil det være en pedagog per syv barn under tre år. Vi har også gjennom budsjettforliket med Kristelig Folkeparti bidratt til at rammetilskuddet til kommunene er økt med 424 mill. kr for å finansiere økte kostnader som følge av den skjerpede pedagognormen. Nå får vi det på plass. Jeg er glad for at den blå-grønne regjeringen sikrer dette sammen med Kristelig Folkeparti – at vi både øker grunnbemanningen og sørger for at det blir flere pedagoger.

I morgen skal Stortinget behandle et viktig forslag om skjerpede språkkrav, for det er også viktig at det snakkes norsk i barnehagene. Vi skal også bidra til å øke kompetansen i barnehagen, slik at det er gode, trygge barnehager for barna våre.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Willfred Nordlund (Sp) []: Mitt spørsmål går til kunnskaps- og integreringsministeren.

På IMDis hjemmesider opplyser de at det er Nasjonalt utvalg for bosetting som har ansvaret for å inngå avtale med kommunene om bosetting av flyktninger. For anmodninger for 2018 blir det tatt hensyn til tre faktorer: innbyggertall, sysselsettingsnivå og resultater av introduksjonsprogrammet over tid. Det heter at det i hovedsak er kommuner med minst 5 000 innbyggere som er anmodet.

Dette er i strid med Stortingets vilje. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018 sa nemlig et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen, som besto av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, at størrelsen på kommunene ikke skal være avgjørende for om kommunene skal få lov til å ta imot flyktninger eller ikke. Det betyr at små kommuner også skal kunne få bosette flyktninger. Fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ble det fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at forespørsel til kommunene om bosetting av flyktninger ikke skal baseres på utvelgelse av kommuner etter størrelse, men etter resultater når det gjelder integrering i samfunnsliv.»

Det dreier seg altså om hvordan det går – i arbeid, kultur, skole osv. I forgårs var det et oppslag i Aftenposten om Fafo-rapporten som bl.a. viste til at somaliere har store problemer med å komme seg inn i arbeidslivet, i lønnet arbeid, etter å ha gjennomgått introduksjonsprogrammet.

Hva er egentlig grunnen til at Stortingets uttrykte vilje om at også mindre kommuner skal tas hensyn til i utvelgelsen av hvem som skal ta imot flyktninger, ikke er fulgt opp av departementet og IMDi?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg takker for spørsmålet.

Det første som er viktig å merke seg, er at regjeringen har fått kontroll på innvandringen. Det betyr at antallet som nå skal bosettes, har gått kraftig ned. I 2017 var det 11 000 som ble bosatt. I år er det 5 000 som skal bosettes. Det betyr at det er langt færre som skal bosettes i norske kommuner. Kommunene har gjort en veldig god innsats etter flyktningkrisen vi hadde, men nå er det altså langt færre.

Så er det riktig at KS, som er kommunenes organisasjon, og myndighetene, ved IMDi, for inneværende år har lagt til grunn at man skal legge vekt på sysselsettingsgrad, resultater fra introduksjonsprogrammet og kommunestørrelse. Grunnen til at man også legger vekt på kommunestørrelse, har sammenheng med at kommunestørrelse også sier noe om hvilke kompetansemiljø man har for å kunne sikre at flyktningene lærer norsk og kommer raskere ut i arbeid. Men det er ikke et absolutt krav om 5 000. Hvis vi ser på en kommune som Vinje, så er de i år anmodet om å bosette ti personer. Det betyr at også i år hensyntar man andre forhold enn bare størrelse, slik Stortinget også har gitt uttrykk for.

Så vil regjeringen følge opp Stortingets vedtak for 2019, slik at man da ikke legger vekt på størrelse, men at det er resultatene fra introduksjonsprogram og sysselsetting som vil være viktige måleparametere for hvem som skal bosette i årene som kommer.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg takker for svaret. Jeg er glad for at statsråden nevner Vinje, for Vinje kommune har jo fått en pris for sitt arbeid med bosetting og har mange flyktninger som kan vise til svært gode resultater når det kommer til å være i arbeid. De har altså lykkes med sin integrering i mye større grad enn svært mange andre. Tall fra SSB som blir gjengitt i Nationen 24. februar, viser at 70,7 pst. av de innvandrerne som har bodd i Vinje i fem til ni år, er i jobb. Tilsvarende tall for f.eks. Skien er 56,9 og for Porsgrunn 61,6.

Dette viser at små kommuner også kan gjøre integreringsjobben, og jeg er glad for at statsråden sier at man skal legge vekt på andre kriterier. Men da må jeg spørre statsråden: Hva er grunnen til at departementet og statsråden ikke har fulgt opp Stortingets vilje for 2018, nemlig at innbyggertall ikke skal være avgjørende for bosettingen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen harfulgt opp dette. Nå er det slik at det er KS og IMDi som fastsetter kriteriene. Da har man lagt vekt på sysselsetting, på resultatene fra introduksjonsprogrammet og på kommunestørrelse, men eksempelet Vinje viser at størrelse ikke har vært avgjørende.

Men så er det et mye viktigere spørsmål, og det er hvordan vi skal lykkes med integreringen fremover. Vi har bestilt en rekke rapporter, som viser at det er store forskjeller mellom kommunene i hvilke resultater man oppnår i integreringsarbeidet. Jeg mener det er helt avgjørende at de som kommer til Norge og skal bli en del av det norske samfunnet, bli en del av store og små fellesskap, lærer norsk og kommer raskere ut i arbeid. Det er viktig for at vi skal kunne ta vare på et bærekraftig velferdssamfunn, å sørge for at flere kommer raskere ut i arbeid, og der er det for store forskjeller mellom kommunene. Derfor skal regjeringen reformere introduksjonsprogrammet, og derfor skal vi gjennomføre et integreringsløft.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Ingrid Heggø (A) []: Spørsmålet mitt går til finansministeren. Temaet er profitt i velferda, og at skattekroner skal gå til å gje innbyggjarane best mogleg velferdstilbod.

I fjor vedtok Stortinget at det skal setjast ned eit offentleg utval som skal kartleggja pengestraumane i kommersielle selskap som opererer innanfor offentleg finansierte velferdstenester, som f.eks. innanfor private barnevernsinstitusjonar og private barnehagar. Utvalet skulle føreslå løysingar som kan sørgja for at offentlege midlar i størst mogleg grad går til produksjon av faktisk velferd, og korleis ein kan hindra uønskt skattetilpassing i selskap som i all hovudsak er finansierte av offentlege midlar.

Då Stortinget debatterte regjeringserklæringa, spurde Rigmor Aasrud frå Arbeidarpartiet statsråden om korleis dette arbeidet gjekk. Statsråden svarte:

«Først og fremst ved å la utvalget få gjøre jobben sin. Og med utgangspunkt i det vil jo regjeringen komme tilbake til Stortinget.»

Ut frå svaret var utvalet nedsett og i gang med arbeidet. Eg har prøvd, men finn ikkje noko om nedsetjing av dette utvalet, eller kven som er medlemer. Difor spør eg statsråden: Når vart utvalet nedsett, kven er medlemer, og kor langt har dei kome i arbeidet?

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Siv Jensen []: Det er riktig at jeg svarte det under debatten om regjeringsplattformen, men det er basert på at vi skal sette ned dette utvalget. Utvalget må få gjøre jobben sin, og så får vi komme tilbake til Stortinget med det.

Men la meg bare svare følgende på spørsmålet: Jeg er enig i at det er viktig å se på hvordan vi kan få bukt med uønsket skattetilpasning innenfor det området som representanten nå spør om, men også på generelt grunnlag. Derfor jobber vi systematisk også internasjonalt for å få på plass gode avtaler på tvers av landegrensene, som gjør at færre bedrifter, færre selskaper, kan unndra seg beskatning i de landene de rettmessig bør skatte til.

Ingrid Heggø (A) []: Dette var eit oppsiktsvekkjande svar. Statsråden svarte faktisk – og bekrefta at ho svarte – som om utvalet alt var nedsett, og at utvalet måtte få arbeidsro. Og så er det ikkje nedsett enno. Det er sterkt kritikkverdig. Det viser berre at det ikkje er så veldig viktig for regjeringspartia å få på plass ei slik kartlegging, og at regjeringspartia ikkje er opptekne av kva mine og dine skattepengar eigentleg går til. Det stemmer for så vidt veldig godt òg med det faktum at vi ikkje finn igjen spor av dette i regjeringa si politiske plattform heller. Så eg spør på nytt: Når har statsråden tenkt å handla? Når vert utvalet nedsett? Og når kan Stortinget venta ei attendemelding?

Statsråd Siv Jensen []: Det Arbeiderpartiet ville at jeg skulle gjøre, var å forskuttere utfallet av en slik gjennomgang, og det er det umulig for meg å gjøre, all den tid gjennomgangen ikke er gjennomført ennå.

Som jeg sa i mitt forrige svar: Regjeringen er opptatt av å hindre uønsket skattetilpasning, og vi har iverksatt en lang rekke tiltak. Uansett hvor hardt representanten rister på hodet, har altså denne regjeringen gjort det. Vi har inngått mange gode internasjonale avtaler, som bidrar til å bekjempe uønsket skattetilpasning i mange land.

Det er klart vi er opptatt av hva skattepengene våre går til – ikke bare hva de går til, men at vi får mest mulig igjen for de skattekronene vi krever inn fra innbyggerne. Det er en problemstilling som jeg håper Arbeiderpartiet også blir mer opptatt av i tiden som kommer, all den tid vi nå kommer inn i en mer normalsituasjon og får strammere budsjetter. Da handler det om at vi må husholdere bedre med skattebetalernes penger, få bedre resultater igjen, og da håper jeg at Arbeiderpartiet også fremover – eller kanskje særlig fremover – blir mer opptatt av å være med på reformer som effektiviserer pengebruken i dette landet.

Presidenten: Da er den muntlige spørretimen over.